Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om beskyttelse av varemerker

Varemerkeloven

lov/2010-03-26-8·95 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2010-07-01Kunngjort 2010-03-26Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Immaterialrett > Varemerke. Firma
Innhold95 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Enerett til varemerke mv

Enhver kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven (varemerkerett). En forening eller annen sammenslutning av produsenter, tjenesteytere eller andre næringsdrivende, samt offentligrettslige rettssubjekter, kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som er egnet til å skille varer eller tjenester som stammer fra medlemmene av sammenslutningen, fra andre virksomheters varer eller tjenester (fellesmerke). Myndighet, stiftelse, selskap og enhver annen kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som er egnet til å skille varer eller tjenester som er kontrollert med hensyn til materiale, produksjonsmetode, metode for yting av tjenester, kvalitet, nøyaktighet eller andre egenskaper, fra varer eller tjenester som ikke har vært underlagt slik kontroll (garanti- eller kontrollmerke). Innehaveren av merket kan ikke selv drive næringsvirksomhet med omsetning av den type vare eller tjenester kontrollen gjelder. Den som bruker eget navn eller beskyttet forretningsnavn som kjennetegn for sine varer eller tjenester, har beskyttelse etter reglene i loven her mot andres urettmessige bruk av navnet som varemerke innenfor samme geografiske område.

Loven gir muligheten til å få enerett til å bruke et varemerke for varer eller tjenester i næringsvirksomhet. Dette gjelder også for fellesmerker for sammenslutninger og merker som garanterer for kvalitet eller kontroll. Personer med beskyttet navn har også vern mot at andre bruker navnet som varemerke.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2

Tegn som kan være varemerke

Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, avbildninger, farger og lyder, eller en vares form, utstyr eller emballasje. Det kan ikke oppnås varemerkerett til tegn som utelukkende består av en form eller en annen egenskap som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi.

Et varemerke kan være nesten hva som helst, så lenge det skiller en virksomhets varer eller tjenester fra andre. Det er imidlertid ikke mulig å få varemerkerett til ting som bare er nødvendige for varen, gir den teknisk funksjon eller betydelig verdi.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3

Stiftelse av varemerkerett

Varemerkerett kan oppnås for hele riket ved registrering i varemerkeregistret etter bestemmelsene i kapittel 2. Varemerkerett kan også oppnås for hele riket ved internasjonal registrering etter bestemmelsene i kapittel 10. Varemerkerett oppnås uten registrering når merket er innarbeidet. Et varemerke anses innarbeidet når og så lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn. Foreligger innarbeidelse bare i en del av riket, gjelder eneretten bare for dette området.

Man kan få rettigheter til et varemerke i hele landet ved å registrere det i det norske varemerkeregistret eller gjennom en internasjonal registrering. Man kan også få rettigheter hvis merket er kjent nok i markedet til å være et særlig kjennetegn.AI

referert av 1 →

§ 4

Varemerkerettens innhold

Varemerkeretten gir en enerett som innebærer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i forbindelse med varer eller tjenester i næringsvirksomhet kan bruke: a) tegn som er identisk med varemerket for slike varer eller tjenester som varemerket er beskyttet for b) tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller lignende slag, såfremt det er risiko for forveksling, for eksempel ved at bruken av tegnet kan gi inntrykk av at det finnes en forbindelse mellom tegnet og varemerket For et varemerke som er velkjent her i riket, innebærer varemerkeretten at ingen uten samtykke fra innehaveren i forbindelse med varer eller tjenester i næringsvirksomhet kan bruke tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller annet slag, hvis bruken uten rimelig grunn ville medføre en urimelig utnyttelse av eller skade på det velkjente varemerkets særpreg eller anseelse (goodwill). Som bruk anses blant annet: a) å sette merket på varer eller deres emballasje b) å tilby varer for salg eller på annen måte bringe dem på markedet, lagre eller levere dem under tegnet, eller å tilby eller levere tjenester under tegnet c) å innføre eller utføre varer med merket på d) å bruke tegnet på forretningspapirer og i reklame e) å bruke tegnet som foretaksnavn eller forretningskjennetegn, eller som del av et foretaksnavn eller forretningskjennetegn f) å bruke tegnet i sammenlignende reklame i strid med forskrift etter markedsføringsloven § 26 annet ledd. Også muntlig bruk av tegnet anses som bruk.

Varemerkeretten gir eieren enerett til å bruke et merke i næringsvirksomhet. Andre kan ikke bruke identiske eller lignende tegn som kan forveksles med merket uten samtykke. For velkjente merker gjelder et sterkere vern mot bruk som utnytter eller skader merket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 26omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 4 a

Transitt, forberedende handlinger og agentmerker

Varemerkeretten innebærer at ingen uten samtykke fra merkehaveren i næringsvirksomhet kan innføre varer til norsk tollområde, selv om disse ikke går over i fri disponering her i landet, hvis varene, herunder emballasjen, er påført et varemerke som er identisk med eller i vesentlige elementer ikke kan skilles fra et varemerke som er registrert her i landet for varer av samme slag. Dette gjelder likevel ikke om eieren eller mottakeren av varene godtgjør at merkehaveren ikke har rett til å forby omsetning av varene i destinasjonslandet. Hvis det er risiko for at emballasje, etiketter, merkelapper, sikkerhets- eller ekthetskomponenter, eller utstyr eller andre midler som varemerket kan anbringes på, kan bli brukt i forbindelse med varer eller tjenester, og denne bruken vil utgjøre inngrep i et registrert varemerke etter § 4, kan merkehaveren motsette seg at følgende handlinger utføres i næringsvirksomhet: a) å anbringe et tegn som er identisk med eller ligner varemerket på emballasje, etiketter, merkelapper, sikkerhets- eller ekthetskomponenter, utstyr eller andre midler som merket kan anbringes på b) å tilby eller bringe på markedet, eller lagre for disse formål, innføre eller utføre emballasje, etiketter, merker, sikkerhets- eller ekthetskomponenter eller utstyr eller andre midler som merket er anbrakt på. Er et varemerke registrert i en agents eller representants navn uten merkehaverens samtykke, og uten at agenten eller representanten har grunnlag for sin handling, kan merkehaveren kreve at merket overføres til seg og motsette seg agentens eller representantens bruk av merket.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 4

§ 5

Begrensning av varemerkeretten

Varemerkerett oppnådd ved registrering omfatter ikke slik del av et varemerke som det ikke ville være adgang til å registrere særskilt. Varemerkeretten er ikke til hinder for at noen i samsvar med god forretningsskikk bruker: a) sitt navn eller sin adresse b) tegn eller angivelser uten særpreg og angivelser som gjelder varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse, tidspunktet for varens fremstilling eller for utførelse av tjenesten eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten c) varemerket for å identifisere eller henvise til varer eller tjenester som tilhørende merkehaveren, blant annet når bruk av merket er nødvendig for å angi bruksformålet for en vare eller tjeneste, for eksempel når merket angir at varens bruksformål er som tilbehør eller reservedel. Enerett til en geografisk betegnelse oppnådd ved registrering som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke, er ikke til hinder for at andre bruker betegnelsen når bruken skjer i samsvar med god forretningsskikk.

En registrert varemerkerett gir ikke enerett til deler av merket som ikke kunne vært registrert alene. Retten hindrer heller ikke bruk av navn, adresser eller beskrivende opplysninger om varer og tjenester, så lenge det skjer i tråd med god forretningsskikk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 2 kilder →

§ 6

Konsumpsjon av varemerkeretten

Varemerkeretten er ikke til hinder for bruk av varemerket for varer som av innehaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) under varemerket. Første ledd gjelder ikke hvis innehaveren har rimelig grunn til å motsette seg fortsatt omsetning av varene, for eksempel hvis varenes tilstand er endret eller forringet etter at de ble brakt i omsetning.

Når en varemerkeeier har solgt varer i EØS-området, kan de normalt ikke nekte andre å selge disse varene videre. Dette gjelder ikke dersom det er rimelig grunn til å stoppe salget, som for eksempel hvis varene er endret eller forringet.AI

§ 7

Forrang ved kollisjon mellom rettigheter

Gjør flere hver for seg krav på enerett til identiske eller lignende varemerker, jf. § 4, har den forrang som har eldst rettsgrunnlag for sitt krav, med mindre annet følger av bestemmelsene i § 8.

Hvis flere personer krever enerett til samme eller lignende varemerker, er det den som har det eldste rettsgrunnlaget som har forrang. Dette gjelder med mindre andre regler i loven sier noe annet.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 4Varemerkeloven § 8

§ 8

Virkninger av passivitet

Retten til et registrert varemerke skal bestå ved siden av en eldre kjennetegnsrett, dersom innehaveren av den eldre retten har kjent til og avfunnet seg med at det yngre varemerket etter registreringsdagen har vært brukt her i riket i fem år i sammenheng, og søknaden om registrering av det yngre merket ble innlevert i god tro. Hvis det yngre varemerket har vært brukt bare for noen av de varer eller tjenester det er registrert for, skal retten bestå bare for disse varene eller tjenestene. Retten til et registrert varemerke skal også bestå ved siden av en eldre kjennetegnsrett der dette følger av §§ 29 a, 35 a eller 35 b. Retten til et innarbeidet varemerke skal bestå ved siden av en eldre kjennetegnsrett hvis innehaveren av den eldre retten ikke innen rimelig tid har tatt skritt for å hindre bruken av det yngre varemerket. Innehaveren av en eldre rett til et varemerke som er velkjent, jf. § 4 annet ledd, anses for å ha handlet innen rimelig tid når vedkommende tar skritt for å hindre bruken innen fem år etter at vedkommende fikk kjennskap til bruken.

Et nyere varemerke kan få lov til å eksistere sammen med et eldre merke hvis eieren av det eldre merket har ventet for lenge med å reagere. Dette gjelder dersom det nyere merket er brukt i fem år sammenhengende i god tro, eller hvis eieren ikke har stanset bruken innen rimelig tid.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 4Varemerkeloven § 29 aomtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 9

Sameksistens

I tilfeller som nevnt i § 8 og § 35 annet ledd annet punktum kan innehaveren av den yngre retten ikke motsette seg bruk av det eldre kjennetegnet, selv om innehaveren av den eldre retten ikke lenger kan gjøre sin rett gjeldende mot bruk av det yngre varemerket. I tilfeller som nevnt i § 8 annet ledd kan retten, om den finner det rimelig, ved dom bestemme at det ene eller begge kjennetegn i fremtiden bare må brukes på en bestemt måte, slik som i en bestemt utforming eller med et klargjørende tillegg som for eksempel innehaverens navn eller en stedsangivelse, eller bare må brukes for bestemte varer eller tjenester eller innen et bestemt område. Annet ledd gjelder tilsvarende for tilfeller der samme eller lignende varemerker er innarbeidet for forskjellige innehavere i forskjellige deler av riket.

