Hopp til innhold
Lov
Barne- og familiedepartementet

Lov om barnetrygd

Barnetrygdloven

lov/2002-03-08-4·27 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2003-01-01Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Familie-, person- og barnerett > Barn og foreldrePensjons- og trygderett > Utenfor folketrygdloven > Barnetrygd

Formål

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.

Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Formålet med barnetrygden og forholdet til trygdekoordinering

§ 1

Formål

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgiftene ved å forsørge barn. Utvidet barnetrygd skal dekke ekstrautgifter for foreldre som bor alene med barnet i egen husholdning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 41 (i kraft 16 juni 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 928).

Se ogsåBarnetrygdloven § 9 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 1 a

Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering

Barnetrygd er en familieytelse etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i loven her skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

Kapittel 2. Vilkår for barnetrygd

§ 2

Hvem som har rett til barnetrygd

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4. Annen omsorgsperson eller barnevernsinstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4. Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette. Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.

Foreldre, omsorgspersoner eller barnevernsinstitusjoner som har barn under 18 år boende fast hos seg i riket, har rett til barnetrygd. Ved delt bosted kan foreldrene dele støtten hvis de avtaler det eller det er bestemt i en dom. Barnet kan ikke være gift eller i registrert partnerskap.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 11 juni 2010 nr. 22 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 11 juni 2010 nr. 800), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnetrygdloven § 4Barnelova § 36omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 3

Barnetrygd på Svalbard

Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.

Barnetrygdloven gjelder for barn som bor på Svalbard, forutsatt at barnet er medlem i folketrygden.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 2-3omtalt i 1 kilde →

§ 4

Bosetting i riket m.m

Et barn anses som bosatt i riket når barnet a) fødes i riket og moren ved fødselen har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, b) skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, c) fødes under morens utenlandsopphold, dersom moren er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5, eller d) adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold, og adoptivforeldrene er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5. Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Barn som har søkt asyl i Norge, eller som er barn av personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Barn som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 annet ledd, eller barn av personer som har slik oppholdstillatelse, anses tidligst som bosatt i riket fra og med kalendermåneden den første ettårige oppholdstillatelsen utløper.

Denne regelen forklarer når et barn regnes som bosatt i Norge for å ha rett til barnetrygd. Det kreves at barnet og den voksne det bor hos har lovlig opphold. Regelen beskriver også hvordan fravær fra landet og asylstatus påvirker bosettingen.AI

Endret 25. juni 2024 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 apr 2006 nr. 7 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 7 apr 2006 nr. 393), 17 juni 2016 nr. 28 (ikr. 1 okt 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 701), 19 juni 2020 nr. 73, 19 juni 2020 nr. 73 (ikr. 1 jan 2021), 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212).

Se ogsåBarnetrygdloven § 5Utlendingsloven § 34omtalt i 6 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 5

Krav om medlemskap i folketrygden for rett til barnetrygd for personer utenfor Norge

Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8. Hvis utenlandsoppholdet er ment å vare i mindre enn 12 måneder og både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet fyller vilkårene i folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8, kan det også gis rett til barnetrygd. Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre, må barnet og begge foreldrene fylle vilkårene som nevnt i første ledd. Hvis barnet bor i utlandet og ikke fyller vilkårene i § 4, foreligger det ikke rett til barnetrygd, selv om foreldrene er bosatt i Norge. Departementet kan gi forskrifter om dispensasjon fra reglene i denne paragrafen.

Personer som oppholder seg i utlandet kan i visse tilfeller ha rett til barnetrygd dersom barnet og den voksne det bor hos er medlemmer i folketrygden. Dersom barnet bor i utlandet uten å oppfylle lovens vilkår, er det ingen rett til barnetrygd selv om foreldrene bor i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 apr 2006 nr. 7 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 7 apr 2006 nr. 393), 21 juni 2019 nr. 28 (ikr. 21 juni 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 803).

