Hopp til innhold
Forskrift

§ 1-10. Flyttbare innretninger

Utlendingsforskriften·Kapittel 1. Lovens og forskriftens virkeområde mv.·Sist endret 17. desember 2009

Flyttbare innretninger

Utlendinger som akter å ta arbeid på flyttbar innretning som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen, er unntatt fra kravet i loven om oppholdstillatelse når det gjelder arbeidet og oppholdet på innretningen. For flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, gjelder bestemmelsene om fast innretning, jf. § 1-11. Før utlendingens innreise i riket skal arbeidsgiver gi melding om arbeidsforholdet på fastsatt skjema til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen. Utlendingsdirektoratet gir i samarbeid med Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten, nærmere retningslinjer om når slik melding også kan gis via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Før arbeidet tiltres og senest innen en uke etter innreisen, må utlendingen melde seg for registrering ved politidistriktet. Utlendinger som nevnt i første ledd, kan etter søknad gis oppholdstillatelse for opphold på norsk landterritorium for inntil seks måneder av gangen, men ikke ut over varigheten av arbeidsforholdet. Tillatelsen gir ikke rett til å ta annet arbeid og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Utlendinger som skal jobbe på flyttbare innretninger på norsk kontinentalsokkel trenger ikke oppholdstillatelse for selve arbeidet og oppholdet der. Arbeidsgiver må melde fra om arbeidsforholdet før innreise, og arbeidstakeren må registrere seg hos politiet. Det kan søkes om begrenset oppholdstillatelse for tid på land.AI

Endret 2. mai 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2009 nr. 1655.

Se ogsåUtlendingsforskriften § 1-11 første leddreferert av 4

Sammenheng

Se også1
Referert av4
Endringshistorikk13

Koblinger for § 1-10 i utlendingsforskriften.

Les hele forskriften i sammenheng →