Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2024 – BERIKTIGET

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd første og annet punktum, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Stortinget vedtok 12. juni 2024, som følge av forsinkelse i forhandlingene mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, å fravike Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd annet punktum, og avgivelsen ble utsatt til 18. juni 2024. Det inngåtte forliket fremkommer under pkt. 1.1 i denne innstillingen.

Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 er behandlet under kapittel 2, Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 og Prop. 106 S (2023–2024) Tillegg til Prop. 104 S (2023–2024) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet er behandlet under kapittel 3, og S-delen av Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte partienes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2.2 om revidert nasjonalbudsjett, og pkt. 3.2 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2023. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2023–2024) og i Prop. 104 S (2023–2024), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 103 LS (2023–2024). Komiteen viser til Innst. 438 L (2023–2024) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

Enighet mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2024

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2024. Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 800 mill. kroner for å tette gapet i barnetrygden ved å øke barnetrygden over 6 år med 256 kroner i måneden fra 1. september.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 8 mill. kroner for å fjerne avkortning av inntekten til hjemmeboende 18- og 19-åringer i bostøtten. I dag er det kun personer under 18 år i husstanden som får skjermet inntekt ved beregning av bostøtte. Flertallet foreslår å heve grensen for dette, slik at inntekten til 18- og 19-åringer i husstanden ikke lenger skal føre til fratrekk i husstandens bostøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 14 mill. kroner for å forenkle egenandelsberegningen i bostøtten. Flertallet viser til at ekspertgruppen som gjennomgikk bostøtteordningen, pekte på at den er unødvendig komplisert. Flertallet foreslår med dette å fjerne den progressive opptrappingen, slik at egenandelen i stedet økes med faste prosentsatser i to trinn, og slik at ingen skal komme dårligere ut enn i dag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 85 mill. kroner for å øke boutgiftstaket med 4 000 kroner. Boutgiftstaket er en maksgrense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtte. Tre av fire som får bostøtte i dag, har høyere boutgifter enn taket. Flertallet foreslår derfor å justere opp taket sånn at bostøtten skal dekke en større del av de faktiske boutgiftene til disse mottakerne. Det vil både gi mer bostøtte til mange nåværende mottakere, og gi en del nye mottakere rett på bostøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 22 mill. kroner for å kompensere for utgifter til oppvarming til alle bostøttemottakere. Dette skal gjøres ved å legge inn en sjablong for strømutgifter i beregningen av bostøtte.

Flertallet viser til enighet om at regjeringen i det videre arbeidet med å forenkle og forbedre bostøtteordningen skal utrede endringer i boutgiftstaket innen revidert nasjonalbudsjett 2025. Flertallet mener boutgiftstaket i større grad bør gjenspeile de faktiske boutgiftene i landet, for eksempel med utgangspunkt i SSBs leiemarkedsundersøkelse. Videre viser flertallet til at det er behov for å videreutvikle Husbanken og Navs systemer. Flertallet viser derfor til at det bevilges 6 mill. kroner til Husbanken på kap. 2412 post 45 og 2 mill. kroner til Nav på kap. 605 post 1.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 45 foreslås økt med 8 mill. kroner til systemtiltak for å tilrettelegge for enklere og mer treffsikker bostøtte i Husbanken.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner til systemtiltak for å tilrettelegge for enklere og mer treffsikker bostøtte i Nav.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 745 post 1 foreslås økt med 0,3 mill. kroner for å gjennomføre tiltak fra Kvinnehelseutvalget om å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 745 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gjennomføre tiltak fra Kvinnehelseutvalget om å etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 105 mill. kroner for å gi lovfestet rett til 75 pst. rabatt på tannbehandling for 25- og 26-åringer (på lik linje med unge voksne opp til og med 24 år) fra 1. juli.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke rekrutterings- og samhandlingstilskuddet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 745 post 21 foreslås økt med 1 mill. kroner for til kartlegging av minoritetshelse gjennom oppsøkende arbeid i Groruddalen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 21 foreslås økt med 100 mill. kroner for å styrke barnehager i levekårsutsatte områder.

Flertallet viser til forslaget om å justere tilskuddsordningen for økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder til en tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning. Flertallet understreker at pedagognormen ligger fast, men vil gi den enkelte barnehage fleksibilitet i hva slags kompetanse de trenger og hva som er mulig å rekruttere.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 673 mill. kroner som følge av en utvidet låneramme til Husbanken. Flertallet viser til at partiene tidligere har blitt enige om å inkludere startlån i forsøkshjemmelen Husbanken har i forskrift om lån fra 1. juli 2024. Flertallet viser til enigheten om revidert nasjonalbudsjett, der 500 mill. kroner av den økte lånerammen til Husbanken går til startlån for førstegangsetablerere. Flertallet viser videre til at den totale økningen i lånerammen til Husbanken i enigheten er på 3 mrd. kroner. Så langt det er tilfredsstillende søknader, blir det i tillegg til startlån for førstegangsetablerere, prioritert 0,5 mrd. kroner til økte utlån til studentboliger og 2 mrd. kroner til boligkvalitet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1825 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner til energieffektivisering i kommunale bygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1825 post 50 foreslås økt med 250 mill. kroner til energieffektivisering i bygg under Enova.

Flertallet viser til at ved utlysningen av tilskudd til å bygge studentboliger i 2024 mottok Kunnskapsdepartementet søknader om å bygge 2 203,5 hybelenheter. Hele rammen på 1 650 hybelenheter ble tildelt i brev av 18. mars 2024. Flertallet viser til at den eneste studentsamskipnaden som ikke fikk tildelt det antallet hybelenheter de søkte om, var Studentsamskipnaden i Stavanger. Flertallet viser til at det i forliket om revidert nasjonalbudsjett er foreslått 15,4 mill. på kap. 270 post 75 for å kunne bygge 183,5 flere studentboliger i Stavanger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 443 post 1 foreslås økt med 80 mill. kroner for å styrke påtale i politi, herunder styrke arbeidet med omvendt voldsalarm.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til Vold- og overgrepslinja.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke tilskuddet til Alternativ til vold (ATV).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskuddet til Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskuddet til Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner for å øke støtten til Statens barnehus.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 846 post 62 foreslås økt med 4 mill. kroner for å øke støtten til foreldrestøttende tiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til Hjelpelinjen Foreldresupport.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til Krisesentersekretariatet.

Flertallet viser til bevilgning på 86 mill. kroner på kap. 1352 post 70 og er enige om at rabatt på enkelt- og periodebilletter for studenter så raskt som mulig skal økes til 50 pst. Togselskapene tilbyr i dag 25 pst. rabatt på enkeltbilletter for studenter på kommersielt grunnlag, mens periodebillettene har 40 pst. rabatt i den statlige rabattordningen. Flertallet mener regjeringen med disse midlene skal sørge for at rabatten øker til 50 pst. på enkelt- og periodebilletter for studenter på tog, og innlede nødvendig dialog med togoperatørene om innretningen av ordningen. Flertallet viser videre til at det finnes en statlig rabattordning på tog på 50 pst. for barn fra 6 til og med 17 år, som følger av krav staten har satt. Flertallet viser videre til bevilgning på kap. 1352 post 70 på 45 mill. kroner for å øke denne rabatten til 75 pst. Prisreduksjonene vil ikke gjelde togreiser innenfor takstsamarbeidsområdene, da disse reisene er priset av fylkeskommunene og faller inn under deres takstmyndighet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 50 mill. kroner for å øke tilskuddet til Klimasats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 60 foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke tilskuddet til Natursats.

Flertallet viser at bevilgningen på kap. 1149 post 52 foreslås økt med 5 mill. kroner for å støtte forsøk på fleralderskogbruk. Flertallet mener at for å få til et godt fleralderskogbruk trengs det god kompetanse for å lykkes med en god produksjon. Da er det viktig med forskningsbaserte løsninger som skaper tillit i næringen. Midlene skal forvaltes av NIBIO, og kan nyttes til forsøksprosjekter i samarbeid med skognæringen.

Flertallet viser at bevilgningen på kap. 1149 post 75 foreslås økt med 5 mill. kroner for å støtte kurs i fleralderskogbruk. Flertallet mener midlene skal forvaltes av Skogkurs som er skogbrukets sentrale formidler av kompetanse til skogeiere, entreprenører og næring. Midlene kan nyttes til kursing i fleralderskogbruk. Posten skal tilføyes stikkordet «kan overføres».

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å gi støtte til å restaurere Blokkenvassdraget.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 86 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til frivillige miljøorganisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 31 foreslås økt med 3 mill. kroner for å etablere et fyrtårn for skogrestaurering i Østmarka Nasjonalpark og gjennomføre restaureringstiltak i tråd med rapporten om Naturverdier i Østmarka.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 66 foreslås økt med 3,2 mill. kroner for å doble tilskuddet til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 62 foreslås økt med 50 mill. kroner for å støtte prosjektet «fremtidens hurtigbåt», et fellesprosjekt mellom Vestland, Trøndelag, Nordland og Finnmark fylkeskommune.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å gi støtte til VITI – Anders Svor-museet i Hornindal.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Studium Actoris.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 3 mill. kroner for å gi støtte til Kloden teater i Oslo.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke antall studieplasser i samisk språk ved Samisk høgskole. Flertallet viser til at det er langt flere søkere enn studieplasser på innføringskursene i nord- og sørsamisk språk, og at behovet for lærere som behersker samisk språk, er stort.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 762 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til SAMINOR.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 765 post 75 foreslås økt med 0,5 mill. kroner i driftstilskudd til Støttegruppa 25. juni for å sikre videre drift av organisasjonen. Støttegruppa ble stiftet i mars 2023 av og for berørte etter terrorangrepet i Oslo den 25. juni 2022.

Flertallet viser til at situasjonen for næringslivet og lokalsamfunnene i Øst-Finnmark er utfordrende bl.a. som følge av sanksjonene mot Russland. Dette rammer mange små lokalsamfunn med små aktører. Flertallet viser til forslaget om at bevilgningen på 20 mill. kroner til to låneordninger under Innovasjon Norge rettet mot næringslivet i Øst-Finnmark (jf. Innst. 490 S (2022–2023)) kan brukes til alle virkemidlene under kap. 553 post 61. Flertallet viser til at det foreslås å opprette et nytt fast virkemiddel innenfor bevilgningen på kap. 553 post 61, rettet mot lokal næringsutvikling i Øst-Finnmark. Virkemiddelet forvaltes av Innovasjon Norge, stiller ikke krav til innovasjonshøyde og er forbeholdt Finnmark fylkeskommune til bruk i kommunene i Øst-Finnmark (Sør-Varanger, Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby og Båtsfjord). Virkemiddelet kommer i tillegg til eksisterende virkemidler under posten. Øvrige føringer og retningslinjer for posten vil gjelde for virkemiddelet. Flertallet mener det er behov for en ytterligere styrking av virkemidlene som treffer de minste aktørene og prosjektene i de aktuelle kommunene. Flertallet viser til at det innenfor bevilgningen på kap. 553 post 61 skal prioriteres 8 mill. kroner til kommunale næringsfond, som fordeles likt til kommunene Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik og Lebesby. Flertallet viser til at det er viktig å innrette innsatsen slik at midlene raskt treffer små bedrifter og prosjekter. Satsingen dekkes inn ved å omprioritere 8 mill. kroner av rammen til Finnmark fylkeskommune over kap. 553 post 61. Satsingen dekkes inn med å ta ned 8 mill. kroner på Innovasjon Norge på 553.61.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 151 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke støtten til fred- og forsoningsarbeidet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 152 post 70 foreslås økt med 60 mill. kroner for å øke støtten til menneskerettighetsforkjempere og demokratifremme.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 170 post 70 foreslås økt med 120 mill. kroner for å øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 118 post 75 foreslås økt med 10 mill. kroner for å opprette en ny søknadsbasert tilskuddsordning for norske organisasjoner som driver informasjons- og påvirkningsarbeid for fred og folkerett. Flertallet mener det er viktig med en kunnskapsbasert offentlig debatt om fred og forsoning i en tid da krig og konflikt truer mange steder i verden. Tilskuddsordningen skal gis som kjernestøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 470 post 72 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til spesielle rettshjelptiltak.

Flertallet viser til kap. 765 post 72 og forslaget om å opprette en ny tilskuddsordning til oppfølgingstilbud til personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger. Flertallet vil understreke at det er viktig med rask saksbehandling for at pengene skal kunne benyttes i år og at søkere skal kunne søke om midler til kostnader som har påløpt i 2024, dette inkluderer kostnader som er påløpt før vedtak i Stortinget og før søknadsdato.

Flertallet mener det er viktig med forutsigbarhet i arbeidet med naturkartlegging av havvindområder. Flertallet viser til enighet om at midlene til naturkartlegging av havvindområder på kap. 1850 post 21 skal posteres som «kan overføres».

Flertallet mener regjeringen har levert en god løypemelding om statusen for arbeidet med solkraft i regjeringen. Flertallet viser til at Stortinget har bedt regjeringen sette et 2030-mål på 8 TWh ny solenergi, og at NVEs anslag viser at vi kun kan forvente om lag 4 TWh med utgangspunkt i vedtatte virkemidler. Flertallet viser også til at regjeringen i Prop. 104 S (2023–2024) skriver at de skal komme med en samlet gjennomgang og redegjøre for oppfølgingen av forslagene fra og høringen av Energikommisjonen og Strømprisutvalget i forbindelse med Prop. 1 S (2024–2025). Flertallet understreker at gjennomgangen må inneholde konkrete tiltak og virkemidler som fjerner barrierer og tilrettelegger for lokal energiproduksjon og som utløser mer lokal energiproduksjon på bygg og nedbygde arealer.

Flertallet er enige om å etablere direkte nattog mellom Oslo til København og/eller Hamburg. Regjeringen bes vurdere alternative innretninger, for eksempel at operatøren stiller med egne kjøretøy eller at det anskaffes nye kjøretøy, for å sikre trafikkstart så raskt som mulig.

Inndekning

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås økt med 15 mill. kroner grunnet økt låneramme for Husbanken.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5312 post 90 foreslås økt med 4 mill. kroner grunnet økt låneramme for Husbanken.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 257 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet ubrukt overført bevilgning under Kompetanseprogrammet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 258 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet ubrukt overført bevilgning under Tiltak for livslang læring.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1500 post 21 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner grunnet kutt i spesielle driftsutgifter under DFD.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1520 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet redusert behov hos Statsforvalterne.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2650 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet mindreforbruk under ekspertbistand og kompetansetiltak for sykemeldte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 702 post 22 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet forventet mindreforbruk under beredskapslagring av legemidler, som følge av avvikling av avtaler om beredskapslagre inngått under pandemien.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 714 post 79 foreslås redusert med 5,9 mill. kroner grunnet forventet mindreforbruk under andre tilskudd.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 710 post 23 foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet redusert prognose fra FHI for innkjøp av vaksiner mot covid-19.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet utsatte prosjekter i Kystverket som gir mindreforbruk i år.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 69 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet forventet mindreforbruk for bevilgning til opprydningstiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 50 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet kutt i Forskningsrådet, Petroleum på vei mot nullutslippssamfunnet.

Flertallet viser til brev av 14. juni 2024 og til at det anslås at bevilgningen på kap. 1420 post 74 har et mindreforbruk på 482 mill. kroner. Kap. 1420 post 74 foreslås derfor redusert med 482 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 34 foreslås redusert med 15 mill. kroner grunnet lavere likviditetsbehov enn anslått for brukerfinansierte byggeprosjekter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5309 post 29 foreslås redusert med 14,7 mill. kroner grunnet ubrukt bevilgning i Statsbygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 63 foreslås redusert med 23 mill. kroner grunnet reduserte kostnader for gitte tilsagn.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 73 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet mindreforbruk under lindrende enheter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 73 foreslås redusert med 0,9 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for institusjoner for eldre med særskilte behov.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 75 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for fagnettverk Huntington.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 762 post 70 foreslås redusert med 2,3 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for Nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 0,7 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning til videreutdanning for tannpleiere ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 0,7 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for fylkeskommunale praksisplasser for tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for spesialistutdanning av tannleger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning til forskning og utredning på tannbehandlingsmateriell.

Flertallet viser til at det i nysalderingen for 2023 ble bevilget 1,7 mrd. kroner til kompensasjon for skader i forbindelse med uværet «Hans». Bevilgningen ble samtidig tilført stikkordet «kan overføres». Kommunal- og distriktsdepartementets reservepott innenfor skjønnstilskuddet utgjør 175 mill. kroner i saldert budsjett. Flertallet viser til at overførte midler fra 2023 gir rom for å redusere bevilgningen med 175 mill. kroner som et engangstiltak i 2024. Bevilgningsreduksjonen inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2025. Overførte midler fra 2023 kan også dekke andre behov innen reservepotten i inneværende år. Flertallet viser derfor til at bevilgningen på kap. 571 post 64 foreslås redusert med 175 mill. kroner.

Anmodningsvedtak

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. januar 2025 om å kartlegge bemanningssituasjonen i SFO-tilbudene i samarbeid med partene. Dette skal skissere nye tiltak for å bedre bemanning og kvaliteten i SFO-tilbudene. Kartleggingen skal også innhente informasjon om omfanget av skyss i tilknytning til SFO, skoleferietilbud og tilrettelegging for barn med behov for særskilt tilrettelegging, og identifisere relevante tiltak tilknyttet disse.»

«Stortinget ber regjeringen justere tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder samtidig med at den nå styrkes, slik at den blir en tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning.»

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2024, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 25 og 26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med unge voksne opp til 25 år.»

Flertallet viser til husleielovutvalgets første delrapport, og vedtak nr. 88, 1. desember 2022, om at det skal vedtas ny husleielov i inneværende periode. Flertallet mener at regjeringen i forbindelse med forslaget om ny husleielov som sendes på høring, skal inkludere følgende forslag:

En ufravikelig oppsigelsesrett.

En rett for leieren til å forlenge en tidsbestemt leieavtale når den løper ut.

En hovedregel om at husleieavtaler ikke skal være tidsbestemte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring endrede retningslinjer for tildeling av husbanklån til studentboliger, slik at også ideelle stiftelser er berettiget husbanklån til bygging av studentboliger.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre dialogen og konkretisere innholdet i et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, vedtatt i forbindelse med oljeskattepakken, i tråd med omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2024, med sikte på fortsatte utslippsreduksjoner i næringen for å bidra til å nå klimamålet i 2030. Et viktig premiss for partnerskapet er at olje- og gassnæringen innenfor det finanspolitiske rammeverket skal bidra mer til finansieringen av flytende havvind enn de gjør i dag, ved at CO2-avgiften på sokkelen skal økes frem mot 2030.»

«Stortinget ber regjeringen lyse ut arealer til havvind i 2025 som gir rom for minst 5–10 TWh ny produksjon. I den forbindelse ber Stortinget om at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår et ambisiøst støtteprogram for flytende havvindområder i Vestavind B og Vestavind F. Tilsagnsfullmakten skal baseres på oppdaterte kostnadsanslag. Støtteprogrammet skal være på minst 35 mrd. kroner og bidra vesentlig til utviklingen av flytende havvind og elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, og ivareta kraftbalansen på fastlandet.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 10 MW lokalisert på industritomter, næringsarealer, flystriper eller lignende, slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2026 med forslag om en forbrukerlovgivning for leie av ting, for å sikre et heldekkende forbrukervern for leie, leasing og delingstjenester.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2030 for direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg, og gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører i løpet av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens vegvesen deltar i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen, i dialog med Ruter, innenfor rammene av den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3, og ha framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4. Det tas forbehold om tilslutning gjennom lokalpolitisk behandling og vedtak om Oslopakke 3 i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet tidspunkt og senest i 2025 påbegynne en evaluering av hvordan rentebegrensningsreglene har fungert, i tråd med skatteutvalgets anbefalinger. Evalueringen skal inkludere skattemyndighetenes erfaringer og administrative kostnader knyttet til å skulle kontrollere unntaksbestemmelsen i praksis.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av kildeskatten til også å gjelde betalinger til land som ikke regnes som lavskatteland.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå å gi lette el-varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift, med forbehold om notifisering og godkjenning av ESA.»

Flertallet viser til tabellen nedenfor for oversikt over forliket på kapittel og post:

(mill. kroner)

Beskrivelse

Bokført

Økte utgifter

2 178

Reduserte utgifter

984

Omprioriteringer

3 162

Balanse

-1 194

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Bokført

Velferd og fordeling

BFD

845

70

Tette gapet i barnetrygden ved å øke barnetrygden for barn over 6 år med 256 kroner i måneden fra 1. september

800

KDD

581

70

Fjerne avkortning av inntekten til hjemmeboende 18- og 19-åringer i bostøtten fra 1. oktober

8

KDD

581

70

Forenkle egenandelsberegningen i bostøtten fra 1. juli

14

KDD

2412

45

Systemtiltak for å tilrettelegge for enklere og mer treffsikker bostøtte, Husbanken

8

AID

605

1

Systemtiltak for å tilrettelegge for enklere og mer treffsikker bostøtte, Nav

2

KDD

581

70

Øke boutgiftstaket med 4000 kroner fra 1. juli, med utbetaling i august

85

KDD

581

70

Sikre strømtillegg til alle bostøttemottakere fra 1. september, med utbetaling i oktober

22

HOD

745

1

Tiltak fra Kvinnehelseutvalget om å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

0,3

HOD

745

1

Tiltak fra Kvinnehelseutvalget om å etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

5

HOD

572

60

Lovfesta rett til 75 % rabatt på tannbehandling for 25- og 26-åringer (på lik linje med unge voksne til og med 24 år) fra 1. juli

105

HOD

732

70

Styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern)

50

HOD

732

70

Styrke rekrutterings- og samhandlingstilskuddet

50

HOD

745

21

Oppsøkende arbeid i Groruddalen (kartlegging av minoritetshelse)

1

KD

231

21

Styrke barnehager i levekårsutsatte områder

100

SUM

1 250

Boligpakke

KDD

2412

90

Økt låneramme på 3 mrd. i Husbanken. 2000 mill. til boligkvalitet, 500 mill. til studentboliger og 500 mill. til startlån til førstegangsetablerere

673*

ED

1825

60

Energieffektivisering kommunale bygg

50

ED

1825

50

Energieffektivisering bygg

250

KD

270

75

Bygge 184 flere studentboliger

15,4

SUM

315

Pakke mot vold i nære relasjoner

JD

443

1

Styrke påtale i politi, inkl. styrke arbeidet med omvendt voldsalarm

80,0

BFD

840

70

Fast tilskudd til Vold- og overgrepslinja

0,5

BFD

840

70

Økt tilskudd til Alternativ til vold (ATV)

3,0

BFD

840

70

Økt tilskudd til Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

1,0

BFD

840

70

Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

1,0

JD

440

1

Øke støtten til Statens barnehus

6,0

BFD

846

62

Tilskudd til foreldrestøttende tiltak

4,0

BFD

840

70

Hjelpelinjen Foreldresupport

1,0

BFD

840

70

Økt tilskudd til Krisesentersekretariatet

1,5

SUM

98

Miljø

SD

1352

70

50 pst. studentrabatt på enkeltbilletter og periodebillett på tog

86

SD

1352

70

Halvere prisen for barnebilletter på tog

45

KLD

1420

61

Klimasats

50

KLD

1420

60

Natursats

15

LMD

1149

52

Forsøk fleralderskogbruk

5

LMD

1149

75

Kurs fleralderskogbruk

5

KLD

1420

21

Penger til å restaurere Blokkenvassdraget, et laksevassdrag i Sortland

2,5

KLD

1420

86

Frivillige miljøorganisasjoner

5

KLD

1420

31

Restaurere ødelagt skog i Østmarka nasjonalpark

3

KLD

1420

66

Doble tilskuddet til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen

3,2

KLD

1420

62

Øremerket støtte til prosjektet «Fremtidens hurtigbåt»

50

SUM

269,7

Øvrige prioriteringer

KUD

328

70

VITI – Anders Svor-museet i Hornindal

2

KUD

320

75

Studium Actoris, teaterensemble i Fredrikstad

1

KUD

320

75

Kloden teater i Oslo

3

KD

260

50

Samisk høgskole, sikre tilstrekkelige studieplasser i samisk språk

10

HOD

762

70

SAMINOR

5

HOD

765

75

Støttegruppa 25. juni

0,5

KDD

553

61

Næringssatsing i 8 kommuner i Øst-Finnmark

8

UD

151

70

Styrking av fred- og forsoningsarbeidet

20

UD

152

70

Økt støtte til menneskerettighetsforkjempere og demokratifremme

60

UD

170

70

Økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner

120

UD

118

75

Ny søknadsbasert tilskuddsordning for norske organisasjoner som driver informasjons- og påvirkningsarbeid for fred og folkerett

10

JD

470

72

Økt støtte til spesielle rettshjelptiltak

5

SUM

244,5

Inndekkinger

KDD

5615

80

Renteinntekter Husbanken

15,0

KDD

5 312

90

Avdrag på lån til Husbanken

4,0

KD

257

70

Ubrukt overført bevilgning. Kompetanseprogrammet

10

KD

258

21

Ubrukt overført bevilgning. Tiltak for livslang læring

5

DFD

1500

21

Kutt i spesielle driftsutgifter under DFD

1,5

DFD

1520

1

Statsforvalterne – rammer ikke planlagte aktiviteter i 2024

5

AID

2650

76

Mindreforbruk. Ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte

10

HOD

702

22

Beredskapslagring legemidler. Forventet mindreforbruk

10

HOD

714

79

Andre tilskudd. Forventet mindreforbruk

5,9

HOD

710

23

Innkjøp av vaksiner mot covid-19. Redusert prognose fra FHI (overførte midler)

2

NFD

916

30

Mindreforbruk pga. utsatte prosjekter i Kystverket

20

KLD

1420

69

Oppryddingstiltak – rammer ikke planlagte aktiviteter i 2024

5

ED

1850

50

Petroleum på vei mot nullutslippssamfunnet

20

KLD

1420

74

Mindreforbruk i CO2-kompensasjonsordningen

482

DFD

2445

34

Lavere likviditetsbehov enn anslått for brukerfinansierte byggeprosjekter

15

DFD

5309

29

Ubrukt bevilgning i Statsbygg

14,7

HOD

761

63

Reduserte kostnader for gitte tilsagn

23

HOD

761

73

Mindreforbruk. Lindrende enheter

5

HOD

761

73

Mindreforbruk. Institusjoner for eldre med særskilte behov

0,9

HOD

761

75

Mindreforbruk. Fagnettverk Huntington

0,2

HOD

762

70

Mindreforbruk. Nasjonalt senter for distriksmedisin

2,3

HOD

770

70

Mindreforbruk. Videreutdanning for tannpleiere ved Universitetet i Sørøst-Norge

0,7

HOD

770

70

Mindreforbruk. Fylkeskommunale praksisplasser for tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark

0,7

HOD

770

70

Mindreforbruk. Spesialistutdanning av tannleger

1

HOD

770

70

Mindrefobruk. Forskning og utredning tannbehandlingsmaterialet

0,5

Tilleggsproposisjon

141,5

KDD

571

64

Ubrukte «Hans»-midler (gjelder inneværende år, jf. overført bevilgning fra 2023)

175

KDD

553

61

Innovasjon Norge

8

SUM

983,9

Merknader fra øvrige partier til forliket

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine hovedmerknader om regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og egne forslag. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har lagt sine forslag inn i innstillingen så sent at behandlingen i praksis blir som ved et løst forslag. Dette føyer seg inn i rekken av fristbrudd ved tidligere budsjettbehandlinger. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har så langt fremmet alle sine budsjettavtaler om statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett som løse forslag, med unntak av revidert nasjonalbudsjett i 2023 og 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nok en gang bruker engangstiltak som inndekning for varig økte utgifter. Til tross for kraftig økt pengebruk, legger ikke det samlede statsbudsjettet opp til reformer og tiltak som kan bedre vekstevnen i norsk økonomi og slik trygge velferden over tid.

Disse medlemmer påpeker at utbygging av flytende havvind hele tiden har forutsatt statlig støtte, og at løftet om å gi 35 mrd. kroner i støtte derfor medfører lite nytt. Det mest håndfaste i enigheten er at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enige om å øke CO2-avgiften på norsk sokkel til et uspesifisert nivå. Det er uklart om denne økningen går ut over den økningen som allerede er varslet og planlagt frem mot 2030, hvor avgiften skal ligge på 2 000 kroner per tonn målt i faste priser. Disse avgiftsinntektene tilfaller oljefondet. Dermed bidrar ikke enigheten til større sikkerhet om rammebetingelsene for havvind. Disse medlemmer viser ellers til tiltakene i Representantforslag 19 S (2023–2024) om en mer ambisiøs havvindpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nok en gang viderefører sin uheldige praksis med store forsinkelser og fristbrudd i budsjettbehandlinger. Dette umuliggjør en seriøs behandling og har videre gjort det svært vanskelig for øvrige partier å forholde seg til de mange anslagsendringene som ligger til grunn for forliket, i partienes egne forslag til innstillingen.

Disse medlemmer er, gitt utviklingen i folks privatøkonomi under denne regjeringen, positive til styrkingen av enkelte poster i forliket som barnetrygd for barn over 6 år, bostøtteordningen, døgntilbudet til ruspasienter, rekrutterings- og samhandlingstilskuddet under helsesektoren og forslagene under justissektoren. Dette er tiltak som i noen grad kompenserer for virkningene av regjeringens politikk. Disse medlemmer viser likevel til at gode enkelttiltak overskygges av helheten i forliket, som neglisjerer de store behovene som er dokumentert innen eldreomsorgen, og heller ikke har tiltak for å støtte næringsliv og det brede lag av husholdninger slik at disse selv kan komme seg bedre gjennom det som kan bli et svært krevende halvår økonomisk.

Resultatene av regjeringens politikk rammer nå folk flest, langt ut over det som historisk har vært definert som vanskeligstilte og utsatte grupper i befolkningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i kapittel 3.2.3 i denne innstillingen, hvor forslag til kraftig forbedret strømstøtte, avgiftskutt på mat og drivstoff, en kraftig økning til politi-/påtalemyndighet, helsesektoren og ikke minst eldreomsorgen er redegjort for: forslag som treffer bredere og med større effekt enn de ytelsesøkninger forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti gjør. Å la langt flere settes i stand til å klare seg bedre på egen inntekt er etter disse medlemmers syn langt bedre enn at stadig flere må lene seg stadig mer på offentlige ytelser.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at avtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om Revidert nasjonalbudsjett for 2024 medfører en ytterligere økning i oljepengebruken, både i 2024 og ikke minst i 2025. Det er svært beklagelig, og viser et flertall som ikke evner å prioritere, men som skyver utfordringene foran seg. Igjen finansieres en avtale om varige økte offentlige utgifter, og dermed en ytterligere økning i den underliggende utgiftsveksten, med en kombinasjon av ettårige anslagsendringer og økt oljepengebruk.

Dette medlem viser til at i sum medfører avtalen en ubetalt regning på om lag 4 mrd. kroner i 2025. Når dette skal dekkes inn i 2025, er det en reell fare for at det skjer gjennom nye skatteskjerpelser for norsk næringsliv eller en enda mer ekspansiv økonomisk politikk. Begge deler er etter dette medlems syn svært uheldig, og det siste norsk økonomi og norsk næringsliv trenger.

Dette medlem viser til at det allerede er flere økonomer som antyder at det heller enn rentereduksjon kan bli en ytterligere renteheving i løpet av høsten, stikk i strid med det både finansministeren og statsministeren har hevdet denne våren. Avtalen om Revidert nasjonalbudsjett gjør det dessverre mindre sannsynlig med rentenedgang i år. Dette medlem vil igjen påpeke at Norge allerede har et særnorsk høyt rentenivå der forskjellen mellom Norge og resten av Europa medfører en økt renteregning på over 22 000 kroner for en familie med 3 mill. kroner i lån.

Dette medlem stiller seg også undrende til at det er så mange ulike poster hvor det er nye anslagsendringer på den korte tiden som er gått siden regjeringen la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser i så måte til Venstres spørsmål nummer 21 i forbindelse med finanskomiteens behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024, der dette medlem nettopp ba om en oversikt over nye anslagsendringer som vil bli benyttet som inndekning i en eventuell budsjettavtale. Dette spørsmålet er fortsatt ubesvart fra Finansdepartementets side.

Dette medlem synes det er bra at avtalepartnerne både styrker miljø- og naturprofilen noe og foreslår flere tiltak rettet mot barnefamilier som sliter økonomisk. Dette medlem vil imidlertid peke på at dette hadde det vært mulig å gjøre uten å øke oljepengebruken eller en finansiering ved hjelp av ettårige anslagsendringer. Dette medlem viser til at Venstre i denne innstillingen både styrker klimainnsatsen ut over avtalen og foreslår målrettede tiltak mot barnefattigdom, samtidig som oljepengebruken i sum reduseres med over 9,5 mrd. kroner i forhold til det samlede opplegget regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå er enige om.

Dette medlem vil også påpeke at det dessverre heller ikke er slik at avtalen om RNB 2024 bidrar til reduserte klimagassutslipp i år, eller bidrar til at Norges klimamål i 2030 faktisk nås. Sosialistisk Venstreparti er dessverre med dette en støttespiller for regjeringens passive klimapolitikk og har med denne avtalen akseptert at regjeringen utsetter både planen for å nå klimamålene i 2030 og en tilsvarende plan for hvilke mål som skal meldes inn for perioden etter 2030.

Dette medlem finner det spesielt merkelig at flertallet ikke vil sikre kollektivtransporttilbudet i Buskerud og Østfold gjennom økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett. De økonomiske problemene disse to fylkeskommunene nå står i, skyldes utelukkende det samme flertallets tvangsoppløsning av Viken. Et velfungerende kollektivtransporttilbud i regionen har mer eller mindre havarert som følge av flertallets politikk.

Dette medlem viser til at de foreslåtte anmodningsvedtakene om havvind kan være gode tiltak på sikt, men det er helt avhengig av at regjeringen faktisk følger opp enigheten. Erfaringene fra framleggingen av Revidert nasjonalbudsjett i år og manglende oppfølging av tidligere tilsvarende vedtak, gjør at det på ingen måte er opplagt at så vil skje.

