Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om retten til å delta i fiske og fangst

Deltakerloven

lov/1999-03-26-15·36 paragrafer·Sist endret 21. april 2023·Utforsk grafen
I kraft 2000-01-01Sist endret ved lov/2023-04-21-6
Fiskeri- og fangstrett og havbruk > FangstFiskeri- og fangstrett og havbruk > FiskeriLandbruk, jakt og skogbruk > Jakt og innlandsfiske

Formål

Formålet med denne lov er: a) å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser, b) å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og c) å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Innhold36 paragrafer

Kapittel I. Lovens formål og virkeområde

§ 1

Lovens formål

Formålet med denne lov er: a) å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser, b) å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og c) å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Loven skal sørge for at mengden fisk som fanges passer med ressursene i havet for en bærekraftig utnyttelse. Målet er økt lønnsomhet i næringen for å sikre arbeidsplasser og bosetting i kystdistriktene, slik at ressursene kommer kystbefolkningen til gode.AI

Endret 21. september 2012

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 1 a

Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913).
§ 2

Virkeområde

Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.

Loven bestemmer hvem som kan drive kommersielt fiske og fangst av marine ressurser med norske fartøy eller fartøy eid av utlendinger bosatt i Norge, dersom fartøyet er under 15 meter. Loven gjelder ikke for anadrome laksefisker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 jan 2000 nr. 8, 6 juni 2008 nr. 37 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355), 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

Se ogsåSjøloven § 1 første leddSjøloven § 4Sjøloven § 15Lakse- og innlandsfiskloven § 5omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 3

Ervervsmessig fiske og fangst – definisjon

Med ervervsmessig fiske og fangst menes i denne lov all høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette til levevei alene eller sammen med annen næring og hvor fartøy nyttes. Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet, jf. lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 66, er ikke å anse som ervervsmessig fiske og fangst etter loven her. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om når fiske og fangst skal anses for å være ervervsmessig, herunder regler om krav til inntekt opptjent ved fiske og fangst.

Loven definerer ervervsmessig fiske og fangst som høsting av marine ressurser med fartøy når dette er yrkesutøverens levevei, alene eller sammen med annen næring. Vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk med tillatelse er ikke regnet som ervervsmessig fiske.AI

Endret 17. desember 2004 · i kraft 17. desember 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 6 juni 2008 nr. 37 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

Se ogsåHavressurslova § 66referert av 3 →1 forskrift →

Kapittel II. Ervervstillatelse

§ 4

Krav om ervervstillatelse

Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet. En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar eller loven her.

Det kreves tillatelse fra departementet for å bruke et fartøy til yrkesmessig fiske eller fangst. Tillatelsen gis til eieren for et bestemt fartøy og kan være knyttet til vilkår.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 5

Nasjonalitetskrav

Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Som likestilt med norsk statsborger regnes utlending bosatt i Norge. Utlending bosatt i Norge kan bare bli tildelt ervervstillatelse når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Følgende selskaper og sammenslutninger anses som likestilt med norsk statsborger: a) aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. b) partrederi eller annet norsk selskap når medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, og når norske statsborgere er medeiere for minst 6/10. c) kommandittselskap når norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital, og når norske statsborgere eier minst 6/10 av kommandittkapitalen. Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norske statsborgere, regnes det som eies av den norske stat, institusjon eller fond som styres av den norske stat og norske kommuner.

For å få ervervstillatelse må man være norsk statsborger eller likestilt med dette. Utlendinger bosatt i Norge kan få tillatelse dersom fartøyet er kortere enn 15 meter. Visse selskaper kan også regnes som likestilte dersom spesifikke krav til eierskap og styring er oppfylt.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

omtalt i 7 kilder →referert av 9 →

§ 5 a

Krav til bosted

Det er forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Kravet til fartøyførers bosted gjelder ikke hvis fartøyfører også er fartøyeier. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet for fartøyfører med bosted annet sted i Norge, eller i Norden eller EØS-området for øvrig. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst i farvann som er utenfor norsk eller annen stats nasjonale jurisdiksjon, og som er regulert av internasjonale organisasjoner eller avtaler som Norge er part i og som gir Norge adgang til fiske og fangst. Kravet i første ledd gjelder ikke i den utstrekning det er gitt tillatelse som unntar fra første ledd i medhold av havressurslova § 23 b fjerde ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), endret ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 17 des 2021 nr. 3629).

