Innstilling til Stortinget fra utdanning- og forskningskomiteen
Gjelder disse bestemmelsene
Ingress
Innstilling fra utdanning- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom konkrete endringer i finansieringsforskriften
Innledning
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 1 a i forskrift 23. mars 2026 nr. 454 om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften), med følgende ordlyd:
§ 1 aMedvirkning fra private barnehager ved fastsettelse av forskrift om satser
Før kommunen fastsetter eller endrer forskrift om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd etter § 1, skal kommunen sende utkast til forskrift på høring til alle private barnehager i kommunen. Utkastet skal omfatte forslag til satser, satsgrunnlag, beregninger og en redegjørelse for de forutsetninger som er lagt til grunn, herunder hvilke utgifter som er holdt utenfor grunntilskuddet etter § 8 og barnehageloven § 19 a andre ledd.
Bestemmelsen gjelder ikke for kommuner som etter forskriften skal benytte de nasjonale satsene fastsatt av departementet ved tildeling av grunntilskudd, jf. at disse ikke fastsetter lokal forskrift om satser.
Høringsfristen skal være minst seks uker. Dokumentasjon som ligger til grunn for satsene, herunder kommuneregnskap, korrigeringer og avgrensninger, skal være tilgjengelig for høringsinstansene i hele høringsperioden.
Kommunen skal redegjøre skriftlig for hvordan høringsinnspill fra private barnehager er vurdert. Redegjørelsen skal følge forskriften som vedlegg eller publiseres samtidig med at forskriften kunngjøres.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Stortinget ber regjeringen tilføye nye fjerde og femte ledd i finansieringsforskriften § 1, med følgende ordlyd:
Den kommunale forskriften om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd skal vise (a) hvilket regnskapsår som ligger til grunn for satsene, (b) hvilke utgiftsposter i kommuneregnskapet som inngår i satsgrunnlaget, (c) hvilke utgifter som er holdt utenfor grunntilskuddet, jf. § 8, og begrunnelsen for dette, (d) hvilken indeksering som er anvendt, og (e) en redegjørelse for hvordan høringsinnspill etter § 1 a er vurdert.
Manglende oppfyllelse av kravene i fjerde ledd kan gjøres gjeldende som klagegrunn etter § 3 a tredje ledd og barnehageloven §12 i klage over enkeltvedtak om tilskudd som er fattet med utgangspunkt i forskriften.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 3 a i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 3 aEnkeltvedtak om tilskuddssats
Når kommunen fastsetter forskrift om satser etter § 1, skal kommunen fatte enkeltvedtak overfor den enkelte private barnehage om hvilke satser som er lagt til grunn for tilskuddet til denne barnehagen, og hvordan satsene er anvendt i den konkrete tilskuddsberegningen.
Vedtaket skal vise (a) det samlede tilskuddet barnehagen får, fordelt på grunntilskudd, ekstra grunntilskudd, tilleggstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd, (b) beregningsgrunnlaget for hver tilskuddskomponent, (c) en henvisning til den kommunale forskriften om satser og en redegjørelse for hvilke satser som er anvendt for denne barnehagen, og (d) en begrunnelse for eventuelt skjønn knyttet til særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, jf. barnehageloven § 19 a andre ledd.
Klageadgangen etter barnehageloven § 12 omfatter alle elementene i enkeltvedtaket. Klagen kan rette seg mot anvendelsen av den kommunale forskriften om satser i det konkrete tilfellet, herunder mot innholdet i satsgrunnlaget i den utstrekning anvendelsen for den klagende barnehage er feil eller bygger på uriktige forutsetninger.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 3 b i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 3 bInnsyn i beregningsgrunnlaget
Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med alle dokumenter som ligger til grunn for kommunens vedtak om tilskudd, herunder kommuneregnskapet, beregninger av kostnader som er holdt utenfor grunntilskuddet, beregninger av pensjonsgrunnlag og dokumentasjon for valg av pensjonssats etter § 14.
Kommunen skal på forespørsel og uten ugrunnet opphold gi barnehagen innsyn i de faktiske opplysningene og beregningene som ligger til grunn for satsene og tilskuddet, herunder tallene fra kommuneregnskapet, hvilke utgifter som er holdt utenfor grunntilskuddet, korrigeringer, avgrensninger og indeksering. Retten til innsyn omfatter faktiske opplysninger og bearbeiding av faktum også når disse fremgår av kommunens interne arbeidsdokumenter, jf. forvaltningsloven § 18 c. Forvaltningsloven §§ 18 til 19 og offentleglova kapittel 3 gjelder for øvrig.
Klagen kan ikke avvises som for sent fremmet dersom barnehagen ikke har fått innsyn i beregningsgrunnlaget innen klagefristens utløp. Klagefristen begynner å løpe fra det tidspunktet barnehagen har mottatt fullstendig dokumentasjon.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 13 a i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 13 aEnkeltvedtak, begrunnelse og prøvbarhet for eiendomstilskudd
Kommunen skal fatte enkeltvedtak overfor den enkelte private barnehage om eiendomstilskuddet. Vedtaket skal vise hvilken sats som er lagt til grunn, antallet heltidsplasser tilskuddet er beregnet ut fra, og hvilken indeksering som er anvendt for satsen.