Se ogsåBarnetrygdloven § 4Folketrygdloven § 2-5Folketrygdloven § 2-8omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 6

Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen

Bestemmelsene i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, jf. folketrygdloven § 1-3 a, får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. Avtaler som nevnt i § 22 første ledd og folketrygdloven § 1-3 b første ledd, får anvendelse på kontinentalsokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

Se ogsåBarnetrygdloven § 22Folketrygdloven § 1-3 aFolketrygdloven § 1-3 bomtalt i 1 kilde →

§ 7

Barn av arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren

Det gis ikke barnetrygd for barn som har fast bosted hos arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende er norsk statsborger eller fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt. Det gis likevel barnetrygd for barn av ektefelle eller samboer til utsendt arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket når ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Barn av personer som jobber ved utenlandske representasjoner i Norge får normalt ikke barnetrygd. Unntaket gjelder dersom forelderen er norsk statsborger, fast bosatt i Norge og betaler skatt her, eller om den andre partneren forsørger barnet og har en viss skattbar inntekt i Norge.AI

§ 8

Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om unntak fra retten til barnetrygd i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet.

Departementet kan bestemme at man ikke får barnetrygd dersom man allerede får tilsvarende støtte fra et annet land.AI

Kapittel 3. Utvidet barnetrygd

§ 9

Vilkår for rett til utvidet barnetrygd

Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre. Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der foreldrene er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at a) samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon), b) den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst 6 måneder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller partner, c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92, eller d) den ene ektefellen er innsatt i fengsel med dom på fengselsstraff der den ubetingede delen av straffen ikke er lavere enn 6 måneder eller er idømt forvaring. Det samme gjelder hvis vedkommende er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern reller tvungen omsorg og av den grunn ikke kan bo sammen med ektefellen. Videre kan utvidet barnetrygd gis ved utholdt varetekt i minst 6 måneder. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboer eller partner. Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l. Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder tilsvarende for annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene i denne paragrafen. For at utvidet barnetrygd skal kunne tilstås etter samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år, må det legges fram meklingsattest. Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom stønadsmottakeren a) inngår ekteskap, b) lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder, eller c) har eller får felles barn med en person som han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning.
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 7 apr 2006 nr. 6 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 7 apr 2006 nr. 392), 15 juni 2007 nr. 22 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 629).
  • Note 1Inkurie: Skal vel være "eller".

Se ogsåEkteskapsloven § 92referert av 2 →

Kapittel 4. Barnetrygdens størrelse og utbetaling

§ 10

Barnetrygdens størrelse

Barnetrygd gis med de beløp som fastsettes av Stortinget.

Stortinget bestemmer hvor mye barnetrygden skal være.AI

Noter (1)
  • Note 1Beløpet fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. I årene 1996 – 2018 var stønadssatsen for ordinær barnetrygd kr. 11.640 per barn per år. Fra 1 mars 2019 er den ordinære barnetrygd kr. 1.054 per barn per måned. Fra 1 jan 2023 til og med 28 feb 2023 er satsen for ordinær barnetrygd kr 1.676 pr måned for barn i alderen 0–6 år og kr. 1.054 for barn i alderen 6–18 år. Fra 1 mars 2023 til og med 30 juni 2023 er satsen for ordinær barnetrygd kr 1.723 pr måned for barn i alderen 0–6 år og kr. 1.083 for barn i alderen 6–18 år. Fra 1 juli 2023 til og med 31 desember 2023 er satsen for ordinær barnetrygd kr 1.766 pr måned for barn i alderen 0–6 år og kr. 1.310 for barn i alderen 6–18 år. Fra 1 januar 2024 til og med 31 august 2024 er satsen for ordinær barnetrygd kr 1.766 pr måned for barn i alderen 0–6 år og kr. 1.510 for barn i alderen 6–18 år. Fra 1 september 2024 er satsen for ordinær barnetrygd kr 1.766 pr måned for barn i alderen 0–6 år og kr. 1.766 for barn i alderen 6–18 år

omtalt i 1 kilde →

§ 11

Stønadsperiode

Barnetrygd gis fra og med kalendermåneden etter at retten til barnetrygd inntrer og tidligst med virkning fra kalendermåneden etter at barnet er født. Barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til stønad var oppfylt i denne perioden. Barnetrygden utbetales til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Dersom retten til barnetrygd faller bort tidligere, stanses utbetalingen ved utgangen av den kalendermåneden retten til barnetrygd faller bort. Dersom vilkårene for rett til barnetrygd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn nevnt i andre ledd første punktum, kan barnetrygd gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, når det er åpenbart at den som har rett til ytelsen, ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi Arbeids- og velferdsetaten har gitt misvisende opplysninger.