Se ogsåHavressurslova § 23 breferert av 2 →

§ 6

Krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst

Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten. Departementet kan i særlig tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder for fartøy under en viss størrelse. Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen ved forskrift fastsette ytterligere regler, herunder andre regler enn de som er fastsatt i første ledd, for tillatelse etter § 4.

For å få ervervstillatelse må man normalt ha drevet yrkesmessig fiske eller fangst på norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt være knyttet til yrket. Selskaper må eies og kontrolleres av personer som oppfyller dette kravet. Det kan i visse tilfeller gjøres unntak fra disse reglene.AI

Endret 17. desember 2004 · i kraft 17. desember 2004

Se ogsåDeltakerloven § 4omtalt i 3 kilder →referert av 8 →3 forskrifter →

§ 7

Særlige bestemmelser om ervervstillatelse

Søknad om ervervstillatelse kan avslås dersom: a) innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om når søknad om ervervstillatelse kan avslås. b) fartøyet tidligere er tatt ut av fisket i medhold av en kondemnerings- eller strukturkvoteordning eller liknende ordning. c) fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på fartøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning. Når et fartøy skal overtas ved arv etter reglene i arveloven kapittel 2, 3 eller 4, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt. Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel 2. Gjenlevende ektefelle eller samboer i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel 5 og 6, kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så lenge uskifteboet består dersom fartøyet inngår i formuen som overtas uskiftet. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy i tilfeller som nevnt i annet ledd, ved tvangssalg og konkurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse knyttet til fartøy. Selskaper og sammenslutninger som er omfattet av finansforetaksloven § 1-3, og som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, kan i medhold av slike forskrifter bli tildelt midlertidig ervervstillatelse ved tvangssalg og konkurs uten hensyn til § 5.

Søknad om tillatelse til å overta et fiskefartøy kan avslås av hensyn til ressursgrunnlaget, flåtens fordeling eller ved grove lovbrudd. Det gis særskilte regler for tidsbegrenset eller tidsubegrenset tillatelse ved arv, generasjonsskifte og uskifte.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 88, 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåFinansforetaksloven § 1-3Deltakerloven § 6Deltakerloven § 5omtalt i 5 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 8

Krav til fartøy

Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke er utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gi regler om krav til fartøyet, herunder regler om at fartøyet ikke kan føres inn i registeret over norske fiskefartøy dersom det ikke oppfyller de krav som stilles av sjøfartsmyndighetene eller andre myndigheter.

Det gis ikke tillatelse til erverv dersom fartøyet ikke er egnet eller utrustet for fiske og fangst. Det kan stilles krav om at fartøyet må oppfylle regler fra myndighetene for å bli ført inn i registeret over norske fiskefartøy.AI

Endret 21. september 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 88.

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 9

Overdragelse av aksjer, eierandeler m.v

Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.

Det er i utgangspunktet forbudt å overdra aksjer eller eierandeler i selskap som eier merkeregistrerte fartøy uten tillatelse fra departementet. Det kan imidlertid bli gitt regler om at man kun må melde fra om eierskifte i stedet for å søke om tillatelse først.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 88.

referert av 9 →2 forskrifter →

§ 10

Bortfall av ervervstillatelse

En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.

En tillatelse til å erverve faller bort dersom eieren mister retten til fartøyet. Dette skjer for eksempel ved tvangssalg, kondemnering eller forlis.AI

Endret 5. mars 2021

referert av 1 →

§ 11

Tilbakekall av ervervstillatelse

En ervervstillatelse skal tilbakekalles når fartøyeieren: a) ikke lenger oppfyller kravene i § 5, b) ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket. En ervervstillatelse kan tilbakekalles når: a) fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen, b) fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av loven her, c) forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret, d) fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse, e) fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning, eller f) adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.

