Forskrift om arbeidsmarkedstiltak.

I

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

§ 1-1 . Formål

styrke deltakernes kompetanse og arbeidsevne, øke deltakernes mulighet for ordinært arbeid, skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft, forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet, hindre utstøting av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

§ 1-2 . Definisjoner

tiltaksdeltakere – personer som er tatt inn i arbeidsmarkedstiltak. tiltaksarrangører – virksomheter/organisasjoner som gjennomfører arbeidsmarkedstiltak i samarbeid med Aetat. yrkeshemmede – personer som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Årsaken til dette kan enten være sykdom, skade eller lyte, eller sosial mistilpasning. Gruppen omfatter således både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede. skjermet virksomhet – virksomheter som er etablert med formål å tilby avklaring, arbeidstrening eller kvalifisering av yrkeshemmede. arbeidstaker – enhver som utfører arbeid i annens tjeneste jf. arbeidsmiljøloven § 3.

§ 1-3 . Generelle vilkår for deltakelse i tiltak

Tiltaksdeltakere må være fylt 16 år. Det kan gjelde høyere aldersgrenser for enkelte tiltak.

Tiltaksdeltakere plikter å avslutte tiltak dersom vedkommende får tilbud om høvelig arbeid eller andre arbeidsmarkedstiltak.

§ 1-4 . Godkjenning av tiltaksarrangører

Tiltaksarrangør godkjennes av Aetat, på det nivå Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer.

§ 1-5 . Krav til tiltaksarrangører

Tiltaksplasser skal ikke fortrenge ordinær arbeidskraft i tiltaksarrangørs virksomhet, og skal ikke virke konkurransevridende.

Tiltaksarrangør kan ikke gis tilskudd til arbeidsmarkedstiltak for egne familiemedlemmer eller andre nærstående, med mindre særlige grunner gjør det rimelig.

§ 1-6 . Omfang

Varighet og omfang på arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet, innenfor maksimalgrensene som gjelder for det enkelte tiltaket.

§ 1-7 . Forholdet til arbeidsmiljøloven

Midlertidige sysselsettingstiltak AMB fase 2.

Personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven i forhold til følgende kapitler eller deler av disse: Kap. I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X, XIII, og kap. XIV med unntak av § 86, jf. forskrift av 10. november 1988 nr. 901 til arbeidsmiljøloven § 3 nr. 2 bokstav g.

§ 1-8 . Forsikring

Tiltaksdeltakere som ikke er omfattet av tiltaksarrangørs/arbeidsgivers lovpålagte trygde- eller forsikringsordninger, skal dekkes av kollektiv ansvars- og ulykkesforsikring som Aetat tegner.

§ 1-9 . Fastsetting av stønads- og tilskuddssatser

Departementet fastsetter satsene for stønader og tilskudd etter denne forskriften.

§ 1-10 . Avgjørelsesmyndighet, anvisning mv.

Hvem som tas inn eller er aktuelle for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak avgjøres av Aetat på det nivå Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer.

Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer også på hvilket nivå i Aetat anvisning og utbetaling av ytelser etter denne forskriften skal skje.

§ 1-11 . Kontroll og sanksjoner

Aetat skal kontrollere at tiltakene blir gjennomført og tilskudd blir benyttet som forutsatt i denne forskriften.

Tiltaksdeltakere som ikke lenger fyller vilkårene for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak som følger av denne forskriften, kan tas ut av tiltaket.

Aetat kan holde tilbake ytelser til tiltaksarrangør dersom arbeidsmarkedstiltakene ikke gjennomføres etter forutsetningene som følger av denne forskriften.

Ved brudd på regelverket kan godkjenning som støtteberettiget tiltaksarrangør trekkes tilbake.

§ 1-12 . Rapportering

Tiltaksarrangørene skal rapportere til Aetat om alle forhold av betydning for gjennomføringen av tiltaket.

Kapittel 2. Lønnstilskudd

§ 2-1 . Tiltakets innhold

Lønnstilskudd skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Dette oppnås ved å gi tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer i målgruppen på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold.

Tiltaksdeltakerne skal utføre ordinære oppgaver i en offentlig eller privat virksomhet.

§ 2-2 . Målgruppe

Arbeidssøkere som har særlige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, kan delta i tiltaket.

§ 2-3 . Ytelse til deltaker

Deltakerne skal ha lønn fra arbeidsgiver i henhold til de avtaler som gjelder for virksomheten.

§ 2-4 . Tilskudd til arbeidsgiver

Lønnstilskudd gis i form av en prosentvis lønnsrefusjon i en begrenset del av ansettelsestiden. Lønnstilskuddet skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet i denne perioden.

Refusjonsgrunnlaget består av lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene.

Med lønn forstås timelønn eller månedslønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers pensjonsutgifter, overtidsbetaling og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget.

§ 2-5 . Lønnstilskuddets størrelse og varighet

Ved vurderingen av tilskuddssats og varighet skal det legges vekt på tiltaksdeltakers yteevne og behov for oppfølging og tilrettelegging.

Fullt lønnstilskudd svarer til 50 prosent av lønnen i 18 måneder. Periode og prosentsats skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet. Samlet kostnad skal likevel ikke overstige fullt lønnstilskudd.

Samlet tilskudd til arbeidsgiver er begrenset slik det er nedfelt i EFTAs retningslinjer for bagatellmessig støtte. Summen av tilskudd som anses som bagatellmessig støtte kan ikke overstige 100.000 EURO over en treårsperiode.

Kapittel 3. Arbeidspraksis

§ 3-1 . Tiltakets innhold

Tiltaket skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Det skal utarbeides en plan for den enkelte deltaker.

Arbeidspraksis foregår enten i ordinær eller i skjermet virksomhet.

§ 3-2 . Målgruppe

Arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan tilbys yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere med behov for tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging.

§ 3-3 . Varighet

arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan vare i inntil ti måneder for ordinære arbeidssøkere og inntil tre år for yrkeshemmede. arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan vare i inntil ti måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere ti måneder.

