§ 292 a.

Etter begjæring fra aktor skal den særskilte dommeren, jf. § 272 a, ved kjennelse beslutte at et vitne ikke skal forklare seg om forhold som påtalemyndigheten ikke vil påberope som bevis i saken, når det om forklaring gis, kan være fare for a) et alvorlig lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, b) at muligheten for en person til å delta skjult i etterforskningen av andre saker blir vesentlig vanskeliggjort, c) at muligheten for politiet til å forebygge eller etterforske forbrytelser blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker eller om politiets metodebruk blir kjent, d) at politiets samarbeid med et annet lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort, eller e) at identiteten til en person som har gitt opplysninger til politiet blir avslørt. Bevisavskjæring kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar. Første ledd gjelder tilsvarende for vitneforklaring om forhold som kan røpe opplysninger som er fremlagt for retten som grunnlag for avgjørelse om bruk av tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202 c, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m, 216 o og 222 d, eller om bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd. Reglene i § 242 a tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.