Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.

Bioteknologiloven

lov/2003-12-05-100·71 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2025·Utforsk grafen
I kraft 2004-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-68 fra 2025-10-01
Familie-, person- og barnerett > Barn og foreldreHelse- og omsorgsrettSkoler, universiteter og forskning > Forskning

Formål

Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

Innhold71 paragrafer

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1

Lovens formål

Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

Loven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi kommer mennesker til gode i et inkluderende samfunn. Bruken skal skje med respekt for menneskeverd, rettigheter og personlig integritet, uten diskriminering basert på arveanlegg.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 1-2

Lovens virkeområde

Loven gjelder humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi m.m. Loven gjelder bare for forskning dersom forskningsdeltakerne skal få helsehjelp eller individuell tilbakemelding om resultater fra genetiske undersøkelser etter § 5-1 annet ledd bokstav b. Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder all forskning. Loven gjelder ikke for obduksjon som faller inn under lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking eller lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 228 om sakkyndig likundersøkelse. Loven gjelder i riket. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Loven regulerer medisinsk bruk av bioteknologi, inkludert assistert befruktning, fosterdiagnostikk og genetiske undersøkelser. Den gjelder for forskning når deltakerne skal få helsehjelp eller tilbakemelding på genetiske resultater.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2015 nr. 26 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1Straffeprosessloven § 228omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

Kapittel 2. Assistert befruktning

§ 2-1

Definisjoner

I denne lov forstås med: a) assistert befruktning: inseminasjon og befruktning utenfor kroppen; b) inseminasjon: innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie; c) befruktning utenfor kroppen: befruktning av egg utenfor kvinnens kropp.

Bestemmelsen definerer hva som menes med assistert befruktning, inseminasjon og befruktning utenfor kroppen i denne loven.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)

referert av 2 →

§ 2-2

Samlivsform

Assistert befruktning kan utføres på kvinne som er gift, samboer i ekteskapslignende forhold eller enslig. Bare søker som bor alene, regnes som enslig.

Assistert befruktning er tilgjengelig for gifte kvinner, samboere i ekteskapslignende forhold og enslige. For å bli regnet som enslig, må søkeren bo alene.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 2-3

Vilkår for inseminasjon

Inseminasjon kan finne sted når mannen er befruktningsudyktig, ved uforklarlig befruktningsudyktighet eller når mannen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, når to kvinner er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold eller på enslig kvinne. Inseminasjon kan også finne sted når mannen eller kvinnen er smitteførende med en alvorlig og kronisk seksuelt overførbar infeksjon. Inseminasjon kan i særskilte tilfelle finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jf. § 2-13.

Reglene bestemmer hvem som kan få hjelp til inseminasjon. Dette gjelder blant annet ved ufruktbarhet, alvorlig arvelig sykdom, smittefare eller for enslige kvinner og kvinnepar.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 21 juni 2013 nr. 78 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 702), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 2-13omtalt i 5 kilder →

§ 2-3 a

Aldersgrense for assistert befruktning

Kvinne som skal motta assistert befruktning, kan ikke være eldre enn fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).
§ 2-4

Vilkår for befruktning utenfor kroppen

Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom.

Befruktning utenfor kroppen er kun tillatt dersom en av foreldrene ikke kan bli gravid naturlig, eller hvis kvinnen har eller bærer på en alvorlig arvelig sykdom.AI

Endret 4. juni 2021 · i kraft 4. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 45 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 986), 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2-5

Informasjon og samtykke

Kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få. Informasjonen skal også omfatte informasjon om adopsjon. Før behandlingen påbegynnes, skal behandlende lege påse at det foreligger skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Ved gjentatte behandlinger skal nytt samtykke innhentes. Bare personer over 18 år som ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan gi slikt samtykke. Når behandlingen skjer ved bruk av egg fra kvinnen som er befruktet med donert sæd, og kvinnen har fått ny ektefelle eller samboer, skal samtykke til behandling gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det kreves ikke samtykke fra tidligere ektefelle eller samboer, heller ikke dersom kvinnen skal bruke egget til assistert befruktning som enslig.

Kvinnen og hennes eventuelle partner skal ha informasjon om behandlingens virkninger og adopsjon før oppstart. Det kreves skriftlig samtykke fra begge parter før behandlingen begynner, og nytt samtykke ved gjentatt behandling. Kun personer over 18 år med rettslig handleevne kan samtykke.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

omtalt i 3 kilder →

§ 2-6

Avgjørelse om behandling

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste. Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder. Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning. Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.

En lege bestemmer om man kan få assistert befruktning. Beslutningen tas basert på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnens og eventuelt partnerens omsorgsevne og barnets beste. Søkeren må legge frem en barneomsorgsattest.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåPolitiregisterloven § 39omtalt i 3 kilder →

§ 2-7

Foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor

Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette. Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette. Legen skal informere kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.

Foreldre som har fått barn ved hjelp av donasjon, skal informere barnet om dette så snart det er tilrådelig. Barnet har rett til å få vite hvem donoren er når det fyller 15 år.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020, gjelder annet ledd andre og tredje punktum), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021, gjelder nytt første ledd og annet ledd første punktum. Den som er født ved hjelp av sæd som er donert før ikrafttreden av endringene i bioteknologiloven § 2-7 annet ledd, har ikke rett til opplysninger om donors identitet før etter fylte 18 år.).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 2-9

Eggdonor og sæddonor

En sæddonor skal være over 18 år og ikke fratatt rettslig handleevne på det personlige området. En eggdonor skal være over 25 år og ikke eldre enn 35 år og ikke fratatt rettslig handleevne på det personlige området. Donoren må gi skriftlig samtykke til at sæden eller de ubefruktede eggene kan brukes til befruktning og at hans eller hennes identitet registreres i donorregisteret. Samtykke kan tilbakekalles fram til befruktningen har funnet sted. En sæddonor eller eggdonor skal ikke gis opplysninger om kvinnens, parets eller barnets identitet.

