Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar

Patentstyrelova

lov/2012-06-22-58·11 paragrafer·Sist endret 1. juli 2021·Utforsk grafen
I kraft 2013-04-01Kunngjort 2012-06-22Sist endret ved lov/2021-05-28-49 fra 2021-07-01
Immaterialrett > Mønster. DesignImmaterialrett > PatentImmaterialrett > Varemerke. Firma

Formål

Patentstyret skal behandle saker om industrielle rettar som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og edelmetalloven. Patentstyret skal også føre tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjonar etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og behandle saker om godkjenning av organisasjonar etter åndsverkloven § 63. Patentstyret kan utføre informasjonstenester og skal elles leggje til rette for innovasjon og verdiskaping ved å vere eit kompetansesenter fo

Innhold11 paragrafer
§ 1

Oppgåver og formål for Patentstyret

Patentstyret skal behandle saker om industrielle rettar som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og edelmetalloven. Patentstyret skal også føre tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjonar etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og behandle saker om godkjenning av organisasjonar etter åndsverkloven § 63. Patentstyret kan utføre informasjonstenester og skal elles leggje til rette for innovasjon og verdiskaping ved å vere eit kompetansesenter for immaterialrettar.

Patentstyret behandler saker om industrielle rettigheter og fører tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjoner. De skal fungere som et kompetansesenter for immaterialrettigheter for å fremme innovasjon og verdiskaping.AI

Endret 28. mai 2021
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 28 mai 2021 nr. 49 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1685).

Se ogsåÅndsverkloven § 63 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2

Patentstyrets organisasjon

Patentstyret er eit forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet. Patentstyret er uavhengig ved behandling av saker etter lovene nemnde i § 1 og kan ikkje instruerast når det gjeld generell lovtolking, avgjerder i enkeltsaker eller handtering av søksmål mot avgjerder i slike saker. Kongen eller departementet kan heller ikkje omgjere avgjerdene Patentstyret tek i slike saker. Patentstyret blir leidd av ein direktør som blir tilsett av Kongen i statsråd. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om organiseringa av og saksbehandlinga i Patentstyret, og om Patentstyret sine informasjonstenester, medrekna betaling for desse tenestene.

Patentstyret er et forvaltningsorgan som er administrativt underlagt departementet. Organet er uavhengig i saksbehandlingen, og verken departementet eller Kongen kan instruere dem i enkeltsaker eller endre deres beslutninger.AI

Endret 28. mai 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåPatentstyrelova § 1referert av 1 →4 forskrifter →

§ 3

Klagenemnda for industrielle rettar

Klagenemnda for industrielle rettar (Klagenemnda) er klageorgan for saker som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven, edelmetalloven og planteforedlerloven. Klagenemnda er eit uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet. § 2 første ledd andre og tredje punktum gjeld tilsvarande for Klagenemnda ved behandling av klager etter lovene nemnde i første ledd i paragrafen her og ved søksmål mot avgjerder frå nemnda i slike saker. Klagenemnda skal ha ein leiar, ein nestleiar og så mange medlemmer som nødvendig for å utføre dei oppgåvene som er lagde til nemnda. Leiar og nestleiar i nemnda må oppfylle krava til dommarar. Nemnda skal elles ha medlemmer med den kompetansen som er nødvendig for ei forsvarleg saksbehandling. Leiaren og nestleiaren blir tilsette av Kongen i statsråd. Dei andre medlemmene i Klagenemnda blir oppnemnde av departementet for ein periode på inntil fem år med høve til å oppnemne dei på nytt. Tilsette i Patentstyret kan ikkje vere medlemmer i Klagenemnda.

Klagenemnda for industrielle rettigheter behandler klager knyttet til lover om patent, varemerker, design og andre industrielle rettigheter. Dette er et uavhengig organ med ledelse som må oppfylle kravene til dommere.AI

Endret 28. mai 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåPatentstyrelova § 22 forskrifter →

§ 4

Saksbehandlinga i Klagenemnda

Avgjerdene i Klagenemnda skal takast av eit utval på tre medlemmer. Leiaren fastset samansetjinga av utvalet for kvar enkelt sak. Leiaren kan bestemme at ei sak skal avgjerast av eit utval på fem medlemmer. Leiaren kan avgjere ei klage aleine når saka ikkje reiser tvilsspørsmål og det er openbert kva avgjerda må gå ut på. Klagenemnda kan ta omsyn til sakstilhøve som ikkje låg føre då Patentstyret fatta sitt vedtak. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om organiseringa av og saksbehandlinga i Klagenemnda.