§ 3-4 . Vilkår for opprettelse av arbeidspraksis i ordinær virksomhet

Ansattes representanter i virksomhetene skal godkjenne opprettelse av tiltaksplass. For å unngå at tiltaket fortrenger lærlingeordningen forutsettes at opprettelse av lærlingeplass vurderes før opprettelsen av tiltaksplass innen yrker som faller inn under fagopplæringsloven.

§ 3-5 . Vilkår for opprettelse av arbeidspraksis i skjermet virksomhet – krav til virksomheten

Virksomheten hvor tiltaket gjennomføres skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet, eller som egen faglig og økonomisk enhet tilknyttet tiltaksarrangør som også organiserer andre arbeidsmarkedstiltak. Aetat kan godkjenne annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut i fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket.

Attføringsvirksomhet skal være virksomhetens primære virksomhet. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet og deltakerne til gode. Det skal ikke utbetales utbytte. Virksomheten kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Virksomheten skal ha et rådgivende utvalg, jf. § 3-6. Aetat kan kreve å få være observatør i bedriftens styre.

Tiltaksarrangør plikter å ta de deltakerne som henvises fra Aetat, inn på tiltak.

§ 3-6 . Rådgivende utvalg i skjermet virksomhet

Det rådgivende utvalget skal bestå av tiltaksarrangør, eventuell tilsynslege, Aetat lokal og samarbeidende instanser etter behov.

Utvalget skal gi råd om innholdet i tiltaket, samt om oppfølging og avslutning for den enkelte deltaker.

Medlemmene har taushetsplikt når det gjelder de personopplysningene de blir kjent med gjennom arbeidet i utvalget.

§ 3-7 . Annen virksomhet

Virksomheten kan være tiltaksarrangør for andre tiltak enn arbeidspraksis.

Dersom en virksomhet er arrangør av andre arbeidsmarkedstiltak skal økonomioppfølging, kvalitets- og resultatkrav spesifiseres for det enkelte tiltak eller den enkelte tilskuddsordning. Tiltakene skal organiseres slik at faglige og økonomiske krav oppfylles. Subsidiering skal ikke forekomme på tvers av de enkelte tiltakene eller fra attføringsvirksomheten til annen virksomhet, eksempelvis forretningsdrift.

Arrangør av arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan tilby attføringstjenester til andre enn Aetat, dersom dette ikke går ut over de tjenestene virksomheten er forpliktet til å levere til Aetat.

§ 3-8 . Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltakerne skal ikke være ansatt hos tiltaksarrangør i tiltaket, og anses dermed, med de unntak som fremgår av § 1-7 annet ledd, ikke som arbeidstakere.

§ 3-9 . Ytelser til deltakere

Tiltaksdeltakere i arbeidspraksis mottar folketrygdytelser eller ytelser som nevnt i kapittel 10 i denne forskriften.

§ 3-10 . Tilskudd til tiltaksarrangør

Det gis tilskudd til tilrettelegging (driftstilskudd) pr. godkjent tiltaksplass etter lav sats i arbeidspraksis i ordinær virksomhet og etter høy sats i arbeidspraksis i skjermet virksomhet.

Tilskudd etter denne bestemmelsen kan ikke gis til tiltaksarrangør for deltakere som har rett til attføringsstønad jf. forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om ytelser under yrkesrettet attføring § 2-3 og § 2-4, til dekning av samme type utgifter.

Det kan også gis tilskudd til opprettelse av nye plasser og til omstrukturering, etter bestemmelsene i § 12-3 og § 12-4.

Samlet tilskudd til tiltaksarrangør er begrenset slik det er nedfelt i EFTAs retningslinjer for bagatellmessig støtte. Summen av tilskudd som anses som bagatellmessig støtte kan ikke overstige 100.000 EURO over en treårsperiode.

Kapittel 4. Opplæring

§ 4-1 . Tiltakets innhold

Opplæring skal bidra til at yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber og hindre utstøting av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

Opplæring gis som arbeidsmarkedskurs organisert i samarbeid med Aetat for Aetats brukergrupper.

Yrkeshemmede kan i tillegg tilbys ordinær utdanning som ledd i yrkesrettet attføring, dersom Aetat vurderer det som nødvendig og hensiktsmessig for at den yrkeshemmede skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.

§ 4-2 . Målgruppe

Arbeidsmarkedskurs kan tilbys yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere med behov for kvalifisering. Arbeidstakere i en usikker sysselsettingssituasjon, som har behov for kvalifisering, kan også tilbys arbeidsmarkedskurs.

Deltakere i opplæringstiltak skal være over 19 år. Denne aldersgrensen gjelder likevel ikke yrkeshemmede som har rett til yrkesrettet attføring etter folketrygdloven.

§ 4-3 . Varighet

Varigheten av tiltaket skal i hvert enkelt tilfelle tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet.

Arbeidsmarkedskurs har en varighet på inntil ti måneder.

Yrkeshemmede som tar ordinær utdanning som ledd i yrkesrettet attføring jf. § 4-1 tredje ledd, kan ta utdanning så lenge det anses nødvendig og hensiktsmessig ut i fra formålet.

§ 4-4 . Ytelser til deltakere

Tiltaksdeltakere i opplæring mottar folketrygdytelser eller ytelser som nevnt i kapittel 10 i denne forskriften.

Kapittel 5. Midlertidige sysselsettingstiltak

§ 5-1 . Tiltakets innhold

Midlertidige sysselsettingstiltak skal gi arbeidserfaring til personer som står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidslivet eller som har problemer med å etablere seg på arbeidsmarkedet. Øvrige arbeidsmarkedstiltak må være vurdert før en person kan tas inn på sysselsettingstiltak.

Tiltaket kan gis som sysselsettingstiltak for langtidsledige, sysselsettingstiltak for yrkeshemmede eller vikarplass.

Sysselsettingstiltak for langtidsledige skal gi langtidsledige arbeidserfaring og opplæring. Arbeidsgiver har ansvar for at deltaker får tilrettelagt opplæring i løpet av tiltaksperioden. Opplæringens omfang skal svare til 15 prosent av tiltakets varighet. Aetat lokal skal godkjenne opplæringsplanen.

