Hopp til innhold
Lov
Opphevet
Klima- og miljødepartementet

Lov om jakt og fangst av vilt

Viltloven

lov/1981-05-29-38·62 paragrafer·Sist endret 1. juli 2024·Utforsk grafen
I kraft 1982-04-02Sist endret ved lov/2024-06-14-37 fra 2024-07-01
Denne loven er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Landbruk, jakt og skogbruk > Jakt og innlandsfiske

Formål

Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Innhold62 paragrafer

Kapittel I. Formål og omfang.

§ 1

(lovens formål)

Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Vilt og leveområder skal forvaltes for å bevare naturens produktivitet og artsrikdom. Dette skal skje i tråd med naturmangfoldloven. Det er lov å høste vilt til fordel for friluftsliv og landbruksnæring.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

referert av 1 →

§ 2

(lovens virkeområde)

Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven gjelder også i Norges økonomiske sone.

Loven forklarer hva som regnes som vilt, inkludert landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr. Den gjelder også i Norges økonomiske sone.AI

Endret 17. september 2010 · i kraft 17. september 2010
Endringshistorikk (2)
§ 3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel II. Viltorganene.

§ 4

(viltorganene)

I viltforvaltningen er det følgende organer: 1) departementet 2) direktoratet 3) statsforvalteren 4) fylkeskommunen 5) kommunen Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særlige samarbeidsorganer i viltforvaltningen. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren. Reglene om klage i forvaltningsloven gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen lister opp hvilke organer som utgjør viltforvaltningen. Den fastslår også at vedtak fra kommunen kan påklages til statsforvalteren etter reglene i forvaltningsloven.AI

Endret 14. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 14 juni 2013 nr. 48 (ikr. 1 juli 2013), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 14. juni 2024 nr. 37 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 959).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6

(viltorganenes arbeidsoppgaver)

Viltorganene skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi myndigheter og organisasjoner, bedrifter og personer bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Kongen kan gi nærmere regler om viltorganenes organisasjon og virksomhet.

Viltorganene skal jobbe for å oppnå målene i loven. De skal gi hjelp, råd og veiledning om viltforvaltning til myndigheter, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 juli 1992 nr. 95.

1 forskrift →

§ 6 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel III. Vilt i fangenskap

§ 7

(forbud mot vilt i fangenskap)

Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde vilt i fangenskap, og om oppdrett, farming og utsetting av vilt i innhegnet område. I forskriften kan det settes krav om tillatelse og særskilte håndhevingsregler for å stanse ulovlig virksomhet.

Det er i utgangspunktet forbudt å holde vilt i fangenskap. Unntak gjelder kun dersom det er tillatt etter lov eller vedtak.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 apr 1989 nr. 17, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →4 forskrifter →

§ 8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel IV. Jaktbare arter og jakttider

§ 9

(jaktbare viltarter og jakttider)

Kongen fastsetter hvilke arter som kan være gjenstand for jakt og innen hvilke tidsrammer jakten kan foregå. Direktoratet fastsetter jakttiden for den enkelte art og innen hvilke områder jakten kan foregå. Det kan fastsettes ulike jakttider for de enkelte deler av landet. Jakttiden kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes forskjellig for jakt etter hann og hunn og etter eldre og yngre individer av vedkommende art. Direktoratet kan også fastsette kvoter for felling av vilt. Reglene om fellingstillatelse i og med hjemmel i kapittel V gjelder tilsvarende. Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art.

Reglene bestemmer hvilke dyr det er lov å jakte på og når dette kan skje. Det kan være ulike regler for hvor jakten foregår, hvilke kjønn eller alder som kan felles, og hvor mange dyr som kan felles.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.

omtalt i 3 kilder →6 forskrifter →

§ 10

(dager med jaktforbud)

Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.

Det er forbudt å jakte og fange vilt i perioden fra 24. desember til og med 31. desember. Forbudet gjelder også på langfredag, påskeaften og første påskedag.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
§ 11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 15

(felling av vilt i særlige områder)

Direktoratet kan uten hensyn til regler om fredning og jakttider gi fellingstillatelse på: 1) Utsatt vilt i innhegnet område eller på øy. 2) Sjøfugl og and til bruk til menneskeføde der dette er vanlig.

Direktoratet kan gi tillatelse til å felle vilt selv om det er fredet eller utenfor jakttiden. Dette gjelder for utsatt vilt i innhegninger eller på øyer, samt sjøfugl og and til mat der dette er vanlig.AI

Endret 18. november 2016
Endringshistorikk (2)

Kapittel V. Hjortevilt- og beverjakt, arealvilkår og rettet avskyting.

