Lov

Kunnskapsdepartementet

Lov om utdanningsstøtte

Utdanningsstøtteloven

lov/2005-06-03-37·28 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2005-07-15Kunngjort 2005-06-03Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01

Pensjons- og trygderett > Utenfor folketrygdloven > Utdanningsstøtte Skoler, universiteter og forskning > Skoler. Privatskoler Skoler, universiteter og forskning > Universiteter og høyskoler

Formål

Utdanningsstøtteordningens formål er å bidra til -) like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold -) å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse -) at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.

Innhold28 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Formål og virkeområde

§ 1

Formål

Loven skal sikre at alle har like muligheter til utdanning uavhengig av personlige eller økonomiske forhold. Den skal bidra til at samfunnet får nødvendig kompetanse og at studenter har gode arbeidsforhold.AI

referert av 1 →

§ 2

Rettigheter

Søkere som fyller vilkårene i denne loven og forskrift gitt i medhold av loven, har rett til utdanningsstøtte.

Personer som oppfyller kravene i loven og tilhørende forskrifter, har rett til utdanningsstøtte.AI

§ 3

Virkeområde

Loven gjelder for utdanning i Norge, herunder Svalbard såfremt ikke annet følger av forskrift gitt av Kongen. Det kan også gis støtte til utdanning i utlandet dersom utdanningen er godkjent etter § 4. Loven gjelder for norske statsborgere og for EØS-borgere eller EFTA-borgere som har arbeidstilknytning, eller EØS-borger som har annen særlig tilknytning til Norge. Loven gjelder også for utenlandske statsborgere som på grunn av arbeid, utdanning, ekteskap, slektskap eller andre forhold har en særlig tilknytning til Norge, eller som har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner, eller som deltar i særskilte utdanningsprogram som er godkjent av departementet. Departementet gir forskrifter om hvem som er omfattet av utdanningsstøtteordningene.

Loven bestemmer hvem som kan få utdanningsstøtte og hvor utdanningen kan finne sted. Den gjelder for utdanning i Norge og Svalbard, samt godkjente utdanninger i utlandet. Støtten er rettet mot norske statsborgere, visse EØS- og EFTA-borgere, samt utenlandske statsborgere med særlig tilknytning til Norge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324).

Se ogsåUtdanningsstøtteloven § 42 forskrifter →

Kapittel II. Tildeling av utdanningsstøtte

§ 4

Utdanning det gis støtte til

Det gis utdanningsstøtte bare til en utdanning som er godkjent for utdanningsstøtte. Vedtak om godkjenning for utdanningsstøtte fattes av departementet eller den departementet bestemmer. Departementet gir forskrifter om vilkår for godkjenningen.

Det gis bare utdanningsstøtte til utdanninger som er godkjent. Det er departementet, eller noen departementet bestemmer, som avgjør om en utdanning skal godkjennes. Departementet lager også reglene for denne godkjenningen.AI

referert av 1 →5 forskrifter →

§ 5

Støtteformer

Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Rentefritak under utdanning kan også regnes som utdanningsstøtte. Stortinget fastsetter utdanningsstøtten og hvor stor del som skal gis som stipend, samt kostnadsnorm og satser for støtte til livsopphold. Departementet gir forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte, herunder om krav om opptak og rett til å gå opp til eksamen, faglige krav, grenser for hvor mange år støtte kan tildeles, søknadsfrister og aldersgrenser.

Utdanningsstøtte kan gis som lån eller stipend, og rentefritak under utdanning regnes også som støtte. Stortinget bestemmer støttens størrelse og satser, mens departementet lager detaljerte regler for tildelingen.AI

3 forskrifter →

§ 6

Andre ytelser

I tillegg til støtte til livsopphold kan det gis stipend og/eller lån til andre utgifter i forbindelse med utdanningen, herunder skolepenger og reisestøtte. Det kan også gis støtte til utgifter til forsørgelse, omgjøring av lån til stipend ved fødsel eller sykdom, stipend til flyktning, eller annen støtte til særskilte grupper. Departementet gir forskrifter om vilkår for å motta støtte som nevnt i første ledd.

I tillegg til støtte til livsopphold kan man få lån eller stipend til andre utdanningsutgifter. Dette inkluderer utgifter til skolepenger, reiser, forsørgelse eller særskilte grupper.AI

2 forskrifter →

§ 7

Behovsprøving

Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere. Ved behovsprøvingen kan det også legges vekt på økonomien til forsørgers ektefelle eller samboer. Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger. Departementet gir forskrifter om behovsprøving, herunder beløpsgrenser og hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for.