Reglene setter aldersgrenser for hvem som kan donere sæd og egg. Donorer må gi skriftlig samtykke til donasjonen og registrering i donorregisteret. Donorer skal ikke få vite hvem mottakeren eller barnet er.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 19 juni 2020 nr. 78 (ikr.1 jan 2021).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2-10

Valg av eggdonor og sæddonor

Behandlende lege skal velge egnet eggdonor eller sæddonor. Virksomheten som utfører den assisterte befruktningen skal sørge for at nødvendige opplysninger om behandlingen registreres og meldes.

Legen skal velge en egnet donor for egg eller sæd. Virksomheten som gjør behandlingen må sørge for at nødvendig informasjon blir registrert og meldt.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 1 kilde →

§ 2-11

Lagring og import av ubefruktede egg, eggstokkvev, sæd mv

Virksomheter som er godkjent etter § 7-1, kan etter godkjenning importere og lagre ubefruktede egg og sæd. Godkjenning kreves også for lagring av eggstokkvev. Lagring som ikke er særskilt medisinsk begrunnet omfattes ikke av retten til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 eller den offentlige helsetjenestens ansvar for å sørge for helsetjenester. Det kan kreves full egenbetaling for slik lagring. Virksomheter som lagrer ubefruktede egg eller sæd som er donert, skal sørge for at opplysninger om eggdonors og sæddonors identitet registreres og meldes til et donorregister. Egg eller sæd skal ikke utleveres for bruk til assistert befruktning etter givers død med unntak av befruktede egg og sæd i tilfeller omfattet av § 2-17. Ved kvinnens død skal lagrede ubefruktede egg og lagret eggstokkvev destrueres.

Godkjente virksomheter kan importere og lagre sæd, ubefruktede egg og eggstokkvev. Lagring uten medisinsk grunn kan koste full pris. Ved donorers død skal egg og eggstokkvev slettes, og sæd eller egg som hovedregel ikke brukes.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020, gjelder første, annet og femte ledd), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1274, gjelder tredje og fjerde ledd).

Se ogsåBioteknologiloven § 7-1Bioteknologiloven § 2-17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-12

Forskrifter

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organisering av egg- og sædbanker, bruk av donoregg og donorsæd, samt registrering og melding av opplysninger om egg- og sæddonor.

Departementet kan lage detaljerte regler for hvordan egg- og sædbanker skal organiseres. Dette gjelder også bruk av donoregg og donorsæd, samt hvordan opplysninger om donorer skal meldes og registreres.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 2-13

Behandling av sæd før befruktning

Behandling av sæd før befruktning for å påvirke valg av barnets kjønn er bare tillatt dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom.

Det er i utgangspunktet ikke lov å velge barnets kjønn ved behandling av sæd før befruktning. Dette er kun tillatt dersom kvinnen bærer på en alvorlig arvelig sykdom som er knyttet til kjønn.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020

referert av 2 →

§ 2-14

Opplæring og kvalitetssikring

Ubefruktede egg som er hentet ut i forbindelse med befruktning utenfor kroppen, men som ikke egner seg for dette formål, kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktning. Eggene skal destrueres etter endt forsøk. Overtallige befruktede egg kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk. Vilkårene for forskning på overtallige befruktede egg i § 3-2 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Ubefruktede og befruktede egg som nevnt i første og annet ledd kan bare anvendes til opplæring og kvalitetssikring etter frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra kvinnen eller paret som mottar fertilitetsbehandling. Frivillig, uttrykkelig og informert samtykke skal også innhentes fra sæd- eller eggdonor dersom det benyttes donorsæd eller donoregg.

Egg som ikke kan brukes til befruktning, eller ekstra befruktede egg, kan brukes til opplæring og kvalitetssikring av metoder for assistert befruktning. Dette krever samtykke fra kvinnen, paret eller donorer.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 45 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 986), 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021, gjelder tredje ledd annet punktum).

Se ogsåBioteknologiloven § 3-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-15

Anvendelse og innsetting av befruktede egg m.v

Befruktede egg kan bare settes inn i livmoren til den kvinnen som skal være barnets mor. Ved assistert befruktning til enslige, må egget være hentet ut fra den enslige kvinnen selv. Ved assistert befruktning til par, er det ikke tillatt med samtidig egg- og sæddonasjon eller donasjon av befruktede egg. Ved assistert befruktning til et likekjønnet par kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene, settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning. I slike tilfeller gjelder ikke § 2-4. Departementet kan gi nærmere forskrifter om innsetting av befruktede egg i en kvinnes kropp ved befruktning utenfor kroppen.

Befruktede egg kan kun settes inn i livmoren til kvinnen som skal være barnets mor. For enslige må egget komme fra kvinnen selv. Par kan ikke få både egg- og sæddonasjon, eller donasjon av befruktede egg.AI

Endret 4. juni 2021 · i kraft 4. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021), 4 juni 2021 nr. 53.

Se ogsåBioteknologiloven § 2-4omtalt i 4 kilder →

§ 2-16

Lagring av befruktede egg

Virksomheter som er godkjent etter § 7-1 til å utføre assistert befruktning, kan etter godkjenning lagre befruktede egg. Befruktede egg skal lagres til kvinnen egget skal settes inn i, er fylt 46 år. Kvinnen kan samtykke til en kortere lagringstid. Virksomheten kan ut fra ressurs- og nyttehensyn fastsette en kortere lagringstid enn det som følger av annet ledd. Lagringstiden kan ikke være kortere enn fem år fra det tidspunktet egget ble befruktet, med mindre kvinnen samtykker til kortere lagringstid eller aldersgrense i annet ledd er nådd. Når lagringstiden er ute, skal befruktede egg destrueres eller avgis til opplæring eller kvalitetssikring, jf. § 2-14 eller forskning, jf. kapittel 3.

