Forskrift

Samferdselsdepartementet

Forskrift om kjørende og gående trafikk

Trafikkregler

forskrift/1986-03-21-747·21 paragrafer·Sist endret 1. juli 2022·Utforsk grafen

I kraft 1986-10-01Sist endret ved forskrift/2022-06-17-1049 fra 2022-07-01

Hjemmel§ 11Vegtrafikkloven § 2Vegtrafikkloven § 4Vegtrafikkloven § 6Vegtrafikkloven

Innhold21 paragrafer

§ 1

Definisjoner

1. I trafikkreglene forstås med: a) Veg: Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løype for beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel. b) Vegkryss: Sted hvor veg krysser eller munner ut i annen veg. c) Kjørebane: Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring. d) Kjørefelt: Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke. e) Skulder: Den del av vegen som ligger utenfor kantlinjen. f) Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. h) Fortau: Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein. i) Militær kjøretøykolonne og sivilforsvarskolonne: Fire eller flere kjøretøyer som tilhører Forsvaret eller Sivilforsvaret og som kjøres i rekke med blått flagg eller lys på det forreste kjøretøyet og grønt flagg eller lys på det bakerste. j) Planovergang: Kryssing i samme plan mellom veg og jernbane eller sporveg på særskilt banelegeme. k) Parkering: Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing. l) Rullestol: Innretning med hjul og/eller belter som er særskilt konstruert for forflytning av en person med redusert gangevne. Innretningen må ha egenvekt ikke over 250 kg (inklusiv eventuelle batterier), lengde ikke over 180 cm og bredde ikke over 85 cm. Dersom innretningen er motordrevet, må den være konstruert for en hastighet som ikke overstiger 15 km/t. Slik innretning anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven § 2. m) Leketøy: Motorisert innretning beregnet for barn anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven når den er sperret for en maksimal hastighet på 6 km/t og har egenvekt ikke over 50 kg. 2. Ellers gjelder definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrifter gitt med hjemmel i denne.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 26 juni 1998 nr. 611 (i kraft 1 sep 1998), 2 feb 2001 nr. 101, 14 des 2001 nr. 1413 (i kraft 1 juli 2002), 10 april 2018 nr. 548, 30 okt 2020 nr. 2182.

Se ogsåVegtrafikkloven § 2referert av 6 →

§ 2

Anvendelsesområde, fravikelse av vegtrafikkbestemmelser m.v

1. Trafikkreglene gjelder for all trafikk på veg. 2. Reglene om trafikk med kjøretøy gjelder så langt de passer også for rytter og for den som fører ride-, laste- eller trekkdyr eller fører eller driver husdyr. 3. Som gående regnes også den som: a) går på ski eller rulleski, b) fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke, c) leier sykkel eller moped, triller liten elektrisk motorvogn eller barnevogn eller bruker lekekjøretøy. 4. Når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten, eller for opplæring til slik tjeneste, kan det som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4-9, fravikes av a) fører av utrykningskjøretøy, b) fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste, c) fører av kjøretøy som nyttes til vegarbeid eller liknende arbeid på eller ved veg, i Statens vegvesens kontrolltjeneste og ved kontroll og håndheving av parkering og stans på offentlig ferdselsåre. Likevel skal slik fører alltid overholde reglene i vegtrafikkloven § 6 (fartsregler) og i trafikkreglene § 13 (kjørefarten). Det samme gjelder bestemmelser om trafikklyssignal. Fører som er nevnt i foregående ledd, skal alltid følge anvisning gitt av politiet. Ved kjøring mot rødt trafikklyssignal skal fører av utrykningskjøretøy sette ned farten så mye at det straks kan stanses for mulig kryssende eller møtende trafikant. 5. For fører av sporvogn gjelder trafikkreglene bare når dette framgår av vedkommende bestemmelse. Bestemmelsene i vegtrafikkloven § 3, § 5, § 6, § 9, § 12, § 21, § 23 og § 31 gjelder også for fører av sporvogn. 6. Trafikkreglene begrenser ikke kommunens mulighet etter eierrådigheten til å regulere bruk og parkering av kjøretøy til utleie eller annen kommersiell virksomhet på kommunal grunn.