Støtten til utdanning kan bli bestemt ut fra økonomien til søkeren, partneren eller forsørgerne. Støtten kan også bli mindre eller falle bort dersom man får støtte fra andre ordninger.AI

Endret 22. mai 2015

Noter (1)

EndringEndret ved lov 22 mai 2015 nr. 34 (ikr. 22 mai 2015 iflg. res. 22 mai 2015 nr. 534).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

Kapittel III. Tilbakebetaling

§ 8

Tilbakebetaling

Det skal fastsettes en tilbakebetalingsplan for den enkelte låntaker. Samlet tilbakebetalingstid regnet fra det tidspunkt lånet blir rentebærende skal som regel ikke være lengre enn 20 år. Låntaker kan belastes gebyr ved utsending av terminvarsel, samt gebyrer ved for sen betaling. Låntaker kan i tillegg belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med innkreving av utdanningslån. Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil 3 år eller inntil 6 år ved utsettelse av halve terminbeløp. I særlige tilfeller kan det gis utsettelse ut over disse grensene. Det kan gis rentefritak i forbindelse med videre utdanning, militærtjeneste, sykdom, arbeidsledighet eller omsorgsforpliktelser når låntakers inntekt er under fastsatte grenser, eller hvor andre forhold gjør at innkreving av renter vil virke urimelig. Departementet gir forskrifter om tilbakebetaling av lån, blant annet om satser og gebyrer, rentefritak og utsettelse av betaling av terminbeløp.

Det skal lages en plan for hvordan utdanningslånet skal betales tilbake. Som regel skal lånet være nedbetalt innen 20 år etter at det ble rentebærende. Det er mulig å få utsettelse av betaling og i noen tilfeller fritak for renter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 mai 2020 nr. 51.

omtalt i 1 kilde →4 forskrifter →

§ 9

Renter

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) regner renter av lånet når utdanningen er avsluttet eller avbrutt eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen. For særlige ordninger kan Lånekassen regne renter av utdanningslånet fra utbetalingstidspunktet, dersom det er fastsatt av Stortinget. Lånekassen regner renter etter regler fastsatt av Stortinget. Departementet gir utfyllende forskrifter om fastsettelse og belastning av renter, og om rentebelastning for særlige ordninger etter første ledd andre punktum.

Lånekassen beregner renter på lån når utdanningen er avsluttet, avbrutt eller når støtten opphører. For enkelte ordninger kan renter påløpe fra utbetalingen startet. Rentene fastsettes etter regler fra Stortinget.AI

Endret 31. mai 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 31 mai 2024 nr. 27 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 872).

omtalt i 2 kilder →4 forskrifter →

§ 10

Ettergivelse

Gjelden ettergis ved låntakers død. Gjelden ettergis, helt eller delvis, når det finnes rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom. Gjelden kan ettergis, helt eller delvis, etter rammer fastsatt av Stortinget, blant annet når låntaker er bosatt i og utøver et yrke i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms eller andre bestemte deler av landet. Dersom grunnlaget for ettergivelse er falt bort og det ikke er gått mer enn ti år siden vedtaket ble fattet, kan gjelden reaktiveres. Departementet gir forskrifter med nærmere vilkår for ettergivelse av gjeld og reaktivering av gjeld.

Lånet kan slettes helt eller delvis ved død, uførhet, langvarig sykdom eller ved arbeid i bestemte områder av landet. Hvis grunnlaget for slettingen forsvinner, kan gjelden i noen tilfeller bli gjeldende igjen.AI

Endret 31. mai 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 31 mai 2024 nr. 27 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 872).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →4 forskrifter →

§ 11

Tvangsgrunnlag for utlegg

Krav på tilbakebetaling av utdanningsstøtte er tvangsgrunnlag for utlegg.

Krav om tilbakebetaling av utdanningsstøtte fungerer som et tvangsgrunnlag. Dette betyr at kravet kan brukes til å kreve utlegg.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 12

Namsmyndighet

Krav som nevnt i § 11 innkreves av Innkrevingsmyndigheten med mindre departementet bestemmer annet.

Krav om tilbakebetaling av utdanningsstøtte blir krevd inn av Innkrevingsmyndigheten, med mindre departementet har bestemt noe annet.AI

Endret 25. april 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåUtdanningsstøtteloven § 11omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 13

Overføring av fordringer til Innkrevingsmyndigheten

Ved vedvarende og grovt mislighold kan låntakers gjeld bli overført til Innkrevingsmyndigheten. En overføring av kravet til Innkrevingsmyndigheten medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov. Dette gjelder likevel ikke ettergivelse av gjeld ved låntakers død.

