Hopp til innhold
Lov

§ 36. (almenhetens jaktadgang)

Viltloven·Kapittel VII. Retten til jakt og fangst.·Sist endret 3. juli 1992

(almenhetens jaktadgang)

Kommunen skal arbeide for en forsvarlig utnyttelse av muligheten for småviltjakt, der dette er forenlig med § 1 i denne lov. I større områder der almenheten ikke har adgang til småviltjakt, skal kommunen i samråd med grunneierne søke å oppnå minnelig ordning med salg av jaktkort. Når minnelig ordning ikke oppnås, kan departementet pålegge en eller flere grunneiere eller rettighetshavere å selge jaktkort til almenheten der uheldige bestandsforhold kan oppstå, fordi grunneierne vedvarende har unnlatt å utnytte småviltjakten. Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for maksimalt 5 år. I pålegget kan bestemmes hvor mange jaktkort som skal selges, fordelingen av jaktkortene og hvem som skal administrere jaktkortsalget. Ved fastsettelse av kortpris skal det tas hensyn til vanlig pris i distriktet. Inntekten av jaktkortene tilfaller rettighetshaveren. Hvis pålegget gjelder flere rettighetshavere, deles inntekten forholdsvis. Dersom rettighetshaver finner at ordningen har medført tap for ham, kan han begjære skjønn til avgjørelse av spørsmålet om erstatning.

Kommunen skal jobbe for at småviltjakt kan utnyttes forsvarlig. Hvis grunneiere ikke selger jaktkort frivillig, kan departementet i visse tilfeller pålegge dem å selge kort i en tidsbegrenset periode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.

Se ogsåViltloven § 1

Sammenheng

Se også1

Koblinger for § 36 i viltloven.

Les hele loven i sammenheng →