Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Kongen kan bestemme at loven også skal omfatte andre arbeidstakere, for så vidt de får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom staten og de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene på annen måte treffer. Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven. Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse. Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven.

Loven gjelder for arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Kongen kan bestemme om andre grupper skal inkluderes eller om enkelte skal unntas fra loven.AI

Endret 15. mai 2002

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 15 mai 2002 nr. 15 (ikr. 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).

3 forskrifter →

Kapittel 2. Forhandlingsretten.

§ 2

Staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner har gjensidig plikt til etter krav fra den annen part å oppta forhandlinger om inngåelse av tariffavtale.

Staten og organisasjonene som representerer tjenestemennene plikter å forhandle om tariffavtale dersom den andre parten krever det.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

referert av 1 →

§ 3

Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt: 1) den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer og 2) de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter eller 1) den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og 2) de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter. Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett såfremt: 1) den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren, 2) har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og 3) medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke. Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organisererer arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.

Bestemmelsen fastsetter kravene en organisasjon må oppfylle for å ha rett til å forhandle på vegne av tjenestemenn. Dette gjelder for både hovedsammenslutninger, tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende yrkesorganisasjoner.AI

Endret 15. mai 2002

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 15 mai 2002 nr. 15 (ikr. 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 4

Melding som viser at vilkårene for vedkommende hovedsammenslutningers eller organisasjoners forhandlingsrett er til stede, sendes det departement som statens lønnssaker hører under til registrering. Melding skal på nytt sendes inn hvert år innen 1. april. Medlemstallet kan forlanges bekreftet ved attest fra notarius publicus. Dersom departementet finner at vilkårene for forhandlingsrett ikke er til stede, skal vedkommende hovedsammenslutning eller organisasjon snarest mulig gis underretning om dette. Hvis hovedsammenslutningen eller organisasjonen fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål for så vidt disse underavdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsammenslutningen eller organisasjonen.

Organisasjoner må sende melding til departementet for å få registrert sin rett til å forhandle om lønnssaker. Hvis organisasjonen har forhandlingsrett, kan også deres underavdelinger forhandle om lokale spørsmål.AI

§ 5

For forhandlinger om de spørsmål som er nevnt i § 2, gjelder bestemmelsene i §§ 6-9.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Se ogsåTjenestetvistloven § 2

§ 6

1. Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen bestemmer. Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under. Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev varsles av det departement som statens lønnssaker hører under. 2. Krav som gjelder tjenestemenn under flere departementer, fremsettes av vedkommende hovedsammenslutning overfor Kongen i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under. Angår kravene også tjenestemenn i andre hovedsammenslutninger, skal departementet varsle disse i rekommandert brev. En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement. 3. Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring. 4. Når staten ønsker opptatt forhandlinger, skal vedkommende hovedsammenslutning eller forhandlingsberettigede organisasjon ved rekommandert brev underrettes om dette. 5. Når det i denne paragraf er bestemt at krav, brev, gjenpart e.l. skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 15 mai 2002 nr. 15 (ikr. 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).

referert av 1 →

§ 7

Innen 14 dager etter at et krav om forhandling er kommet inn til vedkommende statsmyndighet eller til vedkommende organisasjon skal forhandlinger være opptatt. Vedkommer forhandlingskravet et forhold som er regulert i tariffavtale, begynner fristen først å løpe fra det tidspunkt tariffavtalen senest kan sies opp.

Forhandlinger skal starte innen 14 dager etter at et krav om dette er mottatt av statsmyndigheten eller organisasjonen. Dersom saken gjelder en tariffavtale, starter fristen først når tariffavtalen tidligst kan sies opp.AI

§ 8

De nærmere bestemmelser om utøvelse av forhandlingsretten – herunder om antall av møtende representanter – gis av Kongen i fellesreglement for samtlige administrasjonsgrener. Hvis spesielle forhold i enkelte administrasjonsgrener gjør det nødvendig, kan det for disse fastsettes særskilte reglementer. Før et reglement utferdiges, skal det på forhånd forhandles om det med vedkommende hovedsammenslutninger eller organisasjoner.