§ 16

(fellingstillatelse på hjortevilt og bever – minsteareal)

Direktoratet bestemmer i hvilke områder jakt på elg, hjort, villrein, rådyr, dåhjort og bever kan drives. Direktoratet fastsetter minsteareal eller kvoter for felling av dyr av arter nevnt i første ledd. Kommunen utsteder fellingstillatelse i samsvar med areal- eller kvotefastsettelsen. Når særlige omstendigheter foreligger, kan direktoratet gjøre unntak fra reglene i annet ledd.

Direktoratet bestemmer hvor det er lov å jakte på hjortevilt og bever. De fastsetter også krav til minsteareal eller kvoter, mens kommunen utsteder selve fellingstillatelsen. Direktoratet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra disse reglene.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 17

(rettet avskyting og andre vilkår for felling)

I fellingstillatelsen etter § 16 kan det settes som vilkår at det skal felles hann eller hunn og eldre eller yngre individ av vedkommende viltart. Departementet kan gi nærmere regler om utstedelse av fellingstillatelse og herunder sette som vilkår for storviltjakt at eiendommer slås sammen etter reglene i kapittel VIII.

En fellingstillatelse kan inneholde krav om hvilket kjønn eller hvilken alder dyret som felles skal ha. Departementet kan bestemme regler for tillatelsene og kreve at eiendommer slås sammen ved storviltjakt.AI

Endret 18. november 2016
Endringshistorikk (4)

Se ogsåViltloven § 161 forskrift →

§ 18

(grunnlaget for minsteareal)

Ved fastsettelse av minsteareal og fellingskvote skal det tas hensyn til bestandens størrelse, artens levevilkår i det enkelte distrikt og den skade vedkommende viltart volder.

Reglene for hvor stort et jaktområde må være og hvor mange dyr som kan felles, bestemmes ut fra flere faktorer. Det skal ses på hvor mange dyr som finnes, hvordan arten lever i området og hvilke skader dyrene gjør.AI

Endret 18. november 2016
Endringshistorikk (2)

1 forskrift →

Kapittel VI. Utøvelse av jakt og fangst.

§ 19

(human jakt)

Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.

Jakt og fangst skal utføres slik at dyrene ikke lider unødig. Det skal heller ikke være fare for mennesker, husdyr eller skade på eiendom.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009

omtalt i 1 kilde →

§ 20

(bruk av våpen under jakt)

Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert b) ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin c) avliving av vilt som er fanget levende i felle d) jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass. Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk. Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt. Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd.

Reglene fastslår hvilke våpen som er lovlige til jakt, og forbyr blant annet helautomatiske rifler og selvskudd. Bruk av kunstig lys er som hovedregel forbudt, men det finnes spesifikke unntak for visse dyrearter og situasjoner.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (2)
  • 11. juni 2021Endringslov til viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin)
  • 9. januar 2009Endringslov til forvaltningslovgivningen mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371), 11 juni 2021 nr. 83 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1896).

omtalt i 5 kilder →1 forskrift →

§ 21

(bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt)

Det er forbudt under jakt: a) å løse skudd på eller over offentlig vei eller jernbane b) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølging av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegeren c) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt d) å løse skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. Dette gjelder likevel ikke ved ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø når fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle politi og kommunen om bruk av motor under ettersøket. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden. Departementet kan fastsette forskrifter om største tillatte hastighet under jakt fra fartøy utenfor område nevnt i annet ledd.

Det er forbudt å skyte fra eller over vei, jernbane, luftfartøy og motorkjøretøy. Motorkjøretøy og luftfartøy kan ikke brukes til å finne eller forfølge vilt. Jakt fra motorisert fartøy er forbudt nær land, med unntak for ettersøk av sjøfugl under visse vilkår.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371).

omtalt i 2 kilder →

§ 22

(svømmende dyr)

Svømmende hjortevilt må ikke jages eller avlives med mindre det forfølges som såret.

Det er forbudt å jakte på eller avlive hjortevilt som svømmer. Unntaket er dersom dyret blir forfulgt fordi det er såret.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
§ 23

(bruk av hund under jakt)

Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område. Direktoratet fastsetter til hvilke tider jakt med hund etter første ledd kan foregå. Tidene kan settes forskjellig for ulike deler av landet og de kan gjelde bestemte hunderaser. Det kan settes som vilkår for bruk av hund at jakten skjer på område av en bestemt minstestørrelse.

