Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven)

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om fornøyelsesinnretninger. Ny tivolilov vil erstatte lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.

Flere av dagens lovbestemmelser er utdaterte, og det er behov for å oppdatere loven til dagens forhold og krav til fornøyelsesinnretninger. En ny og mer moderne lov vil styrke sikkerheten i fornøyelsesinnretninger. Loven vil innebære en mer tydelig ansvarsplassering og krav om sikkerhetsstyring, inkludert varsling og rapportering av ulykker og hendelser, forbud mot rus og pliktavhold. Ny lov vil også legge grunnlaget for en mer risikobasert tilsynsmetodikk og gi Statens jernbanetilsyn flere tilsynsvirkemidler.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Administrative konsekvenser

Forslaget vil ikke medføre vesentlige endringer når det gjelder det offentlige tilsynet med fornøyelsesinnretninger. Det overordnede ansvaret vil ligge i Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet vil, i tråd med tidligere praksis, delegere myndigheten til å føre tilsyn med fornøyelsesinnretninger til Statens jernbanetilsyn.

Lovforslaget vil åpne for et mer risikobasert og systembasert tilsyn. Dette vil kunne føre til en omfordeling av ressursbruken for tilsynet. Mens en stor del av ressursene i dag medgår til stedlige tilsyn og reisevirksomhet, kan en omlegging av tilsynet medføre en jevnere fordeling av tidsbruken mellom forberedelse til tilsyn, gjennomføring av tilsyn, oppfølging av tilsyn, reising, sikring av forsvarlig saksbehandling mv. Det forutsettes imidlertid at den totale ressursbruken ikke vil endres vesentlig.

De nye hjemlene i lovforslaget for ileggelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr vil kunne medføre noe økt saksbehandling for tilsynsmyndigheten. Det er vanskelig å anslå hvor mye merbelastning dette vil gi, men departementet antar at det ikke vil medføre noen vesentlig økning.

Økonomiske konsekvenser

Tilsynet med fornøyelsesinnretninger skal, som i dag, i hovedsak være selvfinansierende. Ny tivolilov anses derfor ikke å medføre økte omkostninger for det offentlige.

Sikkerhetsstyringssystem

Etablering av et sikkerhetsstyringssystem vil være noe mer krevende enn å etablere en internkontrollhåndbok, slik det kreves etter gjeldende tivolilov. Særlig for de mindre virksomhetene vil det kunne være nødvendig med en viss kompetanseheving for å etablere et sikkerhetsstyringssystem. På den andre siden antas kravet til sikkerhetsstyringssystem å bli noe enklere for mindre virksomheter enn dagens internkontrollhåndbok (med detaljerte krav til innhold og struktur). Ettersom lovforslaget gir virksomheten mulighet for å etablere et sikkerhetsstyringssystem som dekker alle innretningene som omfattes av virksomheten, i motsetning til dagens regler, som krever en internkontrollhåndbok for hver innretning, antas kravet om sikkerhetsstyringssystem å innebære en forenkling. Samlet sett er det derfor departementets oppfatning at kravet om sikkerhetsstyringssystem ikke vil innebære økte kostnader for virksomhetene.

Forsikringsplikt

Mens hver enkelt innretning etter gjeldende regelverk skal være forsikret ut fra den enkelte innretningens risiko, åpnes det i lovutkastet for at virksomhetens samlede innretninger kan forsikres under ett. Dette antas å medføre blant annet reduserte forsikringspremier for de virksomhetene som har flere innretninger.

Tredjepartskontroll

Lovforslaget gir hjemmel for at det i forskrift kan stilles krav til bruk av for eksempel et uavhengig inspeksjonsorgan for å verifisere at en fornøyelsesinnretning oppfyller tekniske krav til slike innretninger. Det er viktig å merke seg at standarder som beskriver tekniske krav til fornøyelsesinnretninger, forutsetter en slik kontroll. Disse standardene benyttes i stor utstrekning allerede i dag, og departementet antar derfor at dette ikke vil medføre vesentlige merkostnader for virksomhetene.

Gebyrer

Dagens gebyrstruktur innebærer et årsgebyr for fornøyelsesinnretninger i kombinasjon med særskilt fakturering av sikkerhetsmessig godkjenning. Samtidig gjennomføres det årlige, stedlige tilsyn av i hovedsak alle fornøyelsesinnretninger.

Lovforslaget åpner for et mer risikobasert og systembasert tilsyn, det vil si et tilsyn som vil basere seg på at virksomheten selv skal ha et sikkerhetsstyringssystem for kontroll med sikkerheten i sin virksomhet, og en risikobasert utvelgelse av virksomhetene for tilsyn. Det vil innebære at ikke alle fornøyelsesinnretninger blir underlagt stedlig tilsyn hvert år. Departementet og Statens jernbanetilsyn gjennomførte derfor en utredning av hvilken gebyrstruktur som skulle gjelde framover.