Sysselsettingstiltak for yrkeshemmede skal gi yrkeshemmede arbeidserfaring.

Vikarplass skal gi arbeidsledige arbeidserfaring, samtidig som ansatte får permisjon for å ta etter- og videreutdanning som bidrar til å heve kompetansen på arbeidsplassen.

§ 5-2 . Målgruppe

Langtidsledige og yrkeshemmede som har behov for arbeidserfaring og opplæring kan delta i sysselsettingstiltak for langtidsledige.

Yrkeshemmede med behov for arbeidserfaring av lengre varighet kan delta i sysselsettingstiltak for yrkeshemmede.

Arbeidsledige som trenger arbeidserfaring for å kunne etablere seg på arbeidsmarkedet, herunder yrkeshemmede, kan gis vikarplass.

§ 5-3 . Varighet

Varigheten av tiltaket skal i hvert enkelt tilfelle tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet.

Sysselsettingstiltak for langtidsledige kan ha en varighet på inntil ett år.

Sysselsettingstiltak for yrkeshemmede kan ha en varighet på inntil to år.

Vikarplass kan ha en varighet på inntil ett år.

§ 5-4 . Tiltaksarrangør

Sysselsettingstiltakene for henholdsvis langtidsledige og yrkeshemmede kan nyttes i kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet når det offentlige har en eierandel på mer enn 50 prosent, eller dekker mer enn 50 prosent av driftsutgiftene til virksomheten.

Tiltaket kan også gjennomføres i allmennyttige og ideelle organisasjoner.

Vikarplass kan nyttes i offentlig og privat virksomhet.

§ 5-5 . Ekstraordinært arbeid

I sysselsettingstiltak for langtidsledige og sysselsettingstiltak for yrkeshemmede skal arbeidet som utføres, være ekstraordinært, i den forstand at det ikke fortrenger ordinær arbeidskraft i virksomheten.

§ 5-6 . Styringsgruppe

Tiltaksarrangør har ansvar for at det opprettes styringsgruppe for tiltaket sysselsettingstiltak for langtidsledige. Arbeidstakerorganisasjonene inviteres til å delta i styringsgruppen sammen med tiltaksarrangør og Aetat.

Styringsgruppen behandler tiltaksarrangørs forslag til tiltak/tiltaksplan og skal sikre at bruken av tiltaket ikke fører til at ordinær arbeidskraft fortrenges.

Det må være enighet i styringsgruppen om de tiltakene som iverksettes.

Deltakerne i styringsgruppen godtgjøres for tapt arbeidsfortjeneste ved deltakelse i styringsgruppen og reiseutgifter til styringsgruppens møter.

Dersom det er enighet om det, kan det opprettes felles styringsgruppe for flere tiltaksarrangører.

§ 5-7 . Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltakeren er arbeidstaker hos tiltaksarrangør.

§ 5-8 . Ytelser til deltaker

Deltakerne lønnes av arbeidsgiver i henhold til de avtaler som gjelder for virksomheten, for de arbeidsoppgaver som utføres.

Det gis ikke stønad eller lønn for tid i opplæring (15 prosent) i sysselsettingstiltak for langtidsledige. Lønnsutbetalingen gjennomsnittsberegnes for hele tiltaksperioden til 85 prosent av tarifflønn.

§ 5-9 . Tilskudd til tiltaksarrangør

Det gis et fast tilskudd pr. månedsverk til tiltaksarrangør. Tilskuddet skal helt eller delvis dekke lønns- og driftsutgifter i tiltaket, herunder godtgjørelse til medlemmene i styringsgruppen.

Samlet tilskudd til tiltaksarrangør er begrenset slik det er nedfelt i EFTAs retningslinjer for bagatellmessig støtte. Summen av tilskudd som anses som bagatellmessig støtte kan ikke overstige 100.000 EURO over en treårsperiode.

Kapittel 6. Arbeid med bistand

§ 6-1 . Tiltakets innhold

Arbeid med bistand skal gi hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv. Bistand kan gis i form av kompetansekartlegging og avklaring, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til arbeidsgiver/tiltaksarrangør.

Arbeid med bistand brukes i forbindelse med yrkesrettet attføring i ordinære virksomheter, herunder i kombinasjon med andre arbeidsmarkedstiltak, når dette er hensiktsmessig. Arbeid med bistand kan ikke kombineres med opplæring jf. kapittel 4.

Arbeid med bistand kan også brukes i forbindelse med overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller til tiltak som nevnt i foregående ledd.

§ 6-2 . Målgruppe

Arbeid med bistand kan tilbys yrkeshemmede med så omfattende yrkeshemminger at de har et særlig behov for tett og bred oppfølging for å få eller beholde arbeid.

§ 6-3 . Varighet

Varigheten av tiltaket skal i hvert enkelt tilfelle tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet.

Maksimal varighet er tre år. Dersom tiltaket brukes ved overgang fra skole eller soning i institusjon kan varigheten forlenges med inntil seks måneder.

§ 6-4 . Krav til tiltaksarrangør

Arrangør av tiltaket arbeid med bistand skal være organisert som en del av et arbeidssamvirke jf. § 7-4, en arbeidsmarkedsbedrift jf. § 9-4 eller en annen skjermet virksomhet jf. § 3-5.

Aetat kan godkjenne annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut i fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket.

Det skal være egne ansatte tilretteleggere i tiltaket, og det skal være organisert som en egen faglig og økonomisk enhet i virksomheten.

§ 6-5 . Ytelser til deltaker

Deltaker mottar lønn, folketrygdytelser eller stønad etter kapittel 10 i denne forskriften.

§ 6-6 . Tilskudd til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangør mottar tilskudd til dekning av tilretteleggernes lønnsutgifter og driftsutgifter knyttet til tjenesten.

Tilskuddet gis etter fast sats.

Kapittel 7. Varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirker

§ 7-1 . Tiltakets innhold

Deltakerne i tiltaket er ansatt i et arbeidssamvirke, med produksjon og omsetning av varer og tjenester. Tiltaket skal tilby personer som ikke kan få arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet, arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne.