Det er i utgangspunktet forbudt å bruke løs, på drevet halsende hund til jakt. Unntak gjelder for hare, rødrev og gaupe, mens direktoratet kan gi samtykke for andre arter. Direktoratet bestemmer når slik jakt er tillatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 apr 1983 nr. 17.

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 24

(fangst)

Bruk av fangstredskaper er forbudt med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Bruk av fangstredskaper er forbudt mot annet vilt enn smågnagere og krypdyr, om ikke annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Departementet gir forskrifter om fangst der dette kan være av betydning for næringsgrunnlaget og ellers der det er nødvendig for å begrense skader som viltet gjør. Det kan herunder fastsettes krav om typegodkjenning av fangstredskaper og om betaling av gebyr for å få et redskap typegodkjent.

Det er i utgangspunktet forbudt å bruke fangstredskaper. Unntak gjelder for smågnagere og krypdyr, eller dersom lov eller vedtak tillater det. Departementet kan lage regler for fangst for å beskytte næringsgrunnlaget eller begrense skader.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 106, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 25

(bruk av gift)

Bruk av kjemikalier eller gift til avliving av annet vilt enn smågnagere og krypdyr, er forbudt. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet.

Det er forbudt å bruke gift eller kjemikalier for å avlive vilt. Unntaket gjelder for smågnagere og krypdyr, eller dersom departementet gir særskilt tillatelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).
§ 26

(fullmakt for Kongen til å gi forskrifter)

Kongen kan gi nærmere regler 1) for å forebygge skade og ulykke under jakt og fangst, herunder om aldersgrense og om plikt til å legge frem helseattest for å kunne drive jakt, 2) om forsikring for jegere og fangstfolk, herunder ansvars-, ulykkes- og invaliditetsforsikring og plikt til å delta i kollektiv forsikring, 3) om storviltjakten, herunder om skyteprøve, jaktmåter, organisering av jaktlag og bruk av ettersøkshund. 4) om innsamling av egg og deler av vilt og om felling, merking og fangst av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål uten hensyn til de regler som ellers gjelder, 5) om innfanging av vilt for overføring i live til annet område, 6) om plikt til å melde fra om såret og skadet vilt og om avliving av vilt av humanitære grunner uten hensyn til hvem som har jaktrett til grunnen, 7) om opprettelse av et sentralt jegerregister, 8) om adgangen til å legge ut åte i forbindelse med jakt, fangst og felling av vilt eller for andre særlige formål, herunder om utlegging av åte for å lokke til seg vilt når dette kan skade viltet eller naturmiljøet. 9) om innførsel og utførsel av dødt og levende vilt og av egg. 10) om storviltjakten og småviltjakten, herunder om jaktformer. 11) om saksbehandlingen til utfylling av reglene i tjenesteloven for autorisasjon av preparanter og av jegerprøveinstruktører, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Kongen har myndighet til å fastsette detaljerte regler for jakt og fangst. Dette inkluderer alt fra sikkerhet og forsikring til bruk av hunder, jaktmetoder og import og eksport av vilt.AI

Endret 18. november 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 11 juni 1993 nr. 106, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704), 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672), 17 sep 2010 nr. 57 (ikr. 1 okt 2010 iflg. res. 17 sep 2010 nr. 1276). Endres ved lov 19 juni 2009 nr. 100 (nr. 9 oppheves, ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåTjenesteloven § 11omtalt i 1 kilde →referert av 1 →9 forskrifter →

Kapittel VII. Retten til jakt og fangst.

§ 27

(grunneierens enerett til jakt og fangst)

Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst.

Grunneieren har i utgangspunktet alene rett til å jakte og fange vilt på sin eiendom. Denne retten kan begrenses av loven og forskrifter.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009

referert av 1 →

§ 28

(jaktrett for bruker, leie av jaktrett)

Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september. Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis. Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen. Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27. Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett. Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren. Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.

Den som bruker en eiendom har som hovedregel jaktretten med mindre annet er avtalt. Hvis grunneieren beholder jaktretten, er jakt i perioden 1. mars til 30. september forbudt på brukerens åker og eng. Reglene gjelder også for fangst.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.