Gjeld kan overføres til Innkrevingsmyndigheten ved vedvarende og grovt mislighold. Dette fører til at man mister rettigheter etter loven, med unntak av ettergivelse ved død.AI

Endret 25. april 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 15

Tap av rettigheter

Søker eller låntaker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger, og av den grunn har mottatt eller forsøkt å motta støtte vedkommende ikke hadde rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov. Låntaker som misligholder sin betalingsplikt, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov. Departementet gir forskrift om grunnlaget for tap av rettigheter.

Man kan miste retten til utdanningsstøtte hvis man bevisst eller uaktsomt gir feil opplysninger eller holder tilbake informasjon. Retten kan også tapes dersom man ikke betaler tilbake lånene sine.AI

4 forskrifter →

Kapittel IV. Administrasjon

§ 16

Statens lånekasse for utdanning

Lånekassen forvalter utdanningsstøtten i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Lånekassen er underlagt departementet.

Lånekassen har ansvaret for å forvalte utdanningsstøtten etter reglene i loven. Lånekassen styres av departementet.AI

§ 17

Innkreving

Innkrevingsmyndigheten kan forvalte deler av regelverket om tilbakebetaling etter denne lov med forskrifter. For saker Innkrevingsmyndigheten behandler etter denne lov, har departementet instruksjonsmyndighet.

Innkrevingsmyndigheten kan lage egne utfyllende regler for hvordan tilbakebetaling etter loven skal skje. Departementet kan bestemme hvordan Innkrevingsmyndigheten skal behandle disse sakene.AI

Endret 25. april 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 1 kilde →

§ 18

Klagenemnd

Departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans for enkeltvedtak etter denne loven, herunder vedtak om tildeling av utdanningsstøtte, forrentning og tilbakebetaling. Klagenemnda skal også behandle klager over vedtak om tilskudd til dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler. Klagenemnda har tre medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes for inntil tre år. Departementet fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i klagenemnda. Lånekassens administrasjon er sekretariat for klagenemnda. I tjenestemannssaker og klagesaker etter offentleglova er departementet klageinstans.

Det finnes en egen klagenemnd som behandler klager på vedtak om utdanningsstøtte, renter, tilbakebetaling og skolepenger ved utenlandske skoler. I saker om tjenestemenn eller offentleglova er det departementet som behandler klagen.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Endringslov til universitets- og høyskoleloven mv.
22. mai 2015Endringslov til utdanningsstøtteloven

Noter (1)

EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 60 (i kraft 1 aug 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1141).

omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

§ 19

Regnskap, revisjon og kontroll

Departementet fører tilsyn med Lånekassen og med Statens innkrevingssentral for de saker som behandles etter denne lov. Lånekassen sender hvert år etter departementets nærmere bestemmelser rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen reviderer Lånekassens regnskap og forvaltning.

Departementet fører tilsyn med Lånekassen og Statens innkrevingssentral. Lånekassen skal hvert år sende rapport og regnskap til departementet. Riksrevisjonen kontrollerer Lånekassens regnskap og forvaltning.AI

Kapittel V. Behandling av personopplysninger

§ 20

Behandling av personopplysninger

Lånekassen kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å forvalte rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne loven. Dersom Lånekassen skal hente inn personopplysninger fra andre enn søkeren eller låntakeren selv, må vilkårene i § 21 være oppfylt. Lånekassen kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling, og den må være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Departementet gir forskrift om behandlingen av personopplysninger i Lånekassen, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling og utlevering.

Lånekassen kan behandle personopplysninger for å forvalte rettigheter og plikter etter loven. De kan ta automatiske avgjørelser, men personen har rett til at et menneske går gjennom saken på nytt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

Se ogsåUtdanningsstøtteloven § 21omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 21

Innhenting av personopplysninger

Dersom det er nødvendig for å forvalte søkerens eller låntakerens rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan Lånekassen hente inn personopplysninger fra andre. Lånekassen skal gis nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Departementet gir forskrift om innhenting av personopplysninger, blant annet hvilke personopplysninger som kan hentes inn, hvor de kan hentes fra og om hvilke personer.

Lånekassen har lov til å hente inn personopplysninger fra andre når dette er nødvendig for å håndtere rettigheter og plikter etter utdanningsstøtteloven. Andre instanser skal gi fra seg disse opplysningene selv om de har taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 22

Utlevering til andre lands offentlige utdanningsstøttemyndigheter

Lånekassen kan uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger til offentlige utdanningsstøttemyndigheter i en EØS-stat, på Færøyene og på Grønland når det er nødvendig for å kontrollere om en person har mottatt utdanningsstøtte fra Lånekassen og andre lands offentlige utdanningsstøtteordning samtidig. Lånekassen kan utlevere opplysninger om navn, kundenummer, fødselsnummer og hvilket undervisningsår og semester opplysningene gjelder for. Utleveringen fra Lånekassen kan skje uten hinder av taushetsplikt.