En ervervstillatelse skal eller kan trekkes tilbake dersom eieren ikke lenger oppfyller lovens krav, ikke har fisket nok, eller har brutt regler. I mindre alvorlige tilfeller kan tillatelsen trekkes tilbake for en bestemt tid.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåDeltakerloven § 5referert av 5 →4 forskrifter →

Kapittel III. Spesiell tillatelse

§ 12

Krav om spesiell tillatelse til enkelte former for fiske og fangst

Ingen må uten spesiell tillatelse nytte havfiskefartøy til ervervsmessig fiske og fangst. Det kan fastsettes vilkår for en slik tillatelse. Bestemmelsene i §§ 7 og 8 gjelder tilsvarende for tildeling av spesiell tillatelse. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om hva som er å regne som havfiskefartøy og fastsette krav om spesiell tillatelse for å nytte andre fartøy enn havfiskefartøy til ervervsmessig fiske og fangst. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser.

Det kreves spesiell tillatelse for å bruke havfiskefartøy til kommersielt fiske og fangst. Det kan stilles vilkår for slike tillatelser. Regler for hva som regnes som havfiskefartøy og krav til andre fartøystyper kan fastsettes gjennom forskrift.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540). Endres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDeltakerloven § 7Deltakerloven § 8omtalt i 2 kilder →referert av 5 →14 forskrifter →

§ 13

Forholdet til ervervstillatelse

Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse kan gis.

Det kreves at man har en ervervstillatelse for at det skal være mulig å få en spesiell tillatelse.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →

§ 14

Unntak fra kravet om spesiell tillatelse

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om spesiell tillatelse for fartøy under en viss størrelse, og for fiske og fangst etter bestemte arter, med bestemte redskaper eller i bestemte områder.

Kongen kan bestemme at enkelte fartøy, arter, redskaper eller områder slipper kravet om spesiell tillatelse. Dette skjer gjennom forskrifter.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 15

Rekkevidden av en spesiell tillatelse

En spesiell tillatelse i medhold av § 12 gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet. § 4 tredje ledd og § 7 tredje ledd gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser.

En spesiell tillatelse gjelder kun for ett bestemt fartøy og er knyttet til eieren. Andre personer kan ikke fiske eller drive fangst med fartøyet uten at de har sin egen tillatelse.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDeltakerloven § 12Deltakerloven § 4Deltakerloven § 7omtalt i 2 kilder →

§ 16

Tildeling av nye spesielle tillatelser til enkelte former for fiske og fangst

Når departementet ved en vurdering ut fra lovens formål finner at det totale antallet spesielle tillatelser til en form for fiske eller fangst skal økes, og at departementet derfor skal foreta tildeling av nye tillatelser, skal departementet fatte særskilt beslutning om at slik tildeling skal skje. Nye tillatelser skal lyses ut offentlig. Når særlige grunner tilsier det, kan tildeling av ny tillatelse skje uten offentlig utlysning. Tildeling etter første ledd skal foretas etter en samlet vurdering av søkerne ut fra lovens formål, herunder regler gitt i medhold av § 12 tredje ledd.

Departementet kan beslutte å øke antallet spesielle tillatelser til fiske og fangst. Nye tillatelser skal som hovedregel lyses ut offentlig, men kan i visse tilfeller tildeles uten utlysning.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringOppheves ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDeltakerloven § 12omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 17

Tildeling av spesiell tillatelse til erstatning for tilsvarende spesiell tillatelse