Se ogsåViltloven § 27

§ 29

(retten til jakt i sameiestrekning)

I sameie har alle med eiendomsrett eller bruksrett til skog, havnegang, slått eller grunn rett til jakt og fangst med mindre annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag. Rettighetshaver etter første ledd kan med en måneds varsel innkalle de øvrige til et møte til valg av et styre på inntil 5 medlemmer som skal forvalte jakten og fangsten i sameiet. Styret skal i samarbeid med kommunen utarbeide forslag til regler for forvaltningen. Forslaget skal forelegges alle rettighetshaverne til uttalelse før direktoratet fastsetter reglene. Gir sameiets størrelse og tallet på rettighetshavere grunn til det, kan direktoratet etter å ha innhentet uttalelse fra kommunen sette forbud mot jakt og fangst inntil regler er fastsatt etter annet ledd. Forbudet med opplysning om når det trer i kraft skal kunngjøres på den måte som er vanlig i distriktet. Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når tre eller flere eiendommer har retten til jakt og fangst i fellesskap. Er jaktregler ikke fastsatt i samsvar med denne bestemmelse eller som ledd i jordskifte, kan jakt og fangst i sameiet bare utøves av en person om gangen for hver som har slik rett etter første ledd.

Alle som eier eller har bruksrett til visse områder i et sameie har rett til jakt og fangst, med mindre avtaler sier noe annet. Det kan opprettes et styre for å forvalte jakten, og direktoratet kan fastsette regler for dette.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
§ 30

(retten til jakt i bygdealmenning)

For jakt og fangst i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger kap. 7.

Reglene for jakt og fangst i bygdeallmening bestemmes av loven om bygdeallmenninger.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 19 juni 1992 nr. 61.
§ 31

(retten til jakt og fangst på statens grunn)

På statsgrunn som ikke reguleres av lov av 6 juni 1975 (Fjelloven) er småviltjakt og fangst tillatt mot løsning av jaktkort og betaling av vederlag for norske statsborgere og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26. Departementet kan gi nærmere regler om all jakt og fangst på statens grunn utenfor statsalmenning herunder om lavere pris og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen og om utlendingers jaktadgang.

Norske statsborgere og personer bosatt i Norge kan jakte småvilt og drive fangst på statens grunn mot betaling og jaktkort. Departementet kan fastsette egne regler for jakt utenfor statsalmenning, inkludert særregler for fastboende og utlendinger.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 15 juni 2007 nr. 40 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 627).
  • Note 1Inkurie: Lovens nummer er nr. 31.

Se ogsåReindriftsloven § 261 forskrift →

§ 32

(grensen for grunneiers jaktrett mot vann)

På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett. Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grense og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Direktoratet kan i enkelttilfelle gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge adgang til slik jakt.

Grunneiers rett til jakt og fangst i elv og innsjø følger eiendomsgrensen. Ved hav og fjord stopper denne retten der landet slutter å være tørt. Utenfor disse områdene kan norske statsborgere og bosatte i Norge jakte.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
§ 33

(grunneiers jaktrett på vei)

Eier av vei med tilbehør har ikke rett til jakt og fangst på denne uten at han også eier tilstøtende grunn. Den som eier grunnen på begge sider av en vei, har retten til jakt og fangst på veien selv om han ikke eier denne. Hvor vei danner grense mellom grunn som tilhører forskjellige eiere og ingen av disse eier veien, har hver av grunneierne rett til jakt og fangst på veien. Reglene om jakt og fangst på vei gjelder også jernbane, rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.

Reglene bestemmer hvem som har lov til å jakte og fange dyr på veier og lignende anlegg. Retten avhenger av om man eier grunnen ved siden av veien.AI

§ 34

(forfølgningsretten)

Den som på lovlig grunn sårer storvilt, har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annens grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Kongen kan i forskrift fastsette hvilke viltarter som skal regnes som storvilt. Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen melding om forfølging som nevnt i første ledd og om utfallet. Grunneieren har ikke rett til å jage eller fange vilt som forfølges på hans grunn etter reglene i første ledd. Han kan allikevel avlive dyret på forfølgerens vegne når hensynet til dyret tilsier det. Den som utøver forfølgningsrett etter første ledd må ikke løse skudd i andres hage eller gårdstun. Jegeren plikter å erstatte skade som forfølgning påfører andres eiendom.