Trafikkreglene gjelder for all trafikk på veg, inkludert gående, ryttere og dyr. Enkelte tjenestekjøretøy kan i visse tilfeller fravike reglene. Kommunen kan fortsatt regulere kommersiell bruk og parkering på kommunal grunn.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (7)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
7. mai 2021Endr. i trafikkregler
30. oktober 2020Endr. i trafikkregler
20. desember 2019Endr. i trafikkregler
10. april 2018Endr. i trafikkregler
18. mars 2016Endr. i trafikkreglene
4. mars 2003Endr. i diverse vegtrafikkforskrifter

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2003 nr. 238, 18 mars 2016 nr. 262 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2019 nr. 1915 (i kraft 1 jan 2020), 7 mai 2021 nr. 1411 (i kraft 18 mai 2021), 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

Se ogsåVegtrafikkloven § 4 Vegtrafikkloven § 6 Trafikkregler § 13 Vegtrafikkloven § 3

§ 3

Anvisninger

1. Anvisning gitt ved trafikklyssignal, offentlig trafikkskilt eller oppmerking på veg gjelder foran trafikkreglene. Anvisning gitt ved trafikklyssignal gjelder foran anvisning om vikeplikt gitt ved offentlig trafikkskilt. Særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet, og gjelder foran annet trafikklyssignal. 2. Anvisning gitt av politiet, Statens vegvesen, tollvesenet eller militærpolitiet gjelder foran anvisning gitt på annen måte. Det samme gjelder anvisning fra annen person som har myndighet til å regulere trafikken eller å kontrollere kjøretøy, last eller fører. 3. Denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn.

Skilt, trafikklys og veimerking går foran de generelle trafikkreglene. Trafikklys trumfer skilt om vikeplikt. Beskjeder fra politiet og andre myndighetspersoner gjelder foran alle andre anvisninger. Reglene gjelder også for sporvogn.AI

Endret 4. mars 2003 · i kraft 28. februar 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 28 feb 2003 nr. 238.

§ 4

Bruk av kjørebane

1. Kjørende skal bruke kjørebanen. Det er forbudt å kjøre på fortau eller gangveg. Andre kjørende enn syklende må ikke bruke sykkelveg eller sykkelfelt. Syklende må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen. Liten elektrisk motorvogn kan likevel bruke sykkelveg og sykkelfelt. Liten elektrisk motorvogn må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen. 2. På motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg må det bare foregå trafikk med motorvogn, eller vogntog, som lovlig kan kjøres med minst 40 km i timen på vannrett veg. Vegdirektoratet eller den det gir fullmakt kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra dette. Moped må ikke kjøres på motorveg eller motortrafikkveg.

Kjørende skal som hovedregel bruke kjørebanen, og det er forbudt å kjøre på fortau eller gangveg. Det er egne regler for hvem som kan bruke sykkelveg, sykkelfelt og motorveg.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (4)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
10. april 2018Endr. i trafikkregler
13. juni 2014Endr. i forskrift om trafikkregler
26. april 2005Endr. i to forskrifter til vegtrafikkloven

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 22 april 2005 nr. 348 (i kraft 1 juni 2006 iflg forskrift 7 okt 2005 nr. 1221), 13 juni 2014 nr. 726 (i kraft 1 juli 2014), 10 april 2018 nr. 548, 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

§ 5

Kjøretøys plass på vegen

1. Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av vegen. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre. Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet. Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn, kan kjøres på vegens høyre skulder. Liten elektrisk motorvogn kan likevel kjøres på vegens høyre skulder. 2. Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel, liten elektrisk motorvogn eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt. Kjøring i tungtrafikkfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt. 3. Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring dersom den forankjørende saktner farten eller stanser. Avstanden skal være slik at forbikjørende uten fare kan kjøre inn mellom kjøretøyene. 4. Kjørende som nærmer seg eller kjører inn i vegkryss, skal kjøre slik at det ikke må stanses til unødig hinder eller forstyrrelse for trafikant på den kryssende veg. Dette nummer gjelder også for fører av sporvogn.

