Lov

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester

Ehandelsloven

lov/2003-05-23-35·22 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2023·Utforsk grafen

I kraft 2003-07-01Sist endret ved lov/2023-06-16-38 fra 2023-10-01

EU/EØS-rett > Informasjonssamfunnet IKT- og medierett > Elektronisk handel. E-signatur Næringsrett > Handel og tjenester

Formål

Innhold22 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Lovens formål og virkeområde

Loven gjelder for elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester og offentlige myndigheters regulering av og kontroll med slike tjenester. Loven har til formål å sikre fri bevegelighet av informasjonssamfunnstjenester innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). En informasjonssamfunnstjeneste er a) enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag og som formidles elektronisk, over avstand og etter individuell anmodning fra en tjenestemottaker, samt b) enhver tjeneste som består i å gi tilgang til, eller overføre informasjon over, et elektronisk kommunikasjonsnett, eller i å være nettvert for data som leveres av tjenestemottakeren. Taletelefoni og telefaks- og telekstjenester går ikke inn under loven. Kongen kan gi forskrift om hva som regnes som en informasjonssamfunnstjeneste. Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder for elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester, inkludert myndighetenes kontroll med disse. Formålet er å sikre fri bevegelighet for slike tjenester innenfor EØS.AI

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 2

Unntak fra lovens virkeområde

Loven får ikke anvendelse på: a) skatteområdet, b) behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven med forskrifter, ekomloven med forskrifter og lov 9. september 2016 nr. 80 om reservasjonssystemer for flyreiser mv., c) spørsmål om avtaler eller praksis som reguleres av konkurranseloven og EØS-avtalen artiklene 53 og 54, d) virksomhet som notarius publicus etter lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus, e) representasjon av en klient og ivaretakelse av vedkommendes interesser ved domstolene, f) pengespillvirksomhet som omfattes av pengespilloven

Denne loven gjelder ikke for enkelte spesifikke områder. Dette inkluderer blant annet skatt, personopplysninger, pengespill og visse juridiske tjenester.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922), 18 mars 2022 nr. 12 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 18 mars 2022 nr. 414).

omtalt i 2 kilder →

§ 3

Definisjoner

I denne lov menes med: a) tjenesteyter: en fysisk eller juridisk person som tilbyr informasjonssamfunnstjenester, b) tjenestemottaker: en fysisk eller juridisk person som benytter en informasjonssamfunnstjeneste, c) etableringssted: et fast forretningssted der den økonomiske virksomheten som den aktuelle informasjonssamfunnstjenesten knytter seg til, faktisk utøves, d) det koordinerte regelområdet: nasjonale regler som stiller krav til informasjonssamfunnstjenester og til tjenesteyter når det gjelder etablering og drift av informasjonssamfunnstjenester, e) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Denne bestemmelsen forklarer sentrale begreper som brukes i ehandelsloven. Den definerer hvem som er tjenesteytere, tjenestemottakere og forbrukere, samt hva som menes med etableringssted og det koordinerte regelområdet.AI

referert av 1 →

§ 4

Informasjonssamfunnstjenester fra Norge

En tjenesteyter med etableringssted i Norge skal innenfor det koordinerte regelområdet følge norsk rett, uansett om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere i en annen stat innenfor EØS.

En tjenesteyter som er etablert i Norge, skal følge norske lover i det koordinerte regelområdet. Dette gjelder selv om tjenesten er rettet mot brukere i andre EØS-land.AI

