Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid

Tilleggsstønadsforskriften

forskrift/2015-07-02-867·18 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2016-01-01Kunngjort 2015-07-10Sist endret ved forskrift/2026-06-25-1362 fra 2026-07-01
Innhold18 paragrafer

Vilkår for stønad

Stønader etter denne forskriften kan gis til a) en person med nedsatt arbeidsevne som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak og som fyller vilkårene for tilleggsstønad i folketrygdloven § 11A-4 jf. § 11A-3, b) – – – c) tidligere familiepleier som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c og fyller vilkårene for tilleggsstønad i folketrygdloven § 17-15 femte ledd. d) gjenlevende ektefelle som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c og fyller vilkårene for tilleggsstønad i folketrygdloven § 17-10a. Stønad til tilsyn for barn kan også gis til en gjenlevende ektefelle som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker som yrkesrettet aktivitet. En deltaker på et arbeidsmarkedstiltak som fyller vilkårene for stønad til dekning av reiseutgifter i arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd, gis stønad til reise etter § 3 i denne forskriften. En arbeidssøker som uforskyldt ikke får arbeid på hjemstedet, kan etter arbeidsmarkedsloven § 13 tredje ledd gis stønad til reise og flytting etter § 4 og § 6 i denne forskriften for å fremme sin geografiske mobilitet på arbeidsmarkedet. Stønadene kan også gis til dekning av utgifter til reise og flytting til utlandet.

Denne forskriften bestemmer hvem som kan få tilleggsstønad. Det gjelder blant annet personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak, tidligere familiepleiere og gjenlevende ektefeller i utdanning. Den gir også regler for støtte til reise og flytting for arbeidssøkere.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2017 nr. 2098 (i kraft 1 jan 2018), 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 10 des 2019 nr. 1713 (i kraft 1 mars 2020, se endringsforskriften romertall III for overgangsbestemmelser), 5 nov 2023 nr. 1799, 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7Folketrygdloven § 17-15Arbeidsmarkedsloven § 13Folketrygdloven § 17-10 a første leddreferert av 3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Stønader til reise

Personer med nedsatt arbeidsevne som deltar på arbeidsrettet tiltak, gjenlevende som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c, og deltakere på arbeidsmarkedstiltak som gir rett til reisestønad etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd har krav på stønad til dekning av nødvendige utgifter til a) daglige reiser mellom bostedet og stedet der tiltaket eller utdanningen blir gjennomført, dersom reiseavstanden er seks kilometer eller mer hver vei. Personer som på grunn av funksjonshemning, midlertidig skade eller sykdom har et særskilt behov for transport, kan få stønad selv om reiseavstanden er under seks kilometer, b) reiser til og fra obligatoriske samlinger i forbindelse med et tiltak eller utdanning som er tildelt eller godkjent av Arbeids- og velferdsetaten, dersom reiseavstanden er 30 kilometer eller mer hver vei, c) reiser til og fra tiltaks- eller utdanningsstedet ved oppstart og avslutning av tiltaket eller utdanningen når personen midlertidig må bo borte fra hjemmet, d) fire hjemreiser per år når personen midlertidig må bo borte fra hjemmet under deltakelse på tiltaket eller gjennomføring av utdanningen. De som har barn som ikke har fullført fjerde skoleår og som blir igjen på hjemstedet, får stønad til åtte hjemreiser per år. Arbeids- og velferdsetaten kan i særlige tilfeller gi stønad til flere hjemreiser, e) reiser etter bokstavene c og d for barn under 18 år som flytter med til tiltaks- eller utdanningsstedet. Det gis også stønad til reiser etter første ledd ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med tiltak eller utdanning.

Visse personer på tiltak eller utdanning kan få dekket nødvendige reiseutgifter. Dette gjelder blant annet daglig reise, obligatoriske samlinger, oppstart og avslutning, samt hjemreiser når man må bo borte.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7Arbeidsmarkedsloven § 13referert av 3

Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet

Arbeidssøkere som uforskyldt er helt eller delvis arbeidsløse og er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten, kan få stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter dersom reiseavstanden er 50 kilometer eller mer hver vei. Det er et vilkår at søkeren ikke kan få arbeid på hjemstedet og er villige til å ta arbeid på et annet sted i Norge, Norden eller i EØS-området. Ved vurderingen av om søkeren er uforskyldt ledig, skal Arbeids- og velferdsetaten ikke legge vekt på forhold som ligger lenger tilbake i tid enn åtte uker. Stønad kan gis a) ved innkalling til Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid, b) i forbindelse med jobbintervju på annet sted enn bostedet, og c) i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om prioriteringen av personer som søker om stønad til dekning av nødvendige utgifter til reise etter denne paragrafen.

