Hopp til innhold
Lov
Nynorsk

§ 26.

Veglova·Kapittel IV. Vegutgifter.·Sist endret 1. april 1996
Har minst 2/3 av dei interesserte eigarar eller brukarar av matrikulert jord eller annen fast eigedom gitt tilsegn om å yte tilskott til bygging eller utbetring av fylkesveg eller kommunal veg med arbeid eller pengar eller på annen måte, og har dei gjort vedtak om å dekke minst halvparten av det tilskottet som kommunen eller fylkeskommunen har rekna med frå dei interesserte, har alle interesserte plikt til å skyte til ein tilmålt part til tiltaket, slik at også resten blir dekt. Det skal avgjerast ved skjønn korleis det tilskottet som vantar frå dei interesserte skal delast mellom dei. Ingen kan påleggast eit større tilskott enn det som svarar til den nytten som skjønnet finn at han vil ha av vegen, i tilfelle med frådrag for det frivillige tilskottet hans. Når det nemnde omsynet er tatt, kan det ved fastsetting av det tvungne tilskottet også takast omsyn til den økonomiske evna åt den tilskottspliktige. Spørsmålet om kven som skal reknast å vere interessert i vegen, skal avgjerast ved skjønn. Kommunen ber utgiftene til underskjønn etter denne paragrafen.

Hvis et flertall av grunneierne i et område er enige om å bidra økonomisk til en fylkes- eller kommunal vei, kan resten av de interesserte bli pålagt å betale sin del. Hvor mye hver enkelt må betale, avgjøres gjennom et skjønn basert på nytteverdi og økonomisk evne.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 apr 1996).

referert av 1

Sammenheng

Referert av1
Endringshistorikk1

Koblinger for § 26 i veglova.

Les hele loven i sammenheng →