Lov

Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om tjenestevirksomhet

Tjenesteloven

lov/2009-06-19-103·29 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2023·Utforsk grafen

I kraft 2009-12-28Kunngjort 2009-06-19Sist endret ved lov/2023-06-16-38 fra 2023-10-01

EU/EØS-rett > Tjenester og etablering Næringsrett > Handel og tjenester

Formål

Lovens formål er å gjøre det enklere å etablere tjenestevirksomhet og yte grenseoverskridende tjenester, samtidig som et høyt kvalitetsnivå på tjenester og tvingende allmenne hensyn ivaretas, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg X punkt 1 (direktiv 2006/123/EF) om tjenester i det indre marked og punkt 4 (forordning (EU) 2018/302) om geoblokkering.

Innhold29 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Loven skal gjøre det lettere å starte opp tjenestebedrifter og tilby tjenester på tvers av landegrenser. Samtidig skal den sikre at tjenestene holder høy kvalitet og at viktige samfunnshensyn blir ivaretatt.AI

Endret 12. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 12 juni 2020 nr. 68 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 12 juni 2020 nr. 1184).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Lovens alminnelige virkeområde

Loven gjelder for tjenester som går inn under EØS-avtalen del III kapittel 3. Loven griper ikke inn i organisering og finansiering av offentlige tjenester, herunder plikter knyttet til utøvelsen av disse. Loven griper ikke inn i utøvelsen av grunnleggende rettigheter. Loven gjelder ikke for Svalbard.

Loven gjelder for tjenester som faller under EØS-avtalens del III kapittel 3. Den gjelder ikke for Svalbard, og påvirker ikke grunnleggende rettigheter eller hvordan offentlige tjenester organiseres og finansieres.AI

§ 3

Avgrensninger i lovens saklige virkeområde

Loven gjelder ikke for a) arbeidsretten, herunder retten til å forhandle og inngå tariffavtaler, og retten til arbeidskamp b) utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak c) trygdelovgivningen d) sosialtjenester vedrørende boliger, barneomsorg og støtte til trengende familier og personer gitt av eller på oppdrag av det offentlige eller av frivillige organisasjoner e) helsetjenester f) finansielle tjenester g) elektroniske kommunikasjonstjenester og kommunikasjonsnettverk og tilknyttede anlegg og tjenester, på områder fastsatt i forskrift i medhold av § 27 h) tiltak for å beskytte eller fremme kulturelt eller språklig mangfold, eller mangfold i media i) audiovisuelle tjenester og radiokringkasting j) transporttjenester, herunder havnetjenester, som går inn under EØS-avtalen del III kapittel 6 k) pengespillvirksomhet l) private vakttjenester m) posttjenester

Denne bestemmelsen lister opp områder og tjenester som ikke omfattes av tjenesteloven. Den definerer dermed grensene for hvem og hva loven ikke gjelder for.AI

Se ogsåTjenesteloven § 27referert av 1 →

§ 4

Forholdet til annen lovgivning

Bestemmelser i lov og forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen når det gjelder adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet, går ved motstrid foran bestemmelser i loven her. Loven griper ikke inn i internasjonale-privatrettslige regler.

Regler som følger av EØS-avtalen om tjenester gjelder dersom de strider mot denne loven. Loven påvirker heller ikke internasjonale-privatrettslige regler.AI