Saker i Klagenemnda blir som hovudregel avgjorte av tre medlemmer, men leiaren kan utvide utvalet til fem eller avgjere enkelte saker aleine. Nemnda kan leggje vekt på nye opplysningar som kom til etter det første vedtaket.AI

Endret 28. mai 2021
Endringshistorikk (2)

3 forskrifter →

§ 5

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjeld ikkje for Patentstyret og Klagenemnda i saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern.

Reglene om klage og omgjøring i forvaltningsloven gjelder ikke for Patentstyret og Klagenemnda i saker som handler om industrielt rettsvern.AI

Endret 28. mai 2021
§ 6

Habilitet

Domstollova §§ 106 til 108 gjeld tilsvarande for dei tilsette i Patentstyret og dei tilsette og medlemmene i Klagenemnda ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern. Det same gjeld for behandling av saker i Patentstyret etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og etter åndsverkloven § 63. Ein tilsett i Patentstyret eller ein tilsett i eller eit medlem av Klagenemnda kan ikkje delta i behandlinga av eit krav om administrativ overprøving når overprøvingssaka gjeld ein industriell rett som vedkomande har vore med på å behandle i tidlegare sak. Dette gjeld likevel ikkje dersom overprøvingssaka berre gjeld spørsmål som ikkje var aktuelle i den tidlegare saka.

Reglene om habilitet fra domstolloven gjelder for ansatte i Patentstyret og Klagenemnda. Personer som har behandlet en sak tidligere, kan som hovedregel ikke delta i en senere administrativ overprøving av samme rettighet.AI

Endret 28. mai 2021
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 28 mai 2021 nr. 49 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1685).

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 108Åndsverkloven § 63 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 7

Munnlege forhandlingar og møte

Patentstyret og Klagenemnda skal på alle trinn i saksbehandlinga av eige tiltak vurdere om det er formålstenleg å halde møte med ein part eller ha munnlege forhandlingar med partane. Dersom ein part som har sakleg grunn for det, krev at det skal haldast møte eller munnlege forhandlingar, skal Patentstyret eller Klagenemnda etterkome kravet i den grad ei forsvarleg utføring av tenesta tillèt det, jf. forvaltningslova § 11 d. I ei sak der det er tvist mellom partar, må alle partar som tvistepunkta som skal drøftast gjeld, kallast inn til munnlege forhandlingar.

Patentstyret og Klagenemnda skal vurdere om det er hensiktsmessig med møter eller muntlige forhandlinger. Partene kan kreve dette dersom det er saklig grunn for det og tjenesten tillater det. Ved tvister skal alle berørte parter kalles inn til forhandlingene.AI

Endret 28. mai 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForvaltningsloven § 11referert av 1 →

§ 8

Sakkunnige

Patentstyret og Klagenemnda kan bruke sakkunnige. Ein som ville ha vore inhabil til å ta avgjerd i saka, kan ikkje brukast som sakkunnig. Ein som har vore sakkunnig under behandlinga av ein søknad i Patentstyret, kan likevel brukast som sakkunnig ved klagebehandling, administrativ patentavgrensing og administrativ overprøving. Sakkunnige kan innkallast til møte eller munnlege forhandlingar i saka. Dei kan også ta del i rådslagingar, men ikkje i stemmegiving.

Patentstyret og Klagenemnda kan bruke fageksperter for å få hjelp i saker. Disse ekspertene kan delta i diskusjoner og møter, men de har ikke lov til å stemme over selve avgjørelsen.AI

Endret 28. mai 2021
§ 9

Sakskostnader i saker om administrativ overprøving

I sak om administrativ overprøving kan ein part som fullt ut eller i det vesentlege har fått medhald, tilkjennast nødvendige sakskostnader frå motparten. Det skal mellom anna leggjast vekt på om det var god grunn til å få saka prøvd fordi ho var tvilsam, og om det er rimeleg ut frå typen sak og tilhøva hos motparten å påleggje kostnadsansvar. Ved administrativ overprøving etter designloven og foretaksnavneloven kan det berre tilkjennast sakskostnader i klagesaker. Krav om dekning av sakskostnader må fremjast før saka blir avgjord. Patentstyret eller Klagenemnda skal avgjere spørsmålet samtidig med realiteten i saka. Dersom ei klage heilt eller delvis fører fram, kan Klagenemnda òg endre avgjerda i Patentstyret når det gjeld sakskostnader. Avgjerda om sakskostnader i Patentstyret kan påklagast særskilt til Klagenemnda. Slik klage avgjer leiaren i Klagenemnda aleine. Tilkjende sakskostnader kan drivast inn med tvang etter reglane for dommar.