Departementet kan i følgende tilfeller tildele spesiell tillatelse til fartøyeier for et bestemt fartøy til erstatning for tilsvarende spesiell tillatelse som oppgis: a) Fartøyeier skifter ut sitt gamle fartøy med et brukt fartøy eller nybygg. b) Fartøyeier kjøper eller overtar på annen måte fartøyet for fortsatt drift. c) Fartøyeier eller eier av et annet fartøy oppgir tilsvarende spesiell tillatelse. Departementet kan gi tilsagn til fartøyeier om tildeling av ny spesiell tillatelse etter første ledd bokstav a for et ubestemt erstatningsfartøy dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene, eller fartøyet planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av spesiell tillatelse etter første ledd og tilsagn etter annet ledd, herunder om begrensninger i adgangen til å tildele tillatelse etter første ledd og gi tilsagn etter annet ledd, og om varighet av tilsagn etter annet ledd. Kongen kan i enkeltfiskerier åpne for tildeling av spesiell tillatelse i flere tilfeller enn det som følger av første ledd.

Departementet kan gi en ny spesiell tillatelse for et fartøy når en tilsvarende tillatelse erstattes. Dette gjelder ved bytte av fartøy, kjøp av nytt fartøy eller når en tillatelse oppgis. Det kan også gis løfter om ny tillatelse hvis et fartøy har forlist eller skal selges.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 78 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 692). Oppheves ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 18

Bortfall og tilbakekall av en spesiell tillatelse

En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Bestemmelsene i § 10 om bortfall av ervervstillatelse og § 11 om tilbakekall av ervervstillatelse gjelder tilsvarende for spesiell tillatelse.

En spesiell tillatelse opphører å gjelde dersom fartøyets ervervstillatelse bortfaller eller blir trukket tilbake. Reglene for hvordan en ervervstillatelse faller bort eller tilbakekalles, gjelder også for spesiell tillatelse.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDeltakerloven § 10Deltakerloven § 11omtalt i 2 kilder →referert av 3 →3 forskrifter →

§ 19

Tilbakekall og avgrensning av en hel gruppe spesielle tillatelser

Kongen kan tilbakekalle alle spesielle tillatelser som er gitt for en bestemt type fiske eller fangst. Kongen kan også avgrense alle spesielle tillatelser for en bestemt type fiske eller fangst til et snevrere geografisk område eller til et mindre omfang av typer fiske eller fangst enn tillatelsene omfatter.

Kongen kan trekke tilbake alle spesielle tillatelser for en bestemt type fiske eller fangst. Det er også mulig å begrense disse tillatelsene til et mindre geografisk område eller færre typer fangst.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 2 kilder →3 forskrifter →

Kapittel IV. Særlige begrensninger i fiske og fangst m.v.

§ 20

Tillatelse til å fiske i farvann utenfor Norges økonomiske sone

Departementet kan fastsette begrensninger i deltakelsen eller andre reguleringstiltak for norske fartøyer som driver fiske i farvann under andre staters fiskerijurisdiksjon eller i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon.

Departementet kan bestemme hvem som får fiske, og innføre andre reguleringer, for norske fartøyer i områder utenfor Norges økonomiske sone. Dette gjelder både i andre lands farvann og i internasjonalt farvann.AI

27 forskrifter →

§ 21

Årlige begrensninger i adgangen til å delta i enkelte fiskerier

Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig, kan Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år av gangen, fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen til å delta i et bestemt fiske. Det kan herunder stilles krav om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmannen er registrert i fiskermanntallet eller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket. Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske. Det kan også fastsettes et største antall fartøy som skal gis adgang til fisket. Bestemmelser fastsatt etter første ledd kan begrenses til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder, bestemte geografiske områder eller i bestemte tidsrom. For fangst av kongekrabbe kan det også skilles etter hvor fartøyet er registrert. I forskrift etter første ledd som stiller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket, kan det gis tilsvarende bestemmelser som i § 17 første og annet ledd. Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper. Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier et merkeregistrert fartøy under 11 meter. Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.