Kjøretøy skal som hovedregel holde til høyre i veien og holde seg innenfor kjørefeltet. Det er regler for hvem som kan bruke skulder, kollektivfelt og tungtrafikkfelt. Man skal holde trygg avstand til bilen foran og unngå å hindre andre i vegkryss.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (8)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
26. august 2021Endr. i trafikkregler
10. april 2018Endr. i trafikkregler
13. juni 2014Endr. i forskrift om trafikkregler
4. mars 2008Endr. i forskrift om trafikkregler
12. februar 2008Endr. i trafikkreglene
26. april 2005Endr. i to forskrifter til vegtrafikkloven
4. mars 2003Endr. i diverse vegtrafikkforskrifter

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 22 april 2005 nr. 348 (i kraft 1 juni 2005, iflg forskrift 30 mai 2005 nr. 491), 8 feb 2008 nr. 116, 29 feb 2008 nr. 197, 13 juni 2014 nr. 726 (i kraft 1 juli 2014), 10 april 2018 nr. 548, 26 aug 2021 nr. 2578, 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

referert av 1 →

§ 6

Svinging

1. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre. Ved svinging til venstre skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til venstre. 2. Ved sving til høyre skal det kjøres så nær høyre kant av kjørebanen som mulig. På tovegs kjørebane skal det ved sving til venstre kjøres så nær midten av kjørebanen som mulig. 3. Ved sving inn på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen kan det kjøres inn i det av feltene som passer best. 4. Kjøretøyer som kommer fra motsatte retninger, kan svinges til venstre for hverandre.

Reglene forklarer hvordan man skal plassere kjøretøyet før og under svinging. Man skal bruke feltet lengst til høyre ved sving til høyre, og feltet lengst til venstre ved sving til venstre.AI

Endret 4. mars 2003 · i kraft 28. februar 2003

§ 7

Vikeplikt

1. Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse. 2. Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side. 3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som ferdes på fortauet. Fører av sporvogn som vil svinge inn i veg med gangfelt, har vikeplikt for gående når fotgjengersignalet lyser grønt. 4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder. Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd. 5. På veg med fartsgrense 60 km i timen eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass. Bussføreren skal unngå fare. 6. Om nødvendig skal kjørende som møtes, i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse. Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side.

Bestemmelsen forklarer hvem som skal vike for hvem i trafikken. Den som har vikeplikt skal senke farten eller stanse for å ikke hindre andre. Reglene gjelder blant annet ved svinging, utkjøring fra eiendom og møtende trafikk.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (3)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
28. mai 2013Endr. i trafikkreglene
4. mars 2003Endr. i diverse vegtrafikkforskrifter

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 24 mai 2013 nr. 521, 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

referert av 3 →

§ 8

Kjørefeltskifte

1. Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses. Tilsvarende gjelder den som vil kjøre ut fra vegkant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse. 2. Kjørende i felt for fartsøkning skal tilpasse farten til trafikken i det kjørefelt det skal kjøres inn i. Kjørende i dette feltet skal lette utkjøringen fra feltet for fartsøkning. Kjørende som vil forlate veg, skal snarest mulig kjøre inn i felt for fartsreduksjon der det finnes.

Den som bytter kjørefelt eller kjører ut fra vegkanten, må vike for andre i det feltet man kjører inn i. Ved reduksjon av antall felt skal man kjøre vekselvis. I felt for fartsøkning skal farten tilpasses trafikken man skal inn i.AI

Endret 4. mars 2003 · i kraft 28. februar 2003

§ 9

Særlige plikter overfor gående

1. Kjørende skal la gående få tilstrekkelig plass på vegen. 2. Kjørende som krysser gangveg eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun. Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det. 3. Den som vil kjøre forbi til høyre for sporvogn ved holdeplass uten trafikkøy, skal stanse og gi fri veg for passasjerer som stiger av eller vil stige på. Det samme gjelder for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som vil kjøre forbi til høyre for buss ved holdeplass. 4. Kjørende skal unngå stans på gangfelt. Dette nummer gjelder også for fører av sporvogn.

Kjørende skal gi gående nok plass på vegen og har vikeplikt ved gangfelt, fortau, gangveier, gågater og gatetun. Ved holdeplasser skal man stanse for passasjerer som går av eller på buss og sporvogn. Det er forbudt å stanse på gangfelt.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (2)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
4. mars 2003Endr. i diverse vegtrafikkforskrifter

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

referert av 2 →

§ 10

Fri veg

1. Trafikant skal gi fri veg for utrykningskjøretøy når føreren varsler med blinkende blått lys. Om nødvendig skal trafikanten stanse. 2. Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog. Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret. Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen. 3. Trafikant må ikke hindre eller forstyrre gående i gruppe under tilsyn av leder, prosesjon, begravelsesfølge, militær kjøretøykolonne eller sivilforsvarskolonne. 4. Nr. 1 og 3 i denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn.