Dette medlem vil videre støtte enkelte av forslagene til økte utgifter fra avtalen. Dette gjelder forslag knyttet til billigere tog for barn og studenter, økte bevilgninger til Klimasats og Natursats, støtteordning for utslippsfrie hurtigbåter, økt støtte til hhv. Blokkenvassdraget, frivillige miljøorganisasjoner, restaurering av skog i Østmarka nasjonalpark og bedret tilgang til strandsonen. I tillegg vil dette medlem støtte forslag om økte tilskudd og bevilgninger knyttet til vold i nære relasjoner over BFDs budsjett, økt støtte til barnehus, økt støtte til spesielle rettshjelptiltak og 0,5 mill. kroner til Støttegruppen 25. juni. I sum utgjør dette støtte til økte bevilgninger på 274 mill. kroner. Samtidig vil dette medlem nedjustere alle anslagsendringer i tråd med god budsjettpraksis og budsjettreglementet, inklusive forslagene fra regjeringen som er fremmet i Prop. 106 S (2023–2024), slik at den samlede oljepengebruken blir redusert med ytterligere 660 mill. kroner ut over Venstres opprinnelige forslag om å videreføre oljepengebruken uendret fra saldert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 8,88 mrd. kroner. I sum foreslår dette medlem dermed en oljepengebruk som er 9,5 mrd. kroner lavere enn det avtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti legger opp til.

Når det gjelder forslag til ulike de anmodningsvedtakene i avtalen, vil dette medlem komme tilbake til Venstres stemmegivning ved Stortingets behandling av denne innstillingen 21. juni 2024.

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. I det reviderte budsjettet for 2024 styrker vi forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid.

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Vi styrer ansvarlig og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Samtidig styrker vi vår felles velferd i hele landet, og fører en politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd.

De nødvendige utgiftene er håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Bruken av fondsmidler holdes innenfor handlingsregelen, og tilsvarer 2,7 pst. av fondsverdien ved inngangen til året. Innenfor denne pengebruken finansieres nå vel 60 mrd. kroner knyttet til krigen i Ukrainia og konsekvensene av den.

De siste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen slår inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi, og skaper usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom en usikker periode. Etter en sterk gjeninnhenting ut av pandemien er veksten i økonomien svakere, men vi har ikke opplevd nedgang i verdiskapingen i fastlandsøkonomien, i motsetning til flere andre land i Europa. Prisveksten er på vei ned igjen, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Det er utsikter til at husholdningene får reallønnsvekst i år. Norge er nå på vei mot et vendepunkt der folk kan få økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi.

Utsikter til ny oppgang i norsk økonomi og fortsatt lav arbeidsledighet

Det siste året er prisveksten redusert i de fleste land, og rentene ute forventes etter hvert å bli satt ned. Renteøkningene har i mindre grad enn ventet dempet den økonomiske veksten, og arbeidsledigheten blant våre handelspartnere er lav. Utviklingen har vært særlig sterk i USA, og noe svakere i Europa. Russlands krig i Ukraina bidrar fortsatt til forstyrrelser i internasjonal økonomi, blant annet i markeder for mat og råvarer, men både energipriser og matvarepriser er kommet betydelig ned internasjonalt.

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn vi la til grunn i budsjettet i fjor høst, selv om renten virker innstrammende og inflasjonen har vært høy. Særlig utviklingen i arbeidsmarkedet har vært god. Mange flere har kommet i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg lav. Fra 3. kvartal 2021 til 4. kvartal 2023 har det blitt 135 000 flere sysselsatte, de aller fleste i privat sektor. Investeringene til norske fastlandsforetak er historisk høye, og en svakere krone har bidratt til betydelig vekst i eksportinntektene. Lønnsomheten til norske bedrifter er høy. Antall konkurser i fastlandsøkonomien har normalisert seg etter de uvanlig lave nivåene i 2020 og 2021, og er nå på nivå med før pandemien. Selv om presset i norsk økonomi avtok gjennom fjoråret, anslås kapasitetsutnyttingen å ha vært over et normalt nivå i hele 2023. Med lavere prisvekst er det nå utsikter til at lønningene kan stige mer enn prisene. Det vil gi økt kjøpekraft i husholdningene og trolig bidra til at konsumet, og etter hvert også boliginvesteringene, tar seg opp. Offentlig etterspørsel etter varer og tjenester er også en viktig bidragsyter til høyere aktivitet. Samlet sett er det lagt til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 pst. i år og 1,9 pst. neste år.

Sysselsettingen har fortsatt å øke det siste halvåret, og den registrerte ledigheten har samtidig holdt seg lav på 1,9 pst. siden august. Stadig flere ukrainske fordrevne kommer inn i arbeidsstyrken etter å ha fullført introduksjonsprogrammet. De vil trolig bidra til å trekke opp både sysselsettingen og antall arbeidsledige fremover. På årsbasis anslås sysselsettingen å øke med 0,5 pst. både i år og neste år, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å bli liggende på rundt 2 pst.

God inntjening i store deler av industrien, sammen med høy etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet, gir grunnlag for høy lønnsvekst. I fjor endte årslønnsveksten på 5,2 pst., og vi legger til grunn den samme veksten i år, i tråd med enigheten i tariffoppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet (frontfaget).

Konsumprisveksten har kommet ned fra de høye nivåene høsten 2022, men er fortsatt høy. De internasjonale prisimpulsene har avtatt, ved at prisveksten på varer vi importerer, faller. Fremover er det grunn til å tro at innenlandske prisforhold i større grad vil ta over som drivere for prisveksten. Samlet sett er det lagt til grunn en årsvekst i konsumprisene på 3,9 pst. i år og 2,8 pst. neste år.

Kronekursen har i likhet med andre sammenlignbare valutaer svekket seg i år mot større valutaer, som dollaren, og kursen er nå svakere enn ventet. Det bidrar isolert sett til at prisveksten blir mer varig ved at importerte varer øker i pris. Styrkingen av dollaren må ses i sammenheng med sterk utvikling i amerikansk økonomi, som har dempet forventningene til hvor tidlig, og hvor mye, renten etter hvert blir satt ned i USA. I perioder med uro er det dessuten vanlig at små valutaer, som blant annet den norske og den svenske kronen, svekker seg. Samtidig er utviklingen med en svekkelse av mindre valutaer mot dollaren noe som har vedvart over en lengre tid. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn om lag uendret kronekurs fremover.

Norges Bank har signalisert at styringsrenten trolig har nådd toppen. Gjennom 2023 ble styringsrenten hevet seks ganger, fra 2,75 pst. til 4,5 pst., som er det høyeste nivået siden 2008. Bankens egen renteprognose fra mars indikerte at styringsrenten vil settes gradvis ned fra høsten. På rentemøtet i mai uttalte komitéen at informasjonen de hadde fått siden mars indikerte at det kunne bli behov for å holde renten oppe lenger enn tidligere antatt. Komitéen gjentok budskapet fra mars om at den er beredt til å heve renten igjen for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Renten kan også bli satt ned tidligere enn komiteen så for seg i mars dersom oppbremsingen i norsk økonomi blir kraftigere eller inflasjonen faller raskere.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i meldingens kapittel 2, mens pengepolitikken omtales i meldingens avsnitt 3.2.

Regjeringen øker forsvarsbudsjettet innenfor en samlet ansvarlig budsjettramme

Regjeringen vil gjennom revidert nasjonalbudsjett 2024 bidra til trygg styring i en urolig tid, og samtidig dekke utgifter som er nødvendige og som bidrar til trygghet for landet og befolkningen. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Norge må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor ansvarlige rammer foreslår regjeringen nå derfor å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina.

Regjeringen foreslår 7 mrd. kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024, ved å fremskynde midler innenfor Nansen-programmets rammer. Den militære støtten foreslås økt med 6 mrd. kroner og skal blant annet gå til luftvern til Ukraina, mens den sivile støtten økes med 1 mrd. kroner. Med regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til 22 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår videre 7 mrd. kroner til å øke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer 5 mrd. kroner for å forsere oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen la frem tidligere i vår, og 2 mrd. kroner for å muliggjøre økt operativ evne og aktivitet raskt.

Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål i 2024.

De samlede budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslås til vel 60 mrd. kroner i 2024, mot anslåtte om lag 44 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Anslaget er usikkert og omfatter ikke nødvendigvis alle utgifter i offentlig sektor knyttet til krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.

Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri vært større. Regjeringen er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet og narkotikasmugling. Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foreslår også å styrke Tolletaten gjennom flere tollere på vakt og nytt kontrollutstyr.

Ventetidene i norske sykehus har økt siden 2017, og stort etterslep etter pandemien og økte kostnader har hatt konsekvenser for sykehusene. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til å redusere ventetidene.

Andre endringer siden i høst har isolert sett styrket budsjettet, og svekkelsen av budsjettbalansen er derfor mindre enn summen av de nevnte utgiftsøkningene skulle tilsi. Det må blant annet ses i sammenheng med en oppjustering av anslaget for strukturelle skatter og avgifter mv. på 10,2 mrd. kroner siden i høst. Oppjusteringen skyldes at skatteinngangen anslås høyere enn tidligere og at dette delvis vurderes som en varig styrking. Den største inntektsøkningen utenom skatter og avgifter, gjelder tilbakeføring av 7 mrd. kroner av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine faglige vurderinger. Det foreslås i tillegg å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen til Alminnelig garantiordning under Eksfin basert på oppdaterte vurderinger av behov. I motsatt retning trekker knapt 5 mrd. kroner i reduserte utbytter fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

Anslagsendringer på utgiftssiden omfatter blant annet 6,5 mrd. kroner i økte utgifter under folketrygden. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. I motsatt retning trekker en nedjustering av anslaget for strømstønadsordningen for husholdninger på om lag 5 mrd. kroner.

Det vises til nærmere oversikt over utgifts- og inntektsendringer i Prop. 104 S (2023–2024).

Samlet sett, inkludert anslagsendringer og andre bevilgningsendringer, anslås det oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 338 mrd. kroner og det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 419 mrd. kroner i 2024, som er hhv. om lag 1 og 9 mrd. kroner mer enn i det opprinnelige budsjettforslaget. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, mens det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av fondsmidler. I dette underskuddsmålet er det korrigert for at skatte- og avgiftsinntekter og enkelte utgifter svinger med konjunkturene, samt andre midlertidige forhold. Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien, anslås til 0,7 prosentenheter, som er tre tideler høyere enn anslått i høst. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland anslås nå til 2,7 pst., det samme som i det opprinnelige budsjettforslaget. Når uttaksprosenten er uendret selv med et høyere underskudd, må det ses i sammenheng med at fondsverdien ved inngangen til året ble høyere enn lagt til grunn i budsjettet i fjor høst. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen, slik regjeringen har lagt opp til.

Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, basert på modellberegninger, bidrar nødvendige utgifter til at budsjettet nå anslås å ha en litt ekspansiv virkning. De nødvendige utgiftene er for eksempel fornyelse av militære anlegg og eiendommer, mottak av flyktninger og midler til politiet. Støtten til Ukraina og deler av forsvarsutgiftene vil i liten grad påvirke aktiviteten i norsk økonomi. Siden finanspolitikken virker med et tidsetterslep, bidrar også tidligere års budsjetter ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i år. Virkningen av 2023-budsjettet er høyere enn tidligere anslått, noe som i hovedsak har sammenheng med oppjusterte anslag for aktivitetsveksten i offentlig forvaltning i fjor.

Selv om de foreslåtte utgiftsøkningene både trekker opp bruken av fondsmidler og gjør at budsjettet får noe større aktivitetsvirkning enn det ellers ville hatt, vurderer regjeringen det som både riktig og nødvendig å stille opp for Ukraina og sikre trygghet og velferd for folk som bor i Norge. De nødvendige utgiftsøkningene i revidert budsjett er prioritert innenfor en ansvarlig ramme hvor bruken av fondsmidler ligger godt under den forventede realavkastningen av fondet.

I Norge har vi et godt samspill i den økonomiske politikken, der pengepolitikken og finanspolitikken innrettes til det beste for økonomien, og hvor lønnsdannelsen spiller en viktig rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen og holde sysselsettingen høy. Ansvarlig offentlig pengebruk og ansvarlige parter i lønnsdannelsen innebærer isolert sett at det er mindre behov for å øke renten i møte med større forstyrrelser. Målet i den økonomiske politikken de siste årene har vært å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten kommer ned. Det fremstår nå som enda mer sannsynlig enn i høst at vi kommer til å få det til.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.1.

Kommuneøkonomien

Regjeringen er opptatt av at kommunene har en forutsigbar økonomi som sikrer felles velferd, og som bidrar til trygghet, vekst og bosetting i hele landet.

Over flere år har kommunesektoren fått høyere vekst i frie inntekter og større handlingsrom enn forutsatt i de fremlagte budsjettene, hovedsakelig som følge av betydelig merskattevekst. Dette har bidratt til en lang periode med høye netto driftsresultater, over det anbefalte nivå på 2,0 pst. fra Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi (TBU). Mange kommuner har kunnet spare betydelige midler i disposisjonsfond. God kommuneøkonomi gjenspeiles også ved at det er få kommuner i ROBEK-registeret.

Den samlede aktivitetsveksten i sektoren i 2023 er den sterkeste siden før pandemien, og gjenspeiles med fallende netto finansinvesteringer og økt gjeldsvekst. Foreløpige regnskapstall for 2023 viser et svakere netto driftsresultat for kommunene, på 1,3 pst. av driftsinntektene, samt en liten nedgang i disposisjonsfondene, men disse er fortsatt på et høyt nivå. TBU viser til at lavere netto driftsresultater blant annet kan ses i sammenheng med at kommunene har trengt tid til å tilpasse seg høyere kostnader.

I Kommuneproposisjonen 2025 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2025 på 6,4 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.1.3.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å øke provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2024 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 165 mill. kroner i 2024. Helårsvirkningen av forslagene er et merproveny på 5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å innføre mer nøytrale regler for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift på personkjøretøy. Merprovenyet brukes til å redusere den nye vektkomponenten i engangsavgiften som gjelder alle personbiler og fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer. Forslaget har vært på høring og følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å «foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet». Fordi engangsavgiften og merverdiavgiften har ulik terminlengde, vil omleggingen gi et bokført provenytap på 20 mill. kroner i 2024.

Gjennomføringen av den reduserte satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktig sjøfart blir endret fra årlig refusjon til direkte fritak ved kjøp fra registrerte virksomheter. Endringen ventes å gi et bokført provenytap i 2024 som er 150 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Over tid vil endringen være provenynøytral.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre, små endringer i skatte- og avgiftsreglene. Videre varsler regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Veksten i husholdningenes gjeld har avtatt i takt med økte renter, og gjelden vokser nå saktere enn husholdningenes inntekter. Dersom denne utviklingen vedvarer, vil det på sikt bidra til en nedgang i husholdningenes gjeldsbelastning, og dermed dempe husholdningenes sårbarhet. Samtidig er nivået på gjelden fortsatt høyt, og norske husholdninger bruker nå mer av inntekten sin på å betjene renter og avdrag (gjeldsbetjeningsgrad) enn noen gang tidligere. Flytende rente på mange boliglån innebærer at renteendringer slår raskt ut i lånekostnadene. Så langt i perioden med renteøkninger har likevel konsumet holdt seg bedre oppe enn forventet. Det tyder på at både husholdninger og banker har tatt høyde for at renten kan øke når det er inngått nye låneavtaler.

Lån med pant i næringseiendom står for nesten halvparten av bankenes utlån til bedrifter, og har historisk gitt de største utlånstapene. Prisene på næringseiendom har falt med om lag 20 pst. siden våren 2022, etter kraftig vekst over mange år. Prisnedgangen må ses i sammenheng med økte renter, mens et sterkt leiemarked og inflasjonsjusteringer av leieutgifter trolig har dempet prisfallet. Bankenes tap på utlån til næringseiendom har økt noe, men er på lave nivåer.

Regjeringen har de siste årene iverksatt tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre det finansielle systemet bedre i stand til å tåle forstyrrelser. Systemrisikobufferkravet skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av langvarig karakter. Finansdepartementet vurderer nivået på systemrisikobufferkravet annethvert år basert på råd fra Norges Bank. Norges Bank ga i mai i år departementet råd om å holde systemrisikobufferkravet uendret på 4,5 pst. Utlånsforskriften gjelder frem til 31. desember 2024. Finanstilsynet skal innen 23. august 2024 gi Finansdepartementet råd om innrettingen av utlånsforskriften etter 31. desember 2024. Som ledd i vurderingene skal Finanstilsynet innhente faktagrunnlag og analyser fra Norges Bank.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.3.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Regjeringens mål er at enda flere skal i jobb og færre på trygd.

For å styrke innsatsen for å få flere utsatte grupper, herunder fordrevne fra Ukraina, raskere over i jobb, ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, og den høyere bevilgningen videreføres i Revidert nasjonalbudsjett 2024. Samtidig foreslår Regjeringen å øke driftsbevilgningen til Nav med 75 mill. kroner i andre halvår i år, hvorav 25 mill. kroner rettes inn mot arbeidsrettet oppfølging av personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Det skyldes blant annet et økt behov for å bistå et stort antall ukrainske fordrevne slik at de kan komme i jobb.

Yrkesdeltakelsen er lav i flere innvandrergrupper. Det gjelder særlig blant kvinner fra ikke-vestlige land. For å få flere innvandrerkvinner over i jobb foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Jobbsjansen, som omfatter individuelt tilpassede tiltak, med 20 mill. kroner i andre halvår i år.

En velfungerende lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet legger til rette for at vi over tid kan ha høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, og samtidig en moderat lønnsvekst. Partene i arbeidslivet har ansvar for gjennomføringen av lønnsoppgjørene, mens myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (frontfaget) forhandler først, slik at lønnsveksten er tilpasset frontfagets konkurranseevne. Partene i frontfaget (Norsk Industri og Fellesforbundet) kom i årets oppgjør til enighet etter mekling. NHO anslår, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) i NHO-området til 5,2 pst. i 2024. Også andre etterfølgende tariffoppgjør er kommet til enighet innenfor den anslåtte frontfagsrammen. I denne meldingen anslås årslønnen å øke med 5,2 pst. i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.4

Klimapolitikken er omtalt i meldingens avsnitt 3.5.

Statens fond i Tromsø er omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknader og forslag under pkt. 1.1 foran.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at statens utgifter må holdes innenfor et nivå landet kan opprettholde over tid, uten at fremtidige generasjoner må øke skattene kraftig eller gjennomføre store innstramninger man nå ikke er villige til å gjøre nå.

Regjeringen Støre har på litt over to år økt oljepengebruken med om lag 90 mrd. kroner og økt skattene med i overkant av 38 mrd. kroner. Regjeringen har derimot ikke lagt frem noen langsiktige reformer for å øke vekstkraften i norsk økonomi eller for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Statens utgifter øker nå langt raskere enn hva som er bærekraftig, samtidig som grunnlaget for verdiskaping og velferd i fremtiden svekkes.

Disse medlemmer viser til at utgiftene i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i høst ble dekket med engangsinntekter. Nå foreslår regjeringen å øke bruken av engangsinntekter med ytterligere åtte mrd. kroner. Det meste av midlene går til varige utgiftsøkninger. Dette gir grunn til bekymring.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre foreslår over 25 mrd. kroner i nye utgifter. Mange av de nye utgiftene skyldes forhold regjeringen var klar over da årets budsjett ble vedtatt, for eksempel økende helsekøer og behovet for å styrke Forsvaret. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti valgte i desember å skyve disse utfordringene foran seg, og økte heller utgiftene med over 10 mrd. kroner til andre formål.

Høyres alternative budsjett for 2024 prioriterte både sykehusene og Forsvaret høyere, hadde lavere skatter, og la oljepengebruken om lag 10 mrd. kroner lavere enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Med Høyres forslag ville staten stått bedre rustet til å håndtere utfordringene man ser nå og holde budsjettet innenfor ansvarlige rammer.

Norsk økonomi preges fortsatt av høy aktivitet og unormalt høy prisvekst. I flere av våre naboland er inflasjonen nå nær det langsiktige målet. Sentralbankene i Sverige, Sveits, Danmark, Finland og resten av euroområdet har satt ned styringsrenten. I Norge ventes derimot høyere rente og inflasjon de neste årene, som ifølge regjeringen i stor grad er drevet av innenlandske forhold.

Finanspolitikken øker aktiviteten i økonomien betydelig. Budsjettene for 2023 og 2024 bidrar ifølge Finansdepartementets økonomimodell KVARTS til å øke aktiviteten i økonomien med 1,4 pst. Budsjettet for 2023 ble langt mer ekspansivt enn tidligere planlagt, blant annet fordi regjeringen overkompenserte offentlig sektor for prisvekst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti har nok en gang skapt en krevende budsjettsituasjon midt i året. Det er utfordrende å stramme inn underveis i året når mange utgifter er bundet opp. I Høyres alternative forslag er det funnet rom for 1,6 mrd. kroner i lavere oljepengebruk. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet, helsekøer og inkludering.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen omsider fremmer forslag som i noe større grad enn tidligere tar hensyn til de lenge påpekte manglene i satsingen innenfor forsvar, beredskap, politi og helse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i sitt alternativ til statsbudsjett for 2024 foreslo å øke sykehusbudsjettet med 3 mrd. kroner for å få ned ventelistene og foreslo å styrke politiet med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen også er på etterskudd og mangler tiltak for å hjelpe folk og bedrifter gjennom vanskelige tider. En av tre sier ifølge en fersk undersøkelse Norstat har laget for Kredinor at de ikke klarer en uforutsett regning på 10 000 kroner, noe som viser at høye renter og prisveksten rammer mange svært hardt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil fjerne avgifter og halvere momsen på mat. Det er et mål for Fremskrittspartiet at landets innbyggere blir mindre avhengige av offentlige ytelser. Derfor er det viktigere enn noen gang å la folk og bedrifter beholde mer av sine egne penger.

Disse medlemmer viser til at Norge i første kvartal 2024 har den laveste jobbveksten på nesten 10 år, produktiviteten og sysselsettingsraten går ned og antall inkassosaker har økt med 15 pst. i årets fire første måneder sammenlignet med samme periode i 2019. Helt ferske tall fra SSB viser en nedgang i antall nye foretak siste år på hele 23 pst., som er den største nedgangen i SSBs tidsserie som går tilbake til 2008. Nedgangen ser ut til å være bred i flertallet av næringene, og særlig innen bygg og anlegg, varehandel, transport, helse og sosial, kultur m.fl. Dette får følger på sikt for arbeidsplassene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke fjerner ekstraskatten på arbeidsplasser i form av forhøyet arbeidsgiveravgift nå, i det som kan vise seg å være et av de mest krevende årene for norsk næringsliv. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften burde etter disse medlemmers syn aldri vært innført, og det vises til at Fremskrittspartiet både var imot innføringen og har i alle forslag til statsbudsjett siden foreslått avgiften fjernet.

Disse medlemmer peker på at den rød-grønne regjeringen ensidig legger opp til å øke offentlige utgifter i stedet for å redusere skatter og avgifter, slik at det blir lettere for folk og bedrifter å komme seg gjennom en vanskelig periode. Det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens satsinger på forsvar, sikkerhet, politi og beredskap er nødvendige tiltak i en urolig tid. Dette medlem mener likevel regjeringens budsjettforslag er altfor svakt i møte med de store utfordringene i samfunnet. Dette medlem viser til at forskjellene mellom folk er for store. Rapport etter rapport viser at man er inne i en miljøkrise. Å endre dette krever politisk vilje og offensive tiltak. Dette er også viktig for folks trygghet, i dag og i framtida.

Dette medlem viser til at én av hovedprioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2024 er at folk skal få bedre råd. Dette gjøres gjennom en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem.

Dette medlem viser til at et viktig grep for å sørge for at flere får bedre råd, er gjennom barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fått flere gjennomslag for å øke barnetrygden de siste årene. Likevel er det fortsatt slik at barnetrygden er høyere for barn under seks år. Dette medlem mener gapet mellom de yngste og de eldste barna må tettes. Å øke barnetrygden er et av de mest effektive grepene for å få ned barnefattigdommen i Norge.

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti fra opposisjon gjennomfører to store velferdsreformer: utrulling av gratis kjernetid i SFO og tannhelsereform. Dette medlem viser til viktigheten av å fortsette arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Dette medlem viser videre til viktigheten av at SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud – et tilbud som utjevner ulikheter. Parallelt med å sikre at flere barn får ta del i leken, må det derfor jobbes for å styrke kvaliteten i SFO og sikre en god nok bemanning.

Bolig- og eiendomsmarkedet har blitt en driver for økt ulikhet. Det er i dag tøffe tak i byggenæringen og det settes ikke i gang nok prosjekter. Dette medlem mener regjeringens forslag til revidert budsjett er altfor svakt i møte med et skakkjørt boligmarked, som er prisgitt markedskonjunkturer mer enn folks behov for boliger. Det er behov for en mer rettferdig bostøtteordning. Husbanken må rustes opp slik at den kan bidra til bygging av blant annet studentboliger og til å gi lån til de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette medlem viser til at ordningene i tillegg må bidra til klimakutt og energieffektivisering. Vi trenger en mer offensiv boligpolitikk.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke står i stil med de norske klimamålsettingene. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten reduseres. Regjeringen må ta på alvor at vi må trygge samfunnet for framtida ved å sikre arbeidsplassene i oljenæringa gjennom grønn og rettferdig omstilling. Dette medlem viser til at regjeringen skulle komme med en offensiv satsing på elektrifisering av sokkelen gjennom havvind i revidert budsjett, men at det dessverre ikke kom reelle tiltak. Dette medlem mener dette er å utsette klimapolitikken. Hvis man skal få omstillingen i gang og samtidig bevare arbeidsplasser, trengs det konkrete grep.

Krig medfører ufattelige lidelser i Gaza, Ukraina og Sudan. Altfor mange sivile er drept, millioner er fordrevet og de humanitære behovene er sjokkerende høye. Dette medlem støtter regjeringens økte militære og sivile bidrag til Ukraina og den humanitære pakken til Gaza. Dette medlem mener imidlertid at Norge burde stille med langt mer penger til Gaza, Sudan og andre presserende humanitære katastrofer. Dette medlem merker seg at regjeringen finansierer økte utgifter med ukrainske flyktninger i Norge med kutt i en rekke bistandsposter. Dette medlem mener utgifter i Norge ikke bør finansieres over bistandsbudsjettet. Dette medlem mener at støtten til sivilsamfunn som arbeider for menneskerettigheter, demokrati og fred må økes, ikke svekkes, i en tid da krig og autoritære krefter truer.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina medfører ufattelige lidelser for befolkningen og ekstreme materielle ødeleggelser. Det er viktig at Norge støtter ukrainernes frihetskamp økonomisk, humanitært og militært, og ved å ta imot dem som flykter fra krigen på en god måte. Rødt støtter regjeringas forslag om å øke bidraget til Ukraina og om å styrke den nasjonale forsvarsevnen for å trygge friheten og selvstendigheten i framtiden.

Dette medlem viser til at prisveksten i Norge fortsatt er høy, selv om den er på vei ned. Prisveksten rammer først og fremst vanlige arbeidsfolk og dem som har minst. På den andre siden er den økonomiske eliten uberørt og opprettholder sin enorme makt og velstand gjennom at bedriftene de eier, skrur opp prisene.

Dette medlem viser til at regjeringa med sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett trykker på pauseknappen i kampen mot Forskjells-Norge, uten et eneste nytt tiltak for å øke inntektene eller kutte i regningsbunken for folk flest. Etter flere år med høye priser som har gjort at folk sitter igjen med mindre, hadde dette vært det perfekte tidspunktet til å annonsere skikkelige skattekutt for vanlige arbeidsfolk og økte ytelser til dem som har minst.

Dette medlem viser til at regjeringa gjentatte ganger de siste årene har proklamert at lysere tider er på vei. Dette medlem mener at det landet trenger er politisk handlekraft og ikke bare spådommer.

Dette medlem viser til at høye priser på strøm, mat og bolig har ført til økonomisk nød for mange nordmenn. Lange køer hos matutdeling fra frivillige organisasjoner understreker at vi har en forskjellskrise og at det er behov for kraftige tiltak fra myndighetene for å snu utviklingen. Dette medlem viser til Rødts forslag til tiltak som bør gjennomføres i revidert nasjonalbudsjett.

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi fortsatt er preget av geopolitiske ustabilitet som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, men også at Norge er i en særstilling med robuste statsfinanser, lav arbeidsledighet, og at det er utsikter til økt kjøpekraft for store deler av arbeidsstyrken i 2024.

Dette medlem er imidlertid sterkt bekymret over en utvikling der regjeringen de tre siste årene har foreslått betydelige økninger av de offentlige utgiftene fra saldert budsjett til revidert nasjonalbudsjett (RNB) i det samme budsjettåret, enten finansiert ved økt oljepengebruk, store engangsinntekter eller en kombinasjon av disse. I tillegg kommer inngåtte budsjettavtaler hvor varig økte offentlige utgifter i det alt vesentlige er finansiert gjennom engangsinntekter. Regjeringens forslag til RNB for 2024 fortsetter dessverre samme trend. Totalt foreslår regjeringen økte utgifter (brutto) på om lag 36,5 mrd. kroner, som finansieres gjennom en kombinasjon av økte skatte- og avgiftsinntekter, engangsinntekter fra avsetninger fra pandemien, i tillegg til økt oljepengebruk på ca. 9 mrd. kroner. Selv om en del av utgiftsøkningene er knyttet til regelstyrte ordninger og anslagsendringer, er det også foreslått en rekke påplussinger som ikke er en følge av endrede forutsetninger eller uforutsette hendelser siden statsbudsjettet for inneværende år ble vedtatt i desember 2023, men snarere som rene politiske «satsinger», som medfører økt offentlig pengebruk og en økt underliggende utgiftsvekst i årene som kommer. I sum medfører regjeringens forslag en unødig ekspansiv finanspolitikk der budsjettimpulsen går fra å være om lag nøytral, til ekspansiv (+0,7) og dermed bidrar til å øke presset i norsk økonomi. Konsekvensene av en slik politikk er at det særnorske høye rentenivået vil fortsette lenger enn nødvendig.

Dette medlem viser til at Norges Bank har varslet at renten vil ligge fast lenger enn tidligere anslått, mens alle land rundt oss har satt ned sin styringsrente. Forskjellen mellom den norske styringsrenten på 4,5 pst. og EU, Sverige og Danmarks styringsrente på 3,75 pst., utgjør minst 22 500 kroner årlig for en familie med 3 mill. kroner i boliglån og 30 000 kroner årlig for en familie med 4 mill. kroner i boliglån.

Dette medlem vil videre peke på en del indikatorer som peker i feil retning og som underbygger behovet for en strammere finanspolitikk enn det regjeringen foreslår.

Den underliggende utgiftsveksten er mer enn doblet siden forslaget til statsbudsjett for 2024 ble lagt fram høsten 2023. Ved fremleggingen av statsbudsjettet høsten 2023 argumenterte finansministeren med at en allerede da ekspansiv økonomisk politikk kunne forsvares fordi den underliggende utgiftsveksten var lav.

Investeringene i bedrifter i Fastlands-Norge anslås nå å bli redusert betydelig både i 2024 og i 2025. Regjeringens skattepolitikk, der det er bedrifter og bedriftseiere som de siste tre årene har finansiert store deler av den offentlige utgiftsøkningen, virker dessverre etter hensikten. Økt skattebyrde medfører reduserte investeringer.

Utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger øker drastisk, men møtes med et skuldertrekk fra regjeringen og regjeringspartiene. Fra RNB 2023 til RNB 2024 har kostnadene økt med over 10 mrd. kroner nominelt.

Dette medlem beklager at regjeringens bebudede perspektivmelding ikke har blitt lagt fram denne våren som tidligere varslet. Det er all grunn til å tro at regjeringen i en slik melding vil advare mot utviklingen, og dermed sin egen politikk, på disse områdene.

Dette medlem støtter flere av forslagene i regjeringens RNB-opplegg knyttet til bl.a. Ukraina og forsvar. Dette er nødvendige økninger som følge av en eskalerende og urolig situasjon, men dette medlem understreker at dette er prioriteringer som det er fullt mulig å gjennomføre uten økt oljepengebruk. Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative opplegg for RNB, nærmere redegjort for i kapittel 3.2.6 i denne innstilling.

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at politikken generelt, og den økonomiske politikken spesielt, bør reflektere man vi skal ha en levelig klode både for én, fire og 10 generasjoner fremover. Det innebærer at det må lønne seg å velge miljøvennlige løsninger, og at det må koste å velge løsninger som går på bekostning av klima og natur. Det er ikke nok at man kommer frem til enkelte løsninger som favoriserer miljøvennlige løsninger, tvert imot må det gjennomsyre all politikken. Vi har kun én klode, men vi har et forbruk som ville krevd tre kloder. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig, og at virkemidlene må rettes inn mot å løse dette problemet.

Dette medlem viser til at en grønn skattereform derfor er nødvendig skal man greie å endre forbruksmønstrene. Man må skattelegge mer det som er skadelig for klima og natur, og man må skattelegge mindre det forbruket som har et lavt fotavtrykk.

Dette medlem viser til at råvarer fremdeles er veldig billig, og det er ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere. I tillegg har man fremdeles en fossilavhengig økonomi. Det haster skal klimamålene nås og å sikre en overgang til fossilfri økonomi. Dagens olje- og gassindustri går på høygir og bidrar til å fortrenge annen aktivitet. For å sikre en gradvis nedtrapping av olje- og gassnæringen og samtidig bidra til en omlegging til en økonomi og et samfunn som ikke bare reduserer sine utslipp, men som også forbereder seg på å kunne håndtere effektene av de klimaendringene som kommer, foreslår Miljøpartiet De Grønne å ilegge en omstillingsavgift på oljenæringen og sette av deler av inntektene fra denne til et omstillingsfond.

