Språk
1. Obligatoriske og frivillige opplysninger som nevnt i artikkel 119 og 120 skal, når de uttrykkes i ord, angis på ett eller flere av de offisielle språkene i Unionen.
2. Uten hensyn til nr. 1 skal navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller en tradisjonell betegnelse som omhandlet i artikkel 112 bokstav b) være angitt på etiketten på det eller de språk som beskyttelsen gjelder for. Når det gjelder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller en spesifikk nasjonal betegnelse som staves med et annet alfabet enn det latinske, kan navnet også angis på ett eller flere av de offisielle språkene i Unionen.