En innehaver av en nyere rett kan ikke nekte bruk av et eldre kjennetegn. Retten kan i visse tilfeller bestemme at varemerker kun skal brukes på en bestemt måte, for bestemte varer eller i bestemte områder.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 8Varemerkeloven § 35

§ 10

Villedende varemerker mv

Hvis et varemerke er villedende, eller av merkehaveren eller noen annen med merkehaverens samtykke blir brukt på en måte som er egnet til å villede, kan retten ved dom forby bruk av varemerket eller slike former for bruk som anses villedende, samt gi andre påbud som anses nødvendig. Søksmål etter første ledd kan reises av Patentstyret og enhver som har rettslig interesse i det.

Retten kan forby bruk av et varemerke hvis det er villedende eller brukes på en måte som kan villede. Patentstyret eller andre med rettslig interesse kan bringe saken inn for retten.AI

§ 11

Gjengivelse av varemerke i oppslagsverk

Gir gjengivelsen av et varemerke i leksikon, ordbok eller lignende oppslagsverk i trykt eller elektronisk form inntrykk av at merket utgjør en alminnelige betegnelse for de varer eller tjenester det er registrert for, skal utgiveren av verket, etter krav fra merkehaveren, snarest mulig påse at det sammen med gjengivelsen angis at det er et registrert varemerke. For trykte verk skal dette fremgå senest i neste utgave.

Hvis et varemerke brukes i et oppslagsverk slik at det ser ut som en vanlig betegnelse for varer eller tjenester, kan eieren kreve at det opplyses at merket er registrert. For trykte verk skal dette skje senest i neste utgave.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 2. Nasjonal søknad om registrering av varemerke

§ 12

Søknaden om registrering

Søknad om registrering av et varemerke leveres skriftlig til Patentstyret. Søknaden skal oppgi: a) søkerens navn og adresse b) en klar og tydelig gjengivelse av merket, jf. § 14 første ledd første punktum c) en liste over de varer eller tjenester som merket søkes registrert for. En søknad om registrering av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal dessuten angi om det gjelder et fellesmerke eller et garanti- eller kontrollmerke, og inneholde de bestemmelser som er fastsatt for bruken av merket, jf. § 12 a. Søknaden skal i tillegg oppfylle de kravene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers henlegges søknaden.

Søknad om registrering av varemerke må sendes skriftlig til Patentstyret. Søknaden skal inneholde informasjon om søkeren, merket og hvilke varer eller tjenester det gjelder. Det må betales et gebyr for at søknaden skal behandles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 14Varemerkeloven § 12 aomtalt i 2 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 12 a

Tilleggskrav for fellesmerker og garanti- og kontrollmerker

Bestemmelsene som er fastsatt for bruken av et fellesmerke, skal oppgi: a) hvem som har rett til å bruke fellesmerket b) vilkårene for medlemskap i sammenslutningen c) vilkårene for bruk av fellesmerket, herunder sanksjoner d) merkehaverens forpliktelser til å gjøre ansvar gjeldende mot den som bruker merket i strid med bestemmelsene e) merkehaverens rettigheter og forpliktelser overfor brukerne, herunder rett til kontroll, eventuelt ved bestemte kontrollorgan. Består et fellesmerke av en geografisk betegnelse, skal bestemmelsene for bruken av merket gi enhver som omsetter varer eller tjenester med opprinnelse i det geografiske området, rett til å bli medlem i sammenslutningen som er merkehaver, forutsatt at vedkommende oppfyller alle øvrige vilkår i bestemmelsene. Bestemmelsene som er fastsatt for bruken av et garanti- eller kontrollmerke, skal oppfylle vilkårene i første ledd bokstav a, c, d og e.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

referert av 4 →

§ 12 b

Søknadsdag

Søknaden anses som levert (får søknadsdag) den dagen følgende opplysninger er kommet inn til Patentstyret: a) en anmodning om registrering b) opplysninger som gjør det mulig å identifisere søkeren c) en klar og tydelig gjengivelse av merket, jf. § 14 første ledd første punktum d) en liste over de varer og tjenester merket søkes registrert for.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 14referert av 3 →

§ 13

Endring av søknaden

I et varemerke som er søkt registrert kan det gjøres uvesentlige endringer som ikke påvirker helhetsinntrykket av merket. Listen over varer eller tjenester som merket søkes registrert for kan begrenses.

Man kan gjøre små endringer i en varemerkesøknad så lenge det ikke endrer merket sitt helhetsinntrykk. Det er også mulig å begrense listen over hvilke varer eller tjenester merket skal gjelde for.AI

referert av 1 →

§ 14

Alminnelige registreringsvilkår

Et varemerke som skal registreres, må bestå av et tegn som kan beskyttes etter § 2, og som kan gjengis i varemerkeregisteret på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis. Det må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder. Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, består av tegn eller angivelser som: a) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen av varen eller prestasjonen av tjenesten, eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, eller b) i alminnelig språkbruk eller etter lojal og etablert forretningsskikk utgjør sedvanlige betegnelser for varen eller tjenesten. Vilkårene i første og annet ledd må være oppfylt både på søknadsdagen og registreringsdagen. Ved vurderingen etter første ledd annet punktum og annet ledd skal det tas hensyn til alle omstendigheter som forelå på søknadsdagen, og særlig til virkninger av bruk av varemerket før dette tidspunktet. Et tegn som i næringsvirksomhet brukes for å angi den geografiske opprinnelsen for en vare eller tjeneste, kan uten hinder av annet ledd bokstav a registreres som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke. Et tegn som søkes registrert som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke, må oppfylle kravene i § 1 annet ledd.

For å registrere et varemerke må det være et tegn med særpreg som tydelig viser hva som er beskyttet. Merket kan ikke bestå av beskrivelser av varens egenskaper eller vanlige betegnelser for varen eller tjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 2Varemerkeloven § 1omtalt i 5 kilder →referert av 12 →

§ 15

Absolutte registreringshindre

Et varemerke kan ikke registreres hvis det: a) strider mot lov, offentlig orden eller moral, b) er egnet til å villede, for eksempel med hensyn til varens eller tjenestens art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse, c) uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et statsflagg, eller noe som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn eller flagg, d) er utelukket fra registrering i medhold av forskrift etter matloven om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser eller tradisjonelle betegnelser for vin, e) består av eller i vesentlige elementer gjengir et plantesortsnavn beskyttet med planteforedlerrett, og gjelder en plantesort av samme eller nært beslektet art, eller f) søkes registrert i ond tro. For vin og brennevin kan det heller ikke registreres varemerke som består av eller inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en geografisk betegnelse for vin eller brennevin, med mindre varen har den geografiske opprinnelsen betegnelsen utpeker. Et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke kan dessuten ikke registreres hvis det er egnet til å villede med hensyn til merkets karakter eller betydning, for eksempel ved at det oppfattes som noe annet enn et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke.

Det finnes visse ting som gjør at et varemerke ikke kan registreres. Dette gjelder blant annet hvis merket er villedende, strider mot loven eller moralen, eller bruker beskyttede symboler og navn uten tillatelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåStraffeloven § 165Straffeloven § 166omtalt i 4 kilder →referert av 6 →

§ 16

Relative registreringshindre

Et varemerke kan ikke registreres uten samtykke av vedkommende rettighetshaver hvis: a) bruk av merket ville krenke en annens rett her i riket til et varemerke, foretaksnavn eller annet forretningskjennetegn, b) merket er søkt registrert av en agent eller representant i eget navn uten merkehaverens samtykke, og uten at agenten eller representanten har grunnlag for sin handling, c) merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller lignende eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en forlengst avdød person, d) merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittelen på en annens beskyttede åndsverk, eller krenker en annens rett her i riket til et åndsverk eller fotografisk bilde eller en design, eller e) merket krenker en annens rett her i riket til en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter matloven.

Et varemerke kan ikke registreres hvis det bryter med andres rettigheter til navn, merker, åndsverk eller design, med mindre eieren gir samtykke. Dette gjelder også hvis en agent prøver å registrere merket i eget navn uten lov.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 2 kilder →referert av 7 →

§ 17

Unntaksanmerkning

Inneholder et varemerke en bestanddel som ikke kan registreres særskilt, kan Patentstyret for å unngå uvisshet om varemerkerettens omfang, sette som vilkår for registrering at det ved en unntaksanmerkning angis at denne bestanddelen ikke omfattes av den beskyttelsen registreringen gir. Det forhold at unntaksanmerkning ikke er gjort, har ikke betydning for varemerkerettens omfang. Om det senere viser seg at den bestanddelen av merket som har blitt unntatt fra beskyttelsen, vil kunne registreres særskilt, kan merkehaveren i en ny søknad kreve registrering av delen eller av merket i dets helhet uten unntaksanmerkning.

Hvis en del av et varemerke ikke kan beskyttes alene, kan Patentstyret legge inn en merknad om at akkurat denne delen ikke er beskyttet. Dette endrer ikke selve rettigheten til merket. Om delen senere kan beskyttes, kan man søke om full registrering.AI

§ 18

Vare- og tjenesteklasser

Varemerker registreres for bestemte varer eller tjenester innenfor bestemte vare- eller tjenesteklasser. Inndelingen i vare- og tjenesteklasser fastsettes av Kongen.

Varemerker må registreres for spesifikke varer eller tjenester. Disse er delt inn i klasser som bestemmes av Kongen.AI

Noter (1)
  • Note 1Patentstyret iflg. res. 19 nov 1971.

1 forskrift →

§ 19

Prioritet

Den som har innlevert en søknad om registrering av et varemerke i en fremmed stat tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller WTO-avtalen 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon, og som innen seks måneder etter dette søker om registrering av varemerket her i riket, kan kreve at den nye søknaden skal anses som innlevert samtidig som den første søknaden. Den som første gang har brukt et varemerke for en vare i forbindelse med en fremvisning på en internasjonal utstilling som nevnt i konvensjonen 22. november 1928 om internasjonale utstillinger, og som innen seks måneder etter dette søker om registrering av varemerket her i riket, kan kreve at søknaden skal anses som innlevert på den dagen da varemerket for første gang ble vist frem på utstillingen. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere vilkår for retten til å kreve prioritet. Kongen kan også fastsette at prioritet kan kreves i andre tilfeller enn nevnt i første og annet ledd.

Reglene gir mulighet til å flytte datoen for en norsk varemerkesøknad tilbake i tid. Dette gjelder hvis man først har søkt i visse utlandet eller vist frem merket på en internasjonal utstilling.AI

referert av 6 →1 forskrift →

§ 20

Prøving av registreringsvilkårene

Patentstyret skal påse at søknaden oppfyller kravene i §§ 12 til 15, at eventuelle krav om unntaksanmerkning er etterkommet, og at det ikke foreligger registrerte varemerker eller søknader om registrering som er til hinder for at søknaden tas til følge. Patentstyret undersøker ikke særskilt om det finnes andre registreringshindre som nevnt i § 16. Hvis Patentstyret likevel blir oppmerksom på slike hindre, skal søknaden prøves mot dem. For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker påser Patentstyret dessuten at bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket, ikke strider mot offentlig orden eller moral.