Arbeidet i virksomheten skal bidra til å utvikle ressurser hos deltakerne gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver.

§ 7-2 . Målgruppe

Tiltaket er rettet mot personer som har eller i nær fremtid ventes å få innvilget uførepensjon, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Andre arbeidsmarkedstiltak skal være vurdert og funnet å være uaktuelle.

§ 7-3 . Varighet

Tiltaket er ikke tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid.

§ 7-4 . Krav til virksomheten

Tiltaksarrangør skal organiseres som aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Aetat kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut i fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfellet.

Varig tilrettelagt arbeid skal være virksomhetens primære virksomhet. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme formålet og deltakerne til gode. Det skal ikke utbetales utbytte. Et arbeidssamvirke kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Et arbeidssamvirke skal ha rådgivende utvalg jf. § 7-5. Aetat kan kreve å få være observatør i bedriftens styre.

§ 7-5 . Rådgivende utvalg

Det rådgivende utvalget skal bestå av tiltaksarrangør, eventuell tilsynslege, Aetat lokal og samarbeidende instanser etter behov.

Utvalget skal gi råd om innholdet i tiltaket, samt om inntak, oppfølging og avslutning for den enkelte deltaker.

Representantene i utvalget har taushetsplikt når det gjelder de personopplysningene de blir kjent med gjennom arbeidet i utvalget.

§ 7-6 . Annen virksomhet

Virksomheten kan være tiltaksarrangør for andre tiltak enn varig tilrettelagt arbeid.

Dersom en bedrift er arrangør av andre arbeidsmarkedstiltak skal økonomioppfølging, kvalitets- og resultatkrav spesifiseres for det enkelte tiltak eller den enkelte tilskuddsordning. Tiltakene skal organiseres slik at faglige og økonomiske krav oppfylles. Subsidiering skal ikke forekomme på tvers av de enkelte tiltakene eller fra attføringsvirksomheten til annen virksomhet, eksempelvis forretningsdrift.

Virksomheten kan tilby attføringsrelaterte tjenester til andre enn Aetat, dersom dette ikke går ut over de tjenestene bedriften er forpliktet til å levere til Aetat.

§ 7-7 . Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltaker er arbeidstaker i virksomheten.

§ 7-8 . Ytelser til deltaker

Deltakerne mottar uførepensjon etter folketrygdloven. Deltakere som i nær fremtid ventes å få innvilget uførepensjon beholder den ytelsen de har inntil uførepensjon er innvilget.

Lønn samordnes med ytelser som nevnt i første ledd etter regler som gjelder for vedkommende ytelse.

§ 7-9 . Tilskudd til tiltaksarrangør

Tiltaksarrangør mottar statlig driftstilskudd. Driftstilskuddet utgjør en fast, månedlig sats pr. godkjent tiltaksplass.

Tiltaksarrangør mottar i tillegg kommunalt/fylkeskommunalt tilskudd i henhold til avtale om medfinansiering.

Det kan også gis tilskudd etter bestemmelsene i § 11-2 – § 11-4.

§ 7-10 . Særregler om tilskudd til produksjonsverksteder

I stedet for tilskudd som nevnt i § 7-9 mottar produksjonsverksteder driftstilskudd etter budsjett. Produksjonsverksteder kan i tillegg motta investeringstilskudd til vedlikehold av maskiner og utstyr.

Krav om kommunal/fylkeskommunal medfinansiering gjelder ikke produksjonsverksteder.

Kapittel 8. Bedriftsintern opplæring

§ 8-1 . Tiltakets innhold

motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger, opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillings- eller strukturproblemer som er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet, eller rekruttere til ledige stillinger som det er vanskelig å besette.

Bedriftsintern opplæring skal inneholde teori, eventuelt kombinert med praktisk trening.

§ 8-2 . Målgruppe

gjennomfører opplæring av egne ansatte, ansetter personer som er registrert ledige ved Aetat og som må gjennomgå et opplæringsprogram for å kunne gå inn i ledige jobber i bedriften som det har vært vanskelig å besette.

Det kan ikke gis tilskudd til bedrifter innenfor sensitive sektorer, jf. ESAs opplæringsregelverk kap. 18A.3.

Det kan ikke gis tilskudd til opplæring for ansatte hvor det er knyttet bindingstid til opplæringen, ev. med krav om økonomisk kompensasjon til arbeidsgiver om ikke bindingstiden overholdes.

§ 8-3 . Varighet

Den samlede opplæringstiden skal som hovedregel ikke overstige 13 uker.

§ 8-4 . Tilskudd

Tilskudd til bedriftsintern opplæring gis i form av opplæringstilskudd til bedriften for kostnader knyttet til opplæringen og tilskudd til lønnsutgifter til deltakerne.

Beregningsgrunnlaget for opplæringstilskudd baseres på faste satser varierende etter fagområde. Satsene fastsettes av departementet på grunnlag av faktiske kostnader ved kurs under opplæring, jf. kapittel 4.

Beregningsgrunnlaget for lønnstilskudd er lønnskostnader til deltakerne på opplæringen, begrenset oppad til et beløp tilsvarende beregningsgrunnlaget for opplæringstilskuddet.

Ved beregning av deltakernes lønnskostnader, skal bare tid brukt i faktisk opplæring medregnes. Tid brukt i produktivt arbeid skal trekkes fra.

Tilskuddet fastsettes som prosent av summen av beregningsgrunnlagene for opplæringstilskudd og lønnstilskudd.

Til mindre bedrifter, jf. utfyllende retningslinjer med definisjon av små og mellomstore bedrifter etter ESAs retningslinjer pkt. 10.2 (1), kan det gis inntil 70 prosent tilskudd til generell opplæring og inntil 35 prosent tilskudd til bedriftsspesifikk opplæring. Til andre bedrifter kan det gis inntil 50 prosent tilskudd til generell opplæring og inntil 25 prosent til bedriftsspesifikk opplæring. Tilskuddssatsene kan økes med inntil 5 prosent til bedrifter innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene, områdene A, B og C.

