Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om vergemål

Q: Hvem regnes som mindreårige?

Personer som er under 18 år regnes som mindreårige. (Se § 8.)

Vergemålsloven

lov/2010-03-26-9·102 paragrafer·Sist endret 20. mars 2026·Utforsk grafen

I kraft 2013-07-01Kunngjort 2010-03-26Sist endret ved lov/2026-03-20-11

Familie-, person- og barnerett > Barn og foreldre Familie-, person- og barnerett > Rettslig handleevne. Vergemål

Innhold102 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder personer under vergemål og deres adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. Loven gjelder også verger for personer under vergemål og vergens kompetanse til å foreta rettslige handlinger eller råde over midler på vegne av personen han eller hun er verge for. For verger for mindreårige gjelder loven likevel bare i den utstrekning kompetansen ikke omfattes av foreldreansvaret etter barneloven. Loven gjelder i tillegg fullmaktsforhold som nevnt i kapittel 10. Loven gjelder bare i den utstrekning kompetanse som nevnt i første og annet ledd ikke er særskilt regulert i annen lov.

Denne loven bestemmer hvilke rettigheter personer under vergemål har til å styre egne penger og avtaler. Den regulerer også hva en verge kan gjøre på vegne av den personen vedkommende hjelper, samt visse fullmaktsforhold.AI

referert av 1 →

§ 2

Definisjoner

Med personer under vergemål menes a) personer under 18 år, b) personer som har fylt 18 år, og som det er vedtatt vergemål for etter kapittel 4. Med personer som er satt under vergemål, menes personer som det er vedtatt vergemål for etter kapittel 4. Med myndige personer menes personer som har fylt 18 år, og som ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen. Med samboere menes i denne loven to personer som bor sammen i et ekteskapslignende forhold.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som personer under vergemål, hvem som er myndige, og hva som menes med samboere i denne loven.AI

§ 3

Lovens anvendelse på Svalbard

Loven gjelder på Svalbard. Kongen kan i forskrift fastsette at enkelte bestemmelser i loven ikke skal gjelde, og kan fastsette særlige regler for Svalbard under hensyn til de stedlige forholdene.

Vergemålsloven gjelder på Svalbard. Kongen kan bestemme at enkelte regler i loven ikke skal gjelde der, eller lage egne regler som passer for forholdene på Svalbard.AI

2 forskrifter →

Kapittel 2. Vergemålsmyndigheten

§ 4

Vergemålsmyndigheten

Statsforvalteren er lokal vergemålsmyndighet. På Svalbard er Sysselmesteren lokal vergemålsmyndighet. Det organ Kongen utpeker, er sentral vergemålsmyndighet.

Bestemmelsen fastslår hvem som har myndighet i vergemålssaker. Statsforvalteren er den lokale myndigheten, mens Sysselmesteren har denne rollen på Svalbard. Kongen utpeker hvem som er den sentrale myndigheten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 5

Inndeling i distrikter

Området for hver statsforvalter utgjør et vergemålsdistrikt. Svalbard er et eget vergemålsdistrikt. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller bestemme at distriktet skal betjenes av ett eller flere kontorer, og fastsetter området det enkelte kontoret skal ha ansvaret for. Kongen kan gi nærmere regler om vergemålsdistriktene og opprettelse av kontorer innenfor det enkelte vergemålsdistrikt.

Landet er delt inn i vergemålsdistrikter som følger områdene til statsforvalterne. Svalbard er et eget distrikt. Statsforvalteren kan dele opp sitt distrikt i flere kontorer med ansvar for ulike områder.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

§ 6

Den lokale vergemålsmyndigheten

Statsforvalteren behandler saker etter loven her i første instans. Statsforvalteren skal føre tilsyn med vergene i sitt område. Statsforvalteren skal gi vergene i sitt distrikt nødvendig opplæring, veiledning og bistand. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens plikter etter første og annet ledd, herunder regler om omfanget av tilsynsplikten.

Statsforvalteren er den myndigheten som behandler vergemålssaker i første instans. Statsforvalteren skal føre tilsyn med verger og gi dem nødvendig opplæring, veiledning og bistand.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

2 forskrifter →

§ 7

Den sentrale vergemålsmyndigheten

Den sentrale vergemålsmyndigheten skal behandle klager over statsforvalterens vedtak og skal føre tilsyn med statsforvalterens oppgaver etter vergemålsloven. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om den sentrale vergemålsmyndigheten, herunder regler om omfanget av tilsynsplikten, retten til innsyn og adgangen til å gi pålegg.

Den sentrale vergemålsmyndigheten behandler klager på vedtak fra statsforvalteren. De har også ansvar for å føre tilsyn med at statsforvalteren utfører sine oppgaver etter loven.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

2 forskrifter →

Kapittel 3. Vergemål for mindreårige

§ 8

Mindreårige

Personer som ikke har fylt 18 år, er mindreårige.

Personer som er under 18 år regnes som mindreårige.AI

§ 9

Den mindreåriges rettslige handleevne

En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.

§ 10

Den mindreåriges adgang til å inngå arbeidsavtaler

En mindreårig som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtale. En mindreårig som er under 15 år, kan inngå arbeidsavtale med vergens samtykke. En mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale. Vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på den mindreåriges vegne. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen med rimelig varsel heve arbeidsavtalen for den mindreårige.

Personer over 15 år kan signere arbeidsavtaler selv. Barn under 15 år trenger samtykke fra vergen for å inngå avtale. Alle mindreårige kan selv si opp jobben sin.AI

referert av 1 →

§ 11

Den mindreåriges adgang til å drive næringsvirksomhet

Vergen kan med samtykke fra statsforvalteren gi tillatelse til at en mindreårig som har fylt 15 år, kan drive en bestemt næringsvirksomhet. Statsforvalteren kan samtykke til at den mindreårige i den forbindelse også gis råderett over midler som er under statsforvalterens forvaltning etter kapittel 7. En mindreårig som har fått tillatelse til å drive næringsvirksomhet, kan på egen hånd foreta de disposisjoner som faller innenfor virksomhetens område. Dette gjelder likevel ikke disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra statsforvalteren. Vergen skal føre tilsyn med at den mindreårige ikke handler utenfor den tillatelsen som er gitt. Vergen kan med samtykke fra statsforvalteren trekke tilbake tillatelsen dersom hensynet til den mindreårige krever det. I så fall bestemmer vergen med samtykke fra statsforvalteren om virksomheten skal fortsette for den mindreåriges regning eller avvikles. Tilbakekall etter første punktum får bare virkning for en tredjeperson hvis denne kjente eller burde kjenne til at tillatelsen var kalt tilbake.

Mindreårige over 15 år kan få lov til å drive næringsvirksomhet hvis vergen og statsforvalteren er enige. Den mindreårige kan da ta egne beslutninger innenfor denne virksomheten. Vergen skal passe på at den mindreårige ikke går utover tillatelsen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 12

Rådighet over midler den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet

En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler. Rådigheten gir ikke den mindreårige adgang til å foreta disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra statsforvalteren. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midler som nevnt i første ledd. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves det samtykke fra statsforvalteren for å frata den mindreårige rådigheten.

Barn over 15 år kan selv styre penger de har tjent eller fått til fri disposisjon. Vergen kan ta fra dem denne retten hvis det er nødvendig, men det krever samtykke fra statsforvalteren for barn over 15 år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 13

Mindreårige med egen husholdning

En mindreårig som har egen husholdning, kan foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn, unntatt å inngå avtale om leie av husrom. Den mindreårige blir likevel ikke bundet dersom motparten forsto eller burde forstå at avtalen ikke var påkrevd. Misbruker den mindreårige sin disposisjonsrett etter første ledd, kan vergen med samtykke fra statsforvalteren frata den mindreårige disposisjonsretten.

Mindreårige med egen husholdning kan ta vanlige økonomiske valg for hjemmet eller egne barn. De kan ikke inngå leieavtaler for bolig. Retten til å ta slike valg kan tas bort dersom den misbrukes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 14

Virkningen av at den mindreårige har handlet ut over sin rett

Har en mindreårig disponert med penger som han eller hun har i sin besittelse, kan motparten gjøre avtalen gjeldende mot den mindreårige selv om den mindreårige manglet rett til å råde over pengene. Dette gjelder likevel ikke dersom motparten visste at den mindreårige manglet rett til å råde over pengene, eller motparten ikke var så aktsom som han eller hun burde være etter forholdene. Er en disposisjon ikke bindende for den mindreårige, kan vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv, når vedkommende blir myndig, godkjenne disposisjonen. En godkjent disposisjon har virkning fra det tidspunktet disposisjonen ble foretatt. Hvis motparten ikke forsto eller burde forstå at den mindreårige ikke hadde rett til å binde seg, kan motparten erklære seg ubundet. Erklæringen kan gis til den mindreårige eller vergen. Motparten kan ikke erklære seg ubundet av en avtale som allerede er oppfylt med bindende virkning for den mindreårige. Hvis motparten forsto eller burde forstå at den mindreårige ikke hadde rett til å binde seg, kan motparten først gå fra sine forpliktelser etter utløpet av den frist som måtte være fastsatt i avtalen, eller som med rimelighet måtte forutsettes å medgå for å innhente godkjennelse fra vergen eller statsforvalteren. Har vergen nektet å godkjenne disposisjonen, er motparten uforpliktet.

En mindreårig kan i noen tilfeller binde seg til avtaler om penger de har i sin besittelse. Hvis avtalen ikke er bindende, kan den senere godkjennes. Motparten kan i visse tilfeller trekke seg fra avtalen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 2 →

§ 15

Partenes plikt til å levere tilbake det som er mottatt

Hvis en disposisjon ikke blir gjort bindende for den mindreårige etter § 14 annet ledd, skal hver av partene levere tilbake det de har mottatt. Kan ikke dette skje, skal verdien av det mottatte erstattes. Den mindreårige plikter ikke å erstatte det han eller hun har mottatt, utover det som er kommet ham eller henne til nytte. Har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan den mindreårige bli pålagt å erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig.

Hvis en avtale ikke er bindende for en mindreårig, skal partene levere tilbake det de har mottatt eller erstatte verdien. Den mindreårige skal kun betale tilbake det som har vært til nytte. Unntaket er hvis den mindreårige bevisst har lurt motparten om sin rett til å inngå avtalen.AI

Se ogsåVergemålsloven § 14referert av 2 →

§ 16

Hvem som er verge for den mindreårige

Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for den mindreårige etter reglene i barneloven, og som er myndig. Er den mindreårige uten fungerende verge, skal statsforvalteren oppnevne ny eller midlertidig verge.