Kongen bestemmer hvordan forhandlingsretten skal brukes og hvor mange representanter som kan møte. Det kan lages egne regler for ulike administrasjonsgrener. Reglene skal forhandles med organisasjoner før de blir bestemt.AI

referert av 1 →

§ 9

Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken. Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt. Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift.

Kun involverte parter har tilgang til forhandlingsmøtene. Det skal føres en møtebok som dokumenterer møtet, kravene og resultatet. Denne boken skal signeres av forhandlerne og sendes til partene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

referert av 1 →

§ 10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Tariffavtaler.

§ 11

Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale. Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmekleren.

Loven forklarer hva en tariffavtale, en hovedtariffavtale og en særavtale er. Den fastsetter også at slike avtaler skal registreres i et departement og sendes til riksmekleren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 3

§ 12

En tariffavtale skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp. Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under. Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.

En tariffavtale skal si når den starter og gjelder normalt i tre år. Avtalen fornyes automatisk for ett år av gangen med mindre den blir lovlig sagt opp. Oppsigelse skal skje skriftlig, enten per rekommandert brev eller via sikker elektronisk kommunikasjon.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 13

Hvis en lønns- og arbeidsavtale mellom en tjenestemann og staten som begge er bundet av en tariffavtale, inneholder noen bestemmelse som strider mot tariffavtalen, er denne bestemmelse ugyldig. Et medlem eller en underavdeling av en organisasjon blir ikke ved å utmeldes eller utstøtes fri for sine forpliktelser etter en tariffavtale som gjelder for organisasjonen ved uttredelsen.

Bestemmelser i en arbeidsavtale som strider mot tariffavtalen er ugyldige. Forpliktelser etter en tariffavtale gjelder fortsatt selv om man melder seg ut av eller blir utstøtt fra organisasjonen.AI

Kapittel 4. Megling.

§ 14

Fører forhandlinger om inngåelse av tariffavtale ikke til enighet, kan partene i fellesskap kreve megling etter denne lov. Er forhandlinger som nevnt sluttet uten at enighet er oppnådd, skal underretning straks sendes riksmekleren, som av eget tiltak foretar megling. Unntatt fra megling er tvister som etter sin art kan bringes inn for Statens lønnsutvalg. Det samme gjelder tvister om opprettelse av særavtale etter at hovedtariffavtale er inngått. Meglingen skal begynne innen 14 dager etter at krav eller underretning er kommet inn til riksmekleren.

Hvis partene ikke blir enige om en tariffavtale, kan de be om megling. Riksmekleren kan også starte megling på eget initiativ etter at forhandlingene er avsluttet. Enkelte typer tvister er unntatt fra denne ordningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 15

Megling etter § 14 ledes av riksmekleren eller av en særskilt mekler som oppnevnes av Kongen og skal være tilknyttet riksmeklerens kontor. Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre eller fast ansatt funksjonær i slik organisasjon kan ikke oppnevnes som mekler. Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.

Megling ledes av riksmekleren eller en særskilt mekler utnevnt av Kongen. Det er strenge krav til hvem som kan være mekler, og visse roller i staten eller organisasjoner er utelukket.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 14 Arbeidstvistloven § 36 Arbeidstvistloven § 13omtalt i 1 kilde →

§ 16

Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 20, 21, 22, 23, 24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse.