En part som får medhold i en sak om administrativ overprøving, kan få dekket nødvendige utgifter til saksomkostninger fra motparten. Det vurderes om saken var tvilsom og om det er rimelig at motparten betaler. Kravet må fremmes før saken er avgjort.AI

Endret 28. mai 2021
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 10

Ikraftsetjings- og overgangsreglar

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid som lova trer i kraft, blir lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern oppheva. §§ 7 og 9 gjeld berre for saker der søknaden, motsegna eller kravet om administrativ overprøving eller administrativ patentavgrensing m.m. blei levert etter at denne lova tok til å gjelde. Kongen kan gi nærmare overgangsreglar.

Loven trer i kraft når kongen bestemmer det, og erstatter en eldre lov fra 1910. Enkelte bestemmelser gjelder kun for saker som er levert etter at den nye loven trådte i kraft.AI

Endret 28. mai 2021
Noter (1)
  • Note 1Frå 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244 .

Se ogsåPatentstyrelova § 7Patentstyrelova § 91 forskrift →

§ 11

Endringar i andre lover

Frå same tid som lova trer i kraft, blir følgjande endringar gjorde i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det blir gjort endringer i andre lover samtidig som denne loven begynner å gjelde.AI

Endret 28. mai 2021

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva slags saker behandler Patentstyret?

Patentstyret behandler saker om industrielle rettigheter og fører tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjoner. De skal fungere som et kompetansesenter for immaterialrettigheter for å fremme innovasjon og verdiskaping.

Åpne § 1
Er Patentstyret uavhengig når de behandler saker?

Patentstyret er et forvaltningsorgan som er administrativt underlagt departementet. Organet er uavhengig i saksbehandlingen, og verken departementet eller Kongen kan instruere dem i enkeltsaker eller endre deres beslutninger.

Åpne § 2
Hva er oppgaven til Klagenemnda for industrielle rettigheter?

Klagenemnda for industrielle rettigheter behandler klager knyttet til lover om patent, varemerker, design og andre industrielle rettigheter. Dette er et uavhengig organ med ledelse som må oppfylle kravene til dommere.

Åpne § 3
Hvor mange medlemmer avgjør vanligvis en sak i Klagenemnda?

Saker i Klagenemnda blir som hovudregel avgjorte av tre medlemmer, men leiaren kan utvide utvalet til fem eller avgjere enkelte saker aleine. Nemnda kan leggje vekt på nye opplysningar som kom til etter det første vedtaket.

Åpne § 4
Gjelder forvaltningslovens regler om klage for Patentstyret i saker om industrielt rettsvern?

Reglene om klage og omgjøring i forvaltningsloven gjelder ikke for Patentstyret og Klagenemnda i saker som handler om industrielt rettsvern.

Åpne § 5
Hvilke regler for habilitet gjelder for ansatte i Patentstyret?

Reglene om habilitet fra domstolloven gjelder for ansatte i Patentstyret og Klagenemnda. Personer som har behandlet en sak tidligere, kan som hovedregel ikke delta i en senere administrativ overprøving av samme rettighet.

Åpne § 6
Kan jeg be om å få ha et møte i saken min?

Patentstyret og Klagenemnda skal vurdere om det er hensiktsmessig med møter eller muntlige forhandlinger. Partene kan kreve dette dersom det er saklig grunn for det og tjenesten tillater det. Ved tvister skal alle berørte parter kalles inn til forhandlingene.

Åpne § 7
Kan Patentstyret bruke sakkunnige?

Patentstyret og Klagenemnda kan bruke fageksperter for å få hjelp i saker. Disse ekspertene kan delta i diskusjoner og møter, men de har ikke lov til å stemme over selve avgjørelsen.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2013

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 321 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 130 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om lov om retting av feil i lovverket m.m.

Stortinget · 13. februar 2014

Innst. 98 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2013

Stortinget · 17. desember 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

5 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Patentstyrelova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.