Trafikanter skal gi vei og eventuelt stanse for utrykningskjøretøy med blålys, sporvogn og tog. Man må være oppmerksom ved planoverganger og ikke hindre organiserte grupper eller kolonner i trafikken.AI

Endret 4. mars 2003 · i kraft 28. februar 2003

§ 11

Rygging og vending

1. Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade. 2. Rygging og vending er forbudt på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg.

Den som rygger eller vender, må vike for andre trafikanter. Hvis utsikten er dårlig, må man ha hjelp av andre eller sjekke at det er trygt før man gjør det. Det er forbudt å rygge eller vende på motorvei, motortrafikkvei og tilkjørselsveier til disse.AI

Endret 26. april 2005

Endringshistorikk (2)

26. april 2005Endr. i to forskrifter til vegtrafikkloven
4. mars 2003Endr. i diverse vegtrafikkforskrifter

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 sep 1996 nr. 853, 22 april 2005 nr. 348 (i kraft 1 juni 2006 iflg forskrift 7 okt 2005 nr. 1221).

§ 12

Forbikjøring

1. Forbikjøring skal skje til venstre. Likevel skal følgende gjelde: a) Når forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving, skal forbikjøring skje til høyre. b) Forbikjøring av forankjørende eller stillestående sporvogn kan foregå til høyre. c) Er trafikken så tett at kjøretøyene opptar alle kjørefelt i kjøreretningen og kjøres med en fart som er bestemt av kjøretøyet foran, kan kjøretøy i ett felt kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt. d) Kjørende i kjørefelt som er forbeholdt bestemte trafikanter, kan kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt. 2. Før forbikjøring skal kjørende forvisse seg om at a) vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover, b) den forankjørende ikke har gitt tegn om forbikjøring, c) ingen bakenforkjørende har begynt å kjøre forbi ham, d) det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den. 3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte. 4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse. 5. Forbikjøring er forbudt like foran eller i vegkryss. Dette gjelder ikke a) på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen, b) ved forbikjøring til høyre fordi forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving, c) når trafikken i krysset reguleres av trafikklyssignal eller politi, d) når trafikken på kryssende veg er pålagt vikeplikt ved offentlig trafikkskilt. Forbikjøring er forbudt der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte. Unntatt er forbikjøring i kjørefelt der motgående trafikk ikke er tillatt. Bestemmelsene i dette nummer gjelder så langt de passer også ved forbikjøring av sporvogn. De gjelder ikke ved forbikjøring av tohjulskjøretøy som er plassert til høyre i kjørefeltet. 6. Kjørende som nærmer seg gangfelt, må ikke kjøre forbi kjøretøy eller sporvogn som hindrer noen del av sikten til gangfeltet.

referert av 2 →

§ 13

Særlige bestemmelser om kjørefarten

1. Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring. 2. Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av a) barn som oppholder seg på eller ved vegen, b) skolepatrulje, c) person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde, d) annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham i trafikken, e) sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass. 3. På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart. 4. På vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km i timen. Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke for: a) Utrykningskjøretøy b) Motorvogn i gruppe M1 uten tilhenger og med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg. Motorvognen skal være utstyrt med dekk dimensjonert for fartsgrensen på stedet. c) Buss uten tilhenger som kun er registrert i enten klasse III eller bussklasse 3. Slik buss kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen. Bussen skal være utelukkende innrettet med sitteplasser, ha setebelter til alle og være utstyrt med dekk dimensjonert for 100 km i timen eller høyere. Regummierte eller banelagte dekk må ikke brukes på forreste aksel. Buss klasse I kan ikke kjøre fortere enn 70 km/t. d) Motorvogn og tilhenger som begge oppfyller kravene i forskrift om bruk av kjøretøy § 4-4 og § 4-5. Slik vogntogkombinasjon kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen. 5. (opphevet) 6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Sjåførar må kunne stoppe i tide for hindringar og køyre særleg sakte ved barn, skulepatruljar og utsette vegbrukarar. I gågater gjeld gangfart. Det er fartsavgrensingar for tunge køyretøy og bussar på vegar med høg fartsgrense.AI

Endret 11. mars 2022 · i kraft 11. mars 2022

Endringshistorikk (7)

11. mars 2022Endr. i trafikkregler
16. september 2016Endr. i trafikkreglene
18. november 2014Endr. i trafikkreglene
29. august 2014Endr. i trafikkreglene
27. mai 2014Endr. i trafikkreglene
11. desember 2012Endr. i trafikkreglene
18. desember 2001Endr. i trafikkregler

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1413 (i kraft 1 juli 2002), 7 des 2012 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2013), 23 mai 2014 nr. 666, 29 aug 2014 nr. 1118, 14 nov 2014 nr. 1407, 16 sep 2016 nr. 1071, 11 mars 2022 nr. 359.