Foreldre med foreldreansvar som er myndige, er verger for sine mindreårige barn. Dersom det ikke finnes en fungerende verge, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller midlertidig verge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 17

Vergens oppgaver. Plikten til å høre den mindreårige mv

Med mindre noe annet er bestemt, handler vergen på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold og hvor det ellers følger av annen lovgivning. Har ingen foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret, jf. barneloven § 30. Det samme gjelder når den som har foreldreansvaret, ikke kan ivareta den mindreåriges interesser. En oppnevnt verge skal så vidt mulig rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning. Er den mindreårige over 7 år, og ellers når den mindreåriges alder og modning tilsier det, skal vergen høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser. Den mindreåriges mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven § 31. En mindreårig som er uenig i vergens avgjørelse, kan bringe spørsmålet inn for statsforvalteren.

En verge tar økonomiske avgjørelser og andre lovbestemte oppgaver for mindreårige. Vergen kan også ta over oppgaver som vanligvis tilhører foreldreansvaret. Barn over 7 år eller barn med tilstrekkelig modenhet skal bli hørt, og deres mening skal tillegges vekt.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (2)

20. juni 2025Barnelova
31. mars 2023Endringslov til vergemålsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 30 Barnelova § 31omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 18

Forholdet mellom vergene

Når ikke annet er særskilt bestemt, skal den mindreåriges verger handle i fellesskap. Blir vergene ikke enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, treffer statsforvalteren avgjørelsen. En verge kan gi den andre vergen fullmakt til å opptre alene som verge. Fullmakten kan være generell eller gjelde bestemte spørsmål. Hvis en av vergene ikke kan ivareta den mindreåriges interesser for en viss tid eller i visse saker, kan statsforvalteren bestemme at den andre vergen skal ha oppgaven som verge alene. Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge vergene, kan statsforvalteren bestemme at den ene av vergene alene skal disponere over bankkonto som tilhører den mindreårige. Statsforvalteren skal gi finansinstitusjonen melding om vedtaket. Hvis bare den ene vergen møter når begge vergene er forsvarlig varslet om rettergangsskritt, anses den møtende vergen for å ha fullmakt fra den andre vergen til å opptre som verge alene, med mindre noe annet blir opplyst. Det samme gjelder hvis vergen på vegne av den mindreårige undertegner et dokument til vedkommende myndighet.

Verger for mindreårige skal som hovedregel ta avgjørelser sammen. Dersom de ikke blir enige, eller en verge ikke kan utføre oppgavene sine, kan statsforvalteren avgjøre saken eller bestemme hvem som skal handle alene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 10 kilder →referert av 4 →

§ 19

Opphør av oppgaven som verge

Hvis hensynet til den mindreåriges beste tilsier det, kan retten etter begjæring fra statsforvalteren eller fra den andre vergen frata en som har foreldreansvar, vergemålet. For rettens saksbehandling gjelder § 71. Når den mindreårige er over 7 år, og ellers når den mindreåriges modenhet og alder tilsier at han eller hun er i stand til å danne seg en mening om saksforholdet, skal den mindreårige høres før avgjørelse tas. Den mindreåriges mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Når saken reises av statsforvalteren, bærer staten alle kostnadene ved saken. Ansvar for motpartens saksomkostninger pålegges ikke uten at sterke grunner tilsier det. Dommen skal forkynnes for statsforvalteren og den andre vergen, som begge kan anke over dommen uten å ha vært part i saken. Statsforvalteren eller retten kan treffe midlertidig vedtak om fratakelse av vergemålet. I så fall gjelder § 61 tilsvarende. Hvis særlige forhold gjør seg gjeldende, kan statsforvalteren etter anmodning fra en som har foreldreansvaret, frita vedkommende for vergemålet helt eller delvis.

Retten kan ta fra en person med foreldreansvar oppgaven som verge hvis det er best for barnet. Barnet skal høres hvis alder og modenhet tilsier det. En person med foreldreansvar kan også søke statsforvalteren om å bli fritatt for vergemålet.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåVergemålsloven § 71 Vergemålsloven § 61omtalt i 1 kilde →

Kapittel 4. Vergemål for voksne

§ 20

Vilkår for alminnelig vergemål

Hvis det er behov for det, kan det opprettes vergemål for den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Vergemålet er et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av om han eller hun ønsker vergemålet, og ved vurderingen av vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Ved tolkningen skal det blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Det kan ikke opprettes vergemål dersom det etter en samlet vurdering legges til grunn at dette vil være i strid med personens ønsker. Personen har rett til rimelig tilrettelegging. Det kan opprettes vergemål også for personer under 18 år etter reglene i første og annet ledd, når det etter omstendighetene anses nødvendig at vergemålet fortsetter uavbrutt når personen når myndighetsalderen.

Voksne som ikke kan ivareta egne interesser på grunn av sykdom, rus eller funksjonsnedsettelser, kan få vergemål. Tiltaket er frivillig og krever som hovedregel samtykke. Personens vilje og preferanser skal ligge til grunn for beslutningen.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

omtalt i 7 kilder →referert av 5 →

§ 21

Vergemålets innhold og omfang

Vergemålet innebærer at det oppnevnes en verge for personen som er satt under vergemål, jf. § 32. I den utstrekning personen har den rettslige handleevnen i behold, jf. § 22, kan han eller hun selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler. Han eller hun kan også kalle tilbake en disposisjon som er foretatt av vergen, så lenge ingen har ervervet rett etter den. Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Et vedtak om vergemål skal uttrykkelig ta stilling til omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Vergemålet kan ikke omfatte kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke til tvang eller kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov.

Vergemål betyr at en person får oppnevnt en verge for å hjelpe med økonomiske og personlige forhold. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Personen kan fortsatt utføre rettslige handlinger selv dersom vedkommende har rettslig handleevne.AI

Se ogsåVergemålsloven § 32 Vergemålsloven § 22omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 22

Særskilte vilkår for vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen

En person som er i en tilstand som nevnt i § 20 første ledd, kan fratas sin rettslige handleevne etter reglene i annet og tredje ledd. En person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold hvis dette er nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. En person kan fratas den rettslige handleevnen i personlige forhold på bestemte områder hvis det er betydelig fare for at han eller hun vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser.

En person kan miste retten til å ta egne juridiske avgjørelser i økonomiske eller personlige forhold. Dette skjer dersom det er nødvendig for å hindre økonomisk tap, utnyttelse eller alvorlig skade på egne interesser.AI

Se ogsåVergemålsloven § 20omtalt i 7 kilder →referert av 10 →

§ 23

Disposisjonsadgangen for den som er fratatt rettslig handleevne

Med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt, beholder den som helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen etter § 22, adgangen til å foreta de disposisjoner som er nevnt i § 10 første ledd første punktum, § 12 første ledd og § 13 første ledd. § 10 annet ledd, § 12 annet og tredje ledd og § 13 annet ledd gjelder tilsvarende.

Personer som helt eller delvis har mistet retten til å styre egne juridiske forhold, kan likevel fortsatt gjøre visse disposisjoner selv, med mindre det er bestemt noe annet.AI

Se ogsåVergemålsloven § 22 Vergemålsloven § 10 Vergemålsloven § 12 Vergemålsloven § 13

§ 24

Virkningen av at den som er fratatt den rettslige handleevnen, har handlet ut over sin rett

Bestemmelsene i §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende når en som helt eller delvis er fratatt handleevnen etter § 22, har inngått en avtale som ikke bindende kunne gjøres på egen hånd.

Reglene for avtaler inngått av personer uten rettslig handleevne gjelder også for personer som er helt eller delvis fratatt handleevnen. Dette gjelder når avtalen ikke kunne vært bindende dersom personen hadde handlet på egen hånd.AI

Se ogsåVergemålsloven § 14 Vergemålsloven § 15 Vergemålsloven § 22

Kapittel 5. Oppnevning av verger mv.

§ 25

Oppnevning av verge

Når det er truffet vedtak om vergemål, eller retten har avsagt dom om fratakelse av rettslig handleevne, oppnevnes vergen av den statsforvalteren som har myndighet etter § 55. Det skal fastsettes et mandat for vergen som angir rammene for vergeoppdraget, jf. § 21 tredje ledd. Statsforvalteren skal gi Folkeregisteret og Løsøreregisteret melding om hvem som er oppnevnt som verge, og om innholdet i vergemålet.

Når det er bestemt at noen skal ha vergemål, er det statsforvalteren som utnevner verge. Det skal lages et mandat som beskriver hva vergen skal gjøre. Statsforvalteren varsler Folkeregisteret og Løsøreregisteret om hvem som er verge og hva oppdraget går ut på.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåVergemålsloven § 55 Vergemålsloven § 21omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 26

Faste verger

Statsforvalteren kan engasjere faste verger. Den som engasjeres som fast verge, skal legge frem en politiattest. Opplysningene fra politiattesten skal inngå i egnethetsvurderingen etter § 28 første ledd første punktum. I attesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffebud om økonomisk kriminalitet og de straffebud som omfattes av barneomsorgsattesten etter politiregisterloven § 39 første ledd. Attesten skal være uttømmende i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Kongen gir i forskrift nærmere regler om kravet om politiattest, herunder hvilke straffebud om økonomisk kriminalitet som skal omfattes av attesten, og kan også gi regler om kvalifikasjonskrav, organisering og godtgjøring for faste verger.

Statsforvalteren kan ansette faste verger. Personer som blir faste verger, må legge frem en utvidet politiattest. Denne brukes til å vurdere om personen er egnet for oppgaven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 28 Politiregisterloven § 39 Politiregisterloven § 41omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 27

Midlertidig oppnevning av verge

Hvis en oppnevnt verge ikke kan utføre sine oppgaver for en viss tid eller for visse saker, eller hvis det medfører betydelige problemer for vergen å utføre dem, kan det oppnevnes en midlertidig verge.