Dersom eiendomstilskuddet beregnes på nytt som følge av store aktivitetsendringer i form av endringer i antall barn, skal kommunen treffe et begrunnet vedtak som viser det oppdaterte beregningsgrunnlaget og hvilke heltidsplasser den nye beregningen bygger på.
Klageadgangen etter barnehageloven § 12 omfatter (a) anvendelsen av satsen overfor den enkelte barnehage, (b) beregningen av antall heltidsplasser som danner grunnlaget for tilskuddet, (c) den anvendte indekseringen, og (d) kommunens beregning av eiendomstilskuddet ved store aktivitetsendringer.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 14 a i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 14 aSaksbehandling ved valg av prosentsats for pensjonstilskudd
Før kommunen fatter enkeltvedtak om valg av prosentsats for pensjonstilskudd til den enkelte private barnehage etter § 14, skal barnehagen gis anledning til å uttale seg om hvilken sats som best gjenspeiler barnehagens faktiske pensjonsutgifter. Barnehagen skal samtidig få fremlagt kommunens beregning av barnehagens samlede lønn per årsverk.
Vedtaket om prosentsats skal begrunnes konkret. Begrunnelsen skal redegjøre for hvilke faktiske pensjonsutgifter barnehagen har hatt de tre siste regnskapsårene, hvorfor den valgte satsen anses å gi tilstrekkelig dekning over tid, og hvorfor en høyere sats ikke er valgt. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren etter barnehageloven § 12.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Stortinget ber regjeringen endre finansieringsforskriften § 15 (søknadsordningen for ekstra pensjonstilskudd), slik at bestemmelsen lyder:
§ 15. Ekstra pensjonstilskudd til private barnehager med dokumenterte pensjonsutgifter ut over pensjonstilskuddet
Private barnehager har rett til ekstra pensjonstilskudd dersom dokumenterte pensjonsutgifter eksklusive arbeidsgiveravgift overstiger mottatt pensjonstilskudd. Det ekstra tilskuddet skal dekke differansen mellom dokumenterte pensjonsutgifter og mottatt pensjonstilskudd, beregnet som et gjennomsnitt over de tre siste regnskapsårene. Ved første gangs søknad etter denne forskriften kan barnehagen søke basert på pensjonsutgiftene de tre forutgående årene.
Det settes ingen egenandel og ingen øvre grense for samlet dekning gjennom hovedordning og søknadsordning.
Krav om ekstra tilskudd fremmes for kommunen sammen med årsregnskapet for det aktuelle regnskapsåret. Kommunen skal fatte enkeltvedtak om kravet senest tre måneder etter at fullstendig dokumentasjon er mottatt. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren etter barnehageloven § 12.
Stortinget ber regjeringen sørge for at endringen trer i kraft straks, uavhengig av ikrafttredelsen av forskriften for øvrig, og gis virkning fra og med tilskuddsåret 2026.
For lokale satsforskrifter som etter finansieringsforskriften § 1 tredje ledd skal kunngjøres innen 31. oktober 2026, ber Stortinget regjeringen sørge for overgangsregler som sikrer at utvidede krav til medvirkning, innsyn, enkeltvedtak, begrunnelse og klageadgang kommer til anvendelse for tilskuddsåret 2027. Der en kommune allerede har fastsatt eller kunngjort satsforskrift for 2027 før endringer er innarbeidet, skal de private barnehagene gis en fornyet anledning til å kreve innsyn i og påklage anvendelsen av satsene og beregningsgrunnlaget overfor den enkelte barnehage, med klagefrist som løper fra det tidspunktet fullstendig dokumentasjon er gjort tilgjengelig.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.
Komiteens behandling
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 20. oktober 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen rettet i brev av 27. oktober rettet spørsmål til statsråden om saken. Statsrådens svar av 4. november følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Vebjørn Gorseth, Erik Hager og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til forslagene fra representantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom endringer i forskrift om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften).
Komiteen viser til at det har vært bred enighet om å sikre barna et barnehagetilbud av høy kvalitet fra både offentlige og private tilbydere.
Komiteen viser til at forslagsstillerne argumenterer for at forskriften og oppfølgingen i revidert nasjonalbudsjett 2026 ikke realiserer intensjonen bak Stortingets vedtak om pensjon og eiendom for private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen blant annet legger vekt på at det ikke kan gis forskriftsregler som er i strid med gjeldende lovhjemler, at flere rettigheter for private barnehager må kompenseres økonomisk og at forslagsstillernes forslag krever nærmere utredning og høring.
Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse der det kommer frem at forslagene kan bidra til økt byråkratisering, et mer ressurskrevende regelverk å forvalte for kommunene, og en dobbeltregulering som kan bidra til et mer tungvint regelverk. Disse medlemmer støtter ikke forslagene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at barnehageloven og finansieringsforskriften gir god rettsikkerhet for de private barnehagene, og understreker at finansieringsforskriften følger reglene i forvaltningsloven. Det innebærer at private barnehager behandles etter de samme reglene som andre private aktører som utfører velferdstjenester for kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslagene i representantforslaget skal sikre at barn i private barnehager får et tilskudd til barnehageplassen som er likeverdig med det kommunen bruker på barn i egne barnehager. Likeverdig behandling, uavhengig av eierform, har vært bærende for barnehagepolitikken siden barnehageforliket i 2003. Tilskuddet finansierer plassen til om lag halvparten av barna i norske barnehager. Prinsippet har bare verdi dersom beregningen er riktig, og dersom feil kan oppdages og rettes.