Godkjente virksomheter kan lagre befruktede egg. Hovedregelen er at eggene lagres til kvinnen er 46 år, men kortere tid kan avtales eller bestemmes av virksomheten. Når lagringstiden er ute, skal eggene kastes eller brukes til forskning og opplæring.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021, gjelder annet ledd).

Se ogsåBioteknologiloven § 7-1Bioteknologiloven § 2-14omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-17

Bruk av lagret sæd fra avdød eller egg som er befruktet med avdødes sæd

Lagret sæd fra avdød, eller egg som er befruktet med avdødes sæd, kan benyttes til assistert befruktning av avdødes gjenlevende ektefelle eller samboer dersom det kan dokumenteres at det er i tråd med avdødes ønske. Gjenlevende ektefelle eller samboer må være enslig, jf. § 2-2, på tidspunktet for inseminasjonen eller innsetting av befruktet egg. De øvrige vilkår for assistert befruktning i loven må være oppfylt. Ved bruk av befruktede egg, må egget stamme fra gjenlevende ektefelle eller samboer. Den avdøde skal regnes som barnets far etter barnelova.

En etterlatte ektefelle eller samboer kan bruke lagret sæd eller befruktede egg fra en avdød person til assistert befruktning. Dette krever dokumentasjon på at det var avdødes ønske, og at den etterlatte er enslig. Den avdøde blir regnet som barnets far.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 2-2omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 2-18

Forbud mot transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller

Transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller fra en person til en annen med det formål å behandle infertilitet er forbudt.

Det er forbudt å flytte organer eller vev som lager kjønnsceller fra én person til en annen for å behandle ufruktbarhet.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 1 kilde →

§ 2-19

Godkjenning av behandlingsformer m.m

Behandlingsformer som faller inn under § 2-1, import av sæd og ubefruktede egg jf. § 2-11, teknikker for behandling av sæd jf. § 2-13, samt lagring av sæd, ubefruktede egg, eggstokkvev og befruktede egg jf. §§ 2-11 og 2-16, skal godkjennes av departementet, og kan bare tas i bruk eller foretas ved virksomheter godkjent i henhold til § 7-1. Før departementet avgjør om godkjenning skal gis, skal søknaden forelegges Bioteknologirådet.

Visse behandlingsformer, import og lagring av kjønnsceller og egg må godkjennes av departementet. Slike tjenester kan bare utføres av virksomheter som har fått godkjenning. Bioteknologirådet skal uttale seg før departementet tar en avgjørelse.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mai 2014 nr. 15 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 622), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1274, gjelder første ledd).

Se ogsåBioteknologiloven § 2-1Bioteknologiloven § 2-11Bioteknologiloven § 2-13Bioteknologiloven § 2-16omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 2A. Preimplantasjonsdiagnostikk m.m.

§ 2A-1

Genetisk undersøkelse av befruktede egg

Med preimplantasjonsdiagnostikk menes en genetisk undersøkelse av befruktede egg utenfor kroppen før innsetting i livmoren, herunder undersøkelse av kjønn. Preimplantasjonsdiagnostikk kan tilbys par eller enslige der en eller begge er bærere av en genetisk forandring som kan gi alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom og det er høy risiko for at forandringen vil overføres og gi alvorlig sykdom hos en kommende person. Preimplantasjonsdiagnostikk kan også tilbys dersom det er høy risiko for at den genetiske forandringen overføres til et foster og fører til at fosteret dør i livmoren. Sykdommens alvorlighetsgrad skal vurderes konkret i det enkelte tilfellet ut fra redusert livslengde som følge av sykdommen, hvilke smerter eller belastninger sykdommen eller behandlingen fører med seg, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Dersom det på grunn av alvorlig, dominant arvelig sykdom hos slektninger i rett oppstigende linje er minst 50 prosent sannsynlighet for at den enslige eller en i paret har den sykdomsgivende genetiske forandringen, kan preimplantasjonsdiagnostikk tilbys uten at bærertilstanden er undersøkt. Det er et vilkår at det ikke finnes mulighet for helbredende behandling av sykdommen. Preimplantasjonsdiagnostikk kan i tillegg utføres for å undersøke vevstype med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med alvorlig, arvelig sykdom. I slike tilfeller må følgende vilkår være oppfylt: a) behandling med søskendonasjon av friske, forlikelige stamceller med stor sannsynlighet er egnet til å kurere et sykt søsken b) hensynet til det syke barnet vurderes opp mot belastningene for et framtidig søsken c) donor født etter preimplantasjonsdiagnostikk med vevstyping ikke utsettes for uakseptable inngrep. Preimplantasjonsdiagnostikk skal ikke benyttes til å kartlegge eller velge andre egenskaper ved det befruktede egget, enn det som fremgår av paragrafen her. Befruktede egg som utvelges, må ikke genetisk modifiseres.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lover 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 20 juni 2025 nr. 68 (i kraft 1 okt 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1124).
§ 2A-2

Samtykke

Før preimplantasjonsdiagnostikk foretas, må kvinnen eller paret gi skriftlig informert samtykke.

Det kreves skriftlig og informert samtykke fra kvinnen eller paret før det kan utføres preimplantasjonsdiagnostikk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).
§ 2A-3

Informasjon og genetisk veiledning

Kvinnen eller paret skal motta nøytral informasjon og genetisk veiledning, herunder opplysninger om risiko forbundet med behandlingen, belastningen for kvinnen og sannsynligheten for å lykkes med behandlingen.

Kvinner eller par som gjennomgår preimplantasjonsdiagnostikk har krav på nøytral informasjon og genetisk veiledning. Dette skal inkludere opplysninger om risiko, belastning for kvinnen og sjansen for at behandlingen lykkes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).
§ 2A-4

Generelle vilkår for assistert befruktning

De alminnelige reglene for befruktning utenfor kroppen i kapittel 2 i loven her gjelder også for par og enslige kvinner som søker preimplantasjonsdiagnostikk. Kravet om befruktningsudyktighet i § 2-4 gjelder ikke.