§ 5

Definisjoner

I denne loven betyr a) tjeneste: økonomisk virksomhet av foretak eller selvstendig næringsdrivende, normalt mot betaling, jf. EØS-avtalen artikkel 37 b) tjenesteyter: enhver statsborger i en EØS-stat og ethvert foretak etablert i en EØS-stat, som tilbyr eller yter en tjeneste, jf. EØS-avtalen artikkel 34 c) tjenestemottaker: enhver statsborger i en EØS-stat, enhver person som har rettigheter etter EØS-avtalen og ethvert foretak etablert i en EØS-stat, som mottar eller ønsker å motta en tjeneste, jf. EØS-avtalen artikkel 34 d) etableringsstat: den EØS-stat der tjenesteyteren er etablert e) etablering: utøvelse av økonomisk virksomhet av en tjenesteyter for et ubestemt tidsrom, ved bruk av en fast infrastruktur som tjenesten ytes fra, jf. EØS-avtalen artikkel 31 f) tillatelsesordning: enhver fremgangsmåte som krever at tjenesteyteren eller tjenestemottakeren skal henvende seg til ansvarlig myndighet for å få en uttrykkelig eller stilltiende avgjørelse om adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet g) krav: plikter, forbud, vilkår eller begrensninger som følger av lov eller forskrift, rettspraksis eller forvaltningspraksis, eller som følger av bransjeorganers regler eller kollektive regler som yrkessammenslutninger eller andre yrkesorganisasjoner har vedtatt innenfor rammen av sin rettslige uavhengighet. Regler fastsatt i tariffavtaler fremforhandlet av partene i arbeidslivet skal ikke anses som krav h) tvingende allmenne hensyn: hensyn anerkjent som dette i rettspraksis fra EF- og EFTA-domstolen, herunder hensynet til offentlig orden og sikkerhet, folkehelsen og miljøvern i) ansvarlig myndighet: et organ som har til oppgave å regulere eller føre tilsyn med tjenestevirksomhet, enten det er et forvaltningsorgan, en domstol eller et bransjeorgan, eller en yrkessammenslutning eller annen yrkesorganisasjon som innenfor rammen av sin rettslige uavhengighet på en kollektiv måte regulerer adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet j) EØS-stat: enhver EFTA- eller EU-stat som er part i EØS-avtalen k) lovregulert yrke: yrkesvirksomhet fastsatt i forskrift i medhold av § 27, som krever bestemte kvalifikasjoner

Se ogsåTjenesteloven § 27referert av 1 →

Kapittel 2. Kontaktpunkt og dokumentasjon

§ 6

Kontaktpunkt

En tjenesteyter har rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt til å fullføre alle fremgangsmåter som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet, herunder innlevering av dokumentasjon, melding, registrering og søknader, og få svar på disse. Første ledd kommer ikke til anvendelse på fremgangsmåter, herunder kontroll fra ansvarlig myndighet, som etter sin art ikke kan gjennomføres elektronisk. Kontaktpunktet skal viderebringe en henvendelse som det mottar, til ansvarlig myndighet. Gjelder det en frist for å rette henvendelse til ansvarlig myndighet, er det tilstrekkelig at henvendelsen er registrert mottatt i kontaktpunktet innen fristens utløp.

Tjenesteytere kan bruke et elektronisk kontaktpunkt for å sende inn dokumentasjon, søknader og meldinger, samt motta svar. Dette gjelder ikke for oppgaver som av natur ikke kan løses elektronisk. Kontaktpunktet sender henvendelser videre til myndighetene.AI

referert av 1 →

§ 7

Rett til informasjon gjennom kontaktpunktet

En tjenesteyter eller tjenestemottaker kan kreve oppdaterte og elektronisk tilgjengelige opplysninger gjennom kontaktpunktet om a) krav som gjelder for tjenesteytere etablert i riket, særlig krav som knytter seg til fremgangsmåter for å starte og utøve tjenestevirksomhet, og hvordan de til vanlig blir forstått og anvendt b) hvordan ansvarlig myndighet kan kontaktes direkte c) vilkår og fremgangsmåte for å få tilgang til offentlige registre og databaser om tjenesteytere og tjenester d) klageadgang ved tvist mellom tjenesteyteren eller tjenestemottakeren og ansvarlig myndighet, mellom tjenesteytere eller mellom en tjenesteyter og en tjenestemottaker e) sammenslutninger og organisasjoner der en tjenesteyter eller tjenestemottaker kan få praktisk hjelp f) betydningen av og kriteriene for å anvende merker og andre kvalitetsangivelser knyttet til tjenester Tjenestemottaker skal ved henvendelse til kontaktpunktet også få generelle opplysninger om krav for å starte og utøve tjenestevirksomhet i andre EØS-stater, herunder regler om forbrukervern.

