Forskrift
§ 11-1. Rett til permanent oppholdstillatelse
Rett til permanent oppholdstillatelse
Det er en forutsetning for rett til permanent oppholdstillatelse etter § 34 annet ledd at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt.
Barn født i riket av foreldre som oppholder seg i riket, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid når en søknad om dette settes fram innen ett år etter fødselen og foreldrene senest på dette tidspunktet har søkt og fyller vilkårene for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. Adoptivbarn, jf. lovens § 42 tredje ledd, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med permanent oppholdstillatelse, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket, og søknaden fremsettes innen ett år etter innreisen.
Retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd skal gjelde tilsvarende selv om utlendingen i de to første årene av treårsperioden hadde oppholdsrett etter bestemmelsene i lovens kapittel 13, dersom utlendingen også i denne toårsperioden ville ha oppfylt kravet til tillatelse med grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende gjelder når utlendingen er omfattet av det femårige botidskravet etter lovens § 62 annet ledd og hadde oppholdsrett som nevnt i de fire første årene av femårsperioden.
Ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 og § 41, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, har rett til permanent oppholdstillatelse når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon, til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt.
Utlending som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og som fyller vilkårene for norsk statsborgerskap etter statsborgerskapsloven § 7 og forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap § 8-2, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse.
Permanent oppholdstillatelse gis fra vedtakstidspunktet.
Dersom søknad om permanent oppholdstillatelse avslås, behandles søknaden etter lovens § 61 og forskriftens § 10-20 til § 10-27.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 26 aug 2016 nr. 1007 (i kraft 1 sep 2016), 8 mars 2019 nr. 200 (i kraft 1 april 2019), 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse), 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021), 30 april 2021 nr. 1348, 26 juni 2025 nr. 1327 (i kraft 1 sep 2025).
Se ogsåUtlendingsloven § 42Statsborgerforskriften § 8-2Utlendingsforskriften § 10-20Utlendingsforskriften § 10-27referert av 3 →
Sammenheng
Se også4
Referert av3
- Utlendingsforskriften § 13-3Politiets adgang til å avgjøre søknader om permanent oppholdstillatelse
- Utlendingsforskriften § 19-3Søknad om oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3, 4, 6 og 7 fra utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, og betydningen av oppholdsretten
- Utlendingsforskriften § 19-35 første leddPermanent oppholdstillatelse til britiske borgere og deres familiemedlemmer
Koblinger for § 11-1 i utlendingsforskriften.