Se ogsåForskrift om bruk av kjøretøy § 4-4 første ledd Forskrift om bruk av kjøretøy § 4-5referert av 3 →

§ 14

Signal og tegn

1. Unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt. 2. Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn. 3. Fører av utrykningskjøretøy som krever fri veg, skal varsle med blinkende blått lys. Særskilt lydsignal kan nyttes i tillegg, men bare når det er nødvendig. Når det er nødvendig for å hindre fare skal fører av kjøretøy som nyttes til vegarbeid eller liknende og som fraviker vegtrafikkbestemmelse, varsle med blinkende gult lys. 4. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Det er forbudt å bruke lyd- og lyssignaler på en unødig eller hensynsløs måte. Man skal gi tegn ved svinging eller andre store endringer i kjøretøyets plassering. Utrykningskjøretøy og vegarbeidskjøretøy har egne regler for bruk av lys og lyd.AI

referert av 1 →

§ 15

Bruk av lys

1. Lys som er påbudt for kjøretøy, skal være tent under kjøring når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gi føreren tilstrekkelig synsfelt eller for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant. Under kjøring med motorvogn skal påbudt fjernlys, nærlys eller godkjent kjørelys alltid være tent. 2. Fjernlys må ikke benyttes slik at annen trafikant blir blendet. Det samme gjelder ved møte med jernbanetog, sporvogn eller fartøy som føres langs vegen. 3. Nærlys skal nyttes når fjernlys ikke er påkrevd eller ikke er tillatt brukt. 4. Parkeringslys skal være tent under stans eller parkering på veg når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant. Fjernlys eller nærlys må ikke være tent under stans eller parkering som nevnt i første ledd. 5. Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for. Kurve-/tåkelys kan ikke nyttes sammen med nærlys. Motorsykkel kan likevel ha tåkelys tent sammen med nærlys under kjøring i dagslys. 6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Kjøretøy skal bruke lys når det er nødvendig for sikt eller synlighet, og motorvogn skal alltid ha påbudt lys tent under kjøring. Fjernlys skal ikke blende andre, og parkeringslys skal brukes ved stans eller parkering når det er nødvendig. Hjelpelys skal kun brukes til sitt bestemmelsesmål.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022

Endringshistorikk (3)

17. juni 2022Forskrift om endring i forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)
26. april 2005Endr. i to forskrifter til vegtrafikkloven
18. desember 2001Endr. i trafikkregler

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1413 (i kraft 1 juli 2002), 17 juni 2022 nr. 1049 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 1 →

§ 16

Forstyrrende kjøring og unødig støy m.m

1. I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass. 2. I eller ved bebyggelse skal kjørerute, fart og kjøremåte avpasses slik at ingen forstyrres unødig.

Det er forbudt med unødvendig støy, tomgangskjøring eller utslipp av røyk og gass i eller ved bebyggelse. Bilister må tilpasse kjøring og fart slik at andre ikke blir unødig forstyrret.AI

§ 17

Stans og parkering

1. Det er forbudt å stanse a) i uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp eller på annet uoversiktlig sted, b) i vegkryss eller nærmere enn 5 meter fra vegkrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortaukant, kantlinje eller vegkant begynner å runde, c) helt eller delvis på fortau, gangveg eller sykkelveg, d) på gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder, e) på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg, f) nærmere planovergang enn 5 meter, g) i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass. h) på vegutvidelse for holdeplass for buss, drosje eller sporvogn eller nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt for slik holdeplass. Unntatt er av- eller påstigning når den ikke er til hinder for buss, drosje eller sporvogn. 2. Det er forbudt å parkere a) foran inn- eller utkjørsel, b) på møteplass i vegens hele bredde så langt kjørebanen er utvidet, c) på gågate, d) på gatetun utenom særskilt anviste plasser. 3. På forkjørsveg med høyere fartsgrense enn 50 km i timen er det forbudt å parkere på kjørebanen.