Reglene for befruktning utenfor kroppen gjelder også for de som søker preimplantasjonsdiagnostikk. Dette inkluderer både par og enslige kvinner. Kravet om befruktningsudyktighet gjelder ikke i disse tilfellene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 2-4

§ 2A-5

Godkjenning og rapporteringsplikt

Preimplantasjonsdiagnostikk kan bare finne sted ved virksomhet som er godkjent av departementet for å utføre slik behandling. Departementet kan i vedtaket sette nærmere vilkår for godkjenningen. Virksomhet som er godkjent etter første ledd, skal avgi skriftlig rapport til departementet om virksomheten. Departementet fastsetter nærmere regler om rapporteringsplikten.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan kun utføres av virksomheter som er godkjent av departementet. Departementet kan stille vilkår for godkjenningen, og godkjente virksomheter må sende skriftlige rapporter om driften.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), tidligere § 2A-8.
§ 2A-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2A-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2A-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Forskning på overtallige befruktede egg, kloning m.m.

§ 3-1

Bruk av overtallige befruktede egg til forskning

Overtallige befruktede egg og celler som stammer fra overtallige befruktede egg, kan bare anvendes til forskning når formålet er: 1) å utvikle og forbedre metoder og teknikker for befruktning utenfor kroppen i den hensikt å oppnå graviditet 2) å utvikle og forbedre metoder og teknikker for genetisk undersøkelse av befruktede egg med henblikk på å fastslå om det foreligger alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom (preimplantasjonsdiagnostikk) 3) å oppnå ny kunnskap med sikte på framtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker.

Overtallige befruktede egg kan kun brukes til forskning hvis målet er å forbedre metoder for befruktning utenfor kroppen, utvikle genetiske undersøkelser for alvorlig arvelig sykdom, eller finne ny kunnskap for behandling av alvorlig sykdom hos mennesker.AI

Endret 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632).

referert av 1 →

§ 3-2

Vilkår for bruk av overtallige befruktede egg til forskning

Forskning som nevnt i § 3-1 er kun tillatt på befruktede egg som har blitt overtallige etter befruktning utenfor kroppen med sikte på fertilitetsbehandling eller preimplantasjonsdiagnostikk. Det er ikke tillatt å befrukte egg for forskningsformål alene. Forskning på befruktede egg kan foretas inntil 14 dager etter at egget ble befruktet. Egget skal destrueres innen 14 dager etter befruktningen. Den tiden befruktede egg er lagret nedfryst, medregnes ikke. Befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, og kjønnsceller som har vært gjenstand for forskning, må ikke settes inn i en kvinne, men skal destrueres. Forskning som medfører genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker, er ikke tillatt.

Forskning er kun tillatt på befruktede egg som ble tilovers ved fertilitetsbehandling eller diagnose. Eggene må destrueres senest 14 dager etter befruktning, men tiden de er nedfryst teller ikke. Det er forbudt å befrukte egg kun for forskning eller gjøre arvelige genetiske endringer.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3-3

Etisk vurdering og godkjenning

Forskning, herunder klinisk forskning, som medfører bruk av overtallige befruktede egg og celler som stammer fra overtallige befruktede egg, skal godkjennes av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Behandlingsformer som forutsetter bruk av celler fra overtallige befruktede egg, skal godkjennes av departementet. Departementet kan i godkjenningsvedtaket stille nærmere vilkår. Før departementet avgjør om godkjenning etter annet ledd skal gis, skal søknaden forelegges Bioteknologirådet.

Forskning på overflødige befruktede egg og celler fra disse krever godkjenning fra en regional etisk komité. Behandling som bruker slike celler må godkjennes av departementet, etter at Bioteknologirådet har vurdert søknaden.AI

Endret 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lov 9 mai 2014 nr. 15 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 622).

referert av 1 →

§ 3-4

Informasjon og samtykke

Overtallige befruktede egg kan bare anvendes til forskning og behandling etter frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra kvinnen eller paret som mottar assistert befruktning. Før samtykket avgis, skal kvinnen eller paret motta informasjon om hva forskningen kan innebære, hvordan den blir utført og annen relevant informasjon. Dersom befruktning foretas med donoregg eller donorsæd, skal også donor avgi frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Donors samtykke skal innhentes i forbindelse med donasjonen. Samtykket kan trekkes tilbake i tråd med reglene i biobankloven § 14.

Overtallige befruktede egg kan kun brukes til forskning og behandling hvis kvinnen eller paret har gitt et frivillig og informert samtykke. Ved bruk av donoregg eller donorsæd må også donoren samtykke. Samtykket kan trekkes tilbake.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), endret ved lover 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 jan 2021, gjelder annet ledd).

Se ogsåBehandlingsbiobankloven § 14omtalt i 1 kilde →

§ 3-5

Forbud mot framstilling av menneskeembryoer ved kloning m.m

Det er forbudt: a) å framstille menneskeembryoer ved kloning, b) å forske på menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra menneskeembryoer framstilt ved kloning og c) å framstille embryoer ved kloning ved at arvemateriale fra menneske settes inn i en eggcelle fra dyr. Med kloning menes teknikker for å framstille arvemessig like kopier.

Det er forbudt å lage menneskeembryoer ved hjelp av kloning. Det er også forbudt å forske på slike embryoer eller cellelinjer som er laget gjennom kloning.AI

Endret 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), tidligere § 3-2.

omtalt i 1 kilde →

§ 3-6

Forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer

Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer er forbudt.

Det er forbudt å bruke teknikker for å lage individer som er genetisk like hverandre.AI

Endret 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), tidligere § 3-3.