referert av 4 →

§ 5

Informasjonssamfunnstjenester fra en annen stat innenfor EØS

En tjenesteyter med etableringssted i en annen stat innenfor EØS har uten hinder av norske regler innenfor det koordinerte regelområdet rett til å tilby informasjonssamfunnstjenester til tjenestemottakere i Norge. Første ledd er likevel ikke til hinder for at en domstol eller annen myndighet, når dette følger av annen lovgivning, kan begrense adgangen til å tilby en bestemt informasjonssamfunnstjeneste, så langt tiltaket er nødvendig for å beskytte: a) den offentlige orden, særlig forebygging, etterforsking og rettsforfølging av straffbare forhold, beskyttelse av mindreårige, og vern mot angrep på enkeltmenneskets verd og mot oppfordring til hat på grunnlag av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet, b) folkehelsen, c) den offentlige sikkerhet, herunder vern av den nasjonale sikkerhet og det nasjonale forsvar, eller d) forbrukere, medregnet investorer så langt disse er forbrukere. Før forbud som nevnt i annet ledd blir nedlagt, må a) den stat der tjenesteyteren har sitt etableringssted, være oppfordret til å sette i verk tiltak uten at dette har vært tilstrekkelig til å beskytte de formål som er nevnt i annet ledd, og b) EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og vedkommende stat underrettes om at slikt forbud vil bli nedlagt. Reglene i tredje ledd gjelder ikke for saker for domstolene eller for tiltak i etterforsking av straffbare forhold. De kan også fravikes dersom det er fare ved opphold, men da skal ESA og vedkommende stat snarest opplyses om dette og om det nedlagte forbudet. Kongen kan gi forskrift om hvem som skal ha underretning etter tredje og fjerde ledd og om innholdet av underretningen.

Bedrifter i andre EØS-land kan i utgangspunktet tilby digitale tjenester i Norge. Myndighetene kan likevel begrense dette for å beskytte for eksempel folkehelsen, forbrukere eller nasjonal sikkerhet.AI

referert av 3 →

§ 6

Unntak fra §§ 4 og 5

Reglene i §§ 4 og 5 får ikke anvendelse på: a) avtaler om lovvalg for en kontrakt, b) lovvalg i forsikring, jf. lov 27. september 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring §§ 4 til 10, c) kontraktsvilkår i forbrukeravtaler, d) ufravikelige formkrav for avtaler som stifter eller overfører rettigheter i fast eiendom, e) immaterielle rettigheter, f) elektronisk sending av uanmodet reklame, g) markedsføring av andeler i verdipapirfond, jf. verdipapirfondloven, h) utstedelse av elektroniske penger av en institusjon som går inn under et unntak gitt i medhold av finansforetaksloven § 2-10 fjerde ledd, og i) forsikringsvirksomhet som er unntatt i henhold til forskrift fast[s]att av departementet.

Denne bestemmelsen lister opp områder hvor visse regler i ehandelsloven ikke gjelder. Dette inkluderer blant annet kontraktsvilkår i forbrukeravtaler, fast eiendom og uanmodet reklame.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

Se ogsåEhandelsloven § 4 Finansforetaksloven § 2-10 første ledd Ehandelsloven § 5 Ehandelsloven § 10omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 7

Forbud mot krav om forhåndsgodkjenning

En tjenesteyter kan tilby informasjonssamfunnstjenester uten noen forhåndsgodkjenning eller lignende tillatelse som utelukkende har sin grunn i tilbudet om informasjonssamfunnstjenester. Krav om tillatelse til å bruke begrensede ressurser etter ekomloven, jf. kapitlene 6 og 7, gjelder uten hinder av første ledd.

De som tilbyr informasjonssamfunnstjenester trenger generelt ikke godkjenning eller tillatelse på forhånd. Det gjelder likevel ikke for bruk av begrensede ressurser etter ekomloven.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400).

§ 8

Tjenesteyterens opplysningsplikt om virksomheten

En tjenesteyter skal ved utøving av sin virksomhet alltid gi informasjon om navn, adresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren. I tillegg skal tjenesteyteren opplyse om: a) det foretaksregister hvor tjenesteyteren er registrert, samt tjenesteyterens organisasjonsnummer og om virksomheten er merverdiavgiftspliktig, og b) eventuelle godkjenninger som kreves for å utføre virksomheten og navn og adresse på den aktuelle godkjenningsmyndigheten. Ved yrkesvirksomhet som direkte eller indirekte ved lov eller forskrift er betinget av at vedkommende er innehaver av et diplom eller utdanningsbevis skal tjenesteyteren dessuten opplyse om: a) sin yrkestittel og i hvilken medlemsstat den er gitt, b) hvilke regler for yrkesmessig opptreden som gjelder for tjenesteyteren, og c) hvor tjenestemottakeren kan få tilgang til reglene nevnt i bokstav b. Informasjonen etter første og andre ledd skal gjøres enkelt og direkte tilgjengelig for tjenestemottakere og offentlige myndigheter. Bestemmelsen får ikke anvendelse overfor tjenesteytere som kun tilbyr tjenester som består i å overføre informasjon over et elektronisk kommunikasjonsnett.