En jeger som har såret storvilt lovlig, kan følge etter og fange dyret på andre sin grunn. Retten varer ut den dagen dyret kom inn på grunnen. Jegeren må varsle grunneier og kommune, og er ansvarlig for skader på eiendom.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 30 juni 2000 nr. 65.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 35

(unntak fra regler om jakt og fangst ved felling)

Ved felling av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe og tamrein og ved felling av vilt i henhold til naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, kan direktoratet bestemme at felling kan utføres uten hensyn til reglene i kapittel VI. Direktoratet kan bestemme at felling som nevnt i første ledd og felling etter naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd kan utføres av andre enn den jaktberettigede. Direktoratet kan delegere myndigheten etter første og annet ledd til statsforvalteren.

Direktoratet kan gi unntak fra jaktreglene ved felling av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å hindre skade på husdyr. De kan også bestemme at andre enn den som vanligvis har jaktrett kan utføre fellingen. Denne myndigheten kan flyttes til statsforvalteren.AI

Endret 18. november 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2000 nr. 65, 18 nov 2016 nr. 83 (ikr. 18 nov 2016 iflg. res. 18 nov 2016 nr. 1343), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 36

(almenhetens jaktadgang)

Kommunen skal arbeide for en forsvarlig utnyttelse av muligheten for småviltjakt, der dette er forenlig med § 1 i denne lov. I større områder der almenheten ikke har adgang til småviltjakt, skal kommunen i samråd med grunneierne søke å oppnå minnelig ordning med salg av jaktkort. Når minnelig ordning ikke oppnås, kan departementet pålegge en eller flere grunneiere eller rettighetshavere å selge jaktkort til almenheten der uheldige bestandsforhold kan oppstå, fordi grunneierne vedvarende har unnlatt å utnytte småviltjakten. Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for maksimalt 5 år. I pålegget kan bestemmes hvor mange jaktkort som skal selges, fordelingen av jaktkortene og hvem som skal administrere jaktkortsalget. Ved fastsettelse av kortpris skal det tas hensyn til vanlig pris i distriktet. Inntekten av jaktkortene tilfaller rettighetshaveren. Hvis pålegget gjelder flere rettighetshavere, deles inntekten forholdsvis. Dersom rettighetshaver finner at ordningen har medført tap for ham, kan han begjære skjønn til avgjørelse av spørsmålet om erstatning.

Kommunen skal jobbe for at småviltjakt kan utnyttes forsvarlig. Hvis grunneiere ikke selger jaktkort frivillig, kan departementet i visse tilfeller pålegge dem å selge kort i en tidsbegrenset periode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.

Se ogsåViltloven § 1

Kapittel VIII. Sammenslåing av eiendommer til felles viltområde.

§ 37

(sammenslåing til felles viltområde)

For å fremme en forsvarlig og rasjonell viltforvaltning skal viltorganene ved opplysning og tilrettelegging arbeide for organisering av utmarksarealer til felles viltområde. Dersom kommunen finner at flere eiendommer bør slås sammen til felles viltområde, skal de jaktberettigede innkalles til fellesmøte der kommunen i samsvar med regler fastsatt av departementet søker å oppnå en frivillig avtale om sammenslåing. Oppnås ikke enighet etter annet ledd, kan et flertall av de jaktberettigede hvis grunn etter kommunens skjønn representerer en overvekt i jaktlig henseende, med bindende virkning for de øvrige beslutte at eiendommen skal slås sammen til et felles viltområde. Når flere eiendommer er slått sammen til et felles viltområde, kan de jaktberettigede ved flertallsvedtak etter tredje ledd fastsette regler om utøvelse av jakt, salg av jaktkort, gjennomføring av viltstelltiltak og fordeling av omkostninger og utbytte av jakten. Vedtak etter tredje og fjerde ledd trenger godkjennelse av kommunen. Kommunens avgjørelse kan påklages til Direktoratet. Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om at fylkeskommunen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.

Kommunen kan jobbe for at flere eiendommer slås sammen til felles viltområder for bedre viltforvaltning. Dette kan skje gjennom frivillige avtaler eller ved flertallsvedtak blant de jaktberettigede. Slike vedtak krever godkjennelse fra kommunen.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

1 forskrift →

§ 38

(sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt)

For eiendommer som hver for seg ikke når opp i minsteareal for felling av hjortevilt skal kommunen søke å få i stand frivillig sammenslåing. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Direktoratet etter forslag fra kommunen treffe vedtak om tvungen sammenslåing. De jaktberettigede kan bestemme fordeling av fellingskvote og utbytte. Blir enighet ikke oppnådd, treffer kommunen avgjørelse, som kan påklages til Direktoratet. Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder at fylkeskommunen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.