Bedriftsspesifikk opplæring består av teoretisk og praktisk undervisning direkte og grunnleggende knyttet til arbeidstakers nåværende og fremtidige stilling i bedriften. Den retter seg mot en bestemt arbeidsoperasjon i bedriften. Deler av opplæringen blir vanligvis gitt på arbeidstakerens arbeidssted. Kompetansen er lite overførbar til andre firmaer eller andre arbeidsområder.

Generell opplæring er undervisning som ikke bare er knyttet til eller direkte rettet mot arbeidstakerens nåværende eller fremtidige stilling i bedriften. Den retter seg generelt mot hele bedriftens arbeidsområde og gir kvalifikasjoner som i stor grad er overførbare til andre firmaer eller andre arbeidsområder.

§ 8-5 . Krav om insentiveffekt

Det kan bare gis tilskudd til opplæring som kommer i tillegg til bedriftens ordinære opplæring.

Ved søknad om tilskudd til bedriftsspesifikk opplæring, må store bedrifter ved søknadsbehandlingen spesielt dokumentere at gjennomføring av opplæringen vil være avhengig av tilskudd. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, områdene A, B og C, vil det være tilstrekkelig at slike bedrifter dokumenterer at opplæringen er et viktig ledd i en omstillingsprosess.

§ 8-6 . Organisering av tiltaket

Bedriftsintern opplæring skal foregå etter opplæringsplan som både omfatter teori og eventuell praktisk trening. Planen skal godkjennes av Aetat.

Det skal opprettes opplæringsutvalg på bedrifter som mottar tilskudd til bedriftsintern opplæring. Utvalget skal bestå av minimum to personer, hvor den ene representerer arbeidstakerne. Opplæringsutvalget skal påse at opplæringen gjennomføres i henhold til godkjent opplæringsplan.

§ 8-7 . Rapportering

Arbeidsgiver skal rapportere til Aetat om gjennomføringen av opplæringen. Krav til rapportering fastsettes av Aetat Arbeidsdirektoratet.

Kapittel 9. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift (AMB-tiltaket)

§ 9-1 . Tiltakets innhold

Arbeidsmarkedsbedriftene er arrangør for AMB-tiltaket.

Tiltaket skal gi yrkeshemmede avklaring (fase 1), høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening (fase 2), samt mulighet for varig tilrettelagt arbeid for deltakere som har liten mulighet for å få arbeid i det ordinære arbeidslivet (fase 3).

Tiltaket gjennomføres i reelle bedriftsmiljøer. Målet for tiltaket er formidling til ordinært arbeid eller egenfinansiert utdanning.

§ 9-2 . Målgruppe

Målgruppe for tiltaket er yrkeshemmede.

§ 9-3 . Varighet

Varigheten på tiltaket skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet, innenfor følgende maksimalgrenser:

Fase 1 kan vare i inntil åtte uker.

Fase 2 kan vare i inntil to år, med mulighet for forlengelse dersom det er nødvendig for å oppnå fagbrev. Varigheten skal samsvare med den enkelte deltakerens plan for attføringen.

I fase 3 gjelder ingen tidsbegrensning. Formidling til arbeid i det ordinære arbeidslivet skal likevel vurderes jevnlig.

§ 9-4 . Krav til virksomheten

Virksomheten hvor tiltaket gjennomføres skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Aetat kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut i fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfellet.

Attføringsvirksomhet skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet og deltakerne til gode. Det skal ikke utbetales utbytte. En arbeidsmarkedsbedrift kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Minst 50 prosent av de godkjente tiltaksplassene utenom fase 1 skal være plasser i fase 2. Aetat kan gi dispensasjon fra dette kravet dersom det i en avgrenset periode ikke er mulig å oppfylle det. Arbeidsmarkedsbedriften skal ha et rådgivende utvalg, jf. § 9-5. Arbeidsmarkedsbedriften skal ha tilsynslege.

Arbeidsmarkedsbedriften plikter å ta de deltakerne som henvises fra Aetat, inn på tiltak i fase 1.

§ 9-5 . Rådgivende utvalg

Det rådgivende utvalget oppnevnes av arbeidsmarkedsbedriftens styre og skal minst bestå av bedriftens leder, den attføringsansvarlige, tilsynslege, en representant for Aetat og en representant for de yrkeshemmede arbeidstakerne i bedriften.

Utvalget gir råd om planlegging og gjennomføring av attføringsarbeidet i virksomheten og har det faglige oppfølgingsansvaret for den enkelte tiltaksdeltaker.

Utvalget gir råd i saker om inntak i fase 2 og 3, samt om oppfølging og formidling av yrkeshemmede i arbeidsmarkedsbedriften.

Representantene i utvalget har taushetsplikt når det gjelder de personopplysningene de blir kjent med gjennom arbeidet i utvalget.

§ 9-6 . Annen virksomhet

En arbeidsmarkedsbedrift kan være tiltaksarrangør for andre tiltak enn AMB-tiltaket.

Dersom en bedrift er arrangør av andre arbeidsmarkedstiltak skal økonomioppfølging, kvalitets- og resultatkrav spesifiseres for det enkelte tiltak eller den enkelte tilskuddsordning. Tiltakene skal organiseres slik at faglige og økonomiske krav oppfylles. Subsidiering skal ikke forekomme på tvers av de enkelte tiltakene eller fra attføringsvirksomheten til annen virksomhet, eksempelvis forretningsdrift.

Arbeidsmarkedsbedriftene kan tilby attføringsrelaterte tjenester til andre enn Aetat, dersom dette ikke går ut over de tjenestene bedriften er forpliktet til å levere til Aetat.

§ 9-7 . Ansettelsesforhold

Deltakere i fase 1 er ikke ansatt i arbeidsmarkedsbedriften, jf. § 1-7.

Deltakere i fase 2 er midlertidig ansatt i bedriften som arbeidstakere, med arbeidskontrakter som avspeiler tiltakets varighet.

Deltakere i fase 3 er fast ansatt i bedriften.

Ansatte i arbeidsmarkedsbedrifter har de samme rettigheter og plikter som arbeidstakere i det ordinære arbeidslivet.