Dette medlem viser til at det er viktig å sikre de svakeste blant oss, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har valgt å kutte i bevilgningene til alt fra organisasjoner som jobber for demokratifremmende tiltak, til støtte til matvarehjelp til dem som i dag er rammet av sult. En slik prioritering vil kunne ha langsiktige negative konsekvenser utover det ene budsjettåret og er derfor svært uheldig. Verden står overfor store utfordringer i årene som kommer, både i forhold til klimaendringer og tap av biologisk mangfold, men også i form av fremvekst av ekstreme politiske krefter. I en slik tid er det viktig å bidra til opprettholdelse av demokratiet og demokratiske institusjoner, innsats for å stabilisere regioner i Midt-Østen og sikre at alle har rett og mulighet til å få en utdannelse og til å spise seg mette. Dette medlem fremmer derfor forslag om å reversere alle disse kuttene og foreslår samtidig at de økte bevilgningene til Ukraina og Gaza finansieres direkte ved å øke uttaket fra Statens pensjonsfond utland.

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlem er kritisk til regjeringens innretning av finanspolitikken. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte avbyråkraktiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), samtidig som den har kommet med en nærings- og sysselsettingsfiendtlig økning i arbeidsgiveravgiften. Mest av alt reagerer dette medlem på at regjeringen ikke gjør nok for å dempe usosiale utslag av de høye levekostnadene for vanlige folk.

Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. I det reviderte budsjettet for 2024 styrker vi forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid.

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Vi styrer ansvarlig og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Samtidig styrker vi vår felles velferd i hele landet, og fører en politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd.

De nødvendige utgiftene er håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Bruken av fondsmidler holdes innenfor handlingsregelen, og tilsvarer 2,7 pst. av fondsverdien ved inngangen til året. Innenfor denne pengebruken finansieres nå vel 60 mrd. kroner knyttet til krigen i Ukrainia og konsekvensene av den.

De siste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen slår inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi, og skaper usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom en usikker periode. Etter en sterk gjeninnhenting ut av pandemien er veksten i økonomien svakere, men vi har ikke opplevd nedgang i verdiskapingen i fastlandsøkonomien, i motsetning til flere andre land i Europa. Prisveksten er på vei ned igjen, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Det er utsikter til at husholdningene får reallønnsvekst i år. Norge er nå på vei mot et vendepunkt der folk kan få økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi.

Regjeringen vil gjennom revidert nasjonalbudsjett 2024 bidra til trygg styring i en urolig tid, og samtidig dekke utgifter som er nødvendige og som bidrar til trygghet for landet og befolkningen. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Norge må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor ansvarlige rammer foreslår regjeringen nå derfor å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina.

Regjeringen foreslår 7 mrd. kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024, ved å fremskynde midler innenfor Nansen-programmets rammer. Den militære støtten foreslås økt med 6 mrd. kroner og skal blant annet gå til luftvern til Ukraina, mens den sivile støtten økes med 1 mrd. kroner. Med regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til 22 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår videre 7 mrd. kroner til å øke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer 5 mrd. kroner for å forsere oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen la frem tidligere i vår, og 2 mrd. kroner for å muliggjøre økt operativ evne og aktivitet raskt.

Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål i 2024.

De samlede budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslås til vel 60 mrd. kroner i 2024, mot anslåtte om lag 44 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Anslaget er usikkert og omfatter ikke nødvendigvis alle utgifter i offentlig sektor knyttet til krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.

Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri vært større. Regjeringen er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet og narkotikasmugling. Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foreslår også å styrke Tolletaten gjennom flere tollere på vakt og nytt kontrollutstyr.

Ventetidene i norske sykehus har økt siden 2017, og stort etterslep etter pandemien og økte kostnader har hatt konsekvenser for sykehusene. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til å redusere ventetidene.

Andre endringer siden i høst har isolert sett styrket budsjettet, og svekkelsen av budsjettbalansen er derfor mindre enn summen av de nevnte utgiftsøkningene skulle tilsi. Det må blant annet ses i sammenheng med en oppjustering av anslaget for strukturelle skatter og avgifter mv. på 10,2 mrd. kroner siden i høst. Oppjusteringen skyldes at skatteinngangen anslås høyere enn tidligere og at dette delvis vurderes som en varig styrking. Den største inntektsøkningen utenom skatter og avgifter, gjelder tilbakeføring av 7 mrd. kroner av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine faglige vurderinger. Det foreslås i tillegg å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen til Alminnelig garantiordning under Eksfin basert på oppdaterte vurderinger av behov. I motsatt retning trekker knapt 5 mrd. kroner i reduserte utbytter fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

Anslagsendringer på utgiftssiden omfatter blant annet 6,5 mrd. kroner i økte utgifter under folketrygden. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. I motsatt retning trekker en nedjustering av anslaget for strømstønadsordningen for husholdninger på om lag 5 mrd. kroner.

Det vises til Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2024 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 409,8 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2024-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 418,7 mrd. kroner. Det er 8,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, anslås til 0,7 prosentenheter mot 0,4 pst. i saldert budsjett.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2024, tilsvarende som i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2024 øker med 1,3 mrd. kroner fra 336,5 mrd. kroner i saldert budsjett til 337,8 mrd. kroner nå. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 25,8 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 24,5 mrd. kroner. Av dette skyldes 11,6 mrd. kroner høyere anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 12,9 mrd. kroner. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås dermed 1,3 mrd. kroner høyere enn i høst.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2023 til 2024 anslås til 2,5 pst., mot 1,3 pst. i saldert budsjett og 0,7 pst. i Nasjonalbudsjettet 2024.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknader og forslag under pkt. 1.1 foran.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024 og til sine merknader om finanspolitikken over. Disse medlemmer legger til grunn at revidert nasjonalbudsjett skal innebære en justering av vedtatt budsjett midtveis i året og ikke et nytt budsjett, og foreslår budsjettendringer som reduserer oljepengebruken med 1,6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet, helsekøer og inkludering.

Tabell 1: Utgifter. Endring fra regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap.

Post

Beløp

Ungdomskriminalitet

239 700

Politiet. Starte opp Høyres plan mot ungdomskriminalitet

440

1

200 000

Oslo tingrett. Hurtigspor for ungdom

410

1

28 000

Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

400

60

22 000

Ikke opprette nye tingretter

410

1

-10 300

Kortere helsekøer mv.

328 300

Sykehusene. Kjøp av privat kapasitet for å redusere ventetider

732

70

250 000

Styrke tilbud i regi av frivillige organisasjoner

765

72

28 300

Primærhelseteam og samhandlingstilskudd. Bedre hjelp tidlig

732

70

50 000

Inkludere flere i sommeraktiviteter

50 000

Tilskudd til fritidsaktiviteter i sommer (65 000 plasser)

846

61

50 000

Andre justeringer

-2 219 833

Videreutdanning. Omgjøre kutt i bransjeprogrammer

257

70

25 000

Kapitaltilskudd (Eiscat AB) uten mål om avkastning føres «over streken»

275

71

3 067

Innovasjon Norge. Økte midler til næringssubsidier utgår

2421

55

-1 750 000

CO2-kompensasjon. Anslagsendring

1420

74

-482 000

Normprisråd for havbruksskatt utgår

917

23

-12 900

Nytt tilskudd til landbruksmessen Dyrsku'n utgår

1138

70

-3 000

Sum total (endring i oljepengebruk)

-1 601 833

Tabell 2: Lånetransaksjoner. Endring fra regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap.

Post

Beløp

Kapitaltilskudd (Eiscat AB) uten mål om avkastning føres «over streken»

275

96

-3 067

Kapitalinnskudd i Statens fond i Tromsø utgår

1600

95

-15 000 000

Sum total (endring i lånetransaksjoner)

-15 003 067

Antall barn og unge som siktes for kriminalitet er økende. Særlig fra storbyene rapporteres det om flere alvorlige voldshendelser og ran. Høyre vil bekjempe og forebygge ungdomskriminalitet før den kan bite seg fast. Derfor foreslo Høyre ti tiltak allerede i januar 2024. For å følge opp tiltakene foreslår disse medlemmer nå økte ressurser til politiet, et hurtigspor mot ungdomskriminelle i Oslo tingrett og et tilskudd til lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Deler av satsingen dekkes inn ved ikke å opprette nye tingretter.

Ventetidene i sykehusene har økt med to uker på to år og 250 000 pasienter står i helsekø og venter på nødvendig helsehjelp. Ventetidene øker, blant annet som følge av at regjeringen faser ut bruken av tilbud levert av private aktører. For å redusere ventetidene foreslår disse medlemmer øremerkede midler til kjøp av privat kapasitet i spesialisthelsetjenesten og økte midler til å styrke tilbud i regi av frivillige organisasjoner og kommunene. Dette kommer i tillegg til midlene regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer foreslår økt tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for barn sommeren 2024, slik at 65 000 flere barn kan få et tilbud. I lys av økte ankomster av flyktninger kan dette også være et viktig tiltak for å inkludere flere i det norske samfunnet.

Disse medlemmer foreslår også enkelte andre justeringer. Regjeringens reduksjon i bransjeprogrammer foreslås omgjort slik at det kan gjennomføres flere bransjeprogrammer i år. Det foreslås ikke økte midler til industrisubsidier under Innovasjon Norge, normprisråd for havbruksskatt og landbruksmessen Dyrsku'n. Det vises også til svar på budsjettspørsmål 14. juni 2024 om at det er anslått lavere utgifter til CO2-kompensasjonsordningen for industrien.

Disse medlemmer foreslår ikke kapitalinnskudd til Statens fond i Tromsø, og viser til sine merknader om saken i Innst. 434 L (2023–2024) om Lov om Statens fond i Tromsø.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om å overføre drift av forskningssamarbeidet EISCAT til et aksjeselskap eid av vertslandene Sverige, Finland og Norge. Siden virksomheten har et ideelt formål uten krav til markedsmessig avkastning, legger disse medlemmer til grunn at tilskuddet til aksjekapital skal bevilges som en ordinær statsutgift. Regjeringen bes fremme forslag om å aktivere tilskuddet i statens kapitalregnskap i forbindelse med nysalderingen.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte i byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og staten.

Disse medlemmer følger i revidert nasjonalbudsjett opp dette med forutsigbare rammevilkår, grunnlag for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i privat sektor som vil komme hele samfunnet til gode gjennom økt produktivitet, sysselsetting og redusert vekst i offentlige utgifter. Familieøkonomien må styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff, og både helsetilbud, eldreomsorgen, justis- og samferdselsområdet må få betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene rammer ikke lenger bare dem med dårlig råd, men også folk flest med helt vanlige inntekter. Mange kjenner nå på kroppen at økonomien ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før har tjent like mye penger som nå, mener disse medlemmer det er rett og rimelig at litt mer av statens store inntekter i denne situasjonen går tilbake til innbyggerne. Regjeringens forsikringer om at 2024 snur til det bedre for alt og alle, skjer ikke uten tiltak som bidrar til at både næringslivet og husholdningene kommer seg gjennom et år som kan vise seg å bli en stor utfordring for mange.

Fremskrittspartiets helhetlige opplegg for 2024 finnes i partiets alternative statsbudsjett for dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringer og omprioriteringer i regjeringens forslag. Bruk av oljepenger er tilnærmet uendret.

Sektor

Kap.

Post

Endring sammenlignet med regjeringens forslag

Beløp (mill. kr)

Sektor Barnehager

231

21

Opptak uavhengig av fødselsdasto

220

Pensjon

2670

73

Økt minste pensjonsnivå med ytterligere 7 500 kroner per år fra 1. september

280

Eldreomsorg

761

69

Øke prosenttilskudd med 10 pst. og maksimal anleggskostnad med 250 000 kroner

79

761

69

Tilskudd til 500 nye heldøgns omsorgsplasser

100

761

21

Styrke bemanningen i eldreomsorgen

300

761

21

Styrke matglede, og tiltak for å hindre underernæring i eldreomsorgen

50

761

21

Aktivitetstilskudd i eldreomsorgen

50

Energi

1420

74

Anslagsendring fra regjeringen

-482

1820

75

Strømstøtte 100 pst. av pris over 50 øre/kWt

1 500

1820

75

Strømstøtte fritidsbolig 100 pst. over 50 øre/kWt

50

1482

73

Klima- og skogsatsingen

-2 100

Finans

5538

70/71

Fjerne veibruksavgift på all bensin/diesel fra 1. juli

4 400

5521

70

Halvere matmomsen fra 1. juli

3 700

5531

70

Gjeninnføre fullverdig taxfreeordning

200

5700

72

Avvikle økt sats arbeidsgiveravgift hele 2024

3 200

5521

70

Ingen endring i fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy

85

2309

1

ABE-kutt. Unntak for helse, forsvar, justis

-1 000

5656

85

Økt utbytte Statkraft

-5 000

5656

85

Økt utbytte Argentum

-1 000

Grensekontroll

1610

1

Styrket grensekontroll/bemanning, Tolletaten

50

Helse

732

70

Tiltak for å redusere ventetider i sykehusene – 300 mill. kroner øremerkes kjøp privat behandling

200

732

70

Økt innsats psykiatri og rus

100

765

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner til tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper

30

703

72

Tilskudd til verdens helseorganisasjon (WHO)

-5

732

70

Heroinassistert behandling

-30

740

1

Helsedirektoratet

-15

Integrering

671

60

Integreringstilskudd, endret politikk og ytelser

-1 400

671

61

Særskilt tilskudd, enslige mindreårige

-26

672

60

Opplæring norsk, personer med midl. opphold

-120

Justis

440

1

Nettovergrep, tiltak i politidistriktene

50

410

1

Domstolene, hurtigspor ungdomskriminalitet

50

443

1

Påtalemyndigheten, ungdomskriminalitet

5

430

1

Kriminalomsorgen – ungdomsfengsler

100

433

1

Økt kapasitet, politi og påtale

50

410

1

Ikke gjenopprette tingretter

-10

Næring

2421

55

Grønt industriløft

-1 750

1150

50

Landbrukets utviklingsfond

-100

1150

74

Direkte tilskudd jordbruksavtalen

-500

1138

70

Matsentralene, økt tilskudd

15

Transport

1320

30

Riksveiinvesteringer, utbedring og rassikring

900

1320

22

Vedlikehold av riksveier, ingen økning av etterslep

600

1320

22

Trafikksikkerhet, Forsterket midtoppmerking

100

1321

70

Tilskudd til Nye Veier AS, drift- og vedlikehold

375

1320

65

Tilskudd fylkesveier

250

1320

38

Tilskudd skoleveier

100

1320

1

Drift, omdisponering

-600

1332

66

Tilskudd til byområder

-550

1301

70

Utslippsfrie anleggsplasser

-30

1301

50

Forskning

-25

1370

70

Kjøp av posttjenester

-150

Bistand

151

70

Fred og forsoning

-50

151

73

FN og globale utfordringer

-30

152

70

Menneskerettigheter

-20

153

70

Flyktninger og internt fordrevne

-300

153

72

Bærekraftige løsninger og vertssamfunn

-70

159

72

Afghanistan

-30

159

75

Afrika

-400

159

76

Asia

-80

159

77

Latin-Amerika og Karibia

-30

162

71

Matsikkerhet

-200

162

72

Fornybar energi

-170

163

70

Miljø og klima

-220

164

70

Likestilling

-20

170

70

Sivilt samfunn

-370

172

70

Verdensbanken

-400

Nærmere om de enkelte poster:

Barnehageplass

Disse medlemmer viser til at retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass. Dersom barnet fyller ett år i løpet av august det året det søkes om plass, har barnet rett på plass innen utgangen av august. Det er kommunene som har ansvaret for å oppfylle retten til barnehageplass og organisere opptaket. Hovedopptaket til barnehageplass er én gang i året i de fleste kommuner, og søknadsfristen og behandlingstiden varierer fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener at det er på tide at man får et barnehageopptak som er tilpasset dagens samfunn. Disse medlemmer ønsker et mer fleksibelt opptak til barnehagene som ivaretar de ulike behovene til barnefamiliene, og at fødselstidspunkt ikke lenger skal ha betydning for hvor lenge foreldre må vente på barnehageplass. Dagens opptaksordning fører til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon for å være hjemme med barnet, og dette rammer i særlig grad kvinner. Disse medlemmer ønsker at tilbud om barnehageplass trer inn når barnet fyller ett år eller foreldrepermisjonen er over.

Pensjon, arbeid og sosial

Disse medlemmer viser til sine gjentatte forslag om å øke minste pensjonsnivå, som i dag ligger under det akseptable og langt under fattigdomsgrensen slik den defineres i EU. Som et ledd i opptrapping mot EU60 som minste pensjonsnivå, har disse medlemmer lagt inn forslag om at årlig minste pensjonsnivå økes med 7 500 kroner ut over ordinær justering for 2024, fra 1. september. Disse medlemmer viser videre til at et nasjonalt Nav-ombud fortsatt ikke er etablert, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp tidligere vedtak i Stortinget om etablering av et Nav-ombud, og sørge for nødvendig finansiering av Stiftelsen Rettferd og deres tjeneste ‘Hjelp med Nav’ frem til det vedtatte Nav-ombudet er etablert og i drift.»

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å avvikle avkortningen av alderspensjon for gifte og samboende pensjonister i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Helse og eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble foreslått avsatt 2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene ut over regjeringens daværende forslag. Disse medlemmer viser til at helsekøene har fortsatt å vokse kraftig under denne regjeringen. Samtidig har de private sykehusene ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak til å redusere ventetidene i sykehusene. Til styrking av kapasitet innenfor rus og psykiatri har disse medlemmer foreslått en økning på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en varm, trygg og verdig eldreomsorg. En elementær del av dette er å sikre nok omsorgsplasser til de som trenger dette. Derfor foreslår disse medlemmer å sikre tilskudd til 500 nye heldøgns omsorgsplasser. Videre er det viktig å sikre god bemanning innenfor eldreomsorgen, og disse medlemmer foreslår derfor økt tilskudd nettopp for å styrke bemanningen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2024 trakk frem behovet for en ernæringsreform i eldreomsorgen. Disse medlemmer understreker at god mat og matlukt fører til matlyst og appetitt, og mener det er uholdbart at eldre på sykehjem lider av underernæring. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke matglede og tiltak for å hindre underernæring, og peker på at dette eksempelvis kan gjøres gjennom Gylne måltidsøyeblikk. Disse medlemmer foreslår å øke aktivitetstilskuddet i eldreomsorgen, og mener videre at det er viktig å motvirke ensomhet og foreslår derfor økt tilskudd til frivillige organisasjoner til tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper.

Disse medlemmer viser til at det er lite som tilsier at kommunene er i ferd med å bygge ut antallet plasser for å sikre at alle som har behov for sykehjemsplasser får det. Disse medlemmer foreslår derfor å øke prosentandel av tilskuddssatsen med 10 pst., og maksimal anleggskostnad med 250 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at den arbeiderpartistyrte regjeringen sørget for å legge ned Eldreombudet, i en tid der vi ser stadig tilfeller av regelbrudd i omsorgstjenestene, mer digitalt utenforskap og stadige kutt i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener Eldreombudet er viktigere enn noen gang og ønsker å gjenopprette dette.

Disse medlemmer viser til at Helse i Hardanger har tilført helsetjenestene i Norge en ny faglig tilnærming innen fagfeltet rehabilitering, med oppsiktsvekkende gode resultater og kostnadseffektiv behandling. Disse medlemmer mener dette er et banebrytende innovasjonsarbeid som nå dessverre er i ferd med å bli avviklet. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen raskt å l egge til rette for videre drift av dette tilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate snus uten tobakk.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for alvorlig psykisk syke.»

«Stortinget ber regjeringen instruere de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet for å redusere ventetidene.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et nytt prosjekt med statlig finansiering av de kommunale omsorgstjenestene i 2025.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Eldreombudet fra 1. januar 2025.»

Energi og miljø

Strømprisene

Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWh.

Det er nesten en halv million hytter i Norge. For fritidsboliger foreslår disse medlemmer en tilsvarende ordning for de første 1 000 kWh per måned. Det vil gjøre at folk har råd til å bruke hyttene sine, og viktigst sikre at vannrør ikke fryser.

Statlige og kommunale selskaper har store inntekter fra strømeksport. Denne fordelen skal komme norske strømkunder til gode gjennom stabilt lave kraftpriser. Høye strømpriser forplanter seg videre i økonomien og gir en høyere inflasjon. Lavere priser på strøm vil derfor også isolert sett bidra til å dempe inflasjonen, noe som er bekreftet i tidligere svar fra finansministeren til Stortinget. Selv med lav strømpris i sommer og tidlig på høsten er det ingen grunn til ikke å sikre strømkundene mot nye mulige prissjokk utover vinteren. Da risikeres en ny økonomisk smell på toppen av de høye avgiftene, prisene og rentene man fortsatt sliter med gjennom dette året.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige endringer i strømstøtteloven for hjemling av støttenivå på 100 pst. av strømprisen ekskl. mva. som overstiger 50 øre fra 1. juli 2024, samt at strømstøtten skal ytes tilsvarende for fritidsboliger begrenset til maksimalt 1 000 kWh/mnd.»

Klima og skogsatsingen

Disse medlemmer viser til at samlet budsjett for klima- og skogsatsingen i 2024 er på 4 193 mill. kroner, der 2,38 mrd. kroner er juridisk forpliktet og 2,1 mrd. kroner er politisk forpliktet. Disse medlemmer merker seg at disse forpliktelsene utløses når resultater foreligger, og da gjerne mot slutten av kalenderåret. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle klima- og skogsatsingen, og mener det ikke er rimelig at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de landene Norge betaler store summer til er Brasil, som er blant verdens største økonomier. Disse medlemmer foreslår dermed å redusere midlene i klima- og skogsatsingen med 2,1 mrd. kroner som tilsvarer de midlene som per i dag ikke er bundet opp juridisk.

Integrering

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om ikke å ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige, jf. Dokument 8:44 S (2023–2024), Innst. 196 S (2023–2024). Dette forslaget kan iverksettes med virkning fra august/september 2024. Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået i Norge har bidratt sterkt til at Norge har blitt et attraktivt land for flyktninger. Disse medlemmer viser til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet en skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser. Norge kan melde fra om at landet reduserer sitt uttak av kvoteflyktninger fra opprinnelig vedtatt antall med virkning fra så snart som praktisk mulig.

Politiet og justissektoren, grensekontroll

De siste årene og sågar månedene har det vært en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet både i hovedstaden og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener det kreves umiddelbare tiltak for å stanse utviklingen, og foreslår 200 mill. kroner til å bekjempe den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten ved å styrke både påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse nettovergrep, og disse medlemmer viser til at det foreslås 50 mill. kroner til dette, i tillegg til 50 mill. kroner til generell styrking av politiet.

Tolletaten er helt sentral i å beskytte Norges grenser og er derfor avhengig av tilstrekkelige ressurser for å opprettholde et adekvat kontrollnivå. Ressursene er i dag åpenbart ikke tilstrekkelige, og regjeringens forslag bidrar ikke til en styrking av operativ innsats. Disse medlemmer har derfor foreslått 50 mill. kroner til styrking av driften i Tolletaten.

Disse medlemmer viser til at det har vært arbeidet med nytt politihus i Bergen siden 2005, og at dette haster da dagens leieavtale utløper i 2028. Det er valgt å invitere til konkurranse med private aktører for å bygge nytt hus. Dette fordi Statsbygg ikke har egne tomter som er egnet, og dette er muligheten til å skaffe Norges nest største by et tjenlig politihus. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet har bedt departementet om at kostnadsrammen for prosjektet økes som følge av generell prisstigning på slikt arbeid. Denne aksepten er ikke gitt, og dette har medført usikkerhet for gjennomføringen. Det kreves derfor at Stortinget slår fast at anbudsprosessen med forhandlinger skal gjennomføres slik at et nytt politihus i Bergen ikke skyves ut i usikkerhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kostnadsrammen for prosjekt nytt politihus i Bergen økes i samsvar med søknaden fra Politidirektoratet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det med hjemmel i politiloven umiddelbart besluttes midlertidig bevæpning av politiet.»

Næring

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Rød-grønt flertall med dramatiske skatte- og avgiftsøkninger har bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringslivet kan ha søkelys på å skape verdier og arbeidsplasser.

Disse medlemmer har tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige lån gjennom «grønt industriløft», er en svak prioritering av skattebetalernes penger, og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk gjør at staten mener seg best til å plukke ut vinnere i næringslivet, der bedrifter skaffer seg fordeler av politiske vedtak fremfor tillit fra markedet. Disse medlemmer viser til at forslaget om fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften treffer langt bedre, bredere og gir bedre rammebetingelser for næringslivet i stort.

Disse medlemmer går imot etableringen av et Statens fond i Tromsø og nuller således i sitt forslag ut avsetningen på 15 mrd. kroner i regjeringens forslag. Det vises til behandlingen av Innst. 434 L (2023–2024) om Lov om Statens fond i Tromsø, jf. Prop. 91 L (2023–2024)

Landbruket er en viktig næring

Disse medlemmer tror et norsk landbruk som er tilpasningsdyktig, kan drives mer effektivt med færre statlige overføringer. Derfor reduserte disse medlemmer subsidiene til landbruket i 2024 i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2024. Samtidig foreslo disse medlemmer tiltak for å styrke eiendomsretten og gi mer produksjonsfrihet. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å produsere så mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres.

Mineralnæringen er viktig for rikets sikkerhet

For å kunne sikre nyskaping og utvikling, særlig innenfor teknologi, er etter disse medlemmers mening mineralnæringen viktig. Dessverre er majoriteten av utvinningsområder kontrollert av autoritære stater som når som helst kan stanse eksporten av disse viktige metallene. Geologiske undersøkelser har avdekket at Norge har store uutnyttede mineralressurser. Fremskrittspartiet ønsker derfor å prioritere økt kartlegging av mineraler, forenklet byråkrati og kortere saksbehandlingstid for selskaper som ønsker å utvinne disse viktige ressursene. Dette vil sikre trygg utvinning av mineraler og redusere Europas og Norges avhengighet av mineraler fra autoritære stater, som Kina. Mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende. Disse medlemmer ønsker å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Nysnø Klimainvesteringer og fullføre denne i løpet av 2025.»

Ekstraskatt på arbeidsplasser

Den rød-grønne regjeringen innførte i 2023 det de kalte en midlertidig ekstraordinær arbeidsgiveravgift for privat sektor. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stemte imot en ekstra avgift på norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener avgiften er en ekstra særnorsk skatt som gjør det enda vanskeligere for bedrifter å konkurrere med bedrifter i andre land. Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å fjerne avgiften og vil fjerne den særnorske ekstraskatten på arbeidsplasser fra 1. januar 2024.

Samferdsel

Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er stort og er en av de største utfordringene for trafikksikkerheten. Disse medlemmer legger opp til å øke bevilgningene til riksveivedlikehold slik at forfallet på veiene ikke øker i 2024. Disse medlemmer foreslår også at Nye Veier AS får en særskilt bevilgning til drift og vedlikehold av de veiene som selskapet har bygd. For ytterligere å bedre sikkerheten på veiene vil disse medlemmer bygge ut en portefølje med mindre veiutbedringsprosjekter som straks kan iverksettes.

Disse medlemmer viser til behov for å styrke vedlikehold og trafikksikkerhet også på fylkes- og lokalveinettet. Disse medlemmer foreslår midler til både fylkesveivedlikehold og utbygging av skoleveier lokalt. Dette skal være øremerkede midler og søknadsbasert. Fylker og kommuner må selv forplikte seg til å bidra for å få tilskudd til prosjekter. Disse medlemmer viser videre til at utbedringer av eksisterende veier samt bedre veimerking er noe av det viktigste man kan gjøre for trafikksikkerheten.

Drivstoffavgifter mv.

Bensin- og dieselpriser på 25 kroner literen har blitt en ny normal i Norge med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste, inklusive Senterpartiet, at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner literen. Avgifter til staten utgjør om lag 50 pst. av pumpeprisen på drivstoff.

Disse medlemmer viser til at Sverige har kuttet kostnadene til drivstoff ved å redusere innblandingskravet, og det vises til følgende oversatte sitat fra energi- og industriminister Ebba Busch i pressemelding fra oktober 2023, om budsjettet for 2024:

«Det må bli billigere å være svensk. Nå bruker vi alle verktøy for å lette husholdningenes økonomi. Vi senker reduksjonsplikten slik at hele Sverige kan fungere. Samtidig bidrar reduksjonen til lavere kostnader for næringslivet og landbruket, noe som styrker konkurranseevnen til svenske bedrifter og gjør det billigere å produsere og transportere maten til tallerkenene våre.»

Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften for å i likhet med Sverige hjelpe folk og bedrifter med drivstoffpriser på et mer akseptabelt nivå. Fjerning av veibruksavgiften på bensin, vil i likhet med de grep som er tatt av den svenske regjeringen, redusere pumpeprisen. I Norge vil fjerning av veibruksavgiften på bensin redusere pumpeprisen med over 5 kroner per liter og pumpeprisen på diesel med over 3 kroner per liter inklusive merverdiavgift. Avgiftskuttet vil omfatte også veibruksavgiften på båtbensin.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere bøtesatsene i veitrafikken til 2020-nivå i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Halv moms på mat og drikke

Disse medlemmer viser til at det har blitt langt dyrere å fylle handlekurven i dagligvarebutikken, og man har siden dagens regjering tiltrådte sett en prisstigning man må tiår tilbake for å finne tilsvarende til. Økningen i prisene for mat og drikke er fortsatt langt høyere enn i våre naboland og den generelle prisstigningen; 6,8 pst. i april 2024 mot en generell økning i konsumprisindeksen på 3,6 pst. Selv med en nedgang i tolvmånedersveksten på mat til 5,4 pst. i mai 2024, var økningen 80 pst. høyere enn KPI-tallet, og matprisene steg hele 1,1 pst. bare fra april til mai.

Siste tilgjengelige tall fra SIFO fra sist sommer, 2023, dokumenterer at halvparten av husholdningene i Norge nå lever med økonomisk utrygghet. Over 150 000 husholdninger beskrives som «ille ute». De må i praksis velge mellom å kjøpe mat eller betale for andre helt nødvendige utgifter. Hele 67 pst. av disse har kuttet i matforbruket for å dekke utgifter som husleie og boliglån. Økte energipriser og politisk vedtatte målpriser i jordbruksoppgjøret forklarer noe av prisøkningen. Disse medlemmer foreslår derfor å halvere momsen på mat fra 15 til 7,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme forbrukerne til gode.

Taxfree

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har stemt imot regjeringens forslag om å halvere tobakkskvoten på taxfree og foreslår en gjeninnføring av muligheten til å veksle tobakk mot vin fra 1. juli 2024. Inntektene fra taxfreesalget er et viktig bidrag til å finansiere Avinors og private lufthavner i hele Norge.

Frivilligheten

Disse medlemmer merker seg at for givere og frivillige organisasjoner er det viktig med forutsigbarhet i hvilke organisasjoner som er berettiget til å gi givere skattefradrag. Ordningen med skattefradrag hjelper organisasjoner å få inntekter og flere ben å stå på. Det hjelper også med å knytte givere nærmere til seg, og skape engasjement. Fremskrittspartiet mener at nivået på skattefradraget igjen bør økes, og at det var negativt at regjeringen har kuttet dette. Det er også et reelt kutt i ordningen hvis færre organisasjoner kvalifiserer. Derfor bør det være forutsigbart og enkelt for organisasjonene å kvalifisere til ordningen. Ordningen med merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner er en grunnleggende viktig ordning for frivillig virksomhet. Ordningen bør være stabil, god og forutsigbar. Innstramminger i hva som omfattes bør i stor grad unngås. Det er derfor uheldig at frivillige organisasjoner har merket at reglene for hva som omfattes har blitt strammet inn. For eksempel har såkalte rene gaver (slik som midler til å lønne trenere, forskningsprosjekter og drift av ulike satsinger) blitt rammet av innstramminger i regelverket.

Disse medlemmer viser til at Matsentralen opplyser at behovet for hjelp er økende og allerede dobbelt så stort som Matsentralene klarer å dekke. Det pekes på at 110 000 barn vokser opp i vedvarende fattigdom, og det er småbarnsfamiliene som er største brukere av tilbudet fra Matsentralen. Matsentralene opplyser at de er avhengige av mer midler for å opprettholde tilbudet, og disse medlemmer har i sitt opplegg for revidert nasjonalbudsjett forslått en økning på 15 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kriteriene for hvilke ideelle organisasjoner som er berettiget til å gi givere skattefradrag, slik at organisasjoner som kun får merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner i offentlig støtte, kan stå på listen.»

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner, slik at oppussing av lokaler, nybygg og rene gaver igjen gir kompensasjon.»

Bistand

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite oppfølging av resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i tid og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette ikke i tilfredsstillende nok grad gjelder for de gitte bevilgninger til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at nærmere om bistandspolitikken finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Kutt i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. I alternativt statsbudsjett for 2024 foreslo disse medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig sektor, og viderefører nå et forsiktig krav om innsparing (ABE) også for resten av 2024 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets forslag til revidert statsbudsjett dekker inn satsinger med omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder og i tillegg øker utbytteforventninger.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at høye priser på mat, strøm og bolig gjør at stadig flere blir tvunget til å be om hjelp for å få endene til å møtes. Rødt vil ta tilbake kontrollen over samfunnsutviklingen, og foreslår tiltak for å minske regningsbunken til vanlige folk og for å tette hullene i velferdsstaten. Dette medlem mener at regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett er utilstrekkelig i møte med forskjellskrisen.

Dette medlem viser til egne bevilgningsforslag som inkluderer 2 mrd. kroner til tiltak for å møte forskjellskrisen i Norge. Det er dem som har minst fra før, som merker det hardest når prisene på mat, strøm og bolig går i været. Derfor har Rødts forslag til tiltak mot priskrisen en tydelig sosial profil, og vil bidra til at personer med lave og vanlige inntekter i større grad beskyttes mot de galopperende prisene.

Dette medlem viser også til egne merknader i lov-delen av revidert nasjonalbudsjett, Innst. 438 L (2023–2024).

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å gjennomføre all nødvendig politikkendring midt i et år, og viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 for helheten i partiets politiske prioriteringer.

Kraftfulle tiltak for å styrke økonomien til vanlige folk

Dette medlem viser til at prisveksten på viktige varer og tjenester har vært høy de siste årene. Priskrisen rammer først og fremst vanlig folk, og det trengs kraftfulle tiltak for å hindre at prisgaloppene forsterker forskjells-Norge. Dette medlem viser til at Rødt derfor foreslår at det settes av 1,6 mrd. kroner til økte ytelser til de som har minst.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå i november 2022 publiserte rapporten «De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?». I rapporten kombinerte SSB prisveksten for mat, strøm og drivstoff med hvor stor del av forbruket disse Forbrukskategoriene utgjorde for ulike inntektsgrupper. Ettersom lavinntektsgrupper bruker en mye større andel av inntekten sin på bl.a. matvarer, fant rapporten at kostnadsøkningen som andel av disponibel inntekt var betydelig større for desil 1 enn for øvrige desiler, og minst for desil 10.

