Med utlending forstås i denne overenskomst enhver som ikke er statsborger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige.
Med nordisk stat forstås i denne overenskomst Norge (unntatt Svalbard og Jan Mayen), Danmark (unntatt Grønland og Færøyene), Finland og Sverige.
Med nordisk yttergrense forstås i denne overenskomst:
a) landegrense mellom nordisk stat og ikke-nordisk stat,
b) flyplass i nordisk stat som har regelmessig flyforbindelse med ikke-nordisk stat,
c) havn i nordisk stat som har regelmessig båt- eller fergeforbindelse med ikke-nordisk stat,
d) havn og flyplass i nordisk stat som har ikke-regelmessig anløp av skip eller luftfartøy fra ikke-nordisk stat eller fra hvilken skip eller luftfartøy avgår til ikke-nordisk stat.
(Bortfalt ved overenskomst av 27. juli 1979)
Denne forordning fastsetter kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs («den ansvarlige medlemsstat»).