Patentstyret kontrollerer at en søknad om varemerke oppfyller lovens krav og ikke kræsjer med andre registrerte merker. For visse typer merker sjekkes det også om bruksreglene strider mot offentlig orden eller moral.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 12Varemerkeloven § 15Varemerkeloven § 16omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 21

Retten til varemerket

Den som godtgjør å ha retten til et varemerke i en søknad som er innlevert av en annen, kan kreve at Patentstyret overfører søknaden. Vedkommende skal i så fall betale nytt søknadsgebyr, ellers henlegges søknaden. Er det tvil om rettighetsforholdet, kan Patentstyret oppfordre vedkommende som krever søknaden overført til seg til å reise søksmål innen en frist som Patentstyret fastsetter. Reises ikke søksmål innen fristen, kan Patentstyret se bort fra kravet. Vedkommende som krever overføring, skal gjøres oppmerksom på dette. Pågår sak om overføring for Patentstyret, kan søknaden ikke endres, henlegges, avslås eller innvilges før spørsmålet om overføring er endelig avgjort. Er det reist søksmål om retten til varemerket, skal Patentstyret utsette behandlingen av sak om registrering eller overføring inntil søksmålet er rettskraftig avgjort. Patentstyret skal gi melding om avgjørelse i overføringssaken til søkeren og den som har krevd søknaden overført til seg. Endelig avgjørelse om at søknaden overføres, skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Hvis man kan bevise at man har retten til et varemerke som en annen har søkt om, kan man kreve at søknaden overføres. Det må betales et nytt søknadsgebyr for at dette skal skje. Patentstyret kan be personen om å reise søksmål dersom det er tvil om hvem som har retten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

referert av 4 →

§ 22

Registrering og kunngjøring

Hvis søknaden oppfyller vilkårene i § 20, skal varemerket registreres og registreringsbrev sendes til søkeren. Registreringen skal kunngjøres. Når et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke registreres, skal også bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket, registreres og kunngjøres. Blir bestemmelsene senere endret, skal den endrede teksten meldes til Patentstyret for registrering og kunngjøring. Endringene skal føres inn i varemerkeregisteret såfremt kravene i § 12 a, § 15 tredje ledd og § 20 tredje ledd er oppfylt. Endringene gjelder fra den dagen de føres inn i registeret.

Når en søknad om varemerke oppfyller lovens vilkår, skal merket registreres og dette kunngjøres. For fellesmerker, garanti- eller kontrollmerker skal også bruksreglene registreres og kunngjøres, inkludert eventuelle senere endringer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 20Varemerkeloven § 15Varemerkeloven § 12 aomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 23

Mangler ved søknaden

Hvis søknaden ikke oppfyller vilkårene i § 20, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette og informere om virkningene manglene kan få. Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Om manglene blir rettet innen den fristen Patentstyret setter, skal søknaden regnes som innlevert den dagen da den kom inn til Patentstyret. Søknaden regnes likevel ikke som innlevert (får søknadsdag) før kravene i § 12 b er oppfylt. Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utløp, skal søknaden henlegges. Behandlingen av en henlagt søknad skal gjenopptas hvis søkeren uttaler seg eller retter manglene innen to måneder etter utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt avgift. Behandlingen av en søknad kan bare gjenopptas én gang.

Hvis en søknad om varemerke har mangler, får søkeren beskjed og mulighet til å rette disse innen en frist. Blir manglene rettet i tide, gjelder den opprinnelige datoen for innlevering. Søknaden kan henlegges hvis fristen ikke overholdes, men kan under visse vilkår gjenopptas én gang.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 20Varemerkeloven § 12 bomtalt i 1 kilde →referert av 10 →

§ 24

Avslag

Hvis søknaden har mangler som ikke blir rettet etter § 23, skal søknaden avslås, med mindre Patentstyret finner at søkeren bør gis en ny frist for retting.

En søknad om varemerke blir avslått dersom mangler ikke blir rettet. Patentstyret kan likevel velge å gi søkeren en ny frist for å rette feilene.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 23

§ 25

Innsyn i dokumentene i søknadssaken

Enhver kan fra og med søknadsdagen kreve innsyn i søknaden med vedlegg og alle dokumenter i saken, om ikke annet er bestemt i annet og tredje ledd. Opplysninger om forretningshemmeligheter kan unntas fra offentlighet hvis søkeren krever det. Når slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige før kravet er endelig avslått. Opplysninger som har betydning for om varemerket kan registreres eller for varemerkerettens omfang kan ikke unntas fra offentlighet. Bestemmelser for bruken av fellesmerke og garanti- eller kontrollmerke kan heller ikke unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12 gjelder tilsvarende. Dokumenter som Patentstyret har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse kan unntas fra offentlighet.

Alle kan be om å se dokumentene i en søknadssak om varemerke. Noen opplysninger om forretningshemmeligheter eller interne dokumenter fra Patentstyret kan holdes skjult.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåOffentleglova § 12omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

Kapittel 3. Innsigelse og oppheving

§ 26

Innsigelse

Når registreringen av et varemerke er kunngjort, kan enhver fremsette innsigelse mot registreringen. En innsigelse skal fremsettes skriftlig og må være kommet inn til Patentstyret innen tre måneder fra kunngjøringsdagen. Innsigelsen skal inneholde: a) innsigerens navn og adresse b) angivelse av hvilken registrering innsigelsen gjelder c) de grunner innsigelsen bygger på d) nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for innsigelsen. Innsigelsen skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift. Når en innsigelse er kommet inn til Patentstyret, skal dette innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Hvem som helst kan protestere skriftlig mot at et varemerke blir registrert. Protesten må sendes til Patentstyret innen tre måneder etter at registreringen ble kunngjort.AI

referert av 5 →1 forskrift →

§ 27

Behandling av innsigelser

Hvis innsigelsen ikke oppfyller vilkårene i § 26, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal innsigelsen avvises, med mindre Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting. Merkehaveren skal snarest mulig gis melding om innsigelsen og anledning til å uttale seg. Er det innlevert to eller flere innsigelser mot samme registrering, kan Patentstyret slå sakene sammen til én sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette. Patentstyret kan bare ta hensyn til forhold som er berørt i innsigelsen. Er en innsigelse trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette innsigelsesbehandlingen hvis særlige grunner taler for det.

Patentstyret kan be om retting hvis en innsigelse har mangler. Den som har søkt om varemerket skal få beskjed og kunne uttale seg. Flere innsigelser mot samme merke kan slås sammen til én sak.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 26referert av 1 →

§ 27 a

Forhandling om minnelig løsning

Når partene forhandler om en minnelig løsning og leverer en felles begjæring om utsettelse av behandlingen av innsigelsessaken, skal Patentstyret gi slik utsettelse i minst to måneder.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).
§ 28

Retten til varemerket

Hvis en innsiger krever registreringen av varemerket overført til seg, skal Patentstyret overføre registreringen hvis retten til varemerket blir godtgjort. Vedkommende skal i så fall betale nytt søknadsgebyr, ellers henlegges søknaden. § 21 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

Hvis en person kan bevise at de har retten til et varemerke, kan Patentstyret overføre registreringen til denne personen. Den som får overført merket, må betale et nytt søknadsgebyr for at dette skal skje.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

Se ogsåVaremerkeloven § 21omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 29

Avgjørelse i innsigelsessaker

Patentstyret skal oppheve registreringen av et varemerke helt eller delvis hvis den er skjedd i strid med §§ 14 til 16, og registreringshindringen fortsatt foreligger, med mindre registreringen kan bestå etter § 29 a eller § 35 b. Registreringen av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal også oppheves hvis søknaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen ikke ble rettet under søknadsbehandlingen, eller hvis registreringen er skjedd i strid med § 12 a, § 15 tredje ledd eller § 20 tredje ledd, og merkehaveren ikke retter mangelen ved å endre bestemmelsene for bruken av merket. Registreringen av et varemerke skal likevel ikke oppheves av den grunn at den er skjedd i strid med § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd hvis disse vilkårene var oppfylt da innsigelsen ble fremsatt. Hvis det ikke foreligger hinder for at registreringen opprettholdes, skal innsigelsen forkastes. Merkehaveren og innsigeren skal gis melding om Patentstyrets avgjørelse i saken. Når saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Patentstyret kan slette en varemerkeregistrering helt eller delvis dersom den er i strid med bestemte regler og hindringene fortsatt finnes. For fellesmerker, garanti- eller kontrollmerker kan registreringen slettes ved manglende regler for bruk. Hvis det ikke finnes grunn til å slette merket, forkastes innsigelsen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 14Varemerkeloven § 16Varemerkeloven § 15Varemerkeloven § 20omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 29 a

Manglende bruk som forsvar i innsigelsessak

Hvis innsigelsen er begrunnet i et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn, og det var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering av dette kjennetegnet på søknadsdagen for det yngre varemerket, eventuelt prioritetsdagen der denne er tidligere, skal innsigeren på anmodning fra registreringshaveren godtgjøre at det er gjort reell bruk av det eldre kjennetegnet som omhandlet i § 37 i løpet av femårsperioden forut for den nevnte søknads- eller prioritetsdagen, eller at det forelå rimelig grunn for manglende bruk. Kan innsigeren ikke godtgjøre dette, skal Patentstyret ikke oppheve registreringen på grunnlag av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet. Har et eldre varemerke eller foretaksnavn bare vært i reell bruk for deler av varene eller tjenestene eller deler av virksomheten det er registrert for, skal det ved behandlingen av innsigelsen anses som registrert bare for disse varene eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 37 første leddreferert av 3 →

§ 30

Oppheving på grunn av søknader med bedre prioritet

Hvis det etter at en søknad om registrering av et varemerke er imøtekommet, viser seg at en annen søknad etter § 19 skal anses som innlevert før den førstnevnte søknaden, og Patentstyret antar at den andre søknaden helt eller delvis ville ha utgjort registreringshinder for den førstnevnte søknaden, skal Patentstyret gi merkehaveren melding om dette og anledning til å uttale seg innen en rimelig frist. Blir søknaden med best prioritet imøtekommet, skal Patentstyret etter utløpet av den nevnte fristen oppheve den første registreringen i den utstrekning den best prioriterte søknaden er til hinder for at registreringen blir stående. Første ledd gjelder tilsvarende hvis Patentstyret antar at en eldre søknad som blir gjenopptatt etter § 23 fjerde ledd eller tatt under behandling etter § 80, ville ha utgjort registreringshinder for en yngre søknad som allerede er imøtekommet. Første ledd gjelder dessuten tilsvarende hvis Patentstyret får melding om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge etter § 70 og antar at den internasjonale registreringen ville ha utgjort registreringshinder for en imøtekommet søknad som anses innlevert på en senere dag enn den internasjonale registreringen skal ha virkning her i riket fra, jf. § 72. Endelig avgjørelse i saker etter paragrafen her skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

En varemerkeregistrering kan oppheves dersom det viser seg at en annen søknad ble levert tidligere og utgjør et hinder for den registrerte merket. Patentstyret skal varsle eieren og gi mulighet til å uttale seg før en slik opphevelse skjer.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 19Varemerkeloven § 23Varemerkeloven § 80Varemerkeloven § 70referert av 5 →

§ 31

Innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i saker om innsigelse og oppheving. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Alle kan be om å få se dokumentene i saker som gjelder innsigelse og oppheving av varemerker.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 25referert av 1 →

Kapittel 4. Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring

§ 32

Registreringens varighet

Varemerkeregistreringen gjelder i ti år fra søknadsdagen. Registreringen kan deretter fornyes helt eller delvis for ti år av gangen. Hver periode løper fra utgangen av den forrige perioden.