Kapittel 4. Fosterdiagnostikk

§ 4-1

Definisjon

Med fosterdiagnostikk forstås i denne lov undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses ikke som fosterdiagnostikk i henhold til første ledd, og omfattes derfor ikke av denne loven med unntak av § 4-5.

Fosterdiagnostikk er undersøkelser av fosteret eller den gravide kvinnen for å finne ut om fosteret har sykdom, utviklingsavvik eller spesielle genetiske egenskaper. Vanlige ultralydundersøkelser regnes ikke som fosterdiagnostikk etter denne loven, med ett unntak.AI

Se ogsåBioteknologiloven § 4-5omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 4-4

Informasjon og genetisk veiledning

Ved fosterdiagnostikk skal kvinnen eller paret før undersøkelsen gis informasjon som blant annet skal omfatte at undersøkelsen er frivillig, hvilken risiko som er forbundet med gjennomføringen av undersøkelsen, hva undersøkelsen kan avdekke og hvilke konsekvenser dette kan få for barnet, kvinnen, paret og familien. Dersom det er mistanke om genetisk sykdom skal kvinnen eller paret også gis genetisk veiledning. Hvis undersøkelsen viser at fosteret kan ha en sykdom eller et utviklingsavvik, skal kvinnen eller paret gis informasjon og genetisk veiledning om den aktuelle sykdommen eller funksjonshemmingen, samt om gjeldende rettigheter og aktuelle hjelpetiltak.

Før fosterdiagnostikk skal kvinnen eller paret få informasjon om at undersøkelsen er frivillig, risikoen ved den og mulige konsekvenser. Ved mistanke om genetisk sykdom eller dersom funn viser sykdom eller avvik, skal det gis genetisk veiledning og informasjon om rettigheter og hjelpetiltak.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 4-5

Opplysning om kjønn før 12. svangerskapsuke

Opplysning om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke som fremkommer ved fosterdiagnostikk eller annen undersøkelse av fosteret, skal bare gis dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom.

Det er ikke lov å få vite kjønnet på fosteret før den 12. svangerskapsuken. Unntaket er hvis kvinnen bærer på en alvorlig kjønnsbundet sykdom.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-6

Farskapstesting på fosterstadiet

Fosterdiagnostikk med sikte på å fastsette farskap og farskapstesting på fosterstadiet er forbudt. Dette gjelder ikke når svangerskapet kan være et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 295, 296, 299 bokstav a, 302, 312, 313 og 314 bokstav a.

Det er forbudt å utføre tester på et foster for å finne ut hvem faren er. Unntaket gjelder dersom svangerskapet kan være et resultat av visse forhold nevnt i straffeloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 291Straffeloven § 295Straffeloven § 296Straffeloven § 299omtalt i 1 kilde →

Kapittel 4A. Bruk av fostervev

§ 4A-1

Definisjon

Med fostervev forstås i denne lov celler og vev fra provosertaborterte fostre.

Denne bestemmelsen forklarer hva som menes med fostervev i loven. Det defineres som celler og vev fra fostre etter provosert abort.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-2

Bruk av fostervev

Fostervev kan bare brukes til medisinsk forskning, diagnostikk, fremstilling av vaksine og behandling. Bruk av fostervev til behandling er bare tillatt i de tilfeller hvor det foreligger alvorlig sykdom eller skade og andre behandlingsformer har begrenset effekt. Bruk av fostervev til medisinsk forskning, diagnostikk og fremstilling av vaksine er bare tillatt dersom det ikke finnes andre likeverdige metoder. Det er forbudt å bruke eggstokkvev fra provosertaborterte fostre til transplantasjon. Kommersiell utnytting av celler og vev fra aborterte fostre er forbudt.

Fostervev kan kun brukes til medisinsk forskning, diagnostikk, vaksine og behandling. Bruk til behandling krever alvorlig sykdom eller skade når andre metoder har begrenset effekt. For øvrige formål er det kun tillatt dersom det ikke finnes andre likeverdige metoder.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-3

Godkjenning

Bruk av fostervev til behandling og forskning skal godkjennes av departementet.

Bruk av fostervev til forskning og behandling krever godkjenning. Det er departementet som skal gi denne godkjenningen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-4

Samtykke

Skriftlig samtykke fra kvinnen skal foreligge før fostervev kan avgis til en fostervevsbank. Først etter at beslutningen om svangerskapsavbrudd er tatt, kan kvinnen informeres om mulig bruk av fostervevet. Samtykke kan bare gyldig avgis etter at slik informasjon er gitt.

Kvinnen må gi skriftlig samtykke før fostervev kan leveres til en fostervevsbank. Informasjon om dette kan først gis etter at beslutningen om svangerskapsavbrudd er tatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-5

Fostervevsbank

All innsamling, lagring og utlevering av fostervev skal foretas av en fostervevsbank. Fostervevsbanker skal godkjennes av departementet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om fostervevsbankers innsamling, lagring og utlevering av fostervev.

All innsamling, lagring og utlevering av fostervev må skje gjennom en fostervevsbank. Slike banker må være godkjent av departementet. Departementet kan fastsette utfyllende regler for hvordan dette skal gjøres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-6

Anonymitet

Kvinnen skal ikke gis opplysninger om identiteten til den som mottar fostervevet. Den som mottar fostervev skal ikke gis opplysninger om identiteten til kvinnen som har avgitt fostervevet.

Personen som gir fra seg fostervev og personen som mottar det, skal ikke få vite hvem den andre er. Identiteten til begge parter skal holdes anonym.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-7

Informasjon

Enhver som mottar fostervev ved transplantasjon skal informeres om at vevet stammer fra provosertaborterte fostre.

Personer som får transplantert fostervev, skal få vite at vevet kommer fra fostre som er provosertaborterte.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).
§ 4A-8

Reservasjonsrett

Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan reservere seg mot å delta i forskningsprosjekter hvor fostervev benyttes og å utføre eller assistere ved transplantasjon av fostervev.

