§ 14-1a. Om utvisning for brudd på utlendingsloven når utlendingen har barn i Norge, og det ikke er mulig å videreføre familielivet i utlendingens hjemland

Det skal som hovedregel anses uforholdsmessig med utvisning etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, § 66 annet ledd bokstav a, eller § 66 første ledd bokstav c når utlendingen er ilagt straff for brudd på utlendingsloven, dersom utlendingen er forelder til mindreårig barn i Norge som det utøves familieliv med, og barnet er norsk borger eller har oppholdstillatelse, eller har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, og det ikke er mulig å videreføre familielivet i utlendingens hjemland, blant annet på grunn av risiko for alvorlige overgrep mot ett av familiemedlemmene eller ekstraordinære humanitære omstendigheter. I utgangspunktet forutsettes det ikke at det i denne forbindelse tas stilling til om en eventuell søknad om oppholdstillatelse vil kunne bli innvilget i utlendingens hjemland mv. Det samme som i første ledd gjelder i tilfeller hvor gjenværende forelder har særkullsbarn i Norge som vedkommende utøver samvær med eller bor fast sammen med, men som har rett til samvær med sin andre forelder i Norge. Ved vurderingen av om det likevel kan være forholdsmessig med vedtak om utvisning i slike tilfeller som nevnt i første og annet ledd, kan det blant annet legges vekt på a) sannsynligheten for at utlendingen uansett ikke vil bli gitt oppholdstillatelse etter lovens og forskriftens rettighets- eller skjønnsbestemmelser, b) om det er knyttet ekstra skjerpende omstendigheter til overtredelsen av utlendingsloven, for eksempel et så grovt forsøk på misbruk av asylsystemet at det kan fremstå som spesielt nedbrytende for tilliten om det ikke reageres med utvisning. I de tilfellene hvor det anses uforholdsmessig med utvisning etter bestemmelsen her, skal det som hovedregel ilegges krav til tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 70 annet ledd. I de tilfellene hvor utlendingen er ilagt straff for brudd på utlendingsloven som kunne gitt grunnlag for utvisning etter § 66 første ledd bokstav c, reguleres spørsmålet om tilleggstid av utlendingsforskriften § 11-5.