Dette medlem viser videre til SSB-rapport 2024/7, som med samme innfallsvinkel viser hvordan den faktiske prisveksten for forbruket til desil 1 var 12,7 pst. mellom 2019–2022, 20 pst. høyere enn gjennomsnittet og hele 30 pst. høyere enn den faktiske prisveksten for forbruket til desil 10. I en slik situasjon går dermed kjøpekraften for lavinntektshusholdninger ned, selv om man oppjusterer ytelser i tråd med gjennomsnittlig prisvekst.

Dette medlem viser til SIFO-rapport 5-2024, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som slår fast at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk hjelp, i tillegg til at det anbefales å gi særskilt støtte til bl.a. bredbånd og kollektivtransport.

Dette medlem viser til at dagens nivå på sosialhjelp gjør at mottakerne blir fanget i dyp fattigdom. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at nær 20 pst. av mottakerne av sosialhjelp ikke har råd til å gå til tannlegen, 60 pst. ikke har råd til å erstatte utslitte møbler og 33 pst. har utslitte klær. Over 50 pst. svarer at de ikke har råd til en ukes ferie i året, og 30 pst. at de ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å følge SIFO-rapportens anbefaling om å oppjustere satsene med minst 10 pst. for de ulike brukergruppene, og at kostnaden for å gjøre en slik oppjustering fra 1. juli 2024 er beregnet til 615 mill. kroner, jf. svar på spørsmål 7 fra Rødts fraksjon til RNB 2024.

Dette medlem viser til at SIFO-rapporten også peker på utfordringen med at nivået på sosialhjelpa uthules over tid dersom det ikke utvikles egne prisindekser som bedre reflekterer prisveksten på forbruket som satsene er ment å dekke:

«Videre anbefaler vi at helhetlige vurderinger av varekurvene gjøres hvert femte år, eller oftere om den økonomiske situasjonen tilsier det eller nasjonale anbefalinger endres betydelig, og at det gjennomføres KPI-justering av satsene årlig, eller oftere hvis prissituasjonen tilsier det. Som illustrert i forrige del kommer ikke KPI-justeringer nødvendigvis til å reflektere kostandsendringene enkeltindivider eller husholdninger opplever. En mer treffsikker måte å justere satsene på årlig ville være å utvikle en KPI-justeringsindeks tilpasset innholdet i livsoppholdsstatene.»

Dette medlem viser videre til at denne problemstillingen også ble løftet i Dokument 8:249 S (2022–2023) Representantforslag om å sikre anstendig sosialhjelp til alle som trenger det. Dette medlem mener det bør på plass en ny praksis for regulering av satsene for å sikre at ytelsen står seg over tid, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en prisindeks som bedre reflekterer forbruket til mottakere av sosialhjelp og andre personer med lav inntekt.»

Dette medlem viser til at de veiledende satsene for sosialhjelp ordinært reguleres med antatt prisvekst i statsbudsjettet. Fordi det fram til 2023 normalt ikke har blitt gjort justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, så har denne ordningen ført til at sosialhjelpssatsene de siste 10 årene normalt ikke har holdt tritt med prisveksten. Dette medlem er enig med SIFO-rapportens anbefaling om at det jevnlig må gjøres en helhetlig vurdering av om satsene må justeres, og særskilt at de må justeres «oftere hvis prissituasjonen tilsier det».

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader som fastsettes utenom trygdeoppgjøret, blir foreslått regulert opp årlig i revidert nasjonalbudsjett dersom prisvekstanslaget i revidert nasjonalbudsjett øker sammenlignet med det som ble brukt til regulering i statsbudsjettet, slik at disse minst holder tritt med prisveksten.»

Dette medlem viser til at det midlertidige regelverket for bostøtte som har vært gjeldende siden slutten av 2021, har sikret høyere utbetalinger og flere mottakere. Dette medlem viser til at det ble varslet i statsbudsjettet for 2024 at disse forbedringene ville bli fjernet med virkning fra 1. april 2024, men mener at det er et klart behov for at de bør gjeninnføres fra 1. juli. Dette medlem viser til Dokument 15:651 (2023–2024), der kommunal- og distriktsministeren anslår at 25 000 personer mistet bostøtten etter innstrammingen fra april, og at ytterligere 43 000 personer fikk redusert utbetaling.

I tillegg mistet alle gjenværende mottakere det ekstra strømtillegget. Dette medlem viser til Rødts forslag om å gjeninnføre strømstøtten i bostøtten med 1 000 kroner pluss 150 kroner per ytterligere husstandsmedlem i måneden fra oktober og ut året.

Dette medlem viser til at bostøtte er en ytelse som avkortes mot inntekt, og at bostøtte dermed reduseres for dem som får økt andre ytelser. For eksempel har Stortinget den siste tiden vedtatt ekstraordinære styrkelser av sosialhjelp, uføretrygd og AAP. Økningene har blitt begrunnet i de høye prisene, og det strider mot intensjonen når mottakere i praksis ikke får den forespeilede inntektsøkningen fordi bostøtten reduseres. Dette medlem viser til at det i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett ble vedtatt at bostøtten ikke skal avkortes som følge av etterbetalinger etter trygdeoppgjøret, og mener at det bør fastslås at bostøtten også bør skjermes mot alle former for ekstraordinære økninger, og at regelverket bør endres for å oppnå dette.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan regelverket for bostøtte kan endres slik at ekstraordinære økninger i ytelser, som for eksempel engangsutbetaling til uføre på minstesats og julebonus i sosialhjelpen, ikke fører til avkorting av bostøtte.»

Dette medlem viser til at satsen for barnetrygd for barn over 6 år er om lag 3 000 kroner lavere enn for småbarn på årsbasis. Dette medlem mener at økt barnetrygd er en effektiv måte å redusere andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, og viser til Rødts forslag om å tette deler av gapet ved å øke satsen for barn over 6 år med 100 kroner i måneden.

Kap

Post

Rødts satsing

Beløp (mill. kr)

571

60

Øke sosialhjelpssatser fra 1. juli i tråd med SIFO-anbefaling

615,0

581

70

Bostøtte – utvide ordningen fra 1.7, strømtillegg fra 1.10

510,0

845

70

Økt barnetrygd – 100 kr mer per måned for barn over 6 år

469,0

Sommertiltak for barn og unge

Dette medlem viser til at det i sommer er mange barn som må bli hjemme i ferien fordi de har dårlig råd, mens klassekameratene reiser bort. Ferie og ferieaktiviteter koster penger, og dessverre vil mange bli tvunget til å kutte feriemoro for barn og unge på grunn av økonomi. For å sikre at flere barn får gode opplevelser gjennom å delta i fritidsaktiviteter, foreslår dette medlem å styrke ferietilbud som er for alle med 20 mill. kroner og øke bevilgningen til fritidsaktiviteter og integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner med 10 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Rødts forslag om å bevilge 37 mill. kroner for å gjøre museene i det nasjonale museumsnettverket gratis for alle hver eneste dag i juli måned, samt å gjøre togbilletter billigere for barn og studenter i juli.

Kap

Post

Rødts satsing

Beløp (mill. kr)

846

61

Tiltak for barnefamilier – styrke ferietilbud for alle

20,0

846

61

Tiltak for barnefamilier – fritidsaktiviteter

10,0

671

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige org

10,0

328

70

Gratis inngang på museer i juli

37,2

572

60

Inntil fire barn gratis sammen med en voksen på tog i juli

16,0

572

60

Øke studentrabatt på enkeltbilletter på tog til 50 pst. i juli

10,0

Kritisk for bygg- og anleggsbransjen

Dette medlem viser til situasjonen i bygge- og anleggsbransjen, og at en samlet næring lenge har etterlyst aktivitetsfremmende tiltak fra regjeringa for å unngå en ytterligere økning i arbeidsløsheten. I VG 3. juni 2024 anslår næringa et produksjonsfall på mellom 60–80 mrd. kroner de nærmeste årene, noe som tilsvarer 60 000 årsverk.

Dette medlem viser til vedtak 530, fattet i Innst. 221 S (2023–2024), jf. Dokument 8:59 S (2023–2024), der et enstemmig Storting støttet dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.»

Dette medlem viser til at situasjonen i bygge- og anleggsnæringen omtales i Meld. St. 2 (2023–2024), men at regjeringen ikke nevner det nevnte vedtaket eksplisitt eller følger opp med nye aktivitetsfremmende tiltak.

Dette medlem mener det er helt uforståelig at Husbanken ikke får mer penger og økte lånerammer når boligbyggingen står i stampe og næringa sliter. Skal vi hindre en priseksplosjon, mener dette medlem at det er behov for å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet og sørge for at det bygges mer.

Dette medlem viser til at Husbankens låneramme ble økt med 5 mrd. i forliket om årets statsbudsjett, men at dette langt fra er tilstrekkelig. Dette medlem viser til svar på spørsmål 32 fra Rødts fraksjon til RNB 2024, der departementet bekrefter at:

«Det har kommet inn søknader som overstiger avsatt ramme til boligkvalitetsprosjekter, og Husbanken må snart begynne å gi avslag på søknader om lån til boligkvalitet.»

Dette medlem viser til Rødts forslag om å utvide Husbankens låneramme med ytterligere 10 mrd. kroner i 2024, særlig med sikte på å øke rammen for boligkvalitetsprosjekter.

Dette medlem viser videre til Dokument 15:2162 (2023–2024), der energiministeren oppgir at omsøkte prosjekter allerede overstiger rammen avsatt til sykehjem og omsorgsboliger under Husbankens tilskuddsordning for energitiltak i kommunale bygg. Dette medlem viser til Rødts forslag om å styrke denne tilskuddsordningen med ytterligere 300 mill. kroner i 2024.

Mål for mindre strømforbruk

Dette medlem understreker at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. For å redusere forbruket trengs det tydelige målsetninger og konkrete politiske tiltak.

Dette medlem viser til at Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) 19. februar 2024 leverte et notat til Energidepartementet om «Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030». NVE skriver i notatet at strømbruken i bygningsmassen i 2015 var ca. 65,6 TWh. En reell reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen innebærer med andre ord at målet for 2030 må være 55,6 TWh. Videre skriver NVE følgende:

«Energieffektivisering i bygningsmassen bidrar positivt til kraftsystemet ved å styrke kraftbalansen og redusere effektbehovet på kalde vinterdager. Et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030 er et tydelig og etterprøvbart mål.»

Dette medlem viser til at energiministeren i svar på et skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:2225 (2023–2024), skriver at regjeringen tar sikte på å ta stilling til et mål før sommeren, og vil orientere Stortinget om saken i budsjettproposisjonen til høsten. Dette medlem mener det er hensiktsmessig å slå fast målet allerede nå, slik at dette kan være styrende allerede for budsjettet i 2025, og ikke utsettes til budsjettet for 2026.

Dette medlem viser til at NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår kraftbruken i bygningsmassen til om lag 62,2 TWh i 2030, gitt eksisterende politikk og virkemidler. Det er med andre ord en viss avstand mellom NVEs anbefalte mål og dagens politiske virkemidler. Likevel peker NVE på at målsettingen er mulig, i det refererte notatet til Energidepartementet (19. februar). Det er fortsatt flere barrierer for energieffektivisering, og NVEs tidligere analyser viser at målet vil kreve kraftigere virkemidler enn det som gjeldende politikk legger opp til.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at strømforbruket i bygningsmassen skal være maksimalt 56 TWh i 2030, i tråd med anbefalingene fra NVE.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2025 utarbeide en handlingsplan med nye og eksisterende virkemidler som sikrer at strømforbruket i bygningsmassen i 2030 ikke overstiger 56 TWh.»

Øvrige forslag

Dette medlem viser til at matsentralene over flere år har meldt om stor pågang, og at behovene langt overstiger det de frivillige har mulighet til å dele ut. Rødt mener at velferdsstaten ideelt sett burde sikre alle nok til et anstendig livsopphold uten å være avhengig av frivillige, men at frivillige er et viktig supplement i påvente av styrkelser i det offentlige velferdssystemet.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å øke bevilgningen til Matsentalen med 10 mill. kroner, og at bevilgningen økes med 10 mill. kroner til matutdelingstiltak organisert av ulike frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til mottatt innspill fra Støttegruppa 25. juni, en organisasjon av og for berørte etter terrorangrepet i Oslo den 25. juni 2022, og Rødts forslag om å bevilge 0,5 mill. kroner for å sikre driften ut året.

Dette medlem viser til at Rødt jobber for en tannhelsereform med offentlig finansiert gratis tannhelse. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjetter, der Rødt setter av midler til å finansiere en opptrappingsplan med mål om gratis tannhelse, og til Rødts forslag om å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i dette reviderte budsjettet.

Dette medlem viser til budsjettforslagets kap. 1760 post 45 hvor 136 mill. kroner foreslås anvendt til klargjøring av F-16-fly for donasjon. Dette medlem støtter ikke dette, og mener disse midlene heller burde omdisponeres til donasjon av bakkebasert luftvern.

Kap.

Post

Rødts satsing

Beløp (mill. kr)

1138

70

Økt bevilgning til Matsentralen

10,0

846

61

Økt tilskudd til matutdelingstiltak i regi av Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon

10,0

765

75

Driftstilskudd til Støttegruppa 25. juni

0,5

2711

72

Styrke tannhelsetjenesten

10,0

En mer rettferdig fordeling

Dette medlem viser til at Norge er et klassesamfunn der en liten elite rår over svært store verdier. Formuesulikheten øker, og de nyeste tallene viser at de aller rikeste drar ifra resten av samfunnet. Dette er problematisk fordi et fåtall mennesker dermed får uforholdsmessig stor makt over økonomi og samfunnsliv. I tillegg betyr forskjells-Norge at svært mye ressurser allokeres til overdådig luksusforbruk, fremfor å bli brukt til å styrke økonomien for arbeidsfolk.

Dette medlem viser til at de rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og at mange store selskaper rapporterer om rekordoverskudd. Den økonomiske eliten har derfor økt sin makt og velstand under koronapandemi og priskrise, i sterk kontrast til situasjonen for mange arbeidsfolk. Dette medlem mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. Aksjerabatten foreslås fjernet, og satsen økes til 1,4 pst. for formue over 20 mill. kroner og 1,6 pst. for formue over 100 mill. kroner. I tillegg foreslås verdsettelsesrabatten fjernet for primærboliger med verdi over 10 mill. kroner. Samlet påløpt skatteøkning er om lag 15 mrd. kroner, hvorav 1,5 mrd. kan bokføres i 2024.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 438 L (2023–2024) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak 14. desember 2023 om skatt på inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres det følgende endringer:

I

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,5 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner, men ikke overstiger 100 000 000 kroner, og 0,9 pst. for den delen av formuen som overstiger 100 000 000 kroner.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 4 000 000 kroner. Satsen skal være 0,5 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner, men ikke overstiger 200 000 000 kroner, og 0,9 pst. for den delen av formuen som overstiger 200 000 000 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.»

Dette medlem mener at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjener for mye. Dette bidrar til å skape en politikerklasse som mangler kontakt med vanlig folk. Godtgjørelsene foreslås derfor redusert med om lag 20 pst. slik at staten sparer 31 mill. kroner i inneværende år. Dette medlem foreslår også å redusere bevilgningene til petroleumsforskning.

Dette medlem viser til at disse tiltakene, i tillegg til økt formuesskatt, totalt bidrar til å frigjøre om lag 1,6 mrd. kroner som kan brukes til å finansiere tiltak for å styrke økonomien til lavinntektsfamilier og for å finansiere tiltak for bygge- og anleggsbransjen.

Dette medlem visere videre til egne merknader og forslag i Innst. 407 (2023–2024), jf. Dokument 8:143 S (2023–2024), der dette medlem foreslår ulike grep for å redusere skatten på lave og vanlige inntekter og å gjøre skattesystemet mer progressivt.

Kap.

Post

Rødts inndekning

Beløp (mill. kr)

5501

70

Øke formuesskatten som i alternativt statsbudsjett

1 500,0

21

1

Begrense økning i reiseaktivitet

2,0

21

1

Kutte i godtgjørelse for statsråder fra 1. mai 2024

6,0

41

1

Kutte i godtgjørelse for stortingsrepresentanter

25,0

1420

74

Redusert bevilgningsbehov for CO2-kompensasjonsordningen

482,0

1850

50

Kutte i petroleumsforskning

33,0

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2024, med en tydelig prioritering av fattigdomsbekjempelse, klima, natur og miljø, skole- og utdanning og trygghet for enkeltpersoner og bedrifter, ut over regjeringens forslag. Alt dette innenfor ansvarlige økonomiske rammer uten økt oljepengebruk på 9 mrd. kroner, slik regjeringen legger opp til.

En målrettet satsing for å begrense barnefattigdom

Vi lever i en tid hvor stadig flere sliter økonomisk. Selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. I dag bor over 11 pst., eller over 110 000 barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt. En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse.

Venstres hovedgrep for å begrense barnefattigdommen er å øke og skattlegge barnetrygden og innføre løpende barnehageopptak, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget om barn i fattige familier. Begge disse tiltakene er en del av Venstres alternative statsbudsjett for 2024. Dette er imidlertid begge tiltak som hører hjemme i den ordinære budsjettbehandlingen. Det er imidlertid tiltak som er mulig å gjennomføre allerede i RNB. Dette medlem foreslår derfor både å øke sosialhjelpssatsene for barnefamilier med 15 pst., innføre gratis barnehage for alle familier som i dag har en husstandsinntekt som medfører redusert oppholdsbetaling (642 700 kroner), styrke muligheten for at barn- og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter gjennom økte bevilginger til utstyrssentraler, lokale fritidskasser og aktivitetsguider og styrke integreringsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner og meråpne skoler i levekårsutsatte områder samt styrket språkutvikling for minoritetsspråkelig barn i barnehager. Dette medlem foreslår også økte bevilgninger til barnevernet i Oslo og flere tiltak innenfor rus- og psykiatrifeltet.

Et bedre og mer fleksibelt skoleløp, der fravær og frafall reduseres

Dette medlem er opptatt av å sikre alle barn en god start på sin skolegang og dermed også forebygge fravær og forfall senere i skoleløpet. For å sikre flere en god start, mener dette medlem at det bør tas større hensyn til at barn er forskjellige, og at det er store forskjeller i modenhet mellom barn. Derfor bør det bli enklere å få fleksibel skolestart. Dette medlem foreslår derfor at det bør legges bedre til rette for forsøk enn det den generelle adgangen til pedagogiske forsøk i opplæringsloven åpner for, for å stimulere til økt kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og flere forsøk med å senke terskelen for fleksibel skolestart. Dette medlem foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner til økt kunnskap og flere forsøk med fleksibel skolestart. Dette medlem er glad for at nye tall fra SSB viser at flere elever fullfører videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med tidligere år og ikke minst at økningen er størst blant innvandrere og norskfødt med innvandrerforeldre. Dette medlem har som mål at enda flere skal fullføre videregående opplæring og at også fravær i grunnskolen må reduseres. Dette medlem peker dessuten på at av andelen voksne som er i varig utenforskap, er det en stor overrepresentasjon av personer som ikke har fullført videregående utdanning. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner målrettet til tiltak som motvirker frafall og fravær blant elever i hele skoleløpet.

En målrettet statsing på IT-kompetanse og næringsrettet forskning

Dette medlem viser til at Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IT-spesialister og at det er behov for 40 000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. Kompetansebehovsutvalgets rapport som ble overlevert til regjeringen i fjor vår viser de samme hovedtrekk. Der framgår det at det er størst behov for kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag og at det kompetanseknappheten forsterkes med grønn omstilling. Utfordringen er at mens behovet øker, både i offentlig og privat sektor, har antallet studieplasser i beste fall stått på stedet hvil. Til studiestart denne høsten er det 7 200 kvalifiserte søkere med IT som førstevalg, mens det kun er i underkant av 3 000 plasser.

Dette medlem foreslår derfor å øke antallet studieplasser innen IT-fag med 1 000 fra semesterstart høsten 2024.

Dette medlem foreslår videre en økning i bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD. Forskning er avgjørende for å lykkes i omstilling av norsk næringsliv og forskningsinnsatsen bør økes betydelig i årene som kommer.

Dette medlem viser videre til at Venstre foreslår å heve grensen for fradragsføring knyttet til pensjonssparing fra selvstendig næringsdrivende fra 7 til 25,1 pst for inntekter mellom 7,1 og 12 G, nærmere redegjort for under kapittel 5 i denne innstilling. Slik styrkes de selvstendig næringsdrivendes rammevilkår, det blir likebehandling mellom selvstendige og øvrige arbeidsgivere og det stimulerer til økt gründerskap og innovasjon.

En styrking av klima-, miljø- og naturinnsatsen

Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke foreslår noen nye tiltak av substans for å styrke klima-, miljø- og naturinnsatsen i RNB. I stedet er det flere store «kutt» i den forstand at det er forsinkelser i både store kollektivtransportprosjekter, jernbaneprosjekter og Langskip – fangst og lagring av CO2 som utgjør totalt vel 2,2 mrd. kroner. I stedet for å framskynd andre klima- og miljøprosjekter, f.eks. en styrking av Enova, brukes deler av denne «innsparingen» på å øke offentlige utgifter på andre områder. Resultatet av denne politikken er at de økonomiske forpliktelsene til disse prosjektene ligger fast, mens den midlertidige innsparingen delvis har gått til å finansiere andre varige utgifter, som igjen medfører enten mer ekspansive budsjetter i framtiden eller nedprioritering av øvrige nødvendige klima- og miljøtiltak.

Dette medlem understreker at det er positivt at de norske klimagassutslippene er redusert i 2023, noe som skyldes en kombinasjon av el-bilpolitikken til den forrige regjering, elektrifisering av sokkelen og lavere aktivitet i metallurgisk industri som følge av økte kostnader. Dette medlem mener imidlertid at det må forsterkede virkemidler til dersom vi skal nå Norges klimamål.

Dette medlem har dessuten merket seg at regjeringen stadig utsetter å legge fram en plan for hvordan Norges klimamål i 2030 skal nås. Planen som regjeringen selv har varslet Stortinget om at skulle bli lagt fram denne våren, er nå utsatt på ubestemt tid. Det samme gjelder for arbeidet med et nytt klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2035. Denne planen som tidligere er varslet at skulle komme i løpet av 2024, er nå foreløpig utsatt til våren 2025.

Dette medlem mener at dette føyer seg inn i rekken av viktige saker som regjeringen utsetter og som det haster med å avklare, f.eks. Norges holdning til EUs klimatollregelverk, CBAM. Dette medlem vil videre peke på at regjeringen 21. mars i år underskrev en intensjonsavtale med EU om et strategisk industripartnerskap om bærekraftige verdikjeder for landbaserte råvarer og batterier. Dette initiativet er imidlertid i liten grad fulgt opp fra Norges side, bl.a. er det ikke iverksatt en prosess for å invitere og/eller kvalifisere norske bedrifter til deltakelse slik det er gjort i mange EU-land.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp avtalen med EU om strategisk industripartnerskap om bærekraftige verdikjeder for landbaserte råvarer og batterier ved aktivt å legge til rette for at norske bedrifter får delta i kvalifisering til strategiske prosjekter under CRMA (Critical Raw Material Acts).»

Dette medlem foreslår videre å styrke innsatsen mot marin forsøpling, opprettholde bistand til klima, miljø og regnskog og styrke Enova med 500 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner settes av til en støtteordning for utslippsfire anleggsmaskiner.

Dette medlem vil dessuten peke på at Enova er et sentralt verktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger, og dermed bidra til å nå klimamålene. Det er bra at Enova støtter teknologiutvikling som kutter klimagassutslipp, men Enovas mandat bør knyttes tettere opp til de delmålene Stortinget har satt, og som er avgjørende for at vi skal nå klimamålet i 2030. Et eksempel på dette er målene som ble satt i Nasjonal transportplan 2018–2033 om kun salg av nullutslippsbiler og lette elvarebiler i 2025. Dette medlem mener det er et gjentagende problem at Enovas støtte til en del teknologiske løsninger som er avgjørende for det grønne skiftet, fases ut for tidlig fordi Enovas mandat tilsier at teknologi skal støttes til markedet er modent.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå en tilleggsavtale med Enova som sikrer at målene i Norges klimaavtale med EU nås, eksempelvis gjennom oppnåelse av delmålene som er vedtatt for transportsektoren.»

Dette medlem viser også til at villaks er en norsk ansvarsart som er vurdert til nær truet i Artsdatabankens rødliste for arter 2021. Norsk villakssenter ble formelt stiftet av Miljødirektoratet i 2019 etter mønster av Norsk villreinsenter lokalisert på Hjerkinn og Skinnarbu. Stiftelsen Norsk villakssenter er en allmennyttig stiftelse som formidler kunnskap om villaks, bidra til bærekraftig forvaltning og samhandling mellom aktører som påvirker villaksen og deres leveområder. Dette medlem mener at det er viktig at regjeringen forsterker samarbeidet med Nasjonalt villakssenter og opprettholder støtten til alle de fire opprinnelige lokasjonene i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana. Støtte til andre villakssentre må komme i tillegg til en grunnbevilgning til Nasjonalt villakssenter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt videreutvikling av stiftelsen Nasjonalt villakssenter, lokalisert i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana, gjennom en grunnfinansiering i statsbudsjettet.»

Dette medlem er bekymret for regjeringens framdrift når det gjelder nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter. For over ett år siden sendte regjeringen et forslag på høring om å innføre nullutslippskrav for nye anbud for hurtigbåter fra 1. januar 2025. Dette er i tråd med regjeringsplattformen, hvor det også framgår at fylkeskommuner skal kompenseres for merkostnaden ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av denne type hurtigbåter. Noen forskriftsendring i tråd med forslaget som har vært på høring er fortsatt ikke fastsatt og en rekke fylkeskommuner er enten i gang med nye anbudsprosesser, eller snart skal utlyse nye anbud knyttet til hurtigbåttilbud som skal gjelde for perioden etter 1. januar 2025. Dette medlem mener at det haster med å få på plass både en forskriftsendring og retningslinjer og plan for kompensering av merkostnadene for fylkeskommunene, og at slik kompensasjon også må gjelde for anbudsprosesser som er igangsatt før 1. januar 2025.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlig anskaffelse av sjøtransport i tråd med høringsforslaget av 4. mai 2023 om å innføre nullutslippskrav for nye anbud for hurtigbåter, og legge fram retningslinjer og en plan for kompensasjon til fylkeskommuner for merkostnader som følge av dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

I tillegg vil dette medlem opprettholde kollektivtransporttilbudet i Østfold og Buskerud, som står i fare for å bli drastisk redusert som følge av regjeringens tvangsoppløsning av Viken. Også Møre og Romsdal har økonomiske utfordringer knyttet til kollektivtransporten i fylket. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilging på 87,1 mill. kroner for å opprettholde kollektivtransporttilbudet i disse fylkene ut 2024.

Dette medlem fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 fremme forslag til hvordan den fylkeskommunale kollektivtransporten kan sikres tilstrekkelig driftsfinansiering uten kutt i rutetilbud eller økte billettpriser.»

Dette medlem foreslår i tillegg flere endringer i avgiftssystemet for å stimulere til en grønnere og mer miljøvennlig adferd, nærmere beskrevet under, herunder forslag som innebærer en ytterligere styrking av Norges vellykkede elbil-politikk. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det også er avgjørende å kutte utslippene fra nyttetransporten, og at salgstallene fra 2024 viser nedgang i salget av el-varebiler. El-varebilene trenger derfor konkrete virkemidler som er forutsigbare og tydelig prioriterer dem over de fossile varebiler. Dette medlem viser bl.a. til konkret forslag om å redusere vektkomponenten i engangsavgiften for slike varebiler, nærmere beskrevet under punkt 4.5 i denne innstilling. Dette medlem mener i tillegg at det bør ytterligere virkemidler til for å stimulere økt salg av el-varebiler og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi en nasjonal føring om at el-varebiler skal fritas bompenger i hele landet frem til 2027.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at el-varebilene får tilgang til kollektivfeltene, både i og utenfor rushtid, uten at det kreves at man har passasjerer.»

«Stortinget ber regjeringen bygge ut ladeplasser for elbiler på statlige arbeidsplasser og reservere disse plassene til el-varebiler om natten. Regjeringen må på egnet måte oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å gjøre det samme for sine ansattplasser.»

Et krafttak mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet

Dette medlem støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningene til politiets innsats mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet med 300 mill. kroner. Dette medlem etterlyser imidlertid en plan om hva konkret disse midlene skal brukes til og frykter at resultatet blir at de spres forholdsvis likt til alle politidistrikt uavhengig av utfordringer og kriminalitetsomfang. Dette medlemforeslår videre å omprioritere 200 mill. kroner fra det foreslåtte generelle styrkingen av politiet, til målrettet innsats mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. I sum foreslår dette medlem derfor en samlet økning av innsatsen med 500 mill. kroner i RNB 2024. Dette medlem foreslår i tillegg at midlene målrettes mot følgende konkrete prosjekter:

Prosjekt

Beløp (mill. kr)

Forebygging av ungdomskriminalitet: Tverrfaglig og tett oppfølging av ungdom med høy risiko for å begå nye og/eller alvorlige lovbrudd.

50,0

Forebygging av organisert kriminalitet i politidistriktene: Redusert rekruttering av gjengkriminelle, bl.a. ved økt bruk av spaning mv.

100,0

Forebygging av organisert kriminalitet i Kripos: Redusert rekruttering av gjengkriminelle.

30,0

Økt etterforskning av mindre bedragerisaker: Sørge for at politiet har ressurser til å etterforske «petty crimes» og småbedragerier, for å kartlegge og ettergå organiserte kriminelle.

25,0

Exit-program for gjengkriminelle for å redusere tilbakefall til organisert kriminalitet etter endt soning

20,0

Kripos: Økt kapasitet til å etterforske organisert kriminalitet

30,0

Kripos: Økt bevilgning til seksjon for internasjonale forbrytelser

5,0

Kripos: Inndragningsteam i hvert politidistrikt

50,0

Økokrim: Generell styrking for å løfte økokrim-sakene ut av politidistriktene

100,0

Nasjonalt Cyberkrimsenter (NC3): Styrket innsats for at digital kriminalitet i enda større grad blir etterforsket

25,0

Samordningsorganet for særlig alvorlig kriminalitet. Styrking slik at mindre politidistrikt kan håndtere store, ressurskrevende saker

25,0

Norges utsendinger ved Europol. Flere ansatte

12,0

Flere norske praktikanter hos Europol

10,0

Norges utsendinger ved Eurojust: Flere ansatte

8,0

Flere norske praktikanter hos Eurojust

6,0

Utredning av kommunalt politi (som utelukkende skal jobbe med forebyggende oppgaver.)

2,0

Utrede sammenslåing av Kripos og Økokrim

2,0

Sum alle tiltak:

500,0

Dette medlem vil videre peke på at det innenfor den foreslåtte økningen til politiet må prioriteres 300 mill. kroner til å ansette alle nyutdannede politi som p.t. står uten jobb, tilsvarende 462 nye stillinger.

Økt bistand

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår kraftige kutt i bistand til verdens fattigste for å delvis finansiere økt humanitær bistand til Gaza, sivil bistand til Ukraina og økte flyktningeankomster til Norge fra Ukraina. Dette medlem støtter selvfølgelig økt bistand til både Gaza og Ukraina, men mener at dette kan gjøres innenfor ansvarlige økonomiske rammer uten de fleste kutt- og omprioriteringsforslagene fra regjeringen. Dette medlem foreslår derfor å øke det totale bistandsbudsjettet med 615 mill. kroner gjennom å reversere regjeringens foreslåtte kutt til hhv menneskerettigheter, bærekraftige vertssamfunn, bistand til bl.a. Georgia, global helse, global utdanning, miljø og klima, sivilt samfunn og klima- og skogsatsingen.

Økt støtte til Ukraina og styrking av det norske forsvaret

Dette medlem viser til det nylig inngåtte forliket mellom alle partiene på Stortinget om Forsvarets langtidsprogram. Dette medlem støtter på denne bakgrunn de forslag til økte bevilgninger til forsvar og forsvarsmateriell som regjeringen har foreslått i forslaget til RNB 2024.

Dette medlem vil imidlertid peke på at behov i det norske forsvaret kan endre seg raskt, både på grunn av den geopolitiske situasjonen, og gjennom avhending av våpen og ammunisjon til Ukraina. Dette medlem er av den oppfatning av at avtalen om Langtidsplanen for forsvaret (LTP) ikke må bli en sovepute, og at rammene Stortinget er enig om utgjør en bunnplanke for investeringene framover.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til økte bevilgninger dersom behovet for ammunisjon, reservedeler og vedlikehold i løpet av 2024 strekker seg ut over regjeringens forslag til økte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.»

Dette medlem viser videre til at det er rundt 20 000 tilflukts- eller beredskapsrom i Norge. Tilstanden i disse rommene mange steder svært dårlig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har anslått at ett av fire tilfluktsrom ikke tilfredsstiller krav til bl.a. rømningsveier, ventilasjon og tilgang på rent vann og sanitære forhold. Dessuten er den samlede kapasiteten i de eksisterende tilfluktsrom i underkant av 2,4 millioner personer, eller under halvparten av befolkningen. Dette medlem mener det haster med å få på plass en plan for oppgradering av eksisterende rom, og en utviding av den totale kapasiteten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og DSB, legge fram en plan for oppgradering av eksisterende tilfluktsrom og utvidelse av den totale kapasiteten på tilfluktsrom i Norge.»