Tjenesteytere og tjenestemottakere har rett til å få oppdaterte og elektroniske opplysninger gjennom et kontaktpunkt. Dette gjelder blant annet krav til virksomhet, kontaktinfo til myndigheter og klagemuligheter.AI

referert av 1 →

§ 8

Dokumentasjon for at krav er oppfylt

En tjenesteyter eller tjenestemottaker som må legge frem et dokument for å vise at et krav er oppfylt, kan i stedet legge frem et dokument utstedt i en annen EØS-stat når det tjener samme formål eller viser at tilsvarende krav er oppfylt. Ansvarlig myndighet kan kreve at et dokument utstedt i en annen EØS-stat blir fremlagt i norsk oversettelse. Et slikt dokument kan ikke kreves fremlagt i original, bekreftet kopi eller bekreftet oversettelse uten at dette følger av bestemmelser i lov eller forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, eller er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.

Hvis man skal bevise at et krav er oppfylt, kan man bruke dokumenter fra andre EØS-land dersom de har samme formål. Myndighetene kan be om norsk oversettelse, men kan normalt ikke kreve originaldokumenter eller bekreftede kopier.AI

Kapittel 3. Tjenesteyters rett til å etablere seg

§ 9

Forbudte krav ved etablering av tjenestevirksomhet

Retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet kan ikke gjøres betinget av krav som direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat. Følgende krav kan heller ikke gjøres gjeldende: a) forbud mot etablering i flere EØS-stater eller forbud mot å stå i registre eller være tilknyttet bransjeorganer eller sammenslutninger i flere EØS-stater b) krav som begrenser retten til å velge om etablering skal skje som hovedforretningssted eller som filial, agentur eller datterselskap c) krav om at norske tjenesteytere skal ha tilsvarende adgang til å starte og utøve tjenestevirksomhet i EØS-staten der tjenesteyteren allerede er etablert d) krav om en konkret vurdering av potensielle eller faktiske økonomiske virkninger av tjenesten, om det er behov for eller etterspørsel etter tjenesten i markedet, eller om virksomheten er egnet i lys av økonomiske mål fastsatt av ansvarlig myndighet e) krav om medvirkning fra konkurrerende næringsdrivende i behandling av søknad om tillatelse eller andre enkeltvedtak knyttet til retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet f) krav om at finansiell sikkerhetsstillelse eller forsikringstegning skal skje hos foretak som er etablert i riket g) krav om å være registrert i riket på forhånd eller å ha utøvd tjenestevirksomheten her tidligere Annet ledd bokstav e gjelder ikke hvis ansvarlig myndighet er et bransjeorgan, en yrkessammenslutning eller annen yrkesorganisasjon.

Det er forbudt å stille krav som diskriminerer hvem som kan starte tjenestevirksomhet basert på statsborgerskap, bosted eller land. Loven forbyr også flere spesifikke krav som begrenser etablering, slik som krav om lokal forsikring eller vurdering av markedsetterspørsel.AI

§ 10

Tillatelse for tjenestevirksomhet

Krav om tillatelse til å starte og utøve tjenestevirksomhet eller kriteriene for å gi tillatelse gjelder bare hvis tillatelsesordningen eller kriteriet a) verken direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat, b) er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, og c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tillatelsesordningen eller kriteriet. En tjenesteyter som allerede er etablert i en EØS-stat, kan ikke i forbindelse med søknad om tillatelse pålegges krav eller kontroll som etter sitt formål i hovedsak svarer til det som tjenesteyteren allerede har oppfylt i en EØS-stat. Tillatelse gir tjenesteyteren adgang til å starte og utøve tjenestevirksomhet i hele riket. Tillatelse kan begrenses til hver enkelt etablering eller til et bestemt geografisk område, dersom begrensningen er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.

