1. Ved arbeidsnedleggelse (streik) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som tjenestemenn etter avtale eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten.
Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende etat eller tjenestegren som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft.
2. Ved arbeidsstengning (lockout) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som staten iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten – uten hensyn til om andre tjenestemenn tas inn istedenfor de utestengte.
Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.
3. Blokade som nevnt i nr. 1 og nr. 2, begges annet ledd, regnes ikke som boikott etter lov om boikott av 5. desember 1947 når blokaden foretas i forbindelse med iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning. Er det ikke iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning, blir det regnet som boikott om en etat eller tjenestegren søkes sperret for arbeidskraft, eller om tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.
Bestemmelsen forklarer hva som menes med streik og lockout i staten. Den beskriver hvordan arbeidsstans brukes for å tvinge frem løsninger i tvister mellom staten og organisasjoner som ivaretar tjenestemenns interesser.AI