Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv.

Viltressursloven

lov/2025-06-20-102·62 paragrafer·Sist endret 19. juni 2026·Utforsk grafen

I kraft 2026-07-01Kunngjort 2025-06-20Sist endret ved lov/2026-06-19-61

Landbruk, jakt og skogbruk > Jakt og innlandsfiske

Formål

Lovens formål er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.

Innhold62 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Loven skal sikre at jakt, fangst og annen håndtering av vilt skjer på en forsvarlig og bærekraftig måte. Forvaltningen skal være i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Geografisk virkeområde

Loven gjelder på norsk landterritorium, i norsk territorialfarvann ved Fastlands-Norge og i Norges økonomiske sone opprettet i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder på norsk land, i territorialfarvannet ved Fastlands-Norge og i Norges økonomiske sone. Den gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.AI

§ 3

Definisjoner

I loven forstås med: a) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan leve vilt i Norge b) jakt: høsting av vilt ved bruk av skytevåpen som avliver viltet, og den forutgående lokaliseringen av viltet og ettersøk og avliving av såret vilt c) fangst: høsting av vilt ved bruk av felle som avliver viltet eller fanger viltet for avliving, og avliving av fanget vilt d) lisensfelling: felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, der kvoten er fastsatt av en offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta e) skadefelling: felling av ett eller flere bestemte individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav a, b, c eller g og fjerde ledd.

Denne bestemmelsen forklarer hva ordene vilt, jakt, fangst, lisensfelling og skadefelling betyr i denne loven. Den definerer hvem og hva som faller inn under disse begrepene.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18omtalt i 1 kilde →

§ 4

Samiske interesser

Ved vedtak i medhold av loven her som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.

Når det tas beslutninger etter denne loven som direkte påvirker samiske interesser, skal det tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur.AI

§ 5

Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers.

Loven gjelder, men må vike dersom internasjonale avtaler eller folkeretten setter andre grenser.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Viltforvaltning

§ 6

Statlige viltmyndigheter

Kongen, departementet, direktoratet og statsforvalteren er statlige viltmyndigheter og skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Kongen kan gi forskrift om opprettelse av villreinnemnder, regionale rovviltnemnder og andre særlige samarbeidsorganer og deres virksomhet.

Kongen, departementet, direktoratet og statsforvalteren er de statlige viltmyndighetene. De skal jobbe for lovens formål og gi råd og veiledning om viltforvaltning. Kongen kan bestemme hvordan samarbeidsorganer for vilt skal opprettes og fungere.AI

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 7

Fylkeskommunens og kommunens oppgaver etter loven, klagerett og omgjøring

Fylkeskommunen og kommunen skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen etter loven her eller forskrift gitt i medhold av loven her. Når vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven § 35 er oppfylt, kan kommunens vedtak etter §§ 42 og 52 også omgjøres av Kongen. Kongen kan gi forskrift om at oppgaver etter loven her skal legges til fylkeskommunen eller kommunen.

Fylkeskommunen og kommunen skal jobbe for lovens formål og gi veiledning om viltforvaltning. Statsforvalteren behandler klager på kommunens vedtak, og Kongen kan i visse tilfeller omgjøre slike vedtak eller bestemme hvilke oppgaver kommunene skal ha.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 35 Viltressursloven § 42 Viltressursloven § 522 forskrifter →

§ 8

Jegerregisteret

Kongen skal føre et sentralt jegerregister med nødvendige opplysninger for at jakt, fangst og felling kan utøves og viltet forvaltes i samsvar med loven her. Kongen kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i registeret, blant annet om formålet med behandling av opplysningene, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger og opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tilgang til opplysningene, adgang til å utlevere opplysningene, retting, sperring og sletting av opplysninger og om informasjonssikkerhet og internkontroll.

Staten skal ha et sentralt register over jegere. Dette registeret brukes for at jakt og fangst skal skje i tråd med loven, og for å forvalte viltet. Det kan vedtas egne regler for hvordan personopplysningene i registeret skal behandles.AI

referert av 1 →3 forskrifter →

§ 9

Jegeravgift, fellingsavgift og viltfond

Kongen skal gi forskrift om innkreving av en jegeravgift og av en fellingsavgift for villrein. Kongen skal forvalte et statlig viltfond som har til formål å fremme viltforvaltningen. Inntektene fra jegeravgiften og fra fellingsavgiften for villrein skal tilfalle det statlige viltfondet. Fylkeskommuner som mottar overføring fra det statlige viltfondet, skal etablere fylkeskommunale viltfond. I kommuner der det er adgang til jakt på elg, hjort eller rådyr, skal kommunen etablere et kommunalt viltfond som har til formål å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommunen kan gi forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hvert dyr som felles av elg og hjort, innenfor rammer fastsatt av Stortinget. Inntektene fra fellingsavgiftene skal tilfalle det kommunale viltfondet. Kongen kan gi forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond, blant annet om hvilke inntekter som skal eller kan tilfalle viltfondene, og hvordan midlene kan disponeres.

Det skal betales jegeravgift og fellingsavgift for villrein, som går til et statlig viltfond. Kommuner med jakt på elg, hjort eller rådyr skal ha egne viltfond for å fremme viltforvaltningen lokalt.AI

referert av 4 →3 forskrifter →

Kapittel 3. Adgangen til jakt og fangst, sanking av egg og dun mv.

§ 10

Adgangen til jakt og fangst

Jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan Kongen gi forskrift om å tillate jakt og fangst, blant annet om hvilke viltarter det er tillatt å jakte på eller drive fangst av, til hvilke tider og i hvilke områder det er tillatt med jakt og fangst, og om kvoter for jakt og fangst. Det kan fastsettes ulike tider for jakt og fangst for de enkelte delene av landet. Tidsrammen kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes forskjellig avhengig av viltets kjønn og alder. I forskrift etter andre ledd bør det ikke tillates jakt og fangst i hekke- eller yngletiden for vedkommende art. Kongen kan gi forskrift om tildeling av oppgaver etter andre ledd til fylkeskommunen og kommunen.