Reglene for megling i tjenestetvister følger i stor grad de samme prinsippene som i arbeidstvistloven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 8 Tjenestetvistloven § 9 Arbeidstvistloven § 20 Arbeidstvistloven § 21omtalt i 1 kilde →

§ 17

Er det gått 14 dager etter at meglingen er begynt, kan hver av partene kreve meglingen sluttet hvis vedkommende part ikke ved uteblivelse eller på annen måte har unndratt seg fra pliktmessig medvirkning til meglingen. Senest en uke etter at lovlig krav om avslutning av meglingen er fremsatt, skal meglingen sluttes. Fremsettes meglingsforslag, skal dette tas inn i møteboken. Riksmekleren kan forlange at meglingsforslag blir undergitt avstemning i samsvar med § 18.

Etter 14 dager kan partene kreve at meglingen avsluttes, forutsatt at de har medvirket til prosessen. Meglingen skal da avsluttes senest en uke etter kravet. Forslag til løsning skal føres i møteboken, og riksmekleren kan kreve avstemning over disse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 18omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 18

Er det fremsatt meglingsforslag og svar skal gis etter avstemning, har bare de interesserte medlemmer av de forhandlingsberettigede organisasjoner som forslaget angår, rett til å stemme over forslaget. For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.

Ved avstemning om meglingsforslag er det kun medlemmer av de forhandlingsberettigede organisasjonene som er berørt av forslaget, som har stemmerett.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåArbeidstvistloven § 23 Arbeidstvistloven § 26 Arbeidstvistloven § 27omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 19

Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse.

Hvis partene ikke blir enige, skal reglene om megling fra arbeidstvistloven brukes på samme måte.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåArbeidstvistloven § 29 Arbeidstvistloven § 30omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20

1. En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp. 2. En tvist mellom forhandlingsberettiget hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 og staten om ordningen av lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp, før de frister som er nevnt i § 17, første og annet ledd og oppsigelsesfristen for vedkommende stillinger er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for tariffavtalen være utløpt. Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet. 3. Hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 kan, så lenge den er bundet av en hovedtariffavtale, ikke iverksette arbeidsstans eller annen arbeidskamp om lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i hovedtariffavtalen. Det samme gjelder de tjenestemenn som omfattes av hovedtariffavtalen. 4. Så lenge tjenestemenn som er medlemmer av en forhandlingsberettiget organisasjon, ikke har adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp i kraft av tariffavtalens fredspliktsregler eller lovbestemmelse, kan heller ikke de øvrige tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe gå til arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp. 5. Så lenge gyldig tariffavtale består, kan de som omfattes av avtalen, ikke delta i arbeidsstans eller annen arbeidskamp til støtte for noen part i en annen konflikt på andre vilkår enn dem som er avtalt mellom staten og hovedsammenslutningene.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Se ogsåTjenestetvistloven § 3 Tjenestetvistloven § 17referert av 2 →

§ 21

1. Ved arbeidsnedleggelse (streik) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som tjenestemenn etter avtale eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten. Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende etat eller tjenestegren som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft. 2. Ved arbeidsstengning (lockout) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som staten iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten – uten hensyn til om andre tjenestemenn tas inn istedenfor de utestengte. Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid. 3. Blokade som nevnt i nr. 1 og nr. 2, begges annet ledd, regnes ikke som boikott etter lov om boikott av 5. desember 1947 når blokaden foretas i forbindelse med iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning. Er det ikke iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning, blir det regnet som boikott om en etat eller tjenestegren søkes sperret for arbeidskraft, eller om tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med streik og lockout i staten. Den beskriver hvordan arbeidsstans brukes for å tvinge frem løsninger i tvister mellom staten og organisasjoner som ivaretar tjenestemenns interesser.AI