Det kan oppnevnes en midlertidig verge dersom den faste vergen ikke kan gjøre jobben sin i en periode eller i enkeltsaker. Dette gjelder også hvis det er svært vanskelig for vergen å utføre oppgavene sine.AI

referert av 2 →

§ 28

Hvem som kan oppnevnes som verge. Antall verger

Den som oppnevnes som verge, må være egnet for vervet og må samtykke i oppnevningen. En person som selv er under vergemål, kan ikke være verge. Den som skal oppnevnes som verge, skal legge frem politiattest som nevnt i § 26. Dette gjelder likevel ikke der nærstående som nevnt i § 94 annet ledd eller søsken oppnevnes som verge. Haster oppnevningen, kan oppnevningen skje før det er innhentet politiattest. En ektefelle eller samboer kan oppnevnes som verge hvis det må antas å være ubetenkelig. Har den vergetrengende særkullsbarn, skal disse om mulig høres, og ektefellen eller samboeren bør ikke oppnevnes hvis noen av særkullsbarna er imot oppnevningen. På samme måte skal det tas hensyn til hva en ektefelle eller samboer mener, hvis det er aktuelt å oppnevne et særkullsbarn som verge. Har mor eller far skriftlig tilkjennegitt hvem som skal være sitt barns verge etter at han eller hun er død, bør denne personen velges fremfor andre. Hvis det er hensiktsmessig, kan det oppnevnes to verger for den som er satt under vergemål. Bestemmelsen i § 18 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

En verge må være egnet og takke ja til oppdraget. Personer under vergemål kan ikke være verger. Det kan i noen tilfeller oppnevnes to verger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåVergemålsloven § 26 Vergemålsloven § 94 Vergemålsloven § 18omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 29

Opphør av vervet som verge

En oppnevnt verge kan med rimelig varsel til statsforvalteren kreve å bli løst fra vervet som verge. Statsforvalteren skal da oppnevne en ny verge. Statsforvalteren kan etter begjæring fra personen som det er oppnevnt verge for, oppheve oppnevningen av vergen. Har personen behov for bistand til å fremsette en slik begjæring, kan den fremsettes av en pårørende som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b, forutsatt at begjæringen er i samsvar med personens ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker. Den som kan fremsette begjæring etter annet punktum, kan på samme vilkår påklage vedtaket om oppheving av vergeoppnevningen. Statsforvalteren kan på samme vilkår oppheve en vergeoppnevning av eget tiltak. Statsforvalteren skal frata en oppnevnt verge vervet dersom hensynet til personen gjør dette nødvendig. Fratas vergen vervet, skal det oppnevnes en ny verge.

En verge kan be om å slutte i vervet, og statsforvalteren kan avslutte oppnevningen på eget initiativ eller etter ønske fra personen det gjelder. Hvis en verge blir fratatt vervet eller slutter, skal det oppnevnes en ny verge.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåVergemålsloven § 56omtalt i 2 kilder →

§ 30

Godtgjøring for vergeoppdraget og dekning av utgifter

Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med vergeoppdraget. Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til personen han eller hun er verge for, kan det bare gis godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler for det. Godtgjøring og utgifter etter første og annet punktum dekkes av den som har verge. Har han eller hun en inntekt og formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av statsforvalteren. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om satser for godtgjøring og utgiftsdekning etter første ledd og kan også fastsette hva som skal anses som særlige grunner etter første ledd annet punktum. Kongen kan også gi nærmere regler om at statsforvalteren skal dekke godtgjøring og utgifter i andre tilfeller enn nevnt i første ledd fjerde punktum i tilfeller der det vil virke åpenbart urimelig at personen selv må dekke kostnadene.

En verge har rett til betaling for arbeidet sitt og dekning av nødvendige utgifter. Som hovedregel betaler den som har verge for dette, men statsforvalteren kan betale dersom personen har lav inntekt og formue.AI

Endret 20. mars 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 20 mars 2026 nr. 11 (i kraft 20 mars 2026 iflg. res. 20 mars 2026 nr. 440).

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

Kapittel 6. Vergens utførelse av vergeoppdraget

§ 31

Vergens oppgave

Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat ivareta interessene til den som er under vergemål.

En verge har som oppgave å passe på interessene til personen som har fått oppnevnt verge. Dette skal skje innenfor rammene av det oppdraget vergen har fått.AI

Endret 31. mars 2023

§ 32

Vergens kompetanse

Innenfor rammen av sitt mandat foretar vergen rettslige handlinger og råder over midler på vegne av personen han eller hun er verge for, med mindre noe annet er bestemt ved lov eller av en arvelater eller giver.

En verge kan utføre juridiske handlinger og styre penger for personen vergen er oppnevnt for. Dette gjelder så lenge det er innenfor vergens mandat, med mindre loven eller en giver har bestemt noe annet.AI

referert av 1 →

§ 33

Vergens plikt til å høre den som er satt under vergemål, mv

Vergen skal så vidt mulig høre den som er satt under vergemål, før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette ellers fremstår som naturlig. Er personen ikke fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen gi støtte til personens utøvelse av den rettslige handleevnen i samsvar med personens ønsker. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av hva han eller hun ønsker. Ved tolkningen skal det, når dette er relevant, blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Vergen kan ikke foreta handlingen dersom det etter en samlet vurdering må legges til grunn at den er i strid med personens ønsker. Statsforvalteren, eller vergen med statsforvalterens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva handlingen innebærer. Er den som er satt under vergemål, fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen legge vekt på det han eller hun mener. Ektefelle eller samboer skal få uttale seg. Er den som er satt under vergemål, uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for statsforvalteren.

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

omtalt i 3 kilder →

§ 34

Vergens habilitet

En verge er inhabil til å handle for den som er under vergemål, når vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken som strider mot interessene til den som er under vergemål. Følgende personer skal alltid anses å stå vergen nær: a) vergens ektefelle eller samboer, b) vergens slektninger i rett oppstigende og rett nedstigende linje og søsken, c) slektninger i rett oppstigende og rett nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i bokstav a, d) ektefelle til eller samboer med noen som er nevnt i bokstav b, e) person som vergen representerer. Er vergen inhabil, skal det oppnevnes en midlertidig verge (setteverge) etter § 27. En far eller mor kan som verge for eget barn ivareta barnets interesser overfor andre av sine barn og overfor andre som nevnt i første ledd.

En verge kan ikke ta beslutninger hvis vergen eller nærstående har interesser som strider mot interessene til personen under vergemål. I slike tilfeller skal det oppnevnes en midlertidig verge. Foreldre kan imidlertid være verge for egne barn i saker mot andre barn eller nærstående.AI

Se ogsåVergemålsloven § 27omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 35

Registrering av eiendeler og gjeld mv

Statsforvalteren kan pålegge vergen å foreta registrering og vurdering av eiendelene og gjelden til den som er under vergemål, og sende oppgaven til statsforvalteren. Vergen skal sørge for at finansielle eiendeler som skal forvaltes av statsforvalteren etter kapittel 7, blir oversendt eller stilt til disposisjon for statsforvalteren. Vergen har plikt til å føre regnskap i den utstrekning dette følger av forskrift etter § 53.

Statsforvalteren kan kreve at vergen registrerer og vurderer eiendeler og gjeld. Vergen skal overlevere finansielle eiendeler som skal forvaltes av statsforvalteren, og må føre regnskap hvis forskriften krever det.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 53referert av 1 →

§ 36

Vergens forvaltning av eiendeler

Vergen skal sørge for at de eiendeler som ikke forvaltes av statsforvalteren, holdes i god stand og blir sikret, oppbevart og eventuelt forsikret på en betryggende og sedvanemessig måte. Eiendeler som kan gi avkastning, skal drives eller plasseres på en sedvanemessig måte. Penger som ikke skal forvaltes av statsforvalteren, skal vergen sette på bankkonto i eierens navn. Statsforvalteren kan inngå avtale med finansinstitusjonen om hvor mye vergen til enhver tid har rett til å heve. Vergen kan etter avtale med finansinstitusjonen gis tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen til den som er under vergemål.

Vergen skal passe på at eiendelene til den som er under vergemål er sikret, vedlikeholdt og forsikret. Ting som kan gi avkastning skal forvaltes på vanlig måte. Penger skal settes på bankkonto i eierens navn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 37

Vergens disponering av inntekter

Vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål, med de inntekter vedkommende har. Dette gjelder også inntekter av midler som forvaltes av statsforvalteren. Om vergen ved årsskiftet disponerer mer enn det som er fastsatt etter § 49 første ledd, betales det overskytende til statsforvalteren. Statsforvalteren kan samtykke til at en slik innbetaling unnlates. Statsforvalteren kan fastsette et beløp som vergen ikke må overskride, og bestemme at inntekten av midler som forvaltes av statsforvalteren, for en del ikke skal utbetales til vergen. Strekker inntekten ikke til, kan kapitalen brukes helt eller delvis. Bruk av kapitalen krever statsforvalterens samtykke.

Vergen skal bruke personens egne inntekter til å dekke utgifter. Hvis inntektene ikke er nok, kan kapitalen brukes dersom statsforvalteren gir samtykke. Overskytende midler ved årsskiftet skal normalt betales til statsforvalteren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 49

§ 38

Drift av næringsvirksomhet

Er den som er satt under vergemål, innehaver av eller deltaker i en næringsvirksomhet som han eller hun ikke er skikket til å drive på egen hånd, kan vergen med samtykke fra statsforvalteren bestemme om virksomheten skal fortsette eller avvikles.

Hvis en person under vergemål ikke kan drive sin egen bedrift alene, kan vergen bestemme om virksomheten skal fortsette eller legges ned. Dette krever samtykke fra statsforvalteren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 39

Disposisjoner over fast eiendom, løsøre og livsforsikring mv. og utlån av midler til vergen

Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til a) å erverve eller avhende fast eiendom eller rettighet som ligger til fast eiendom, samt å gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsrett eller annen rettighet i fast eiendom, b) å pantsette fast eiendom eller påhefte den en servitutt, c) å forpakte eller leie bort fast eiendom, herunder bolig, d) å si opp leieavtale eller avtale om bortforpakting, e) å kreve sak etter jordskiftelova, f) drift av fast eiendom, g) å begjære bruksendringstillatelse, deling mv. av fast eiendom, h) å erverve livsforsikring, livrente eller føderåd, i) å avhende løsøre hvor dette er av større verdi, er av usedvanlig karakter eller for øvrig kan sies å være av en spesiell interesse for den som er under vergemål, eller dennes nærmeste familie, j) å låne ut midler som tilhører den som er under vergemål, til vergen selv, eller til personer som står i et slikt forhold til vergen som nevnt i § 34. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene for slike lån. Det som er bestemt for fast eiendom i første ledd, gjelder tilsvarende for andel eller aksje i boligselskap så langt det passer.

En verge må ha samtykke fra statsforvalteren for å kjøpe, selge eller leie ut fast eiendom og boligaksjer. Samtykke kreves også for å selge verdifulle gjenstander eller låne ut penger til vergen selv eller nærstående.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 34omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 40

Gjeldsstiftelse mv

Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å stifte gjeld på vegne av den som er under vergemål. Samtykke kreves også ved pantsettelse av vedkommendes eiendeler. Kravet om samtykke gjelder ikke lån til utdanning i statlig låneinstitusjon. Vergen råder over lånemidlene til fordel for den som er under vergemål, med mindre vergen lar den som er under vergemål, selv få råderetten. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for stipend som tildeles fra slik institusjon. Den som er under vergemål, kan ikke pådras kausjonsansvar, og hans eller hennes eiendeler kan ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld. Vergen kan med statsforvalterens samtykke gjøre unntak fra første punktum hvis det foreligger særlige grunner.