Reglene fastslår når det kan stilles krav om tillatelse for å drive tjenestevirksomhet. Slike krav må være saklige, ikke diskriminerende og nødvendige. En tillatelse gir som hovedregel rett til å drive virksomhet i hele landet.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 11

Saksbehandlingsfrister og gebyr mv

Saksbehandlingsfristen for tillatelsesordningen regnes fra den dagen da nødvendig dokumentasjon har kommet inn til ansvarlig myndighet. Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes, og den skal meddeles søkeren før den opprinnelige fristen er ute. Er fristen ute, anses tillatelse gitt, om ikke annet er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Etter å ha mottatt søknad med nødvendig dokumentasjon skal ansvarlig myndighet så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal opplyse om den frist som gjelder for saksbehandlingen, at tillatelse skal anses gitt dersom søknaden ikke er avgjort før fristens utløp, i de tilfellene dette får anvendelse, og klageadgang. Mangler nødvendig dokumentasjon fra søkeren, skal denne så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig dokumentasjon og opplyses om at saksbehandlingsfristen først løper fra det er gjort. Gebyr for saksbehandlingen skal være rimelig og ikke overstige kostnadene ved saksbehandlingen.

Tiden myndigheten bruker på å behandle en søknad regnes fra all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Hvis fristen utløper uten svar, regnes tillatelsen som gitt, med mindre loven sier noe annet. Gebyret for behandlingen skal være rimelig og ikke koste mer enn selve arbeidet.AI

omtalt i 32 kilder →referert av 20 →

§ 12

Forholdet til forvaltningsloven ved søknad om tillatelse

For tillatelse som anses gitt i henhold til § 11 annet ledd, gjelder ikke forvaltningsloven §§ 23, 24, 25, 27 og 35 første ledd bokstav b. Frist for å sende meldinger etter forvaltningsloven § 35 tredje ledd annet punktum løper fra tidspunktet tillatelsen anses gitt. Fristforlengelse i medhold av § 11 første ledd annet punktum er ikke enkeltvedtak. Forvaltningsloven § 11 a annet og tredje ledd gjelder ikke ved søknad om tillatelse.

Enkelte regler i forvaltningsloven gjelder ikke for søknader om tillatelse under denne loven. Fristen for å sende meldinger starter når tillatelsen anses gitt. En fristforlengelse regnes ikke som et enkeltvedtak.AI

Se ogsåTjenesteloven § 11 Forvaltningsloven § 23 Forvaltningsloven § 24 Forvaltningsloven § 25

§ 13

Varigheten av tillatelse

En tillatelse kan bare tidsbegrenses når a) det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, b) antall tillatelser er begrenset ut fra tvingende allmenne hensyn, og c) tillatelsen ved utløpet av tidsbegrensningen fornyes uten videre eller dersom vilkårene for tillatelse fortsatt er oppfylt. Paragrafen er ikke til hinder for vilkår om at tillatelsen faller bort om ikke virksomheten starter innen en bestemt frist.

En tillatelse kan normalt ikke tidsbegrenses. Det er bare lov dersom det er begrunnet i tvingende allmenne hensyn, eller hvis antall tillatelser er begrenset av slike hensyn, og tillatelsen kan fornyes.AI

§ 14

Særregler ved begrenset antall tillatelser

Er antall tillatelser begrenset på grunn av knapphet på naturressurser eller teknisk kapasitet, skal saksbehandlingen innledes med offentlig kunngjøring. Tillatelse kan bare gis for begrenset tid. Ved utløp kan tillatelsen ikke forlenges uten videre eller innebære andre fordeler for tidligere innehaver eller noen som har særlige forbindelser til innehaver. Tildelt tillatelse kunngjøres offentlig. § 11 annet ledd får ikke anvendelse på tillatelser som beskrevet i første ledd.