Departementet har som utgangspunkt at dagens nivå på den samlede gebyrbelastningen for bransjen, uavhengig av gebyrstruktur, ikke skal endres i vesentlig grad.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja viser til proposisjonen, der det framgår at det er behov for å oppdatere dagens tivolilov ettersom flere av dagens lovbestemmelser er utdaterte, og at regjeringen med lovforslaget mener en vil en få en lov som er oppdatert til dagens forhold og krav til såkalte fornøyelsesinnretninger – derav navnet «lov om fornøyelsesinnretninger». Komiteen viser i så måte til at definisjonen på en fornøyelsesinnretning er «en innretning hvor publikum bringes i bevegelse eller i en situasjon hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over sin egen bevegelse».

Komiteen viser til at regjeringen i 2016 gjennomførte høring av forslag til ny tivolilov, og at det i svarene fra mange av høringsinstansene ble tatt opp hva som skal omfattes av tivoliloven og hva som skal omfattes av taubaneloven. Komiteen har ikke grunnlag for å gå inn i disse vurderingene og forutsetter at regjeringen har vurdert dette og funnet en tilfredsstillende løsning.

Komiteen er enig i at det er riktig å ta inn bestemmelser om ruspåvirkning, pliktavhold og testing også i tivoliloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til svar fra samferdselsministeren av 18. januar 2017 og av 24. januar 2017 på spørsmål fra komiteen om departementets tilsynsmyndighet etter loven også kan delegeres til privat organisasjon eller institusjon.

Flertallet viser til at det ikke eksplisitt er tatt inn i lovforslaget at tilsynsmyndigheten kan delegeres til private, men at departementet likevel mener at det med lovforslaget gis en generell adgang til å delegere tilsynet til private. Flertallet finner det noe merkelig at dette da ikke er tatt inn i loven, all den tid det er tatt inn en eksplisitt formulering om dette i forslag til ny taubanelov (jf. Prop. 162 L (2015–2016)), som behandles samtidig med ny tivolilov, og der det i § 4 heter:

«Departementets myndighet etter første ledd kan delegeres til privat institusjon.»

Flertallet viser til at tilsynsmyndigheten i dag er delegert til Statens jernbanetilsyn, og ser derfor ikke behovet for en generell hjemmel til at den kan delegeres til private. Flertallet mener det reiser flere prinsipielle spørsmål dersom tilsynsmyndighet skal foretas av private, og spesielt på et område der den i dag foretas av et offentlig tilsyn. Dersom tilsynsmyndigheten en gang i framtida ikke skal foretas av Statens jernbanetilsyn, mener flertallet det er mest ryddig at det da foretas en lovendring dersom det da skulle være nødvendig å delegere tilsynsmyndigheten til private.

Flertallets forståelse av det framlagte lovforslaget er altså at det ikke åpner for å delegere tilsynsmyndigheten til private.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til svar fra samferdselsministeren av 18. januar 2017 og av 24. januar 2017 på spørsmål fra komiteen om departementets tilsynsmyndighet etter loven også kan delegeres til privat organisasjon eller institusjon.

Disse medlemmer slutter seg til at det åpnes for å kunne delegere kontrollmyndigheten til andre enn Statens jernbanetilsyn. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det som er gjort blant annet med EU-kontrollen av biler, der forhåndsgodkjente verksteder kan foreta denne kontrollen.

Komiteen viser til brev fra Advokatfirmaet Mageli på vegne av Norsk Cirkus- og Tivolieierforening (NCTF) av 1. februar 2017 angående problemer med å få tegnet nødvendige forsikringer for fornøyelsesinnretninger.

Videre viser komiteen til svar fra samferdselsministeren av 13. februar 2017 på spørsmål fra komiteen. I brevet skriver samferdselsministeren blant annet:

«I lys av informasjonen fra NCTF, som tidligere ikke synes å ha blitt tilstrekkelig vektlagt, og komiteens spørsmål, kan komiteen i lovforslaget vurdere muligheten til å kunne gi unntak fra kravet til sikkerhetsstillelse. Dersom komiteen finner grunn til å vurdere en slik unntaksbestemmelse, kan dette konkret gjøres med følgende tillegg i ny tivolilov § 4 annet ledd c) tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystem og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse.»

Komiteen mener det er viktig å finne løsninger på problemene bransjen har med å få tegnet nødvendige forsikringer, og mener derfor at det i loven bør tas inn en bestemmelse om muligheten til å kunne gi unntak fra kravet til sikkerhetsstillelse. Komiteen støtter derfor samferdselsministerens forslag til endring i sitt eget lovforslag ved at det i § 4 tas inn: «samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse».