Den som leverer tjenester elektronisk, må gi kontaktinformasjon og opplysninger om selskapet sitt. Ved lovregulerte yrker skal det også opplyses om utdanning og yrkesregler. Informasjonen skal være lett tilgjengelig.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9

Tjenesteyterens opplysningsplikt ved elektronisk markedsføring

Ved elektronisk markedsføring skal det fremgå klart hvem markedsføringen skjer på vegne av. Sendes uanmodet markedsføring ved hjelp av elektronisk post, skal det fremgå at meldingene inneholder markedsføring idet meldingene mottas. Hvis det angis priser i forbindelse med en informasjonssamfunnstjeneste, skal det opplyses om avgifter og leveringsomkostninger. I forbrukerforhold skal det opplyses om totalkostnadene forbrukeren skal betale, medregnet alle avgifter og leveringskostnader, med mindre opplysninger om prisen for tjenesten er regulert i annen lovgivning. Reklametilbud, som for eksempel rabatter, premier og gaver, skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om vilkår for å benytte seg av tilbudene skal være klare og lett tilgjengelige. Salgsfremmende konkurranser eller spill skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om vilkår for å delta i konkurransene eller spillene skal være klare og lett tilgjengelige. Markedsføringslovens bestemmelser gjelder i tillegg til bestemmelsene i paragrafen her.

Elektronisk markedsføring skal tydelig vise hvem som sender den, og uanmodet e-post skal merkes som markedsføring. Priser skal inkludere avgifter og leveringskostnader, og totalkostnaden skal oppgis til forbrukere. Tilbud, konkurranser og spill skal være lett gjenkjennelige med klare vilkår.AI

referert av 1 →

§ 10

Plikt til å respektere reservasjonsregistre mv

En tjenesteyter som har etableringssted i Norge, og som uanmodet retter markedsføringshenvendelser ved elektronisk post til mottakere i andre stater innenfor EØS, skal undersøke og respektere registre der den som ønsker eller ikke ønsker e-postreklame kan registrere seg.

Selskaper i Norge som sender ubedt reklame på e-post til personer i andre EØS-land, må sjekke og følge lokale registre for reservasjon mot reklame.AI

referert av 1 →

§ 11

Opplysningsplikt før elektronisk bestilling

Før elektronisk bestilling skal tjenesteyteren på en klar, forståelig og utvetydig måte gi tjenestemottakeren opplysning om: a) relevante atferdsregler som tjenesteyteren følger og om og hvor disse er tilgjengelige elektronisk, b) de forskjellige tekniske etappene som er knyttet til avtaleinngåelsen, c) om en inngått avtale vil bli arkivert av tjenesteyteren, og om den vil være tilgjengelig, d) de tekniske midlene til å finne og rette inntastingsfeil før bestilling er foretatt, e) de språk avtalen kan inngås på. Avtalevilkår, standardvilkår og generelle vilkår, må gjøres tilgjengelige for tjenestemottakeren på en måte som gjør det mulig å lagre og gjengi dem. Tjenesteyteren skal tilrettelegge den elektroniske avtaleinngåelsen slik at inntastingsfeil på en enkel måte kan oppdages og rettes før avtalen inngås. Første og tredje ledd gjelder ikke for avtaler som utelukkende inngås ved elektronisk post eller tilsvarende individuell kommunikasjon, og kan fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.

Den som selger en tjeneste på nett, må gi klar informasjon om regler, teknisk fremgangsmåte og språk før bestilling. Det skal være mulig å rette feil før avtalen inngås, og vilkårene skal kunne lagres og gjengis.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 12

Mottakelse og bekreftelse av bestilling

Dersom en tjenestemottaker foretar en bestilling elektronisk, skal tjenesteyteren alltid og uten ugrunnet opphold sende en elektronisk bekreftelse om at bestilling er mottatt. Bestilling og bekreftelse som avgis elektronisk, anses mottatt når parten som den er adressert til, har tilgang til den. Første ledd gjelder ikke for avtaler som utelukkende inngås ved elektronisk post eller tilsvarende individuell kommunikasjon. Første og annet ledd kan fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.