En verge må ha samtykke fra statsforvalteren for å ta opp lån eller pantsette eiendeler for personen under vergemål. Unntak gjelder for lån og stipend til utdanning fra statlig låneinstitusjon. Personen under vergemål kan som hovedregel ikke stille som kausjonist.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 41

Gaver, arveforskudd og uskifte

Vergen kan ikke gi gaver eller stønader på vegne av den som er under vergemål, utover det som følger av skikk og bruk. En mindreårig over 15 år må samtykke til slik gave. Gjelder det større beløp, kreves det samtykke av statsforvalteren, selv om en slik gave følger av skikk og bruk. Med statsforvalterens samtykke kan vergen gi arveforskudd til en livsarving hvis det foreligger et særlig behov for det, eller hvis det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål. Vergen kan på vegne av personen under vergemål begjære uskifte (jf. arveloven §§ 14 og 32) eller kreve skifte av uskifteformuen (jf. arveloven §§ 28 og 39) bare med samtykke fra statsforvalteren.

En verge kan som hovedregel ikke gi gaver på vegne av personen under vergemål, med mindre det er i tråd med skikk og bruk. Større gaver, arveforskudd og beslutninger om uskifte krever samtykke fra statsforvalteren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåArveloven § 14 Arveloven § 32 Arveloven § 28 Arveloven § 39omtalt i 2 kilder →

§ 42

Avkall på arv og avslag på gave

Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å avslå en gave eller gi avkall på arv på vegne av den som er under vergemål, med mindre gaven eller arven må anses å ha en ubetydelig verdi.

En verge må ha samtykke fra statsforvalteren for å takke nei til arv eller gaver på vegne av personen under vergemål. Dette gjelder ikke dersom det er snakk om gaver eller arv med ubetydelig verdi.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →

§ 43

Disposisjoner knyttet til næringsvirksomhet som er arvet

Er den som er under vergemål, arving til næringsvirksomhet eller del av slik virksomhet, må vergen ha samtykke av statsforvalteren til på dennes vegne å delta i virksomheten eller å overta aksjer i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som dannes for å fortsette virksomheten.

Hvis en person under vergemål arver en næringsvirksomhet, må vergen ha samtykke fra statsforvalteren for å delta i driften. Dette gjelder også ved overtaking av aksjer i selskaper som opprettes for å føre virksomheten videre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 44

Særregler om forvaltning når ektefelle eller samboer er oppnevnt som verge

Er ektefellen eller samboeren til den som er satt under vergemål, oppnevnt som verge, gjelder ikke reglene i kapitlet her om statsforvalterens samtykke. Disposisjoner som nevnt i § 39 første ledd bokstav a og b og § 40 skal likevel ha statsforvalterens samtykke. Finansielle eiendeler som nevnt i kapittel 7 skal forvaltes av vergen og ikke av statsforvalteren. Ektefellen eller samboeren står ikke under statsforvalterens tilsyn etter § 47 første ledd.

Når en ektefelle eller samboer er verge, gjelder ikke de generelle reglene om statsforvalterens samtykke. Noen bestemte disposisjoner krever likevel samtykke. Finansielle eiendeler skal forvaltes av vergen, og vergen er ikke underlagt statsforvalterens tilsyn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 39 Vergemålsloven § 40 Vergemålsloven § 47referert av 1 →

§ 45

Forhåndssamtykke. Hel eller delvis oppfyllelse av avtalen

Krever en disposisjon samtykke enten fra statsforvalteren eller den som er under vergemål, og vergen ikke har fått det på forhånd, skal vergen forbeholde seg en passende frist for å få samtykket. Hvis en slik avtale er helt eller delvis oppfylt, og samtykke ikke blir gitt, gjelder reglene i § 15 første ledd første og annet punktum tilsvarende. Det samme gjelder hvis avtalen er inngått i strid med første ledd, og den annen part går fra den.

Hvis en verge trenger samtykke fra statsforvalteren eller personen under vergemål, må vergen sette av tid til å innhente dette før avtalen er endelig. Dersom samtykke ikke blir gitt etter at avtalen er startet eller brutt, gjelder spesielle regler for oppgjør.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 15referert av 1 →

§ 46

Taushetsplikt for oppnevnt verge

En oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet. Vergen kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre. Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er ikke underlagt taushetsplikt, og kan gjøres kjent ved behov. Opplysninger om rammene for vergeoppdraget kan gjøres kjent bare for dem som har hjemmel i lov til å motta slike opplysninger, eller dersom det er nødvendig av hensyn til personen selv eller for å sikre at vergeoppdraget kan utføres på en god måte. Hvis den som er under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor vedkommendes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må antas å være etter hans eller hennes ønske. Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt med hjemmel i lov. Forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum og § 13 a gjelder tilsvarende. Straffeloven § 209 kommer til anvendelse bare overfor faste verger som bryter taushetsplikten etter bestemmelsen her.

En verge har taushetsplikt om personlige, tekniske og forretningsmessige forhold de får vite om gjennom oppdraget. Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet. Det er likevel lov å opplyse om at en person har fått verge og hvem dette er.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåForvaltningsloven § 13 Straffeloven § 209omtalt i 4 kilder →

§ 47

Vergens forhold til statsforvalteren. Klagerett

Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og plikter å gi de opplysninger om vergemålet til statsforvalteren som statsforvalteren ber om. Vergen bør rådføre seg med statsforvalteren når han eller hun er i tvil, og når det gjelder avgjørelser av særlig betydning for den som er under vergemål. Vergen kan påklage statsforvalterens vedtak til den sentrale vergemålsmyndigheten.

Vergen er under tilsyn av statsforvalteren og må gi opplysninger når det blir bedt om det. Vergen kan få råd fra statsforvalteren ved tvil eller viktige avgjørelser, og kan klage på statsforvalterens vedtak.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 7. Statsforvalterens forvaltning av finansielle eiendeler

§ 48

Finansielle eiendeler som skal forvaltes av statsforvalteren

Finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål, forvaltes av statsforvalteren, hvis ikke noe annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse. Den som er satt under vergemål, men ikke er fratatt den rettslige handleevnen, må gi samtykke til at statsforvalteren forvalter midlene. Samtykke kreves likevel ikke dersom han eller hun ikke er i stand til å forstå hva samtykket innebærer. Med finansielle eiendeler menes penger, bankinnskudd, andre pengekrav, andeler i selskap med begrenset ansvar, livspoliser og finansielle instrumenter. Med finansielle instrumenter menes det samme som etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.

Statsforvalteren skal forvalte finansielle eiendeler for personer under vergemål. Hvis personen ikke er fratatt den rettslige handleevnen, kreves det samtykke med mindre personen ikke forstår hva samtykket innebærer.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-2 første leddreferert av 4 →

§ 49

Finansielle eiendeler som ikke skal forvaltes av statsforvalteren

Utgjør de finansielle eiendelene til en person under vergemål et beløp som er lavere enn en grense som fastsettes av Kongen i forskrift, skal eiendelene i stedet forvaltes av vergen. Når særlige grunner tilsier det, kan statsforvalteren unnlate å ta midler som overstiger den fastsatte beløpsgrensen, til forvaltning. Statsforvalteren kan også, når særlige grunner tilsier det, ta midler som ligger under den fastsatte beløpsgrensen, til forvaltning. Finansielle eiendeler som en arvelater eller giver har fastsatt at skal forvaltes særskilt etter § 95, skal ikke forvaltes av statsforvalteren. Er ektefellen eller samboeren til den som er satt under vergemål, oppnevnt som verge, gjelder § 44.

Hovedregelen er at statsforvalteren forvalter finansielle eiendeler, men vergen gjør det dersom beløpet er under en viss grense. Det finnes unntak basert på særlige grunner eller spesifikke ønsker fra giver eller arvelater.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 95 Vergemålsloven § 44omtalt i 5 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 50

Omgjøring av finansielle eiendeler

Statsforvalteren kan omgjøre andre finansielle eiendeler enn penger og bankinnskudd til kontante midler. Andre finansielle eiendeler enn penger og bankinnskudd som er av særlig karakter, eller som eieren må antas å ha en særlig tilknytning til, bør ikke selges med mindre det er nødvendig ut fra eierens behov. Vergen, og om mulig også eieren, skal høres før omgjøring finner sted.

Statsforvalteren kan selge finansielle eiendeler for å skaffe kontanter. Ting som eieren har en særlig tilknytning til skal som hovedregel ikke selges med mindre det er nødvendig for eieren. Vergen og eieren skal høres før dette skjer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 51

Forvaltningen av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler som skal forvaltes av statsforvalteren og om nødvendig er omgjort til kontante midler etter § 50 første ledd, skal plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank. Den sentrale vergemålsmyndigheten skal forhandle om innskuddsvilkårene på vegne av statsforvalteren og fastsetter hvilke finansinstitusjoner som skal benyttes for innskuddsformål. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av forvaltningen i bank, herunder regler om rett til å velge plassering av midlene. Finansielle eiendeler som ikke omgjøres til kontante midler, jf. § 50 annet ledd, skal forvaltes individuelt av statsforvalteren. Statsforvalteren kan gi en bestyrer i oppgave å forvalte slike finansielle eiendeler mot særskilt vederlag av avkastningen av midlene, forutsatt at en slik løsning best tjener interessene til eieren. Reglene i kapittel 6 og § 53 gjelder så langt de passer for bestyrerens forvaltning av eiendelene. Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for finansielle eiendeler som etter lov skal forvaltes på samme måte som midler som tilhører personer under vergemål, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av statsforvalteren, jf. §§ 95 og 96.

Penger som statsforvalteren forvalter, skal i utgangspunktet settes inn på egne bankkontoer. Finansielle eiendeler som ikke er kontanter, forvaltes individuelt, men kan i noen tilfeller overlates til en bestyrer hvis det er til det beste for eieren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 50 Vergemålsloven § 53 Vergemålsloven § 95 Vergemålsloven § 96omtalt i 5 kilder →referert av 5 →2 forskrifter →

§ 52

Utbetaling ved opphør av vergemål

Ved opphør av vergemålet skal statsforvalteren uten unødig opphold sende midlene som har vært forvaltet etter reglene i kapitlet her, til eieren sammen med sluttregnskap. Før midlene kommer til utbetaling kan eieren anmode om at midlene likevel fortsatt skal forvaltes av statsforvalteren. Adgangen til fortsatt forvaltning opphører ved utløpet av det året eieren av midlene fyller 25 år. Statsforvalteren plikter å informere om muligheten for fortsatt forvaltning. Hvis eieren på utbetalingstidspunktet ikke er villig til å ta imot eiendeler eller kvittere for dem, eller overlevering og kvittering av andre grunner ikke er mulig, skal statsforvalteren, med mindre særlige grunner taler mot det, omgjøre midlene i penger som deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve. Salg kan begjæres gjennom namsmyndighetene etter regler om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6, jf. § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6, jf. § 11-20, om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke i disse tilfellene. Eieren skal varsles av statsforvalteren om at eiendelene kan bli solgt. Statsforvalteren kan sette en frist for eieren til å motta eiendelene eller kvittere for dem om salg skal unngås. Varslet skjer på en måte statsforvalteren finner betryggende.

