Hopp til innhold
Lov

§ 52. Utbetaling ved opphør av vergemål

Vergemålsloven·Kapittel 7. Statsforvalterens forvaltning av finansielle eiendeler·Sist endret 1. juni 2021

Utbetaling ved opphør av vergemål

Ved opphør av vergemålet skal statsforvalteren uten unødig opphold sende midlene som har vært forvaltet etter reglene i kapitlet her, til eieren sammen med sluttregnskap. Før midlene kommer til utbetaling kan eieren anmode om at midlene likevel fortsatt skal forvaltes av statsforvalteren. Adgangen til fortsatt forvaltning opphører ved utløpet av det året eieren av midlene fyller 25 år. Statsforvalteren plikter å informere om muligheten for fortsatt forvaltning. Hvis eieren på utbetalingstidspunktet ikke er villig til å ta imot eiendeler eller kvittere for dem, eller overlevering og kvittering av andre grunner ikke er mulig, skal statsforvalteren, med mindre særlige grunner taler mot det, omgjøre midlene i penger som deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve. Salg kan begjæres gjennom namsmyndighetene etter regler om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6, jf. § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6, jf. § 11-20, om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke i disse tilfellene. Eieren skal varsles av statsforvalteren om at eiendelene kan bli solgt. Statsforvalteren kan sette en frist for eieren til å motta eiendelene eller kvittere for dem om salg skal unngås. Varslet skjer på en måte statsforvalteren finner betryggende.

Når et vergemål opphører, skal statsforvalteren utbetale midlene og sende med et sluttregnskap. Eieren kan be om at pengene fortsatt forvaltes av statsforvalteren frem til utløpet av det året eieren fyller 25 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-16Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20Tvangsfullbyrdelsesloven § 12-6

Sammenheng

Se også4

Koblinger for § 52 i vergemålsloven.

Les hele loven i sammenheng →