Helsepersonell kan reservere seg mot å delta i forskning på fostervev. De kan også reservere seg mot å utføre eller hjelpe til ved transplantasjon av fostervev dersom det er av samvittighetsgrunner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2015 nr. 25 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289).

Kapittel 5. Genetiske undersøkelser av fødte m.m.

§ 5-1

Definisjon

Med genetiske undersøkelser menes i denne loven alle typer analyser av menneskets arvestoff, både på nukleinsyre- og kromosomnivå, av genprodukter og deres funksjon, eller organundersøkelser, som har til hensikt å gi informasjon om menneskets arveegenskaper. Med genetiske undersøkelser av fødte menes i denne lov: a) genetiske undersøkelser der formålet med undersøkelsen er å stille sykdomsdiagnose. b) genetiske presymptomatiske undersøkelser, genetiske prediktive undersøkelser og genetiske undersøkelser for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige sykdommer som først viser seg i senere generasjoner. c) genetiske laboratorieundersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet, unntatt genetiske laboratorieundersøkelser for identifikasjonsformål. d) genetiske undersøkelser der formålet er å få informasjon om en persons fysiske eller mentale egenskaper eller anlegg, personlighetstrekk o.l.

Loven definerer hva som regnes som genetiske undersøkelser. Dette inkluderer analyser av arvestoffet for å finne informasjon om arveegenskaper, sykdommer, kjønn eller personlighetstrekk hos personer som er født.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 20 juni 2025 nr. 68 (i kraft 1 okt 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1124).

omtalt i 4 kilder →referert av 11 →

§ 5-2

Anvendelse av genetiske undersøkelser

Genetiske undersøkelser som nevnt i § 5-1 annet ledd bokstav a til c skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål.

Visse genetiske undersøkelser av fødte personer kan bare brukes til medisinske formål. Dette betyr at målet med undersøkelsene må være å stille en diagnose eller gi behandling.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 68 (i kraft 1 okt 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1124).

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1omtalt i 2 kilder →

§ 5-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-4

Samtykke

Før genetisk undersøkelse som omfattes av § 5-1 annet ledd bokstav b foretas, må den som skal undersøkes, gi skriftlig samtykke til undersøkelsen. Før det foretas genetisk undersøkelse som omfattes av § 5-1 annet ledd bokstav b av barn under 16 år, skal det gis skriftlig samtykke fra barnets foreldre eller andre med foreldreansvar.

Det kreves skriftlig samtykke før det gjennomføres visse genetiske undersøkelser av personer. For barn under 16 år må foreldre eller andre med foreldreansvar gi dette samtykket skriftlig.AI

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1referert av 1 →

§ 5-5

Genetisk veiledning

Ved genetiske undersøkelser etter § 5-1 annet ledd bokstav b, skal den som undersøkes gis tilpasset genetisk veiledning. Dersom den som undersøkes, er et barn under 16 år, skal genetisk veiledning også gis til barnets foreldre eller andre med foreldreansvar.

Personer som gjennomgår visse genetiske undersøkelser skal få tilpasset genetisk veiledning. Hvis personen som undersøkes er et barn under 16 år, skal også foreldrene eller andre med foreldreansvar få denne veiledningen.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-6

Genetiske masseundersøkelser og farmakogenetiske undersøkelser

Kongen kan gi forskrifter om godkjenning av genetiske masseundersøkelser og farmakogenetiske undersøkelser. I forskriften kan det gjøres unntak fra lovens krav om skriftlig samtykke, genetisk veiledning, godkjenning av virksomhet eller rapportering.

Regjeringen kan lage egne regler for godkjenning av genetiske masseundersøkelser og farmakogenetiske undersøkelser. Disse reglene kan fravike lovens krav til samtykke, veiledning, godkjenning og rapportering.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020

2 forskrifter →

§ 5-7

Genetisk undersøkelse av barn

Genetisk undersøkelse som omfattes av § 5-1 annet ledd bokstav b, skal ikke utføres på barn før barnet er fylt 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i første ledd.

Genetiske undersøkelser skal som hovedregel ikke utføres på barn under 16 år. Unntak gjelder hvis undersøkelsen kan avdekke forhold som kan behandles for å hindre eller redusere helseskade hos barnet. Departementet kan også gjøre unntak i særlige tilfeller.AI

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1omtalt i 1 kilde →

§ 5-7 a

Forbud mot genetiske undersøkelser av barn utenfor helsetjenesten

Genetiske undersøkelser som nevnt i § 5-1, er forbudt å utføre på barn under 16 år uten rekvisisjon fra lege. Forbudet omfatter også bestilling og salg av slik undersøkelse til barn under 16 år. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 68 (i kraft 1 okt 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1124).

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1referert av 2 →

§ 5-8

Forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helse- og omsorgstjenesten

Det er forbudt å be om, motta, besitte, eller bruke genetiske opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske undersøkelser som omfattes av § 5-1 annet ledd bokstav b, eller ved systematisk kartlegging av arvelig sykdom i en familie. Det samme gjelder genetiske opplysninger om risiko for fremtidig sykdom som er fremkommet ved genetiske undersøkelser som omfattes av § 5-1 annet ledd bokstav a eller d. Det er forbudt å spørre om genetiske undersøkelser eller systematisk kartlegging av arvelig sykdom i en familie har vært utført. Det er forbudt å be om, motta, besitte, eller bruke genetiske opplysninger om en annen person fra en genetisk undersøkelse som er gjennomført i strid med § 5-7 a. Forbudet i første og annet ledd omfatter ikke virksomheter som er godkjent etter § 7-1 til å utføre genetiske undersøkelser som omfattes av § 5-1 annet ledd, eller til forskningsformål. Dersom genetiske opplysninger skal benyttes til forskningsformål må den opplysningene gjelder ha gitt samtykke til dette. Forbudet i første ledd gjelder ikke privatpersoner som opptrer på vegne av eller etter samtykke fra den personen opplysningene gjelder. Unntatt fra forbudet i første til tredje ledd er helsepersonell som trenger opplysningene i diagnostisk og behandlingsmessig øyemed.