En varemerkeregistrering er gyldig i ti år fra den dagen søknaden ble sendt. Etter dette kan registreringen fornyes for nye perioder på ti år av gangen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 33

Fornyelse av registreringen

Krav om fornyelse leveres skriftlig til Patentstyret tidligst seks måneder før og senest seks måneder etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir kravet om fornyelse innlevert etter utløpet av registreringsperioden, skal det betales en tilleggsavgift. Innbetaling av fornyelsesavgift med angivelse av varemerkets registreringsnummer innen fristene i første ledd skal anses som et krav om fornyelse. Fornyelsen av en registrering skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Ved delvis fornyelse skal fornyelsen innføres i registeret og kunngjøres bare for de varene eller tjenestene den gjelder.

En varemerkeregistrering må fornyes skriftlig til Patentstyret mot betaling av avgift. Det er mulig å fornye registreringen både før og etter at perioden går ut, men det kreves tilleggsavgift ved fornyelse etter utløpet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 34

Endring av registrert varemerke

Merkehaveren kan kreve at Patentstyret gjør endringer i et registrert varemerke hvis endringene er uvesentlige og ikke påvirker helhetsinntrykket av merket. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet. En endring av et registrert merke skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Nytt registreringsbrev skal sendes til merkehaveren.

Eieren av et varemerke kan be om mindre endringer i det registrerte merket. Endringene må være uvesentlige og ikke endre helhetsinntrykket av merket. Det må betales et gebyr for at endringen skal bli behandlet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

referert av 4 →

Kapittel 5. Overprøving, ugyldighet og sletting

§ 35

Ugyldighet

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis settes til side som ugyldig ved dom eller ved avgjørelse av Patentstyret (administrativ overprøving) etter §§ 38 til 40 hvis registreringen er skjedd i strid med §§ 14 til 16 og ikke kan bestå etter § 8 første ledd, § 35 a eller § 35 b. Registreringen av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal settes til side som ugyldig hvis søknaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen ikke ble rettet under søknadsbehandlingen, eller hvis registreringen er skjedd i strid med § 12 a, § 15 tredje ledd eller § 20 tredje ledd, og merkehaveren ikke retter mangelen ved å endre bestemmelsene for bruken av merket. Registreringen skal likevel ikke settes til side som ugyldig av den grunn at den er skjedd i strid med § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd hvis disse vilkårene var oppfylt da kravet om ugyldighet ble fremsatt. En registrering skal heller ikke settes til side som ugyldig av den grunn at bruk av merket ville krenke retten til et innarbeidet varemerke, hvis innarbeidelse bare foreligger innenfor en mindre del av riket.

En registrering av et varemerke kan kjennes ugyldig av en domstol eller Patentstyret hvis den er gjort i strid med bestemte regler. For fellesmerker, garanti- eller kontrollmerker gjelder egne regler for når registreringen skal settes til side.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 38Varemerkeloven § 40Varemerkeloven § 14Varemerkeloven § 16omtalt i 2 kilder →referert av 10 →

§ 35 a

Manglende bruk som forsvar i ugyldighetssak

Hvis kravet om ugyldighet er begrunnet i et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn, skal innehaveren av det eldre kjennetegnet, hvis innehaveren av det yngre merket krever det, godtgjøre at det eldre kjennetegnet i løpet av femårsperioden forut for datoen for kravet om ugyldighet har vært i reell bruk som omhandlet i § 37 for de varer eller tjenester eller den virksomhet det er registrert for, og som er påberopt som grunnlag for kravet, eller at det foreligger rimelig grunn for manglende bruk. Første punktum gjelder bare hvis det da kravet om ugyldighet ble fremsatt, var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ble truffet. Hvis det på søknadsdagen for det yngre varemerket, eventuelt prioritetsdagen der denne er tidligere, var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering av det eldre varemerket eller foretaksnavnet, skal innehaveren av det eldre varemerket eller foretaksnavnet i tillegg godtgjøre at det ble gjort reell bruk av kjennetegnet i løpet av femårsperioden forut for den nevnte søknads- eller prioritetsdagen, eller at det forelå rimelig grunn til manglende bruk. Hvis innehaveren av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ikke kan godtgjøre at kjennetegnet har vært i bruk som angitt i første og annet ledd, skal kravet om ugyldighet ikke tas til følge på grunnlag av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet. Hvis et eldre varemerke eller foretaksnavn bare har vært i reell bruk for deler av varene eller tjenestene eller virksomheten det er registrert for, anses det ved behandlingen av kravet om ugyldighet som registrert bare for disse varene eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 37 første leddreferert av 1 →

§ 35 b

Mellomliggende rettigheter

Et krav om ugyldighet på grunnlag av et eldre varemerke kan ikke tas til følge hvis kravet ikke ville blitt tatt til følge på søknads- eller prioritetsdagen for det yngre merket fordi: a) det eldre varemerket ikke oppfylte vilkårene i § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd og ennå ikke hadde oppnådd særpreg etter § 14 tredje ledd annet punktum, b) kravet om ugyldighet er begrunnet i § 4 første ledd bokstav b, og det eldre varemerket ennå ikke hadde oppnådd slikt særpreg at det forelå risiko for forveksling, eller c) kravet om ugyldighet er begrunnet i § 4 annet ledd, og det eldre varemerket ennå ikke var velkjent.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 14Varemerkeloven § 4referert av 2 →

§ 36

Sletting ved degenerasjon mv

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis slettes ved dom eller ved administrativ overprøving etter bestemmelsene i §§ 38 til 40 hvis: a) merket, som følge av merkehaverens handlinger eller passivitet, er blitt den alminnelige betegnelsen innen bransjen for slike varer eller tjenester som det er registrert for, b) merket, som følge av den bruk merkehaveren eller noen med dennes samtykke har gjort av det for slike varer eller tjenester som det er registrert for, er blitt egnet til å villede, særlig med hensyn til varenes eller tjenestenes art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse, c) fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke er brukt i strid med bestemmelsene for bruken av merket, herunder eventuelle endringer innført i varemerkeregisteret, uten at merkehaveren har tatt rimelige skritt for å hindre slik bruk, d) fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke er brukt av dem som har rett til å bruke merket, på en måte som har gjort merket egnet til å villede med hensyn til dets karakter eller betydning som nevnt i § 15 tredje ledd, eller e) endringer i bestemmelsene for bruken av fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke er innført i varemerkeregisteret i strid med kravene nevnt i § 22 annet ledd tredje punktum, med mindre merkehaveren retter mangelen ved ytterligere endring av bestemmelsene.

Et registrert varemerke kan slettes helt eller delvis dersom det har blitt en vanlig betegnelse i bransjen eller er villedende. Sletting kan også skje ved feil bruk av fellesmerker, garanti- eller kontrollmerker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 38Varemerkeloven § 40Varemerkeloven § 15Varemerkeloven § 22omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 37

Sletting ved manglende bruk av varemerke

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis slettes ved dom eller ved administrativ overprøving etter §§ 38 til 40 hvis merkehaveren ikke innen fem år fra den dagen da endelig avgjørelse om registrering av merket ble truffet, har tatt merket i reell bruk her i riket for de varer eller tjenester det er registrert for, eller hvis bruken har vært avbrutt i fem år i sammenheng. Registreringen skal likevel ikke slettes hvis det foreligger rimelig grunn for unnlatelsen eller avbrytelsen. Som bruk av varemerket etter første ledd regnes også bruk av merket i en form som bare skiller seg fra den form det er registrert i ved enkeltheter som ikke endrer dets særpreg, uavhengig av om varemerket i denne formen er beskyttet ved særskilt registrering for merkehaveren, og anbringelse av merket her i riket på varer eller deres emballasje for eksport. Som merkehaverens bruk regnes også bruk som en annen gjør med samtykke fra merkehaveren. For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker regnes bruk av enhver som har rett til å bruke merket, som merkehaverens bruk. En registrering skal ikke slettes hvis bruk av varemerket startes eller gjenopptas etter utløpet av femårsperioden, men før det er reist søksmål eller fremsatt krav om administrativ overprøving for å få registreringen slettet. Det skal likevel ikke tas hensyn til bruk i de siste tre månedene før søksmål reises eller krav om administrativ overprøving fremsettes, hvis forberedelser til bruken er innledet først etter at merkehaveren har fått kjennskap til at søksmål kan bli reist eller krav om overprøving fremsatt. Endelig avgjørelse om registrering av merket er truffet når innsigelsesfristen etter § 26 er utløpt, eller, hvis det leveres innsigelse, når det er truffet endelig avgjørelse i innsigelsessaken, eller innsigelsen er trukket. For internasjonal varemerkeregistrering er endelig avgjørelse om registrering truffet når det er endelig avgjort at registreringen skal ha virkning her i landet etter §§ 70 og 71. Patentstyret skal føre inn datoen da femårsperioden begynner å løpe i varemerkeregisteret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 38Varemerkeloven § 40Varemerkeloven § 26Varemerkeloven § 70referert av 15 →

§ 38

Delvis ugyldighet og sletting

Hvis et grunnlag for ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 bare gjelder noen av de varene eller tjenestene varemerket er registrert for, skal registreringen settes til side som ugyldig eller slettes med virkning bare for disse varene eller tjenestene.

Hvis et varemerke er ugyldig eller skal slettes, men dette bare gjelder enkelte av varene eller tjenestene, gjelder slettingen kun for disse. Resten av registreringen forblir gyldig.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddreferert av 3 →

§ 39

Krav om sakstilknytning mv

Søksmål eller krav om administrativ overprøving som bygger på §§ 35 til 37 kan reises eller fremsettes av enhver som har rettslig interesse i saken. Krav om administrativ overprøving kan også fremsettes av merkehaveren. Søksmål som bygger på §§ 14, 15 eller 36 kan også reises av Patentstyret.