Jakt og fangst er kun tillatt dersom det er åpnet for det i lov eller forskrift. Myndighetene kan bestemme hvilke arter, områder, tider og kvoter som gjelder for jakt og fangst.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 16omtalt i 2 kilder →referert av 9 →5 forskrifter →

§ 11

Sanking av fugleegg og dun

Sanking av fugleegg fra viltarter og sanking av dun fra fuglereir er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan Kongen gi forskrift om å tillate sanking av fugleegg fra viltarter, blant annet om hvilke arter det kan sankes egg fra, og til hvilke tider og i hvilke områder det kan sankes. Kongen kan gi forskrift om rapportering til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse med sanking av fugleegg fra viltarter. Kongen kan gi forskrift om å tillate sanking av dun fra fuglereir, blant annet om hvilke fuglearter det kan sankes dun fra, og til hvilke tider og i hvilke områder det kan sankes.

Det er bare lov å sanke fugleegg og dun dersom dette er tillatt i lov eller forskrift. Regler for hvilke arter, områder og tidspunkter som gjelder, fastsettes gjennom forskrifter.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 16referert av 4 →3 forskrifter →

§ 12

Lodden (jakt på ender) av hensyn til samisk kultur og sedvane

Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan Kongen gi forskrift om å tillate og regulere lodden (jakt på ender) i Kautokeino kommune, blant annet om hvilke arter det er tillatt å jakte på, i hvilke områder og til hvilke tider det kan jaktes, kvoter for jakten, vilkår for deltakelse i jakten og plikter ved deltakelse i jakten. Kommunen kan tildeles oppgaver i forskrift etter første ledd.

Kongen kan lage regler for jakt på ender (lodden) i Kautokeino kommune av hensyn til samisk kultur. Reglene kan bestemme hvilke arter, områder, tidspunkter, kvoter og vilkår som gjelder for jakten. Kommunen kan få tildelt oppgaver i forbindelse med dette.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 16referert av 2 →1 forskrift →

§ 13

Dager med jakt- og fangstforbud

Jakt og fangst er ikke tillatt fra og med 24. desember til og med 31. desember eller på langfredag, påskeaften og første påskedag.

Det er forbudt å jakte og fange vilt i perioden fra 24. desember til og med 31. desember. Forbudet gjelder også på langfredag, påskeaften og første påskedag.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

Kapittel 4. Jegerprøve, registrering i Jegerregisteret, betaling av jegeravgift mv.

§ 14

Jegerprøve

Jakt og fangst kan bare utøves av personer som har bestått jegerprøven. Kongen kan gi forskrift om jegerprøven, blant annet om krav til alder, obligatorisk kurs og eksamen, kursavgift, eksamensgebyr, autorisasjon som jegerprøveinstruktør og unntak fra kravet om å ha bestått jegerprøven.

For å kunne jakte og drive med fangst må man ha bestått jegerprøven. Det kan gis nærmere regler om alder, kurs, eksamen, gebyrer og eventuelle unntak fra kravet.AI

referert av 6 →3 forskrifter →

§ 15

Registrering i Jegerregisteret

Den som skal utøve jakt og fangst, skal være registrert i Jegerregisteret, jf. § 8.

Alle som skal jakte eller drive fangst må være registrert i Jegerregisteret.AI

Se ogsåViltressursloven § 8referert av 2 →

§ 16

Betaling av jegeravgift

Den som utøver jakt og fangst, skal ha betalt jegeravgift etter § 9 for det aktuelle jaktåret. Jaktåret regnes fra og med 1. april til og med 31. mars. Dokumentasjon på betalt jegeravgift skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forespørsel fra grunneier, noen som opptrer på grunneiers vegne, eller jaktoppsynet. Kongen kan gi forskrift om jegeravgift, blant annet om fritak fra betaling av jegeravgift og krav til gyldig dokumentasjon for betalt jegeravgift.

Alle som jakter eller driver med fangst må ha betalt jegeravgift for det aktuelle jaktåret. Dokumentasjon på betalingen skal tas med og vises frem hvis grunneier eller jaktoppsyn ber om det.AI

Se ogsåViltressursloven § 9referert av 2 →3 forskrifter →

§ 17

Aldersgrenser ved utøvelse av jakt og fangst

Kongen kan gi forskrift om aldersgrenser for å utøve jakt og fangst.

Regjeringen kan bestemme hvor gammel man må være for å ha lov til å jakte og drive fangst.AI

referert av 4 →3 forskrifter →

§ 18

Unntak fra kravet om jegerprøve mv. for deltakere under jakt og fangst

Kravene i §§ 14 til 17 til den som utøver jakt og fangst, gjelder ikke for deltakere under jakt og fangst som ikke bruker jaktvåpen, eller som ikke er ansvarlige for feller.

Personer som deltar i jakt og fangst slipper krav om jegerprøve og registrering hvis de ikke bruker jaktvåpen eller har ansvar for feller.AI

Endret 12. august 2025 · i kraft 12. august 2025

Se ogsåViltressursloven § 14 Viltressursloven § 17

§ 19

Rapportering og innlevering for statistiske eller vitenskapelige formål

Kongen kan gi forskrift om a) krav til rapportering av opplysninger til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse med jakt og fangst og registrering av opplysningene b) krav til innlevering av hele eller deler av vilt til formål som nevnt i bokstav a c) tilleggsavgift til jegeravgiften for det påfølgende jaktåret ved manglende rapportering etter bokstav a eller manglende innlevering etter bokstav b. Fastsetting av tilleggsavgift etter forskrift gitt i medhold av første ledd bokstav c er ikke et enkeltvedtak.

Myndighetene kan bestemme at jegere må rapportere opplysninger eller levere inn vilt til forskning og statistikk. Dersom dette ikke gjøres, kan det pålegges en tilleggsavgift til jegeravgiften for neste jaktår.AI

referert av 6 →5 forskrifter →

§ 20

Kompetansekrav

Kongen kan gi forskrift om kompetansekrav som skal være oppfylt før utøvelse av jakt, fangst eller sanking av fugleegg og dun, blant annet krav om bestått skyteprøve for jakt på storvilt og organisering av en slik prøve.

Myndighetene kan bestemme hvilke krav til kunnskap som må være oppfylt før man kan jakte, fange dyr eller sanke fugleegg og dun. Dette kan blant annet gjelde krav om å bestå en skyteprøve for jakt på storvilt.AI

referert av 3 →3 forskrifter →

Kapittel 5. Utøvelse av jakt og fangst

§ 21

Forsvarlig jakt- og fangstutøvelse

Jakt og fangst skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom.