Dette medlem støtter også forslaget om økte bevilgninger til Ukraina, både militært og sivilt, men mener i motsetning til landbruks- og matminister Geir Pollestad, at økt is-spising ikke er det viktigste tiltaket mot usikkerhet og krig. Dette medlem mener imidlertid at det er svært viktig at den norske støtten til Ukrainas motstandskamp trappes opp og at rammene for Nansenprogrammet om nødvendig utvides betydelig. Dette medlem vil i så måte peke på høringsinnspillet finanskomiteen har mottatt fra den norsk-ukrainske venneforening. Dette medlem vil spesielt peke på behovet for en felles-europeisk industriell mobilisering knyttet til våpen- og ammunisjonsproduksjon. Det er helt avgjørende at for sikkerheten i Europa og for Ukrainas framtid at dette skjer, og at Norge bidrar med betydelige summer inn i et slikt initiativ, om nødvendig med et samlet bidrag i størrelsesorden 100–200 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 øke rammene for Nansen-programmet.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et felles europeisk samarbeid for økt produksjon av våpen og militært utstyr. Et slikt initiativ kan være en del av EUs Act in Support of Ammunition Production (ASAP), Storbritannias International Fund for Ukraine (IFU) og Tsjekkias og Estlands initiativ til innkjøp av ammunisjon for Ukraina, men også gå direkte til våpenproduksjon i Ukraina og/eller andre tilsvarende program eller initiativ. Et norsk økonomisk bidrag til et slik samarbeid må komme i tillegg til Nansen-programmet.»

Et grønnere og mer næringsvennlig skatte- og avgiftssystem

Dette medlem viser til at større endringer i skattesystemet gjøres i de årlige budsjettbehandlingene og ikke i RNB. Det er likevel rom for å gjøre enkelte endringer, spesielt innenfor avgiftssystemet – slik regjeringen selv foreslår – da avgiftsendringer i motsetning til skatteendringer kan skje fra bestemte datoer underveis i kalenderåret. Dette medlem er spesielt opptatt av at avgiftssystemet brukes som et målrettet virkemiddel for å oppnå resultater og forpliktelser i klimapolitikken, både gjennom lettelser for å belønne klima- og miljøvennlige valg og gjennom skjerpelser for klima- og miljøfiendtlig adferd. Dette er også – i hvert fall på papiret – regjeringens politikk. I Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 er det både slått fast at «prising av utslipp vil gi de største utslippskuttene» og at «sektorovergripende klimaavgifter et hovedvirkemiddel i klimapolitikken».

Dette medlem foreslår derfor å øke CO2-avgiften med 20 pst., gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje, øke innslagspunktet for moms på el-biler til 600 000 kroner, øke lettelsene i vektkomponenten for el-biler, innføre momsfritak for utleie og bildeling av el-biler, innføre momsfritak for reparasjon av klær, utstyr, møbler og elektronikk og redusere moms på frukt og grønt fra 15 til 12 pst.

Dette medlem er videre opptatt av at den offentlige gebyrpolitikken støtter opp under en utvikling som er ønskelig. Mange aktører innenfor energi- og fornybarbransjen opplever at gebyrsatsene har økt betydelig og at de dermed er et direkte hinder for å lykkes i den grønne omstillingen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå gebyrstrukturen under Miljødirektoratet for å sikre at disse ikke er innrettet på en måte og har en størrelse som motvirker grønn omstilling og teknologiutvikling.»

Det henvises for øvrig til konkrete forslag under kapittel 5 i denne innstilling og til forslag til lovendringer i Innst. 438 L (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Oppfølging av egne representantforslag

Dette medlem er opptatt av at politikken skal være økonomisk ansvarlig og henge sammen. Ikke minst gjelder det alle representantforslag som fremmes i løpet av en stortingssesjon og som har økonomiske konsekvenser. Dette medlemfølger derfor opp de fleste av Venstres representantforslag som har økonomiske konsekvenser, og som ikke var behandlet før ordinær statsbudsjettbehandling i desember 2023, gjennom forslag til konkrete bevilgninger i RNB 2024. Dette gjelder bl.a. Dokument 8:13 S (2023–2024) om å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet, hvor det foreslås en rekke tiltak jfr. opplisting over. Det gjelder Dokument 8:61 S (2023–2024) om å styrke tolketjenesten hvor det foreslås 20 mill. kroner til styrking. Det gjelder Dokument 8:77 S (2023–2024) om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap hvor det foreslås 25 mill. kroner til styrkets rettshjelp i tilbakekallsaker. Det gjelder Dokument 8:82 S (2023–2024) om å sikre valgfrihet og kvalitet i rusbehandlingen hvor det foreslår 50 mill. kroner til flere døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og en styrking av tilskuddsordningen til oppfølgingstilbud til personer med rusproblemer med 15 mill. kroner. Og det gjelder Dokument 8:155 S (2023–2024) om å gi flere mulighet til og mer kunnskap om konsekvenser av fleksibel skolestart, hvor det foreslås 50 mill. kroner til forsøksordninger.

Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024:

Dep.

Kap.

Post

Tiltak

Beløp

(mill. kr bokført)

Økte utgifter

UD

152

70

Bistand: Menneskerettigheter (reversering av regjeringens kutt)

60,4

UD

153

72

Bistand: Bærekraftige vertssamfunn (reversering av regjeringens kutt)

85,0

UD

159

71

Bistand: Europa og Sentral Asia (reversering av regjeringens kutt)

86,0

UD

160

70

Bistand: Global helse (reversering av regjeringens kutt)

125,0

UD

161

70

Bistand: Global utdanning (reversering av regjeringens kutt)

75,0

UD

163

70

Bistand: Miljø og klima (reversering av regjeringens kutt)

113,9

UD

170

70

Bistand: Sivilt samfunn (reversering av regjeringens kutt)

185,0

KD

226

21

Tilskuddsordning til meråpne skoler i levekårsutsatte områder

50,0

KD

226

21

Forsøksordning, fleksibel skolestart

50,0

KD

226

21

Tiltakspakke fravær og frafall i skolen

100,0

KD

231

63

Språkutvikling, minoritets-språklige barn i barnehage

20,0

KD

260

50

1 000 nye IT-studieplasser

45,1

KD

2410

50

16,9

KUD

328

70

Anders Svor-museet i Volda

3,0

KUD

328

78

Skogfinsk museum

0,5

KUD

335

74

Tilskudd til medier på Svalbard

1,0

JD

430

1

Økt bemanning og økt psykisk helsehjelp i norske fengsel

25,0

JD

440

1

Økt satsing på gjeng- og organisert kriminalitet (inkl. økonomisk kriminalitet)

200,0

JD

470

72

Styrket rettshjelp ifbm tilbakekallssaker

25,0

KDD

571

60

Gratis barnehage for alle barn som omfattes av de nasjonale moderasjonsordningene

363,0

KDD

571

60

Økte sosialhjelpssatser med 15 pst. for familier med barn

150,0

KDD

572

60

Kollektivtrafikk fylkeskommuner for å opprettholde dagens tilbud: 17 mill. til Østfold, 45 mill. til Buskerud og 25,1 mill. til Møre og Romsdal

87,1

KDD

572

60

Barnevern Oslo

16,7

AID

605

1

Styrke tolketjenesten

20,0

AID

671

71

Integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner

10,0

HOD

732

21

Tilskudd til analysetjenester for rusmidler, Rusopplysningen Oslo

1,0

HOD

765

60

Flere døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

50,0

HOD

765

72

Tilskuddsordning for oppfølgingstilbud til personer med rusproblemer

15,0

BFD

846

61

Tiltakspakke 50 mill. kr for barn og unges deltakelse i fritidsaktivitet. Fordeles med hhv. 25 mill. kr til lokale fritidskasser, 5 mill. kr til aktivitetsguide og 20 mill. kr til utstyrssentraler.

50,0

BFD

2530

70

100 pst. kompensasjonsgrad, styrking av fedres rett til foreldrepenger

0,0

NFD

920

50

Næringsrettet forskning

40,0

KLD

1420

71

Marin forsøpling

25,0

KLD

1428

50

Enova, generell styrking

400,0

KLD

1428

50

Enova: Støtteordning for utslippsfrie anleggsmaskiner

100,0

KLD

1482

73

Klima- og skogsatsingen (reversering av regjeringens kutt)

59,6

Sum økte utgifter

2 654,2

Reduserte utgifter

KD

224

71

Økt pedagogisk tilbud Wergelandsenteret

-0,5

KD

225

1

Sensorskolering og fellesarrangement for sensorer

-5,0

KD

241

21

Kartlegging av tilbud i nettpedagogikk, fagskoler

-1,5

KD

260

50

Videreføre pilotutdanning i Bardufoss

-7,5

KD

260

50

Osebergfunnet

-9,0

KD

275

21

Utredning av finansiering av praksis i profesjonsutdanningene

-1,5

KD

275

21

Utrede små og sårbare fagfelt innen helsefag

-1,5

KUD

300

79

Rørosmartnan

-1,0

KUD

300

79

Sagatun historiske senter

-0,6

KUD

351

73

Nytt likestillingssenter i region vest

-4,0

JD

61

1

Økt kapasitet Høyesterett

-1,1

JD

410

1

Sikkerhetstiltak, rettslokaler

-68,0

JD

410

1

Endringer i domstolstruktur (reversering)

-10,3

JD

430

1

Forprosjekt utvidelse av Ilseng fengsel

-5,0

JD

440

1

Uspesifisert styrking av politiet. Omprioriteres til gjengkriminalitet mv.

-200,0

JD

444

1

PST, drift

-150,0

JD

451

1

DSB, sikker infrastruktur

-10,0

JD

451

45

DSB, sikker infrastruktur

-12,8

JD

490

72

Økt returtall, UDI

-6,2

KDD

553

66

Bygdevekstavtaler

-25,0

KDD

571

60

Avvikle grunnskoletilskuddet

-665,0

KDD

571

60

Lik makspris på 2 000 kroner i barnehager i alle kommuner fra 1.8.

-72,4

KDD

572

60

Fergepriser settes lik 2023-nivå

-145,0

SD

1320

72

-28,0

AID

600

1

Uspesifisert økning av «kapasitet på sentrale fagområder»

-5,0

AID

605

1

Redusert saksbehandlingstid, Nav

-50,0

AID

605

1

Økte kostnader i Nav som følge av innføring av økt botidskrav for engangsstønad

-6,0

AID

634

76

1 100 færre ordinære tiltaksplasser. Nivå på tiltaksplasser i forhold til antall ledige settes på nivåene i 2022 og 2023 tilsv. 22,5 pst.

-62,7

AID

605

1

-19,8

AID

2650

70

Reformere sykelønnsordningen etter modell foreslått av ekspertgruppen til sysselsettingsutvalget 2019.

-465,0

AID

2650

71

2,0

AID

2650

75

-27,0

AID

2651

70

-1 414,0

HOD

700

1

Analyse og styring av underliggende virksomheter

-5,0

HOD

732

70

Samhandling- og rekruttering, Helse Nord

-100,0

HOD

732

70

Sikkerhetspsykiatri

-100,0

HOD

732

72

Basisbevilgning, Helse Sør-Øst, videreføre NB2024-nivå

-624,6

HOD

732

73

Basisbevilgning, Helse Vest, videreføre NB2024-nivå

-220,4

HOD

732

74

Basisbevilgning, Helse Midt, videreføre NB2024-nivå

-163,6

HOD

732

75

Basisbevilgning, Helse Nord, videreføre NB2024-nivå

-141,3

BFD

844

70

Avvikle kontantstøtten fra 1.7.

-377,0

BFD

881

78

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (forebygging av hatytringer)

-1,0

NFD

904

21

Nye Altinn (Brønnøysundregistrenes andel)

-23,4

NFD

909

73

Maksimalbeløp i nettolønnsordningen for sjøfolk reduseres til 189 000 kroner (Solberg-regjeringen)

-45,0

NFD

935

1

Nye Altinn (Patentstyrets andel)

-4,5

NFD

954

70

Administrasjon Petoro

-3,0

NFD

2421

74

Ukraina-kunnskap Innovasjon Norge

-2,0

LMD

1115

1

Bekjempelse av villsvin, Mattilsynet

-5,0

LMD

1138

70

Tilskudd til Dyrsku’n

-3,0

LMD

1142

75

Avvikle strømstøtteordningen til jordbruk- og vekstnæringen

-25,4

LMD

1149

73

Gjødsling av skog

-20,0

LMD

1150

50

Tilskudd til skogsbilveier

-25,0

SD

1320

1

Oppgradering av IT-systemene i Statens vegvesen

-50,0

SD

1320

22

Drift og vedlikehold av riksveier

-640,6

SD

1321

70

Reduksjon i tilskudd til Nye Veier. E6 Roterud-Storhove (Innlandet).

-400,0

KLD

1420

21

Rassikring, gruveganger Øvre Storwartz i Røros

-5,8

KLD

1420

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien. Kvoteprisgulv = 500 kroner.

-1 370,0

KLD

1429

60

Grønt næringsfond, Vega kommune

-5,0

DFD

1500

21

Teknisk infrastruktur, nytt regjeringskvartal

-10,1

DFD

1510

45

IKT-utstyr, nytt regjeringskvartal

-125,1

DFD

1520

1

Økt kapasitet, statsforvaltere

-15,0

DFD

1540

23

Nye Altinn (Digdirs andel)

-108,4

DFD

1541

22

Norges kandidatur som verstskapsland for Internet Governance Forum 2025

-6,0

DFD

1543

1

Økt tilsyn med datasenter, Nkom

-2,0

DFD

1565

1

Behandle flere lånesøknader i SPK

-5,0

FIN

1618

22

Nye Altinn (Skatteetatens andel)

-70,8

FIN

1620

1

Nye Altinn (SSBs andel)

-5,6

FIN

2309

1

Ingen kompensasjon til offentlige virksomheter for ekstra arbeidsgiveravgift

-1 500,0

FIN

2309

1

ABE-reform 0,5 pst (men skjerme helseforetak og kriminalomsorg) fra 1.7.

-850,0

ED

1820

75

Redusert kompensasjonsgrad i strømstøtteordningen fra 90 til 80 pst.

-200,0

ED

1850

50

Redusert petroleumsforskning

-100,0

Sum reduserte utgifter

-10 837,0

Økte inntekter

SD

4320

4

Fergepriser settes lik 2023-nivå (økte billettinntekter)

125,0

ED

4860

1

Havindustritilsynet finansiere på samme måte som Finanstilsynet ved gebyr fra virksomheter underlagt tilsyn

175,0

KDD

5615

80

Økt lånerammer Husbanken med 5. mrd. kroner

8,0

Sum økte inntekter

308,0

Endringer i skatte- og avgiftssystemet

FIN

5501

72

Heve grensen for fradragsføring av pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra 7 til 25 pst for inntekter mellom 7,1 og 12 G

-50,0

FIN

5501

72

Innføre saldoavskriving for profesjonell boligutleie

0,0

FIN

5521

70

Innføre mva-fritak for korttidsutleie av el-bil (kortere enn 30 dager)

0,0

FIN

5521

70

Momsfritak på reparasjon

-250,0

FIN

5521

70

Redusert moms på frukt og grønt fra 15 til 12 pst

-550,0

FIN

5521

70

Øke innslagspunktet på moms på elbiler til 600 000 kr

-330,0

FIN

5536

71

Økte lettelse i vektkomponententen i engangsavgiften for el-biler

-20,0

FIN

5536

71

Ikke innføre fritak for engangsavgift for rullestol-taxier

20,0

FIN

5542

70 (Ny)

Gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje

770,0

FIN

5543

70

Økt CO2-avgift med 20 pst

805,0

Sum skatte- og avgiftsendringer

395,0

Sum oljepengebruk

-8 885,8

Lånetransaksjoner mv (under streken)

KD

2410

90

Økte lånerammer i Lånekassen som følge av 1 000 nye IT-studieplasser

54,0

KDD

2412

90

Økt lånerammer Husbanken med 5. mrd. kroner

351,0

FIN

1600

95

Statens fond i Tromsø

-15 000,0

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Reversering av kutt i støtten til de svakeste for å finansiere økte behov i Ukraina og Gaza

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter at regjeringen øker støtten til Ukraina og Gaza. Dette medlem viser til at Ukrainas behov er store og at det er viktig med økte overføringer og støtte og foreslår derfor å øke bevilgningen til Ukraina med ytterligere 1 mrd. kroner.

Det er ikke akseptabelt at de økte bevilgningene til Ukraina og Gaza finansieres ved å kutte i støtten til de aller svakeste. Dette medlem foreslår isteden å øke uttaket fra Statens pensjonsfond utland for å finansiere UDs økte finansieringsbehov for å dekke økt støtte til Ukraina og Gaza. Norge har tjent nærmere 2 000 mrd. kroner som følge av krigen i Ukraina. Dette er midler som oljefondet har fått tilført som følge av økte gasspriser da krigen brøt ut og i tiden etterpå. Dette medlem viser til at det er rimelig at deler av disse midlene da faktisk brukes til å avhjelpe situasjonen i Ukraina, og også Gaza, slik at vi ikke kutter i forskjellige hjelpeprogram til støtte for alt fra fredsarbeid, demokratifremme samt programmer som bidrar til matsikkerhet og utdanning.

Dette medlem foreslår også å øke bevilgningen under kap. 151 post 71 med 50 mill. kroner i tillegg til å reversere regjeringens kutt. Det er viktig å øke innsatsen for å forebygge og bekjempe radikalisering og å styrke arbeidet for å muliggjøre fremtidig nedrustning i en periode hvor forsvaret i mange land styrkes.

Økt satsing på klima, miljø og natur

Dette medlem har merket seg at forslaget til revidert nasjonalbudsjett inneholder relativt små endringer på miljøfeltet og at utgiftsøkningen på Klima- og miljødepartementets budsjett i hovedsak går til CO2-kompensasjonsordningen for industrien. Dette medlem har merket seg at det foreslås et kutt på 900 mill. kroner til CCS blant annet som følge av forsinkelser i CO2-fangstprosjektet på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik. Dette medlem mener pengene ikke burde vært kuttet, men brukt til å øke fremdriften på andre områder og går derfor imot forslaget. Dette medlem har også merket seg at regjeringen har styrket tilskuddsordningen for nitrogenrensing i Oslofjorden med 20 mill. kroner, og vil peke på at denne økningen er så liten at den ikke er i nærheten av å veie opp for utslippsøkningen fra sprengstoffprodusenten Chemring Nobel som regjeringen har godkjent. Dette medlem foreslår derfor en tjuedobling av regjeringens ekstrabevilgning. Dette medlem foreslår i tillegg en sterk økning i bevilgningene til å forebygge flom og skredhendelser, til klimasatsordningen, samt 1 mrd. kroner ekstra til Enovas arbeid med energisparing og solenergi.

Dette medlem viser videre til at regjeringen har satt i gang en kartlegging av naturskog i Norge, men foreløpig uten feltundersøkelser. Dette medlem foreslår derfor at det settes av penger til å komme i gang med omfattende feltundersøkelser allerede høsten 2024. Dette medlem setter også av 15 mill. kroner til å komme i gang igjen med prosjekter med restaurering av kysttorskebestander, inkludert prosjektet i Porsangerfjorden, samt 25 mill. kroner til en egen tilskuddsordning for oppfølging av ulovligheter i strandsonen. Dette medlem er positivt til at regjeringen har etablert en natursatsordning og foreslår en styrking av rammen for denne med 50 mill. kroner.

Vanningsanlegg i landbruket

Dette medlem foreslår å øke tilskuddene til vanningsanlegg i jordbruket med 25 mill. kroner, med formål å sikre korn- og grøntproduksjon som er bedre rustet for tørke. I tillegg foreslås det å øke Innovasjon Norges mulighet til å gi lån til samme formål med 100 mill. kroner.

Mattilsynet

Fra 2019 til 2023 har Mattilsynets tilsynsvirksomhet blitt redusert med 70 pst., samtidig som det har blitt avdekket alvorlige brudd på dyrevelferdsloven ved flere gårder. Dette medlem foreslår å sette av 39 mill. kroner til å doble antall dyrevelferdstilsyn i 2024 sammenlignet med 2023.

Samferdsel

Dette medlem fremmer forslag om å kutte i investeringene under Nye Veier. Til sammen foreslås et kutt på 2,5 mrd. kroner. Dette medlem viser til at kuttene i veiutbygging vil føre til bevaring av mye natur og kutte i klimagassutslipp.

Avvikle tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Dette medlem foreslår å kutte 370 mill. kroner ved å avvikle tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene og omdisponerer de til andre tiltak innenfor samferdselsområdet.

Økte bevilgninger for å dekke merkostnader ved innkjøp av utslippsfrie ferger og hurtigbåter

Dette medlem viser til at regjeringen har gått vekk fra lovnaden sin om å dekke fylkeskommunenes merkostnader for innkjøp av utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og fylker som Vestland ser nå ut til å gå vekk fra sin ambisjon en anbudsrunde for slike fartøy. Dette medlem foreslår å bevilge 300 mill. kroner for å dekke merkostnader ved innkjøp av utslippsfrie ferger og hurtigbåter og på den måten skape økt forutsigbarhet for fylkene som ønsker å kjøpe inn utslippsfrie fartøy til sine fylkeskommunale kollektivtilbud.

Flere ekspressbussruter

Dette medlem sikrer opprettelsen av flere ekspressbussruter over hele landet, men særlig inn til byer der bilkøer i dag er en stor utfordring ved å foreslå å øke bevilgningen med 500 mill. kroner. I regioner som Oslo og Akershus går man nå vekk fra elbilfelter, som gjør at bilens plass på motorveien blir mindre. Dette øker behovet for et bedre busstilbud med flere avganger som kan frakte pendlere raskt inn til byen i bussfeltene.

Umiddelbare infrastrukturforbedringer på jernbanen

Feil og forsinkelser er en av de største utfordringene mot et godt jernbanetilbud i Norge. På Østlandet har dette tredoblet seg de siste to årene, og det er behov for økt innsats fra Bane NOR for å få ned frekvensen av feil på jernbanen. Dette medlem foreslår derfor å sette 400 mill. kroner rettet mot de mest umiddelbare tiltakene som kan gjøres for å få ned risikoen for feil som fører til kanselleringer og forsinkelser på jernbanen.

Helse i Hardanger

Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å redde det spesialiserte tilbudet Helse i Hardanger som over flere år har rettet seg mot komplekse sykdomsbilder som long-covid, angst og utbrenthet der pasienter ikke har fått bedring i ordinære helsetjenester. Tilbudet har hatt gode resultater, og dette medlem ønsker å sørge for at behandlingstilbudene kan opprettholdes selv om Helse vest ikke ønsker å videreføre dette.

Stanse utrullingen av Helseplattformen og erstatte den med andre, velfungerende løsninger

Helseplattformen har kollapset fullstendig, med omfattende systemfeil som går ut over både personvern, pasientsikkerhet og de som skal bruke systemet. De foreslåtte tiltakene for å rette opp har legene og sykepleierne varslet om at på ingen måte ser ut til å være i nærheten av å kunne gjøre løsningen funksjonell. Det er per i dag et system som påfører sykehusene betydelig merarbeid, merkostnader og risiko for feil eller mangelfull behandling. Miljøpartiet De Grønne har derfor ved flere anledninger tatt til orde for at ordningen bør skrotes, og leverandøren bli stilt til ansvar, ettersom det vil være enda mer kostbart på sikt å fortsette med denne løsningen enn å ta opprydningsjobben nå før mer skade har skjedd. Hele resten av landet går med stor sannsynlighet inn for en helt annen løsning (norskutviklede Dips), som ville gjort det lettere å integrere Helse Midt-Norge med resten om de nå byttet fra Helseplattformen til Dips. Dette medlem fremmer derfor forslag om å stanse utrullingen av Helseplattformen og erstatte den med andre, velfungerende løsninger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse utrullingen av Helseplattformen og erstatte den med andre, velfungerende løsninger.»

Redusert arbeidstid

Dette medlem foreslår å sette ned et arbeidstidsutvalg for å vurdere redusert arbeidstid. Det settes også av midler for FoU knyttet til arbeidstidsreduksjoner. I tillegg foreslås nedsatt et utvalg som skal utrede hvordan borgerlønn kan organiseres, samt en utredning om hvordan studenter kan få en bedre inntektssikring ved arbeidsledighet. Det foreslås også satt av 50 mill. kroner til en forsøksordning for redusert arbeidstid.

Barnetrygd

Dette medlem støtter ikke forslaget om å kutte i barnetrygden fra første dag for ukrainske flyktninger og foreslår derfor å reversere regjeringens kutt på 162 mill. kroner i barnetrygden.

Fast-fashion

Dette medlem viser til at fast-fashion-industrien står bak 10 pst av CO2 utslippene per år. Industrien har også et beregnet forbruk av vann på 1 500 milliarder liter per år i tillegg til annen forurensning blant annet fra kjemisk avfall og mikroplast. I tillegg fører eksport av brukte tekstiler og tekstilavfall til stor lokal miljøforurensning i de landene hvor avfallet eksporteres. 40 pst. av varene som kommer fra Europa til land som Kenya og Ghana er i for dårlig stand til å kunne brukes og havner derfor ofte i naturen hvor det fører til forsøpling og lokal forurensing av blant annet elver.

EU vil forby eksport av tekstilavfall til land som er dårlig rustet til å håndtere mottak og Norge bør vurdere å innføre samme forbud.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot eksport av tekstilavfall til land som er dårlig rustet til å håndtere mottak av dette avfallet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en avgift på fast fashion-produkter i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Redusert merverdiavgift på frukt og grønt, gjenbruk og reparasjoner

Dette medlem foreslår å kutte momsen på frukt og grønt for å gjøre det billigere å velge sunt. Videre foreslås det å fjerne momsen på gjenbruk og reparasjoner av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer og på elektronikk. Det vil bidra til utvikling av en mer sirkulær økonomi hvor gjenbruk og reparasjoner blir billigere.

Særavgift for produkter med høy miljøbelastning

Dette medlem viser til behovet for en grønn skattereform. For å redusere forbruket av produkter med skadelig miljøpåvirkning foreslår dette medlem å innføre en særavgift for produkter med stor miljøbelastning.

Exit-programmer

Dette medlem foreslår å bevilge 15 mill. kroner til exit-programmer som skal få flere gjengkriminelle ut av gjengmiljøer og inn i alternative løp som kan skape muligheter for jobb og mestring utenfor en kriminell løpebane. Satsingen som har vært lovet rettet mot exit-programmer har ikke vært god nok, og det er behov for en betydelig opptrapping i en tid hvor gjengkriminalitet utvikler seg til en større samfunnsutfordring.

Styrket bemanning av politidistriktene

Dette medlem foreslår å øke støtten til politidistriktene ved å omdisponere midler fra politihøgskolen og Politidirektoratet. Dette gjør at en større andel av nyutdannede vil kunne få jobb, og går til flere stillinger i hele Norge rettet mot etterforskning av alvorlig kriminalitet som drap, voldtekt og vold, samt til å få på plass flere operative patruljer ute i byene og norske distrikter.

Økt kapasitet for gjennomføring av obduksjoner

Antall obduksjoner har halvert seg de siste tiårene, noe som kan sette alle nordmenns rettssikkerhet i spill og svekke tilliten til at eventuelle drap fanges opp. Dette medlem foreslår å øke ressursene for å få på plass flere rettsmedisinere og nytt utstyr i politidistriktene for å sikre at flest mulig unaturlige dødsfall kan obduseres, slik at eventuelle drapshandlinger, overdoser eller andre situasjoner som fører til dødsfall kan oppdages i større grad enn i dag.

Flere og bedre behandling av saker i UNE

Dette medlem foreslår å bevilge 15 mill. kroner til flere nemndsmøter og bedre opplæring av nemndsmedlemmer, særlig i behandling av utvisningssaker som berører barn. Dette kan bidra til økt rettssikkerhet for de som er i prosesser med UNE og bedre behandling av saker enn i dag.

Sikre at KI-utvikling ikke går på bekostning av nordmenns personvern og digitale rettigheter

Dette medlem foreslår bevilget 10 mill. kroner ekstra til Datatilsynet for å raskt trappe opp arbeidet med å sikre nordmenn sine rettigheter på internett i møte med KI og for å sikre at KI ikke misbrukes for å utnytte nordmenns personvern, særlig i møte med større sosiale medieselskaper som ekspanderer sin bruk av KI overfor vanlige brukere.

Omstillingsavgift for å dempe aktiviteten i olje- og gassektoren samtidig som vi omstiller oss til en utslippsfri økonomi

Dette medlem viser til at det er stor aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet, blant annet grunnet den gunstige oljeskattepakken som ble vedtatt under coronapandemien. Dette medlem viser til at den høye aktiviteten i denne sektoren fortrenger aktivitet i andre sektorer, sektorer som er viktige for fremtidens næringsliv den dagen olje- og gassektoren skal bygges ned. En omstillingsavgift vil derfor kunne ha en positiv virkning ved at den vil dempe presset i norsk økonomi og frigjøre både mennesker og kapital fra olje- og gassvirksomheten. Det foreslås ilagt en produksjonsavgift som vil gi 20 mrd. kroner i inntekter. 5 mrd. kroner av disse forutsettes overført til et fond som skal bidra til å dekke foreslåtte økte utgifter som CCS (900 mill. kroner), sol og enøk (1 mrd. kroner) og tiltak som styrker kollektivtilbudet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate direkte overføring fra fondet til et fond for omstilling av norsk økonomi og et solidaritetsfond til dekning av utgifter knyttet til krigene i Ukraina og i Gaza.»

Dette medlem viser til tabellen nedenfor for oversikt over dette medlems forslag i forhold til regjeringens forslag:

Kap.

Post

Formål

Prop. 104 S

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

70

Fred og forsoning

395 260

415 260 (+20 000)

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

138 860

194 060 (+55 200)

73

FN og globale utfordringer

248 138

268 138 (+20 000)

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter

681 117

741 617 (+60 500)

153

Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

72

Bærekraftige løsninger og vertssamfunn

634 504

719 504 (+85 000)

159

Regionbevilgninger

71

Europa og Sentral-Asia

381 634

467 634 (+86 000)

72

Afghanistan

351 241

401 241 (+50 000)

73

Ukraina og naboland

8 448 200

9 448 200 (+1 000 000)

75

Afrika

2 437 022

2 517 022 (+80 000)

160

Helse

70

Helse

3 595 797

3 720 797 (+125 000)

161

Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

70

Utdanning

921 798

996 798 (+75 000)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel

189 536

234 536 (+45 000)

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk

1 797 966

1 897 966 (+100 000)

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima

1 630 571

1 742 571 (+112 000)

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn

2 385 665

2 570 665 (+185 000)

171

FNs utviklingsarbeid

73

FN og multilateralt samarbeid

7 499

11 099 (+3 600)

430

Kriminalomsorgen

70

Tilskudd

43 385

58 385 (+15 000)

440

Politiet

1

Driftsutgifter

23 027 338

23 162 338 (+135 000)

441

Politidirektoratet

1

Driftsutgifter

374 034

324 034 (-50 000)

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter

689 859

589 859 (-100 000)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

287 951

302 951 (+15 000)

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

21

Spesielle driftsutgifter

115 130

180 130 (+65 000)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

70 731

170 731 (+100 000)

70

Særskilte tilskudd

3 404 629

3 414 629 (+10 000)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

24 868 000

25 030 000 (+162 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 575 528

1 614 528 (+39 000)

1320

Statens vegvesen

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

740 000

370 000 (-370 000)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

6 507 700

4 007 700 (-2 500 000)

1330

Særskilte transporttiltak

61

Til dekning av merkostnader for fylkene ved kjøp av utslippsfrie hurtigbåter og ferger

0

300 000 (+300 000)

1332

Transport i byområder mv.

66

Tilskudd til byområder

3 907 900

4 407 900 (+500 000)

1352

Jernbanedirektoratet

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

8 930 100

9 330 100 (+400 000)

1420

Miljødirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

635 074

727 074 (+92 000)

60

Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging

53 226

103 226 (+50 000)

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

283 800

483 800 (+200 000)

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur

180 942

580 942 (+400 000)

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

7 481 669

8 481 669 (+1 000 000)

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73

Klima- og skogsatsingen

4 041 235

4 100 835 (+59 600)

1550

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

82 241

92 241 (+10 000)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging

332 000

532 000 (+200 000)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

105 000

405 000 (+300 000)

1850

Klima, industri og teknologi

72

Langskip – fangst og lagring av CO2

1 700 000

2 600 000 (+900 000)

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

1 105 800

1 130 800 (+25 000)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet

64 400 000

64 500 000 (+100 000)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

832 165 500

852 165 500 (+20 000 000)

Sum utgifter

2 994 405 551

3 018 565 451 (+24 159 900)

Inntekter (i tusen kroner)

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

75

Omstillingsavgift olje og gass

0

20 000 000 (+20 000 000)

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

398 897 000

396 947 000 (-1 950 000)

5522

Særavgift for produkter med høy miljøbelastning

70

Avgift på produkter med høy miljøbelastning

0

1 650 000 (+1 650 000)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

336 484 232

343 586 532 (+7 102 300)

Sum inntekter

2 781 305 969

2 808 108 269 (+26 797 250)

Sum netto

213 099 582

210 457 182 (-2 642 400)

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av verdens rikeste og beste land å bo i. Likevel er det mange barnefamilier og eldre som nå opplever trange økonomiske tider på grunn av prisvekst og høy rente. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2024 foreslo en kraftig økning i barnetrygden, en bedre strømstøtte og økt pensjon til enslige minstepensjonister, innenfor om lag den samme oljepengebruken som regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til at strømstøtten i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett i stor grad var finansiert med en midlertidig økt trinnskatt for personer med inntekter over 1 mill. kroner, som i tillegg til inndekning sikret at personer med høye inntekter ikke fikk urimelig mye statlig støtte. Siden en slik skatteendring ikke egner seg for innføring midt i året, vil dette medlem ikke gjenta forslaget om økt skattefinansiert strømstøtte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2024 svarte på utfordringer som mangel på trykte lærebøker i skolen og for lite ressurser i politiet med forslag om økte bevilgninger. Også den ekstra arbeidsgiveravgiften ble foreslått fjernet i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, sammen med en reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital. Dette medlem understreker at dette er helt nødvendige lettelser, for å styrke norsk verdiskaping som grunnlag for velferden.

Sist, men ikke minst, foreslo dette medlem å øke bistandsrammen med 8,1 mrd. kroner, slik at prosentmålet ble overoppfylt og den såkalte Sør-pakken med ekstraordinær humanitær bistand og matvarehjelp til fattige land på 5 mrd. kroner ble videreført. Dette medlem dekket inn bevilgningsøkningene og skattelettelsene med utgiftsreduksjoner og effektiviseringstiltak, sammen med økninger i effektivitetsfremmende avgifter som gir bedre miljø og bedre folkehelse.