Alle som har rettslig interesse i en sak kan kreve overprøving eller reise søksmål basert på visse regler. Dette gjelder også for merkehaveren. Patentstyret kan i noen tilfeller reise søksmål.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddVaremerkeloven § 14Varemerkeloven § 15referert av 1 →

§ 40

Levering og behandling av krav om administrativ overprøving

Kravet om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37 kan fremsettes når innsigelsesfristen er utløpt og eventuelle innsigelsessaker er endelig avgjort. Kravet skal leveres skriftlig til Patentstyret og inneholde: a) navnet og adressen til den som har innlevert kravet b) angivelse av hvilken varemerkeregistrering kravet gjelder c) de grunner kravet bygger på d) nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet. Kravet skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet. Hvis kravet ikke oppfyller vilkårene i første ledd og § 39, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting. Patentstyret kan også avvise kravet hvis saken ikke egner seg for avgjørelse av Patentstyret, særlig fordi de faktiske forholdene er omtvistet eller lite opplyst. Er kravet fremmet av andre enn innehaveren av registreringen, skal Patentstyret snarest mulig gi denne melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse. Den som krever administrativ overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev til alle lisenshavere og panthavere som er registrert i varemerkeregisteret med adresse. Dokumenteres det ikke at det er gitt slik melding, kan Patentstyret fastsette en frist for å gi melding. Oversittes fristen, skal kravet avvises. Er det innlevert to eller flere krav om overprøving av den samme varemerkeregistreringen, kan Patentstyret forene sakene hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette. Patentstyret kan bare ta hensyn til forhold som er berørt i kravet.

Denne regelen forklarer hvordan man ber om administrativ overprøving av en varemerkeregistrering. Kravet må sendes skriftlig til Patentstyret med nødvendig dokumentasjon og gebyr. Patentstyret kan avvise kravet dersom det mangler opplysninger eller ikke egner seg for behandling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddVaremerkeloven § 39omtalt i 1 kilde →referert av 10 →1 forskrift →

§ 41

Forholdet mellom saker for Patentstyret og domstolene

Krav om administrativ overprøving kan ikke fremsettes så lenge et søksmål om ugyldighet eller sletting ikke er rettskraftig avgjort. Hvis det reises søksmål om ugyldighet eller sletting før det er truffet endelig avgjørelse i sak om administrativ overprøving, skal Patentstyret stanse behandlingen inntil søksmålet er rettskraftig avgjort hvis kravet om administrativ overprøving er fremsatt av andre enn merkehaveren. Den som har fremsatt krav om administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål om ugyldighet eller sletting mens saken pågår hos Patentstyret. Krav om administrativ overprøving kan ikke fremsettes av en part som tidligere har reist søksmål om ugyldighet eller sletting hvis reglene om rettskraft er til hinder for at det reises nytt søksmål om det samme forholdet.

Reglene bestemmer hvem som kan klage til Patentstyret eller gå til domstolene når det gjelder ugyldighet eller sletting av et varemerke. De hindrer at samme sak behandles i begge systemene samtidig, og setter grenser for når man kan bytte spor.AI

§ 42

Ugyldighet og sletting i visse særlige tilfeller

Hvis merkehaveren og den som angriper registreringen av varemerket, er enige om det, kan spørsmålet om registreringens gyldighet eller om sletting kreves endelig avgjort av Klagenemnden for industrielle rettigheter. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

Hvis begge parter er enige, kan Klagenemnden for industrielle rettigheter avgjøre om et varemerke er gyldig eller skal slettes. Et fastsatt gebyr må betales for at kravet skal behandles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244), 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 43

Sletting ved ukjent adresse mv

Er det begrunnet tvil om en merkehaver finnes, kan enhver fremsette skriftlig krav overfor Patentstyret om at registreringen slettes. Det samme gjelder hvis merkehaverens adresse er ukjent. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet. Før sletting etter første ledd kan skje, skal Patentstyret oppfordre merkehaveren til å melde seg innen en rimelig frist. Oppfordringen skal gis i rekommandert brev eller på annen betryggende måte. Er merkehaverens adresse ukjent, gis oppfordringen ved kunngjøring i Norsk Varemerketidende. Har merkehaveren ikke meldt seg innen fristen, skal Patentstyret treffe avgjørelse om å slette registreringen av varemerket.

Hvis man ikke vet hvor eieren av et varemerke befinner seg, eller om eieren i det hele tatt eksisterer, kan hvem som helst be Patentstyret om at merket slettes. Patentstyret må først prøve å få kontakt med eieren før en eventuell sletting skjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

referert av 6 →

§ 44

Virkningen av avgjørelser om ugyldighet eller sletting

En rettskraftig dom eller endelig avgjørelse fra Patentstyret om å sette en registrering helt eller delvis til side som ugyldig, har virkning allerede fra den dag søknaden om registrering ble innlevert. En rettskraftig dom eller endelig avgjørelse fra Patentstyret om helt eller delvis å slette en registrering har virkning fra det tidspunktet da søksmål ble reist eller krav om sletting innlevert til Patentstyret. Etter krav fra en part i saken kan det likevel fastsettes i en dom eller avgjørelse som bygger på § 36 at avgjørelsen skal ha virkning fra et tidligere tidspunkt da et grunnlag for sletting forelå.

Hvis et varemerke blir kjent ugyldig, gjelder dette fra den dagen søknaden ble sendt inn. Hvis et varemerke blir slettet, gjelder det vanligvis fra det tidspunktet kravet om sletting ble fremmet, men kan i noen tilfeller gjelde fra tidligere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 36omtalt i 1 kilde →

§ 45

Oppheving av eget tiltak

Hvis en registrering av et varemerke, en fornyelse eller en endring av en registrering har skjedd ved en åpenbar feil, kan Patentstyret av eget tiltak helt eller delvis oppheve registreringen. Merkehaveren skal gis melding med rimelig frist for uttalelse før oppheving finner sted.

Patentstyret kan selv velge å fjerne eller endre en varemerkeregistrering dersom den ble gjort på grunn av en åpenbar feil. Eieren av merket skal få beskjed og mulighet til å uttale seg før dette skjer.AI

referert av 5 →

§ 46

Sletting ved registreringsperiodens utløp mv

Registreringen av et varemerke skal slettes etter utløpet av registreringsperioden hvis registreringen ikke blir fornyet, eller hvis merkehaveren skriftlig krever at registreringen slettes. Er det reist søksmål om retten til varemerket, eller er retten til varemerket pantsatt, kan registreringen ikke slettes etter krav fra merkehaveren før søksmålet er rettskraftig avgjort eller panteretten falt bort.

Et varemerke slettes hvis det ikke blir fornyet når perioden utløper, eller hvis eieren ber om det skriftlig. Sletting etter eierens ønske kan ikke skje hvis det er et pågående søksmål om merket eller hvis merket er pantsatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 47

Innføring i varemerkeregistret og kunngjøring

Er det fremsatt krav om administrativ overprøving av en varemerkeregistrering, eller reist søksmål om ugyldighet eller sletting av en slik registrering, skal dette innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Når saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Endelig avgjørelse om oppheving av en registrering etter § 45 skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Det samme gjelder endelig avgjørelse om ugyldighet eller sletting etter § 42 og sletting etter §§ 43 og 46.

Hvis det er tvist om et varemerke, skal dette føres inn i registeret og kunngjøres. Det samme gjelder når saken er avgjort, eller hvis et varemerke blir opphevet, slettet eller kjent ugyldig.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 45Varemerkeloven § 42Varemerkeloven § 43Varemerkeloven § 46

§ 48

Innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i saker for Patentstyret etter dette kapitlet. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Alle kan be om å få se dokumentene i saker som gjelder overprøving, ugyldighet og sletting av varemerker hos Patentstyret.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 25referert av 1 →

Kapittel 6. Klage og søksmål

§ 49

Klage over avgjørelse fra Patentstyret

Avgjørelsen fra Patentstyret av en søknad om varemerkeregistrering eller et krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gått søkeren imot. Det samme gjelder avgjørelse fra Patentstyret om å avvise en søknad om internasjonal varemerkeregistrering etter § 68 tredje ledd. Avgjørelsen av en innsigelsessak kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav om overføring av en søknad etter § 21 eller en registrering etter § 28 innvilget, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av søkeren eller merkehaveren. Avgjørelsen av en sak om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37, jf. § 40, kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Dette gjelder ikke avgjørelse om å avvise kravet etter § 40 annet ledd tredje punktum. Avgjørelsen om å oppheve en registrering etter §§ 30 eller 45, eller om å slette en registrering etter § 43, kan påklages til Klagenemnden av merkehaveren. Avgjørelsen om å avvise eller avslå krav om: 1) gjenopptagelse etter § 23 fjerde ledd 2) unntak fra offentlighet etter § 25 annet ledd, §§ 31, 48, § 51 femte ledd og § 76 3) innsyn i dokumenter i saker etter loven her 4) fornyelse av varemerkeregistrering etter § 33 5) endring av et varemerke etter § 34 6) at saken blir tatt under behandling etter § 80 kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet. Andre avgjørelser fra Patentstyret kan ikke påklages.

Bestemmelsen fastslår hvilke avgjørelser fra Patentstyret som kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter. Generelt kan den parten som har tapt saken klage, mens andre avgjørelser ikke kan påklages.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).

Se ogsåVaremerkeloven § 68Varemerkeloven § 21Varemerkeloven § 28Varemerkeloven § 35omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 50

Levering av klage

En klage leveres skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter den dagen melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal oppgi: a) klagerens navn og adresse b) avgjørelsen som det klages over c) hvilken endring som ønskes i avgjørelsen d) hvilke grunner klagen bygger på. Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt klagegebyr, ellers opptas ikke klagen til behandling.

En klage på et vedtak må sendes skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at melding om avgjørelsen ble sendt. Klagen må inneholde spesifikk informasjon og et gebyr må betales for at saken skal bli behandlet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 51

Behandling av klage

Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse. Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen vil føre frem. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken forelegges for Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene. Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting. Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner for dette. Ved klage over avgjørelse av innsigelse eller krav om administrativ overprøving kan Klagenemnden likevel bare ta hensyn til forhold som er berørt i innsigelsen eller kravet. Ved administrativ overprøving kan klagebehandlingen ikke fortsette hvis klagen er trukket tilbake. Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaker. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Denne regelen forklarer hvordan en klage på et vedtak blir behandlet. Patentstyret kan endre avgjørelsen selv, eller sende saken videre til Klagenemnden. Alle har rett til innsyn i dokumentene i klagesaken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 25omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 52

Domstolsprøving av avgjørelser fra Klagenemnden for industrielle rettigheter

Avgjørelse fra Patentstyret kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 49 har blitt brukt, og Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) har avgjort klagen. Første punktum berører ikke retten til å reise søksmål om ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 eller om retten til varemerket. Klagenemndens avgjørelse i klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må reises innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden. Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om overføring av en søknad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der Klagenemnden avviser eller forkaster en innsigelse, avviser eller avslår et krav om administrativ overprøving etter § 40, eller opprettholder en avgjørelse fattet av Patentstyret om slik avvisning, forkasting eller avslag.

Avgjørelser fra Klagenemnden for industrielle rettigheter kan i utgangspunktet bringes inn for domstolene. Det finnes likevel visse typer avgjørelser som ikke kan prøves rettslig. For å saksøke må man i hovedsak ha brukt klageretten først.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).

Se ogsåVaremerkeloven § 49Varemerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddVaremerkeloven § 40omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

Kapittel 7. Overdragelse og lisens mv.