§ 22

1. Er det varslet arbeidsnedleggelse, kan Kongen si opp tjenestemenn uten at de ellers gjeldende regler om oppsigelse av tjenestemenn kommer til anvendelse. 2. Fristen for oppsigelser etter nr. 1 er 3 måneder, om ikke kortere frist er fastsatt ved tariffavtale. Det samme gjelder fristen for oppsigelse fra tjenestemennenes side når de varsler arbeidsnedleggelse. Dersom en kortere frist enn 3 måneder er fastsatt i tariffavtale, skal den forkortede oppsigelsesfrist også gjelde for de tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe som ikke er bundet av tariffavtalen. 3. Ved tariffavtale kan det bestemmes at oppsigelse som nevnt i denne paragraf kan skje ved kollektivt varsel til eller fra vedkommende hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon. 4. Når tjenestemenn blir tatt inn i tjenesten igjen etter arbeidsstans, kommer de ellers gjeldende regler om ansettelse av tjenestemenn ikke til anvendelse. 5. Reglene i denne paragraf gjelder ikke embetsmenn eller andre tjenestemenn som ikke har rett til å gå til arbeidsnedleggelse.

Hvis det er varslet arbeidsnedleggelse, kan Kongen si opp tjenestemenn uten å følge de vanlige oppsigelsesreglene. Reglene gjelder ikke for embetsmenn eller ansatte som ikke har rett til å streike. Ved gjenopptakelse av arbeidet gjelder ikke de normale ansettelsesreglene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 apr 1972 nr. 17.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 23

Har medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 brutt en tariffavtale eller gjort seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, er så vel sammenslutningen eller organisasjonen som medlemmene erstatningsansvarlige. Sammenslutningens eller organisasjonens ansvar inntrer dog bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forhold eller den ulovlige arbeidsstans. Dersom medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 gjør seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, gjelder bestemmelsen i første ledds første punktum tilsvarende for andre tjenestemenn som deltar i den ulovlige arbeidsstans. Arbeidstvistloven §§ 10 og 45 sjuende ledd får tilsvarende anvendelse.

Hvis medlemmer i en fagorganisasjon bryter en tariffavtale eller gjennomfører ulovlig arbeidsstans, kan både medlemmene og organisasjonen bli erstatningsansvarlige. Organisasjonen er kun ansvarlig dersom den selv har skyld i bruddet eller at det har fortsatt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 feb 1976 nr. 9, 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 3 Arbeidstvistloven § 10 Arbeidstvistloven § 45 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 6. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§ 24

Arbeidsretten skal behandle de tvister som er nevnt i § 20 nr. 1 og § 23, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i § 20 nr. 2, 3, 4 og 5. Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som omhandlet i § 23 når saken utelukkende er anlagt mot tjenestemenn som nevnt i § 23 annet ledd. Partene kan dog vedta privat voldgift i de nevnte tvister. Tvister om forståelsen av tjenestetvistlovens bestemmelser skal behandles av Arbeidsretten, med mindre partene treffer avtale om å bringe vedkommende tvist inn for de ordinære domstoler.

Arbeidsretten behandler bestemte typer tvister knyttet til tjenestetvistloven. I noen tilfeller kan partene avtale at saken skal løses gjennom privat voldgift eller i de vanlige domstolene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 feb 1976 nr. 9, 10 juni 1977 nr. 65, 5 juni 1981 nr. 46.

Se ogsåTjenestetvistloven § 20 første ledd Tjenestetvistloven § 23referert av 1 →

§ 25

Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning: 1) Arbeidsrettens tre fagdommere 2) Fire dommere som oppnevnes av Kongen. To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre og fast ansatt funksjonær i slik organisasjon, er utelukket fra å være medlem av Arbeidsretten ved behandling av tvister etter denne lov. For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer.

Denne bestemmelsen beskriver hvordan Arbeidsretten skal være satt sammen når den behandler visse tvister. Den fastslår hvem som kan utnevnes som dommere og hvem som er utelukket fra å delta i behandlingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 17 juni 2005 nr. 60 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 633), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 24 Arbeidstvistloven § 39omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. Rikslønnsnemnda.

§ 26

Blir en tvist som nevnt i § 20 nr. 2, ikke løst ved megling etter denne lov, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda. I tvister av denne art skal det blant de fem medlemmer av Rikslønnsnemnda som oppnevnes av Kongen, være en som representerer tjenestemannsinteresser og en som representerer statens interesser. For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer. Når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning ikke finne sted.