Disse medlemmer viser til at komiteen har mottatt skriftlige innspill fra NHO Geneo, Virke, PBL, KS, Utdanningsforbundet, Lederne, Læringsverkstedet, Norlandia Barnehagene og Velle Gruppen. Samtlige høringsinstanser med unntak av KS støtter formålet med forslagene. Støtten kommer fra arbeidsgiverorganisasjoner, fra store og små barnehageeiere og fra organisasjonene til ansatte og lederne i barnehagene. Disse medlemmer merker seg særlig at Utdanningsforbundet i sitt skriftlige innspill viser til at tillitsvalgte i enkelte kommuner har opplevd svært korte høringsfrister, mangelfull informasjon om høringen, og i enkelte tilfeller at høring ikke er gjennomført. Utdanningsforbundet og Lederne peker begge på at korrekte tilskudd er avgjørende for bemanning, pedagogisk kvalitet og forsvarlig drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at kommunene har løst den nye oppgaven svært ulikt. Enkelte kommuner har lagt hele regnearket med utgiftsposter, uttrekk og fordelingsnøkler med i sine høringer. I andre kommuner har barnehagene fått ferdige satser, og selv måttet be om innsyn for å se hvordan de er beregnet. I én kommune ble beregningsgrunnlaget korrigert midt i høringsperioden, med om lag 18 pst. høyere satser, uten at forskriftsutkastet ble oppdatert, og dokumentasjonen det var bedt om innsyn i, forelå ikke før fristen løp ut. Flere barnehager har måttet levere høringsuttalelsen med forbehold, fordi kommunen ikke hadde lagt frem kontospesifikasjoner, fordelingsnøkler eller investeringsregnskap, eller ikke hadde svart på spørsmål om beregningen før fristen gikk ut. Enkelte forskriftsutkast har hatt feil i så grunnleggende forhold som hjemmel, virkeområde og ikrafttredelse, og valget av pensjonssats har også variert. Noen kommuner har lagt typen pensjonsordning til grunn, andre barnehagens dokumenterte pensjonsvilkår. Det måtte en avklaring til, fra Utdanningsdirektoratet 1. juli 2026, før det var klart at det er vilkårene i den enkelte barnehage som gjelder. Disse medlemmer mener det er uheldig at den enkelte barnehages rammevilkår, og dermed tilbudet til barna, avhenger av hvilken kommune barnehagen ligger i. Dette utfordrer prinsippet om likeverdig behandling.
Disse medlemmer viser videre til at kommunene i tilskuddsårene 2024, 2025 og 2026 har etterbetalt mer enn 88 mill. kroner, etter at feil i beregningsgrunnlaget ble påvist. Tallet gjelder bare kommuner der tre store barnehageeiere med om lag 24 prosent av barna i private barnehager driver, og flere saker er ikke avsluttet. Feilene ble funnet fordi en eier gikk gjennom kommunens regnskap og beregninger, og ble rettet fordi satsene kunne påklages til Statsforvalteren. Fordi satsen gjelder alle private barnehager i kommunen, kom rettelsene også enkeltstående barnehager til gode. Disse feilene ble gjort mens kommunene regnet ut tilskuddet etter en nasjonal modell. Nå skal hver kommune lage sitt eget opplegg, med mer skjønn og mindre felles styring. Få enkeltstående barnehager har kompetanse til å gå gjennom et kommuneregnskap, og der ingen har gjort det, er feilene trolig aldri funnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til statsrådens uttalelse til komiteen av 20. oktober 2026. Statsråden skriver selv at hun ikke går i detalj på de enkelte forslagene. Komiteen har derfor ikke fått vite hvilke av forslagene departementet mener er problematiske, eller hvorfor. Brevet omtaler heller ikke pensjonsforslagene eller Stortingets fire anmodningsvedtak om pensjon, jf. vedtak nr. 868 og 869 av 3. juni 2025, vedtak nr. 9 av 14. oktober 2025 og vedtak nr. 531 av 12. mars 2026.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil også peke på at departementet ved statsråden i denne saken vurderer sine egne valg. Det var departementet som i finansieringsforskriften la satsfastsettelsen til lokal forskrift, som lot være å regulere høringsfrist og innholdet i høringsgrunnlaget, og som avgrenset klageadgangen til anvendelsen av satsene. Barnehageloven gir adgang til disse løsningene, og valget av dem er departementets eget, slik NHO Geneo også påpeker i sitt innspill til komiteen.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2026 la til grunn at fire anmodningsvedtak om pensjon var fulgt opp med et tak på 13 pst. av pensjonsgivende lønn, og at taket ble hevet til 16 pst. først etter budsjettforhandlingene i Stortinget. Disse medlemmer mener komiteen bør lese statsrådens vurdering av hva som er nødvendig og hensiktsmessig, i lys av dette.
