§ 9-12. Bruk av avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett

(1) Verdipapirforetak skal vurdere om bruken av avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett er hensiktsmessig, tatt i betraktning forholdet mellom kundens forpliktelser overfor foretaket og de av kundens aktiva som er omfattet av foretakets avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett. Foretaket skal dokumentere vurderingene som er gjort etter første punktum. (2) I vurderingen etter første ledd skal foretaket ta hensyn til følgende forhold: a) om det er begrenset forbindelse mellom kundens forpliktelser overfor foretaket og bruken av avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, herunder om sannsynligheten for en kundes ansvar overfor foretaket er lav eller ubetydelig, b) om summen av kundemidler eller finansielle instrumenter som omfattes av avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, langt overstiger kundens forpliktelse, herunder om kunden i det hele tatt har en forpliktelse overfor foretaket, c) om samtlige av kundens finansielle instrumenter eller midler omfattes av en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, uten hensyn til hvilke forpliktelser den enkelte kunden har overfor foretaket. (3) Når verdipapirforetak bruker avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, skal foretaket understreke risikoene ved og virkningene av en slik avtale for kundens finansielle instrumenter og midler.