Når et vergemål opphører, skal statsforvalteren utbetale midlene og sende med et sluttregnskap. Eieren kan be om at pengene fortsatt forvaltes av statsforvalteren frem til utløpet av det året eieren fyller 25 år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 Tvangsfullbyrdelsesloven § 12-6

§ 53

Rapporterings- og regnskapsplikt

Kongen gir i forskrift nærmere regler om vergens og statsforvalterens rapporterings- og regnskapsplikt, herunder revisjon av regnskaper.

Det er fastsatt at det skal være regler for hvordan verge og statsforvalter skal rapportere og føre regnskap. Dette inkluderer også regler for revisjon av regnskapene.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 54

Opplysningsplikt for institusjoner mv

Kongen kan i forskrift gi regler om at når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen, tilføres eiendeler, skal offentlige forvaltningsorganer, finansforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirsentraler og verge gi melding til statsforvalteren om dette. Institusjoner og personer som nevnt i første ledd har, uten hinder av taushetsplikt, opplysnings- og utleveringsplikt overfor vergen og vergemålsmyndigheten for personer som har verge, eller som det er begjært opprettet vergemål for. Kongen kan i forskrift fastsette regler om at utlevering av opplysninger til vergemålsmyndigheten etter denne bestemmelsen kan skje i form av direkte søk, og gi nærmere regler om opplysnings- og utleveringsplikten. Vergen og vergemålsmyndigheten har, uten hinder av taushetsplikt, rett til innsyn i opplysninger hos skattemyndighetene om personer som har verge, og om personer det er begjært opprettet vergemål for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen og vergemålsmyndigheten skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven her. Skattemyndighetene skal gi melding til den sentrale vergemålsmyndigheten om mindreåriges finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet opplysninger om fra tredjepart, når disse eiendelenes verdi overstiger den grensen som følger av forskrift etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av meldeplikten, herunder om meldepliktens omfang.

Visse institusjoner kan pålegges å varsle statsforvalteren når mindreårige eller personer uten rettslig handleevne får eiendeler. Verge og vergemålsmyndigheten har rett til opplysninger og innsyn hos skattemyndighetene for å kunne utføre sine oppgaver.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 apr 2013 nr. 12, 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåVergemålsloven § 49omtalt i 3 kilder →referert av 2 →3 forskrifter →

Kapittel 8. Saksbehandlingsregler for vergemålsmyndigheten

§ 55

Statsforvalterens kompetanse mv

Statsforvalteren behandler saker etter loven her i første instans, herunder sak om vergemål der den rettslige handleevnen ikke fratas. Saken behandles av statsforvalteren i det vergemålsdistriktet der personen som saken om vergemål gjelder, har bopel. Om det ikke kan påvises bopel i et bestemt distrikt, behandles saken av statsforvalteren i det distriktet som personen har sterkest tilknytning til. Forvaltningsloven gjelder for vergemålsmyndighetens virksomhet om ikke noe annet følger av loven her.

Statsforvalteren er den første instansen som behandler saker om vergemål. Saken behandles normalt i det distriktet der personen bor, eller der personen har sterkest tilknytning. Forvaltningsloven gjelder for dette arbeidet med mindre loven sier noe annet.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 2 →

§ 56

Rett til å begjære vergemål

Statsforvalteren treffer vedtak om opprettelse eller endring av vergemål av eget tiltak eller etter begjæring fra a) personen selv, b) personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, c) vergen, hvis personen allerede er under vergemål, d) behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor. Begjæring som nevnt i første ledd skal begrunnes. Om en person som nevnt i første ledd bokstav b eller c begjærer vergemål eller endring av dette, blir vedkommende part i saken. Personer som nevnt i første ledd bokstav b kan senere tre inn som part i saken. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om begjæringen.

Statsforvalteren kan bestemme om vergemål skal opprettes eller endres. Dette kan skje på eget initiativ eller etter forespørsel fra personen selv, nærmeste familie, en eksisterende verge eller lege. Forespørsler om vergemål må begrunnes.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 3 kilder →referert av 9 →2 forskrifter →

§ 57

Meldeplikt for institusjoner og andre

Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til statsforvalteren. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om meldeplikten.

Institusjoner og kommunale helse- og sosialtjenester plikter å varsle statsforvalteren dersom det antas at en person har behov for vergemål. Slike meldinger skal være begrunnet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 58

Forhåndsvarsel

Straks saken er igangsatt, skal det sendes forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 til personen som saken om vergemål gjelder. Forhåndsvarsel kan unnlates dersom a) personen ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder, b) personen allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes, eller c) forhåndsvarsel ikke er praktisk mulig.

Personen saken gjelder skal få beskjed så snart en sak om vergemål starter. Dette varslet kan utelates i visse tilfeller, som når personen ikke forstår saken eller allerede vet om den.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 16referert av 1 →

§ 59

Grunnlaget for statsforvalterens avgjørelse

Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Statsforvalteren skal blant annet legge til grunn for vedtaket: a) erklæring fra lege eller annen sakkyndig om hvorvidt personen på grunn av forhold som nevnt i § 20 ikke er i stand til å ivareta sine interesser, og om personen forstår hva et samtykke til vergemål innebærer, b) uttalelse fra pårørende som har begjært vergemål, jf. § 56, c) uttalelse fra institusjon eller tjeneste som har gitt melding etter § 57, og fra institusjon der personen er innlagt, d) samtykkeerklæring der dette kreves, jf. § 20, e) samtale mellom saksbehandler og personen som vergemålssaken gjelder, med mindre det anses som umulig. Samtalen kan på vegne av saksbehandleren foretas av en som kjenner personen. Helsepersonell og ansatte i sosialtjenesten og barnevernstjenesten kan gi nødvendige og relevante opplysninger til statsforvalteren eller oppnevnt sakkyndig uten hinder av taushetsplikten. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om at statsforvalteren kan kreve fremlagt slik dokumentasjon som er nevnt i første ledd bokstav a og c.

Statsforvalteren må sørge for at en sak er godt opplyst før det tas en avgjørelse om vergemål. Dette innebærer å innhente erklæringer fra sakkyndige, uttalelser fra pårørende og institusjoner, samt å snakke med personen det gjelder.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåVergemålsloven § 20 Vergemålsloven § 56 Vergemålsloven § 57omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 60

Underretning til nære familiemedlemmer

Når det er begjært opprettelse av vergemål for en person, skal statsforvalteren underrette personens ektefelle eller samboer og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og om begjæring om endringer av vergemålet. Har personen ikke nære familiemedlemmer som nevnt i første punktum, skal foreldrene underrettes på samme måte. Dersom personen som vergemålssaken gjelder, ønsker det, skal statsforvalteren unnlate å underrette personens fraseparerte ektefelle, barn over 18 år og foreldre etter første ledd. Det kan gjøres unntak fra første og annet ledd dersom dette er nødvendig for å verne om liv eller helse.

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 61

Midlertidig vedtak

Dersom det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe for den som begjæringen om vergemål gjelder, og vilkårene etter § 20 antas å foreligge, kan statsforvalteren treffe midlertidig vedtak om vergemål inntil det foreligger endelig avgjørelse i saken. Dersom vilkårene i § 22 antas å foreligge, kan statsforvalteren på samme vilkår som nevnt i første punktum treffe midlertidig avgjørelse om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Reglene i § 59 første ledd bokstav e og § 58 om forhåndsvarsel skal følges, med mindre det er en nærliggende fare for at formålet med den midlertidige avgjørelsen da ikke blir oppnådd. Når det er truffet en midlertidig avgjørelse etter første ledd, skal vedtaket straks sendes til tinglysing eller registrering, jf. § 77. Statsforvalteren skal straks bringe vedtak om midlertidig fratakelse av den rettslige handleevnen inn for tingretten.

Statsforvalteren kan fatte midlertidige vedtak om vergemål eller fratakelse av rettslig handleevne for å hindre vesentlig skade eller ulempe. Dette gjelder frem til saken er endelig avgjort. Vedtak om fratakelse av handleevne skal bringes inn for tingretten straks.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 20 Vergemålsloven § 22 Vergemålsloven § 59 Vergemålsloven § 58omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 62

Avvisning

En begjæring om vergemål kan avvises av statsforvalteren dersom det går frem av begjæringen at de forhold som påberopes, ikke kan gi grunnlag for opprettelse av vergemål. Det samme gjelder når begjæringen er avslått tidligere, og den nye begjæringen ikke inneholder nye opplysninger av betydning.

Statsforvalteren kan avvise en forespørsel om vergemål dersom begrunnelsen ikke er god nok til at vergemål kan opprettes. Det samme gjelder hvis en tidligere forespørsel ble avslått og det ikke er kommet nye, viktige opplysninger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 63

Opphevelse av eller endring av vergemålet

Et vedtak om vergemål skal oppheves eller endres hvis vilkårene for vergemålet ikke lenger er til stede eller forholdene tilsier det. Dersom den som er satt under vergemål etter eget samtykke, trekker samtykket tilbake, skal vergemålet oppheves. Er vergemålet fastsatt ved dom, avgjøres krav om endring av dommen ved nytt søksmål, jf. § 75. Hvis statsforvalteren finner det ubetenkelig, og den eller de som har brakt saken om vergemål inn for retten, ikke motsetter seg det, kan statsforvalteren bestemme at personen ikke lenger skal være under vergemål eller være fratatt den rettslige handleevnen.

Et vergemål skal avsluttes eller endres hvis grunnene for det ikke lenger finnes, eller hvis situasjonen tilsier det. Hvis vergemålet ble opprettet med samtykke, skal det oppheves når samtykket trekkes tilbake.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 75referert av 1 →

§ 64

Klage

Statsforvalterens vedtak om opprettelsen av vergemålet kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten av den som er satt under vergemål, av dennes verge, av den som har begjært vergemålet, og av dem som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b.