Styrking av familiene og enslige minstepensjonister

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett for 2024 vil fremme forslag knyttet til ny informasjon siden budsjettbehandlingen i høst 2023 og ikke minst foreslå tiltak for å dempe usosiale utslag av de høye levekostnadene for barnefamilier, enslige minstepensjonister og andre utsatte grupper.

Dette medlem vil foreslå en kraftig økning i barnetrygden til 2 000 kroner per måned for barn under 6 år og 1 750 kroner per måned for barn over 6 år. Økt barnetrygd gir familiene mer valgfrihet og trygghet når prisene på nødvendighetsgoder som mat og strøm øker. En inntektsøkning kan gi fattige barn en bedre utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i barnas første leveår.

Dette medlem vil også foreslå å erstatte engangsstønaden for foreldre uten opptjent rett på foreldrepenger med en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G. Videre foreslår dette medlem en økning i bevilgningen til ferietilbud i regi av frivillige organisasjoner for barn og unge.

Dette medlem viser til at enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst økonomi. Derfor vil dette medlem øke pensjonen for disse med 4 000 kroner. Utslagene høye strømpriser gir for denne gruppen, er en særlig grunn til å øke både strømstøtten og pensjonen.

Dette medlem foreslår videre å innføre momsfritak for frukt og grønnsaker, slik at sunne og nødvendige matvarer blir rimeligere. Dette er ikke minst viktig i dagens situasjon med kraftige prisøkninger på nettopp disse matvarene som barnefamilier og andre heller bør stimuleres til å kjøpe mer av.

Et krafttak for lærebøker i skolen og skolebibliotekene

Dette medlem viser til at Norge har en lesekrise som krever sterkere grep enn regjeringen har foreslått i sin lesestrategi, som bare vil gi elevene 1,7 flere lærebøker. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil ha flere trykte lærebøker i skolen, for å styrke elevenes leseforståelse og leseglede. På denne måten kan lærerne få reell pedagogisk frihet til å gi barna den beste undervisningen.

Dette medlem viser til at Utdanningsforbundets undersøkelse om læremiddelsituasjonen i skolen viser at hele 35 pst. av barne- og ungdomsskolene hovedsakelig bruker digitale læremidler. Bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik. Digitale løsninger kan gi store muligheter til å gi personlig tilpasset undervisning, søke opp informasjon og redusere lærernes administrative arbeid. Samtidig gir lesing på skjerm elevene dårligere leseforståelse og mindre leseglede. Høy skjermbruk i skolen er en kilde til betydelige forstyrrelser som svekker læringsutbyttet.

Dette medlem viser til at det er behov for en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker, ettersom skolen i mange år har opplevd en underfinansiering av trykte bøker mens det har blitt satset på digitale læremidler. Dette medlem foreslår derfor 1 mrd. kroner til flere trykte lærebøker i skolen som et øremerket tilskudd. Dette vil gi i snitt fem og en halv flere bøker per elev. Sverige og Danmark har vedtatt liknende satsinger på flere trykte lærebøker i skolen.

Dette medlem understreker at skolebibliotekene har en sentral rolle i elevenes leseutvikling. Så mange som en av ti skoler mangler skolebibliotek, mens mange skoler som har bibliotek ikke har ressurser til å holde dem åpne. Dette medlem viser til at regjeringen har fått kritikk for manglende styrking av skolebibliotekene. Dette medlem foreslår en kraftig økning i tilskuddet til skolebibliotekene på 225 mill. kroner som del av Kristelig Folkepartis lesestrategi. Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningen til Norsk Kulturfond med 30 mill. kroner til innkjøp av nye norske bøker og tegneserier.

Bedre folkehelse og miljø

Dette medlem viser til at en del av lettelsen for frukt og grønnsaker finansieres med en skatteveksling der usunne matvarer som godteri og sukkerholdig drikke blir avgiftsbelagt, hhv. i form av forslag om gjeninnføring av avgiften på sjokolade og sukkervarer og forslag om innføring av en avgift gradert etter sukkerinnhold på sukkerholdig drikke, som regjeringen Solberg foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Videre foreslår dette medlem flere økninger i miljøavgifter som er viktige for klima og miljø, herunder økt engangsavgift for fossile varebiler. På klima- og miljøområdet foreslår dette medlem også økt forskning på kjernekraft og at det nedsettes et utvalg som kan berede grunnen for innføring av kjernekraft i Norge.

Bistand til verdens fattige

Dette medlem fremmer forslag om å øke bistandsbevilgningen til utdanning, nødhjelp og humanitær bistand, sårbare grupper og bistand i regi av sivilt samfunn, slik at 1-prosentmålet nås. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2024 der bistanden ble økt med 8,1 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at endringene som Kristelig Folkeparti foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2024, innebærer om lag 1 mrd. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2024 fordelt per bevilgningsramme (mill. kroner):

Dep.

Kap.

Post

Formål

Kroner

Rammeområde 1: Statsforvaltning

KDD

530

36

Kunstnerisk utsmykning i statlige bygg

-12,6

KDD

531

45

Statsbygg vedlikehold, kgl. Formål

-6,0

KDD

533

45

Statsbygg vedlikehold, utenfor husleieordningen

-10,0

KDD

1511

30

Ikke starte ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen

-545,0

Stenge Ring 1 for gjennomgangstrafikk for en prøveperiode

KDD

2445

45

Statsbygg vedlikehold

-75,0

Sum

-648,6

Rammeområde 2: Familie og forbruker

BFD

840

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv

2,0

Foreldresupport, krisetelefon

BFD

844

70

Kontantstøtte

55,5

Reversere kutt på fire måneder i kontantstøtteperioden

BFD

845

70

Barnetrygd

1 637,7

Barnetrygden økes for barn u. 6 år til 2000 kr; o. 6 år til 1750 kr

BFD

846

61

Ferietilbud for barn og unge

15,0

BFD

881

77

Nasjonaljubileet 2030

1,0

Jubileet på Moster 2024

BFD

2530

70

Foreldrepenger

232,0

Alle foreldre gis rett på foreldrepenger på minimum 2 G fra 1. juli.

BFD

2530

71

Engangsstønaden erstattes av minsteytelse på 2 G fra 1. juli.

-375,0

Sum

1 568,2

Rammeområde 3: Kultur

KUD

320

55

Norsk kulturfond

30,0

Lesestrategi: Innkjøp av nye, trykte bøker til skolebibliotekene

KUD

334

50

Film- og dataspillformål Filmfondet

-37,5

KUD

328

70

Det nasjonale museumsnettverket

-25,0

Sum

-32,5

Rammeområde 4: Utenriks

UD

161

70

Utdanning

250,0

UD

170

70

Sivilt samfunn

250,0

UD

164

73

Sårbare grupper

250,0

UD

150

70

Nødhjelp og humanitær bistand

250,0

UD

115

22

Spesielle driftsutgifter, næringsfremme

-7,4

Ansvaret for næringsfremme overføres til NFD

UD

115

70

Næringsfremme, kultur og informasjon Kultur- og informasjonsformål

-10,0

UD

115

71

Næringsfremme

-7,7

Ansvaret for næringsfremme overføres til NFD

Sum

974,9

Rammeområde 5: Justis

JD

400

1

Politiet

4,5

Ny handlingsplan mot antisemittisme: Sikkerhetstiltak Jødisk museum, Oslo

JD

470

72

Spesielle rettshjelptiltak

2,0

NOAS, utlendingssaker

JD

410

1

Domstolene

-10,3

Støtter ikke opprettelsen av nye rettssteder

JD

430

1

Kriminalomsorgen

-56,5

Mer soning med fotlenke (strafferamme utvides fra 6 til 12 mnd).

JD

440

1

Politiet

-7,5

Antall kommunikasjons-medarbeidere reduseres til om lag 2013-nivå

Sum

-67,8

Rammeområde 6:Innvandring, regional utvikling og bolig

KDD

567

72

Det mosaiske trossamfund, Oslo og Trondheim

2,5

Ny handlingsplan mot antisemittisme: Jødiske veivisere

KDD

553

61

Regional- og distriktsutvikling Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

-50,0

Fortsatt en økning sml. Regjeringen Solbergs siste budsjettforslag

KDD

553

63

Regional- og distriktsutvikling Interreg og Arktis 2030

-27,2

Kutter Interreg, men skjermer Arktis 2030 fra kutt

Sum

-74,7

Rammeområde 7: Arbeid og sosial

AID

352

70

Helt med: Arbeidsinkludering for personer m. funksjonshemming

2,5

AID

352

70

TV Bra: Utviklingshemmedes formidlingsarbeid

1,0

AID

605

1

Nav

9,5

500 flere VTA-plasser (adm)

AID

605

1

Nav

1,0

Økt pensjon enslige minstepensjonister (adm)

AID

634

77

Nav

31,8

500 flere VTA-plasser

AID

2670

70

Pensjon

155,5

Økt pensjon enslige minstepensjonister fra 1.7. med 4 000 kroner

AID

605

1

Nav

-40,0

Omdisponering til flere VTA-plasser

AID

612

1

Statens pensjonskasse

-5,0

Mindreutgift pga. økt pensjon for enslige minstepensjonister

AID

642

1

Petroleumstilsynet

-34,3

Finansiere petroleumstilynet med en sektoravgift betalt av selskapene, som Finanstilsynet

Sum

122,0

Rammeområde 9: Næring

NFD

909

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

-45,0

Maksimalt beløp reduseres til 189 000 kr

NFD

900

21

Prosjekter, oppdrag mv

-20,0

NFD

940

70

Eksportfremme

-22,5

NFD

2421

74

Reiseliv

-50,0

Sum

-137,5

Rammeområde 12: Olje og energi

OED

1800

1

Utvalg for å utrede etablering av kjernekraft i Norge

5,0

OED

1820

22

Norges vassdrags- og energidirektorat Flom- og skredforebygging

15,0

OED

1810

21

NVE, spes. driftsutgifter

-12,5

Geologisk kartlegging

OED

1825

60

Energitiltak i kommunale bygg

-50,0

OED

1850

50

Petroleumsforskning

-70,0

Sum

-112,5

Rammeområde 15: Helse

HOD

708

1

Videreføre Eldreombudet

3,0

HOD

761

62

Trygghetsboliger for eldre i distriktene

5,0

HOD

762

74

Amathea

5,0

HOD

765

72

Tilskudd frivillige og ideelle aktører, rus og psykisk helse

25,0

HOD

765

73

Modum bad

2,5

HOD

732

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

-48,8

D. Reversere deler av ny biotekn.lov

HOD

732

70

Avvikle heroinassistert behandling

-14,3

HOD

740

21

Standardisert språk, e-helse

-8,5

Sum

-31,0

Rammeområde 16: Kunnskap

KD

225

66

Fredsreiser mv

10,0

Ny handlingsplan mot antisemittisme: Hvite busser. Økt tilskudd per søknad

KD

226

21

Tilskudd til trykte læremidler

1 000,0

Lesestrategi: Øremerket tilskudd til kommunene

KD

226

21

Tilskudd til innkjøp av mobilhotell

25,00

Forbud mot mobiltlf. i skoletiden

KD

226

21

Tilskudd til skolebibliotekene

225,00

Lesestrategi

KD

226

21

Bedre seksualundervisning i lærerutdanningen

2,50

Erstatning for Rosa kompetanse

KD

226

21

Dembra for lærerutdanningen

5,00

Ny handlinsplan mot antisemittisme: Kurstilbud til lærerstudenter, lærere, skoleledere mv.

KD

226

21

Veiledningsordning for nyutdannede lærere i grunnskolen

25,0

KD

228

76

Skoleskipene Gann og Maritim vgs

3,0

KD

228

82

Tilskudd til frittstående skoler mv. Kapital- og husleietilskudd til friskoler

10,0

KD

260

50

Statlige universiteter og høyskoler. NMBU Veterinærhøyskolen

1,6

Reversere kutt i SB24 (10 studieplasser)

KD

260

50

Statlige universiteter og høyskoler. NTNU

4,0

Utdanning i kirkemusikk

KD

260

50

Statlige universiteter og høyskoler. UiO, NMBU

1,0

40 studieplasser til UiO og NMBU i nukleære fag

KD

260

50

Statlige universiteter og høyskoler. UiO

1,5

Ny handlingsplan mot antisemittisme: Professorat, jødiske studier, Teologisk Fakultet

KD

260

50

Statlige universiteter og høyskoler. UiB

1,0

Utvidelse av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner til å se nærmere på kjønnsforskjeller i hjertehelse

KD

285

53

Forskning. Kjernekraft, herunder fusjon

15,0

KD

220

1

Utdanningsdirektoratet

-25,0

Omprioritering til flere lærebøker i skolen

KD

225

75

Rosa kompetanse skole og barnehage ved Foreningen FRI

-0,6

Rosa kompetanse erstattes med bedre seksualundervisning i lærerutdanningen

KD

226

21

Nasjonale prøver, barne- og ungdomsskolen

-130,0

50 pst. reduksjon

KD

275

21

Spesielle driftsutgifter

-5,0

Sum

1 169,1

Rammeområde 17: Samferdsel

SD

1320

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn

-12,5

SD

1320

73

Reduserte bompengetakster

-285,0

SD

1352

71

Jernbane, vedlikehold

-150,0

Sum

-447,5

Rammeområde 18: Rammeoverføring til kommunesektoren

KDD

571

60

Overføring til kommunene

-60,0

Red. etterspørsel e. barnehage pga. reversering av kutt på fire måneder av kontantstøtteperioden

KDD

571

60

Overføring til kommunene

-5,0

Mindreutgift i kommunene pga. økt pensjon for enslige minstepensjonister

KDD

571

74

Skjønnstilskudd

-10,0

KDD

572

60

Fylkeskommunene

-150,0

Fylkene opprettholder reell kjøpekraft, inkl. demografi og pensjon

Sum

-225,0

Rammeområde 19: Tilfeldige utgifter og inntekter

FIN

2309

1

ABE-reform 0,5 pst.

-660,0

Helse og kriminalomsorg unntas

FIN

2309

1

Oppfølging av gjennomgang for utgifter til statlige kontorlokaler

-75,0

Sum

-735,0

Rammeområde 20: Stortinget, finansadministrasjon mv.

FIN

1600

21

FIN, spes driftsutg

-4,0

Sum

-4,0

Rammeområde 21: Skatter og avgifter

Miljøavgifter

5536

71

Engangsavgift

295,0

CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler settes til 50 pst. av satsen for personbiler

5543

70

CO2-avgift mineralske produkter

1 140,0

20 pst. økning (eksl. veksthusnæringen)

5543

71

Svovelavgiften

57,5

Utvides til kull, koks og utslipp fra raffinering

5548

70

HFK/PFK-avgiften

28,4

20 pst. økning i tråd m. økt CO2-avgift

Sum

1 520,9

Folkehelseavgifter

5526

70

Alkoholavgift

650,0

Reell økning i tråd m. Særavgiftsutvalgets forslag på 10 pst. i 2008 (NOU 2007:8)

5526

70

Alkoholavgift

475,0

Halvering av innførselskvoten

5531

70

Avgift på tobakksvarer

380,0

Reversere lettelse i snusavgufter 2021, økt avgift øvrige tobakksvarer m. 10 pst.

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer

825,0

Gjeninnføring, 2020-satser

5556

70

Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer

850,0

Gradert e. sukkerinnhold, jf. regjeringen Solbergs forslag RNB 2021

5521

70

Merverdiavgift

-2150,0

Momsfritak for frukt og grønnsaker

Sum

1 030,0

KrFs alternative RNB 2024: Nøkkeltall (mill. kr)

Satsinger

-4 573,6

Budsjettiltak

3 255,4

Skatter og avgifter

2 550,9

Redusert oljepengebruk

1 232,8

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigbåtsamband som lyses ut i 2024 med krav til utslippsfri teknologi, før regjeringens varslede krav om nullutslipp for nye ferger og hurtigbåter, skal inkluderes i kompensasjonsordningen som gis i forbindelse med kravet.»

Anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Andre saker

Tilbakeføring av midler fra statens konto til Statens pensjonsfond og innføring av ny korreksjonsmekanisme

Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Det vises til proposisjonens pkt. 3.1 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Andre forslag og merknader

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli

Komiteen viser til at Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli mottar tilskudd som skal styrke støttegruppens arbeid over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 226 post 21. Komiteen er kjent med at støttegruppen som del av arbeidet med årlig markering av 22. juli må dekke nødvendige utgifter knyttet til organisering som går ut over annen aktivitet. Komiteen ber om at regjeringen innenfor vedtatt bevilgning til kap. 226 post 21 prioriterer å øke tilskuddet til Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli med 100 000 kroner i 2024.

Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

I dette reviderte budsjettet foreslår regjeringen enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene har provenyvirkning for 2024:

Det innføres mer nøytrale regler for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift på personkjøretøy. Merprovenyet brukes til å redusere den nye vektkomponenten i engangsavgiften som gjelder alle personbiler, og fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer. Som følge av at engangsavgiften og merverdiavgiften har ulik terminlengde, vil omleggingen gi et bokført provenytap på 20 mill. kroner i 2024.

Gjennomføringen av den reduserte satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktig sjøfart blir endret fra årlig refusjon til direkte fritak ved kjøp fra registrerte virksomheter. Endringen ventes å gi et bokført provenytap i 2024 som er 150 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett.

Sektoravgiften under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) økes med 5 mill. kroner fra saldert budsjett.

Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å øke provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2024 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 165 mill. kroner i 2024. Helårsvirkningen av forslagene er et merproveny på 5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet:

Teknisk tilpasning av reglene for pensjonskattefradrag til ny AFP i offentlig sektor.

Endring av skatteloven § 9-14 om skatteplikt ved utflytting, slik at verdipapirfond fritas fra skatteplikten for aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS.

Produktavgiften i fiskerinæringen endres fra 1,9 pst. til 2,0 pst.

Endringer i merverdiavgiftslovens bestemmelser om fritak for offisielle anskaffelser til den amerikanske styrken som i større grad åpner for fritak fremfor refusjon.

Enkelte mindre, tekniske justeringer i suppleringsskatteloven.

I kapittelet omtales følgende saker:

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025

NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

Arbeid for å tette merverdiavgiftshullet ved tjenesteflyt over landegrensen mellom ulike etableringer i ett og samme selskap

For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til de respektive merknader nedenfor og i Innst. 438 (2023–2024).

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Det vises til omtale i pkt. 4.2 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2024, der den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles i sin helhet for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kapittel 3.2.3 og forslag under pkt. 4.10 om avvikling av tilleggssatsen i arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2024.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at regjeringen har varslet at ekstra arbeidsgiveravgift skal avvikles fra 1. januar 2025. Dette medlem mener det er en avgiftsendring som aldri burde blitt innført. Den framstår særdeles lite målrettet, var mangelfull utredet og var og er en målrettet skatteskjerpelse for små og store bedrifter i alle landets kommuner. Avgiften burde vært avviklet allerede fra 1. januar 2024, slik dette medlem foreslo i Venstres alternative statsbudsjett for 2024. Utfordringen er fortsatt at avgiften i løpet av 2024 vil tappe norske bedrifter for minst 10 mrd. kroner, noe som viser igjen i de nye anslagene for investeringer i norske fastlandsbedrifter som i RNB. 10 mrd. kroner er en betydelig sum, og med tanke på den økte offentlige pengebruken som regjeringen legger opp til i RNB, framstår videreføringen av avgiften i 2024, som sedvanlig svakt begrunnet.

NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Det vises til omtale i pkt. 4.3 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at større endringer i skattesystemet som hovedregel bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering der virkningene av skatteendringene kan sees i sammenheng. Siden skattereformen i 1992 har det vært tradisjon for at større endringer i skattesystemet gjøres gjennom brede forlik i Stortinget. Torvik-utvalget, som ble utnevnt av regjeringen Solberg og videreført av regjeringen Støre, la frem NOU 2022:20 i desember 2022. Utredningen skulle legge grunnlaget for en bred og helhetlig gjennomgang av skattesystemet i Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at dagens regjering ikke vil fremme en stortingsmelding som oppfølging av skatteutvalgets arbeid, og at Stortinget dermed ikke får muligheten til en bred gjennomgang av skattesystemet. En slik gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort på en grundig og forutsigbar måte, som kunne stått seg over tid og gitt økt forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.

Komiteens medlem fra Venstre beklager sterkt at regjeringen har valgt å legge bort NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem i sin helhet. Selv om dette medlem ikke er enig i alle anbefalinger fra Skatteutvalget, var det flere gode forslag som hadde fortjent en bredere debatt, ytterligere utredning og oppfølging. Ikke minst gjelder det forslag knyttet til eierbeskatning og selskapsskatt, forslag om å innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt og forslag om et grønnere skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem legger til grunn at en eventuell ny regjering vil gjøre en ny og selvstendig vurdering av utvalgets anbefalinger etter stortingsvalget 2025.

Merverdiavgift ved grensekryssende tjenestehandel

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Det vises til omtale i pkt. 4.4 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Engangsavgift

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 3 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. I.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke regjeringens forslag til endringer i engangsavgiften. For å stimulere til at målene om at alle nye personbiler som kjøpes etter 2025 er nullutslippsbiler og en forsert overgang til el-varebiler og -minibusser foreslår dette medlem at lettelsene i vektkomponenten i engangsavgiften utelukkende bør gjelder for el-biler og økes til 125 øre/kg.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak om særavgifter for 2024, avgifter på motorvogner mv., gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) som bare bruker elektrisitet til framdrift betales avgift med kroner 11,73 per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe b) med forbrenningsmotor betales avgift med kroner 12,98 per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3.»

Produktavgiften i fiskerinæringen

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 6 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. III.

CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 8 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sektoravgift under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 9 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens pkt. 10.11 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. II.

Andre merknader og forslag

Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å halvere merverdiavgiften på mat, og viser til hovedmerknad under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Stortingsvedtak om merverdiavgift for 2024 § 3 skal lyde:

§ 3Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2024.»

Veibruksavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å avvikle veibruksavgiften på drivstoff, og viser til hovedmerknad under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I stortingsvedtak om særavgifter for 2024 oppheves veibruksavgift på drivstoff.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2024.»

Arbeidsgiveravgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntektsgrunnlag over 850 000 kroner, og viser til sin hovedmerknad under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer viser til forslag om endring av folketrygdloven vedrørende arbeidsgiveravgift fremmet under behandlingen av Innst. 438 L (2023–2024).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I stortingvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2024 oppheves § 3 femte ledd i kapittelet om arbeidsgiveravgift.

II

Endringen trer i kraft 1. januar 2024.»

Andre merknader og forslag fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsopplegg nærmere redegjort for under punkt 3.2.6 over. Dette gjelder bl.a. redusert moms på frukt og grønt fra 15 til 12 pst., gjeninnføring av grunnavgift på mineralolje og økning av CO2-avgiften med 20 pst.

Merverdiavgift

Dette medlem foreslår å redusere merverdiavgift på frukt og grønt fra 12 til 9 pst. fra 1. juli 2024.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I stortingsvedtak om merverdiavgift for 2024 gjøres følgende endring:

§ 4ny bokstav i skal lyde

i. omsetning, uttak og innførsel av frukt og grønt.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2024.»

Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv. (ny)

Dette medlem foreslår å gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje og biodiesel mv på samme nivå som var foreslått av regjeringen i 2023, gjeldende fra 1. juli 2024. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv.

§ 1

Fra 1. juli 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter per liter:

a. mineralolje: kr 0,36

b. biodiesel: kr 0,36.

For produkter til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med følgende beløp per liter:

a. mineralolje: kr 0,23

b. biodiesel: kr 0,23.

Avgiftsplikten omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly og drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2

Det gis fritak for avgift på mineralolje og biodiesel som

a. utføres til utlandet

b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel

c. innføres

1. som reisegods

2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

d. leveres til eller innføres av

1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred

2. Den nordiske investeringsbank

e. kommer i retur til registrert virksomhets lager

f. brukes til skip i utenriksfart

g. brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart

h. brukes til fiske og fangst i nære farvann

i. brukes til fiske og fangst i fjerne farvann

j. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet

k. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen eller biodieselen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt

l. brukes i sildemel- og fiskemelindustrien

m. brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

Dette medlem foreslår å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 20 pst, gjeldende fra 1. juli 2024.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingvedtak om særavgifter for 2024, kapittelet om miljøavgifter på mineralske produkter mv., gjøres følgende endringer:

B. CO2-avgift på mineralske produkter § 1 skal lyde:

§ 1

Fra 1. juli 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a. Mineralolje (generell sats): kr 3,80 per liter.

Mineralolje til

bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,29 per liter

innenriks kvotepliktig luftfart: kr 2,06 per liter

annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 3,60 per liter.

b. Bensin: kr 3,26 per liter.

c. Naturgass (generell sats): kr 2,80 per Sm3.

Naturgass til

bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,079 per Sm3

kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm3

veksthusnæringen: kr 0,42 per Sm3.

d. LPG (generell sats): kr 4,23 per kg.

LPG til

bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.

kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg.

veksthusnæringen: kr 0,64 per kg.

For mineralske produkter som er fritatt for avgift etter § 2 bokstav g, gis det fritak med kr 1 411 per tonn CO2.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.»

Andre forslag

Dette medlem viser til at en selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) har mulighet til å etablere en tjenestepensjonsordning hvis ønskelig. Da kan det, som for arbeidstakere, fradragsføres inntil sju pst. av personinntekt fra næringsvirksomheten mellom 1 G og 12 G.

I motsetning til ordinære ansettelsesforhold, gis det imidlertid ikke økte skattefordeler ved økt pensjonssparing for bruttoinntekt mellom 7,1 G og 12 G for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsgivere får skattefradrag for privat tjenestepensjonssparing på inntil sju pst. av bruttolønn opp til 12 G. I tillegg kan arbeidsgivere spare inntil 18,1 pst. av bruttoinntekten mellom 7,1 G og 12 G, og få fradrag for dette. Så mens ordinære arbeidsgivere kan fradragsføre inntil 25,1 (7+18,1) pst. for inntekter mellom 7,1 og 12 G, kan selvstendig næringsdrivende kun fradragsføre inntil 7 pst. Dette medlem mener at det er en ubegrunnet forskjell i adgangen til skattegunstig sparing som bør rettes opp. Det er nødvendig for at systemet skal oppfattes rettferdig og for å gjøre det mer attraktivt å starte og drive egen virksomhet i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2025 fremme forslag om å likestille skattefradragsmulighetene knyttet til pensjonssparing mellom selvstendig næringsdrivende og ordinære arbeidsgivere.»

Dette medlem viser videre til at det norske utleiemarkedet preges av stor mangel på utleieboliger, med det resultat at prisene på leie av bolig har skutt i været og at mange av utleieobjektene i markedet i beste fall er av varierende kvalitet. Profesjonelle aktører – enten private eller offentlige – er sterkt underrepresentert i markedet. Dette medlem deler regjeringens målsetning om at det å leie bolig skal være et godt og reelt alternativ til å eie, men etterlyser konkrete tiltak for at så skal skje. Et slikt tiltak er å bedre de økonomiske rammebetingelsene for profesjonelle utleiere, som igjen vil bidra til langsiktighet for leietagere, tryggere bomiljø og mulighet for reduserte leiekostander, enn kortsiktige leieforhold hos private utleier. Et slik tiltak – som allerede er ferdig utredet – er å innføre adgang til saldoavskrivning på bygg som brukes til profesjonell boligutleie, på samme måte som det er for næringsbygg som brukes til utleie til næringsaktivitet.

Dette medlem viser til at Sverige, hvor der en langt større del profesjonelle boligutleiere enn i Norge, har hatt en slik adgang i over 50 år. I Sverige kan boligbygg som benyttes til næringsformål (profesjonell utleie), avskrives lineært over 50 år, det vil si med 2 pst. av anskaffelseskostnaden årlig. Med virkning fra 2019 er det i tillegg innført en ekstra avskrivningssats for boligbygg på ytterligere 2 pst. årlig de første seks årene etter at bygningen er ferdigstilt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i skatteloven § 14-41 slik at investeringer i utleiebygg omfattes av regelverket for saldoavskrivning, for eksempel tilsvarende satsen for hoteller, bygg og anlegg eller satsen for forretningsbygg.»

Tabell 5 Oversikt over partienes forslag til endringer sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap.

Post

Formål

Meld. St. 2, Prop. 104 S og Prop. 106 S

Forlik mellom A, Sp og SV

H

FrP

SV

Rødt

Venstre

MDG

KrF

Utgifter(i tusen kroner)

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

107 671

107 671(0)

107 671(0)

107 671(0)

104 671(-3 000)

107 671(0)

107 671(0)

107 671(0)

107 671(0)

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

192 299

192 299(0)

192 299(0)

192 299(0)

182 299(-10 000)

184 299(-8 000)

192 299(0)

192 299(0)

192 299(0)

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 154 600

1 154 600(0)

1 154 600(0)

1 154 600(0)

1 154 600(0)

1 129 600(-25 000)

1 154 600(0)

1 154 600(0)

1 154 600(0)

61

Høyesterett

1

Driftsutgifter

142 006

142 006(0)

142 006(0)

142 006(0)

142 006(0)

142 006(0)

140 906(-1 100)

142 006(0)

142 006(0)

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

22

Spesielle driftsutgifter – næringsfremme

14 658

14 658(0)

14 658(0)

14 658(0)

14 658(0)

14 658(0)

14 658(0)

14 658(0)

7 258(-7 400)

70

Kultur- og informasjonsformål

44 637

44 637(0)

44 637(0)

44 637(0)

44 637(0)

44 637(0)

44 637(0)

44 637(0)

34 637(-10 000)

71

Næringsfremme

13 282

13 282(0)

13 282(0)

13 282(0)

13 282(0)

13 282(0)

13 282(0)

13 282(0)

5 582(-7 700)

118

Utenrikspolitiske satsinger

75

Søknadsbasert tilskuddsordning for norske organisasjoner som driver informasjons- og påvirkningsarbeid for fred og folkerett

0

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

75

Ny søknadsbasert tilskuddsordning for norske organisasjoner som driver informasjons- og påvirkningsarbeid for fred og folkerett

0

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand

4 401 289

4 401 289(0)

4 401 289(0)

4 401 289(0)

4 401 289(0)

4 401 289(0)

4 401 289(0)

4 401 289(0)

4 651 289(+250 000)

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

70

Fred og forsoning

395 260

415 260(+20 000)

395 260(0)

345 260(-50 000)

425 260(+30 000)

395 260(0)

395 260(0)

415 260(+20 000)

395 260(0)

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

138 860

138 860(0)

138 860(0)

138 860(0)

138 860(0)

138 860(0)

138 860(0)

194 060(+55 200)

138 860(0)

73

FN og globale utfordringer

248 138

248 138(0)

248 138(0)

218 138(-30 000)

248 138(0)

248 138(0)

248 138(0)

268 138(+20 000)

248 138(0)

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter

681 117

741 117(+60 000)

681 117(0)

661 117(-20 000)

761 117(+80 000)

681 117(0)

741 617(+60 500)

741 617(+60 500)

681 117(0)

153

Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

70

Flyktninger og internt fordrevne

1 320 000

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 020 000(-300 000)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

72

Bærekraftige løsninger og vertssamfunn

634 504

634 504(0)

634 504(0)

564 504(-70 000)

774 504(+140 000)

634 504(0)

719 504(+85 000)

719 504(+85 000)

634 504(0)

159

Regionbevilgninger

71

Europa og Sentral-Asia

381 634

381 634(0)

381 634(0)

381 634(0)

381 634(0)

381 634(0)

467 634(+86 000)

467 634(+86 000)

381 634(0)

72

Afghanistan

351 241

351 241(0)

351 241(0)

321 241(-30 000)

351 241(0)

351 241(0)

351 241(0)

401 241(+50 000)

351 241(0)

73

Ukraina og naboland

8 448 200

8 448 200(0)

8 448 200(0)

8 448 200(0)

8 448 200(0)

8 448 200(0)

8 448 200(0)

9 448 200(+1 000 000)

8 448 200(0)

75

Afrika

2 437 022

2 437 022(0)

2 437 022(0)

2 037 022(-400 000)

2 437 022(0)

2 437 022(0)

2 437 022(0)

2 517 022(+80 000)

2 437 022(0)

76

Asia

476 503

476 503(0)

476 503(0)

396 503(-80 000)

476 503(0)

476 503(0)

476 503(0)

476 503(0)

476 503(0)

77

Latin-Amerika og Karibia

176 432

176 432(0)

176 432(0)

146 432(-30 000)

176 432(0)

176 432(0)

176 432(0)

176 432(0)

176 432(0)

160

Helse

70

Helse

3 595 797

3 595 797(0)

3 595 797(0)

3 595 797(0)

3 595 797(0)

3 595 797(0)

3 720 797(+125 000)

3 720 797(+125 000)

3 595 797(0)

161

Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

70

Utdanning

921 798

921 798(0)

921 798(0)

921 798(0)

921 798(0)

921 798(0)

996 798(+75 000)

996 798(+75 000)

1 171 798(+250 000)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel

189 536

189 536(0)

189 536(0)

189 536(0)

189 536(0)

189 536(0)

189 536(0)

234 536(+45 000)

189 536(0)

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk

1 797 966

1 797 966(0)

1 797 966(0)

1 597 966(-200 000)

1 797 966(0)

1 797 966(0)

1 797 966(0)

1 897 966(+100 000)

1 797 966(0)

72

Fornybar energi

644 358

644 358(0)

644 358(0)

474 358(-170 000)

644 358(0)

644 358(0)

644 358(0)

644 358(0)

644 358(0)

97

Mineralfond

0

0(0)

0(0)

1 000 000(+1 000 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima

1 630 571

1 630 571(0)

1 630 571(0)

1 410 571(-220 000)

1 630 571(0)

1 630 571(0)

1 744 471(+113 900)

1 742 571(+112 000)

1 630 571(0)

164

Likestilling

70

Likestilling

203 319

203 319(0)

203 319(0)

183 319(-20 000)

203 319(0)

203 319(0)

203 319(0)

203 319(0)

203 319(0)

73

Sårbare grupper mv.