§ 53

Overdragelse

En varemerkerett eller rett til søknad om varemerkeregistrering kan overdras helt eller delvis i eller uten forbindelse med den virksomheten som varemerket er knyttet til. Ved overdragelse av virksomhet går rett til varemerker som er knyttet til virksomheten, over til erververen hvis ikke annet er avtalt eller fremgår klart av omstendighetene.

En rett til et varemerke eller en søknad om registrering kan overføres til andre. Ved salg av en virksomhet følger varemerkene normalt med til den nye eieren, med mindre noe annet er avtalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 54

Lisens

En merkehaver eller innehaver av søknad om varemerkeregistrering kan gi en annen rett til å bruke varemerket i næringsvirksomhet (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra retten videre hvis ikke annet er avtalt. Lisensen kan være eksklusiv eller ikke-eksklusiv, gjelde alle eller bare enkelte av de varene eller tjenestene merket er beskyttet for, og hele eller deler av riket. Merkehaveren kan påberope bestemmelsene i kapittel 8 overfor en lisenshaver som overtrer lisensavtalens bestemmelser om varigheten av lisensen, i hvilken utforming merket kan brukes, hvilke varer eller tjenester det kan brukes for, hvilket geografisk område merket kan brukes i, eller kvaliteten av de varer eller tjenester merket kan brukes for.

Eieren av et varemerke kan gi andre lov til å bruke merket i næringsvirksomhet gjennom en lisens. Denne retten kan begrenses til bestemte varer, tjenester eller områder. Lisensen kan ikke gis videre til andre uten avtale.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 55

Forbud mot utlegg mv. i innarbeidet varemerke

En varemerkerett som utelukkende er beskyttet ved innarbeidelse, jf. § 3 tredje ledd, kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen separat tvangsforfølgning fra fordringshaverne.

Et varemerke som kun er beskyttet fordi det er innarbeidet, kan ikke tas utlegg i eller utsettes for annen separat tvangsforfølgning fra folk som har krav på penger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 3omtalt i 1 kilde →

§ 56

Innføring av overdragelser og lisenser i varemerkeregistret mv

Søksmål som gjelder et registrert varemerke, kan alltid reises mot den som står som merkehaver i varemerkeregistret, og meldinger som Patentstyret skal gi merkehaveren, kan alltid sendes til denne. Er retten til et varemerke som er registrert eller søkt registrert, overdratt til en annen, skal dette innføres i varemerkeregisteret og kunngjøres hvis en av partene ber om det. § 78 gjelder tilsvarende. En lisens til et varemerke som er registrert eller søkt registrert, skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres hvis en av partene ber om det. Det samme gjelder hvis en registrert lisens er overdratt eller opphørt.

Søksmål og meldinger fra Patentstyret sendes til den som er registrert som eier av varemerket. Overføring av rettigheter eller lisenser kan føres inn i varemerkeregisteret og kunngjøres hvis en av partene ber om det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 78omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 56 a

Innføring av pantsettelser og utlegg i varemerkeregisteret

Panterett i varemerke som nevnt i panteloven § 4-11 skal etter krav fra panthaveren eller innehaveren av søknaden eller rettigheten som pantsettelsen gjelder, anmerkes i varemerkeregisteret. Det samme gjelder for overdragelse og frempantsettelse av en slik panterett. Dokumentasjon for pantsettelsen eller overdragelsen skal følge med et krav om anmerkning. Patentstyret skal bygge på at den som er oppført som innehaver av en søknad eller rettighet i varemerkeregisteret, har rett til å samtykke til pantsettelsen, med mindre det foreligger klare holdepunkter for at en annen er innehaver. Det samme gjelder for den som har overdratt eller frempantsatt en panterett. Når panteretten er opphørt, skal det gjøres anmerkning om dette. Om anmerkning i varemerkeregisteret av utlegg og arrest i registrerte varemerker og varemerkesøknader gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 niende ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd. Partene kan påklage Patentstyrets nektelse av å foreta anmerkning etter paragrafen her til Klagenemnden. Klagen må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dagen meldingen om nektelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers opptas ikke klagen til behandling. Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret endre avgjørelsen hvis det finner at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken sendes til Klagenemnden. Klagenemndens leder kan alltid avgjøre klager etter leddet her alene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler), endret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåPanteloven § 4-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 første leddTvisteloven § 33-7referert av 1 →

§ 56 b

Kollisjon mellom rettserverv mv

Ved kollisjon mellom rettserverv som går ut på frivillig overdragelse av registrert varemerke, herunder varemerkesøknad, meddelelse av avtalt lisens, overdragelse av avtalt lisens, pantsettelse av varemerke som nevnt i panteloven § 4-11, herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett, og utlegg og arrest, går rettserverv der krav om anmerkning i varemerkeregisteret er mottatt hos Patentstyret, foran rettserverv som ikke er mottatt samme dag eller tidligere. Rettserverv som er mottatt til anmerkning samme dag, er likestilte. Utlegg og arrest går likevel foran andre rettserverv. Er flere utleggsforretninger og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, går den eldste foran. En eldre rett går uten hensyn til første og annet ledd foran en yngre, dersom den yngre retten er basert på et frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til den eldre retten da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret. Bestemmelsene i tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a gjelder tilsvarende så langt de passer. Ved kollisjon mellom rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3-4 eller 5-4 som omfatter en rett til varemerkesøknad, registrert varemerke eller en lisens som gjelder slike rettigheter, går rettserverv som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret, foran panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Annet ledd gjelder tilsvarende. En eldre panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning i Løsøreregisteret, går likevel foran et yngre rettserverv som nevnt i første ledd, dersom den yngre retten er basert på et frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til driftstilbehørspanteretten da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåPanteloven § 4-11Tinglysingsloven § 23Tinglysingsloven § 26Varemerkeloven § 30

Kapittel 8. Sanksjoner mot varemerkeinngrep

§ 57

Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen. Forbud kan likevel ikke nedlegges hvis vilkårene etter § 37 for å slette registreringen av saksøkerens varemerke var oppfylt da inngrepssaken ble reist. Hvis det da inngrepssaken ble reist, var gått mer enn fem år siden endelig avgjørelse om registrering av merket, og saksøkte krever det, skal saksøkeren godtgjøre at varemerket i femårsperioden forut for saken har vært i reell bruk som angitt i § 37 for de varene eller tjenestene det er registrert for og som saken gjelder, eller at det er rimelig grunn for manglende bruk.

En person kan bli forbudt ved dom å gjenta et varemerkeinngrep eller bidra til et slikt inngrep. Forbud kan også gis mot personer som har forberedt et inngrep eller hvor det er grunn til å frykte at et inngrep vil skje.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 37 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 58

Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep

For forsettlig eller uaktsomt varemerkeinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren: a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering, b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren. Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning. For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2. Innehaveren av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke kan kreve erstatning også for skade som er påført andre som har rett til å bruke merket.

Den som gjør et varemerkeinngrep kan bli pålagt å betale vederlag eller erstatning til rettighetshaveren. Beløpet fastsettes ut fra hva som er mest gunstig for den som eier merket. Ved grove tilfeller kan det kreves dobbel lisensavgift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-2omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 59

Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i en varemerkerett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal: a) tilbakekalles fra handelen, b) definitivt fjernes fra handelen, c) ødelegges, eller d) utleveres til rettighetshaveren. Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser. Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum. Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.

Retten kan bestemme forebyggende tiltak for å stoppe varer som bryter med en varemerkerett. Dette kan innebære at varer og utstyr fjernes fra markedet, ødelegges eller gis til eieren av varemerket. Tiltakene skal være rimelige og gjennomføres som hovedregel for den saksøktes regning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

Se ogsåVaremerkeloven § 57Varemerkeloven § 58omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 59 a

Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Se ogsåVaremerkeloven § 57referert av 2 →

§ 60

Grunnlag for frifinnelse i sivile saker

I sivile saker om inngrep i registrert varemerke kan det bare bygges på at registreringen er ugyldig, kan slettes etter bestemmelsene i §§ 35 til 37 eller kreves overført hvis det først er avsagt dom for ugyldighet, sletting eller overføring, eller hvis Patentstyret har truffet endelig avgjørelse om dette.

I sivile saker om varemerkebrudd kan man bare bruke argumenter om at varemerket er ugyldig, skal slettes eller overføres dersom det allerede foreligger en dom eller en endelig avgjørelse fra Patentstyret om dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

Se ogsåVaremerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 61

Straff

Den som begår varemerkeinngrep straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig. Ved inngrep i rett til fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.

Personer som begår varemerkeinngrep kan bli straffet med bøter eller fengsel. Straffen kan bli strengere dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 61 a

Utnyttelse før kunngjøring av registreringen

Utnytter noen uten samtykke fra søkeren et varemerke som er søkt registrert i tidsrommet mellom søknadens innlevering og kunngjøringen av registreringen, gjelder § 57, § 58 første til tredje og femte og sjette ledd, §§ 59 og 59 a tilsvarende i den utstrekning søknaden fører til registrering. Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før varemerket er registrert.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Se ogsåVaremerkeloven § 57Varemerkeloven § 58Varemerkeloven § 59Varemerkeloven § 59 a

Kapittel 9. Rettergangsbestemmelser

§ 62

Tvungent verneting

Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett: a) søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Klagenemnden som omtalt i § 52 b) søksmål om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 til 37 c) sivilt søksmål om inngrep i registrert varemerke. Oslo tingrett er verneting for søkere og merkehavere som ikke har bopel i Norge.

Visse typer søksmål om varemerker må behandles av Oslo tingrett. Dette gjelder også for personer eller selskaper som ikke bor i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244), 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Se ogsåVaremerkeloven § 52Varemerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddomtalt i 3 kilder →

§ 63

Søksmålsrett mv

Hvis det er gitt lisens til bruk av et varemerke, kan lisenshaveren bare reise søksmål om varemerkeinngrep hvis merkehaveren samtykker, med mindre annet er avtalt. Innehaveren av en eksklusiv lisens kan likevel reise slikt søksmål hvis merkehaveren, etter å ha fått varsel om søksmålet, ikke selv reiser inngrepssøksmål innen rimelig tid. Lisenshaveren kan tre inn som part i søksmål om varemerkeinngrep reist av merkehaveren og fremme krav etter § 58 for den delen av inngrepet som rammer lisenshaveren. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for den som har rett til å bruke et fellesmerke. Ved inngrep i rett til garanti- eller kontrollmerke kan bare merkehaveren reise søksmål.

En som har lisens til et varemerke kan som hovedregel ikke saksøke andre for varemerkebruk uten eierens samtykke. Unntak gjelder for eksklusive lisenser og fellesmerker, mens kun eieren kan saksøke ved inngrep i garanti- eller kontrollmerker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 58omtalt i 1 kilde →

§ 64

Melding om søksmål

Den som reiser søksmål om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 til 37, skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret, samt i rekommandert brev til enhver lisenshaver og panthaver som er innført i varemerkeregisteret med adresse. En lisenshaver, panthaver eller bruker av fellesmerke som reiser søksmål om varemerkeinngrep, skal i rekommandert brev gi melding om dette til merkehaveren. Dokumenterer saksøkeren ikke at de nødvendige meldingene er gitt, kan retten sette en frist for å gi meldingene. Oversittes fristen, skal saken avvises.