Vedtak om å opprette et vergemål kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten. Visse personer, som den det gjelder eller vergen, har rett til å klage.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 56

§ 65

Unntak fra taushetsplikt

Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er ikke underlagt taushetsplikt, og kan gjøres kjent ved behov. Opplysninger om rammene for vergeoppdraget kan gjøres kjent for dem som har hjemmel i lov til å motta slike opplysninger, og ellers dersom det er nødvendig av hensyn til personen selv, eller for å sikre at vergeoppdraget kan utføres på en god måte. Vergemålsmyndigheten skal uten hinder av taushetsplikt gi nødvendige opplysninger til Advokattilsynet dersom en advokat eller en advokatfullmektig får oppnevnt verge. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om deling av opplysninger om vergemål, herunder om adgangen til å motta, behandle og utlevere opplysninger om hvem som er verge, hvem vedkommende er verge for, og rammene for vergeoppdraget.

Det er ikke taushetsbelagt hvem som har fått verge eller hvem vergen er. Informasjon om hva vergeoppdraget innebærer kan deles med personer som har lov til det, eller hvis det er nødvendig for personen eller for at oppdraget skal utføres godt.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Endringshistorikk (3)

21. juni 2024Endringslov til advokatloven mv.
31. mars 2023Endringslov til vergemålsloven mv.
12. mai 2022Advokatloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445), 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

omtalt i 6 kilder →

§ 66

Personopplysninger

Vergemålsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her. Opplysningene kan brukes til administrasjon og saksbehandling og for å utarbeide statistikk, og de kan som ledd i dette utveksles mellom statsforvalterne og mellom statsforvalterne og den sentrale vergemålsmyndigheten. I den utstrekning det er nødvendig, kan relevante opplysninger om den som er satt under vergemål, utleveres til vergen. Utlevering kan ellers skje der det følger av lov. Vergemålsmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Vergemålsmyndigheten skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

Vergemålsmyndigheten har lov til å behandle og utveksle personopplysninger for å utføre sine oppgaver, inkludert administrasjon og statistikk. Noen opplysninger kan gis videre til vergen eller hentes fra Folkeregisteret.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 des 2018 nr. 114, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

omtalt i 3 kilder →

§ 67

Vurdering av tvungen forvaltning

I forbindelse med opprettelsen av vergemålet skal statsforvalteren vurdere om midler som er underlagt tvungen forvaltning i medhold av folketrygdloven § § 22-4, folketrygdloven § 22-6 eller helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4, i stedet skal forvaltes av vergen.

Når det opprettes et vergemål, skal statsforvalteren vurdere om penger som i dag er underlagt tvungen forvaltning, i stedet skal styres av vergen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåFolketrygdloven § 22-4 Folketrygdloven § 22-6 Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4 første leddomtalt i 2 kilder →

Kapittel 9. Saksbehandlingsregler for domstolene

§ 68

Rettens kompetanse i vergemålssaker mv

Vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen besluttes av tingretten. Retten kan overprøve vedtak om vergemål etter § 55 og vedtak om avslag på begjæring om opphevelse av vergemål etter § 63. Innenfor rammene av vergemålsloven prøver retten alle sider av saken. Mekling i forliksrådet foretas ikke. Søksmål i vergemålssaker etter første og annet ledd reises ved tingretten der personen vergemålssaken gjelder, har sitt alminnelige verneting.

Tingretten bestemmer om en person skal få oppnevnt vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Retten kan også overprøve visse vedtak om vergemål og opphevelse av dette. Saker om vergemål skal behandles i tingretten og ikke i forliksrådet.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåVergemålsloven § 55 Vergemålsloven § 63omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 69

Kompetanse til å reise sak mv

Sak om vergemål kan reises av dem som er nevnt i § 56 første ledd bokstav a, b og d, og av statsforvalteren. Sak reises ved stevning til retten. Personen vergemålssaken gjelder, kan, selv om han eller hun er fratatt den rettslige handleevnen, på egen hånd begjære forenklet domsbehandling dersom han eller hun har evne til å forstå hva saken gjelder.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan starte en sak om vergemål og hvordan dette gjøres. Den sier også at personen saken gjelder kan be om forenklet domsbehandling dersom vedkommende forstår hva saken handler om.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 56omtalt i 1 kilde →

§ 70

Tingrettens sammensetning

Tingretten settes med to meddommere, hvorav den ene eller begge kan være fagkyndige som oppnevnes av retten.

Tingretten skal bestå av to meddommere. En eller begge av disse kan være fagkyndige som retten selv oppnevner.AI

referert av 1 →

§ 71

Rettens behandling av vergemålssaker

For rettens saksbehandling i saker om vergemål, jf. § 68 første og annet ledd, gjelder de alminnelige reglene i rettergangslovgivningen så langt de passer, om ikke noe annet følger av loven her. Saken skal prioriteres og behandles så hurtig som hensynet til en forsvarlig saksbehandling gjør mulig. Retten avgjør om hovedforhandlingen skal holdes i rettslokalet, på sykehuset eller i den institusjonen der personen er. Retten skal gjøre partene oppmerksom på adgangen til å begjære saken behandlet for lukkede dører. Reglene i § 60 om underretning til nære familiemedlemmer gjelder tilsvarende for retten. Retten sørger for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Retten har i den forbindelse krav på å få bistand fra politiet. Helsepersonell, ansatte i helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og ansatte i barnevernstjenesten kan gi nødvendige og relevante opplysninger til oppnevnt sakkyndig og avgi vitneforklaring uten hinder av taushetsplikt.

Saker om vergemål i domstolen skal behandles raskt og grundig. Retten bestemmer hvor møtet skal holdes, og partene kan be om at dørene lukkes. Enkelte yrkesgrupper kan gi opplysninger til retten uten at taushetsplikten hindrer dem.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåVergemålsloven § 68 Vergemålsloven § 60omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 72

Møteplikt under hovedforhandlingen

Personen vergemålssaken gjelder, og i tilfelle vergen, skal innkalles til hovedforhandlingen. Uteblir personen, eller er personen ikke i stand til å møte, skal retten før avgjørelse treffes sørge for en muntlig samtale med personen utenfor hovedforhandlingen, med mindre personen ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder, eller en slik samtale ikke er mulig å få til. Hvis retten enstemmig finner det ubetenkelig, kan rettens leder eller oppnevnt sakkyndig gjennomføre samtalen alene. Dersom det er oppnevnt sakkyndig, skal denne, med mindre særlige grunner foreligger, møte under hovedforhandlingen. Det samme gjelder den som har begjært vergemålet.

Personen saken gjelder og vergen skal kalles inn til hovedforhandlingen. Hvis personen ikke kan møte, skal retten som hovedregel ha en muntlig samtale med vedkommende før det tas en avgjørelse.AI

§ 73

Avgjørelse ved dom. Anke

Avgjørelse i saken treffes ved dom. Dommen kan påankes av personen vergemålssaken gjelder, dennes verge, den eller de som har begjært vergemål, og av de som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b. Lagmannsretten er ankeinstans. Bestemmelsen i § 70 gjelder tilsvarende.

Saker om vergemål avgjøres ved dom. Dommen kan ankes til lagmannsretten av visse involverte parter.AI

Se ogsåVergemålsloven § 56 Vergemålsloven § 70

§ 74

Avvisning

En sak om vergemål kan avvises av retten dersom det går frem av stevningen at de forhold som påberopes, ikke kan gi grunnlag for opprettelse av vergemål. Det samme gjelder når saken er avslått tidligere, og den nye stevningen ikke inneholder nye opplysninger av betydning.

Retten kan avvise en sak om vergemål dersom det i stevningen kommer frem at grunnlaget for vergemål mangler. Saken kan også avvises hvis den har vært avslått tidligere og det ikke er kommet nye, viktige opplysninger.AI

§ 75

Rettskraft. Endring av dom

Rettens dom i sak om opprettelse av vergemål eller fratakelse av den rettslige handleevnen trer i kraft straks. Ved anke kan tingretten som har avsagt dommen, eller ankeinstansen bestemme at anken skal ha oppsettende virkning. Når rettskraftig dom foreligger, kan ny sak ikke reises før det er gått ett år. Krav om endring av dommen avgjøres ved nytt søksmål. Den som er fratatt den rettslige handleevnen, kan reise søksmål på egen hånd dersom han eller hun har evne til å forstå hva saken gjelder. Søksmål reises mot staten ved statsforvalteren.

En dom om vergemål eller tap av rettslig handleevne gjelder med en gang. En endelig dom kan ikke utfordres i en ny sak før det har gått ett år. Krav om endring av dommen må skje gjennom et nytt søksmål.AI

Endret 20. mars 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 mars 2026 nr. 11 (i kraft 20 mars 2026 iflg. res. 20 mars 2026 nr. 440).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 76

Kostnadene ved saken. Oppnevning av prosessfullmektig

Staten bærer alle kostnadene ved saken når ikke annet følger av særskilt lovbestemmelse. Om en privat part har reist søksmålet, kan denne pålegges ansvar for egne kostnader om søksmålet synes ubegrunnet. Retten skal gjøre partene i saken oppmerksom på retten til å få oppnevnt advokat på det offentliges bekostning, jf. rettshjelpsloven § 16. Dersom personen ikke selv sørger for prosessfullmektig, skal retten av eget tiltak oppnevne prosessfullmektig hvis saksøkte ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder. Kongen kan gi nærmere regler om utvalg av advokater som retten kan oppnevne en prosessfullmektig fra.

Staten betaler normalt for kostnadene i saken, med mindre en privat part har reist et ubegrunnet søksmål. Retten skal informere om rett til gratis advokat, og kan selv oppnevne advokat hvis saksøkte ikke forstår saken.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 juli 2025 iflg res. 20. juni 2025 nr. 1095).

Se ogsåRettshjelploven § 16 første leddomtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

§ 77

Registrering av og varsel om dom om fratakelse av den rettslige handleevnen

Dom om fratakelse av den rettslige handleevnen skal tinglyses eller registreres i a) Løsøreregisteret, b) grunnboka og andre lignende realregistre hvis personen eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler, c) Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, hvis personen er innehaver av eller ansvarlig deltaker i et foretak som er innført der, d) Verdipapirsentralen, e) Folkeregisteret. Den retten som har besluttet fratakelsen av den rettslige handleevnen, skal sørge for slik tinglysing eller registrering som nevnt i første ledd. Om retten opphever eller endrer avgjørelsen om fratakelse av den rettslige handleevnen, skal retten sørge for at endringen blir registrert. Tredjepersoners stilling reguleres av de tinglysingsrettslige regler. Fratakelse av den rettslige handleevnen kan ikke gjøres gjeldende overfor den som i god tro har inngått avtale med vedkommende om eiendeler som nevnt i første ledd bokstav b før den påbudte meldingen er innført i dagbok eller register. Har retten avsagt dom som går ut på fratakelse av den rettslige handleevnen, skal retten varsle statsforvalteren om dommen.