Arbeidssøkere som er uforskyldt arbeidsløse kan få dekket nødvendige reiseutgifter hvis reiseavstanden er 50 kilometer eller mer hver vei. Det kreves at man ikke kan få jobb hjemme og er villig til å jobbe i Norge, Norden eller EØS.AI

Endret 12. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)

referert av 3

Beregning av stønad til reise

Stønad til reise etter § 3 og § 4 skal dekke kostnadene ved den billigste reisemåten med et rutegående transportmiddel. Dersom det ikke er praktisk mulig å bruke et rutegående transportmiddel, dekkes bruk av privat bil med 2,94 kroner per kilometer og andre nødvendige utgifter som bompenger mv. Dersom det ikke er praktisk mulig å bruke et rutegående transportmiddel eller privat bil, dekkes utgiftene til drosje.

Stønad til reise skal i utgangspunktet dekke den billigste rutegående transporten. Hvis dette ikke er praktisk mulig, kan man få dekket bruk av privat bil eller drosje.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1826 (i kraft 1 jan 2016), 13 des 2017 nr. 2098 (i kraft 1 jan 2018), 13 des 2018 nr. 1913 (i kraft 1 jan 2019), 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 17 des 2020 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2021), 22 des 2021 nr. 3849 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2023), 19 des 2023 nr. 2205 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2713 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåTilleggsstønadsforskriften § 3Tilleggsstønadsforskriften § 4referert av 3

Stønad til flytting

Personer med nedsatt arbeidsevne som må flytte fra hjemstedet for å delta på et arbeidsrettet tiltak og gjenlevende som må flytte fra hjemstedet for å gjennomføre godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c har krav på stønad til dekning av nødvendige utgifter til flyttingen. Personer med nedsatt arbeidsevne og gjenlevende som flytter i forbindelse med arbeid etter at det arbeidsrettede tiltaket eller utdanningen er gjennomført kan gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til flyttingen. Gjenlevende kan i tillegg få stønad til flytting dersom de må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted, se folketrygdloven § 17-10a og § 17-15 femte ledd. En arbeidssøker som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted i Norge, Norden eller i EØS-området kan gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til flyttingen, jf. § 1 tredje ledd.

Enkelte grupper kan få stønad til nødvendige utgifter når de må flytte fra hjemstedet. Dette gjelder flytting i forbindelse med arbeidsrettede tiltak, godkjent utdanning eller for å starte i arbeid.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7Folketrygdloven § 17-15Tilleggsstønadsforskriften § 1Folketrygdloven § 17-10 a første leddreferert av 2

Beregning av stønad til flytting

Den som bruker transportør, må dokumentere at det er innhentet minst to skriftlige tilbud fra transport- eller flyttebyrå. Det laveste tilbudet dekkes. Den som velger å flytte selv, får dekket utgiftene til kjøring med egen bil én vei med samme sats som i § 5 andre ledd. Har søkeren innhentet tilbud før han eller hun velger å flytte selv, kan søkeren få dekket utgifter opp til beløpet i det laveste tilbudet.

Hvis man bruker flyttebyrå, må man hente inn minst to skriftlige tilbud, og det billigste blir dekket. Flytter man selv, dekkes kjøring med egen bil én vei, eller utgifter opp til det laveste tilbudet man har hentet inn.AI

Se ogsåTilleggsstønadsforskriften § 5

Stønad til bolig eller overnatting

Personer med nedsatt arbeidsevne som deltar på et arbeidsrettet tiltak, og gjenlevende som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c, har krav på stønad til dekning av nødvendige merutgifter til bolig eller overnatting som følge av deltakelsen. Det gis også stønad til bolig eller overnatting ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller utdanning. Stønaden gis til dekning av deltakerens a) utgifter til bolig eller overnatting som kommer i tillegg til utgiftene til bolig på hjemstedet eller b) utgifter som følger av at boutgiftene på tiltaksstedet er høyere enn på hjemstedet.

Personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsrettet tiltak, samt gjenlevende i godkjent utdanning, kan få stønad til nødvendige utgifter for bolig eller overnatting. Dette gjelder også ved utredning i forbindelse med tiltak eller utdanning.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7

Beregning av stønad til bolig eller overnatting

Stønaden dekker faktiske kostnader oppad begrenset til 5 062 kroner per måned. De som av helsemessige årsaker har høyere utgifter til bolig på stedet der det arbeidsrettede tiltaket, utdanningen eller den arbeidsrettede utredningen gjennomføres enn andre i samme situasjon, får dekket de faktiske merutgiftene. Det gis ikke stønad til boutgifter til deltakere som har rett til støtte til dekning av de samme boutgiftene etter lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte.

Stønaden dekker faktiske utgifter til bolig eller overnatting opptil en fastsatt beløpsgrense. Personer med høyere boligutgifter av helsemessige årsaker kan få dekket merutgiftene. Stønaden gis ikke dersom man har rett til bustøtte.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1826 (i kraft 1 jan 2016), 13 des 2017 nr. 2098 (i kraft 1 jan 2018), 13 des 2018 nr. 1913 (i kraft 1 jan 2019), 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 17 des 2020 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2021), 22 des 2021 nr. 3849 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2023), 19 des 2023 nr. 2205 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2713 (i kraft 1 jan 2026).

Stønad til tilsyn for barn

Personer med nedsatt arbeidsevne som deltar på et arbeidsrettet tiltak, og gjenlevende som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c, har krav på stønad til dekning av nødvendige utgifter til tilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår. Det kan gis stønad til tilsyn for barn som har fullført fjerde skoleår når a) barnet må ha vesentlig mer pleie og/eller tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller b) personen på grunn av det arbeidsrettede tiltaket eller utdanningen må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn en vanlig arbeidsdag. Det gis også stønad til tilsyn etter første ledd ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c, og til gjenlevende ektefelle som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker som yrkesrettet aktivitet. Hvis begge foreldrene deltar på et arbeidsrettet tiltak eller gjennomfører utdanning, gis stønad til tilsyn for barn til en av foreldrene.

Enkelte personer som er i arbeidsrettet tiltak eller utdanning kan få dekket utgifter til pass av barn. Dette gjelder barn som ikke har fullført fjerde skoleår, eller barn med spesielle behov eller ved fravær fra hjemmet i lengre perioder.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 10 des 2019 nr. 1713 (i kraft 1 mars 2020, se endringsforskriften romertall III for overgangsbestemmelser), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7referert av 1

Beregning av stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer

Stønad til barnetilsyn beregnes til 64 prosent av de faktiske tilsynsutgiftene oppad begrenset til de beløp som fastsettes av Stortinget etter folketrygdloven § 17-10 fjerde ledd. Månedsbeløpet omregnes til en dagsats. Før stønaden beregnes etter første ledd, skal månedsbeløpet som er innvilget i kontantstøtte for medlemmets barn trekkes fra de dokumenterte månedlige utgiftene til barnetilsyn. Dette gjelder også når kontantstøtten utbetales til en annen som bor sammen med medlemmet og barnet. Det skal gjøres fradrag for innvilget kontantstøtte selv om medlemmet ikke har søkt om stønad til barnetilsyn for det barnet det utbetales kontantstøtte for. Arbeids- og velferdsetaten kan kontrollere om det utbetales kontantstøtte som det skal gjøres fradrag for og med hvilket beløp.

Stønad til barnetilsyn utgjør 64 prosent av de faktiske utgiftene, men med en øvre grense fastsatt av Stortinget. Eventuell kontantstøtte trekkes fra de månedlige utgiftene før stønaden beregnes.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1826 (i kraft 1 jan 2016), 13 des 2018 nr. 1913 (i kraft 1 jan 2019), 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 10 des 2019 nr. 1713 (i kraft 1 mars 2020, se endringsforskriften romertall III for overgangsbestemmelser), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-10

Stønad til læremidler

Personer med nedsatt arbeidsevne som deltar på et arbeidsrettet tiltak og gjenlevende som gjennomfører utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c og som ikke har rett til gratis læremidler etter annet regelverk, har krav på stønad til nødvendige utgifter til læremidler.