Myndighetene kan sette begrensninger for hvem som får delta i bestemte fiskerier i opptil ett år av gangen. Det kan stilles krav til erfaring, utstyr, registrering eller antall fartøy. Enkelte fiskere i Nord-Norge har særskilte rettigheter til å fiske torsk, hyse og sei.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 apr 2008 nr. 10, 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913), 19 juni 2015 nr. 78 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 692). Endres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDeltakerloven § 17omtalt i 7 kilder →referert av 8 →29 forskrifter →

Kapittel V. Registrering og merking av fartøy

§ 22

Registrering av fartøy

Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter § 4, skal føres inn i et register over norske fiskefartøy. Registrering kan ikke foretas før det foreligger ervervstillatelse. Departementet kan gi bestemmelser om hvilke register som skal føres over norske fiskefartøy, hvilke opplysninger som skal registreres om det enkelte fartøyet samt bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse. Departementet kan også fastsette bestemmelser om administrasjonen av registrene.

Fartøy med ervervstillatelse skal føres inn i et register over norske fiskefartøy. Registrering kan ikke skje før det foreligger en slik tillatelse. Departementet bestemmer hvordan registrene skal drives og hva som skal registreres.AI

Endret 5. mars 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 88.

Se ogsåDeltakerloven § 4referert av 1 →1 forskrift →

§ 23

Registrering i skipsregisteret

Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, kan ikke registreres i skipsregisteret, jf. lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 11 flg., før det foreligger ervervstillatelse etter loven her.

Fartøy som brukes til kommersielt fiske eller fangst kan ikke registreres i skipsregisteret før det er gitt ervervstillatelse.AI

Endret 17. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 17. desember 2021Delt ikrafts. av lov 2021:7 om endringar i deltakerloven og havressurslova
  • 5. mars 2021Endringslov til deltakerloven og havressurslova

Se ogsåSjøloven § 11 første ledd1 forskrift →

§ 24

Merking av fartøy

Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, skal merkes slik departementet bestemmer.

Fartøy som brukes til profesjonelt fiske eller fangst må være merket. Hvordan merkingen skal gjøres, bestemmes av departementet.AI

1 forskrift →

§ 25

Gebyr

Departementet kan bestemme at det skal betales et gebyr ved innføring i merkeregisteret og en årlig avgift så lenge fartøyet står i merkeregisteret. Gebyret og avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan kreve et gebyr for å føre et fartøy inn i merkeregisteret, samt en årlig avgift. Ubetalte beløp kan brukes som grunnlag for tvangsinnkreving.AI

Endret 18. april 2008 · i kraft 18. april 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 apr 2008 nr. 10.

1 forskrift →

§ 26

Sletting i merkeregisteret

Fartøy skal slettes i merkeregisteret ved permanent eller midlertidig tilbakekall eller bortfall av ervervstillatelsen.

Fartøy skal slettes fra merkeregisteret hvis ervervstillatelsen bortfaller eller blir trukket tilbake, enten dette skjer midlertidig eller permanent.AI

1 forskrift →

Kapittel VI. Sanksjoner m.v.

§ 27

Administrativ inndragning av fangst

Dersom et fartøy overskrider den fangstmengde pr. tur som er fastsatt i den enkelte tillatelse, tilfaller merfangsten eller dens verdi den salgsorganisasjon som førstehåndsomsetningen er lagt til. Dette gjelder uten hensyn til om forholdet medfører straffansvar. Departementet kan ved særskilt forskrift tillate at det ilandføres større fangstmengder pr. tur enn det tillatelsen gir adgang til. Salgsorganisasjonen skal inngi oppgaver over levert merfangst til Fiskeridirektoratet. Inndragning etter første ledd besluttes av Fiskeridirektoratet som foretar beregning av merfangsten og dens verdi.

Hvis et fartøy fanger mer enn det som er tillatt per tur, skal overskytende fangst eller verdien av denne gå til salgsorganisasjonen. Dette skjer uavhengig av om det utløser straff. Departementet kan i visse tilfeller tillate større fangstmengder gjennom forskrift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 28

Overtredelsesgebyr

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan det ilegges overtredelsesgebyr. Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne loven, kan det bare ilegges overtredelsesgebyr når dette går fram av forskriften. Hvis noen som handler på vegne av et foretak har overtrådt en bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, kan foretaket ilegges et overtredelsesgebyr. Det gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret kan ilegges etter faste satser eller utmåles i hvert enkelt tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyret kan det blant annet tas hensyn til fortjenesten eller den potensielle fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, hvor alvorlig overtredelsen er og ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har medført. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av overtredelsesgebyr og bestemmelser om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Overtredelsesgebyr kan også kreves inn gjennom salgslaget ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen på gebyret.