Når en domstol bestemmer at en person skal miste sin rettslige handleevne, skal dette registreres i flere offentlige registre. Retten skal også varsle statsforvalteren om dommen. Endringer i avgjørelsen skal også registreres.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 apr 2013 nr. 12, 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

Kapittel 10. Fremtidsfullmakter mv.

§ 78

Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

En fremtidsfullmakt lar en eller flere personer handle på vegne av en person som ikke lenger kan ivareta egne interesser. Dette gjelder når personen har fått sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helse.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 79

Fullmaktsgiveren og fullmektigen

En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning. Den som utpekes som fullmektig, må på tidspunktet fullmakten trer i kraft, ha fylt 18 år og ikke være satt under vergemål. En juridisk person kan ikke utpekes til fullmektig i en fremtidsfullmakt. Fullmakten kan utpeke en annen fullmektig for det tilfellet at fullmektigen blir midlertidig eller varig forhindret fra å utføre sitt oppdrag.

En person over 18 år som forstår betydningen av det, kan opprette en fremtidsfullmakt. Den som får fullmakten må være over 18 år og ikke være under vergemål når fullmakten trer i kraft. Man kan også peke ut en reservefullmektig.AI

referert av 1 →

§ 80

Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder. Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov. Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

En fremtidsfullmakt kan gjelde økonomiske og personlige forhold, men kan begrenses til utvalgte områder. Den må tydelig vise at den trer i kraft når fullmaktsgiveren ikke lenger kan ivareta egne interesser. Enkelte svært personlige beslutninger kan ikke overlates til fullmektigen.AI

Se ogsåVergemålsloven § 78

§ 81

Formkrav

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske. Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn. Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

En fremtidsfullmakt må være skriftlig og signert av fullmaktsgiver og to godkjente vitner. Vitnene må være til stede samtidig og oppfylle visse krav. Hvis disse reglene ikke følges, er dokumentet ugyldig.AI

referert av 1 →

§ 82

Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt bør dateres. Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

En fremtidsfullmakt bør ha dato. Vitnene bør bekrefte at personen som ga fullmakten gjorde det frivillig og forsto hva det innebar, samt opplyse om andre relevante forhold. Vitnene bør også oppgi fødselsdato og adresse.AI

§ 83

Ikrafttredelse

En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiveren er i en slik tilstand som beskrevet i § 78. Fullmektigen skal ta stilling til når fullmakten er i kraft. Fullmektigen skal snarest mulig underrette fullmaktsgiveren og fullmaktsgiverens ektefelle eller samboer om fullmaktens ikrafttredelse og om dens innhold. Hvis fullmaktsgiveren ikke har ektefelle eller samboer, skal andre nære slektninger underrettes.

En fremtidsfullmakt begynner å gjelde når personen som ga fullmakten kommer i en tilstand beskrevet i loven. Fullmektigen avgjør når dette skjer og skal varsle personen selv, samt ektefelle, samboer eller nære slektninger.AI

Se ogsåVergemålsloven § 78referert av 1 →

§ 84

Stadfesting

Fullmektigen kan be statsforvalteren om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt. Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78. Stadfesting skal likevel ikke skje hvis a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd, b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget. Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Statsforvalteren sørger for sakens opplysning ellers. Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77. Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

En fullmektig kan be statsforvalteren om å bekrefte at en fremtidsfullmakt skal tre i kraft. Dette skjer dersom fullmakten er riktig opprettet, personen er i en tilstand som krever det, og fullmektigen er egnet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 81 Vergemålsloven § 78 Vergemålsloven § 79 Vergemålsloven § 83referert av 2 →2 forskrifter →

§ 85

Fullmektigens oppgaver

Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgiverens interesser og rettigheter. Før fullmektigen treffer avgjørelser skal fullmaktsgiveren høres hvis dette kan skje uten betydelige vanskeligheter. Det er ikke nødvendig å høre fullmaktsgiveren hvis han eller hun ikke kan forstå sakens betydning. Fullmektigen skal holde fullmaktsgiverens midler atskilt fra sine egne. Fullmektigen skal oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon om de avgjørelser som blir tatt på fullmaktsgiverens vegne.

En fullmektig skal følge fullmakten og ivareta interessene til den som har gitt fullmakten. Fullmaktsgiver skal høres før beslutninger tas, med mindre dette er svært vanskelig eller personen ikke forstår saken. Penger skal holdes adskilt, og det skal føres dokumentasjon på beslutninger.AI

referert av 1 →

§ 86

Inhabilitet mv

Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker der han eller hun ville vært inhabil som verge, jf. § 34. Fullmektigen kan likevel gjennomføre disposisjoner etter §§ 87 og 88 og disposisjoner som fullmakten særskilt angir at fullmektigen skal kunne gjennomføre. Hvis fullmektigen er inhabil, kan fullmektigen og personer nevnt i § 56 begjære at statsforvalteren oppnevner en verge med et mandat begrenset til de forhold som gjør fullmektigen inhabil.

En fullmektig kan ikke ta beslutninger i saker der personen er inhabil. Det finnes likevel unntak for visse disposisjoner eller ting som står spesifisert i fullmakten. I slike tilfeller kan statsforvalteren oppnevne en verge for de spesifikke forholdene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 34 Vergemålsloven § 87 Vergemålsloven § 88 Vergemålsloven § 56omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 87

Gaver

En fullmektig kan gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne. Andre gaver kan bare gis hvis det er angitt særskilt i fullmakten.

En fullmektig kan gi vanlige gaver på vegne av den som har gitt fullmakten. Andre typer gaver krever at det står spesifisert i fullmakten.AI

referert av 1 →

§ 88

Vederlag og dekning av utgifter

Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler. Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag.

En fullmektig kan bruke pengene til den som har gitt fullmakten for å dekke nødvendige utgifter. Fullmektigen kan også få betalt for arbeidet sitt hvis det er rimelig, med mindre noe annet er avtalt.AI

referert av 1 →

§ 89

Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt er ikke bindende. Fullmaktsgiveren kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette. Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

En person kan trekke tilbake en fremtidsfullmakt så lenge vedkommende forstår hva dette innebærer. Et løfte om å ikke trekke fullmakten tilbake er ikke bindende. Fullmakten kan trekkes tilbake ved å kreve den utlevert, ødelegge den eller gi beskjed til andre.AI

referert av 1 →

§ 90

Opplysnings- og regnskapsplikt

Det kan fastsettes i en fremtidsfullmakt at fullmektigen skal ha opplysnings- eller regnskapsplikt overfor en tredjeperson. Fullmektigen skal på begjæring fra statsforvalteren legge frem de opplysningene om fullmaktsforholdet som statsforvalteren krever. Statsforvalteren kan pålegge fullmektigen å føre regnskap og gi statsforvalteren innsyn i dette der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser.

En fremtidsfullmakt kan bestemme at den som har fullmakt skal gi informasjon eller regnskap til andre. Statsforvalteren kan kreve opplysninger om fullmaktsforholdet og pålegge den fullmektige å føre regnskap for å sikre interessene til den som har gitt fullmakten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 91

Vergemål for fullmaktsgiveren

De som er nevnt i § 56, kan begjære at fullmaktsgiveren settes under vergemål. Det samme kan den som i fremtidsfullmakten er utpekt som fullmektig. Statsforvalteren kan også av eget tiltak behandle sak om opprettelse av vergemål for fullmaktsgiveren. Statsforvalteren eller retten skal vurdere om vilkårene for vergemål er oppfylt, jf. kapittel 4. Ved vurderingen av om det er behov for vergemål, skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som forutsatt i fremtidsfullmakten, og om det er behov for ytterligere bistand. Hvis det opprettes vergemål for fullmaktsgiveren som erstatter fullmakten, skal statsforvalteren om mulig kalle fullmakten tilbake samtidig. § 89 tredje ledd gjelder tilsvarende. Om vergemålet setter fullmakten delvis til side, skal statsforvalteren om mulig foreta en påtegning om dette på fullmakten.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan be om at en person med fremtidsfullmakt får oppnevnt verge. Det skal vurderes om fullmektigen ivaretar personens interesser og om det er behov for mer hjelp.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 56 Vergemålsloven § 89referert av 1 →

§ 92

Forholdet til avtaleloven

Avtalelovens bestemmelser gjelder tilsvarende for fullmakt etter kapitlet her og for fullmektigens disposisjoner og ansvar, med mindre noe annet fremgår av loven her.

Reglene i avtaleloven gjelder for fremtidsfullmakter og hva fullmektigen har lov til å gjøre og være ansvarlig for. Dette gjelder så lenge vergemålsloven ikke sier noe annet.AI

§ 93

Faste betalingsoppdrag

Skriftlig fullmakt til en finansinstitusjon eller betalingsmottaker om at det som fast oppdrag skal foretas en bestemt angitt betaling på fullmaktsgiverens vegne, er gyldig også etter at fullmaktsgiveren er kommet i en tilstand som nevnt i § 78. En verge kan innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter som nevnt i første ledd. Det samme kan en fullmektig etter en fremtidsfullmakt hvis fremtidsfullmakten omfatter representasjon av fullmaktsgiveren i økonomiske forhold.

Faste betalingsavtaler til banker eller mottakere fortsetter å gjelde selv om personen ikke lenger kan ta vare på egne interesser. En verge eller en fullmektig med rett til å styre økonomien kan trekke slike avtaler tilbake.AI

Se ogsåVergemålsloven § 78referert av 1 →

§ 94

Nærståendes representasjonsrett

Nærstående har etter reglene i denne paragrafen rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Den nærstående har rett til på familiemedlemmets vegne å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold. Den nærstående har også rett til å sørge for betaling av offentlige skatter og avgifter og av forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler familiemedlemmet har inngått. Den nærstående kan si opp betalingsoppdrag som nevnt i § 93. Som nærstående regnes følgende personer som har fylt 18 år, og som ikke er under vergemål: a) ektefelle eller samboer b) barn c) barnebarn d) foreldre. En nærstående har bare representasjonsrett dersom samtlige medlemmer med høyere prioritet etter rekkefølgen som følger av første punktum, skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet. Nærståendes representasjonsrett etter denne paragrafen gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet, og heller ikke i den utstrekning forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt. § 85 gjelder tilsvarende.