Disse medlemmer merker seg at statsråden skriver at regelverket samlet gir svært god rettssikkerhet for de private barnehagene. Disse medlemmer viser til at Utdanningsdirektoratet 20. mai 2026 skrev at det ikke lenger vil være klageadgang på fastsettingen av satsene. Barnehagen kan klage på om satsen er multiplisert riktig med barnetallet. Dersom satsen bygger på feil grunnlag, kan den ikke prøves når forskriften først er vedtatt. Det var nettopp feil i beregningsgrunnlaget som lå bak etterbetalingene de siste årene. Disse medlemmer kan ikke se at en ordning der denne typen feil ikke kan påklages, gir svært god rettssikkerhet.
Statsråden legger i sitt svarbrev til grunn at det vil gi økt byråkratisering å gi private barnehager flere rettigheter enn det som gjelder for andre private aktører. Disse medlemmer viser til at private barnehager er en del av det lovpålagte barnehagetilbudet kommunen har ansvar for, og at barna har rett til plass. Tilskuddet er en lovfestet rett etter barnehageloven, og ingen skjønnsmessig støtteordning. Kommunen er samtidig eier av egne barnehager og fastsetter tilskuddet til de private på grunnlag av utgiftene i de kommunale barnehagene. Få andre forvaltningsområder har en slik dobbeltrolle. Stortinget har allerede vedtatt særlige regler om tilskudd til private barnehager i barnehageloven §§ 19 til 19 c. Disse medlemmer mener dobbeltrollen og omfanget av feil i beregningene er gode grunner til særskilte saksbehandlingsregler.
Statsråden anfører også i sin uttalelse at forslagene går lenger enn de generelle lovreglene, og at flere av dem overlapper og gir unødvendig dobbeltregulering. KS anfører det samme om overlapp. Disse medlemmer er uenige i at forslagene i hovedsak gjentar gjeldende rett. NHO Geneo peker på at forvaltningsloven krever at berørte parter skal få uttale seg før en forskrift vedtas, og angir verken frist eller hva høringsgrunnlaget skal inneholde. Barnehageloven § 19 a krever at kommunen viser hvordan tilskuddet er beregnet, og sier lite om hva som skal vises eller når. Forvaltningsloven gir ingen klageadgang over forskrifter. Forslagene til nye forskriftsbestemmelser fyller ut dette. Høringsfristen foreslås å være seks uker, kommunen må legge frem grunnlaget for satsene, og barnehagen kan klage på hvordan satsgrunnlaget er brukt i dens eget tilfelle.
Statsråden viser videre til at forvaltningsloven gir uttrykk for en avveining mellom rettssikkerhet og åpenhet på den ene siden og ressursbruk og vern av interne prosesser på den andre. Den avveiningen er gjort for forvaltningen generelt. Disse medlemmer mener Stortinget har gode grunner til å gjøre en annen avveining i denne ordningen. Feil i tilskuddsberegningene har vist seg å være vanlige, og kommunen beregner tilskuddet til de private barnehagene ut fra utgiftene i sine egne. Innsynet forslagene gir, gjelder regnskapet og beregningene som avgjør hvor mye barnehagen får. Disse medlemmer har derfor vanskelig for å se at dette er interne prosesser som trenger vern.
KS og statsråden mener at forslagene i stor grad gjentar regler som allerede gjelder, og samtidig at de vil gi kommunene merarbeid. Begge deler kan ikke gjelde for de samme forslagene. En kommune som allerede gir barnehagene de rettighetene forslagene beskriver, får ingen ny plikt.
Videre skriver statsråden i sin uttalelse at regjeringen ikke i forskrift kan gjøre unntak fra krav i de generelle lovene. Disse medlemmer viser til at forslagene ikke svekker noen av rettighetene etter forvaltningsloven. De gir barnehagene noe sterkere saksbehandlingsregler enn forvaltningsloven alene gir, og de har hjemmel i barnehageloven § 19 a åttende ledd, § 19 b tredje og femte ledd, § 19 c og § 57 fjerde ledd, som Stortinget selv vedtok i 2025. Statsråden viser ikke til noe enkelt forslag som skulle innebære et unntak. Regelen om at klagefristen først løper når barnehagen har fått fullstendig innsyn i beregningsgrunnlaget, bygger på samme hensyn som forvaltningslovens regel om at en klage kan behandles etter fristens utløp, når parten ikke kan lastes for oversittelsen.
Statsråden mener i sin uttalelse at det er problematisk at Stortinget dikterer innholdet i en forskrift der kompetansen er lagt til departementet, og viser til at departementet ikke kan gi regler i forskrift som er i strid med lovhjemmelen. Disse medlemmer minner om at det er Stortinget som har delegert forskriftskompetansen til departementet, og at Stortinget kan be regjeringen om å bruke den på en bestemt måte. Stortinget har gjort det tidligere. Det er Stortinget som vurderer når det er nødvendig. Fire anmodningsvedtak om pensjon har gitt fire runder med tolkning, og Stortinget har måttet komme tilbake til saken hver gang. Disse medlemmer mener at vedtak med ferdig forskriftstekst vil gi regjeringen et entydig mandat, og gjøre det mulig for komiteen å ta stilling til hvert punkt for seg. Forslagene er utformet slik at hvert romertall står på egne ben. Uttalelsen fra statsråden viser ikke til noe forslag som skulle være i strid med lovhjemmelen. Dersom statsråden mener at enkelte bestemmelser krever lovhjemmel, forutsetter disse medlemmer at statsråden sier fra om hvilke, og at regjeringen fremmer forslag om den nødvendige lovhjemmelen. Et hjemmelsspørsmål av denne typen er etter disse medlemmers syn ingen grunn til å avvise forslagenes innhold.