§ 9-8 . Ytelser til deltaker

Deltakere i fase 1 kan motta folketrygdytelser eller ytelser som nevnt i kapittel 10 i denne forskriften.

Deltakere i fase 2 og 3 er arbeidstakere og mottar lønn. Lønnen fastsettes etter forhandlinger, som i arbeidslivet for øvrig. Lønnsfastsettelsen skal fremme attføringen.

§ 9-9 . Tilskudd til tiltaksarrangør

Arbeidsmarkedsbedriftene mottar lønnstilskudd og attføringstilskudd etter fast sats.

Lønnstilskuddet gis til delvis dekning av lønnsutgifter, og skal kompensere for arbeidstakerens reduserte arbeidsevne.

Attføringstilskudd gis til dekning av utgifter i forbindelse med attføringsvirksomheten.

I tillegg kan det gis tilskudd etter bestemmelsene i § 11-2 – § 11-4.

Kapittel 10. Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker

§ 10-1 . Formål

Stønad etter dette kapittelet skal bidra til å dekke utgifter til livsopphold for tiltaksdeltakere. Stønaden skal videre kompensere helt eller delvis for bestemte utgifter i forbindelse med kvalifisering og arbeidstrening.

§ 10-2 . Målgruppe

deltakere i arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis, opplæring og arbeid med bistand, jf. kapittel 3, 4 og 6, deltakere i avklaringsfasen i AMB, jf. kapittel 9, samt til deltakere fra Norge som deltar i godkjente, felles nordiske arbeidsmarkedstiltak i de øvrige nordiske land. yrkeshemmede som tar utdanning som ledd i yrkesrettet attføring, jf. § 4-1 annet ledd. helt ledige som har avsluttet en dagpengeperiode på 156 uker, jf. folketrygdloven § 4-15 første ledd, og som står uten dagpengerettigheter. Det er et vilkår at vedkommende har vært i arbeid i minst 36 måneder av de siste fire årene før dagpengeperioden tok til, er reell arbeidssøker jf. folketrygdloven § 4-5, og står tilmeldt Aetat som arbeidssøker.

Likestilt med arbeid etter denne bestemmelsen, er avtjening av verneplikt og permisjon ved fødsel og adopsjon etter arbeidsmiljøloven § 31 og § 32 ut over tolv måneder. Dersom kravet om 36 måneders arbeid av rimelige grunner ikke kan dokumenteres, kan stønad likevel gis dersom søker i siste år har hatt arbeidsinntekt på minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp.

Personer som nevnt i foregående ledd gis ikke stønad dersom de i løpet av den totale dagpengeperioden har hatt tre perioder med forlenget ventetid og/eller tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 og § 4-20, eller som i løpet av de seks siste måneder forut for fremsetting av krav har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, sluttet uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende.

§ 10-3 . Varighet

Stønad etter denne forskriften gis så lenge tiltaksdeltaker deltar i arbeidsmarkedstiltak som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 1 eller tar utdanning, jf. § 10-2 første ledd nr. 2, og ellers fyller vilkårene for stønad etter denne forskriften.

Personer som omfattes av § 10-2 første ledd nr. 3 gis stønad inntil vedkommende ikke lenger kan anses som reell arbeidssøker jf. folketrygdloven § 4-5, eller forhold som nevnt i folketrygdloven § 4-20 inntrer.

§ 10-4 . Stønad til livsopphold

Basisytelse gis til personer som omfattes av § 10-2. Deltakere over 19 år gis basisytelse etter høy sats, og deltakere under 19 år gis basisytelse etter lav sats.

Det gis barnetillegg for hvert barn under 16 år som deltakeren forsørger. Tillegget gis til den ene av foreldrene dersom begge deltar på tiltak samtidig.

§ 10-5 . Tillegg til dekning av utgifter i forbindelse med tiltak

Tilsynstillegg for barn og andre familiemedlemmer Tilsynstillegg gis dersom tiltaksdeltaker pga. tiltaket har utgifter til pleie/tilsyn med barn under ti år. Det gis tilsynstillegg etter høy sats for det første barnet, og lav sats for øvrige barn. Tilsynstillegg gis til den ene av foreldrene dersom begge deltar på tiltak samtidig. Det kan tilsvarende gis tilsynstillegg dersom tiltaksdeltaker har andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie. Slikt tillegg gis etter høy sats, og til ett familiemedlem, dersom flere deltar på tiltak samtidig. Borteboertillegg Deltaker som må bo borte fra hjemmet under tiltaket eller under avklaring, gis stønad etter fast sats til dekning av utgifter til bolig. Deltakere i fellesnordiske tiltak jf. § 10-2 første ledd nr. 1 kan få dekket utgifter til bolig fullt ut. Reisetillegg Det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til reiser i forbindelse med tiltak som nevnt i § 10-1. Stønaden gis på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel. For strekninger uten rutegående transportmidler gis stønad i form av bilgodtgjørelse etter fast sats. Hjemreiser Deltaker i tiltaket opplæring, som må bo borte fra hjemmet under tiltaket, gis stønad til én hjemreise i løpet av tiden på tiltak. Det er et vilkår at tiltaket varer i minst fire måneder og det i løpet av tiltakstiden avvikles godkjent ferie. Stønaden gis på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel. For strekninger uten rutegående transportmidler gis stønad i form av bilgodtgjørelse etter fast sats. Tillegg til refusjon av legeutgifter i forbindelse med tiltaket Nødvendige legeutgifter i forbindelse med tiltaket kan refunderes etter regning. Tillegg til dekning av skolemateriell mv. under utdanning Deltakere som tar utdanning jf. § 4-1 tredje ledd, gis stønad til dekning av utgifter til bøker og undervisningsmateriell, skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr. Stønad til bøker og undervisningsmateriell gis med en fast sats, og utgjør samme satser som de Statens lånekasse for utdanning anvender ved beregning av tilsvarende utgifter. Dersom deltaker på grunn av funksjonshemming har særlig store utgifter til bøker og undervisningsmateriell, kan de faktiske utgiftene dekkes. Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr gis på grunnlag av de faktiske utgiftene.