Jakt og fangst skal utføres slik at dyrevelferden ivaretas. Det skal ikke være fare for mennesker, husdyr eller eiendom under utøvelsen.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 22

Undersøkelses- og ettersøksplikt

Den som under jakt skyter mot vilt, skal forvisse seg om viltet er truffet. Et såret vilt skal så snart som mulig avlives med et lovlig jaktvåpen på en dyrevelferdsmessig forsvarlig og sikker måte. Kongen kan gi forskrift om avliving av såret småvilt som fraviker kravet om lovlig jaktvåpen. Dersom jegeren ved umiddelbar undersøkelse av og rundt skuddstedet verken finner dyret eller kan utelukke at det er truffet, skal jegeren starte et ettersøk. Jegeren skal ikke jakte på nye dyr mens ettersøket pågår. Ved ettersøk av hjortevilt, villsvin og muflon skal jegeren varsle kommunen dersom dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Jegeren skal vederlagsfritt gjennomføre ettersøket frem til dyret blir avlivet eller funnet dødt, eller kommunen beslutter at ettersøket skal avsluttes. Kommunen kan beslutte å ta ledelsen av eller yte bistand ved slikt ettersøk og at ettersøket skal avsluttes. Ved ettersøk av gaupe skal jegeren varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet uten opphold, og i tillegg varsle kommunen dersom dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen av ettersøk av gaupe. Jegeren skal vederlagsfritt bistå forvaltnings- eller politimyndigheten i det videre ettersøket. Andre til fjerde ledd gjelder også for jaktlaget når jegeren deltar i et jaktlag. Etter at kommunen har besluttet å avslutte ettersøket etter tredje ledd, kan kommunen beslutte å starte søk etter dyret som et offentlig ettersøk, jf. § 55. Kongen kan gi forskrift om ettersøk, blant annet om jegerens og jaktlagets plikter ved ettersøk, hvor lenge ettersøket skal vare, og krav om ettersøkshund.

Den som skyter mot vilt, må sjekke om dyret er truffet og avlive sårede dyr på en forsvarlig måte. Hvis dyret ikke blir funnet, må jegeren starte et ettersøk og kan ikke jakte på nye dyr før dette er gjort.AI

Se ogsåViltressursloven § 55omtalt i 1 kilde →referert av 8 →4 forskrifter →

§ 23

Rett til å forfølge såret storvilt på andres grunn ved ettersøk

Den som under jakt sårer storvilt, har rett til å forfølge og tilegne seg viltet også på grunn der andre har retten til jakt og fangst. Jegeren har bevisbyrden for at forfølgningen er lovlig. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dagen viltet kom inn på grunnen der andre har retten til jakt og fangst. Kommunen kan ved ettersøk etter § 22 tredje ledd beslutte å forlenge adgangen til å forfølge viltet etter leddet her. Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen melding om forfølgning som nevnt i første ledd og om utfallet. Grunneieren har ikke rett til å jakte på eller fange vilt som forfølges etter første ledd, men kan likevel avlive viltet på forfølgerens vegne når dyrevelferdshensyn tilsier det. Ved forfølgning etter første ledd er det ikke tillatt å løsne skudd i andres hage eller på andres gårdstun. Jegeren plikter å erstatte skade som forfølgningen påfører andres eiendom.

En jeger som har såret storvilt kan følge etter og ta dyret på andre sitt område. Jegeren må varsle grunneier og kommune, og må betale for skader som oppstår. Retten til å forfølge varer ut dagen dyret kom inn på området.AI

Se ogsåViltressursloven § 22referert av 1 →

§ 24

Jaktvåpen og ammunisjon

Til jakt skal det bare brukes skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Bruk av selvskudd til jakt er forbudt. Kongen kan gi forskrift om hvilke skytevåpen og våpendeler og hva slags ammunisjon som er tillatt å bruke under jakt.

Ved jakt skal man kun bruke våpen og ammunisjon som gjør at viltet dør på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det er forbudt å bruke selvskudd til jakt.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →3 forskrifter →

§ 25

Fangst

Bruk av feller til fangst av vilt er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Kongen kan gi forskrift om bruk av feller, hvilke arter det tillates fangst av ved bruk av feller, tillatte feller, krav om merking av feller med jegernummer og telefonnummer til viltmyndigheten, krav om tilsyn, håndtering av fanget vilt, fjerning av ulovlige feller, typegodkjenning av feller og organisering av en godkjenningsordning, inkludert fastsetting av gebyr for godkjenning. Kongen kan gi forskrift om skytevåpen og ammunisjon eller andre metoder som kan brukes ved avliving av levende fanget vilt.

Det er i utgangspunktet forbudt å bruke feller til fangst av vilt, med mindre loven tillater det. Det kan fastsettes regler for hvilke feller og arter som er lovlige, samt krav til merking, tilsyn og avliving av fanget vilt.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 61.

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →4 forskrifter →

§ 26

Bruk av synlig lys og særskilte siktemidler

Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt og fangst, er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Det samme gjelder bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler og andre siktemidler med teknologi som har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for jegeren. Kongen gir forskrift om unntak fra forbudet etter første ledd for blant annet ettersøk av påskutt vilt, jakt på nærmere bestemte arter og når det anses nødvendig for å regulere viltbestanden i nærmere bestemte områder.

Det er i utgangspunktet forbudt å bruke lyskilder, termiske siktemidler og andre tekniske hjelpemidler som lyser opp eller forbedrer synligheten under jakt og fangst. Det kan imidlertid gis unntak fra dette forbudet gjennom forskrift.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 11 →3 forskrifter →

§ 27

Jakthundtrening og bruk av hund under jakt

Jakthundtrening og bruk av hund under jakt er tillatt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Hundeføreren skal sørge for at jakthundtrening og bruk av hund under jakt skjer på en aktsom måte og i samsvar med aktsomhetskravene i hundeloven §§ 3 og 9 og med dyrevelferdsloven. Kongen kan gi forskrift om a) til hvilke tider jakthundtrening og bruk av hund under jakt kan foregå b) begrensninger og vilkår for jakthundtrening og bruk av hund under jakt c) forbud mot bruk av hund med bestemte funksjonsmåter eller særlige egenskaper til jakthundtrening og jakt d) krav til ettersøksekvipasjer og om krav om tilgang til godkjent ettersøkshund e) trening av hund for jakthundprøver og til jakt.