Reglene bestemmer hvor det er forbudt å stanse og parkere kjøretøy. Forbudet gjelder blant annet i tunnel, i vegkryss, på fortau og på motorveg. Det er også begrensninger for parkering ved utkjørsel, i gågater og på forkjørsveg med høy fartsgrense.AI

Endret 26. april 2005

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 22 april 2005 nr. 348 (i kraft 7 okt 2005 og 1 juni 2006 iflg forskrift 7 okt 2005 nr. 1221).

§ 18

Særlige bestemmelser for syklende

1. Syklende kan kjøre forbi til høyre for andre kjøretøy enn sykkel og liten elektrisk motorvogn. 2. Syklende som vil svinge til venstre, kan fortsette å holde til høyre på vegen og svinge der det er hensiktsmessig. Syklende har da vikeplikt for annen trafikant. Slik svinging kan gjøres uten hensyn til hva som er angitt om valg av kjørefelt ved offentlig trafikkskilt eller ved oppmerking på veg, når det ikke spesielt retter seg mot syklende. 3. Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen. 4. Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.

Reglene forklarer hvordan syklende kan kjøre forbi andre, svinge til venstre og i hvilke tilfeller det er lov å sykle på fortau eller gangfelt. Det beskrives også hvor sykler kan stanses eller parkeres.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (4)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
7. mai 2021Endr. i trafikkregler
10. april 2018Endr. i trafikkregler
13. juni 2014Endr. i forskrift om trafikkregler

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 13 juni 2014 nr. 726 (i kraft 1 juli 2014), 10 april 2018 nr. 548, 7 mai 2021 nr. 1411 (i kraft 18 mai 2021), 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

§ 19

Særlige bestemmelser for gående

1. Gående skal nytte gangveg, fortau eller vegens skulder. Er det ikke rimelig på grunn av farten m.v. eller mulig å gjøre dette, kan gående nytte sykkelveg, sykkelfelt eller kjørebane. Gående som nytter kjørebane, skal gå ytterst til venstre i gangretningen, men ytterst til høyre dersom han leier sykkel. Motsatt side av kjørebanen kan nyttes dersom den gående ellers ville bli utsatt for fare, eller hvis særlige forhold tilsier det. 2. Gående skal krysse kjørebanen i gangfelt, på gangbru eller i gangtunnel når det finnes i nærheten. Ellers skal gående gå rett over kjørebanen og fortrinnsvis ved vegkryss. Før kryssing av kjørebanen utenfor gangfelt skal gående forvisse seg om at det ikke volder fare for eller unødig hindrer eller forstyrrer annen trafikant. Bestemmelsen i dette nummer gjelder tilsvarende for sykkelveg. 3. fører av rullestol som nevnt i § 1 nr. 1 bokstav l må ved passering av gående på gangveg, fortau eller i gangfelt holde god avstand og tilnærmet gangfart.

Gående skal i utgangspunktet bruke gangveg, fortau eller vegskulder. Ved kryssing av vei skal gangfelt, gangbru eller tunnel brukes hvis dette finnes i nærheten. Rullestolbrukere skal holde god avstand og lav fart når de passerer gående.AI

Endret 30. oktober 2020 · i kraft 30. oktober 2020

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mars 1998 nr. 181 (i kraft 1 mai 1998), 30 okt 2020 nr. 2182.

Se ogsåTrafikkregler § 1 første ledd

§ 20

Særlige bestemmelser for liten elektrisk motorvogn

1. Fører av liten elektrisk motorvogn kan kjøre forbi til høyre for andre kjøretøy enn sykkel og liten elektrisk motorvogn. 2. Fører av liten elektrisk motorvogn som vil svinge til venstre, kan fortsette å holde til høyre på vegen og svinge der det er hensiktsmessig. Føreren har da vikeplikt for annen trafikant. Slik svinging kan gjøres uten hensyn til hva som er angitt om valg av kjørefelt ved offentlig trafikkskilt eller ved oppmerking på veg. 3. Kjøring med liten elektrisk motorvogn på fortau, gangveg og i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og bruken ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående skal skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen. 4. Liten elektrisk motorvogn kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.