Disse medlemmer merker seg at statsråden skriver at konsekvensene må utredes nærmere og sendes på offentlig høring, og at endringene derfor ikke kan få virkning for tilskuddsåret 2027. Brevet angir ikke hvilke konsekvenser som må utredes. Når Stortinget har fastsatt ordlyden, har en høring begrenset betydning for innholdet. Representantforslaget er dessuten utformet slik at kommuner som allerede har fastsatt satsforskrift for 2027, ikke må vedta ny forskrift. Barnehagene får i stedet innsyn i og klageadgang på hvordan satsene er anvendt overfor den enkelte barnehage. Dersom regjeringen likevel mener at de prosessuelle kravene ikke kan gjelde for 2027, forutsetter disse medlemmer at nødvendig utredning og høring gjennomføres slik at kravene gjelder senest fra tilskuddsåret 2028. Et vedtak om forskriftsendring nå gir kommunene grunnlag for å legge inn innsyn, begrunnelse og dokumentasjon allerede i 2027-runden. For pensjon har Stortinget allerede tatt stilling gjennom fire anmodningsvedtak, og et behov for videre utredning kan ikke begrunne ytterligere utsettelse.
Disse medlemmer viser videre til at KS sitt innspill til komiteen er utarbeidet av administrasjonen i KS. Det fremgår ikke at kommunene er invitert til å uttale seg om saken, eller at innspillet er behandlet i folkevalgte organer. Innspillet bør derfor leses som KS' administrative vurdering. Disse medlemmer viser også til at et flertall av kommunene som uttalte seg i høringen om ny barnehagelov i 2023, gikk imot at satsene skulle fastsettes i lokal forskrift. Ordningen kommunene nå må administrere, er dermed ingen ordning kommunene selv har bedt om.
KS skriver at beregningene som ligger til grunn for satsene, vil være en del av høringen i kommunene. Høringsinnspillene, i forbindelse med innføringen av lokal forskrift, viser imidlertid at dette ikke er tilfellet i alle kommuner. KS skriver videre at Statsforvalteren, i klage over enkeltvedtaket, kan prøve grunnlaget for vedtaket. Det står i motstrid til Utdanningsdirektoratets beskrivelse av at klageadgangen på fastsettingen av satsene er opphevet. Når de to sentrale aktørene i gjennomføringen beskriver klageadgangen ulikt, er rettstilstanden uklar for den enkelte barnehage. Representantforslaget punkt 3 og 4 avklarer derfor dette. Har KS rett, kodifiserer forslagene gjeldende rett, uten kostnad for kommunene. Har Utdanningsdirektoratet rett, er forslagene nødvendige. Statsforvalterens prøving av om den lokale forskriften er lovlig, avgjør om forskriften er gyldig. Den gir barnehagen ingen rett til å få fastsatt et riktig tilskudd. Lovlighetskontroll etter kommuneloven kan bare kreves av tre medlemmer av kommunestyret og er heller ikke tilgjengelig for barnehagen. KS viser til egne veiledere og anbefalinger. Disse medlemmer merker seg at dette er anbefalinger som ikke binder kommunene, og som barnehagen ikke kan påberope seg. Til KS' merknad om forslagets punkt 8 viser disse medlemmer til at forslaget ikke krever ny forskrift fra kommuner som har fulgt fristene.