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

250 000(+250 000)

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn

2 385 665

2 505 665(+120 000)

2 385 665(0)

2 015 665(-370 000)

2 585 665(+200 000)

2 385 665(0)

2 570 665(+185 000)

2 570 665(+185 000)

2 635 665(+250 000)

171

FNs utviklingsarbeid

73

FN og multilateralt samarbeid

7 499

7 499(0)

7 499(0)

7 499(0)

7 499(0)

7 499(0)

7 499(0)

11 099(+3 600)

7 499(0)

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken

1 166 700

1 166 700(0)

1 166 700(0)

766 700(-400 000)

1 166 700(0)

1 166 700(0)

1 166 700(0)

1 166 700(0)

1 166 700(0)

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

408 732

408 732(0)

408 732(0)

408 732(0)

408 732(0)

408 732(0)

408 732(0)

408 732(0)

383 732(-25 000)

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

71

Det europeiske Wergelandsenteret

13 247

13 247(0)

13 247(0)

13 247(0)

13 247(0)

13 247(0)

12 747(-500)

13 247(0)

13 247(0)

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter

28 958

28 958(0)

28 958(0)

28 958(0)

28 958(0)

28 958(0)

23 958(-5 000)

28 958(0)

28 958(0)

66

Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

16 935

16 935(0)

16 935(0)

16 935(0)

16 935(0)

16 935(0)

16 935(0)

16 935(0)

26 935(+10 000)

75

Grunntilskudd

108 316

108 316(0)

108 316(0)

108 316(0)

108 316(0)

108 316(0)

108 316(0)

108 316(0)

107 716(-600)

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

1 634 839

1 634 839(0)

1 634 839(0)

1 634 839(0)

1 634 839(0)

1 634 839(0)

1 834 839(+200 000)

1 634 839(0)

2 787 339(+1 152 500)

228

Tilskudd til private skoler mv.

76

Andre private skoler

67 320

67 320(0)

67 320(0)

67 320(0)

67 320(0)

67 320(0)

67 320(0)

67 320(0)

70 320(+3 000)

82

Kapital- og husleietilskudd til private skoler

77 433

77 433(0)

77 433(0)

77 433(0)

77 433(0)

77 433(0)

77 433(0)

77 433(0)

87 433(+10 000)

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter

835 421

935 421(+100 000)

835 421(0)

1 055 421(+220 000)

991 421(+156 000)

835 421(0)

835 421(0)

835 421(0)

835 421(0)

63

Tilskudd til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage

217 765

217 765(0)

217 765(0)

217 765(0)

217 765(0)

217 765(0)

237 765(+20 000)

217 765(0)

217 765(0)

241

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

21

Spesielle driftsutgifter

26 148

26 148(0)

26 148(0)

26 148(0)

26 148(0)

26 148(0)

24 648(-1 500)

26 148(0)

26 148(0)

257

Kompetanseprogrammet

70

Tilskudd

177 910

167 910(-10 000)

202 910(+25 000)

177 910(0)

177 910(0)

177 910(0)

167 910(-10 000)

177 910(0)

177 910(0)

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter

87 334

82 334(-5 000)

87 334(0)

87 334(0)

87 334(0)

87 334(0)

82 334(-5 000)

87 334(0)

87 334(0)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

43 071 290

43 081 290(+10 000)

43 071 290(0)

43 071 290(0)

43 081 290(+10 000)

43 071 290(0)

43 099 890(+28 600)

43 071 290(0)

43 080 390(+9 100)

270

Studentvelferd

75

Tilskudd til bygging av studentboliger

873 143

888 543(+15 400)

873 143(0)

873 143(0)

952 143(+79 000)

873 143(0)

873 143(0)

873 143(0)

873 143(0)

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter

58 195

58 195(0)

58 195(0)

58 195(0)

58 195(0)

58 195(0)

55 195(-3 000)

58 195(0)

53 195(-5 000)

71

Aksjekapital

0

0(0)

3 067(+3 067)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

96

Aksjekapital

3 067

3 067(0)

0(-3 067)

3 067(0)

3 067(0)

3 067(0)

3 067(0)

3 067(0)

3 067(0)

285

Norges forskningsråd

53

Kjernekraft

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

15 000(+15 000)

288

Internasjonale samarbeidstiltak

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

4 956 035

4 956 035(0)

4 956 035(0)

4 956 035(0)

4 956 035(0)

4 956 035(0)

4 956 035(0)

4 956 027(-8)

4 956 035(0)

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

79

Til disposisjon

18 290

18 290(0)

18 290(0)

18 290(0)

18 290(0)

18 290(0)

16 690(-1 600)

18 290(0)

18 290(0)

320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

55

Norsk kulturfond

1 003 160

1 003 160(0)

1 003 160(0)

1 003 160(0)

1 003 160(0)

1 003 160(0)

1 003 160(0)

1 003 160(0)

1 033 160(+30 000)

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

310 955

314 955(+4 000)

310 955(0)

310 955(0)

311 955(+1 000)

310 955(0)

310 955(0)

310 955(0)

310 955(0)

323

Musikk og scenekunst

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 861 495

2 861 495(0)

2 861 495(0)

2 861 495(0)

2 864 495(+3 000)

2 861 495(0)

2 861 495(0)

2 861 495(0)

2 861 495(0)

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 523 800

2 525 800(+2 000)

2 523 800(0)

2 523 800(0)

2 525 800(+2 000)

2 561 000(+37 200)

2 527 300(+3 500)

2 523 800(0)

2 498 800(-25 000)

334

Film- og dataspillformål

50

Filmfondet

652 000

652 000(0)

652 000(0)

652 000(0)

652 000(0)

652 000(0)

652 000(0)

652 000(0)

614 500(-37 500)

335

Medieformål

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

23 000

23 000(0)

23 000(0)

23 000(0)

23 000(0)

23 000(0)

24 000(+1 000)

23 000(0)

23 000(0)

351

Likestilling

73

Likestillingssentre

27 470

27 470(0)

27 470(0)

27 470(0)

27 470(0)

27 470(0)

23 470(-4 000)

27 470(0)

27 470(0)

352

Nedsatt funksjonsevne

70

Funksjonshemmedes organisasjoner

269 940

269 940(0)

269 940(0)

269 940(0)

269 940(0)

269 940(0)

269 940(0)

269 940(0)

273 440(+3 500)

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

513 882

513 882(0)

513 882(0)

513 882(0)

513 882(0)

513 882(0)

513 882(0)

513 882(0)

518 382(+4 500)

60

Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

0

0(0)

22 000(+22 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

410

Domstolene

1

Driftsutgifter

3 303 739

3 303 739(0)

3 321 439(+17 700)

3 343 439(+39 700)

3 299 739(-4 000)

3 303 739(0)

3 225 439(-78 300)

3 303 739(0)

3 293 439(-10 300)

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter

5 611 637

5 611 637(0)

5 611 637(0)

5 711 637(+100 000)

5 611 637(0)

5 611 637(0)

5 631 637(+20 000)

5 611 637(0)

5 555 137(-56 500)

70

Tilskudd

43 385

43 385(0)

43 385(0)

43 385(0)

43 385(0)

43 385(0)

43 385(0)

58 385(+15 000)

43 385(0)

440

Politiet

1

Driftsutgifter

23 027 338

23 033 338(+6 000)

23 227 338(+200 000)

23 127 338(+100 000)

23 033 338(+6 000)

23 027 338(0)

23 033 338(+6 000)

23 162 338(+135 000)

23 019 838(-7 500)

441

Politidirektoratet

1

Driftsutgifter

374 034

374 034(0)

374 034(0)

374 034(0)

374 034(0)

374 034(0)

374 034(0)

324 034(-50 000)

374 034(0)

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter

689 859

689 859(0)

689 859(0)

689 859(0)

689 859(0)

689 859(0)

689 859(0)

589 859(-100 000)

689 859(0)

443

Påtalemyndigheten i politiet

1

Driftsutgifter

1 508 500

1 588 500(+80 000)

1 508 500(0)

1 558 500(+50 000)

1 628 500(+120 000)

1 508 500(0)

1 508 500(0)

1 508 500(0)

1 508 500(0)

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter

1 623 022

1 623 022(0)

1 623 022(0)

1 623 022(0)

1 623 022(0)

1 623 022(0)

1 473 022(-150 000)

1 623 022(0)

1 623 022(0)

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter

1 571 994

1 571 994(0)

1 571 994(0)

1 571 994(0)

1 571 994(0)

1 571 994(0)

1 561 994(-10 000)

1 571 994(0)

1 571 994(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

265 021

265 021(0)

265 021(0)

265 021(0)

265 021(0)

265 021(0)

252 221(-12 800)

265 021(0)

265 021(0)

470

Fri rettshjelp

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

69 295

74 295(+5 000)

69 295(0)

69 295(0)

69 295(0)

69 295(0)

99 295(+30 000)

69 295(0)

71 295(+2 000)

490

Utlendingsdirektoratet

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

38 450

38 450(0)

38 450(0)

38 450(0)

38 450(0)

38 450(0)

32 250(-6 200)

38 450(0)

38 450(0)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

287 951

287 951(0)

287 951(0)

287 951(0)

287 951(0)

287 951(0)

287 951(0)

302 951(+15 000)

287 951(0)

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

802 091

802 091(0)

802 091(0)

802 091(0)

802 091(0)

802 091(0)

794 091(-8 000)

802 091(0)

752 091(-50 000)

63

Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

145 403

145 403(0)

145 403(0)

145 403(0)

145 403(0)

145 403(0)

145 403(0)

145 403(0)

118 203(-27 200)

66

Bygdevekstavtaler

74 731

74 731(0)

74 731(0)

74 731(0)

74 731(0)

74 731(0)

49 731(-25 000)

74 731(0)

74 731(0)

567

Nasjonale minoriteter

72

Jødiske samfunn i Norge

14 806

14 806(0)

14 806(0)

14 806(0)

14 806(0)

14 806(0)

14 806(0)

14 806(0)

17 306(+2 500)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

170 591 756

170 591 756(0)

170 591 756(0)

170 591 756(0)

170 591 756(0)

171 206 756(+615 000)

170 367 356(-224 400)

170 591 756(0)

170 526 756(-65 000)

64

Skjønnstilskudd

1 000 000

825 000(-175 000)

1 000 000(0)

1 000 000(0)

1 000 000(0)

1 000 000(0)

825 000(-175 000)

1 000 000(0)

990 000(-10 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

47 936 308

48 041 308(+105 000)

47 936 308(0)

47 936 308(0)

48 041 308(+105 000)

47 962 308(+26 000)

47 895 108(-41 200)

47 936 308(0)

47 786 308(-150 000)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte

4 200 246

4 329 246(+129 000)

4 200 246(0)

4 200 246(0)

4 580 246(+380 000)

4 710 246(+510 000)

4 200 246(0)

4 200 246(0)

4 200 246(0)

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

1

Driftsutgifter

286 755

286 755(0)

286 755(0)

286 755(0)

286 755(0)

286 755(0)

281 755(-5 000)

286 755(0)

286 755(0)

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

21

Spesielle driftsutgifter

115 130

115 130(0)

115 130(0)

115 130(0)

115 130(0)

115 130(0)

115 130(0)

180 130(+65 000)

115 130(0)

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter

13 896 450

13 898 450(+2 000)

13 896 450(0)

13 896 450(0)

13 896 450(0)

13 896 450(0)

13 840 650(-55 800)

13 896 450(0)

13 866 950(-29 500)

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter

9 609 000

9 609 000(0)

9 609 000(0)

9 609 000(0)

9 596 000(-13 000)

9 609 000(0)

9 609 000(0)

9 609 000(0)

9 604 000(-5 000)

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere

7 742 805

7 742 805(0)

7 742 805(0)

7 742 805(0)

7 742 805(0)

7 742 805(0)

7 680 105(-62 700)

7 742 805(0)

7 742 805(0)

77

Varig tilrettelagt arbeid

2 072 020

2 072 020(0)

2 072 020(0)

2 072 020(0)

2 072 020(0)

2 072 020(0)

2 072 020(0)

2 072 020(0)

2 103 820(+31 800)

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

48 940

48 940(0)

48 940(0)

48 940(0)

48 940(0)

58 940(+10 000)

48 940(0)

48 940(0)

48 940(0)

60

Integreringstilskudd

23 126 464

23 126 464(0)

23 126 464(0)

21 726 464(-1 400 000)

23 126 464(0)

23 126 464(0)

23 126 464(0)

23 126 464(0)

23 126 464(0)

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

1 815 038

1 815 038(0)

1 815 038(0)

1 788 738(-26 300)

1 815 038(0)

1 815 038(0)

1 815 038(0)

1 815 038(0)

1 815 038(0)

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

217 493

217 493(0)

217 493(0)

217 493(0)

217 493(0)

217 493(0)

227 493(+10 000)

217 493(0)

217 493(0)

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

2 283 437

2 283 437(0)

2 283 437(0)

2 163 437(-120 000)

2 283 437(0)

2 283 437(0)

2 283 437(0)

2 283 437(0)

2 283 437(0)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

304 351

304 351(0)

304 351(0)

304 351(0)

304 351(0)

304 351(0)

299 351(-5 000)

304 351(0)

304 351(0)

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler

0

-10 000(-10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

-10 000(-10 000)

0(0)

0(0)

703

Internasjonalt samarbeid

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon(WHO)

22 453

22 453(0)

22 453(0)

17 453(-5 000)

22 453(0)

22 453(0)

22 453(0)

22 453(0)

22 453(0)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

87 193

87 193(0)

87 193(0)

87 193(0)

87 193(0)

87 193(0)

87 193(0)

87 193(0)

90 193(+3 000)

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

193 600

191 600(-2 000)

193 600(0)

193 600(0)

193 600(0)

193 600(0)

191 600(-2 000)

193 600(0)

193 600(0)

714

Folkehelse

79

Andre tilskudd

67 372

61 472(-5 900)

67 372(0)

67 372(0)

67 372(0)

67 372(0)

61 472(-5 900)

67 372(0)

67 372(0)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

70 731

70 731(0)

70 731(0)

70 731(0)

70 731(0)

70 731(0)

71 731(+1 000)

170 731(+100 000)

70 731(0)

70

Særskilte tilskudd

3 404 629

3 504 629(+100 000)

3 704 629(+300 000)

3 674 629(+270 000)

3 504 629(+100 000)

3 404 629(0)

3 204 629(-200 000)

3 414 629(+10 000)

3 390 329(-14 300)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

77 145 908

77 145 908(0)

77 145 908(0)

77 145 908(0)

77 145 908(0)

77 145 908(0)

76 521 308(-624 600)

77 145 908(0)

77 145 908(0)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

27 233 189

27 233 189(0)

27 233 189(0)

27 233 189(0)

27 233 189(0)

27 233 189(0)

27 012 789(-220 400)

27 233 189(0)

27 233 189(0)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

20 214 444

20 214 444(0)

20 214 444(0)

20 214 444(0)

20 214 444(0)

20 214 444(0)

20 050 844(-163 600)

20 214 444(0)

20 214 444(0)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

17 455 237

17 455 237(0)

17 455 237(0)

17 455 237(0)

17 455 237(0)

17 455 237(0)

17 313 937(-141 300)

17 455 237(0)

17 455 237(0)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

4 329 644

4 329 644(0)

4 329 644(0)

4 329 644(0)

4 329 644(0)

4 329 644(0)

4 329 644(0)

4 329 644(0)

4 280 844(-48 800)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 520 051

1 520 051(0)

1 520 051(0)

1 505 051(-15 000)

1 520 051(0)

1 520 051(0)

1 520 051(0)

1 520 051(0)

1 520 051(0)

21

Spesielle driftsutgifter

243 091

243 091(0)

243 091(0)

243 091(0)

243 091(0)

243 091(0)

243 091(0)

243 091(0)

234 591(-8 500)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 503 721

1 509 021(+5 300)

1 503 721(0)

1 503 721(0)

1 504 021(+300)

1 503 721(0)

1 503 721(0)

1 503 721(0)

1 503 721(0)

21

Spesielle driftsutgifter

266 457

267 457(+1 000)

266 457(0)

266 457(0)

272 457(+6 000)

266 457(0)

266 457(0)

266 457(0)

266 457(0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

149 871

149 871(0)

149 871(0)

549 871(+400 000)

149 871(0)

149 871(0)

149 871(0)

149 871(0)

149 871(0)

62

Trygghetsboliger for eldre

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

63

Investeringstilskudd – rehabilitering

1 980 235

1 957 235(-23 000)

1 980 235(0)

1 980 235(0)

1 980 235(0)

1 980 235(0)

1 957 235(-23 000)

1 980 235(0)

1 980 235(0)

69

Investeringstilskudd – netto tilvekst

479 530

479 530(0)

479 530(0)

658 380(+178 850)

479 530(0)

479 530(0)

479 530(0)

479 530(0)

479 530(0)

73

Særlige omsorgsbehov

54 359

48 459(-5 900)

54 359(0)

54 359(0)

54 359(0)

54 359(0)

48 459(-5 900)

54 359(0)

54 359(0)

75

Andre kompetansetiltak

15 786

15 586(-200)

15 786(0)

15 786(0)

15 786(0)

15 786(0)

15 586(-200)

15 786(0)

15 786(0)

762

Primærhelsetjeneste

70

Tilskudd

111 469

114 169(+2 700)

111 469(0)

111 469(0)

116 469(+5 000)

111 469(0)

109 169(-2 300)

111 469(0)

111 469(0)

74

Stiftelsen Amathea

20 779

20 779(0)

20 779(0)

20 779(0)

20 779(0)

20 779(0)

20 779(0)

20 779(0)

25 779(+5 000)

765

Psykisk helse, rus og vold

60

Kommunale tjenester

363 697

363 697(0)

363 697(0)

363 697(0)

363 697(0)

363 697(0)

413 697(+50 000)

363 697(0)

363 697(0)

70

Tilskudd friv.org. til tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

72

Frivillig arbeid mv.

582 957

582 957(0)

611 257(+28 300)

582 957(0)

582 957(0)

582 957(0)

597 957(+15 000)

582 957(0)

607 957(+25 000)

73

Utviklingstiltak mv.

161 930

161 930(0)

161 930(0)

161 930(0)

161 930(0)

161 930(0)

161 930(0)

161 930(0)

164 430(+2 500)

75

Vold og traumatisk stress

299 329

299 829(+500)

299 329(0)

299 329(0)

299 829(+500)

299 829(+500)

299 829(+500)

299 329(0)

299 329(0)

770

Tannhelsetjenester

70

Tilskudd

429 405

426 505(-2 900)

429 405(0)

429 405(0)

429 405(0)

429 405(0)

426 505(-2 900)

429 405(0)

429 405(0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

149 720

157 720(+8 000)

149 720(0)

149 720(0)

156 720(+7 000)

149 720(0)

157 720(+8 000)

149 720(0)

151 720(+2 000)

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse

13 516

13 516(0)

13 516(0)

13 516(0)

17 516(+4 000)

13 516(0)

13 516(0)

13 516(0)

13 516(0)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

920 000

920 000(0)

920 000(0)

920 000(0)

920 000(0)

920 000(0)

543 000(-377 000)

920 000(0)

975 500(+55 500)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

24 868 000

25 668 000(+800 000)

24 868 000(0)

24 868 000(0)

26 069 000(+1 201 000)

25 337 000(+469 000)

24 868 000(0)

25 030 000(+162 000)

26 505 700(+1 637 700)

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge

758 299

758 299(0)

808 299(+50 000)

758 299(0)

758 299(0)

798 299(+40 000)

808 299(+50 000)

758 299(0)

773 299(+15 000)

62

Utvikling i kommunene

58 740

62 740(+4 000)

58 740(0)

58 740(0)

58 740(0)

58 740(0)

62 740(+4 000)

58 740(0)

58 740(0)

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

77

Nasjonaljubileet 2030

9 479

9 479(0)

9 479(0)

9 479(0)

9 479(0)

9 479(0)

9 479(0)

9 479(0)

10 479(+1 000)

78

Ymse faste tiltak

18 761

18 761(0)

18 761(0)

18 761(0)

18 761(0)

18 761(0)

17 761(-1 000)

18 761(0)

18 761(0)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

77 155

77 155(0)

77 155(0)

77 155(0)

77 155(0)

77 155(0)

77 155(0)

77 155(0)

57 155(-20 000)

904

Brønnøysundregistrene

21

Spesielle driftsutgifter

91 971

91 971(0)

91 971(0)

91 971(0)

91 971(0)

91 971(0)

68 571(-23 400)

91 971(0)

91 971(0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 366 000

2 366 000(0)

2 366 000(0)

2 366 000(0)

2 366 000(0)

2 366 000(0)

2 321 000(-45 000)

2 366 000(0)

2 321 000(-45 000)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

12 000

12 000(0)

12 000(0)

12 000(0)

9 300(-2 700)

12 000(0)

12 000(0)

12 000(0)

12 000(0)

916

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold

903 778

883 778(-20 000)

903 778(0)

903 778(0)

903 778(0)

903 778(0)

883 778(-20 000)

903 778(0)

903 778(0)

917

Fiskeridirektoratet

23

Prisråd for havbruk

12 900

12 900(0)

0(-12 900)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

12 900(0)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter mv.

1 644 800

1 644 800(0)

1 644 800(0)

1 644 800(0)

1 639 800(-5 000)

1 644 800(0)

1 684 800(+40 000)

1 644 800(0)

1 644 800(0)

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

343 000

343 000(0)

343 000(0)

343 000(0)

343 000(0)

343 000(0)

338 500(-4 500)

343 000(0)

343 000(0)

940

Internasjonaliseringstiltak

70

Eksportfremmetiltak

94 700

94 700(0)

94 700(0)

94 700(0)

94 700(0)

94 700(0)

94 700(0)

94 700(0)

72 200(-22 500)

954

Petoro AS

70

Tilskudd til administrasjon

399 108

399 108(0)

399 108(0)

399 108(0)

399 108(0)

399 108(0)

396 108(-3 000)

399 108(0)

399 108(0)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 575 528

1 575 528(0)

1 575 528(0)

1 575 528(0)

1 575 528(0)

1 575 528(0)

1 570 528(-5 000)

1 614 528(+39 000)

1 575 528(0)

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

56 462

56 462(0)

53 462(-3 000)

71 462(+15 000)

56 462(0)

66 462(+10 000)

53 462(-3 000)

56 462(0)

56 462(0)

1142

Landbruksdirektoratet

75

Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter

64 800

64 800(0)

64 800(0)

64 800(0)

64 800(0)

64 800(0)

39 400(-25 400)

64 800(0)

64 800(0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

52

Forsøk fleralderskogbruk

0

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

45 852

45 852(0)

45 852(0)

45 852(0)

30 852(-15 000)

45 852(0)

25 852(-20 000)

45 852(0)

45 852(0)

75

Kurs fleralderskogbruk

0

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

75

Kurs i fleralderskogbruk

0

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

2 331 553

2 331 553(0)

2 331 553(0)

2 231 553(-100 000)

2 331 553(0)

2 331 553(0)

2 306 553(-25 000)

2 331 553(0)

2 331 553(0)

74

Direkte tilskudd

16 139 630

16 139 630(0)

16 139 630(0)

15 639 630(-500 000)

16 139 630(0)

16 139 630(0)

16 139 630(0)

16 139 630(0)

16 139 630(0)

1301

Forskning og utvikling mv.

50

Norges forskningsråd mv.

143 200

143 200(0)

143 200(0)

118 200(-25 000)

143 200(0)

143 200(0)

143 200(0)

143 200(0)

143 200(0)

70

Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

30 000

30 000(0)

30 000(0)

0(-30 000)

30 000(0)

30 000(0)

30 000(0)

30 000(0)

30 000(0)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

4 616 100

4 616 100(0)

4 616 100(0)

4 016 100(-600 000)

4 616 100(0)

4 616 100(0)

4 566 100(-50 000)

4 616 100(0)

4 616 100(0)

22

Drift og vedlikehold av riksveier

10 361 300

10 361 300(0)

10 361 300(0)

11 061 300(+700 000)

10 361 300(0)

10 361 300(0)

9 720 700(-640 600)

10 361 300(0)

10 361 300(0)

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn

2 349 600

2 349 600(0)

2 349 600(0)

2 349 600(0)

2 349 600(0)

2 349 600(0)

2 349 600(0)

2 349 600(0)

2 337 100(-12 500)

30

Riksveiinvesteringer

10 349 700

10 349 700(0)

10 349 700(0)

11 249 700(+900 000)

9 999 700(-350 000)

10 349 700(0)

10 349 700(0)

10 349 700(0)

10 349 700(0)

65

Tilskudd til fylkesveier

510 400

510 400(0)

510 400(0)

760 400(+250 000)

510 400(0)

510 400(0)

510 400(0)

510 400(0)

510 400(0)

66

Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer

23 600

23 600(0)

23 600(0)

123 600(+100 000)

23 600(0)

23 600(0)

23 600(0)

23 600(0)

23 600(0)

72

Tilskudd til riksveiferjedriften

3 205 000

3 205 000(0)

3 205 000(0)

3 205 000(0)

3 205 000(0)

3 205 000(0)

3 177 000(-28 000)

3 205 000(0)

3 205 000(0)

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

740 000

740 000(0)

740 000(0)

740 000(0)

740 000(0)

740 000(0)

740 000(0)

370 000(-370 000)

455 000(-285 000)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

6 507 700

6 507 700(0)

6 507 700(0)

6 882 700(+375 000)

4 880 700(-1 627 000)

6 507 700(0)

6 107 700(-400 000)

4 007 700(-2 500 000)

6 507 700(0)

1330

Særskilte transporttiltak

61

Til dekning av merkostnader for fylkene ved kjøp av utslippsfrie hurtigbåter og ferger

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

300 000(+300 000)

0(0)

1332

Transport i byområder mv.

66

Tilskudd til byområder

3 907 900

3 907 900(0)

3 907 900(0)

3 357 900(-550 000)

3 907 900(0)

3 907 900(0)

3 907 900(0)

4 407 900(+500 000)

3 907 900(0)

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog

5 365 100

5 496 100(+131 000)

5 365 100(0)

5 365 100(0)

5 470 100(+105 000)

5 365 100(0)

5 496 100(+131 000)

5 365 100(0)

5 365 100(0)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

8 930 100

8 930 100(0)

8 930 100(0)

8 930 100(0)

8 930 100(0)

8 930 100(0)

8 930 100(0)

9 330 100(+400 000)

8 780 100(-150 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

17 366 100

17 366 100(0)

17 366 100(0)

17 366 100(0)

17 456 100(+90 000)

17 366 100(0)

17 366 100(0)

17 366 100(0)

17 366 100(0)

1370

Posttjenester

70

Kjøp av posttjenester

1 713 550

1 713 550(0)

1 713 550(0)

1 563 550(-150 000)

1 713 550(0)

1 713 550(0)

1 713 550(0)

1 713 550(0)

1 713 550(0)

1420

Miljødirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

635 074

637 574(+2 500)

635 074(0)

635 074(0)

640 574(+5 500)

635 074(0)

629 274(-5 800)

727 074(+92 000)

635 074(0)

31

Tiltak i verneområder og naturrestaurering

138 452

141 452(+3 000)

138 452(0)

138 452(0)

138 452(0)

138 452(0)

141 452(+3 000)

138 452(0)

138 452(0)

60

Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging

53 226

68 226(+15 000)

53 226(0)

53 226(0)

68 226(+15 000)

53 226(0)

71 426(+18 200)

103 226(+50 000)

53 226(0)

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

283 800

333 800(+50 000)

283 800(0)

283 800(0)

383 800(+100 000)

283 800(0)

333 800(+50 000)

483 800(+200 000)

283 800(0)

62

Tilskudd til grønn skipsfart

30 625

80 625(+50 000)

30 625(0)

30 625(0)

30 625(0)

30 625(0)

80 625(+50 000)

30 625(0)

30 625(0)

66

Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

3 199

6 399(+3 200)

3 199(0)

3 199(0)

6 399(+3 200)

3 199(0)

3 199(0)

3 199(0)

3 199(0)

69

Oppryddingstiltak

116 732

111 732(-5 000)

116 732(0)

116 732(0)

116 732(0)

116 732(0)

111 732(-5 000)

116 732(0)

116 732(0)

71

Marin forsøpling

27 363

27 363(0)

27 363(0)

27 363(0)

27 363(0)

27 363(0)

52 363(+25 000)

27 363(0)

27 363(0)

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

6 946 997

6 464 997(-482 000)

6 464 997(-482 000)

6 464 997(-482 000)

6 946 997(0)

6 464 997(-482 000)

5 094 997(-1 852 000)

6 946 997(0)

6 946 997(0)

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur

180 942

180 942(0)

180 942(0)

180 942(0)

180 942(0)

180 942(0)

183 442(+2 500)

580 942(+400 000)

180 942(0)

86

Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser

57 354

62 354(+5 000)

57 354(0)

57 354(0)

62 354(+5 000)

57 354(0)

62 354(+5 000)

57 354(0)

57 354(0)

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

7 481 669

7 481 669(0)

7 481 669(0)

7 481 669(0)

7 481 669(0)

7 481 669(0)

7 981 669(+500 000)

8 481 669(+1 000 000)

7 481 669(0)

1429

Riksantikvaren

60

Kulturminnekompetanse i kommunene

14 406

14 406(0)

14 406(0)

14 406(0)

14 406(0)

14 406(0)

9 406(-5 000)

14 406(0)

14 406(0)

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73

Klima- og skogsatsingen

4 041 235

4 041 235(0)

4 041 235(0)

1 941 235(-2 100 000)

4 041 235(0)

4 041 235(0)

4 100 835(+59 600)

4 100 835(+59 600)

4 041 235(0)

1500

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

34 561

33 061(-1 500)

34 561(0)

34 561(0)

34 561(0)

34 561(0)

22 961(-11 600)

34 561(0)

34 561(0)

1510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

194 696

194 696(0)

194 696(0)

194 696(0)

194 696(0)

194 696(0)

69 596(-125 100)

194 696(0)

194 696(0)

1511

Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal

30

Ombygging av Ring 1

545 000

545 000(0)

545 000(0)

545 000(0)

80 000(-465 000)

545 000(0)

545 000(0)

545 000(0)

0(-545 000)

1520

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter

2 288 829

2 283 829(-5 000)

2 288 829(0)

2 288 829(0)

2 288 829(0)

2 288 829(0)

2 268 829(-20 000)

2 288 829(0)

2 288 829(0)

1530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

36

Kunstnerisk utsmykking

59 081

59 081(0)

59 081(0)

59 081(0)

59 081(0)

59 081(0)

59 081(0)

59 081(0)

46 481(-12 600)

1531

Eiendommer til kongelige formål

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

42 523

42 523(0)

42 523(0)

42 523(0)

42 523(0)

42 523(0)

42 523(0)

42 523(0)

36 523(-6 000)

1533

Eiendommer utenfor husleieordningen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 000

35 000(0)

35 000(0)

35 000(0)

35 000(0)

35 000(0)

35 000(0)

35 000(0)

25 000(-10 000)

1540

Digitaliseringsdirektoratet

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger

530 756

530 756(0)

530 756(0)

530 756(0)

530 756(0)

530 756(0)

422 356(-108 400)

530 756(0)

530 756(0)

1541

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken

21 524

21 524(0)

21 524(0)

21 524(0)

21 524(0)

21 524(0)

15 524(-6 000)

21 524(0)

21 524(0)

1543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

256 363

256 363(0)

256 363(0)

256 363(0)

256 363(0)

256 363(0)

254 363(-2 000)

256 363(0)

256 363(0)

1550

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

82 241

82 241(0)

82 241(0)

82 241(0)

82 241(0)

82 241(0)

82 241(0)

92 241(+10 000)

82 241(0)

1565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter

57 000

57 000(0)

57 000(0)

57 000(0)

57 000(0)

57 000(0)

52 000(-5 000)

57 000(0)

57 000(0)

1600

Finansdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

69 521

69 521(0)

69 521(0)

69 521(0)

69 521(0)

69 521(0)

69 521(0)

69 521(0)

65 521(-4 000)

95

Kapitalinnskudd Statens fond i Tromsø

15 000 000

15 000 000(0)

0(-15 000 000)

0(-15 000 000)

15 000 000(0)

15 000 000(0)

0(-15 000 000)

15 000 000(0)

15 000 000(0)

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 952 004

1 952 004(0)

1 952 004(0)

2 002 004(+50 000)

1 952 004(0)

1 952 004(0)

1 952 004(0)

1 952 004(0)

1 952 004(0)

1618

Skatteetaten

22

Større IT-prosjekter

542 861

542 861(0)

542 861(0)

542 861(0)

542 861(0)

542 861(0)

472 061(-70 800)

542 861(0)

542 861(0)

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

760 724

760 724(0)

760 724(0)

760 724(0)

760 724(0)

760 724(0)

755 124(-5 600)

760 724(0)

760 724(0)

1800

Energidepartementet

1

Driftsutgifter

246 100

246 100(0)

246 100(0)

246 100(0)

246 100(0)

246 100(0)

246 100(0)

246 100(0)

251 100(+5 000)

72

Tilskudd til petroleums- og energiformål

14 000

14 000(0)

14 000(0)

14 000(0)

12 000(-2 000)

14 000(0)

14 000(0)

14 000(0)

14 000(0)

1810

Sokkeldirektoratet

1

Driftsutgifter

346 800

346 800(0)

346 800(0)

346 800(0)

309 800(-37 000)

346 800(0)

346 800(0)

346 800(0)

346 800(0)

21

Spesielle driftsutgifter

102 100

102 100(0)

102 100(0)

102 100(0)

102 100(0)

102 100(0)

102 100(0)

102 100(0)

89 600(-12 500)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

57 500

57 500(0)

57 500(0)

57 500(0)

47 500(-10 000)

57 500(0)

57 500(0)

57 500(0)

57 500(0)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging

332 000

332 000(0)

332 000(0)

332 000(0)

332 000(0)

332 000(0)

332 000(0)

532 000(+200 000)

347 000(+15 000)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

105 000

105 000(0)

105 000(0)

105 000(0)

105 000(0)

105 000(0)

105 000(0)

405 000(+300 000)

105 000(0)

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter

4 800 000

4 800 000(0)

4 800 000(0)

6 350 000(+1 550 000)

4 800 000(0)

4 800 000(0)

4 600 000(-200 000)

4 800 000(0)

4 800 000(0)

1825

Energieffektivisering og -omlegging

50

Overføring til Klima- og energifondet til tiltak for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem

880 000

1 130 000(+250 000)

880 000(0)

880 000(0)

1 180 000(+300 000)

880 000(0)

880 000(0)

880 000(0)

880 000(0)

60

Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg

300 000

350 000(+50 000)

300 000(0)

300 000(0)

350 000(+50 000)

600 000(+300 000)

300 000(0)

300 000(0)

250 000(-50 000)

1850

Klima, industri og teknologi

50

Norges forskningsråd og Gassnova – forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem

1 008 200

988 200(-20 000)

1 008 200(0)

1 008 200(0)

854 200(-154 000)

975 200(-33 000)

908 200(-100 000)

1 008 200(0)

938 200(-70 000)

72

Langskip – fangst og lagring av CO2

1 700 000

1 700 000(0)

1 700 000(0)

1 700 000(0)

1 700 000(0)

1 700 000(0)

1 700 000(0)

2 600 000(+900 000)

1 700 000(0)

1860

Havindustritilsynet

1

Driftsutgifter

349 324

349 324(0)

349 324(0)

349 324(0)

349 324(0)

349 324(0)

349 324(0)

349 324(0)

315 024(-34 300)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

5 700 000

5 700 000(0)

5 700 000(0)

4 700 000(-1 000 000)

5 700 000(0)

5 700 000(0)

3 350 000(-2 350 000)

5 700 000(0)

4 965 000(-735 000)

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend

8 888 641

8 888 641(0)

8 888 641(0)

8 888 641(0)

8 888 641(0)

8 888 641(0)

8 905 541(+16 900)

8 888 641(0)

8 888 641(0)

90

Økt lån og rentegjeld

40 514 429

40 514 429(0)

40 514 429(0)

40 514 429(0)

40 514 429(0)

40 514 429(0)

40 568 429(+54 000)

40 514 429(0)

40 514 429(0)

2412

Husbanken

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

83 730

91 730(+8 000)

83 730(0)

83 730(0)

83 730(0)

83 730(0)

83 730(0)

83 730(0)

83 730(0)

90

Nye lån

24 852 000

25 525 000(+673 000)

24 852 000(0)

24 852 000(0)

25 552 000(+700 000)

25 554 500(+702 500)

25 203 000(+351 000)

24 852 000(0)

24 852 000(0)

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

1 105 800

1 105 800(0)

1 105 800(0)

1 105 800(0)

1 105 800(0)

1 105 800(0)

1 105 800(0)

1 130 800(+25 000)

1 105 800(0)

55

Grønn industrifinansiering

1 750 000

1 750 000(0)

0(-1 750 000)

0(-1 750 000)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

576 429

576 429(0)

576 429(0)

576 429(0)

540 429(-36 000)

576 429(0)

574 429(-2 000)

576 429(0)

526 429(-50 000)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet

64 400 000

64 400 000(0)

64 400 000(0)

64 400 000(0)

64 400 000(0)

64 400 000(0)

64 400 000(0)

64 500 000(+100 000)

64 400 000(0)

2426

Siva SF

71

Tilskudd til testfasiliteter

212 342

212 342(0)

212 342(0)

212 342(0)

252 342(+40 000)

212 342(0)

212 342(0)

212 342(0)

212 342(0)

2445

Statsbygg

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter

800 000

785 000(-15 000)

800 000(0)

800 000(0)

800 000(0)

800 000(0)

785 000(-15 000)

800 000(0)

800 000(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

352 985

352 985(0)

352 985(0)

352 985(0)

352 985(0)

352 985(0)

352 985(0)

352 985(0)

277 985(-75 000)

2530

Foreldrepenger

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

705 000

705 000(0)

705 000(0)

705 000(0)

705 000(0)

705 000(0)

705 000(0)

705 000(0)

330 000(-375 000)

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv.