Enkelte personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsrettet tiltak, samt visse gjenlevende i utdanning, kan få dekket nødvendige utgifter til læremidler. Dette gjelder dersom de ikke har rett til gratis læremidler gjennom andre regler.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7

Beregning av stønad til læremidler

Stønad til læremidler er 461 kroner per måned for utdanning eller opplæringstiltak på videregående skoles nivå og 921 kroner per måned for utdanning eller opplæringstiltak på universitets-, høyskole- eller fagskolenivå. Er utdanningen eller opplæringstiltaket normert til femti prosent eller mindre, gis det halv sats. De som har særlig store utgifter til læremidler på grunn av en funksjonshemming får dekket de faktiske utgiftene.

Regelen fastsetter hvor mye man får i støtte til læremidler per måned basert på utdanningsnivå. Beløpet halveres ved lav studieprosent, mens personer med funksjonshemming kan få dekket faktiske utgifter ved store kostnader.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1826 (i kraft 1 jan 2016), 13 des 2017 nr. 2098 (i kraft 1 jan 2018), 13 des 2018 nr. 1913 (i kraft 1 jan 2019), 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 17 des 2020 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2021), 28 jan 2021 nr. 248, 22 des 2021 nr. 3849 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2023), 19 des 2023 nr. 2205 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2713 (i kraft 1 jan 2026).

Fravær fra fastsatt aktivitet

Stønadene stanses når fravær fører til at tiltaket eller utdanningen ikke vil kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte.

Stønaden stanses dersom fravær gjør at tiltaket eller utdanningen ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser).

Framsetting av krav

For å kunne få innvilget stønader etter denne forskriften må det settes fram et krav på den måten Arbeids- og velferdsetaten bestemmer. For stønader som innvilges etter folketrygdloven, gjelder de frister for framsetting av krav og regler om etterbetaling av ytelse for perioder før kravet ble satt fram som følger av reglene i folketrygdloven § 22-13. Krav om reisestønad ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i medhold av arbeidsmarkedsloven § 13 annet ledd må settes fram innen tre måneder etter den måneden da reisen fant sted. Søknad om stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet og flytting etter arbeidsmarkedsloven, jf. § 4 og § 6 tredje ledd, må fremmes for Arbeids- og velferdsetaten før reisen eller flyttingen finner sted. Søkere som kan påberope seg manglende orientering fra Arbeids- og velferdsetatens side om adgangen til å få slik stønad, kan likevel fremme søknad for Arbeids- og velferdsetaten etter at reisen eller flyttingen er foretatt. Det samme gjelder i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted dersom Arbeids- og velferdsetaten har formidlet søkeren fra et annet land til arbeid her i landet.

For å få stønader må man søke på den måten Arbeids- og velferdsetaten bestemmer. Det finnes ulike regler for når søknaden må leveres, avhengig av hvilken stønad det gjelder.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 5 nov 2023 nr. 1799.

Se ogsåFolketrygdloven § 22-13 første leddArbeidsmarkedsloven § 13Tilleggsstønadsforskriften § 4Tilleggsstønadsforskriften § 6

Klageadgang mv

For personer med nedsatt arbeidsevne som deltar på et arbeidsrettet tiltak og gjenlevende som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav c, som får vedtak iht. § 1 første ledd gjelder reglene om klage og anke i folketrygdloven § 21-12. For øvrig gjelder de alminnelige saksbehandlingsreglene i folketrygdloven kapittel 21. For en deltaker i et arbeidsmarkedstiltak og en arbeidssøker som får vedtak iht. § 1 andre og tredje ledd, gjelder reglene om klage i arbeidsmarkedsloven § 17. For øvrig gjelder de alminnelige saksbehandlingsreglene som følger av arbeidsmarkedsloven kapittel 6.

Bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder for klage og saksbehandling ved ulike typer vedtak. Hvilket lovverk som skal brukes, avhenger av hvem personen er og hvilket vedtak det gjelder.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2019 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelser), 25 juni 2026 nr. 1362 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7Folketrygdloven § 21-12Tilleggsstønadsforskriften § 1Arbeidsmarkedsloven § 17

Ikrafttredelse mv

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves: -) forskrift 11. mars 1997 nr. 223 om utdanningsstønad -) forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 § 5 til § 10 -) forskrift 12. august 2011 nr. 847 om mobilitetsfremmende stønad.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2016. Samtidig sluttet tre tidligere forskrifter om utdanningsstønad, tilleggsstønader og mobilitetsfremmende stønad å gjelde.AI

Endret 12. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1677.

Se ogsåTilleggsstønadsforskriften § 5Tilleggsstønadsforskriften § 10

Overgangsregler

Den som mottar stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid etter forskrift 11. mars 1997 nr. 223 om utdanningsstønad § 2 første ledd bokstav a til g, forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. § 4, forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 eller forskrift 12. august 2011 nr. 847 om mobilitetsfremmende stønad ved ikrafttredelsen av denne forskriften, kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen. Den som omfattes av denne forskriften § 1 bokstavene b eller d, og som mottar stønad til barnetilsyn, kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015 dersom vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen.

Personer som mottok visse stønader til arbeid eller barnetilsyn før 31. desember 2015, kan beholde disse i samme periode som vedtaket gjaldt. De samme vilkårene og satsene som gjaldt før denne datoen skal opprettholdes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2015 nr. 1339.

Se ogsåTiltakspengeforskriften § 4Tilleggsstønadsforskriften § 1Tilleggsstønadsforskriften § 2

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få tilleggsstønad hvis de gjennomfører et arbeidsrettet tiltak?

Denne forskriften bestemmer hvem som kan få tilleggsstønad. Det gjelder blant annet personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak, tidligere familiepleiere og gjenlevende ektefeller i utdanning. Den gir også regler for støtte til reise og flytting for arbeidssøkere.

Åpne § 1
Kan jeg få stønad til daglige reiser mellom hjemmet og utdanningsstedet?

Visse personer på tiltak eller utdanning kan få dekket nødvendige reiseutgifter. Dette gjelder blant annet daglig reise, obligatoriske samlinger, oppstart og avslutning, samt hjemreiser når man må bo borte.

Åpne § 3
Hvor langt må jeg reise for å kunne søke om stønad?

Arbeidssøkere som er uforskyldt arbeidsløse kan få dekket nødvendige reiseutgifter hvis reiseavstanden er 50 kilometer eller mer hver vei. Det kreves at man ikke kan få jobb hjemme og er villig til å jobbe i Norge, Norden eller EØS.

Åpne § 4
Hvilken type transportmiddel skal stønad til reise i utgangspunktet dekke?

Stønad til reise skal i utgangspunktet dekke den billigste rutegående transporten. Hvis dette ikke er praktisk mulig, kan man få dekket bruk av privat bil eller drosje.

Åpne § 5
Kan jeg få penger til flytting hvis jeg må flytte for å starte i jobb?

Enkelte grupper kan få stønad til nødvendige utgifter når de må flytte fra hjemstedet. Dette gjelder flytting i forbindelse med arbeidsrettede tiltak, godkjent utdanning eller for å starte i arbeid.

Åpne § 6
Hva skjer hvis jeg bruker flyttebyrå?

Hvis man bruker flyttebyrå, må man hente inn minst to skriftlige tilbud, og det billigste blir dekket. Flytter man selv, dekkes kjøring med egen bil én vei, eller utgifter opp til det laveste tilbudet man har hentet inn.

Åpne § 7
Hvem kan få stønad til bolig eller overnatting?

Personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsrettet tiltak, samt gjenlevende i godkjent utdanning, kan få stønad til nødvendige utgifter for bolig eller overnatting. Dette gjelder også ved utredning i forbindelse med tiltak eller utdanning.

Åpne § 8
Hvor mye kan man få i stønad til bolig eller overnatting?

Stønaden dekker faktiske utgifter til bolig eller overnatting opptil en fastsatt beløpsgrense. Personer med høyere boligutgifter av helsemessige årsaker kan få dekket merutgiftene. Stønaden gis ikke dersom man har rett til bustøtte.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2021

  5. 2020

  6. 2019

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015