Det er lov å bruke hund til jakt og trene jakthunder, med mindre andre lover sier noe annet. Hundeføreren må opptre aktsomt og følge reglene om dyrevelferd og hundeloven. Det kan bli gitt utfyllende regler om tidspunkt, begrensninger, forbud og krav til hundene.AI

Se ogsåHundeloven § 3 Hundeloven § 9omtalt i 2 kilder →referert av 5 →4 forskrifter →

§ 28

Særskilte forbud mot å løsne skudd

Det er forbudt under jakt å løsne skudd på eller over offentlig vei eller jernbane eller fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Kongen kan gi forskrift om unntak fra forbudet mot å løsne skudd under jakt fra motorkjøretøy for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Det er forbudt å skyte på eller over offentlig vei og jernbane under jakt. Det er også forbudt å skyte fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Det kan gis unntak for personer med nedsatt bevegelsesevne når det gjelder skyting fra motorkjøretøy.AI

referert av 4 →2 forskrifter →

§ 29

Forbud mot bruk av luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy

Under jakt er det forbudt å bruke a) luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølgning av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegeren b) luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt c) fartøy med motor innen en avstand av to kilometer fra land, også holmer og skjær. Forbudet i første ledd bokstav a og b gjelder ikke bruk av drone ved ettersøk etter § 22 av storvilt med jakttid. Jegeren har bevisbyrden for at bruken er lovlig, og skal snarest varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken av drone under ettersøket. Ved ettersøk av gaupe skal også statsforvalteren varsles før det benyttes drone. Forbudet i første ledd bokstav c gjelder ikke ved ettersøk etter § 22 av fugl i sjø, forutsatt at fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for at bruken er lovlig, og skal snarest varsle politiet og kommunen om bruken av fartøy med motor under ettersøket.

Det er i utgangspunktet forbudt å bruke luftfartøy, motorkjøretøy eller motorbåter til jakt. Det er likevel visse unntak ved ettersøk av storvilt, gaupe og fugl i sjø, forutsatt at visse varslingsregler og hastighetsgrenser følges.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 61.

Se ogsåViltressursloven § 22omtalt i 4 kilder →referert av 11 →

§ 30

Bruk av åte til jakt og fangst mv

Kongen kan gi forskrift om adgangen til å legge ut åte eller til å fôre vilt i forbindelse med jakt og fangst av vilt eller for andre særlige formål.

Myndighetene kan bestemme reglene for om og hvordan man kan bruke åte eller fôring ved jakt og fangst, eller til andre spesielle formål.AI

referert av 4 →3 forskrifter →

§ 31

Forbud mot bruk av kjemikalier eller gift

Bruk av kjemikalier eller gift ved jakt og fangst er forbudt. Kongen kan gi forskrift om bruk av kjemikalier og gift ved medikamentell immobilisering av vilt, blant annet om varslingsregler.

Det er forbudt å bruke kjemikalier eller gift når man jakter eller fanger vilt. Det kan imidlertid bli laget egne regler for bruk av slike stoffer når vilt skal bedøves.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 32

Forbud mot bestemte jakt- og fangstmetoder

Under jakt og fangst er det forbudt å bruke a) båndopptaker eller lignende for avspilling av lokkelyder b) elektriske innretninger konstruert for å drepe eller lamme c) speil eller andre blendende innretninger d) gass eller utrøyking e) sprengstoff f) nett g) kroker h) lim i) levende dyr som lokkedyr. Kongen kan gi forskrift om å tillate og regulere bruk av metodene angitt i første ledd bokstav a og f. Kongen kan gi forskrift om forbud mot ikke-selektive metoder for jakt og fangst eller metoder for jakt og fangst som kan forårsake at den lokale bestanden av en viltart forsvinner eller forstyrres alvorlig.

Det er forbudt å bruke bestemte metoder ved jakt og fangst, som for eksempel sprengstoff, lim, nett og lokkelyder fra båndopptaker. Regjeringen kan imidlertid lage egne regler for bruk av nett og lokkelyder, samt forby metoder som skader viltbestanden alvorlig.AI

referert av 4 →3 forskrifter →

Kapittel 6. Retten til jakt og fangst mv.

§ 33

Grunneiers enerett til jakt og fangst

Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn med de innskrenkningene som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

Grunneieren har som hovedregel alene rett til å jakte og fange vilt på sin egen eiendom. Denne retten kan begrenses av regler i viltressursloven.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 34

Rekkevidden av grunneiers enerett til jakt og fangst

I elver og innsjøer går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som eiendomsretten. Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet til enhver tid ligger tørt. Utenfor grensen for grunneiers rett til jakt og fangst har allmennheten rett til jakt og fangst med de begrensningene som ellers følger av eller i medhold av lov. Andre punktum gjelder også på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann, med mindre retten til jakt og fangst fra gammelt av ligger til noens eiendom som kobbeveide. Eieren av en vei har ikke rett til jakt og fangst på veien, med mindre eieren også eier den tilstøtende eiendommen. En grunneier som eier grunnen på begge sidene av en vei, har rett til jakt og fangst på veien, selv om veien eies av andre. Hvis en vei danner grensen mellom grunn som tilhører forskjellige grunneiere, og ingen av disse eier veien, har hver av grunneierne rett til jakt og fangst på veien. Tredje ledd gjelder tilsvarende for jernbane, rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.

Grunneieren har rett til jakt og fangst i elver, innsjøer og på landområder som er tørre. Utenfor grunneierens grenser kan alle jakte og fange, så lenge loven tillater det. Det er egne regler for hvem som har jaktrett på veier og lignende anlegg.AI

referert av 1 →

§ 35

Grunneiers adgang til å overlate retten til jakt og fangst

Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Første punktum gjelder ikke for leie av jordbruksareal uten hus (ren jordleie). Retten til jakt og fangst kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen. Første og andre ledd gjelder ikke dersom jordskifteretten ved jordskifte etter jordskiftelova kapittel 3 har bestemt noe annet. Fremleie av retten til jakt og fangst krever samtykke fra grunneieren. Kongen kan gi forskrift om forbud mot fremleie av retten til jakt og fangst. Den som stiller jakt og fangst til rådighet for andre, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift. Dersom en grunneier overlater retten til jakt og fangst til andre enn den som bruker grunnen, er også grunneieren ansvarlig for å dekke kostnader ved skade som jakt og fangst påfører brukeren.