Hvis en tvist ikke blir løst ved megling, kan partene sammen bringe saken inn for Rikslønnsnemnda. Når saken er brakt inn for nemnda, er det forbudt med arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74 (tidligere § 27), 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 20 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 26 a

Har det vært foretatt megling i en tvist som gjelder tjenestemenn som ikke har adgang til å gå til arbeidsnedleggelse, og meglingen ikke har ført frem, skal den meglingsmann som har ledet meglingen, innen 3 dager etter at meglingen er slutt, sende innberetning til Rikslønnsnemndas leder. Nemnda avgjør tvisten med bindende virkning for partene. Reglene i § 26 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse. Når det er sendt innberetning som nevnt i første ledd, er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for arbeidskraft. Så lenge tvisten ikke er avgjort av Rikslønnsnemnda eller løst på annen måte, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

Noter (2)

EndringTilføyd ved lov 21 apr 1972 nr. 17, endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).
Note 1Inkurie: Skal vel være «mekler», se lov 27 jan 2012 nr. 9 § 11 .

Se ogsåTjenestetvistloven § 26

Kapittel 8. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.

§ 27

Tvist om opprettelse eller endring av særavtale kan hver av partene bringe inn for særskilt nemnd til avgjørelse. Blir ikke partene enige om sammensetningen av nemnda, oppnevner riksmekleren de nøytrale medlemmer. Nemndas avgjørelse har samme virkning som tariffavtale. Dersom en av partene krever det, skal nemndas avgjørelse bare gjelde til hovedtariffavtalens utløpstid.

Uenigheter om å lage eller endre en særavtale kan avgjøres av en særskilt nemnd. Nemndas beslutning fungerer som en tariffavtale. En part kan kreve at beslutningen kun varer ut hovedtariffavtalens tid.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 74, endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

referert av 4 →

§ 27 a

Partene kan avtale at også tvister om andre arbeidsforhold enn de som er nevnt i § 27, 1. ledd, og som ikke er av politisk karakter, kan bringes inn for en nemnd til endelig avgjørelse. Er det uenighet mellom partene om en tvist er av politisk karakter, avgjøres spørsmålet av departementet. Nemndas sammensetting fastsettes i avtalen. Blir partene ikke enige om hvem som skal være leder, oppnevnes vedkommende av riksmekleren eller av en kretsmekler om partene blir enige om det. Reglene i 1. og 2. ledd gjelder ikke for departementene.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 1982 nr. 43, endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 27

§ 28

Statens lønnsutvalg skal bestå av en formann og et hovedutvalg med to nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene. Formannen og de to nøytrale medlemmer med personlige varamenn oppnevnes av riksmekleren. Statens representanter med varamenn oppnevnes av Kongen i et antall som svarer til antallet hovedsammenslutninger. Hver av hovedsammenslutningene oppnevner en representant med varamenn. Er medlemstallet høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning to representanter med varamenn. Bare en representant for hver hovedsammenslutning avgir stemme. Oppnevnelsen skjer for 3 år. Ved behandling av tvister hvor organisasjon som nevnt i § 6 nr. 3 er part, skal hovedutvalget tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en representant for vedkommende organisasjon. Ved behandling av tvister hvor de øvrige forhandlingsberettigede organisasjoner utenfor hovedsammenslutningene er part, skal hovedutvalget på tilsvarende måte tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en felles representant for nevnte tjenestemannsorganisasjoner. Blir organisasjonen ikke enige om representanten, skal han oppnevnes av riksmekleren.