Barnetrygd gis fra måneden etter at retten inntrer, tidligst fra måneden etter fødsel. Stønaden utbetales frem til barnet fyller 18 år, eller stanser når retten faller bort. Det er mulig å få utbetalt penger etterut for tidligere perioder under visse vilkår.AI

Endret 25. juni 2024 · i kraft 1. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 12

Utbetaling av barnetrygd

Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås automatisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden til barnets mor hvis ikke foreldrene har gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden til moren. Det kan i særlige tilfeller bestemmes at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kommer barnet til gode. Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser rett til.

Barnetrygd utbetales hver måned til den som har rett til stønad. Som hovedregel utbetales pengene til mor, med mindre foreldrene har avtalt noe annet eller det er bestemt at pengene skal gå til en annen person.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåBarnetrygdloven § 14Barnetrygdloven § 2

§ 13

Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

Dersom noen har mottatt barnetrygd etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Barnetrygd kan også kreves tilbake når stønadsmottakeren eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids- og velferdsetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Trekk etter tredje ledd avbryter foreldelse. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.

Barnetrygd som er utbetalt feil kan kreves tilbakeført dersom mottakeren har handlet i strid med redelighet, gitt feil opplysninger eller burde skjønt at utbetalingen var feil. I andre tilfeller kan pengene kreves tilbake hvis det er rimelig, men da kun for beløp som fortsatt er i behold.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2002 nr. 22 (ikr. 1 jan 2003), 7 apr 2006 nr. 7 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 7 apr 2006 nr. 393), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 5. Saksbehandling m.m.

§ 14

Krav om barnetrygd

Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk, uten at krav må settes fram. Krav må likevel settes fram på skjema fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, dersom a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i henhold til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering, b) barnet er eldre enn seks måneder når rett til barnetrygd inntrer, selv om barnet tidligere har vært berettiget til barnetrygd fra Norge, c) stønadsmottakeren har krav på barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, etter § 9, eller d) retten til barnetrygd skal vurderes etter EØS-avtalens regler eller regler i andre trygdeavtaler. Når krav om barnetrygd må settes fram skal kravet i alminnelighet settes fram av den som barnet bor fast sammen med. Når barnet bor sammen med begge foreldrene, setter en av disse fram kravet. I de tilfeller der begge foreldrene fyller vilkårene for rett til barnetrygd etter § 2 tredje ledd må begge foreldrene fremsette krav om barnetrygd dersom de ønsker delt utbetaling.

Barnetrygd gis automatisk for barn født i Norge. I visse tilfeller må man likevel søke selv ved hjelp av et fastsatt skjema. Vanligvis er det den som barnet bor fast sammen med som søker.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 22 juni 2018 nr. 59.
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004 ) og nr. 2 (forordning (EF) nr. 987/2009 ).

Se ogsåBarnetrygdloven § 9 første leddBarnetrygdloven § 2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 15

Hvem avgjør søknad om barnetrygd. Klage og anke

Krav om barnetrygd avgjøres av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter barnetrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten. Fristen for klage og anke er seks uker. Et vedtak etter barnetrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut.

Søknader om barnetrygd avgjøres av et organ bestemt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vedtak kan påklages og deretter ankes til Trygderetten. Man må bruke alle klagemuligheter før saken kan tas til domstolene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 16

Saksbehandling

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-4, § 21-10 første ledd, § 21-11 og § 21-12 gjelder så langt de passer.

Saker etter denne loven skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Enkelte bestemmelser i folketrygdloven gjelder også dersom de passer i saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåFolketrygdloven § 21-4 første leddFolketrygdloven § 21-10Folketrygdloven § 21-11Folketrygdloven § 21-12

Kapittel 6. Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd

§ 17

Stønadsmottakerens opplysningsplikt

Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen 14 dager, å underrette Arbeids- og velferdsetaten om endringer i forhold som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen på denne. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at stønadsmottakeren gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere om vedkommende fortsatt har rett til barnetrygd.