Når en grunneier lar andre bruke eiendommen sin, følger jaktretten vanligvis med brukeren med mindre noe annet er avtalt. Det er begrensninger på hvor lenge jaktretten kan skilles fra eiendommen. Den som gir jaktrett til andre, har ansvar for at jegeravgift er betalt.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 36

Jakt og fangst i sameie mellom eiendommer

Ved sameie mellom eiendommer gjelder grunneiers enerett til jakt og fangst i § 33 tilsvarende. Er det uklart hvem som er grunneiere i et sameie, fordi eiendoms- eller bruksretten til skog, beite, slått eller grunn tilhører flere eiendommer, har alle eiendommene som har slik bruksrett, også en rett til jakt og fangst. Jakt og fangst på eiendommer som nevnt i andre ledd kan bare utøves av én person om gangen for hver eiendom som har slik rett. Andre og tredje ledd gjelder ikke der annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag.

Grunneiere i et sameie har enerett til jakt og fangst. Hvis det er uklart hvem som er grunneier, har alle eiendommer med bruksrett til området rett til jakt og fangst. Da kan kun én person fra hver eiendom jakte samtidig.AI

Se ogsåViltressursloven § 33

§ 37

Rett til jakt og fangst på statens grunn som ikke omfattes av fjellova

På de delene av statens grunn som ikke omfattes av fjellova, er småviltjakt og fangst tillatt for norske statsborgere og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, mot å løse jaktkort og betale et vederlag. Kongen kan gi forskrift om jakt og fangst på statens grunn som ikke omfattes av fjellova, blant annet om vederlag etter første ledd, om lavere vederlag og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen, og om utlendingers adgang til jakt og fangst.

Norske statsborgere og personer som har bodd i Norge det siste året kan jakte småvilt og drive fangst på statens grunn som ikke omfattes av fjellova. Dette krever at man løser jaktkort og betaler et vederlag.AI

referert av 2 →3 forskrifter →

§ 38

Reindriftssamenes rett til jakt og fangst

Reindriftssamenes rett til jakt og fangst i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift følger av reindriftsloven § 26.

Reindriftssamer har rett til jakt og fangst når dette skjer i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift. Denne retten følger av reindriftsloven § 26.AI

Se ogsåReindriftsloven § 26referert av 3 →

§ 39

Ferdsel med skytevåpen eller feller på eiendommer der jegeren ikke har rett til jakt og fangst

Ferdsel med skytevåpen eller feller er forbudt på eiendommer der jegeren selv ikke har rett til jakt og fangst. Første punktum gjelder ikke nødvendig ferdsel til eller fra et sted hvor jegeren lovlig kan benytte skytevåpen eller feller. Ved ferdsel etter andre punktum skal våpen være uladd. Kongen kan gi forskrift om ferdsel med skytevåpen eller feller på eiendommer der jegeren selv ikke har rett til jakt og fangst.

Det er forbudt å gå med skytevåpen eller feller på eiendommer der man ikke har rett til jakt og fangst. Det er lov å gå med dette hvis det er nødvendig for å komme seg til eller fra et sted man har lov til å jakte, men våpenet må være uladd.AI

referert av 3 →2 forskrifter →

§ 40

Forbud mot jaging av vilt fra andres jaktområder

Å jage vilt bort fra andres jaktområder med hensikt er forbudt. Grunneiere eller brukere av en eiendom kan skremme eller jage bort vilt fra andres jaktområder når det er nødvendig for å avverge skade på person, avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller eiendom.

Det er forbudt å jage vilt fra andres jaktområder med vilje. Unntaket er når grunneiere eller brukere må skremme vilt bort for å forhindre skade på personer, dyr, avlinger eller eiendom.AI

referert av 3 →

§ 41

Grunneiers enerett til sanking av fugleegg og dun

Grunneieren har enerett til å sanke fugleegg fra viltarter og dun fra fuglereir, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.

Grunneieren har alene rett til å sanke fugleegg og dun fra fuglereir. Dette gjelder med mindre det finnes andre lover som sier noe annet.AI

referert av 6 →

Kapittel 7. Hjortevilt og bever

§ 42

Åpning for jakt på hjortevilt og krav om fellingstillatelse

Innenfor rammene av § 10 er jakt på elg, hjort og rådyr tillatt dersom kommunen har gitt forskrift som åpner for slik jakt. Jakt på elg, hjort eller rådyr krever fellingstillatelse fra kommunen. Kommunen tildeler fellingstillatelse basert på et fastsatt minsteareal. Innenfor rammene av § 10 er jakt på villrein tillatt dersom Kongen har gitt forskrift som åpner for slik jakt. Jakt på villrein krever fellingstillatelse fra villreinnemnda med utgangspunkt i fastsatt fellingskvote. Ved fastsetting av minsteareal og fellingskvoter skal det tas hensyn til bestandens størrelse og sammensetning, artens levevilkår i det enkelte distriktet, og den skaden viltarten volder. Kongen kan gi forskrift om forvaltningen av hjortevilt, blant annet om hvilke oppgaver kommunen eller villreinnemnda skal ha, fastsetting av arealkrav, organisering av vald, vilkår for å fastsette og tildele fellingstillatelser, krav til bestandsplaner og rapportering. Kongen kan gi forskrift om at kommunen og villreinnemnda kan nekte å tildele fellingstillatelser helt eller delvis eller tildele ekstra fellingstillatelser i gjeldende jaktperiode for å nå fastsatte forvaltningsmål.

Det er lov å jakte på elg, hjort, rådyr og villrein hvis det foreligger forskrift om dette. Slik jakt krever fellingstillatelse, som tildeles basert på minsteareal for hjortevilt eller fellingskvote for villrein.AI

Se ogsåViltressursloven § 10omtalt i 2 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 43

Svømmende hjortevilt

Det er forbudt å jage eller avlive svømmende hjortevilt, med mindre det forfølges som såret i forbindelse med et ettersøk i medhold av §§ 22 eller 55, eller i situasjoner der dyrevelferdsmessige hensyn tilsier det.

Det er ikke lov å jage eller drepe hjortevilt som svømmer. Unntak gjelder hvis dyret er såret og blir sporet opp, eller hvis det er nødvendig av hensyn til dyrevelferd.AI

Se ogsåViltressursloven § 22 Viltressursloven § 55referert av 2 →

§ 44

Jakt på og fangst av bever

Innenfor rammene av § 10 er jakt på og fangst av bever tillatt dersom kommunen har gitt forskrift som åpner for slik jakt og fangst i hele eller deler av kommunen. Kommunen kan fastsette kvoter for uttaket. Kongen kan gi forskrift om forvaltning av bever, blant annet om at oppgaver legges til kommunen.