Det kan ilegges overtredelsesgebyr hvis regler i denne loven brytes med vilje eller ved uaktsomhet. Gebyret kan gis til både enkeltpersoner og foretak. Størrelsen på gebyret kan fastsettes etter faste satser eller vurderes i hvert enkelt tilfelle.AI

Endret 17. desember 2004 · i kraft 17. desember 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 88, endret ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →9 forskrifter →

§ 29

Tvangsmulkt

For å sikre at reglene gitt i eller i medhold av denne loven, eller plikt fastsatt i medhold av denne loven, blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkten er en løpende mulkt som går fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av et pålegg, dersom denne fristen er utløpt uten at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse, gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for, og bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt ved forfall. Tvangsmulkt kan kreves inn gjennom salgslaget ved motregning i fangstoppgjør.

Det kan ilegges tvangsmulkt for å sikre at plikter etter loven blir fulgt. Dette er en løpende betaling som starter når en frist er utløpt uten at et pålegg er oppfylt. Beløpet kan i særlige tilfeller reduseres eller slettes av departementet.AI

Endret 21. september 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 88, endret ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →8 forskrifter →

§ 30 a

Tilgang til opplysninger i Folkeregisteret

Fiskeridirektoratet skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven. Direktoratet skal også ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret til utredning og produksjon av statistikk.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 april 2023 nr. 6 (i kraft 21 april 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 527).
§ 31

Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 4, 5 a, 7 tredje ledd, 9, 12, 15, 20, 21 og 24 straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Grov overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd, som er gjort med grov uaktsomhet eller med forsett, kan straffes med fengsel i inntil seks år. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av overtredelsen er stor, om overtredelsen har skjedd systematisk og over tid, om overtredelsen er av grenseoverskridende art, og om overtredelsen har skjedd som ledd i organisert virksomhet. Når straffansvar etter første ledd kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren for en handling noen av mannskapet på et fartøy står for, kan den underordnede bare straffes dersom han har overtrådt bestemmelsen med forsett. Ved avgjørelsen av om en underordnet skal straffes, skal det særlig tas hensyn til den preventive virkningen av straffen, hvor grov overtredelsen er, og om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen. Fartøyføreren kan vedta forelegg på vegne av oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren kan også straffes i sak som reises mot fartøyføreren.

Brudd på visse bestemmelser i deltakerloven kan straffes med bøter eller fengsel. Alvorlige brudd kan gi lengre fengselsstraff. Det er egne regler for når mannskap på et fartøy kan straffes for handlinger som fartøyføreren også er ansvarlig for.AI

Endret 5. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 88 (tidligere § 29), 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). Endres ved lov 5 mars 2021 nr. 7 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDeltakerloven § 4Deltakerloven § 7omtalt i 3 kilder →referert av 20 →2 forskrifter →

§ 31 a

Straffeprosessuell inndragning

Ved overtredelse av bestemmelser nevnt i § 31 første ledd, kan fangst inndras. Det samme gjelder redskap, gjenstander eller fartøy som er benyttet ved lovovertredelsen. Dette gjelder uten hensyn til hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller den det er handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan fastsettes at panterett og andre rettigheter i ting som blir inndratt, helt eller delvis faller bort. Bestemmelsene i straffeloven § 74 gjelder tilsvarende. Når lovlig og ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåDeltakerloven § 31Straffeloven § 74