Når man bestiller noe elektronisk, skal leverandøren sende en bekreftelse på at bestillingen er mottatt. En melding regnes som mottatt når mottakeren har tilgang til den. Reglene kan fravikes i avtaler som ikke gjelder forbrukere.AI

referert av 1 →

§ 13

Ansvar for informasjon og veiledning

Departementet skal i forskrift utpeke kontaktpunkter som er tilgjengelige elektronisk og som tjenestemottakere og tjenesteytere kan henvende seg til for å få: a) generelle opplysninger om sine kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser, samt om klage- og erstatningsordninger ved tvister og om framgangsmåter ved bruk av disse, b) nærmere opplysninger om myndigheter, sammenslutninger og organisasjoner som kan gi ytterligere opplysninger eller praktisk bistand. Departementet kan gi forskrift om virksomheten i de kontaktpunktene som utpekes etter første ledd.

Departementet skal bestemme hvem som er kontaktpunkter som kan nås elektronisk. Her kan brukere og tilbydere av tjenester få generell informasjon om rettigheter, plikter, klageordninger og hvem som kan gi praktisk hjelp.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 14

Samarbeid med andre EØS-stater

Departementet har ansvar for samarbeid med andre EØS-stater.

Departementet har ansvaret for å samarbeide med andre EØS-stater.AI

§ 15

Erstatnings- og straffeansvar for tjenesteyter

For tjenesteyter som overfører informasjon, gir tilgang til et kommunikasjonsnettverk eller lagrer informasjon gjelder de alminnelige rettsregler om erstatningsansvar og straffeansvar hvis ikke annet følger av §§ 16-18.

Tjenesteytere som overfører, gir tilgang til eller lagrer informasjon, følger generelle regler for erstatning og straff. Dette gjelder med mindre egne spesialregler i loven sier noe annet.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400), etter endringene ved lov 20 feb 2004 nr. 8 inneholder ikke lenger ehandelsloven den tidligere § 15 om ikrafttredelse. Loven trådte ifølge tidligere § 15 i kraft fra den tid Kongen bestemmer, dvs fra 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 628.

§ 16

Ansvarsfrihet for visse overførings- og tilgangstjenester

En tjenesteyter som overfører informasjon for en tjenestemottaker i et kommunikasjonsnettverk, er ikke strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvarlig for innholdet i den overførte informasjonen, forutsatt at a) Overføringen ikke starter hos tjenesteyteren, b) tjenesteyteren ikke selv velger mottakeren av overføringen og c) tjenesteyteren ikke selv bestemmer eller endrer informasjonen som overføres. Overføring som nevnt i første ledd, omfatter også automatisk, mellomliggende og kortvarig lagring av den overførte informasjonen, forutsatt at a) lagringen utelukkende tjener til gjennomføring av overføringen og b) lagringen ikke varer lenger enn det som er nødvendig for slik overføring. Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for tjenesteytere hvis tjeneste består i å gi tilgang til et kommunikasjonsnettverk.

En tjenesteyter som sender informasjon videre i et nettverk, er ikke ansvarlig for innholdet i denne informasjonen. Dette gjelder så lenge tjenesteyteren ikke har startet sendingen, valgt mottaker eller endret innholdet.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400).

referert av 2 →

§ 17

Ansvarsfrihet for visse mellomlagringstjenester

En tjenesteyter som nevnt i § 16 første ledd, er ikke strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvarlig for innholdet i informasjon som automatisk, mellomliggende og midlertidig lagres utelukkende for å gjøre overføringen til andre tjenestemottakere mer effektiv, forutsatt at tjenesteyteren a) ikke selv bestemmer eller endrer informasjonen som overføres, b) overholder vilkår for tilgang til informasjonen, c) overholder alminnelig godtatte regler for oppdatering av informasjonen og d) ikke griper inn i lovlig anvendelse av alminnelig anerkjent teknologi, i den hensikt å oppnå data om bruken av informasjonen. Ansvarsfrihet etter første ledd gjelder bare dersom tjenesteyteren uten ugrunnet opphold fjerner eller sperrer tilgang til den lagrede informasjonen når tjenesteyter har fått kunnskap om at en domstol, en offentlig myndighet eller et særskilt organ utpekt av departementet i forskrift har gitt pålegg om å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen. Det samme gjelder når tjenesteyter har mottatt underretning om at informasjonen er fjernet fra opprinnelsesstedet eller at tilgangen til informasjonen er sperret.

Tjenesteytere som lagrer informasjon midlertidig for å effektivisere overføring, kan være fritatt for straffe- og erstatningsansvar for innholdet. Dette forutsetter at de følger visse regler for håndtering av informasjonen og fjerner innhold når de får beskjed om det.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400).

