Hopp til innhold
Forskrift

§ 9-2. Oppholdstillatelse for samboere

Utlendingsforskriften·Kapittel 9. Familieinnvandring·Sist endret 1. januar 2021

Oppholdstillatelse for samboere

Dersom hele eller deler av det forutgående samboerskapet har funnet sted i Norge, må begge parter ha hatt lovlig opphold i riket for at samboerperioden skal regnes med etter lovens § 41 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om dette. Partene kan ikke opptjene tid som samboere etter lovens § 41 første ledd hvis en eller begge parter er gift med en annen. Unntak gjelder dersom det foreligger endelig vedtak om separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av statsforvalteren i henhold til lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner. Det kan gjøres unntak fra vilkåret i lovens § 41 fjerde ledd om at ingen av partene må være gift på vedtakstidspunktet, dersom partene har eller venter felles barn og det foreligger endelig vedtak om separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av statsforvalteren i henhold til lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner.

For at tiden som samboere i Norge skal telle, må begge ha hatt lovlig opphold. Man kan normalt ikke telle tid som samboere hvis en av partene er gift med noen andre, med mindre det foreligger en anerkjent separasjon.AI

Endret 27. november 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010), 27 nov 2020 nr. 2484 (i kraft 1 jan 2021).

Se ogsåEkteskapsloven § 20referert av 1

Sammenheng

Se også1
Referert av1
Endringshistorikk3

Koblinger for § 9-2 i utlendingsforskriften.

Les hele forskriften i sammenheng →