Små eiendommer som ikke er store nok for storviltjakt kan slås sammen til felles viltområder. Kommunen prøver først å få til en frivillig avtale, men Direktoratet kan vedta tvungen sammenslåing. De jaktberettigede bestemmer selv fordelingen av kvoter og utbytte.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

1 forskrift →

Kapittel IX. Obligatorisk jegerprøve, jegeravgift, fellingsavgift og viltfond.

§ 39

(obligatorisk jegerprøve)

Kongen kan gi regler om en prøve som må bestås for å kunne drive jakt og fangst etter denne lov, herunder om eksamensgebyr, obligatorisk kurs og kursavgift.

Det kan fastsettes regler om at man må bestå en prøve for å kunne jakte og fange vilt. Dette kan også inkludere krav om kurs og betaling av gebyrer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 110, 1 juni 1993 nr. 106.

3 forskrifter →

§ 40

(kontroll med betalt jegeravgift)

Den som vil drive jakt og fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter, herunder gebyr for ekstra utsending av jegeravgiftskort. Avgiften gjelder for hele landet og for jaktåret, regnet fra og med 1. april til og med 31. mars. For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort.

Alle som skal jakte eller drive fangst må betale en årlig jegeravgift. Det skal i tillegg betales en egen avgift for hvert dyr av typen elg, hjort og villrein som blir felt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 106, 30 juni 2000 nr. 65 (ikr. 1 jan 2001).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 41

(kontroll med betalt jegeravgift)

Den som mot eller uten vederlag stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift. Bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet.
§ 42

(fritak for betaling av jegeravgift)

Departementet kan ved forskrift frita for betaling av jegeravgift etter § 40 når det gjelder felling og fangst til vitenskapelige formål og annen felling som ikke er ledd i vanlig jakt og fangst.

Departementet kan bestemme at man slipper å betale jegeravgift i visse tilfeller. Dette gjelder felling og fangst til vitenskapelige formål, samt annen felling som ikke regnes som vanlig jakt og fangst.AI

Se ogsåViltloven § 401 forskrift →

§ 43

(viltfond)

Jegeravgiften og fellingsavgiften går inn i et viltfond til fremme av viltforvaltningen. Fellingsavgifter som fastsettes av kommunen, går inn i tilsvarende kommunale viltfond. Direktoratet kan gi regler om anvendelse av midlene i kommunale viltfond.

Penger fra jegeravgift og fellingsavgift går til et viltfond for å fremme viltforvaltningen. Avgifter fastsatt av kommunen går til kommunale viltfond, og direktoratet kan bestemme hvordan disse pengene skal brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2000 nr. 65 (ikr. 1 jan 2001).

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel X. Forskjellige regler.

§ 44

(retten til egg og dun)

Grunneieren eller bruker kan bare ta bort egg og dun fra fuglereir av slike fuglearter, til slike tider og i slike områder som departementet bestemmer.

Grunneiere eller brukere kan bare fjerne egg og dun fra fuglereir dersom departementet har bestemt hvilke fuglearter, tidspunkter og områder dette gjelder for.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 17 juni 2005 nr. 85 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 509).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 45

(ferdsel med våpen på annen manns grunn)

Ferdsel med skytevåpen eller fangstredskap er forbudt i utmark der en annen har jaktrett, med mindre det skjer i lovlig ærend, og våpenet bæres uladd.

Det er forbudt å gå med skytevåpen eller fangstredskap i utmark der andre har jaktrett. Unntaket er dersom man er i lovlig ærend og våpenet er uladd.AI

§ 46

(jaging og lokking av vilt)

Vilt må ikke jages eller lokkes bort fra andres jaktområde. Fôring av vilt kan allikevel skje som ledd i et planmessig viltstell. Grunneier eller bruker kan skremme eller jage bort vilt når dette må anses nødvendig for å avverge skade eller ulempe.