Den som saksøker for å slette eller annullere et varemerke, må varsle Patentstyret og registrerte lisens- og panthavere. Den som saksøker for varemerkeinngrep, må varsle merkehaveren. Manglende varsling kan føre til at saken avvises.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 35Varemerkeloven § 37 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 65

Oversendelse av dommer

Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i sivile saker om varemerkeregistreringer eller søknader.

Retten skal sende Patentstyret en kopi av dommer i sivile saker som handler om søknader eller registreringer av varemerker.AI

Kapittel 10. Internasjonal varemerkeregistrering

§ 66

Definisjoner

En internasjonal varemerkeregistrering er en registrering av et varemerke som er foretatt av Det internasjonale byrået ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO) etter protokollen 27. juni 1989 til overenskomsten 14. april 1891 om internasjonal registrering av varemerker (Madridprotokollen). Patentstyret er varemerkemyndighet i Norge i saker om internasjonal varemerkeregistrering.

En internasjonal varemerkeregistrering er en registrering gjort av det internasjonale byrået ved WIPO etter Madridprotokollen. Patentstyret er den norske myndigheten som behandler slike saker.AI

§ 67

Søknad om internasjonal varemerkeregistrering

Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksomhet i Norge og innehar en varemerkeregistrering eller har innlevert søknad om slik registrering her i riket, kan søke om internasjonal registrering av varemerket ved å levere søknad om det til Patentstyret. Søknaden skal være skriftlig, avfattet på engelsk og oppgi: a) søkerens navn og adresse b) nummer og dato for den eller de norske varemerkeregistreringer eller søknader som den internasjonale registreringen skal bygge på c) en gjengivelse av merket d) en liste over de varer eller tjenester som merket søkes registrert for e) en liste over land eller mellomstatlig organisasjon som registreringen ønskes gitt virkning for. Søknaden skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses søknaden som ikke innkommet.

Personer eller bedrifter med et norsk varemerke eller en søknad om dette, kan søke om internasjonal registrering via Patentstyret. Søknaden må være skriftlig på engelsk og inneholde spesifikk informasjon om søker, merket, varer og ønskede land. Gebyr må betales for at søknaden skal bli behandlet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 68

Patentstyrets behandling av søknaden

Patentstyret skal påse at vilkårene i § 67 er oppfylt, og at opplysningene i søknaden er i samsvar med de opplysninger som er gitt i den eller de norske varemerkeregistreringer eller søknader som den internasjonale søknaden bygger på. Hvis søknaden oppfyller kravene som nevnt i første ledd, skal Patentstyret oversende søknaden til Det internasjonale byrået. Hvis søknaden ikke oppfyller kravene som nevnt i første ledd, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette og informere om virkningene manglene kan få. Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utløp, skal søknaden avvises.

Patentstyret kontrollerer at internasjonale varemerkesøknader oppfyller lovens krav og stemmer overens med opplysningene i søknaden. Korrekte søknader sendes videre til Det internasjonale byrået, mens mangelfulle søknader kan avvises dersom feilene ikke blir rettet.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 67referert av 4 →

§ 69

Krav om at registreringen skal ha virkning i ytterligere land mv

Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksomhet i Norge og som innehar en internasjonal registrering som bygger på en norsk registrering eller søknad, og som ønsker at den internasjonale registreringen skal ha virkning i ytterligere land eller i mellomstatlige organisasjoner, kan levere søknad om dette til Det internasjonale byrået eller til Patentstyret. Søknad som leveres til Patentstyret må være skriftlig, avfattet på engelsk og oppgi: a) søkerens navn og adresse b) den internasjonale registreringens nummer c) hvilket eller hvilke ytterligere land eller mellomstatlige organisasjoner registreringen ønskes gitt virkning for d) om søknaden gjelder alle eller bare nærmere angitte av de varene eller tjenestene den internasjonale registreringen omfatter.

Personer eller bedrifter med tilknytning til Norge kan søke om at en internasjonal varemerkeregistrering skal gjelde i flere land eller organisasjoner. Søknaden kan sendes til enten Det internasjonale byrået eller Patentstyret.AI

referert av 1 →

§ 70

Krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge

Når Patentstyret får melding fra Det internasjonale byrået med krav fra innehaveren om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, skal Patentstyret undersøke om registreringsvilkårene i §§ 14 til 16 er oppfylt. Er registreringsvilkårene oppfylt, skal Patentstyret innføre den internasjonale varemerkeregistreringen i varemerkeregistret og kunngjøre at den har virkning i Norge. Er registreringsvilkårene ikke oppfylt, skal Patentstyret helt eller delvis avslå å gi den internasjonale registreringen virkning i Norge. Avslag må meldes til Det internasjonale byrået innen 18 måneder etter at Patentstyret fikk melding som nevnt i første ledd. Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen på de vilkårene som er fastsatt i forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge. For Patentstyrets behandling av krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, gjelder § 23 tilsvarende. Hvis innehaveren av den internasjonale registreringen har påberopt prioritet, gjelder § 19.

Patentstyret vurderer om internasjonale varemerkeregistreringer oppfyller norske krav for å få virkning i Norge. Dersom kravene er oppfylt, blir merket ført inn i det norske registeret. Ved avslag kan eieren be om en ny vurdering.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).

Se ogsåVaremerkeloven § 14Varemerkeloven § 16Varemerkeloven § 23Varemerkeloven § 19omtalt i 3 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 71

Innsigelse

Enhver kan innen tre måneder fra kunngjøringsdagen fremsette innsigelse mot at den internasjonale varemerkeregistreringen skal ha virkning i Norge. Om fremsettelse og kunngjøring av innsigelser gjelder § 26 tilsvarende. Om behandlingen av innsigelser gjelder §§ 27, 27 a og 28 tilsvarende. Hvis et registreringsvilkår etter §§ 14 til 16 ikke er oppfylt, skal Patentstyret beslutte at den internasjonale registreringen helt eller delvis ikke skal ha virkning i Norge hvis fristen etter § 70 tredje ledd annet punktum ikke er utløpt, eller Patentstyret innen utløpet av nevnte frist har gitt Det internasjonale byrået melding om at det kan bli innlevert innsigelse etter fristens utløp og melding om innsigelsen er oversendt innen en måned etter utløpet av innsigelsesfristen. § 29 første ledd annet og tredje punktum og § 29 a gjelder tilsvarende. Hvis registreringsvilkårene er oppfylt, skal Patentstyret forkaste innsigelsen. Innehaveren av den internasjonale registreringen og innsigeren skal gis melding om Patentstyrets avgjørelse i innsigelsessaker. Når saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Hvem som helst kan protestere mot at et internasjonalt varemerke skal gjelde i Norge. Patentstyret avgjør om merket oppfyller kravene for registrering. Resultatet av saken blir meldt til partene og offentliggjort i varemerkeregisteret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 26Varemerkeloven § 27Varemerkeloven § 28Varemerkeloven § 14omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 72

Virkningene av en internasjonal varemerkeregistrering

En innføring i varemerkeregistret om at en internasjonal varemerkeregistrering har virkning i Norge, har samme virkning som om varemerket var registrert her i riket. Innføringen har virkning fra den dagen registreringen ved Det internasjonale byrået anses for å ha skjedd eller fra dagen for en etterfølgende utpeking av Norge. Frem til den internasjonale registreringen er innført i varemerkeregistret og kunngjort etter § 70 annet ledd, har registreringen eller en etterfølgende utpeking av Norge samme virkning som en søknad om varemerkeregistrering i Norge. Utnytter noen varemerket uten samtykke fra den internasjonale varemerkehaveren, og skjer utnyttelsen etter registreringen ved Det internasjonale byrået eller en etterfølgende utpeking av Norge, gjelder § 57, § 58 første til tredje og femte og sjette ledd, § 59 og § 59 a tilsvarende hvis registreringen senere blir ført inn i varemerkeregisteret. Foreldelsesfristen for krav etter fjerde punktum begynner ikke å løpe før registreringen er innført i varemerkeregistret. Registreringen gjelder i ti år fra den dagen registreringen ved Det internasjonale byrået anses for å ha skjedd. Den kan fornyes for ti år av gangen etter reglene i Madridprotokollen. Når Patentstyret får melding fra Det internasjonale byrået om fornyelse av en internasjonal registrering skal dette innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. En innføring i varemerkeregistret om at en internasjonal registrering har virkning i Norge, kan oppheves etter §§ 30 og 45, og erklæres ugyldig eller slettes etter bestemmelsene i kapittel 5. Oppheving etter §§ 30 og 45 må skje innen fristen i § 70 tredje ledd annet punktum. Overdragelse og lisensiering av retten til internasjonale varemerkeregistreringer meldes til Det internasjonale byrået. Søksmål som gjelder varemerket, kan alltid reises mot den som står som innehaver i det internasjonale registeret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

Se ogsåVaremerkeloven § 70Varemerkeloven § 57Varemerkeloven § 58Varemerkeloven § 59referert av 2 →

§ 73

Forholdet mellom en nasjonal og en internasjonal varemerkeregistrering

Hvis noen innehar både en internasjonal registrering med virkning i Norge og en norsk registrering av det samme varemerket, erstatter den internasjonale registreringen den norske hvis den internasjonale registreringen har virkning her i riket fra et senere tidspunkt enn den norske, og alle varer eller tjenester som er omfattet av den norske registreringen inngår i listen over varer eller tjenester som omfattes av den internasjonale registreringen slik den gjelder for Norge. Dette innebærer ingen innskrenkninger i rettigheter som allerede er ervervet på grunnlag av den norske registreringen. Etter krav fra merkehaveren skal Patentstyret innføre i varemerkeregistret og kunngjøre at den internasjonale registreringen har erstattet den norske.