Jakt og fangst av bever er tillatt dersom kommunen har laget en forskrift som åpner for dette i hele eller deler av kommunen. Kommunen kan også bestemme hvor mange bevere som kan felles.AI

Se ogsåViltressursloven § 10referert av 2 →2 forskrifter →

Kapittel 8. Felling etter naturmangfoldloven § 18 mv.

§ 45

Lisensfelling

Den som utøver lisensfelling av vilt, skal være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret. Kravet gjelder også for deltakelse som hundefører. Ved lisensfelling gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 4 og 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41, og §§ 13, 51, 58 og 60 i loven her, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med lisensfelling gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende. Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av lisensfelling, blant annet om å nekte registrering som lisensjeger, og om at felling i særlige tilfeller kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt i andre ledd. Kongen kan ved enkeltvedtak fravike bestemmelser som nevnt i andre ledd i særlige tilfeller.

For å drive med lisensfelling av vilt må man være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret. Dette kravet gjelder også for hundeførere. Det er bestemt hvilke lovregler og forskrifter som gjelder ved slik jakt.AI

Se ogsåViltressursloven § 38 Viltressursloven § 41 Viltressursloven § 13 Viltressursloven § 51referert av 2 →4 forskrifter →

§ 46

Skadefelling

Ved skadefelling av vilt gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 4, kapittel 5 unntatt §§ 26 og 29, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51, 58 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med skadefelling av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende. Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av skadefelling, blant annet om at felling kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt i første ledd, og om å tildele kommunen oppgaver. Kongen kan ved enkeltvedtak fravike bestemmelser som nevnt i første ledd.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder ved skadefelling av vilt. Den gir Kongen mulighet til å lage forskrifter eller ta enkeltvedtak som fraviker de generelle reglene for gjennomføring av fellingen.AI

Se ogsåViltressursloven § 26 Viltressursloven § 29 Viltressursloven § 38 Viltressursloven § 41omtalt i 2 kilder →referert av 3 →5 forskrifter →

§ 47

Felling iverksatt av myndighetene

Ved felling av vilt som er iverksatt av myndighetene etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2 og 4, kapittel 5 unntatt §§ 26 og 29, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende. Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, blant annet om at felling kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt i første ledd, og om å tildele kommunen oppgaver. Kongen kan beslutte å fravike bestemmelser som nevnt i første ledd. En slik beslutning er ikke et enkeltvedtak.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når myndighetene iverksetter felling av vilt. Den gir også Kongen mulighet til å bestemme unntak fra disse reglene eller tildele kommunen oppgaver.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18 Viltressursloven § 26 Viltressursloven § 29 Viltressursloven § 38omtalt i 2 kilder →referert av 2 →5 forskrifter →

§ 48

Vederlag for felling mv

Kongen kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om vederlag for felling av vilt for å avverge skade etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Det kan ikke fastsettes vederlag per felt individ av en viltart (skuddpremie) ved felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Kongen kan gi forskrift om vederlag for innsamling av viltmateriale til vitenskapelige formål ved felling etter naturmangfoldloven § 18. I forskrift etter første og andre ledd kan kommunen tildeles oppgaver knyttet til utbetaling og annen administrasjon.

Kongen kan bestemme hvordan det skal betales vederlag når vilt blir felt for å avverge skade, eller når materiale samles inn til vitenskap. Det er ikke lov å gi skuddpremie per felt individ. Kommunen kan få oppgaver med utbetaling og administrasjon.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18referert av 2 →3 forskrifter →

Kapittel 9. Diverse bestemmelser

§ 49

Forbud mot hold av vilt i fangenskap mv

Det er forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde vilt i fangenskap og om oppdrett av vilt, blant annet om krav til tillatelse, gebyr for behandling av søknader om å holde vilt i fangenskap, tilsyn med hold og oppdrett, håndhevingsregler for å stanse ulovlig virksomhet og regler om ansvar og plikter i forbindelse med rømming. Kongen kan gi forskrift om utsetting av vilt som forekommer naturlig på stedet, blant annet om adgangen til å avlive ulovlig utsatt vilt og dekning av utgifter. For utsetting av vilt som ikke forekommer naturlig på stedet, gjelder reglene i naturmangfoldloven kapittel IV.

Det er i utgangspunktet forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre loven tillater det. Det kan gis regler for oppdrett, tillatelser, tilsyn og ansvar ved rømming, samt for utsetting av vilt.AI

referert av 3 →4 forskrifter →

§ 50

Oppbevaring, omsetning og annen håndtering av vilt og egg fra viltarter

Oppbevaring og omsetning av fredet vilt eller egg fra viltarter er forbudt uten at man for det enkelte eksemplar kan godtgjøre å ha nødvendig tillatelse, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Kongen kan gi forskrift om taksidermisters og andres adgang til oppbevaring, omsetning, overdragelse, erverv, utstopping og annen håndtering av vilt og egg fra viltarter.

Det er forbudt å oppbevare eller selge fredet vilt og egg fra viltarter uten lovlig tillatelse. Det kan gis egne regler for utstopping og håndtering av vilt.AI

referert av 4 →3 forskrifter →

§ 51

Det statlige viltfondets eiendomsrett og inndragning av ulovlig felt vilt mv

Det statlige viltfondet har eiendomsretten til vilt som er ulovlig felt, ulovlig innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller til verdien av slikt vilt. Det samme gjelder fallvilt, vilt som er avlivet med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 17, 17 a og 18, forlatte egg og egg som er oppbevart, omsatt, ervervet eller overdratt i strid med § 50. Er slikt vilt hjortevilt eller villsvin, har kommunen eiendomsretten til viltet. Med fallvilt menes vilt som dør av andre årsaker enn gjennom jakt og fangst. Myndigheten etter loven kan inndra vilt og egg, eller verdien av dette, når det er klar sannsynlighet for at det statlige viltfondet eller kommunen har eiendomsretten etter første ledd. Det inndratte tilfaller den som har eiendomsrett etter første ledd. Kommunen kan, mot tilsvarende fradrag i vedkommendes fellingskvote, overlate til den jaktberettigede a) hjortevilt som er ulovlig felt i jakttid av andre enn den jaktberettigede b) hjortevilt felt i jakttid med tillatelse av kommunen etter naturmangfoldloven § 18 c) verdien av hjortevilt som nevnt i bokstav a og b. Hjortevilt som er ulovlig felt av den jaktberettigede, skal belastes vedkommendes fellingskvote, uavhengig av om viltet eller viltets verdi inndras av kommunen. Kongen kan gi forskrift om nærmere regulering av det statlige viltfondets eiendomsrett, kommunens plikt til å ivareta vilt og egg nevnt i første og andre ledd, inndragning etter andre og tredje ledd, og saksbehandling og krav til vedtak etter paragrafen her.