§ 10-6 . Dagpengebasert tillegg

Personer som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 3 gis et tillegg som er beregnet på grunnlag av den stønadsberettigedes dagsats siste dag i dagpengeperioden.

§ 10-7 . Valg av stønadsformer – samordning

Tiltaksdeltakere kan ikke motta stønad etter § 10-4 – § 10-6 for samme periode som de mottar eller har mottatt ytelser fra offentlige eller private trygde- eller pensjonsordninger, dersom ytelsene helt eller delvis dekker samme formål. Tiltaksdeltakere kan likevel motta barnetillegg jf. § 10-4 annet ledd for samme periode som tilsvarende ytelser utenom folketrygden.

Tiltaksdeltakere som har opphold i institusjon med fri kost og losji under gjennomføringen av tiltaket, kan ikke samtidig motta basisytelse etter § 10-4.

Personer som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 3, kan velge å motta basisytelse etter § 10-4 i kombinasjon med enten tillegg som nevnt i § 10-4 annet ledd og § 10-5, eller § 10-6.

Tiltaksdeltakere kan ha lønnet arbeid utenom tiltakstiden, dersom dette ikke er til hinder for deltakelse i tiltaket. Tiltaksdeltakere som mottar lønn fra arbeidsgiver for tid i tiltaket, kan ikke motta stønad som nevnt i § 10-4 for den tiden de mottar lønn.

§ 10-8 . Utbetaling av stønaden

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak mottar stønad for alle faktiske tiltaksdager, mens personer som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 3 mottar stønad for fem dager pr. uke når de ikke deltar i tiltak.

Stønad kan utbetales i forbindelse med offentlige fridager, jule- og påskeferie, når disse faller på en dag som normalt ville ha vært en tiltaksdag.

Det kan gis stønad i sommerferien ved opplæring som varer mer enn ett skoleår. Vilkåret er at deltakeren av helsemessige årsaker ikke kan ta arbeid eller ikke har krav på feriepenger. Det kan også gis stønad dersom deltaker må ta opphold fra tiltaket/avbryte tiltaket midlertidig grunnet avvikling av bedriftens fellesferie.

§ 10-9 . Stønad ved sykdom

Ved egen sykdom gis full stønad de tre første sykedagene.

Ved sykdom ut over tre dager gis tiltaksdeltakere 75 prosent av full stønad resten av arbeidsgiverperioden. Personer som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 3 gis 75 prosent av full stønad i inntil 257 dager.

Tilsvarende som ved egen sykdom gis stønad ved barns eller barnepassers sykdom. Dette gjelder også deltakere som mottar dagpenger under tiltaksdeltakelse.

Yrkeshemmede tiltaksdeltakere gis full stønad ved egen sykdom, uten tidsbegrensning som nevnt i første og annet ledd. Vilkåret er at deltakelse i tiltaket fortsatt anses nødvendig og hensiktsmessig.

I sykeperioden skal personer nevnt i § 10-2 første ledd nr. 3 vurderes i forhold til medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring, jf. folketrygdloven § 8-7.

For rett til stønad etter denne bestemmelsen må sykdommen dokumenteres.

§ 10-10 . Reduksjon og bortfall av stønad

Fravær fra arbeidsmarkedstiltaket som ikke er unntatt etter andre ledd eller § 10-9, fører til reduksjon av stønaden. Stønaden reduseres i forhold til fraværet.

Dokumentert fravær som skyldes jobbintervju, avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet eller sterke velferdsgrunner, medfører ikke reduksjon av stønaden. Personer som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 3 som i perioder uten deltakelse i tiltak har inntekt fra sporadisk arbeid, har ikke rett til stønad for dager med arbeid.

Inntrer forhold som nevnt i folketrygdloven § 4-20 om tidsbegrenset bortfall av dagpenger, jf. § 4-10, faller stønaden helt bort for personer som omfattes av § 10-2 første ledd nr. 3. Bortfallet av stønad vil vare inntil nye rettigheter til dagpenger er opparbeidet.

§ 10-11 . Gjenopptak av stønad etter avbrudd

Personer nevnt i § 10-2 nr. 3, som har tidsbegrenset arbeid uten å tjene opp nye dagpengerettigheter, kan gjenoppta stønaden etter at arbeidet er avsluttet. Gir slikt arbeid dagpengerettigheter for det påfølgende kalenderår, kan stønad mottas ut inneværende kalenderår. Stønaden kan likevel ikke gjenopptas dersom det tidsbegrensede arbeidsforholdet blir avsluttet pga. forhold som nevnt i folketrygdloven § 4-10 om forlenget ventetid eller § 4-20 om tidsbegrenset bortfall av dagpenger.

Stønaden kan gjenopptas tilsvarende etter avbrudd som skyldes avtjening av verneplikt eller fødsel eller adopsjon.

§ 10-12 . Utbetaling

Anvisning og utbetaling skjer etterskuddsvis hvis ikke annet er bestemt i denne forskriften.

§ 10-13 . Forskuddsanvisning og trekk

I forbindelse med jul/nyttår og påske, eller i tilfeller hvor deltaker er uten midler til å sørge for sitt livsopphold i påvente av tiltaksstart, kan stønad anvises på forskudd for en periode på inntil 14 dager.

Når stønad er anvist på forskudd, plikter deltakeren å melde fra til Aetat om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

For lite eller for mye utbetalt stønad skal korrigeres ved første mulige anvisning. Deltakere som ikke fortsetter stønadsforholdet, plikter å tilbakebetale for mye utbetalt stønad.

Kapittel 11. Tilskudd til tiltaksarrangør

§ 11-1 . Formål/innhold

Tiltaksarrangør kan gis bistand i form av økonomisk tilskudd som nevnt i annet ledd.

tilskudd til teknisk tilrettelegging, jf. § 11-2 tilskudd til opprettelse av nye tiltaksplasser, jf. § 11-3 tilskudd til omstrukturering, jf. § 11-4.

§ 11-2 . Tilskudd til teknisk tilrettelegging

Det kan gis tilskudd til teknisk tilrettelegging for yrkeshemmede tiltaksdeltakere. Tilskuddet skal dekke utgifter til utstyr som er nødvendig for at tiltaksdeltaker skal kunne gjennomføre tiltaket, ut i fra dennes funksjonsevne. Tilskuddet gis i forbindelse med oppstart i tiltaket og inkluderer nødvendig opplæring i bruk av utstyret.