En internasjonal varemerkeregistrering kan erstatte en norsk registrering av det samme merket dersom den internasjonale dekker alle varene eller tjenestene i den norske. Dette fjerner ikke rettigheter som allerede er oppnådd gjennom den norske registreringen.AI

referert av 1 →

§ 74

Virkningen av at en internasjonal varemerkeregistrering opphører

Hvis en internasjonal registrering helt eller delvis opphører å gjelde, opphører samtidig dens virkning i Norge i tilsvarende utstrekning. Dette skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Hvis en internasjonal varemerkeregistrering slutter å gjelde, slutter den også å gjelde i Norge. Dette blir ført inn i varemerkeregistret og gjort kjent for andre.AI

§ 75

Omdanning til en nasjonal varemerkeregistrering

Hvis en internasjonal registrering som har virkning i Norge, helt eller delvis opphører å gjelde som følge av bortfall av den nasjonale registreringen eller søknaden som den bygger på, og innehaveren deretter overfor Patentstyret ved søknad fremsetter krav om registrering av varemerket her i riket, skal slik registrering ha virkning fra den dagen den internasjonale registrereringen fikk virkning i Norge, såfremt søknaden leveres innen tre måneder fra den dagen den internasjonale registreringen opphørte, og de varer eller tjenester som angis i søknaden, var omfattet av den internasjonale registreringen slik den gjaldt i Norge. Hvis en internasjonal registrering som har virkning i Norge, helt eller delvis opphører å gjelde som følge av en oppsigelse av Madridprotokollen, og innehaveren deretter overfor Patentstyret ved søknad fremsetter krav om registrering av varemerket her i riket, skal slik registrering skje med virkning fra den dagen den internasjonale registreringen fikk virkning i Norge, hvis søknaden leveres innen to år fra den dagen oppsigelsen fikk virkning, og de varer eller tjenester som angis i søknaden, var omfattet av den internasjonale registreringen slik den gjaldt i Norge.

En internasjonal varemerkeregistrering som opphører i Norge, kan i visse tilfeller gjøres om til en nasjonal registrering. Dette gjelder dersom det sendes søknad til Patentstyret innen bestemte tidsfrister og for de samme varene eller tjenestene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 76

Innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i dokumenter hos Patentstyret i saker etter kapittelet her. § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Alle har rett til å be om innsyn i dokumenter hos Patentstyret i saker som gjelder internasjonal varemerkeregistrering.AI

Se ogsåVaremerkeloven § 25referert av 1 →

Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser

§ 77

Adresse for korrespondanse

Meddelelser fra Patentstyret eller Klagenemnden til en søker, registreringsinnehaver, innsiger eller en som har krevd administrativ overprøving etter § 40, regnes alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som vedkommende senest har oppgitt til Patentstyret eller Klagenemnden. Adressen innføres i varemerkeregistret. For søkere og registreringsinnehavere som har fullmektig, kan meddelelser sendes til fullmektigen. Hvis den registrerte adressen viser seg å være feil, inntas meddelelsen eller et sammendrag i Norsk Varemerketidende, med opplysning om at dokumentet kan fås hos Patentstyret eller Klagenemnden. Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i så fall som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk Varemerketidende. Hvis en søker eller registreringsinnehaver ellers har oppnevnt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder søknaden eller registreringen, skal fullmektigens navn og adresse innføres i varemerkeregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger eller en som har krevd administrativ overprøving har oppnevnt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder innsigelsen eller overprøvingskravet.

Meldinger fra Patentstyret og Klagenemnden regnes som mottatt når de er sendt til den adressen som er meldt inn. Hvis man har en fullmektig, kan meldingene sendes dit. Ved feil adresse kan informasjon publiseres i Norsk Varemerketidende.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

Se ogsåVaremerkeloven § 40omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 78

Bevis for registrering i hjemlandet

Den som søker om registrering av et varemerke uten å drive virksomhet her i riket, og som ikke er bosatt i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), må godtgjøre at varemerket er registrert for vedkommende i hjemlandet for de varer eller tjenester som søknaden gjelder. Første ledd gjelder ikke hvis søkerens hjemland ikke krever tilsvarende bevis for varemerker som søkes registrert der av innehaver av virksomhet i Norge.

Personer som søker om varemerkeregistrering uten å bo eller drive virksomhet i Norge, må i visse tilfeller bevise at merket er registrert i eget hjemland. Dette gjelder dersom hjemlandet ikke er med i Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen.AI

referert av 1 →

§ 79

Rett til registrering som i hjemlandet

Kongen kan i forskrift bestemme at et varemerke som er registrert i en fremmed stat, på nærmere fastsatte vilkår skal kunne registreres her i riket slik som det er registrert i den fremmede staten. Hvis det etter første ledd registreres et varemerke som ellers ikke kunne ha oppnådd beskyttelse ved registrering her i riket, gjelder registreringsbeskyttelsen ikke i videre omfang eller for lengre tid enn i den fremmede staten.

Reglene åpner for at varemerker som er registrert i andre land, også kan bli registrert i Norge på samme måte. Hvis merket ikke normalt kunne vært beskyttet i Norge, gjelder beskyttelsen kun i samme omfang og for samme tid som i hjemlandet.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 80

Virkning av fristoversittelse

Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, 4, 6 eller § 68 tredje ledd, og som følge av dette har lidt rettstap, skal, når vedkommende krever det, likevel få en sak tatt under behandling hvis det godtgjøres at fristoversittelsen var utilsiktet. Kravet må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at hindringen som førte til fristoversittelsen opphørte, og senest seks måneder etter fristens utløp. Innen samme frist skal den unnlatte handlingen være foretatt. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet. Første ledd gjelder ikke frister etter § 19 om prioritet, fristen for å klage på avgjørelser som nevnt i § 49 annet og tredje ledd eller søksmålsfristen etter § 52 annet ledd annet punktum.

Hvis man har mistet en rettighet fordi en frist hos Patentstyret ble oversett, kan man be om at saken likevel behandles. Dette krever at overskridelsen var utilsiktet, at kravet sendes skriftlig innen bestemte frister, og at gebyr betales.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

Se ogsåVaremerkeloven § 68Varemerkeloven § 19Varemerkeloven § 49Varemerkeloven § 52omtalt i 4 kilder →referert av 6 →

§ 81

Om varemerkeregistret mv

Patentstyret fører varemerkeregistret og utgir en tidende der registreringer mv. kunngjøres. Enhver har rett til å få se varemerkeregistret og få bekreftet utskrift av det. For utskrifter skal det betales fastsatt gebyr. For kopier av dokumenter som er offentlige etter loven her, skal det betales fastsatt gebyr. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier etter leddet her skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.

Patentstyret har ansvaret for å føre varemerkeregistret og publisere kunngjøringer. Alle kan se registret og få utskrifter eller kopier av offentlige dokumenter mot betaling av et gebyr.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).

omtalt i 1 kilde →

§ 82

Forskrifter til loven (avgifter og gebyrer mv.)

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven her. Kongen kan blant annet gi bestemmelser om: a) levering og behandling av søknader og innsigelser, herunder om adgang til å bruke annet språk enn norsk i korrespondanse med Patentstyret b) internasjonale søknader og registreringer c) deling og sammenslåing av søknader og registreringer og om gebyrer for dette d) lengden på frister etter loven e) føring av og innsyn i varemerkeregisteret, herunder om krav om anmerkninger i registeret og behandlingen av dem f) kunngjøringer etter loven g) den tidende Patentstyret utgir h) satser for avgifter og gebyr, og betaling av disse.

Kongen kan lage utfyllende regler for hvordan varemerkeloven skal gjennomføres. Dette inkluderer regler om søknader, gebyrer, frister og hvordan varemerkeregisteret skal føres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798), 12 juni 2020 nr. 67 (i kraft 1 mars 2023 iflg. res. 17 feb 2023 nr. 229, se res. 17 feb 2023 nr. 230 for overgangsregler).

omtalt i 2 kilder →3 forskrifter →

Kapittel 12. Sluttbestemmelser

§ 83

Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid som loven settes i kraft oppheves lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker. § 32 første punktum gjelder bare for søknader som leveres etter at loven her har trådt i kraft. Søknader om registrering av varemerke og fellesmerker som er innlevert før loven trer i kraft, skal anses å oppfylle kravene til søknadens innhold dersom bestemmelsene om dette i lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker med forskrifter er oppfylt. Registrering av varemerke eller fellesmerke som er skjedd før loven trer i kraft, kan bare oppheves etter innsigelse eller settes til side som ugyldig i den utstrekning det ville vært grunnlag for det etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker. Reglene om sletting i §§ 36, 37, 42 og 43 gjelder likevel også for registreringer som har skjedd før loven trer i kraft. For øvrig gjelder loven også for registreringer som har skjedd før ikrafttredelsen.

Denne bestemmelsen forklarer når loven begynner å gjelde og hva som skjer med gamle lover og søknader. Den bestemmer hvilke regler som gjelder for varemerker som ble registrert før den nye loven trådte i kraft.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936 .

Se ogsåVaremerkeloven § 32Varemerkeloven § 36Varemerkeloven § 37 første leddVaremerkeloven § 42referert av 1 →

§ 84

Endringer i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan oppnå enerett til å bruke et varemerke?

Loven gir muligheten til å få enerett til å bruke et varemerke for varer eller tjenester i næringsvirksomhet. Dette gjelder også for fellesmerker for sammenslutninger og merker som garanterer for kvalitet eller kontroll. Personer med beskyttet navn har også vern mot at andre bruker navnet som varemerke.

Åpne § 1
Hva kan være et varemerke?

Et varemerke kan være nesten hva som helst, så lenge det skiller en virksomhets varer eller tjenester fra andre. Det er imidlertid ikke mulig å få varemerkerett til ting som bare er nødvendige for varen, gir den teknisk funksjon eller betydelig verdi.

Åpne § 2
Hvordan kan jeg få varemerkerett for hele riket?

Man kan få rettigheter til et varemerke i hele landet ved å registrere det i det norske varemerkeregistret eller gjennom en internasjonal registrering. Man kan også få rettigheter hvis merket er kjent nok i markedet til å være et særlig kjennetegn.

Åpne § 3
Hva betyr det å ha enerett til et varemerke?

Varemerkeretten gir eieren enerett til å bruke et merke i næringsvirksomhet. Andre kan ikke bruke identiske eller lignende tegn som kan forveksles med merket uten samtykke. For velkjente merker gjelder et sterkere vern mot bruk som utnytter eller skader merket.

Åpne § 4
Kan jeg bruke mitt eget navn selv om det ligner på et varemerke?

En registrert varemerkerett gir ikke enerett til deler av merket som ikke kunne vært registrert alene. Retten hindrer heller ikke bruk av navn, adresser eller beskrivende opplysninger om varer og tjenester, så lenge det skjer i tråd med god forretningsskikk.

Åpne § 5
Kan jeg selge videre varer som er kjøpt i EØS-området?

Når en varemerkeeier har solgt varer i EØS-området, kan de normalt ikke nekte andre å selge disse varene videre. Dette gjelder ikke dersom det er rimelig grunn til å stoppe salget, som for eksempel hvis varene er endret eller forringet.

Åpne § 6
Hva skjer hvis flere krever enerett til like varemerker?

Hvis flere personer krever enerett til samme eller lignende varemerker, er det den som har det eldste rettsgrunnlaget som har forrang. Dette gjelder med mindre andre regler i loven sier noe annet.

Åpne § 7
Kan et nytt varemerke brukes selv om det finnes en eldre rett?

Et nyere varemerke kan få lov til å eksistere sammen med et eldre merke hvis eieren av det eldre merket har ventet for lenge med å reagere. Dette gjelder dersom det nyere merket er brukt i fem år sammenhengende i god tro, eller hvis eieren ikke har stanset bruken innen rimelig tid.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 294 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2026

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 269 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 7. mai 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

5 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Varemerkeloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.