Statens lønnsutvalg består av en formann, nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene. Sammensetningen av utvalget kan endres avhengig av hvilke organisasjoner som er part i en tvist.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Se ogsåTjenestetvistloven § 6 første ledd

§ 29

I tilfelle det under forhandlingene om avslutning av tariffavtale ikke oppnås enighet om 1) Hvilket lønnstrinn eller lønnsplan i statens lønnsregulativ en stilling eller stillingsgruppe skal henføres til. 2) oppnormering av en tjenestemanns stilling fra lavere til høyere grad, 3) endringer i bestemmelser om overtidsgodtgjørelse eller om begrensede særtillegg av lønnsmessig art for så vidt disse forhold ikke er regulert gjennom generelle bestemmelser i tariffavtalen, kan hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg, som avgjør tvisten med bindende virkning for vedkommende tariffperiode. Tvister som nevnt i første ledd kan, dersom partene er enige, i stedet bringes inn for særskilt nemnd etter § 27, som har samme avgjørelsesmyndighet som Statens lønnsutvalg. Reglene i denne paragraf gjelder også for tariffavtaler som bare omfatter én gruppe av tjenestemenn.

Dersom partene ikke blir enige om lønnstrinn, oppnormering eller visse tillegg under tariffforhandlinger, kan saken bringes inn for Statens lønnsutvalg. Beslutningen er bindende for den gjeldende tariffperioden. Partene kan i fellesskap velge å bruke en særskilt nemnd i stedet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 11 juni 1982 nr. 43.

Se ogsåTjenestetvistloven § 27referert av 2 →

§ 30

Statens lønnsutvalg skal treffe sine avgjørelser så hurtig som mulig. Blir avgjørelse ikke truffet innen en måned etter at saken er kommet inn til utvalget, skal det i avgjørelsen redegjøres for grunnen til dette. De tvister som er nevnt i §§ 27 og 29, må ikke søkes løst ved hel eller delvis arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp. Lønnsutvalget fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.

Statens lønnsutvalg skal avgjøre saker så raskt som mulig. Dersom en avgjørelse tar mer enn en måned, skal årsaken til dette forklares. Det er forbudt å bruke arbeidskamp for å løse visse tvister.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Se ogsåTjenestetvistloven § 27 Tjenestetvistloven § 29

Kapittel 9. Om hvem som kan opptre på statens vegne.

§ 31

Kongen med Stortingets samtykke inngår tariffavtale på vegne av staten. Stortingets samtykke er ikke nødvendig for så vidt tariffavtalen gjelder spørsmål som etter bestemmelsene i §§ 27 eller 29 kan avgjøres av særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg. For at en tvist skal kunne bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i § 26, trenger Kongen samtykke av Stortinget. Kongen bringer på vegne av staten en tvist inn for særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

Kongen inngår tariffavtaler på vegne av staten, men trenger som hovedregel Stortingets samtykke. For å bringe en tvist inn for Rikslønnsnemnda kreves det også samtykke fra Stortinget.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Se ogsåTjenestetvistloven § 27 Tjenestetvistloven § 29 Tjenestetvistloven § 26omtalt i 2 kilder →

Kapittel 10. Overgangsbestemmelse.

§ 32

1. Kongen kan bestemme at organisasjoner som ikke fyller vilkårene for å oppnå forhandlingsrett etter § 3, skal gis slik rett for inntil 2 år etter denne lovs ikrafttreden, såfremt de fra tidspunktet for denne ikrafttreden har vært selvstendig forhandlingsberettiget med hjemmel i lov om forhandlingsrett for statens tjenestemenn m.v. av 6. juli 1933, og det samtidig finnes at vedkommende organisasjoner har krav på å få en rimelig tid til å treffe de organisasjonsmessige foranstaltninger som er påkrevet for å oppnå forhandlingsrett etter lovens § 3. Første ledd får tilsvarende anvendelse for de organisasjoner av folke- og framhaldsskolelærere som hittil i praksis har vært forhandlingsberettiget. 2. Bestemmelse i lov eller stortingsbeslutning om at lønns- og arbeidsvilkår skal fastsettes eller godkjennes av Stortinget eller annen statsmyndighet i form av regulativ e.l. skal ikke være til hinder for at lønns- og arbeidsvilkårene blir fastlagt i samsvar med reglene i denne lov.