Reglene bestemmer hvordan små elektriske motorvogner kan kjøre, svinge, parkere og bruke fortau. Det er gitt visse muligheter for å kjøre til høyre for andre kjøretøy og svinge fra høyre side av vegen.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (3)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
10. april 2018Endr. i trafikkregler
13. juni 2014Endr. i forskrift om trafikkregler

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022).

referert av 1 →

§ 21

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 1986. Fra samme tidspunkt oppheves trafikkregler gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 26. april 1957.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. oktober 1986. Samtidig ble de tidligere trafikkreglene fra 26. april 1957 fjernet.AI

Endret 23. mai 2022 · i kraft 15. juni 2022

Endringshistorikk (3)

23. mai 2022Endr. i trafikkregler
10. april 2018Endr. i trafikkregler
13. juni 2014Endr. i forskrift om trafikkregler

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 13 juni 2014 nr. 726 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 20), 10 april 2018 nr. 548 (tidligere § 21), 23 mai 2022 nr. 888 (i kraft 15 juni 2022, tidligere § 20).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder trafikkreglene for folk som går på ski?

Åpne § 2

Hva gjelder hvis et skilt sier noe annet enn de generelle trafikkreglene?

Åpne § 3

Er det lov å kjøre på fortau eller gangveg?

Kjørende skal som hovedregel bruke kjørebanen, og det er forbudt å kjøre på fortau eller gangveg. Det er egne regler for hvem som kan bruke sykkelveg, sykkelfelt og motorveg.

Åpne § 4

Hvilken side av vegen skal man kjøre på?

Åpne § 5

Hvilket felt skal jeg bruke når jeg skal svinge til høyre?

Reglene forklarer hvordan man skal plassere kjøretøyet før og under svinging. Man skal bruke feltet lengst til høyre ved sving til høyre, og feltet lengst til venstre ved sving til venstre.

Åpne § 6

Hvordan skal jeg vise at jeg har vikeplikt?

Åpne § 7

Hvem har vikeplikt ved kjørefeltskifte?

Åpne § 8

Hvem har vikeplikt når man krysser et fortau?

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2022
- 17. juni 2022i kraft 1. juli 2022Forskrift om endring i forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)1 §§ endret: § 15Samferdselsdepartementet
- 23. mai 2022i kraft 15. juni 2022Endr. i trafikkregler8 §§ endret: § 2, § 4, § 5, § 7, § 9, § 18, § 20, § 21Samferdselsdepartementet
- 11. mars 2022Endr. i trafikkregler1 §§ endret: § 13Samferdselsdepartementet
2021
- 26. august 2021Endr. i trafikkregler1 §§ endret: § 5Samferdselsdepartementet
- 7. mai 2021i kraft 18. mai 2021Endr. i trafikkregler2 §§ endret: § 2, § 18Samferdselsdepartementet
2020
- 30. oktober 2020Endr. i trafikkregler2 §§ endret: § 2, § 19Samferdselsdepartementet
2019
- 20. desember 2019i kraft 1. januar 2020Endr. i trafikkregler1 §§ endret: § 2Samferdselsdepartementet
2018
- 10. april 2018Endr. i trafikkregler6 §§ endret: § 2, § 4, § 5, § 18, § 20, § 21Samferdselsdepartementet
2016
- 16. september 2016Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 13Samferdselsdepartementet
- 18. mars 2016i kraft 1. januar 2017Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 2Samferdselsdepartementet
2014
- 18. november 2014i kraft 14. november 2014Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 13Samferdselsdepartementet
- 29. august 2014Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 13Samferdselsdepartementet
- 13. juni 2014i kraft 1. juli 2014Endr. i forskrift om trafikkregler5 §§ endret: § 4, § 5, § 18, § 20, § 21Samferdselsdepartementet
- 27. mai 2014i kraft 23. mai 2014Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 13Samferdselsdepartementet
2013
- 28. mai 2013i kraft 24. mai 2013Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 7Samferdselsdepartementet
2012
- 11. desember 2012i kraft 1. januar 2013Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 13Samferdselsdepartementet
2008
- 4. mars 2008i kraft 29. februar 2008Endr. i forskrift om trafikkregler1 §§ endret: § 5Samferdselsdepartementet
- 12. februar 2008i kraft 8. februar 2008Endr. i trafikkreglene1 §§ endret: § 5Samferdselsdepartementet
2005
- 26. april 2005Endr. i to forskrifter til vegtrafikkloven5 §§ endret: § 4, § 5, § 11, § 15, § 17Samferdselsdepartementet
2003
- 4. mars 2003i kraft 28. februar 2003Endr. i diverse vegtrafikkforskrifter9 §§ endretSamferdselsdepartementet
2001
- 18. desember 2001i kraft 1. juli 2002Endr. i trafikkregler2 §§ endret: § 13, § 15Samferdselsdepartementet