Det er forbudt å jage eller lokke vilt bort fra andres jaktområde. Fôring er tillatt som en del av planmessig viltstell. Grunneier eller bruker kan jage bort vilt for å unngå skade eller ulempe.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 feb 1996 nr. 7 (ikr. 1 juli 1996).
§ 47

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 48

(viltfondets og kommunens eiendomsrett)

Vilt som ulovlig er felt, innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller verdien av dette, tilfaller Viltfondet etter § 43 første punktum. Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven §§ 17, 17 a og 18. Hvis viltet som nevnt i første ledd er hjortevilt og bever, tilfaller viltet i stedet kommunen. Kommunen kan likevel overlate hjortevilt og bever som er ulovlig felt i jakttid, eller dets verdi, til den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote. Tilsvarende gjelder når hjortevilt eller bever er felt med tillatelse av kommunen etter naturmangfoldloven. Kommunen skal så vidt mulig sørge for at viltet blir tatt vare på.

Ulovlig felt, innført eller holdt vilt tilfaller Viltfondet. For hjortevilt og bever er det kommunen som eier viltet. Kommunen skal så langt det er mulig sørge for at viltet blir tatt vare på.AI

Endret 18. november 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106, 30 juni 2000 nr. 65 (ikr. 1 jan 2001), 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704), 18 nov 2016 nr. 83 (ikr. 18 nov 2016 iflg. res. 18 nov 2016 nr. 1343).

Se ogsåViltloven § 43Naturmangfoldloven § 17Naturmangfoldloven § 18omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 48a

(oppbevaring mv. av fredet vilt)

Ingen må oppbevare eller omsette fredet vilt eller fredede egg uten at han for det enkelte eksemplar kan godtgjøre at han har nødvendig tillatelse. Kongen kan gjøre unntak for eldre individer av nærmere bestemte arter av fredet vilt og egg som er i privat besittelse før bestemmelsens ikrafttreden.

Det er forbudt å eie eller selge fredede dyr og egg uten tillatelse. Det kan gjøres unntak for eldre eksemplarer som var i privat eie før regelen trådte i kraft.AI

Endret 22. juni 2004 · i kraft 1. januar 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 18 juni 2004 nr. 912).

1 forskrift →

§ 49

(autorisasjon av preparanter og omsetning av vilt)

Kongen kan fastsette forskrifter om autorisasjon av viltpreparanter og om plikt for disse til å føre skriftlige oppgaver over vilt som mottas og hvem det mottas fra. Oppgavene kan kreves fremlagt av viltorganene. Direktoratet gir forskrifter om preparanters og andres adgang til håndtering, utstopping og omsetning av dødt vilt.

Myndighetene kan bestemme hvem som får lov til å være viltpreparanter og kreve at disse fører lister over viltet de mottar. Det gis også regler for hvem som kan håndtere, utstoppe og selge dødt vilt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 apr 1983 nr. 17.

3 forskrifter →

§ 49a

(merke- og registreringsplikt)

Kongen kan fastsette forskrifter om merking og registrering av dødt og levende vilt, preparater av vilt, og egg. Det kan herunder pålegges preparanter og/eller andre plikt til å utføre merking av preparater og gi opplysninger til et sentralt register om preparant, oppdragsgiver og preparat. Det kan også pålegges betaling av gebyr for gjennomføring av merking og registrering.

Det kan bli bestemt at dødt og levende vilt, viltpreparater og egg skal merkes og registreres. De som lager preparater kan bli pålagt å merke disse og sende informasjon til et sentralt register. Det kan kreves gebyr for dette arbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 106.

3 forskrifter →

§ 50

(plikt til å opplyse om jaktutbytte)

Departementet kan bestemme at den som har drevet jakt og fangst og den som har leiet ut jakt- og fangstrettigheter eller solgt jaktkort, kan pålegges å gi viltorganene opplysninger, herunder innlevere hele eller deler av viltet, til statistiske eller vitenskapelige formål. Dersom slikt pålegg ikke er etterkommet, kan det ilegges en tilleggsavgift på jegeravgiften for det påfølgende jaktår etter satser som Kongen fastsetter.

Myndighetene kan kreve at jegere og utleiere av jakt gir informasjon eller leverer inn vilt til statistikk og forskning. Hvis man ikke følger dette pålegget, kan man få en tilleggsavgift på jegeravgiften neste jaktår.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2000 nr. 65.

5 forskrifter →

§ 51

(skuddpremier)

Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt. Vederlag for felling i henhold til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b kan fastsettes av departementet.

Det er bare lov å gi skuddpremie for viltarter som gjør skade og har en fast jakttid. Slike premier må godkjennes av fylkeskommunen eller etter fullmakt fra direktoratet. Departementet kan fastsette vederlag for felling etter naturmangfoldloven.AI

Endret 9. januar 2009 · i kraft 9. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704), 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18

Kapittel XI. Hunder.