Den som får barnetrygd må raskt melde fra om endringer som påvirker retten til stønaden eller beløpet. Etaten kan også be om dokumentasjon og opplysninger for å kontrollere at retten til barnetrygd fortsatt gjelder.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 18

Uriktige opplysninger m.m. – følger for barnetrygden

Et krav om barnetrygd kan avslås og en løpende stønad kan stanses dersom a) det ikke blir gitt opplysninger som blir krevd, eller det blir gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning, eller b) vedkommende ikke retter seg etter pålegg som er gitt med hjemmel i denne loven.

Barnetrygd kan bli avslått eller stanset dersom man gir feil opplysninger, skjuler viktig informasjon eller ikke gir nødvendige svar. Det gjelder også hvis man ikke følger pålegg gitt etter loven.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Administrative bestemmelser

§ 19

Administrasjon

Barnetrygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å administrere barnetrygden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Kapittel 8. Finansiering m.m.

§ 20

Finansiering

Arbeids- og velferdsetatens utgifter til utbetaling av barnetrygd og til administrasjon av barnetrygden dekkes av statskassen.

Utgiftene til utbetaling og administrasjon av barnetrygd blir betalt av staten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 21

Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten

Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til rådighet for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten skal holde barnetrygdens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som den har til rådighet.

Staten gir Arbeids- og velferdsdirektoratet pengene som trengs for å utbetale barnetrygd. Disse pengene skal holdes adskilt fra andre midler i regnskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser

§ 22

Folkerettslige forpliktelser om trygdekoordinering

Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering. Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Regjeringen kan lage regler for hvordan trygd skal koordineres med andre land. Internasjonale avtaler og EØS-avtalen går foran reglene i denne loven dersom det er nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 23

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

Det er straffbart å bevisst gi feil opplysninger eller skjule viktig informasjon som påvirker rettigheter og plikter etter loven. Slike tilfeller kan straffes med bøter eller strengere straff.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

Se ogsåBarnetrygdloven § 13Barnetrygdloven § 18omtalt i 1 kilde →

§ 24

Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av denne loven.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan loven om barnetrygd skal gjennomføres i praksis.AI

Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

§ 25

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme dato blir lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd opphevet.

Denne bestemmelsen bestemmer når loven begynner å gjelde. Samtidig som den nye loven trer i kraft, opphører den gamle loven om barnetrygd fra 1946 å gjelde.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2003 iflg. res. 8 mars 2002 nr. 225 .
§ 26

Overgangsbestemmelser

For den som har satt fram krav og fyller vilkårene for barnetrygd etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd før denne loven trer i kraft, gjelder følgende overgangsbestemmelser: 1) Foreldre som ved lovens ikrafttredelse ikke lever sammen, men deler den daglige omsorgen for barn og mottar eller har rett til delt utbetaling av barnetrygd, vil kunne fortsette med denne ordningen inntil det blir fremsatt krav om endring av den delte utbetalingen. 2) Den som ved lovens ikrafttredelse mottar eller har rett til barnetrygd under utenlandsopphold etter reglene i forskrifter om fravikelse av vilkåret i lov om barnetrygd av 24. oktober 1946 § 1 første ledd om at barnet skal være bosatt i riket, kan motta stønaden inntil saken tas opp til revisjon. 3) Barnetrygdmidler for fosterbarn og barn i institusjon, som ved lovens ikrafttredelse er oppspart etter reglene i forskrifter om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, overføres til barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge. Dersom barnet ved lovens ikrafttredelse er under barneverntjenestens omsorg, skal oppsparte barnetrygdmidler settes på sperret konto og overføres til barnet når barnet fyller 18 år. Dersom vedtak om omsorgsovertakelse blir opphevet før barnet fyller 18 år, overføres de oppsparte barnetrygdmidlene til vergen.

Bestemmelsen fastslår hvordan barnetrygd skal håndteres for de som allerede hadde krav på støtten da loven trådte i kraft. Dette gjelder spesielt for foreldre med delt omsorg, personer i utlandet og oppsparte midler for fosterbarn eller barn i institusjon.AI

Endret 20. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 91 (ikr. 1 jan 2003).

