Hopp til innhold
Lov

§ 17-2. Grunnlaget for verdifastsettingen

Tvisteloven·Kapittel 17. Verdifastsetting

Grunnlaget for verdifastsettingen

(1) Verdien settes til den verdi kravet har for saksøkeren på det tidspunkt kravet bringes inn. Ved avgjørelse av om forliksrådet har domsmyndighet etter § 6-10 annet ledd eller om småkravprosess etter § 10-1 annet ledd gjøres fradrag for den delen av kravet som er erkjent i tilsvaret. Ved anke settes verdien til forskjellen mellom resultatet i underinstansen og den ankende parts krav når anken erklæres. (2) Går påstanden ikke ut på et pengebeløp, skal saksøkeren i stevningen til hjelp for retten verdsette tvistegjenstanden i penger. Tilsvarende gjelder den ankende part ved anke. (3) Retten er ikke bundet av verdiangivelsen. (4) Retten kan beslutte å innhente bevis for verdien.

Reglene bestemmer hvordan verdien på et krav skal beregnes i en rettssak. Hvis kravet ikke handler om penger, må saksøker selv sette en verdi på det. Retten kan velge å se bort fra denne verdien eller hente inn bevis for å finne den riktige verdien.AI

Se ogsåTvisteloven § 6-10Tvisteloven § 10-1referert av 2

Sammenheng

Se også2
Referert av2

Koblinger for § 17-2 i tvisteloven.

Les hele loven i sammenheng →