57 390 000

57 390 000(0)

57 390 000(0)

57 390 000(0)

57 390 000(0)

57 390 000(0)

56 925 000(-465 000)

57 390 000(0)

57 390 000(0)

71

Sykepenger for selvstendige

1 800 000

1 800 000(0)

1 800 000(0)

1 800 000(0)

1 800 000(0)

1 800 000(0)

1 802 000(+2 000)

1 800 000(0)

1 800 000(0)

75

Feriepenger av sykepenger

3 390 000

3 390 000(0)

3 390 000(0)

3 390 000(0)

3 390 000(0)

3 390 000(0)

3 363 000(-27 000)

3 390 000(0)

3 390 000(0)

76

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte

97 500

87 500(-10 000)

97 500(0)

97 500(0)

97 500(0)

97 500(0)

87 500(-10 000)

97 500(0)

97 500(0)

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger

45 750 000

45 750 000(0)

45 750 000(0)

45 750 000(0)

45 750 000(0)

45 750 000(0)

44 336 000(-1 414 000)

45 750 000(0)

45 750 000(0)

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon

93 610 000

93 610 000(0)

93 610 000(0)

93 610 000(0)

93 610 000(0)

93 610 000(0)

93 610 000(0)

93 610 000(0)

93 765 500(+155 500)

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv.

9 200 000

9 200 000(0)

9 200 000(0)

9 480 000(+280 000)

9 494 000(+294 000)

9 200 000(0)

9 200 000(0)

9 200 000(0)

9 200 000(0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

72

Tannbehandling

2 880 000

2 880 000(0)

2 880 000(0)

2 880 000(0)

2 880 000(0)

2 890 000(+10 000)

2 880 000(0)

2 880 000(0)

2 880 000(0)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

832 165 500

832 165 500(0)

832 165 500(0)

832 165 500(0)

749 970 600(-82 194 900)

832 165 500(0)

832 165 500(0)

852 165 500(+20 000 000)

832 165 500(0)

Sum utgifter

2 994 219 009

2 996 261 209(+2 042 200)

2 977 614 109(-16 604 900)

2 974 584 259(-19 634 750)

2 913 653 909(-80 565 100)

2 996 401 209(+2 182 200)

2 970 935 809(-23 283 200)

3 018 378 901(+24 159 892)

2 995 304 909(+1 085 900)

Inntekter (i tusen kroner)

3440

Politiet

6

Gebyr – utlendingssaker

333 969

333 969(0)

333 969(0)

333 969(0)

325 669(-8 300)

333 969(0)

333 969(0)

333 969(0)

333 969(0)

4320

Statens vegvesen

4

Billettinntekter fra riksveiferjedriften

688 200

688 200(0)

688 200(0)

688 200(0)

688 200(0)

688 200(0)

813 200(+125 000)

688 200(0)

688 200(0)

4860

Havindustritilsynet

1

Gebyrinntekter

85 800

85 800(0)

85 800(0)

85 800(0)

85 800(0)

85 800(0)

260 800(+175 000)

85 800(0)

85 800(0)

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000

414 700(+14 700)

400 000(0)

400 000(0)

400 000(0)

400 000(0)

414 700(+14 700)

400 000(0)

400 000(0)

5312

Husbanken

90

Avdrag

14 156 000

14 160 000(+4 000)

14 156 000(0)

14 156 000(0)

14 187 000(+31 000)

14 161 000(+5 000)

14 156 000(0)

14 156 000(0)

14 156 000(0)

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt og formuesskatt mv.

118 001 000

118 001 000(0)

118 001 000(0)

118 001 000(0)

118 321 000(+320 000)

119 501 000(+1 500 000)

118 001 000(0)

118 001 000(0)

118 001 000(0)

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

155 900 000

155 900 000(0)

155 900 000(0)

155 900 000(0)

155 900 000(0)

155 900 000(0)

155 850 000(-50 000)

155 900 000(0)

155 900 000(0)

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

75

Omstillingsavgift olje og gass

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

20 000 000(+20 000 000)

0(0)

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

7 800 000

7 800 000(0)

7 800 000(0)

7 800 000(0)

7 890 000(+90 000)

7 800 000(0)

7 800 000(0)

7 800 000(0)

7 800 000(0)

71

Omstillingsavgift olje

0

0(0)

0(0)

0(0)

1 400 000(+1 400 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

398 897 000

398 897 000(0)

398 897 000(0)

395 112 000(-3 785 000)

398 897 000(0)

398 897 000(0)

397 767 000(-1 130 000)

396 947 000(-1 950 000)

396 747 000(-2 150 000)

5522

Særavgift for produkter med høy miljøbelastning

70

Avgift på produkter med høy miljøbelastning

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

1 650 000(+1 650 000)

0(0)

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

17 000 000

17 000 000(0)

17 000 000(0)

17 000 000(0)

17 000 000(0)

17 000 000(0)

17 000 000(0)

17 000 000(0)

18 125 000(+1 125 000)

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 300 000

7 300 000(0)

7 300 000(0)

7 100 000(-200 000)

7 300 000(0)

7 300 000(0)

7 300 000(0)

7 300 000(0)

7 680 000(+380 000)

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

7 158 000

7 158 000(0)

7 158 000(0)

7 158 000(0)

7 368 000(+210 000)

7 158 000(0)

7 158 000(0)

7 158 000(0)

7 453 000(+295 000)

72

Trafikkforsikringsavgift

11 250 000

11 250 000(0)

11 250 000(0)

11 250 000(0)

10 900 000(-350 000)

11 250 000(0)

11 250 000(0)

11 250 000(0)

11 250 000(0)

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

3 650 000

3 650 000(0)

3 650 000(0)

1 820 000(-1 830 000)

3 650 000(0)

3 650 000(0)

3 650 000(0)

3 650 000(0)

3 650 000(0)

71

Veibruksavgift på autodiesel

7 470 000

7 470 000(0)

7 470 000(0)

4 900 000(-2 570 000)

7 470 000(0)

7 470 000(0)

7 470 000(0)

7 470 000(0)

7 470 000(0)

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

770 000(+770 000)

0(0)

0(0)

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

16 341 000

16 341 000(0)

16 341 000(0)

16 341 000(0)

16 341 000(0)

16 341 000(0)

17 146 000(+805 000)

16 341 000(0)

17 481 000(+1 140 000)

71

Svovelavgift

5 000

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

62 500(+57 500)

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner(HFK) og perfluorkarboner(PFK)

580 000

580 000(0)

580 000(0)

580 000(0)

580 000(0)

580 000(0)

580 000(0)

580 000(0)

608 400(+28 400)

5555

Avgift på sjokolade og sukkervarer

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

825 000(+825 000)

5556

Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer

70

Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

850 000(+850 000)

5566

Omsetningsavgift private helseforsikringer

70

Omsetningsavgift private helseforsikringer

0

0(0)

0(0)

0(0)

63 000(+63 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5579

Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

274 136

274 136(0)

274 136(0)

274 136(0)

274 136(0)

279 186(+5 050)

274 136(0)

274 136(0)

274 136(0)

5615

Husbanken

80

Renter

6 994 000

7 009 000(+15 000)

6 994 000(0)

6 994 000(0)

7 004 000(+10 000)

7 009 000(+15 000)

7 002 000(+8 000)

6 994 000(0)

6 994 000(0)

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

32 694 400

32 694 400(0)

32 694 400(0)

38 694 400(+6 000 000)

32 694 400(0)

32 694 400(0)

32 694 400(0)

32 694 400(0)

32 694 400(0)

5700

Folketrygdens inntekter

72

Arbeidsgiveravgift

264 673 000

264 673 000(0)

264 673 000(0)

261 473 000(-3 200 000)

264 673 000(0)

264 673 000(0)

264 673 000(0)

264 673 000(0)

264 673 000(0)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

336 484 232

336 484 232(0)

336 484 232(0)

336 484 232(0)

349 782 504(+13 298 272)

336 484 232(0)

336 484 232(0)

343 586 532(+7 102 300)

336 484 232(0)

5999

Statslånemidler

90

Lån

0

0(0)

0(0)

0(0)

117 289 018(+117 289 018)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum inntekter

2 781 300 919

2 781 334 619(+33 700)

2 781 300 919(0)

2 775 715 919(-5 585 000)

2 913 653 909(+132 352 990)

2 782 825 969(+1 525 050)

2 782 018 619(+717 700)

2 808 103 219(+26 802 300)

2 783 851 819(+2 550 900)

Sum netto

212 918 090

214 926 590(+2 008 500)

196 313 190(-16 604 900)

198 868 340(-14 049 750)

0(-212 918 090)

213 575 240(+657 150)

188 917 190(-24 000 900)

210 275 682(-2 642 408)

211 453 090(-1 465 000)

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter,økes med

12 000 000

fra kr 180 299 000 til kr 192 299 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter,økes med

3 800 000

fra kr 119 438 000 til kr 123 238 000

41

Stortinget

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

613 000

fra kr 800 000 til kr 1 413 000

74

Reisetilskudd til skoler,økes med

500 000

fra kr 5 800 000 til kr 6 300 000

45

Norges institusjon for menneskerettigheter

1

Driftsutgifter,økes med

753 000

fra kr 28 500 000 til kr 29 253 000

61

Høyesterett

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1 og kap. 411, post 1,økes med

4 300 000

fra kr 137 706 000 til kr 142 006 000

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 140, post 1,reduseres med

975 000

fra kr 2 835 245 000 til kr 2 834 270 000

103

Regjeringens representasjon

1

Driftsutgifter,økes med

3 000 000

fra kr 55 800 000 til kr 58 800 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1

Driftsutgifter,reduseres med

3 000 000

fra kr 11 255 000 til kr 8 255 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

70

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

2 100 000

fra kr 42 537 000 til kr 44 637 000

71

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 22,reduseres med

2 100 000

fra kr 15 382 000 til kr 13 282 000

116

Internasjonale organisasjoner

70

Pliktige bidrag,reduseres med

20 350 000

fra kr 1 555 390 000 til kr 1 535 040 000

117

EØS-finansieringsordningene

77

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,økes med

562 500 000

fra kr 644 000 000 til kr 1 206 500 000

78

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,økes med

766 000 000

fra kr 747 000 000 til kr 1 513 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

15 000 000

fra kr 99 736 000 til kr 114 736 000

70

Nordområdene, Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

20 000 000

fra kr 94 634 000 til kr 74 634 000

140

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 100, post 1,reduseres med

16 866 000

fra kr 1 978 461 000 til kr 1 961 595 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 046 000

fra kr 115 494 000 til kr 75 448 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 57 779 000 til kr 52 779 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter,økes med

16 866 000

fra kr 370 360 000 til kr 387 226 000

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med

500 000 000

fra kr 3 901 289 000 til kr 4 401 289 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

70

Fred og forsoning, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 415 260 000 til kr 395 260 000

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres,reduseres med

5 200 000

fra kr 144 060 000 til kr 138 860 000

73

FN og globale utfordringer, kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 268 138 000 til kr 248 138 000

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,reduseres med

20 769 000

fra kr 423 819 000 til kr 403 050 000

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter, kan overføres,reduseres med

60 500 000

fra kr 741 617 000 til kr 681 117 000

153

Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

72

Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres,reduseres med

85 000 000

fra kr 719 504 000 til kr 634 504 000

159

Regionbevilgninger

71

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

86 000 000

fra kr 467 634 000 til kr 381 634 000

72

Afghanistan, kan overføres,reduseres med

50 000 000

fra kr 401 241 000 til kr 351 241 000

73

Ukraina og naboland, kan overføres,økes med

1 000 000 000

fra kr 7 448 200 000 til kr 8 448 200 000

75

Afrika, kan overføres,reduseres med

80 000 000

fra kr 2 517 022 000 til kr 2 437 022 000

160

Helse

70

Helse, kan overføres,reduseres med

125 000 000

fra kr 3 720 797 000 til kr 3 595 797 000

161

Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

70

Utdanning, kan overføres,reduseres med

75 000 000

fra kr 996 798 000 til kr 921 798 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overføres,reduseres med

45 000 000

fra kr 234 536 000 til kr 189 536 000

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 897 966 000 til kr 1 797 966 000

72

Fornybar energi, kan overføres,reduseres med

375 000 000

fra kr 1 019 358 000 til kr 644 358 000

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima, kan overføres,reduseres med

113 860 000

fra kr 1 744 431 000 til kr 1 630 571 000

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn, kan overføres,reduseres med

185 000 000

fra kr 2 570 665 000 til kr 2 385 665 000

171

FNs utviklingsarbeid

73

FN og multilateralt samarbeid, kan overføres,reduseres med

3 600 000

fra kr 11 099 000 til kr 7 499 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken, kan overføres,reduseres med

2 900 000

fra kr 1 169 600 000 til kr 1 166 700 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

12 885 000

fra kr 1 021 400 000 til kr 1 008 515 000

179

Flyktningtiltak i Norge

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

1 170 360 000

fra kr 3 770 482 000 til kr 4 940 842 000

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

8 500 000

fra kr 406 777 000 til kr 398 277 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

70

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 850 000

fra kr 138 926 000 til kr 141 776 000

71

Det europeiske Wergelandsenteret,økes med

475 000

fra kr 12 772 000 til kr 13 247 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 23 958 000 til kr 28 958 000

61

Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring,økes med

5 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 20 000 000

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres,økes med

19 542 000

fra kr 125 171 000 til kr 144 713 000

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,økes med

11 995 000

fra kr 368 482 000 til kr 380 477 000

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,økes med

92 245 000

fra kr 280 000 000 til kr 372 245 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

321 200 000

fra kr 1 313 639 000 til kr 1 634 839 000

228

Tilskudd til private skoler mv.

70

Private grunnskoler, overslagsbevilgning,økes med

19 016 000

fra kr 3 818 469 000 til kr 3 837 485 000

71

Private videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med

5 100 000

fra kr 2 122 517 000 til kr 2 127 617 000

73

Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, økes med

724 000

fra kr 153 664 000 til kr 154 388 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,økes med

796 000

fra kr 34 586 000 til kr 35 382 000

85

(Ny) Særtilskudd til private kombinerte grunnskoler,bevilges med

30 000 000

229

22. juli-senteret

1

Driftsutgifter,økes med

475 000

fra kr 23 236 000 til kr 23 711 000

240

Fagskoler

61

Utviklingsmidler til fagskoler, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 75 148 000 til kr 85 148 000

241

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 24 648 000 til kr 26 148 000

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Driftsutgifter,økes med

1 600 000

fra kr 452 817 000 til kr 454 417 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

2 200 000

fra kr 14 022 000 til kr 11 822 000

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

25 502 000

fra kr 112 836 000 til kr 87 334 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, kan nyttes under post 70,økes med

29 134 000

fra kr 43 042 156 000 til kr 43 071 290 000

70

Private høyskoler, kan nyttes under post 50, reduseres med

5 090 000

fra kr 2 312 516 000 til kr 2 307 426 000

270

Studentvelferd

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv.,økes med

2 000 000

fra kr 87 305 000 til kr 89 305 000

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,økes med

239 539 000

fra kr 633 604 000 til kr 873 143 000

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

51

Tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

2 600 000

fra kr 106 025 000 til kr 103 425 000

52

Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

16 000 000

fra kr 147 276 000 til kr 163 276 000

71

Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 51,reduseres med

19 745 000

fra kr 100 111 000 til kr 80 366 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

10 000 000

fra kr 168 386 000 til kr 178 386 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

12 867 000

fra kr 71 062 000 til kr 58 195 000

71

(Ny) Aksjekapital,bevilges med

3 067 000

285

Norges forskningsråd

55

Virksomhetskostnader,økes med

13 400 000

fra kr 766 873 000 til kr 780 273 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,reduseres med

5 170 000

fra kr 391 034 000 til kr 385 864 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, reduseres med

90 746 000

fra kr 5 046 781 000 til kr 4 956 035 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,reduseres med

69 526 000

fra kr 1 564 078 000 til kr 1 494 552 000

75

UNESCO-kontingent,reduseres med

2 072 000

fra kr 26 374 000 til kr 24 302 000

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

79

Til disposisjon,økes med

2 000 000

fra kr 16 290 000 til kr 18 290 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 10 850 000 til kr 12 850 000

78

Frivillighetstiltak,reduseres med

2 000 000

fra kr 31 050 000 til kr 29 050 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,reduseres med

65 000 000

fra kr 389 800 000 til kr 324 800 000

323

Musikk og scenekunst

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

9 000 000

fra kr 2 852 495 000 til kr 2 861 495 000

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 817 877 000 til kr 821 877 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter,økes med

1 000 000

fra kr 135 897 000 til kr 136 897 000

50

Filmfondet,reduseres med

3 000 000

fra kr 655 000 000 til kr 652 000 000

73

Regionale filmvirksomheter, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 145 000 000 til kr 144 000 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 21 330 000 til kr 24 330 000

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter,økes med

1 200 000

fra kr 31 393 000 til kr 32 593 000

351

Likestilling

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

4 000 000

fra kr 37 440 000 til kr 33 440 000

70

Tilskudd til likestilling,økes med

2 000 000

fra kr 61 030 000 til kr 63 030 000

73

Likestillingssentre,økes med

4 000 000

fra kr 23 470 000 til kr 27 470 000

352

Nedsatt funksjonsevne

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

3 200 000

fra kr 28 480 000 til kr 25 280 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

15 870 000

fra kr 529 752 000 til kr 513 882 000

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 31 309 000 til kr 32 809 000

60

(Ny) Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, bevilges med

22 000 000

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 800 000

fra kr 18 999 000 til kr 20 799 000

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1 og kap. 411, post 1,økes med

200 900 000

fra kr 3 120 539 000 til kr 3 321 439 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

1

Driftsutgifter,økes med

4 062 000

fra kr 352 425 000 til kr 356 487 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

488 000

fra kr 44 461 000 til kr 44 949 000

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431, post 1,økes med

55 000 000

fra kr 5 556 637 000 til kr 5 611 637 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 og kap. 443, post 1,økes med

1 982 790 000

fra kr 21 244 548 000 til kr 23 227 338 000

25

Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning,økes med

40 774 000

fra kr 200 184 000 til kr 240 958 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

11 000 000

fra kr 12 617 000 til kr 23 617 000

46

Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres, reduseres med

99 280 000

fra kr 195 294 000 til kr 96 014 000

48

Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres,reduseres med

45 100 000

fra kr 209 210 000 til kr 164 110 000

441

Politidirektoratet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1,reduseres med

8 625 000

fra kr 382 659 000 til kr 374 034 000

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter,økes med

735 000

fra kr 689 124 000 til kr 689 859 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter,økes med

150 000 000

fra kr 1 473 022 000 til kr 1 623 022 000

445

Den høyere påtalemyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

1 333 000

fra kr 386 124 000 til kr 387 457 000

446

Den militære påtalemyndighet

1

Driftsutgifter,reduseres med

4 315 000

fra kr 9 829 000 til kr 5 514 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

66 657 000

fra kr 1 505 337 000 til kr 1 571 994 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

12 800 000

fra kr 252 221 000 til kr 265 021 000

454

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

249 000

fra kr 992 173 000 til kr 992 422 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

12 994 000

fra kr 1 511 992 000 til kr 1 524 986 000

455

Redningstjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

845 000

fra kr 155 039 000 til kr 155 884 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

90 000 000

fra kr 451 230 000 til kr 541 230 000

460

Spesialenheten for politisaker

1

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 67 132 000 til kr 71 132 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1

Driftsutgifter,økes med

22 750 000

fra kr 1 366 567 000 til kr 1 389 317 000

467

Norsk Lovtidend

1

Driftsutgifter,økes med

300 000

fra kr 8 750 000 til kr 9 050 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

1

Driftsutgifter,økes med

3 500 000

fra kr 24 100 000 til kr 27 600 000

470

Fri rettshjelp

1

Driftsutgifter,økes med

12 797 000

fra kr 839 271 000 til kr 852 068 000

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

72

Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,økes med

46 273 000

fra kr 73 727 000 til kr 120 000 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

1

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 144 259 000 til kr 146 259 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

528 000

fra kr 98 355 000 til kr 98 883 000

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

65 848 000

fra kr 459 152 000 til kr 525 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

185 000 000

fra kr 406 548 000 til kr 591 548 000

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

4 200 000

fra kr 1 297 957 000 til kr 1 302 157 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med

1 187 565 000

fra kr 2 274 108 000 til kr 3 461 673 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

4 000 000

fra kr 31 542 000 til kr 27 542 000

46

Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 64 520 000 til kr 68 520 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med

65 419 000

fra kr 515 463 000 til kr 450 044 000

70

Stønader til beboere i asylmottak,økes med

122 035 000

fra kr 563 887 000 til kr 685 922 000

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,økes med

6 152 000

fra kr 32 298 000 til kr 38 450 000

75

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres, reduseres med

1 766 000

fra kr 20 313 000 til kr 18 547 000

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med

700 000

fra kr 53 144 000 til kr 53 844 000

50

Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m.,reduseres med

1 000 000

fra kr 73 741 000 til kr 72 741 000

553

Regional- og distriktsutvikling

66

Bygdevekstavtaler, kan overføres,reduseres med

2 200 000

fra kr 76 931 000 til kr 74 731 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med

5 000 000

fra kr 661 721 000 til kr 666 721 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

232 000 000

fra kr 3 968 246 000 til kr 4 200 246 000

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres,økes med

15 096 000

fra kr 162 720 000 til kr 177 816 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 460 000

fra kr 127 708 000 til kr 126 248 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,økes med

3 600 000

fra kr 967 776 000 til kr 971 376 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med

8 254 000

fra kr 360 308 000 til kr 368 562 000

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 281 755 000 til kr 286 755 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

6 300 000

fra kr 121 430 000 til kr 115 130 000

50

Norges forskningsråd,reduseres med

7 500 000

fra kr 172 650 000 til kr 165 150 000

70

Tilskudd,reduseres med

3 300 000

fra kr 60 815 000 til kr 57 515 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

103 700 000

fra kr 13 792 750 000 til kr 13 896 450 000

22

Forsknings- og utredningsaktiviteter, kan overføres,økes med

7 500 000

fra kr 59 935 000 til kr 67 435 000

606

Trygderetten

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 120 530 000 til kr 119 530 000

611

Pensjoner av statskassen

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

500 000

fra kr 17 800 000 til kr 18 300 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

619 000 000

fra kr 10 228 000 000 til kr 9 609 000 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

8 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,reduseres med

21 000 000

fra kr 7 763 805 000 til kr 7 742 805 000

78

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser,økes med

16 000 000

fra kr 90 720 000 til kr 106 720 000

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet,økes med

5 000 000

fra kr 119 110 000 til kr 124 110 000

635

Ventelønn

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 1 400 000 til kr 400 000

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

72

Tilskudd, kan overføres,økes med

300 000

fra kr 1 325 000 til kr 1 625 000

648

Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

1

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 26 745 000 til kr 28 745 000

660

Krigspensjon

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning,reduseres med

3 000 000

fra kr 26 000 000 til kr 23 000 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 74 000 000 til kr 75 000 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

30 000 000

fra kr 3 990 000 000 til kr 4 020 000 000

667

Supplerende stønad

70

Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning,reduseres med

15 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 385 000 000

71

Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning,økes med

12 000 000

fra kr 176 000 000 til kr 188 000 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

500 671 000

fra kr 23 627 135 000 til kr 23 126 464 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

26 313 000

fra kr 1 788 725 000 til kr 1 815 038 000

62

Kommunale integreringstiltak,reduseres med

11 000 000

fra kr 291 393 000 til kr 280 393 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 85 665 000 til kr 95 665 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med

21 226 000

fra kr 2 262 211 000 til kr 2 283 437 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,økes med

115 000

fra kr 1 045 000 til kr 1 160 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 299 351 000 til kr 304 351 000

703

Internasjonalt samarbeid

71

Internasjonale organisasjoner,økes med

52 500 000

fra kr 271 917 000 til kr 324 417 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 296 402 000 til kr 288 402 000

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres,økes med

7 900 000

fra kr 221 809 000 til kr 229 709 000

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,økes med

78 600 000

fra kr 115 000 000 til kr 193 600 000

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter,reduseres med

50 000

fra kr 14 040 000 til kr 13 990 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

8 600 000

fra kr 120 362 000 til kr 128 962 000

22

Gebyrfinansierte ordninger,reduseres med

1 400 000

fra kr 33 041 000 til kr 31 641 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

1 000 000

fra kr 96 118 000 til kr 95 118 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

12 500 000

fra kr 205 504 000 til kr 193 004 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

2 000 000

fra kr 69 372 000 til kr 67 372 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 20 731 000 til kr 70 731 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

1 140 000 000

fra kr 2 564 629 000 til kr 3 704 629 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

1 113 400 000

fra kr 76 032 508 000 til kr 77 145 908 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

393 000 000

fra kr 26 840 189 000 til kr 27 233 189 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

291 700 000

fra kr 19 922 744 000 til kr 20 214 444 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

251 900 000

fra kr 17 203 337 000 til kr 17 455 237 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

142 000 000

fra kr 4 187 644 000 til kr 4 329 644 000

86

Driftskreditter,reduseres med

805 000 000

fra kr 6 118 000 000 til kr 5 313 000 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

18 840 000

fra kr 1 538 891 000 til kr 1 520 051 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

120 000 000

fra kr 123 091 000 til kr 243 091 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter,reduseres med

250 000

fra kr 248 422 000 til kr 248 172 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter,reduseres med

250 000

fra kr 188 514 000 til kr 188 264 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

15 600 000

fra kr 1 488 121 000 til kr 1 503 721 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

92 800 000

fra kr 173 657 000 til kr 266 457 000

746

Direktoratet for medisinske produkter

1

Driftsutgifter,økes med

13 340 000

fra kr 429 548 000 til kr 442 888 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter,økes med

2 950 000

fra kr 172 686 000 til kr 175 636 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter,reduseres med

250 000

fra kr 184 385 000 til kr 184 135 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter,reduseres med

50 000

fra kr 44 226 000 til kr 44 176 000

761

Omsorgstjeneste

64

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

62 800 000

fra kr 916 600 000 til kr 979 400 000

73

Særlige omsorgsbehov,økes med

3 000 000

fra kr 51 359 000 til kr 54 359 000

762

Primærhelsetjeneste

63

Allmennlegetjenester,reduseres med

23 000 000

fra kr 715 802 000 til kr 692 802 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

17 600 000

fra kr 93 869 000 til kr 111 469 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med

6 000 000

fra kr 217 811 000 til kr 211 811 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

28 300 000

fra kr 582 957 000 til kr 611 257 000

74

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

6 000 000

fra kr 388 119 000 til kr 394 119 000

783

Personell

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med

13 500 000

fra kr 47 295 000 til kr 33 795 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62,reduseres med

5 000 000

fra kr 31 774 000 til kr 26 774 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

5 000 000

fra kr 144 720 000 til kr 149 720 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 900 000

fra kr 7 900 000 til kr 6 000 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

6 290 000

fra kr 913 710 000 til kr 920 000 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

863 000 000

fra kr 25 731 000 000 til kr 24 868 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

50 000 000

fra kr 758 299 000 til kr 808 299 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

3 231 000

fra kr 53 045 000 til kr 56 276 000

61

Utvikling i kommunene,reduseres med

1 291 000

fra kr 71 264 000 til kr 69 973 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22,økes med

6 060 000

fra kr 4 518 812 000 til kr 4 524 872 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

142 000 000

fra kr 3 576 857 000 til kr 3 718 857 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22,reduseres med

318 493 000

fra kr 468 235 000 til kr 149 742 000

22

(Ny) Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1,bevilges med

338 184 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter,økes med

1 000 000

fra kr 651 388 000 til kr 652 388 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 134 849 000 til kr 136 349 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak,økes med

1 000 000

fra kr 17 761 000 til kr 18 761 000

882

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres,økes med

8 000 000

fra kr 111 497 000 til kr 119 497 000

883

Kirkebevaringsfondet

60

(Ny) Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres,bevilges med

100 000 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

28 786 000

fra kr 530 072 000 til kr 501 286 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 300 000

fra kr 71 855 000 til kr 77 155 000

23

(Ny) Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter,bevilges med

5 310 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med

7 060 000

fra kr 7 060 000 til kr 0

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,reduseres med

4 000 000

fra kr 16 042 000 til kr 12 042 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

10 500 000

fra kr 48 000 000 til kr 58 500 000

71

Miljøtiltak Raufoss,økes med

4 500 000

fra kr 2 600 000 til kr 7 100 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 20 534 000 til kr 17 534 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

5 000 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter,økes med

3 000 000

fra kr 65 050 000 til kr 68 050 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

1 900 000

fra kr 508 000 000 til kr 509 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

14 271 000

fra kr 77 700 000 til kr 91 971 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

30 600 000

fra kr 243 563 000 til kr 212 963 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 504 200 000 til kr 464 200 000

30

Opprydding Søve,reduseres med

15 000 000

fra kr 35 000 000 til kr 20 000 000

908

Institutt for energiteknikk

70

Tilskudd til drift av atomanlegg,økes med

5 000 000

fra kr 415 395 000 til kr 420 395 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg,økes med

8 000 000

fra kr 49 259 000 til kr 57 259 000

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur,reduseres med

45 000 000

fra kr 80 000 000 til kr 35 000 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,reduseres med

44 000 000

fra kr 2 410 000 000 til kr 2 366 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

200 000

916

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

44 413 000

fra kr 1 155 600 000 til kr 1 200 013 000

22

Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46,økes med

132 200 000

fra kr 1 050 434 000 til kr 1 182 634 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med

9 800 000

fra kr 191 479 000 til kr 201 279 000

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

6 270 000

fra kr 499 900 000 til kr 506 170 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 127 900 000 til kr 134 500 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

1 954 500 000

fra kr 1 197 000 000 til kr 3 151 500 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 7 300 000 til kr 7 700 000

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter mv.,reduseres med

7 200 000

fra kr 1 652 000 000 til kr 1 644 800 000

51

Tilskudd til marin og maritim forskning og grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter mv.,reduseres med

2 800 000

fra kr 611 500 000 til kr 608 700 000

922

Romvirksomhet

70

Kontingent i European Space Agency (ESA), reduseres med

24 930 000

fra kr 291 400 000 til kr 266 470 000

71

Internasjonal romvirksomhet,reduseres med

133 800 000

fra kr 642 400 000 til kr 508 600 000

73

EUs romprogrammer,reduseres med

62 300 000

fra kr 886 700 000 til kr 824 400 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 133 221 000 til kr 128 221 000

75

(Ny) Tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø, kan overføres,bevilges med

5 000 000

923

Havforskningsinstituttet