Se ogsåBarnetrygdloven § 1

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med barnetrygden?

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgiftene ved å forsørge barn. Utvidet barnetrygd skal dekke ekstrautgifter for foreldre som bor alene med barnet i egen husholdning.

Åpne § 1
Hvem kan få barnetrygd når barnet bor fast hos dem?

Foreldre, omsorgspersoner eller barnevernsinstitusjoner som har barn under 18 år boende fast hos seg i riket, har rett til barnetrygd. Ved delt bosted kan foreldrene dele støtten hvis de avtaler det eller det er bestemt i en dom. Barnet kan ikke være gift eller i registrert partnerskap.

Åpne § 2
Gjelder barnetrygdloven for barn på Svalbard?

Barnetrygdloven gjelder for barn som bor på Svalbard, forutsatt at barnet er medlem i folketrygden.

Åpne § 3
Hva er kravet til opphold for at et barn skal ha rett til barnetrygd?

Denne regelen forklarer når et barn regnes som bosatt i Norge for å ha rett til barnetrygd. Det kreves at barnet og den voksne det bor hos har lovlig opphold. Regelen beskriver også hvordan fravær fra landet og asylstatus påvirker bosettingen.

Åpne § 4
Kan man få barnetrygd ved utenlandsopphold?

Personer som oppholder seg i utlandet kan i visse tilfeller ha rett til barnetrygd dersom barnet og den voksne det bor hos er medlemmer i folketrygden. Dersom barnet bor i utlandet uten å oppfylle lovens vilkår, er det ingen rett til barnetrygd selv om foreldrene bor i Norge.

Åpne § 5
Får barn av ansatte ved utenlandske representasjoner barnetrygd?

Barn av personer som jobber ved utenlandske representasjoner i Norge får normalt ikke barnetrygd. Unntaket gjelder dersom forelderen er norsk statsborger, fast bosatt i Norge og betaler skatt her, eller om den andre partneren forsørger barnet og har en viss skattbar inntekt i Norge.

Åpne § 7
Kan man miste retten til barnetrygd hvis man får støtte fra utlandet?

Departementet kan bestemme at man ikke får barnetrygd dersom man allerede får tilsvarende støtte fra et annet land.

Åpne § 8
Hvem bestemmer beløpet for barnetrygden?

Stortinget bestemmer hvor mye barnetrygden skal være.

Åpne § 10

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

    • 20. juni 2025Barnelova1 §§ endret: § 2Barne- og familiedepartementet
    • 25. april 2025Innkrevingsloven1 §§ endret: § 13Finansdepartementet

  2. 2024

  3. 2018

  4. 2016

  5. 2010

  6. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 14 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 8. desember 2025

Innst. 540 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 17. juni 2025

Innst. 526 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 14 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 10. desember 2024

Innst. 447 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 18. juni 2024

Innst. 14 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 490 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. juni 2023

Vis alle 33 kilder
Innst. 444 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Innst. 14 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 9. desember 2022

Innst. 14 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 14 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 10. desember 2020

Lovvedtak 17 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven)

Stortinget · 17. november 2020

Innst. 49 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 3. november 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 14 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 3. desember 2019

Innst. 14 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. desember 2018

Innst. 399 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. juni 2018

Innst. 14 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 7. desember 2017

Innst. 14 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 8. desember 2016

Innst. 299 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet)

Stortinget · 19. mai 2016

Innst. 14 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

Stortinget · 4. desember 2015

Innst. 14 S� (2014–2015) �Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskaps-departementet (rammeområde 2 og 3)�

Stortinget · 3. desember 2014

Innst. 14 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

Stortinget · 3. desember 2013

Innst. 2 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2014 og forslaget til statsbudsjett for 2014

Stortinget · 20. november 2013

Innst. 14 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Stortinget · 6. desember 2012

Innst. 14 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Stortinget · 8. desember 2011

Innst. 17 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2012

Stortinget · 30. november 2011

Innst. 14 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Stortinget · 7. desember 2010

Innst. 240 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 6. mai 2010

Innst. 14 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Stortinget · 9. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Barnetrygdloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.