Se ogsåEhandelsloven § 16omtalt i 1 kilde →

§ 18

Ansvarsfrihet for visse lagringstjenester

En tjenesteyter som lagrer informasjon på oppfordring fra en tjenestemottaker, kan bare a) straffes for lagring av ulovlig informasjon eller medvirkning til ulovlig virksomhet ved lagring av informasjon, dersom han har utvist forsett, eller b) holdes erstatningsansvarlig for lagring av ulovlig informasjon eller medvirkning til ulovlig virksomhet ved lagring av informasjon, dersom han har utvist forsett eller grov uaktsomhet. Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten etter første ledd forelå. En tjenesteyter er ikke ansvarsfri etter denne paragraf dersom tjenestemottakeren handler på tjenesteyterens vegne eller under hans kontroll.

En som tilbyr lagringstjenester er som hovedregel ikke ansvarlig for ulovlig informasjon lagret av andre. Ansvar oppstår kun ved forsett eller grov uaktsomhet. Ansvar kan bortfalles dersom ulovlig informasjon fjernes eller sperres raskt.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 19

Overvåking mv

Bestemmelsene i §§ 16 til 18 medfører ikke at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet.

En tjenesteyter har ikke en generell plikt til å kontrollere eller overvåke informasjon som lagres eller overføres på oppfordring fra en bruker. Det er heller ingen generell plikt til å undersøke forhold som tyder på ulovlig virksomhet.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 104 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 584).

Se ogsåEhandelsloven § 16 Ehandelsloven § 18omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 20

Pålegg om at overtredelsen skal opphøre eller forhindres

Bestemmelsene i §§ 16-18 er ikke til hinder for at en domstol eller en forvaltningsmyndighet på annet rettsgrunnlag enn denne loven krever at tjenesteyteren bringer en overtredelse til opphør eller hindrer den.

Domstoler eller myndigheter kan kreve at en tjenesteyter stopper eller forhindrer et lovbrudd. Dette kan skje selv om det gjøres med hjemmel i andre lover enn ehandelsloven.AI

Endret 20. februar 2004

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 feb 2004 nr. 8 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 400). Se note ved § 15.

§ 20 a

Tilsyn

Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal ut fra hensyn til forbrukerne føre tilsyn med at næringsdrivende følger bestemmelsene gitt i §§ 8 til 12. Tilsyn utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av §§ 8 til 12 som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et overtredelsesgebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).

Se ogsåEhandelsloven § 8 Ehandelsloven § 12 Markedsføringsloven § 32 Markedsføringsloven § 41referert av 2 →

§ 21

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft 1. juli 2003.

Loven trådte i kraft 1. juli 2003.AI

Noter (1)

EndringTilføyd igjen ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922, tidligere § 15).

omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med ehandelsloven?

Loven gjelder for elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester, inkludert myndighetenes kontroll med disse. Formålet er å sikre fri bevegelighet for slike tjenester innenfor EØS.

Åpne § 1

Gjelder denne loven for skatteområdet?

Denne loven gjelder ikke for enkelte spesifikke områder. Dette inkluderer blant annet skatt, personopplysninger, pengespill og visse juridiske tjenester.

Åpne § 2

Hva menes med en tjenesteyter?

Åpne § 3

Hvilket lands lovgivning skal en tjenesteyter i Norge følge?

En tjenesteyter som er etablert i Norge, skal følge norske lover i det koordinerte regelområdet. Dette gjelder selv om tjenesten er rettet mot brukere i andre EØS-land.

Åpne § 4

Kan selskaper fra andre EØS-land tilby digitale tjenester i Norge?

Åpne § 5

Gjelder reglene i paragraf 4 og 5 for kontraktsvilkår i forbrukeravtaler?

Denne bestemmelsen lister opp områder hvor visse regler i ehandelsloven ikke gjelder. Dette inkluderer blant annet kontraktsvilkår i forbrukeravtaler, fast eiendom og uanmodet reklame.

Åpne § 6

Må jeg ha en godkjenning før jeg tilbyr en informasjonssamfunnstjeneste?

De som tilbyr informasjonssamfunnstjenester trenger generelt ikke godkjenning eller tillatelse på forhånd. Det gjelder likevel ikke for bruk av begrensede ressurser etter ekomloven.

Åpne § 7

Hvilken kontaktinformasjon må en tjenesteyter opplyse om?

Åpne § 8