Hvis det er få tillatelser tilgjengelig på grunn av naturressurser eller teknisk kapasitet, må prosessen starte med en offentlig kunngjøring. Slike tillatelser gis kun for en begrenset tid og kan ikke forlenges automatisk.AI

Se ogsåTjenesteloven § 11

§ 15

Innehaverens plikt til å gi informasjon

Innehaveren av en tillatelse skal gi ansvarlig myndighet opplysning om a) opprettelse av datterselskaper som skal benytte tillatelsen b) endringer som gjør at vilkårene for tillatelsen ikke lenger er til stede

Den som har en tillatelse, må informere myndighetene hvis det opprettes datterselskaper som skal bruke tillatelsen. Det må også gis beskjed dersom det skjer endringer som gjør at vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.AI

Kapittel 4. Midlertidig grenseoverskridende tjenesteyting

§ 16

Rett til å yte grenseoverskridende tjenester

En tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat har rett til å yte tjenester her i riket. Krav som gjøres gjeldende overfor tjenesteyter må a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandle på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat, b) være begrunnet i hensyn til offentlig orden og sikkerhet, folkehelsen eller miljøvern, og c) være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.

Bedrifter fra andre EØS-land har rett til å selge tjenester i Norge. Krav til disse bedriftene kan ikke være diskriminerende og må være nødvendige for å ivareta hensyn som sikkerhet, helse eller miljø.AI

referert av 5 →

§ 17

Unntak fra hovedregelen

§ 16 gjelder ikke for a) tjenester av allmenn økonomisk interesse b) grenseoverskridende tjenesteyting for lovregulerte yrker, som nevnt i forskrift i medhold av § 27 c) krav om at en tjeneste bare kan ytes av tjenesteytere innenfor et bestemt yrke d) innkreving av gjeld gjennom domstolene e) krav om visum, oppholdstillatelse eller meldeplikt for statsborgere fra andre stater enn EØS-stater, når dette er forenlig med Schengen-konvensjonen f) immaterielle rettigheter g) registrering av kjøretøyer leaset i en annen EØS-stat. § 16 gjelder heller ikke for bestemmelser i lov eller forskrift som gjennomfører forpliktelser etter EØS-avtalen som nevnt i forskrift i medhold av § 27.

Denne bestemmelsen lister opp områder hvor hovedregelen om midlertidig grenseoverskridende tjenesteyting ikke gjelder. Det betyr at visse typer tjenester og krav er unntatt fra de generelle reglene i loven.AI

Se ogsåTjenesteloven § 16 Tjenesteloven § 27referert av 3 →

§ 18

Unntak i enkeltsaker

§ 16 er ikke til hinder for at ansvarlig myndighet i særlige tilfeller treffer egnede og nødvendige tiltak overfor en tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat, for å ivareta sikkerheten ved tjenesten. Tiltak i henhold til første ledd kan treffes kun dersom reglene for sikkerhetstiltaket ikke er harmonisert gjennom EØS-avtalen, og a) ansvarlig myndighet har bedt etableringsstaten om å treffe tiltak, i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27, og b) etableringsstaten ikke har truffet slike tiltak eller har truffet tiltak som ikke gir tilstrekkelig vern.

Myndighetene kan i spesielle tilfeller iverksette nødvendige tiltak for å sikre tryggheten ved en tjeneste fra en leverandør i et annet EØS-land. Dette kan skje dersom sikkerhetsreglene ikke er felles for EØS, og hjemlandet til leverandøren ikke har gjort nok for å sikre vernet.AI