Nærstående kan i visse tilfeller styre økonomien til et familiemedlem som er for syk til å klare det selv. Dette gjelder utgifter til bolig, daglig underhold, skatt og lån. Retten gjelder ikke dersom personen har verge eller en fremtidsfullmakt.AI

Se ogsåVergemålsloven § 93 Vergemålsloven § 85referert av 1 →

Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser

§ 95

Alternativ forvaltning etter bestemmelse av giver eller arvelater

Denne loven begrenser ikke en givers eller arvelaters adgang til ved gave eller testament å bestemme at gave eller arv som tilfaller en person med verge, skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte. En bestemmelse etter første ledd om hvordan en gave skal forvaltes eller brukes, må være skriftlig, datert og truffet senest ved gavens oppfyllelse. For gave som skal forvaltes av statsforvalteren uten gavemottakerens samtykke etter § 48 første og annet ledd, kan giveren innen seks måneder etter at statsforvalteren har varslet vergen eller vergene om at midlene skal tas til forvaltning, bestemme at gaven i stedet skal forvaltes av vergene sammen eller av en verge alene. Annet punktum gjelder bare hvis det er klart hvem som var giver, og at midlene var en gave, og bare i den utstrekning gaven fortsatt klart er i behold. En bestemmelse etter første ledd om hvordan arv skal forvaltes eller brukes, må fremgå av testament. Med mindre det er i strid med arvelaterens eller giverens bestemmelser om alternativ forvaltning eller bruk, gjelder lovens regler om forvaltning og regnskapsføring av midler tilhørende personer med verge. Hvis det vil være åpenbart uheldig for den som har verge, at midlene står til hans eller hennes rådighet, kan vergen med statsforvalterens samtykke frata vedkommende råderetten over dem. På samme vilkår kan vergen med statsforvalterens samtykke bestemme at midlene skal forvaltes etter reglene i denne lov.

En person som gir en gave eller etterlater seg arv, kan bestemme hvordan pengene skal forvaltes eller brukes, selv om mottakeren har verge. Slike bestemmelser må være skriftlige. Vergen kan med samtykke fra statsforvalteren begrense mottakerens råderett hvis det er åpenbart uheldig.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445, se endringsloven del VI for overgangsregel).

Se ogsåVergemålsloven § 48omtalt i 10 kilder →referert av 6 →

§ 96

Midler som ved lov er bestemt at skal forvaltes etter denne lov

Når det ved lov er bestemt at midlene til en person som ikke er under vergemål, skal behandles etter de regler som gjelder for midler til personer under vergemål, kan statsforvalteren oppnevne en bestyrer til å forestå forvaltningen av dem. Reglene i kapittel 6 og 7 gjelder for bestyrerens forvaltning så langt de passer. Bestyreren utfører sitt oppdrag mot vederlag av avkastningen av midlene. Er avkastningen ikke tilstrekkelig til å dekke omkostningene, kan statsforvalteren i særskilte tilfeller samtykke i at vederlaget dekkes av selve forvaltningskapitalen. Statsforvalteren avgjør på hvilken måte dekning kan skje.

Statsforvalteren kan oppnevne en bestyrer for å forvalte midlene til en person som ikke er under vergemål, dersom loven krever det. Bestyreren får betalt fra avkastningen av pengene, men kan i noen tilfeller få betalt fra selve kapitalen.AI

Endret 31. mars 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 97

Forvaltning av andre midler enn de som tilhører personer under vergemål

Statsforvalteren kan overta forvaltningen av legatmidler og andre midler som statsforvalteren etter denne lov ikke har plikt til å forvalte. I så fall gjelder reglene i kapittel 7. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen.

Statsforvalteren kan ta over styringen av legatmidler og andre penger som vedkommende ikke allerede er pliktig til å forvalte. Når dette skjer, gjelder reglene i lovens kapittel 7.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

Kapittel 12. Saker med tilknytning til utlandet

§ 98

Statsforvalterens myndighet i vergemålssaker der personen ikke er bosatt i Norge

Om en norsk statsborger har flyttet fra Norge, kan sak etter loven her i særlige tilfeller behandles av statsforvalteren der personen hadde sin siste bopel i Norge.

Statsforvalteren der en person sist bodde i Norge kan i enkelte tilfeller behandle vergemålssaker for norske statsborgere som har flyttet ut av landet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 99

Statsforvalterens myndighet i internasjonale forhold når det gjelder stadfesting av fremtidsfullmakter mv

Statsforvalteren kan stadfeste en fremtidsfullmakt hvis fullmaktsgiveren er bosatt i Norge. Hvis fullmaktsgiveren ikke er bosatt i Norge, men fullmakten gjelder eiendom i Norge, kan statsforvalteren stadfeste fullmakten så langt det gjelder denne eiendommen. Hvis statsforvalteren kan stadfeste en fremtidsfullmakt etter første og annet punktum, kan statsforvalteren også registrere fullmakten i samsvar med § 84 fjerde ledd. Statsforvalteren har myndighet etter § 86 annet ledd, § 90 annet ledd og § 91 hvis fullmaktsgiveren er bosatt i Norge. Hvis fullmaktsgiveren ikke er bosatt i Norge, har statsforvalteren slik myndighet hvis det etter omstendighetene er grunn for statsforvalteren til å gripe inn.

Statsforvalteren kan stadfeste fremtidsfullmakter for personer som bor i Norge. Dersom personen bor i utlandet, kan statsforvalteren stadfeste fullmakten for eiendom i Norge. I visse tilfeller kan statsforvalteren også gripe inn selv om personen ikke bor i Norge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 84 Vergemålsloven § 86 Vergemålsloven § 90 Vergemålsloven § 91

§ 100

Fremtidsfullmakter og lovvalg

Når det gjelder gyldighet, omfang, endring og opphør av en fremtidsfullmakt, anvendes loven i den staten hvor fullmaktsgiveren var bosatt når fremtidsfullmakten ble opprettet, om ikke fullmaktsgiveren skriftlig har bestemt at en annen stats lov som nevnt i annet ledd skal anvendes. Fullmaktsgiveren kan bestemme at anvendelig lov ikke skal være den lov som følger av første ledd, men i stedet a) loven i en stat der fullmaktsgiveren er statsborger, b) loven i en stat der fullmaktsgiveren tidligere har vært bosatt, eller c) loven i en stat der fullmaktsgiveren har fast eiendom, så langt det gjelder denne eiendommen. Henvisningene til annen stats lov omfatter ikke bestemmelser som hører til den internasjonale privatretten. Ved statsforvalterens og domstolenes behandling av saker etter kapitlet her anvendes norsk rett.

Hvilket lands lover som gjelder for en fremtidsfullmakt, avhenger av hvor personen bodde da den ble laget. Personen kan skriftlig velge at lovene i et annet land skal gjelde under visse vilkår. Norsk rett brukes alltid når saken behandles av norske myndigheter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Kapittel 13. Ikraftsettings- og overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 101

Ikraftsetting. Overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid. Beslutning om opprettelse av hjelpevergemål etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige gjelder også etter ikrafttredelsen av loven her. Hjelpevergemålet regnes etter lovens ikrafttredelse som et vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet. Oppdraget som hjelpeverge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet. Beslutning om umyndiggjøring etter lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjelder i tre år etter ikrafttredelsen av loven her. Beslutningen om umyndiggjøring regnes i denne perioden som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her. Oppdraget som verge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som gjelder for vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen. Finansielle eiendeler som ved ikrafttredelsen av loven her har vært forvaltet av overformynderiet etter lov 22. april 1927 nr. 3 kapittel 6, men som utgjør et beløp som er lavere enn beløpsgrensen som følger av forskrift etter § 49 første ledd første punktum i loven her, skal forvaltes av fylkesmannen i ett år etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder likevel ikke hvis fylkesmannen i denne perioden beslutter at eiendelene ikke skal forvaltes av fylkesmannen. En fullmakt som oppfyller kravene til en fremtidsfullmakt etter lovens kapittel 10, men som er opprettet før loven her trer i kraft, skal fra lovens ikrafttredelse ha de rettsvirkninger som følger av loven her. Midlene i sikkerhetsfondene opparbeidet som en del av fellesmassene etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 73 skal fra ikrafttredelsen av loven her utgjøre et nasjonalt sikkerhetsfond når fellesmassene er avviklet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler for det nasjonale sikkerhetsfondet, herunder nærmere regler for organisering, tilsyn, avsetning og utdeling. Kongen kan i forskrift gi nærmere overgangsregler.

Noter (2)

EndringEndret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.
Note 1Fra 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338 , med unntak av § 51 annet ledd, § 54 tredje ledd, § 65 og § 66 som trådte ikr. 5 apr 2013.

Se ogsåVergemålsloven § 49

§ 102

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover blir endret når vergemålsloven trer i kraft.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne loven for?

Åpne § 1

Hvem regnes som personer under vergemål?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som personer under vergemål, hvem som er myndige, og hva som menes med samboere i denne loven.

Åpne § 2

Gjelder vergemålsloven på Svalbard?

Vergemålsloven gjelder på Svalbard. Kongen kan bestemme at enkelte regler i loven ikke skal gjelde der, eller lage egne regler som passer for forholdene på Svalbard.

Åpne § 3

Hvem er lokal vergemålsmyndighet?

Åpne § 4

Hva utgjør et vergemålsdistrikt?

Åpne § 5

Hvem behandler saker etter vergemålsloven i første instans?

Statsforvalteren er den myndigheten som behandler vergemålssaker i første instans. Statsforvalteren skal føre tilsyn med verger og gi dem nødvendig opplæring, veiledning og bistand.

Åpne § 6

Hvem behandler klager på vedtak fra statsforvalteren?

Den sentrale vergemålsmyndigheten behandler klager på vedtak fra statsforvalteren. De har også ansvar for å føre tilsyn med at statsforvalteren utfører sine oppgaver etter loven.

Åpne § 7

Hvem regnes som mindreårige?

Personer som er under 18 år regnes som mindreårige.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 20. mars 2026Endringslov til vergemålsloven2 §§ endret: § 30, § 75Justis- og beredskapsdepartementet
2025
- 20. juni 2025Barnelova1 §§ endret: § 17Barne- og familiedepartementet
- 20. juni 2025Endringslov til rettshjelpsloven mv.1 §§ endret: § 76Justis- og beredskapsdepartementet
2024
- 21. juni 2024Endringslov til advokatloven mv.1 §§ endret: § 65Justis- og beredskapsdepartementet
2023
- 31. mars 2023Endringslov til vergemålsloven mv.23 §§ endretJustis- og beredskapsdepartementet
2022
- 12. mai 2022Advokatloven1 §§ endret: § 65Justis- og beredskapsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 526 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 392 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Innst. 392 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Innst. 234 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. april 2022

Innst. 398 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 5. mai 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 166 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. februar 2019

Vis alle 11 kilder

Innst. 166 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i vergemålsloven m.m.

Stortinget · 16. februar 2016

Lovvedtak 97 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)

Stortinget · 10. juni 2013

Innst. 203 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringar i utlendingsloven (avvikling av åremålsordninga for nemndleiarar i Utlendingsnemnda og rett til representant for einslege, mindreårige asylsøkjarar)

Stortinget · 16. februar 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Vergemålsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.