Visse organisasjoner kan få beholde retten til å forhandle i en overgangsperiode dersom de hadde denne retten før loven trådte i kraft. Andre regler om fastsettelse av lønn og arbeidsvilkår skal ikke hindre at denne loven kommer til anvendelse.AI

Se ogsåTjenestetvistloven § 3

Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser.

§ 33

Fra den dag loven trer i kraft oppheves: – – Fra samme tidspunkt blir det gjort følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at når loven begynner å gjelde, blir enkelte andre regler fjernet og andre lover endret.AI

Noter (1)

Note 1Loven trådte ikr. 5 sep 1958.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Kongen kan bestemme om andre grupper skal inkluderes eller om enkelte skal unntas fra loven.

Åpne § 1

Må staten forhandle om tariffavtale hvis organisasjonene krever det?

Staten og organisasjonene som representerer tjenestemennene plikter å forhandle om tariffavtale dersom den andre parten krever det.

Åpne § 2

Hvilke krav må en hovedsammenslutning oppfylle for å ha forhandlingsrett?

Åpne § 3

Hvor skal melding om forhandlingsrett sendes?

Åpne § 4

Hvor lang tid er det på å starte forhandlinger etter at kravet er mottatt?

Åpne § 7

Hvem bestemmer reglene for hvordan forhandlingsretten skal brukes?

Åpne § 8

Hvem har lov til å være med på forhandlingsmøtene?

Kun involverte parter har tilgang til forhandlingsmøtene. Det skal føres en møtebok som dokumenterer møtet, kravene og resultatet. Denne boken skal signeres av forhandlerne og sendes til partene.

Åpne § 9

Hva er en tariffavtale?

Loven forklarer hva en tariffavtale, en hovedtariffavtale og en særavtale er. Den fastsetter også at slike avtaler skal registreres i et departement og sendes til riksmekleren.

Åpne § 11

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2002
- 15. mai 2002Endringslov til tjenestetvistloven2 §§ endret: § 1, § 3Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 104 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og arbeidstvisten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i forbindelse med Statsoppgjøret 2024

Stortinget · 18. juni 2024

Innst. 452 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 17. juni 2024

Lovvedtak 15 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Stortinget · 8. desember 2022

Innst. 102 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 1. desember 2022

Innst. 466 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 10. juni 2022

Lovvedtak 72 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i Norfundloven (forvalteroppgaver)

Stortinget · 31. mai 2022

Lovvedtak 65 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg m.m.)

Stortinget · 19. mai 2022

Innst. 346 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 18. mai 2022

Vis alle 26 kilder

Innst. 296 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 10. mai 2022

Lovvedtak 45 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i statsansatteloven m.m. (lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette)

Stortinget · 3. mars 2022

Innst. 162 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 15. februar 2022

Lovvedtak 197 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i føretakslovgjevinga (retting av feil m.m.)

Stortinget · 11. juni 2021

Innst. 661 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 7. juni 2021

Lovvedtak 136 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

Stortinget · 1. juni 2021

Innst. 506 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 19. mai 2021

Lovvedtak 106 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven)

Stortinget · 18. mai 2021

Innst. 409 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 4. mai 2021

Innst. 81 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 10. november 2020

Innst. 406 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 14. juni 2019

Innst. 407 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. juni 2018

Lovvedtak 60 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.)

Stortinget · 28. mai 2018

Innst. 288 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Lovvedtak 117 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)

Stortinget · 12. juni 2017

Innst. 388 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 1. juni 2017

Lovvedtak 67 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven)

Stortinget · 6. juni 2012

Innst. 342 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven)

Stortinget · 31. mai 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Tjenestetvistloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.