Se ogsåTjenesteloven § 16 Tjenesteloven § 27referert av 1 →

§ 19

Rettigheter for tjenestemottakere

Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker som begrenser retten til å motta tjenester fra en tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat. Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker fra en annen EØS-stat som forskjellsbehandler på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat. Tilsvarende forskjellsbehandling må heller ikke forekomme i en tjenesteyters alminnelige avtalevilkår. Første og annet punktum er likevel ikke til hinder for at det settes særskilte vilkår for å motta tjenesten når dette er begrunnet i objektive forhold. Kongen kan gi forskrift om tiltak for å hindre geoblokkering og andre former for diskriminering på bakgrunn av kundenes nasjonalitet, bosted eller etableringssted. Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre kontroll med at bestemmelsen overholdes. Kontrollen utøves i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og § 43. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan det ilegges et overtredelsesgebyr som den som vedtaket retter seg mot, skal betale.

Det er ikke lov å begrense retten til å kjøpe tjenester fra tilbydere i andre EØS-land. Kunder skal ikke forskjellsbehandles basert på statsborgerskap, bosted eller land. Unntak gjelder kun dersom særskilte vilkår er begrunnet i objektive forhold.AI

Endret 12. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032), 12 juni 2020 nr. 68 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 12 juni 2020 nr. 1184), 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 32 Markedsføringsloven § 41 Markedsføringsloven § 42 Markedsføringsloven § 43omtalt i 5 kilder →1 forskrift →

Kapittel 5. Informasjonsplikt og ansvarsforsikring for tjenester mv.

§ 20

Informasjon til tjenestemottakere

Tjenesteyteren skal uten særskilt forespørsel opplyse tjenestemottaker om a) tjenesteyterens navn, foretaksform, adresse og andre opplysninger som gjør at tjenestemottakeren kan henvende seg raskt og direkte til tjenesteyteren b) registrering i Foretaksregisteret eller annet offentlig register, med tilstrekkelige opplysninger til å identifisere tjenesteyteren c) ansvarlig myndighet eller kontaktpunkt, dersom det kreves tillatelse for virksomheten d) for lovregulerte yrker, tjenesteyterens yrkestittel og hvilken EØS-stat tittelen er gitt i, samt ethvert bransjeorgan, enhver yrkesorganisasjon eller lignende hvor tjenesteyteren er registrert e) tjenesteyterens alminnelige avtalevilkår, herunder avtalevilkår om verneting og hvilken stats lov som skal gjelde for avtalen f) garantier som ikke følger av ufravikelig lov eller forskrift g) prisen for tjenesten, hvis den er fastsatt på forhånd i en prisliste eller på annen måte h) hovedinnholdet av tjenesten, hvis det ikke fremgår av sammenhengen i) obligatorisk forsikring eller annen sikkerhet som dekker tjenesteyterens yrkesansvar, herunder stedlig dekningsområde og kontaktinformasjon til forsikringsgiver eller annen yter av sikkerhet j) eventuell adgang til utenrettslig tvisteløsning som tjenesteyter er omfattet av, og hvor tjenestemottaker kan få informasjon om ordningen og vilkårene for å benytte den Tjenesteyteren skal på forespørsel fra tjenestemottakeren opplyse om a) prisen for tjenesten dersom den ikke er fastsatt på forhånd eller, om det ikke er mulig å gi nøyaktig pris, et prisoverslag eller oversikt over hvordan prisen beregnes b) for lovregulerte yrker, en henvisning til profesjonsregler i tjenesteyterens etableringsstat og hvordan reglene kan innhentes c) når det er av betydning for den aktuelle tjenesten, virksomhet på flere fagområder eller samarbeid med andre tjenesteytere og om tiltak som er iverksatt for å unngå interessekonflikter d) bransjenormer og andre regler for god atferd som gjelder for tjenesteyterens virksomhet, hvor de finnes elektronisk og på hvilket språk Tjenesteyteren skal gi eller gjøre opplysningene etter paragrafen her tilgjengelige for tjenestemottakeren på en klar måte før avtale blir inngått. Opplysninger som nevnt i første ledd bokstav j og annet ledd bokstav c skal fremgå av alt informasjonsmateriale som beskriver tjenesten i detalj.