Statsråden og KS anfører at forslagene vil gi kommunene økt administrativ byrde, og statsråden skriver at kommunene må kompenseres økonomisk for dette. Uttalelsen anslår ikke hvor stor byrden er. Disse medlemmer vil vise til tre forhold. For det første er utgangspunktet barnas rett til et likeverdig tilskudd. En saksbehandling der feil ikke kan oppdages og rettes, oppfyller ikke formålet, uansett hva den koster. For det andre gjør kommunene allerede arbeidet. Det er finansieringsforskriften som pålegger hver kommune å beregne egne satser og fastsette dem i lokal forskrift etter høring. Den byrden er pålagt av departementet. Forslagene legger ingen ny oppgave til. De angir hvordan den eksisterende oppgaven skal løses. Kommunene har ingen erfaring med denne oppgaven, og finansieringsforskriften sier lite om hvordan den skal gjøres. Felles minimumskrav gir hver kommune en tydelig standard å arbeide etter og sparer den for å utforme sin egen prosess. Fagforeningen Lederne peker i sitt innspill på at standardiserte rutiner vil redusere ressursbruken i både kommunene og barnehagene. Utdanningsforbundet understreker at tildelingsprosessene må være effektive og lite ressurskrevende. Disse medlemmer mener felles nasjonale krav tjener det hensynet bedre enn ulik praksis i hver kommune. For det tredje er feil dyrere enn dokumentasjon. NHO Geneo peker på at klager og etterberegninger erfaringsmessig krever langt mer ressurser for både kommune og barnehage enn en grundig høring. En feil som rettes i høringen, er enklere å rette, enn en feil som avdekkes etter at tilskuddet er utbetalt. Uten reell klageadgang blir domstolene eneste vei, noe Virke advarer mot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Stortinget må ta stilling til hvor listen for kommunenes saksbehandling skal ligge. Disse medlemmer mener listen skal ligge der barnehagen kan kontrollere at barna får det tilskuddet regelverket gir dem rett til. Det hensynet veier tyngre enn hensynet til at kommunen slipper å dokumentere det den allerede har beregnet. Kommunen beholder satsfastsettelsen, skjønnet etter barnehageloven § 19 a andre ledd og valget av pensjonssats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget punkt 7. Stortinget har fattet fire anmodningsvedtak om pensjon i private barnehager: Vedtak nr. 868 og 869 av 3. juni 2025, vedtak nr. 9 av 14. oktober 2025 og vedtak nr. 531 av 12. mars 2026. Vedtakene ber om en ordning som dekker reelle og dokumenterte pensjonsutgifter. Disse medlemmer kan ikke se at statsrådens uttalelse omtaler noen av vedtakene. Kostnaden ved forslaget punkt 7 er kostnaden ved å gjennomføre det Stortinget allerede har vedtatt.
Disse medlemmer er enige med KS i at merkostnaden for kommunene skal beregnes og kompenseres fullt ut gjennom rammetilskuddet. KS anfører at en fast prosentsats vil ligge over de faktiske kostnadene enkelte år og under i andre, og at forslaget bryter denne symmetrien. Disse medlemmer viser til at kommunenes egne pensjonskostnader ifølge Telemarksforsking lå på 17 til 23 pst. av lønn i 2023–2025, mens satsene i pensjonstilskuddet er 5, 8 og 11 pst. En sats som over tid ligger under de faktiske kostnadene, gir ingen symmetri. Forslaget gjelder dokumenterte kostnader beregnet som gjennomsnitt over tre år, og kommunen treffer enkeltvedtak som kan påklages. Pensjonsvilkårene i barnehagene er avtalebaserte forpliktelser overfor de ansatte. Disse medlemmer merker seg at både Utdanningsforbundet og Fagforeningen Lederne ber om at Stortingets vedtak om dekning av faktiske pensjonskostnader følges opp.
Disse medlemmer viser til forslagene om forskriftsendringer i representantforslaget pkt. 1–8 som er gjengitt under innledningen i denne innstillingen, og fremmer disse åtte forslagene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha gode private og kommunale barnehager i hele landet. Det krever at barnehagene har en forutsigbar og trygg økonomi, slik at de kan gi barna et godt tilbud og familiene reell valgfrihet. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i barnehagesektoren og kritiske til at regjeringen har brutt barnehageforliket og egne løfter om likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager.
Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget. Disse medlemmer mener likevel at Stortinget ikke bør vedta konkret ordlyd i finansieringsforskriften, fordi det gir risiko for uklar regulering og dobbeltregulering av rettigheter. Disse medlemmer fremmer derfor egne forslag som gir regjeringen tydelige føringer, men overlater utformingen av regelverket til departementet.
Disse medlemmer viser til at private barnehager nylig har fått beskjed om at de ikke lenger kan klage på satsgrunnlaget når kommunen fastsetter satsene for grunntilskudd i lokal forskrift. Barnehagen kan fortsatt klage på det individuelle tilskuddsvedtaket. Men en klagerett som bare gjelder om kommunen har multiplisert satsen med riktig antall barn, gir ingen reell mulighet til å få prøvd feil i selve beregningen. En slik klagerett har liten eller ingen praktisk verdi.
Disse medlemmer viser til at rundt 40 pst. av de private barnehagene går med underskudd, og at mange har anstrengt likviditet. En feil i satsgrunnlaget kan derfor få store konsekvenser for barnehager over hele landet. Uten klageadgang hos statsforvalteren er domstolene eneste vei å gå. Det er kostbart og tidkrevende for både barnehagene og kommunene. Disse medlemmer mener dette svekker forutsigbarheten og undergraver likebehandlingsprinsippet, som barnehageforliket bygger på.
Klageretten får bare reelt innhold dersom barnehagene får innsyn i hvordan satsene er beregnet. Disse medlemmer mener også at endringene må gjelde allerede fra tilskuddsåret 2027, også der kommunene allerede har fastsatt eller kunngjort lokale satser.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at Statsforvalteren gjeninnføres som klageinstans for private barnehager i fastsettelsen av grunntilskudd. Private barnehager skal ha rett til å klage på satser som brukes til beregning av tilskudd.»
«Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift om finansiering av private barnehager hvilken dokumentasjon barnehagene skal ha tilgang til for å forstå tilskuddsvedtaket, og sikre at klagefristen ikke løper før nødvendig beregningsgrunnlag er gjort tilgjengelig. Kommunene må synliggjøre hvilke beregninger og forutsetninger som ligger til grunn for satsgrunnlaget.»
