§ 16-9. Om når en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål mv

En sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål og avgjøres i nemndmøte dersom det er tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken. Blant annet skal saken anses å by på vesentlige tvilsspørsmål dersom a) det er tvil om klagerens troverdighet når det gjelder anførsler om faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, b) det er tvil om vurderingen av retursituasjonen og dette kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, c) det er tvil om rettslige tolkningsspørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, eller d) det er tvil om hvordan et skjønn skal utøves og dette kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken. Dersom saken gjelder beskyttelse etter § 28 eller vern mot retur etter § 73, og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av, eller frafall fra, religiøst livssyn, skal saken behandles i nemndmøte, med mindre særlige grunner taler imot det. Den utvidede retten til nemndmøtebehandling gjelder kun når anførselen ikke tidligere er behandlet i nemndmøte eller i domstolen. Dersom en klage over et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap skal behandles i nemndmøte etter statsborgerloven § 27 tredje ledd, og det også er fremmet klage på et vedtak om utvisning, skal klagen på utvisningsvedtaket behandles i nemndmøte, med mindre nemndleder vil treffe vedtak om at utlendingen ikke skal utvises, eller andre særlige grunner tilsier at saken om utvisning avgjøres uten nemndmøtebehandling. Med mindre en nemndleder omgjør vedtaket i saken eller særlige grunner taler imot det, skal saken behandles i nemndmøte dersom a) en domstol har truffet rettskraftig avgjørelse om at Utlendingsnemndas avgjørelse er ugyldig, b) Utlendingsnemnda blir gjort kjent med en prejudisiell og rettskraftig avgjørelse fra en domstol som tilsier at Utlendingsnemndas avgjørelse kan være ugyldig, eller c) Sivilombudet i en konkret sak har anmodet om en fornyet vurdering av avgjørelsen. I tilfeller som nevnt i fjerde ledd bokstav a til c skal ansvaret for saken overføres til en ny nemndleder. Utlendingsnemndas direktør kan fastsette nærmere unntak fra dette i retningslinjer, herunder for tilfeller hvor nemndleder finner grunn til å omgjøre vedtaket. Direktøren kan også i den enkelte sak treffe beslutning om at ansvaret for saken fortsatt skal ligge hos samme nemndleder, dersom særlige grunner taler for det. Saker om utvisning som berører barn skal behandles i nemndmøte også ved lavere grad av tvil enn hva som følger av første ledd. I vurderingen skal det legges vekt på om utvisning vil kunne være særlig inngripende, for eksempel på grunn av langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra sin nærmeste omsorgsperson eller at barnet av andre grunner vil være særlig sårbart ved familiesplittelse. Første punktum gjelder ikke dersom nemndleder vil treffe vedtak om at utlendingen ikke skal utvises. Første punktum gjelder heller ikke dersom saken var rettskraftig avgjort før 1. juli 2024, med mindre nye opplysninger eller omstendigheter tilsier en fornyet vurdering av saken.