Artikkel 3. Definisjoner

1. I denne forordning får definisjonene fastsatt for visse sektorer i vedlegg II anvendelse. Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 26. februar 2013. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President 1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, som nevnt i artikkel 29 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordning. 2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og vilkårene og begrensningene for bruken av dem er fastsatt i vedlegg I A. 3. Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin er gitt i vedlegg I B. 4. Grenseverdier for innhold av flyktig syre er gitt i vedlegg I C. 5. Reglene for søtning er fastsatt i vedlegg I D. Artikkel 3 Søknad om beskyttelse En søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal bestå av dokumentene som kreves i henhold til artikkel 118c og 118d i forordning (EF) nr. 1234/2007, produktspesifikasjonen og enhetsdokumentet. Søknaden og enhetsdokumentet skal oversendes til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. ◄M3 Artikkel 3 Søker En enkelt produsent kan være søker som definert i artikkel 95 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013 dersom følgende kan dokumenteres: a) Den berørte personen er den eneste produsenten som er villig til å inngi en søknad. b) Det avgrensede geografiske området har egenskaper som avviker betydelig fra dem i tilgrensende områder, eller produktets kjennetegn skiller seg fra dem som framstilles i tilgrensende områder. Dersom en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse består av eller inneholder navnet på driftsenheten til den enkelte søkende produsenten, skal ikke det hindre andre produsenter i å bruke denne betegnelsen, forutsatt at de overholder produktspesifikasjonen. Artikkel 3 Søknader om beskyttelse fra tredjeland En søknad om beskyttelse som gjelder et geografisk område i et tredjeland, skal inngis av en enkeltprodusent som omhandlet i artikkel 3 i delegert forordning (EU) 2019/33 eller en gruppe av produsenter som har en berettiget interesse, enten direkte til Kommisjonen eller via det aktuelle tredjelandets myndigheter og skal dessuten oppfylle kravene i artikkel 94 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter som omfattes av del II i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, som nevnt i forordningens artikkel 80 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordningen. Tabell 1 i del A i vedlegg I til denne forordningen angir tillatte ønologiske behandlingsmåter og vilkår og grenseverdier for bruken av dem. Tabell 2 i del A i vedlegg I angir tillatte ønologiske forbindelser og vilkår og grenseverdier for bruken av dem. 2. Kommisjonen skal offentliggjøre dokumentene i OIVs regelverk for ønologiske framstillingsmåter nevnt i kolonne 2 i tabell 1 og i kolonne 3 i tabell 2 i del A i vedlegg I til denne forordningen i C-serien av Den europeiske unions tidende. 3. Vedlegg I del B fastsetter høyeste tillatte innhold av svoveldioksid i viner. 4. Vedlegg I del C fastsetter høyeste tillatte innhold av flyktige syrer i viner. 5. Vedlegg I del D fastsetter regler for søtning. 1. Medlemsstater som tillater en økning av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i henhold til del I avsnitt A nr. 3 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013, skal underrette Kommisjonen om dette senest en måned etter at de innvilger unntaket. I meldingen skal medlemsstatene angi de regionene og sortene som berøres av beslutningen, og de skal oversende data og dokumentasjon som viser at klimaforholdene har vært uvanlig ufordelaktige i de berørte regionene. 2. Meldingen skal gis i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1183 og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1185. 3. Kommisjonen skal så underrette de øvrige medlemsstatene.