Det er i utgangspunktet forbudt å be om, motta eller bruke genetiske opplysninger om andre personer utenfor helse- og omsorgstjenesten. Forbudet gjelder også det å spørre om slike undersøkelser er utført.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 20 juni 2025 nr. 68 (i kraft 1 okt 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1124).

Se ogsåBioteknologiloven § 5-1Bioteknologiloven § 7-1Bioteknologiloven § 5-7 aomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-9

Oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet

Med oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet forstås i denne loven helsepersonells adgang til å informere pasientens berørte slektninger om arvelig sykdom i familien. Når det er dokumentert at en pasient har eller er disponert for en arvelig sykdom, bestemmer pasienten selv om han eller hun vil informere berørte slektninger om dette. Dersom pasienten ikke selv kan eller vil informere berørte slektninger, kan helsepersonell be om pasientens samtykke til å informere disse, hvis vilkårene i femte ledd er oppfylt og sykdommen er godkjent av departementet etter sjuende ledd. Dersom pasienten ikke kan samtykke til at helsepersonell informerer berørte slektninger, kan helsepersonell i særlige tilfeller gjøre dette, hvis vilkårene i femte ledd er oppfylt og sykdommen er godkjent av departementet etter sjuende ledd. Før helsepersonell tar kontakt med slektningene, skal han eller hun vurdere om: 1) det gjelder en sykdom med vesentlige konsekvenser for den enkeltes liv eller helse, 2) det er en rimelig grad av sannsynlighet for at også slektningene har et arvelig sykdomsanlegg som kan føre til sykdom senere i livet, 3) det foreligger en dokumentert sammenheng mellom det arvelige sykdomsanlegget og utvikling av sykdom, 4) de genetiske undersøkelser som benyttes for å fastslå det arvelige sykdomsanlegget, er sikre, og 5) sykdommen kan forebygges eller behandles med god effekt. Dersom slektningen er under 16 år, skal bare foreldrene eller andre med foreldreansvar informeres. Departementet bestemmer i forskrift eller i det enkelte tilfelle hvilke sykdommer som kan gjøres til gjenstand for oppsøkende genetisk virksomhet.

Helsepersonell kan i visse tilfeller informere slektninger om arvelige sykdommer i familien. Hovedregelen er at pasienten selv bestemmer om slektninger skal få vite dette, eller om helsepersonell kan gjøre det.AI

1 forskrift →

Kapittel 6. Genterapi

§ 6-1

Definisjon

Med genterapi menes i denne loven legemidler som er omfattet av definisjonen i forordning om avanserte terapier (EU) nr. 1394/2007 artikkel 2, jf. direktiv 2001/83 (legemiddeldirektivet) bilag 1 del IV pkt. 2.1.

Denne bestemmelsen definerer hva som menes med genterapi i loven. Genterapi er her definert som legemidler som faller inn under spesifikke EU-regler for avanserte terapier.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

omtalt i 1 kilde →

§ 6-2

Vilkår for genterapi mv

Genterapi kan bare benyttes for behandling av sykdom eller for å hindre at sykdom oppstår. Genterapi og annen overføring av genetisk materiale til humane celler, foster og befruktede egg som medfører genetiske endringer som går i arv i kjønnsceller er forbudt.

Genterapi er kun tillatt for å behandle eller forebygge sykdom. Det er forbudt med genetiske endringer i mennesker som kan gå i arv til neste generasjon.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

omtalt i 1 kilde →

§ 6-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-4

Samtykke

Før genterapi igangsettes må den som skal behandles, gi skriftlig samtykke. Før det igangsettes genterapi på barn under 16 år, skal det gis skriftlig samtykke fra foreldrene eller andre med foreldreansvar.

Det kreves skriftlig samtykke før genterapi kan starte. For barn under 16 år må foreldrene eller andre med foreldreansvar gi dette samtykket skriftlig.AI

Kapittel 7. Generelle bestemmelser

§ 7-1

Godkjenning av virksomheter

Medisinsk bruk av bioteknologi m.m. som krever godkjenning etter §§ 2-19, 3-3 annet ledd, 4-2 og medisinsk bruk av bioteknologi etter § 5-1 annet ledd bokstav b, kan bare finne sted ved virksomheter som er spesielt godkjent av departementet for det aktuelle formål. Det skal fremgå av godkjenningsvedtaket hvilke former for medisinsk bioteknologi virksomheten har tillatelse til å foreta eller rekvirere. Departementet kan i godkjenningsvedtaket sette nærmere vilkår for godkjenning.

Visse typer medisinsk bruk av bioteknologi kan bare utføres av virksomheter som er spesielt godkjent av departementet. Godkjenningen skal spesifisere hva virksomheten har lov til å gjøre, og departementet kan sette egne vilkår for denne godkjenningen.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 31 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 632), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020).

Se ogsåBioteknologiloven § 2-19Bioteknologiloven § 3-3Bioteknologiloven § 4-2Bioteknologiloven § 5-1omtalt i 1 kilde →referert av 6 →1 forskrift →

§ 7-2

Rapporteringsplikt

Enhver virksomhet som er godkjent etter § 7-1, skal gi skriftlig rapport til departementet om virksomheten. Departementet fastsetter nærmere regler om rapporteringsplikten.

Virksomheter som er godkjent etter loven, må sende en skriftlig rapport om driften til departementet. Departementet bestemmer de nærmere reglene for hvordan dette skal gjøres.AI

Se ogsåBioteknologiloven § 7-11 forskrift →

§ 7-3

Bioteknologirådet

Kongen oppnevner et råd som på begjæring eller av eget tiltak, kan gi uttalelser i saker etter denne lov og i andre spørsmål om bioteknologi. Rådets uttalelser er offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Kongen kan gi nærmere forskrifter om rådets virksomhet og sammensetning.