Komiteen forutsetter at departementet finner løsninger på den usikkerheten som er oppstått i bransjen, og at driftssesongen 2017 for landets fornøyelsesinnretninger ikke blir vanskeliggjort som en følge av ny tivolilov.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1Formål

Loven skal sikre at fornøyelsesinnretninger blir anlagt, bygget, drevet, vedlikeholdt og fjernet slik at innretninger ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

§ 2Virkeområde

Loven gjelder den som tilbyr publikum bruk av fornøyelsesinnretninger.

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak unnta fornøyelsesinnretninger helt eller delvis fra loven. Enkeltvedtak om unntak for fornøyelsesinnretninger kan ikke påklages.

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer.

§ 3Definisjoner

I denne loven menes med

a) fornøyelsesinnretning: installasjon til bruk for fornøyelsesformål som innebærer risiko, og som stiller minimale krav til ferdigheter, og hvor brukerne enten bringes i bevegelse eller situasjoner hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over egen bevegelse, eller begge deler

b) virksomhet: foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for én eller flere fornøyelsesinnretninger

c) ulykke: uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser på fornøyelsesinnretning som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og andre lignende ulykker

d) alvorlig hendelse: uønsket hendelse på fornøyelsesinnretning som under andre omstendigheter kunne ha ført til en ulykke

e) hendelse: enhver annen uønsket hendelse enn en ulykke på fornøyelsesinnretninger, som har sammenheng med driften, og som innvirker på driftssikkerheten.

§ 4Myndighet etter loven

Departementet er myndighet etter denne loven.

Departementet kan gi forskrifter om:

a) bestemmelser om definisjon av fornøyelsesinnretning

b) saksbehandlingsregler til driftstillatelse, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse, om vilkår for utstedelse og tilbakekall av driftstillatelse, samt om fjerning av fornøyelsesinnretning

c) tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystem og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse

d) godkjenning eller akkreditering av virksomhet som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slik virksomhet

e) godkjenning eller sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slikt personell

f) universell utforming av byggverk, innretninger og billettsystemer

g) bruk av personlig verneutstyr

h) plikt til varsling, rapportering og taushetsplikt, herunder hvilke opplysninger som skal inngå i varslings- og rapporteringsplikten, samt hvordan og til hvem dette skal skje

i) behandling av personopplysninger

j )tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, inkludert hvordan den skal fastsettes, beregnes og frafalles

k) gebyr, årsgebyr og sektoravgift

l) hvem som omfattes av forbudet mot ruspåvirkning og av påbudet om pliktmessig avhold, samt om testing av ruspåvirkning.

Kapittel 2. Tillatelse og krav til virksomheten

§ 5Virksomhetens plikter

Virksomheten skal drive fornøyelsesinnretningen på en sikker måte og sikre at vilkårene som er satt for fornyelsesinnretningen i eller i medhold av denne loven, er oppfylt.

Virksomheten skal stanse driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det.

I tilfeller hvor den som har driftstillatelse, leier ut innretningen til en leietaker, har leietakeren de samme plikter som innehaveren av driftstillatelsen.

§ 6Krav om driftstillatelse

En fornøyelsesinnretning skal ikke tas i bruk før departementet har gitt driftstillatelse.

For søknad om driftstillatelse etter denne loven skal saksbehandlingsfrist være fire uker. Tjenesteloven § 11 andre ledd gjelder ikke for driftstillatelser etter denne loven.

§ 7Plikt til sikkerhetsstyringssystem (internkontrollsystem)

Virksomheten skal etablere et system for å sikre og dokumentere at kravene i eller i medhold av denne loven er oppfylt.

§ 8Erstatnings- og forsikringsplikt

Virksomheten er uansett skyld ansvarlig for skade forårsaket av fornøyelsesinnretningen.

Virksomheten skal ha forsikring og sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av virksomheten. Manglende sikkerhetsstillelse medfører tilbakekall av driftstillatelsen.

Forsikringsselskapet hvor fornøyelsesinnretningen er forsikret, skal varsle tilsynsmyndigheten om bortfall av sikkerhetsstillelsen.

Kapittel 3. Varslingsplikt, rapportering og taushetsplikt

§ 9Varslingsplikt

Virksomheten skal straks varsle politiet om ulykke med ikke ubetydelig personskade.

Virksomheten skal varsle tilsynsmyndigheten om ulykke eller alvorlig hendelse.

§ 10Rapporteringsplikt

Virksomheten skal rapportere opplysninger om ulykker, alvorlige hendelser og hendelser til tilsynsmyndigheten.

§ 11Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det de får kjennskap til under utføring av arbeidet eller tjenesten. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert etter § 10. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en ulykke eller hendelse.

Taushetsplikt etter første og andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, eller dersom opplysningene har statistisk form eller de er alminnelig tilgjengelig andre steder.

Opplysninger som er taushetsbelagt etter andre ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Opplysninger som tilsynsmyndigheten mottar i medhold av § 10, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.