Det statlige viltfondet eller kommunen eier vilt som er ulovlig felt, innført eller fanget, samt fallvilt. Myndighetene kan inndra slikt vilt eller verdien av det. For hjortevilt kan kommunen i visse tilfeller gi viltet til den jaktberettigede mot fradrag i kvoten.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 17 Naturmangfoldloven § 18 Viltressursloven § 50referert av 9 →4 forskrifter →

§ 52

Skuddpremieordninger

Skuddpremieordninger kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid, og som gjør skade. Fastsetting av skuddpremieordninger skal godkjennes av kommunen. Kopi av vedtak om skuddpremieordninger skal sendes Kongen. Det kan ikke fastsettes skuddpremieordninger for gaupe.

Det kan gis penger for å skyte viltarter som gjør skade og som har en bestemt jakttid. Slike ordninger må godkjennes av kommunen, og det er forbudt å ha skuddpremie for gaupe.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 53

Bestandsregulering under særegne forhold

Kongen kan gi forskrift om regulering av bestanden av viltarter som har jakttid, dersom a) det foreligger særegne forhold, som at bestandens størrelse eller sammensetning over tid gir uheldige effekter på dyrehelse, natur- eller samfunnsinteresser, og b) jakt og fangst over tid ikke har vært tilstrekkelig for å oppnå ønsket bestand. Forskrifter etter første ledd kan fravike § 24 første ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 28 første punktum, § 29, § 32 første ledd bokstav a og f, § 33, § 39 første ledd, § 40 første ledd, § 41, § 42 første og andre ledd eller forskrift gitt i medhold av § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 27 tredje ledd, § 30 og § 42 fjerde ledd. Slike forskrifter kan fastsettes for en periode på inntil tre år om gangen.

Myndighetene kan vedta egne regler for å regulere bestanden av viltarter med jakttid. Dette kan skje dersom det er spesielle forhold som gir uheldige effekter, og vanlig jakt ikke har vært nok.AI

Se ogsåViltressursloven § 24 Viltressursloven § 25 Viltressursloven § 26 Viltressursloven § 28omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 54

Håndtering av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål

Kongen kan for vitenskapelige eller andre særlige formål gi forskrift om a) merking av levende vilt b) innsamling av deler av vilt c) innsamling av egg d) innfanging og felling av vilt. Forskrifter etter første ledd kan fravike bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

Myndighetene kan lage egne regler for bruk av vilt til forskning eller andre spesielle formål. Disse reglene kan gi unntak fra andre lover om viltressurser.AI

referert av 3 →3 forskrifter →

§ 55

Offentlig ettersøk av sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse

Kommunen skal i rimelig utstrekning sørge for ettersøk og om nødvendig avliving av sykt vilt og vilt som er skadd utenom jaktutøvelse, og for den påfølgende håndteringen av avlivet vilt. Ved ettersøk av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn eller ulv som er syk eller skadd utenom utøvelse av jakt og felling, skal kommunen uten opphold varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen av slikt ettersøk og kan beslutte at ettersøket skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Kommunale viltfond kan benyttes til å dekke kommunens kostnader etter første ledd. Ved offentlig ettersøk etter første og andre ledd gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 14, § 17, § 20, kapittel 5, § 51 og kapittel 10 i loven her. Viltmyndighetene kan beslutte å gjennomføre ettersøk uten hensyn til bestemmelsene gitt i § 24 første ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 28 første punktum, § 29, § 32 første ledd bokstav a og f, eller bestemmelser gitt i forskrift i medhold av § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 27 tredje ledd og § 30, dersom det anses nødvendig for å gjenfinne og avlive det skadde dyret. Kongen kan gi forskrift om varsling, viltmyndighetenes oppgaver ved ettersøk og avliving av sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse og rapportering av offentlig ettersøk og fallvilt til statistiske eller vitenskapelige formål.

Kommunen har ansvar for å lete etter og eventuelt avlive sykt eller skadd vilt som ikke er skadet under jakt. Ved visse rovdyr skal statsforvalteren og politiet varsles, og statsforvalteren bestemmer hvordan søket skal gå for seg.AI

Se ogsåViltressursloven § 14 Viltressursloven § 17 Viltressursloven § 20 Viltressursloven § 51referert av 3 →3 forskrifter →

§ 56

Merke- og registreringsplikt

Kongen kan gi forskrift om a) merking og registrering av dødt vilt, preparater av vilt og egg og registrering av levende vilt, blant annet om taksidermisters og andres plikt til å utføre merking av preparater og egg b) taksidermisters og andres plikt til å gi opplysninger til et sentralt register om vilt som mottas, om taksidermist, om hvem viltet mottas fra, og om viltpreparatet c) behandling av nødvendige personopplysninger ved taksidermisters og andres registrering av opplysninger i et sentralt register etter bokstav b, blant annet om formålet med behandlingen av opplysningene, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger og opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tilgang til opplysningene, adgang til å utlevere opplysningene, innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger og om informasjonssikkerhet og internkontroll d) plikt til å betale gebyr for gjennomføring av merking og registrering.