Lånekassen kan dele personopplysninger med offentlige utdanningsstøttemyndigheter i EØS-stater, på Færøyene og på Grønland. Dette er tillatt for å kontrollere om en person mottar støtte fra flere land samtidig.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

Kapittel VI. Andre bestemmelser

§ 23

Finansiering

Utdanningsstøtteordninger etter denne lov, utgiftene ved ettergivelse av lån, og avskriving for tap på fordringer finansieres ved midler bevilget over det årlige statsbudsjett og innlån fra staten.

Støtteordninger for utdanning, sletting av lån og tap på fordringer betales med penger fra statsbudsjettet og lån staten tar opp.AI

Endret 22. mai 2015

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972, tidligere § 20).

omtalt i 1 kilde →

§ 24

Krav til medvirkning

Norske undervisningsinstitusjoner med personer som er berettiget til utdanningsstøtte, plikter å medvirke til gjennomføringen av ordningene i samsvar med nærmere bestemmelser som blir gitt av departementet og Lånekassen.

Norske utdanningsinstitusjoner plikter å samarbeide for at utdanningsstøtten skal kunne gjennomføres. Hvordan dette samarbeidet skal skje, bestemmes av departementet og Lånekassen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972, tidligere § 21).

omtalt i 1 kilde →

§ 25

Minstebeløp

Det kan settes en minstegrense for utbetaling av beløp som søkeren eller låntakeren ellers er berettiget til. Ved tildeling av støtte kan grensen være inntil kr 50 per måned i lån, og inntil kr 20 per måned i stipend. For annen utbetaling eller godskriving kan grensen settes inntil kr 50.

Det kan settes en nedre grense for hvor små beløp som utbetales til søkeren eller låntakeren. Dette gjelder for både lån, stipend og andre utbetalinger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972, tidligere § 22).

§ 26

Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Det er mulig at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972, tidligere § 24).
Note 1Iflg. res. 3 juni 2005 nr. 512 gjelder § 23 fra 15 juli 2005, kapittel III og IV gjelder i sin helhet fra 1 jan 2006, og loven i sin helhet gjelder fra 15 aug 2006.

§ 27

Opphevelse av andre lover

Fra lovens ikraftsetting oppheves lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter.

Den gamle loven om utdanningsstøtte til elever og studenter fra 1985 er ikke lenger gyldig. Denne er erstattet av den nye loven.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972, tidligere § 25).
Note 1Iflg. res. 3 juni 2005 nr. 512 er § 16 i den loven opphevet fra 15 juli 2005, § 8 til § 9a er opphevet fra 1 jan 2006, og loven i sin helhet er opphevet fra 15 aug 2006.

§ 28

Overgangsregler

For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985 regnes det ikke renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Departementet kan for øvrig fastsette nødvendige overgangsbestemmelser.

Det beregnes ikke renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990 for låntakere som hadde lån før 1. juli 1985. Departementet kan fastsette andre nødvendige overgangsregler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972, tidligere § 26).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med utdanningsstøtten?

Åpne § 1

Hvem har rett til utdanningsstøtte?

Personer som oppfyller kravene i loven og tilhørende forskrifter, har rett til utdanningsstøtte.

Åpne § 2

Gjelder loven for utdanning i Norge?

Åpne § 3

Kan jeg få støtte til alle typer utdanninger?

Åpne § 4

Hvilke former for utdanningsstøtte finnes?

Åpne § 5

Kan jeg få støtte til skolepenger?

I tillegg til støtte til livsopphold kan man få lån eller stipend til andre utdanningsutgifter. Dette inkluderer utgifter til skolepenger, reiser, forsørgelse eller særskilte grupper.

Åpne § 6

Kan inntekten til samboeren min påvirke støtten jeg får?

Støtten til utdanning kan bli bestemt ut fra økonomien til søkeren, partneren eller forsørgerne. Støtten kan også bli mindre eller falle bort dersom man får støtte fra andre ordninger.

Åpne § 7

Må det lages en plan for hvordan jeg betaler tilbake lånet?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til universitets- og høyskoleloven mv.1 §§ endret: § 18Kunnskapsdepartementet
2025
- 25. april 2025Innkrevingsloven4 §§ endret: § 12, § 13, § 14, § 17Finansdepartementet
2024
- 31. mai 2024Endringslov til utdanningsstøtteloven2 §§ endret: § 9, § 10Kunnskapsdepartementet
2015
- 22. mai 2015Endringslov til utdanningsstøtteloven3 §§ endret: § 7, § 18, § 23Kunnskapsdepartementet