Kapittel 4. Tilsyn. Reaksjoner ved lovbrudd

§ 12Tilsynsmyndighet

Departementet, eller den departementet delegerer oppgaven til, skal føre tilsyn med at loven med tilhørende forskrifter overholdes (tilsynsmyndigheten).

§ 13Tilsynsmyndighetens adgang til virksomheten

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. En representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være tilstede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være til stede ved intervjuer av arbeidstakere, hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller hvis formålet med tilsynet kan settes i fare.

§ 14Opplysningsplikt

Enhver som er underlagt tilsyn, skal uten hinder av taushetsplikt legge frem opplysninger som tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for å kunne utføre tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

§ 15Pålegg om korrigerende tiltak

Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan tilsynet gi pålegg om korrigerende tiltak. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes en frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt.

§ 16Pålegg om øyeblikkelig stans eller opphør av bruk

Tilsynsmyndigheten kan pålegge øyeblikkelig stans av driften helt eller delvis eller opphør av bruk med øyeblikkelig virkning dersom det avdekkes forhold som kan medføre fare for helse, miljø eller sikkerhet. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel. Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand av politiet for gjennomføring av pålegg om stans eller opphør av bruk.

§ 17Tilbakekall av tillatelse

Tilsynsmyndigheten kan trekke tilbake driftstillatelse ved brudd på vilkår eller krav som er satt for fornøyelsesinnretningen.

Tilsynsmyndigheten skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom virksomheten går konkurs.

Tilbakekall av driftstillatelse gjelder inntil virksomheten ved ny søknad kan dokumentere at det forhold som forårsaket tilbakekallet er rettet, og vilkårene for driftstillatelse for øvrig er oppfylt.

§ 18Tvangsmulkt

Tilsynsmyndigheten kan fastsette en tvangsmulkt dersom et pålegg ikke er oppfylt innen den fastsatte fristen. Tvangsmulkten kan varsles i pålegget. Tvangsmulkten starter når den fastsatte fristen er utløpt og løper fram til pålegget er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse skal beregnes ut fra hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det vil ha.

Tvangsmulkt påløper ikke dersom etterlevelse blir umulig og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige.

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 19Overtredelsesgebyr

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en virksomhet som overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Når tilsynsmyndigheten skal avgjøre om et overtredelsesgebyr skal ilegges, og når sanksjonen skal utmåles, skal den særlig legge vekt på disse forholdene:

a) overtredelsens grovhet og omfang

b) om overtrederen kunne forebygget overtredelsen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak

c) om overtredelsen er gjentatt

d) om overtrederen har eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen

e) overtrederens økonomiske evne.

Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.

§ 20Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser i eller i medhold av denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går under en strengere straffebestemmelse.

Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i § 21, straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Kapittel 5. Pliktavhold og testing av ruspåvirkning

§ 21Pliktavhold

Personell med oppgaver som kan påvirke sikkerheten for fornøyelsesinnretningen, må ikke bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i tjenestetiden.

Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra den tid da personell i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner sitt arbeid, og til det avsluttes. Forbudet gjelder også i et tidsrom av åtte timer før tjenestetiden begynner.

§ 22Testing av ruspåvirkning

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en person er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når det er grunn til å tro at personen har overtrådt bestemmelsene i § 21, eller personen med eller uten skyld er innblandet i en ulykke eller alvorlig hendelse eller det blir krevd som ledd i kontroll med virksomheten.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § 21 er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når personen nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om personen er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Kapittel 6. Andre bestemmelser

§ 23Gebyr og avgift

Departementet kan kreve gebyrer for å behandle søknader om å få eller opprettholde tillatelser o.l. i eller i medhold av denne loven, og for tilsyn som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger tilsynsmyndighetens kostnader med saksbehandlingen eller tilsynet.

Departementet kan kreve gebyr som skal dekke kostnader knyttet til godkjenning av virksomhet etter § 4 andre ledd bokstav d) og godkjenning eller sertifisering av personell etter § 4 andre ledd bokstav e).

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan fastsette en generell sektoravgift som skal dekke tilsynskostnadene til tilsynsmyndigheten dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge den enkelte virksomhet gebyr direkte.

§ 24Fjerning av fornøyelsesinnretning

Fornøyelsesinnretninger som ikke lenger er i drift, skal fjernes.

Virksomheten som har eller hadde den siste driftstillatelsen for fornøyelsesinnretningen, er ansvarlig for fjerningen.

Departementet kan fjerne fornøyelsesinnretningen for virksomhetens regning og risiko hvis den ikke er fjernet innen en fastsatt frist. Utgiftene til fjerning er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 25Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 26Opphevelse av andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.

§ 27Overgangsbestemmelser

Forskrifter og vedtak gitt i medhold av bestemmelser i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av denne loven.