§ 52
Om sikring av hund, opptak av løs hund, avliving av hund, reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven.

Regler om hvordan hunder skal sikres, hva som skjer med løse hunder, avliving og ansvar for hundeholderen følger hundeloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 30 juni 2000 nr. 65, 4 juli 2003 nr. 74 (ikr. 1 jan 2004).
§ 53

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 54

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel XII. Strafferegler og ikrafttreden.

§ 56

(strafferegler)

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov dersom ikke forholdet rammes av strengere straffebud. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Uaktsom overtredelse er straffbar. Den som krenker en annens rett ved å jage, sette fangstredskaper for, fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bøter. Forsøk er straffbart. Gjelder overtredelsen også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 anvendes.

Brudd på viltloven kan straffes med bøter eller fengsel. Det er straffbart å handle uaktsomt, og det er straffbart å forsøke å bryte reglene. Det er også straffbart å krenke andres rett ved jakt eller fangst av dyr som ingen eier.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 106, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 75omtalt i 14 kilder →referert av 1 →

§ 57

(ikrafttreden)

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 14. desember 1951 om viltstellet, jakt og fangst. Reglene og bestemmelsene gitt i medhold av sistnevnte lov fortsetter å gjelde inntil de blir opphevet eller endret, såfremt det er hjemmel for reglene og bestemmelsene også i denne lov.

Loven begynner å gjelde fra et tidspunkt kongen bestemmer. Samtidig opphører en eldre lov fra 1951 å gjelde, men visse regler fra den gamle loven kan fortsatt være gyldige hvis den nye loven tillater det.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 2 apr 1982 iflg. res. 2 april 1982 nr. 592 med unntak av § 5, § 36 og § 51.

1 forskrift →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forvaltningen av viltet?

Vilt og leveområder skal forvaltes for å bevare naturens produktivitet og artsrikdom. Dette skal skje i tråd med naturmangfoldloven. Det er lov å høste vilt til fordel for friluftsliv og landbruksnæring.

Åpne § 1
Hva regnes som vilt etter denne loven?

Loven forklarer hva som regnes som vilt, inkludert landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr. Den gjelder også i Norges økonomiske sone.

Åpne § 2
Hvilke organer er det i viltforvaltningen?

Bestemmelsen lister opp hvilke organer som utgjør viltforvaltningen. Den fastslår også at vedtak fra kommunen kan påklages til statsforvalteren etter reglene i forvaltningsloven.

Åpne § 4
Hva er oppgavene til viltorganene?

Viltorganene skal jobbe for å oppnå målene i loven. De skal gi hjelp, råd og veiledning om viltforvaltning til myndigheter, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Åpne § 6
Er det lov å holde vilt i fangenskap?

Det er i utgangspunktet forbudt å holde vilt i fangenskap. Unntak gjelder kun dersom det er tillatt etter lov eller vedtak.

Åpne § 7
Hvem bestemmer hvilke dyr man kan jakte på?

Reglene bestemmer hvilke dyr det er lov å jakte på og når dette kan skje. Det kan være ulike regler for hvor jakten foregår, hvilke kjønn eller alder som kan felles, og hvor mange dyr som kan felles.

Åpne § 9
Er det lov å jakte mellom 24. og 31. desember?

Det er forbudt å jakte og fange vilt i perioden fra 24. desember til og med 31. desember. Forbudet gjelder også på langfredag, påskeaften og første påskedag.

Åpne § 10
Kan man få lov til å jakte på vilt selv om det er fredet?

Direktoratet kan gi tillatelse til å felle vilt selv om det er fredet eller utenfor jakttiden. Dette gjelder for utsatt vilt i innhegninger eller på øyer, samt sjøfugl og and til mat der dette er vanlig.

Åpne § 15

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2021

  3. 2016

  4. 2010

  5. 2009

  6. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 343 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Lovvedtak 66 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)

Stortinget · 26. mai 2025

Innst. 331 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 21. mai 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 604 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Vis alle 13 kilder
Innst. 25 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 11. oktober 2016

Lovvedtak 87 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om statlig naturoppsyn

Stortinget · 7. juni 2013

Innst. 391 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i lov om statlig naturoppsyn

Stortinget · 30. mai 2013

Lovvedtak 60 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i friluftsloven mv.

Stortinget · 14. mai 2013

Innst. 292 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i friluftsloven mv.

Stortinget · 8. mai 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

23 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Viltloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.