Disse medlemmer mener dagens søknadsordning for pensjonskostnader ikke er god nok. Når barnehagene bare kan søke om dekning for utgifter som overstiger 5 pst., må mange bære betydelige pensjonskostnader selv. Skal private barnehager ha en trygg økonomi og kunne opprettholde kvaliteten, må ordningen forbedres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne terskelen på 5 pst. i søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager, slik at private barnehager får dekket alle pensjonsutgifter opp til 16 pst. av lønnsutgifter gjennom ordningen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet varsler subsidiær støtte til disse tre forslagene fremmet av komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag fra mindretall
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 1 a i forskrift 23. mars 2026 nr. 454 om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften), med følgende ordlyd:
§ 1 aMedvirkning fra private barnehager ved fastsettelse av forskrift om satser
Før kommunen fastsetter eller endrer forskrift om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd etter § 1, skal kommunen sende utkast til forskrift på høring til alle private barnehager i kommunen. Utkastet skal omfatte forslag til satser, satsgrunnlag, beregninger og en redegjørelse for de forutsetninger som er lagt til grunn, herunder hvilke utgifter som er holdt utenfor grunntilskuddet etter § 8 og barnehageloven § 19 a andre ledd.
Bestemmelsen gjelder ikke for kommuner som etter forskriften skal benytte de nasjonale satsene fastsatt av departementet ved tildeling av grunntilskudd, jf. at disse ikke fastsetter lokal forskrift om satser.
Høringsfristen skal være minst seks uker. Dokumentasjon som ligger til grunn for satsene, herunder kommuneregnskap, korrigeringer og avgrensninger, skal være tilgjengelig for høringsinstansene i hele høringsperioden.
Kommunen skal redegjøre skriftlig for hvordan høringsinnspill fra private barnehager er vurdert. Redegjørelsen skal følge forskriften som vedlegg eller publiseres samtidig med at forskriften kunngjøres.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen tilføye nye fjerde og femte ledd i finansieringsforskriften § 1, med følgende ordlyd:
Den kommunale forskriften om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd skal vise (a) hvilket regnskapsår som ligger til grunn for satsene, (b) hvilke utgiftsposter i kommuneregnskapet som inngår i satsgrunnlaget, (c) hvilke utgifter som er holdt utenfor grunntilskuddet, jf. § 8, og begrunnelsen for dette, (d) hvilken indeksering som er anvendt, og (e) en redegjørelse for hvordan høringsinnspill etter § 1 a er vurdert.
Manglende oppfyllelse av kravene i fjerde ledd kan gjøres gjeldende som klagegrunn etter § 3 a tredje ledd og barnehageloven §12 i klage over enkeltvedtak om tilskudd som er fattet med utgangspunkt i forskriften.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 3 a i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 3 aEnkeltvedtak om tilskuddssats
Når kommunen fastsetter forskrift om satser etter § 1, skal kommunen fatte enkeltvedtak overfor den enkelte private barnehage om hvilke satser som er lagt til grunn for tilskuddet til denne barnehagen, og hvordan satsene er anvendt i den konkrete tilskuddsberegningen.
Vedtaket skal vise (a) det samlede tilskuddet barnehagen får, fordelt på grunntilskudd, ekstra grunntilskudd, tilleggstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd, (b) beregningsgrunnlaget for hver tilskuddskomponent, (c) en henvisning til den kommunale forskriften om satser og en redegjørelse for hvilke satser som er anvendt for denne barnehagen, og (d) en begrunnelse for eventuelt skjønn knyttet til særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, jf. barnehageloven § 19 a andre ledd.
Klageadgangen etter barnehageloven § 12 omfatter alle elementene i enkeltvedtaket. Klagen kan rette seg mot anvendelsen av den kommunale forskriften om satser i det konkrete tilfellet, herunder mot innholdet i satsgrunnlaget i den utstrekning anvendelsen for den klagende barnehage er feil eller bygger på uriktige forutsetninger.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 3 b i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 3 bInnsyn i beregningsgrunnlaget
Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med alle dokumenter som ligger til grunn for kommunens vedtak om tilskudd, herunder kommuneregnskapet, beregninger av kostnader som er holdt utenfor grunntilskuddet, beregninger av pensjonsgrunnlag og dokumentasjon for valg av pensjonssats etter § 14.
Kommunen skal på forespørsel og uten ugrunnet opphold gi barnehagen innsyn i de faktiske opplysningene og beregningene som ligger til grunn for satsene og tilskuddet, herunder tallene fra kommuneregnskapet, hvilke utgifter som er holdt utenfor grunntilskuddet, korrigeringer, avgrensninger og indeksering. Retten til innsyn omfatter faktiske opplysninger og bearbeiding av faktum også når disse fremgår av kommunens interne arbeidsdokumenter, jf. forvaltningsloven § 18 c. Forvaltningsloven §§ 18 til 19 og offentleglova kapittel 3 gjelder for øvrig.