§ 21

Ansvarsforsikring og sikkerhet

Ved etablering her i riket gjelder ikke krav om obligatorisk ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenesteyter som allerede gjennom etablering i en annen EØS-stat er dekket av ansvarsforsikring eller sikkerhet som i det alt vesentlige svarer til den obligatoriske ordningen. Gir ansvarsforsikringen eller sikkerheten bare delvis dekning, gjelder kravet om obligatorisk forsikring eller sikkerhet for den delen som ikke er dekket i etableringsstaten. En obligatorisk ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenestevirksomheten kan oppfylles av kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper i enhver EØS-stat.

Tjenesteytere fra EØS-stater trenger ikke ny obligatorisk ansvarsforsikring i Norge hvis de allerede har en dekning som i hovedsak tilsvarer den norske ordningen. Manglende dekning må suppleres. Forsikring kan leveres av selskaper fra alle EØS-stater.AI

§ 22

Markedsføring i lovregulerte yrker

Tjenesteytere i lovregulerte yrker har rett til å drive markedsføring av sin virksomhet og tjenester innenfor rammen av yrkesetiske regler og særskilt lovgivning. Slike begrensninger skal være begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med begrensningen, og skal ikke innebære forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat. Begrensningene skal ikke innebære et totalforbud mot markedsføring.

De som jobber i lovregulerte yrker kan markedsføre tjenestene sine. Det kan finnes begrensninger basert på lov og etikk, men disse må være nødvendige og rettferdige. Det er ikke lov med et totalforbud mot markedsføring.AI

§ 23

Virksomhet på flere områder

En tjenesteyter står fritt til å yte flere slags tjenester eller til å yte tjenester i samarbeid med andre tjenesteytere. Første ledd er ikke til hinder for å sette krav knyttet til virksomhet på flere områder til a) tjenesteytere i lovregulerte yrker, så langt dette er berettiget for å sikre etterlevelse av yrkesetiske regler, og nødvendig for å sikre tjenesteyterens uavhengighet og upartiskhet b) tjenesteytere innenfor sertifisering, akkreditering, utprøving og teknisk kontroll, så langt dette er berettiget for å sikre tjenesteyterens uavhengighet og upartiskhet

En tjenesteyter kan tilby flere ulike tjenester eller samarbeide med andre. Det kan likevel stilles krav til slik virksomhet for å sikre uavhengighet, upartiskhet og yrkesetiske regler i visse yrker og kontrollfunksjoner.AI

Kapittel 6. Tilsyn og administrativt samarbeid

§ 24

Tilsynskompetanse

Ansvarlig myndighet kan føre tilsyn med at en tjenesteyter som er etablert i en annen EØS-stat, overholder krav stilt i samsvar med §§ 16 og 17. For andre krav kan ansvarlig myndighet foreta inspeksjoner og andre undersøkelser når de er forholdsmessige og ikke begrunnet ut fra at tjenesteyteren er etablert i annen EØS-stat. Loven begrenser ikke ansvarlig myndighets kompetanse til å føre tilsyn med tjenesteyter etablert i riket.

Myndighetene kan føre tilsyn med at tjenesteytere fra andre EØS-stater følger bestemte krav. De kan også gjøre undersøkelser hvis det er rimelig og ikke skyldes at firmaet er fra et annet EØS-land. Myndighetene har full tilsynskompetanse over tjenesteytere i Norge.AI