Kongen oppnevner Bioteknologirådet. Rådet kan uttale seg om bioteknologi og saker knyttet til denne loven. Uttalelsene er som hovedregel offentlige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 mai 2014 nr. 15 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 622).

omtalt i 2 kilder →

§ 7-4

Forskrifter

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven.

Kongen har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal brukes og følges i praksis.AI

1 forskrift →

§ 7-5

Straff

Den som overtrer loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på privatpersoner som søker eller benytter tilbud som er i strid med denne loven. Privatpersoner som overtrer § 5-7 a eller § 5-8 tredje ledd, straffes med bøter. Donasjon av egg, sæd eller befruktede egg, deltakelse i forskning og overtredelse av § 2-7 første ledd er ikke straffbart.

Det er straffbart å bryte bioteknologiloven, og straffen kan være bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Enkelte brudd er ikke straffbare, og privatpersoner som bruker ulovlige tilbud slipper normalt straff, med noen unntak.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2013 nr. 78 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 702), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 20 juni 2025 nr. 68 (i kraft 1 okt 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1124).

Se ogsåBioteknologiloven § 5-8Bioteknologiloven § 2-7Bioteknologiloven § 5-7 aomtalt i 6 kilder →

§ 7-6

Ikrafttredelse og overgangsordninger

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser i loven til forskjellig tid. Vedtak truffet med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi skal fortsatt gjelde så langt de ikke strider mot loven her, eller mot forskrifter eller enkeltvedtak truffet i medhold av loven her.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer, og ulike deler av loven kan tre i kraft til forskjellige tider. Tidligere vedtak fra den gamle bioteknologiloven gjelder fortsatt så lenge de ikke er i strid med den nye loven eller nye regler.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1591 , med unntak av § 2-7 t.o.m. § 2-12 , kapittel 4 og § 7-7 nr. 1 hva gjelder opphevelse av lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi § 2-5 t.o.m. § 2-7 , kapittel 5 og kapittel 8 . Iflg. res. 25 juni 2004 nr. 985 skal § 2-8 , § 2-9 , § 2-11 og § 2-12 gjelde fra 1 sep 2004, § 2-7 , § 2-10 og kapittel 4 gjelde fra 1 jan 2005, og bestemmelsen § 7-7 nr. 1 om opphevelse av lov 5 aug 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi skal gjelde fra 1 jan 2005. Opphevelsen av § 2-7 i lov om medisinsk bruk av bioteknologi gjelder imidlertid fra 1 sep 2004.
§ 7-7

Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, endres andre lover slik: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover endres når bioteknologiloven begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med bioteknologiloven?

Loven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi kommer mennesker til gode i et inkluderende samfunn. Bruken skal skje med respekt for menneskeverd, rettigheter og personlig integritet, uten diskriminering basert på arveanlegg.

Åpne § 1-1
Hva slags medisinsk bruk av bioteknologi gjelder loven for?

Loven regulerer medisinsk bruk av bioteknologi, inkludert assistert befruktning, fosterdiagnostikk og genetiske undersøkelser. Den gjelder for forskning når deltakerne skal få helsehjelp eller tilbakemelding på genetiske resultater.

Åpne § 1-2
Hva menes med assistert befruktning?

Bestemmelsen definerer hva som menes med assistert befruktning, inseminasjon og befruktning utenfor kroppen i denne loven.

Åpne § 2-1
Kan enslige kvinner få assistert befruktning?

Assistert befruktning er tilgjengelig for gifte kvinner, samboere i ekteskapslignende forhold og enslige. For å bli regnet som enslig, må søkeren bo alene.

Åpne § 2-2
Kan enslige kvinner få inseminasjon?

Reglene bestemmer hvem som kan få hjelp til inseminasjon. Dette gjelder blant annet ved ufruktbarhet, alvorlig arvelig sykdom, smittefare eller for enslige kvinner og kvinnepar.

Åpne § 2-3
Hvem kan få gjennomført befruktning utenfor kroppen?

Befruktning utenfor kroppen er kun tillatt dersom en av foreldrene ikke kan bli gravid naturlig, eller hvis kvinnen har eller bærer på en alvorlig arvelig sykdom.

Åpne § 2-4
Hva skal kvinnen og partneren få informasjon om før behandlingen?

Kvinnen og hennes eventuelle partner skal ha informasjon om behandlingens virkninger og adopsjon før oppstart. Det kreves skriftlig samtykke fra begge parter før behandlingen begynner, og nytt samtykke ved gjentatt behandling. Kun personer over 18 år med rettslig handleevne kan samtykke.

Åpne § 2-5
Hvem bestemmer om man kan få assistert befruktning?

En lege bestemmer om man kan få assistert befruktning. Beslutningen tas basert på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnens og eventuelt partnerens omsorgsevne og barnets beste. Søkeren må legge frem en barneomsorgsattest.

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2013

  5. 2007

  6. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 18 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helsepersonelloven mv. (enklere tilgang til helseopplysninger om tidligere pasienter)

Stortinget · 17. november 2020

Innst. 75 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 10. november 2020

Lovvedtak 15 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)

Stortinget · 7. desember 2015

Lovvedtak 7 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.)

Stortinget · 19. november 2015

Lovvedtak 58 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova)

Stortinget · 9. april 2015

Innst. 223 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om transplantasjonslov og obduksjonslov

Stortinget · 26. mars 2015

Innst. 470 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2013, og om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2013

Stortinget · 14. juni 2013

Lovvedtak 63 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Stortinget · 14. juni 2011

Forskrifter med hjemmel i denne loven

8 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Bioteknologiloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.