Klagen kan ikke avvises som for sent fremmet dersom barnehagen ikke har fått innsyn i beregningsgrunnlaget innen klagefristens utløp. Klagefristen begynner å løpe fra det tidspunktet barnehagen har mottatt fullstendig dokumentasjon.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 13 a i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 13 aEnkeltvedtak, begrunnelse og prøvbarhet for eiendomstilskudd
Kommunen skal fatte enkeltvedtak overfor den enkelte private barnehage om eiendomstilskuddet. Vedtaket skal vise hvilken sats som er lagt til grunn, antallet heltidsplasser tilskuddet er beregnet ut fra, og hvilken indeksering som er anvendt for satsen.
Dersom eiendomstilskuddet beregnes på nytt som følge av store aktivitetsendringer i form av endringer i antall barn, skal kommunen treffe et begrunnet vedtak som viser det oppdaterte beregningsgrunnlaget og hvilke heltidsplasser den nye beregningen bygger på.
Klageadgangen etter barnehageloven § 12 omfatter (a) anvendelsen av satsen overfor den enkelte barnehage, (b) beregningen av antall heltidsplasser som danner grunnlaget for tilskuddet, (c) den anvendte indekseringen, og (d) kommunens beregning av eiendomstilskuddet ved store aktivitetsendringer.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen tilføye ny § 14 a i finansieringsforskriften, med følgende ordlyd:
§ 14 aSaksbehandling ved valg av prosentsats for pensjonstilskudd
Før kommunen fatter enkeltvedtak om valg av prosentsats for pensjonstilskudd til den enkelte private barnehage etter § 14, skal barnehagen gis anledning til å uttale seg om hvilken sats som best gjenspeiler barnehagens faktiske pensjonsutgifter. Barnehagen skal samtidig få fremlagt kommunens beregning av barnehagens samlede lønn per årsverk.
Vedtaket om prosentsats skal begrunnes konkret. Begrunnelsen skal redegjøre for hvilke faktiske pensjonsutgifter barnehagen har hatt de tre siste regnskapsårene, hvorfor den valgte satsen anses å gi tilstrekkelig dekning over tid, og hvorfor en høyere sats ikke er valgt. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren etter barnehageloven § 12.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endringene i forskriften så raskt som mulig, og senest i tilstrekkelig tid til at de får virkning for tilskuddsåret 2027.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen endre finansieringsforskriften § 15 (søknadsordningen for ekstra pensjonstilskudd), slik at bestemmelsen lyder:
§ 15. Ekstra pensjonstilskudd til private barnehager med dokumenterte pensjonsutgifter ut over pensjonstilskuddet
Private barnehager har rett til ekstra pensjonstilskudd dersom dokumenterte pensjonsutgifter eksklusive arbeidsgiveravgift overstiger mottatt pensjonstilskudd. Det ekstra tilskuddet skal dekke differansen mellom dokumenterte pensjonsutgifter og mottatt pensjonstilskudd, beregnet som et gjennomsnitt over de tre siste regnskapsårene. Ved første gangs søknad etter denne forskriften kan barnehagen søke basert på pensjonsutgiftene de tre forutgående årene.
Det settes ingen egenandel og ingen øvre grense for samlet dekning gjennom hovedordning og søknadsordning.
Krav om ekstra tilskudd fremmes for kommunen sammen med årsregnskapet for det aktuelle regnskapsåret. Kommunen skal fatte enkeltvedtak om kravet senest tre måneder etter at fullstendig dokumentasjon er mottatt. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren etter barnehageloven § 12.
Stortinget ber regjeringen sørge for at endringen trer i kraft straks, uavhengig av ikrafttredelsen av forskriften for øvrig, og gis virkning fra og med tilskuddsåret 2026.
Forslag 8
For lokale satsforskrifter som etter finansieringsforskriften § 1 tredje ledd skal kunngjøres innen 31. oktober 2026, ber Stortinget regjeringen sørge for overgangsregler som sikrer at utvidede krav til medvirkning, innsyn, enkeltvedtak, begrunnelse og klageadgang kommer til anvendelse for tilskuddsåret 2027. Der en kommune allerede har fastsatt eller kunngjort satsforskrift for 2027 før endringer er innarbeidet, skal de private barnehagene gis en fornyet anledning til å kreve innsyn i og påklage anvendelsen av satsene og beregningsgrunnlaget overfor den enkelte barnehage, med klagefrist som løper fra det tidspunktet fullstendig dokumentasjon er gjort tilgjengelig.»
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at Statsforvalteren gjeninnføres som klageinstans for private barnehager i fastsettelsen av grunntilskudd. Private barnehager skal ha rett til å klage på satser som brukes til beregning av tilskudd.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift om finansiering av private barnehager hvilken dokumentasjon barnehagene skal ha tilgang til for å forstå tilskuddsvedtaket, og sikre at klagefristen ikke løper før nødvendig beregningsgrunnlag er gjort tilgjengelig. Kommunene må synliggjøre hvilke beregninger og forutsetninger som ligger til grunn for satsgrunnlaget.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fjerne terskelen på 5 pst. i søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager, slik at private barnehager får dekket alle pensjonsutgifter opp til 16 pst. av lønnsutgifter gjennom ordningen.
Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:318 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom konkrete endringer i finansieringsforskriften – vedlegges protokollen.
Bygger på
1Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:318 S (2025-2026)