Se ogsåTjenesteloven § 16 Tjenesteloven § 17

§ 25

Bistandsplikt overfor myndigheter i en annen EØS-stat

Ansvarlig myndighet skal ved begrunnet forespørsel fra myndighet i annen EØS-stat yte bistand ved tilsyn med tjenesteytere. Bistanden skal gis uten ugrunnet opphold, innenfor rammen av norsk lov og i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27. Bistand i henhold til første ledd omfatter a) å gi informasjon om og foreta inspeksjon og andre undersøkelser av tjenesteytere og tjenesteyting som er nødvendig for andre EØS-staters tilsyn b) å føre tilsyn med og gi opplysninger om tjenesteytere etablert her i riket som midlertidig yter tjenester i annen EØS-stat c) å gi opplysninger om endelige avgjørelser om sanksjoner og avgjørelser om konkurskarantene som er ilagt en tjenesteyter, som har direkte betydning for dennes faglige dyktighet eller pålitelighet Ansvarlig myndighet kan ikke avstå fra å føre tilsyn med eller vedta sanksjoner mot en tjenesteyter etablert i riket, fordi tjenesten er utført eller har voldt skade i en annen EØS-stat. Myndighet i annen EØS-stat skal gis samme tilgang til registre over tjenesteytere som ansvarlig myndighet har. Ansvarlig myndighet kan anmode myndighet i annen EØS-stat om bistand på samme vilkår som fastsatt i annet ledd, jf. første ledd første punktum. Opplysninger som ansvarlig myndighet får oversendt etter første og femte ledd, kan bare brukes i den saken som ligger til grunn for forespørselen. Tjenesteyteren skal underrettes hvis opplysninger gis i tråd med annet ledd bokstav c.

Norske myndigheter skal hjelpe myndigheter i andre EØS-land med tilsyn av tjenesteytere. Dette innebærer å dele informasjon, foreta undersøkelser og gi tilgang til registre. Hjelpen skal skje innenfor rammen av norsk lov.AI

Se ogsåTjenesteloven § 27referert av 2 →

§ 26

Varslingsplikt for ansvarlig myndighet

Ansvarlig myndighet skal straks varsle tilsvarende myndigheter i andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27, dersom den blir kjent med en fare for alvorlig skade på personers helse eller sikkerhet eller for miljøet, som voldes a) av en tjenesteyter som er etablert i riket og yter tjenester i andre EØS-stater, eller b) ved et alvorlig forhold av en tjenesteyter uavhengig av dennes tilknytning til riket.

Ansvarlig myndighet må straks varsle andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan ved fare for alvorlig skade på helse, sikkerhet eller miljøet. Dette gjelder uansett om tjenesteyteren er etablert i riket eller ikke.AI

Se ogsåTjenesteloven § 27referert av 1 →

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 27

Forskrifter

Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av loven i samsvar med EØS-retten. Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for tillatelsesordninger til utfylling av reglene i loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.

Kongen kan lage utfyllende regler for hvordan loven skal brukes og hvordan søknadsprosesser skal behandles. Dette inkluderer regler for tidsfrister og hva som skjer hvis frister ikke overholdes.AI

Se ogsåTjenesteloven § 11omtalt i 2 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 28

Ikrafttreden

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672 .

§ 29

Endringer i andre lover

Når loven trer i kraft, endres andre lover slik: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at når denne loven begynner å gjelde, skal det også gjøres endringer i andre lover.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne loven?

Åpne § 1

Gjelder loven for Svalbard?

Åpne § 2

Gjelder loven for helsetjenester?

Denne bestemmelsen lister opp områder og tjenester som ikke omfattes av tjenesteloven. Den definerer dermed grensene for hvem og hva loven ikke gjelder for.

Åpne § 3

Hva skjer hvis denne loven kræsjer med EØS-regler om tjenestevirksomhet?

Regler som følger av EØS-avtalen om tjenester gjelder dersom de strider mot denne loven. Loven påvirker heller ikke internasjonale-privatrettslige regler.

Åpne § 4

Kan jeg sende inn søknader og dokumentasjon elektronisk?

Åpne § 6

Hva kan jeg få vite gjennom kontaktpunktet om krav til tjenestevirksomhet?

Åpne § 7

Kan jeg bruke dokumenter fra andre EØS-land som bevis?

Åpne § 8

Kan man nekte noen å starte firma på grunn av statsborgerskap?

Åpne § 9