Kapittel VII. Ikrafttredelse og endring i andre lover

§ 32

Ikrafttredelse m.v

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves følgende lover: • Lov av 16. juni 1939 nr. 7 om fangst av hval. • Lov av 20. april 1951 om fiske med trål. • Lov av 14. desember 1951 nr. 1 om fangst av sel. • Lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket. Forskrifter og vedtak fastsatt i medhold av lover nevnt i nr. 2, gjelder inntil noe annet blir bestemt i medhold av loven her. Bestemmelser gitt i medhold av mellombels lov av 29. juni 1956 nr. 8 om eigedomsretten til fiske- og fangstfarkoster, skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av denne lov. Lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer §§ 1 og 2 oppheves. Lovens §§ 3 flg. gjelder inntil de oppheves av Kongen. Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Samtidig oppheves flere eldre lover om hvalfangst, trålfiske, selfangst og deltakelse i fiske, mens enkelte forskrifter og bestemmelser fortsetter å gjelde inntil nytt er bestemt.AI

Endret 17. desember 2004 · i kraft 17. desember 2004
Noter (3)
  • EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 88 (tidligere § 30).
  • Note 1Fra 1 jan 2000 iflg. res. 19 nov 1999 nr. 1178 .
  • Note 2Fra 1 jan 2013 iflg. forskr. 7 des 2012 nr. 1144 .

Se ogsåDeltakerloven § 3Deltakerloven § 1Deltakerloven § 2

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med deltakerloven?

Loven skal sørge for at mengden fisk som fanges passer med ressursene i havet for en bærekraftig utnyttelse. Målet er økt lønnsomhet i næringen for å sikre arbeidsplasser og bosetting i kystdistriktene, slik at ressursene kommer kystbefolkningen til gode.

Åpne § 1
Hvilken lengde må fartøyet ha for at loven skal gjelde?

Loven bestemmer hvem som kan drive kommersielt fiske og fangst av marine ressurser med norske fartøy eller fartøy eid av utlendinger bosatt i Norge, dersom fartøyet er under 15 meter. Loven gjelder ikke for anadrome laksefisker.

Åpne § 2
Hva legges i begrepet ervervsmessig fiske og fangst?

Loven definerer ervervsmessig fiske og fangst som høsting av marine ressurser med fartøy når dette er yrkesutøverens levevei, alene eller sammen med annen næring. Vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk med tillatelse er ikke regnet som ervervsmessig fiske.

Åpne § 3
Må jeg ha tillatelse for å bruke et fartøy til yrkesmessig fiske?

Det kreves tillatelse fra departementet for å bruke et fartøy til yrkesmessig fiske eller fangst. Tillatelsen gis til eieren for et bestemt fartøy og kan være knyttet til vilkår.

Åpne § 4
Hvem kan få ervervstillatelse?

For å få ervervstillatelse må man være norsk statsborger eller likestilt med dette. Utlendinger bosatt i Norge kan få tillatelse dersom fartøyet er kortere enn 15 meter. Visse selskaper kan også regnes som likestilte dersom spesifikke krav til eierskap og styring er oppfylt.

Åpne § 5
Hvor lenge må man ha fisket for å få ervervstillatelse?

For å få ervervstillatelse må man normalt ha drevet yrkesmessig fiske eller fangst på norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt være knyttet til yrket. Selskaper må eies og kontrolleres av personer som oppfyller dette kravet. Det kan i visse tilfeller gjøres unntak fra disse reglene.

Åpne § 6
Kan en søknad om ervervstillatelse bli avslått?

Søknad om tillatelse til å overta et fiskefartøy kan avslås av hensyn til ressursgrunnlaget, flåtens fordeling eller ved grove lovbrudd. Det gis særskilte regler for tidsbegrenset eller tidsubegrenset tillatelse ved arv, generasjonsskifte og uskifte.

Åpne § 7
Kan jeg få ervervstillatelse hvis båten ikke er egnet for fiske?

Det gis ikke tillatelse til erverv dersom fartøyet ikke er egnet eller utrustet for fiske og fangst. Det kan stilles krav om at fartøyet må oppfylle regler fra myndighetene for å bli ført inn i registeret over norske fiskefartøy.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2015

  3. 2012

  4. 2008

  5. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 201 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 21. februar 2023

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 35 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 12. november 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

70 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Deltakerloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.