Myndighetene kan bestemme at dødt og levende vilt, samt egg og preparater, skal merkes og registreres. Dette inkluderer regler for hvem som skal utlevere informasjon til et register, hvordan personopplysninger skal behandles og plikt til å betale gebyr.AI

referert av 3 →3 forskrifter →

§ 57

Autorisasjon og tilsyn med taksidermister

Kongen kan gi forskrift om a) autorisasjon av taksidermister b) tilsyn med autoriserte taksidermister og kontroll med vilt som oppbevares c) saksbehandlingen til utfylling av reglene i tjenesteloven for autorisasjon av taksidermister, blant annet om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Myndighetene kan bestemme hvem som får lov til å jobbe som taksidermister. De kan også lage regler for hvordan disse skal følges opp og hvordan vilt som oppbevares skal kontrolleres.AI

Se ogsåTjenesteloven § 11referert av 3 →3 forskrifter →

Kapittel 10. Håndheving og sanksjoner

§ 58

Overtredelsesgebyr

Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 10 første ledd, § 11 første ledd, § 13, § 15, § 16 første og andre ledd, § 22 andre til fjerde ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 27 første ledd, § 28 første punktum, § 29, § 32 første ledd, § 35 femte ledd, § 39, § 40, § 41, § 42 første og andre ledd, § 43, § 44 første ledd, § 45 første og andre ledd, § 46 første ledd, § 49 første ledd, § 50 første ledd, § 51 første til tredje ledd og § 52. Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 9 første og fjerde ledd, § 10 andre ledd, § 11 andre og tredje ledd, § 12 første ledd, § 14 andre ledd, § 16 tredje ledd, § 17, § 19 første ledd bokstav a og b, § 20, § 22 første ledd tredje punktum og syvende ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 26 andre ledd, § 27 tredje ledd, § 28 andre punktum, § 30, § 32 andre og tredje ledd, § 42 fjerde ledd, § 44 andre ledd, § 45 tredje ledd, § 46 andre ledd, § 48, § 49 andre og tredje ledd, § 50 andre ledd, § 51 fjerde ledd, § 54 første ledd, § 56 og § 57. Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i § 45 fjerde ledd, § 46 tredje ledd og § 48 første ledd. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser av bestemmelsene nevnt i første til tredje ledd når overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Kongen kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Se ogsåViltressursloven § 10 Viltressursloven § 11 Viltressursloven § 13 Viltressursloven § 15referert av 3 →

§ 59

Administrativt rettighetstap

Kongen kan trekke tilbake eller begrense en tillatelse eller autorisasjon hvis overtrederen forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 14 andre ledd, § 50 andre ledd, § 54 første ledd, § 56 og § 57. Et vedtak om rettighetstap skal gjelde for en bestemt tid, og rettighetstapet kan maksimalt vare to år. Adgangen til å ilegge administrativt rettighetstap foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om administrativt rettighetstap. Kongen kan gi forskrift om fastsetting og gjennomføring av administrativt rettighetstap etter første ledd.

Myndighetene kan ta tilbake eller begrense en tillatelse dersom regler i bestemte forskrifter brytes med vilje eller ved uaktsomhet. Slikt rettighetstap skal være tidsbegrenset og kan vare i maksimalt to år.AI

Se ogsåViltressursloven § 14 Viltressursloven § 50 Viltressursloven § 54 Viltressursloven § 562 forskrifter →

§ 60

Straff

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 10 første ledd, § 11 første ledd, § 13, § 14 første ledd, § 15, § 16 første og andre ledd, § 21, § 22 første ledd første og andre punktum og andre til fjerde ledd, § 23 andre til fjerde ledd, § 24 første og andre ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 27 første og andre ledd, § 28 første punktum, § 29, § 31 første ledd, § 32 første ledd, § 35 femte ledd, § 37 første ledd, § 39 første ledd, § 40, § 42 første og andre ledd, § 43, § 44 første ledd, § 45 første og andre ledd, § 46 første ledd, § 47 første ledd, § 49 første ledd, § 50 første ledd, § 51 første til tredje ledd, § 52 og § 55 første til fjerde ledd. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 9 første og fjerde ledd, § 10 andre ledd, § 11 andre og tredje ledd, § 12 første ledd, § 14 andre ledd, § 16 tredje ledd, § 17, § 19 første ledd bokstav a og b, § 20, § 22 første ledd tredje punktum og syvende ledd, § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 26 andre ledd, § 27 tredje ledd, § 28 andre punktum, § 30, § 31 andre ledd, § 32 andre og tredje ledd, § 35 fjerde ledd andre punktum, § 37 andre ledd, § 39 andre ledd, § 42 fjerde ledd, § 44 andre ledd, § 45 tredje ledd, § 46 andre ledd, § 47 andre ledd, § 48, § 49 andre og tredje ledd, § 50 andre ledd, § 51 fjerde ledd, § 54 første ledd, § 55 femte ledd, § 56 og § 57. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i § 45 fjerde ledd, § 46 tredje ledd og § 48 første ledd. Ved grove overtredelser etter første til tredje ledd kan fengsel inntil 2 år anvendes. Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 33 eller § 41. Forsøk er straffbart.

Se ogsåViltressursloven § 10 Viltressursloven § 11 Viltressursloven § 13 Viltressursloven § 14referert av 11 →

Kapittel 11. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 61

Ikrafttredelse, opphevelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Fra samme tid oppheves lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Kongen kan oppheve de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Forskrifter gitt i medhold av viltloven gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

Denne bestemmelsen bestemmer når loven begynner å gjelde og når den gamle loven om jakt og fangst av vilt slutter å gjelde. Den slår fast at gamle forskrifter fortsatt er gyldige, og at departementet kan lage regler for overgangen.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1. juli 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1105 .

1 forskrift →

§ 62

Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven her begynner å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet viltressursloven trer i kraft.AI

Vedlegg

Vedlegg. Samisk oversettelse

Se her for å lese loven på nordsamisk: pdf-lenke.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med viltressursloven?

Loven skal sikre at jakt, fangst og annen håndtering av vilt skjer på en forsvarlig og bærekraftig måte. Forvaltningen skal være i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.

Åpne § 1

Hvor gjelder viltressursloven?

Loven gjelder på norsk land, i territorialfarvannet ved Fastlands-Norge og i Norges økonomiske sone. Den gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.

Åpne § 2

Hva regnes som vilt i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ordene vilt, jakt, fangst, lisensfelling og skadefelling betyr i denne loven. Den definerer hvem og hva som faller inn under disse begrepene.

Åpne § 3

Hva skal det legges vekt på ved vedtak som berører samiske interesser?

Når det tas beslutninger etter denne loven som direkte påvirker samiske interesser, skal det tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur.

Åpne § 4

Påvirker internasjonale avtaler hvordan denne loven gjelder?

Loven gjelder, men må vike dersom internasjonale avtaler eller folkeretten setter andre grenser.

Åpne § 5

Hvem er de statlige viltmyndighetene?

Åpne § 6

Hvem kan jeg klage til hvis jeg er uenig i et vedtak fra kommunen?

Åpne § 7

Finnes det et sentralt register for jegere?