Tilskudd gis etter regning, inntil fastsatt maksimalsats.

Tilskudd til teknisk tilrettelegging kan ikke gis for deltakere som tar opplæring jf. kap. 4, er under utdanning eller er ansatte i produksjonsverksteder jf. § 7-10.

§ 11-3 . Tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser

Det gis tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser til tiltaksarrangører som tilbyr arbeidspraksis i skjermet virksomhet, jf. kapittel 3, varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirker, jf. kapittel 7 og AMB-tiltak, jf. kapittel 9.

Tilskuddet gis etter fast sats i en periode på inntil seks måneder før oppstart i tiltaksplassen.

Tilskuddet kan ikke gis for deltakere i produksjonsverksteder jf. § 7-10.

§ 11-4 . Tilskudd til omstrukturering

Det kan gis tilskudd til omstrukturering til tiltaksarrangører som tilbyr arbeidspraksis i skjermet virksomhet, jf. kapittel 3, varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirker, jf. kapittel 7 og AMB-tiltak, jf. kapittel 9.

det er nødvendig med en større omstrukturering av virksomheten ut i fra hensynet til gjennomføringen av den yrkesrettede attføringen og arbeidsmarkedsfaglige vurderinger ellers, det legges frem konkrete planer for omstruktureringen, og virksomheten sammen med eierne, selv bidrar til omstruktureringen i samarbeid med Aetat.

Tilskuddet kan ikke overstige 1/3 av den samlede tilførselen av ny egenkapital.

Tilskuddet kan ikke gis til produksjonsverksteder som mottar støtte etter § 7-10.

§ 11-5 . Utbetaling

Tilskudd etter dette kapittelet utbetales direkte til tiltaksarrangør/arbeidsgiver.

§ 11-6 . Samordning med folketrygdytelser

Tilskudd etter dette kapittelet kan ikke gis til tiltaksarrangør for deltakere som samtidig får attføringsstønad til dekning av samme type utgifter etter forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om ytelser under yrkesrettet attføring § 2-3 og § 2-4.

Tilskudd etter § 11-2 kan ikke gis dersom deltaker får dekket utgifter til tilsvarende tekniske hjelpemidler gjennom folketrygden.

Kapittel 12. Ikrafttredelse mv.

§ 12-1 .

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002.

forskrift av 4. desember 1990 nr. 948 om opplæring med sikte på høvelig arbeide forskrift av 29. juni 1993 nr. 578 om vikarplass for arbeidsledige forskrift av 21. oktober 1993 nr. 948 om tiltaket kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KAJA) forskrift av 23. oktober 1995 nr. 864 om arbeid med bistand forskrift av 20. desember 1995 nr. 1137 for tiltaket arbeidsforberedende trening forskrift av 20. desember 1996 nr. 1351 om støtte til spesielle attføringstiltak forskrift av 17. juni 1998 nr. 667 om tilskudd til praksisplass og arbeidstrening forskrift av 22. mars 1999 nr. 368 om integreringstilskudd forskrift av 22. mars 1999 nr. 369 om sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet forskrift av 9. mars 2000 nr. 265 om tilskudd til bedriftsintern opplæring forskrift av 18. september 1997 nr. 1010 om adgang til midlertidig tilsetting i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten.

§ 12-2 . Overgangsregler – Adgang til å fortsette tiltak ut vedtaks- og tilsagnsperiode

Deltakere som deltar i arbeidsmarkedstiltak når denne forskriften trer i kraft, kan fortsette i tiltaket på de vilkår som gjaldt da deltakeren ble tatt inn på tiltaket, ut vedtaksperioden.

Tiltaksarrangører som har igangsatte tiltak når denne forskriften trer i kraft, kan fortsette tiltakene på de vilkår som gjaldt da tilsagn ble gitt, ut tilsagnsperioden.

II

1. I forskrift av 5. desember 1990 nr. 950 om mobilitetsfremmende stønad gjennom arbeidsformidlingen gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om mobilitetsfremmende stønad gjennom Aetat

I § 1, § 2, § 3, § 5, § 6, § 9, § 10, § 12 og § 13 erstattes uttrykkene «den offentlige arbeidsformidlingen», «arbeidsformidlingen» og «arbeidskontoret» med «Aetat». Uttrykket «Arbeidsdirektoratet» erstattes med «Aetat Arbeidsdirektoratet».

§ 2 nr. 2 bokstav a og b oppheves.

§ 2 nr. 2 nåværende bokstav c og d blir bokstav a og b.

§ 2 nr. 2 annet ledd skal lyde:

Aetat Arbeidsdirektoratet kan bestemme at personer som nevnt i foregående ledd skal kunne få reisehjelp uten hensyn til de begrensninger som ellers følger av denne forskrift.

EØS-borgere bosatt i Norge som er formidlet til arbeid i annet nordisk land eller som har skaffet seg slikt arbeid på egen hånd, kan bare få stønad til fremreise dersom Aetat ikke kan skaffe vedkommende høvelig arbeid her i landet.

§ 3 nr. 3 siste punktum oppheves.

§ 3 nr. 4 og nr. 5 oppheves, og nr. 6 blir nr. 4.

§ 4 nr. 1 oppheves, og nr. 2 blir nytt første ledd.

§ 5 nr. 3 oppheves.

§ 6 andre ledd andre punktum oppheves.

2. Endringene trer i kraft 1. januar 2002.

III

1. I forskrift av 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

Arbeidspraksis Midlertidige sysselsettingstiltak Kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KAJA) Vikarplass for arbeidsledige Sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet Arbeidstreningsgrupper Integreringstilskudd Arbeid med bistand Arbeidsforberedende trening Hospitering.

Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak Medlem som begynner på tiltak i arbeidsmarkedsetatens regi, og som hever dagpenger eller på forhånd har søkt om dagpenger, kan velge dagpenger i stedet for stønad etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak kapittel 10, under deltakelse i tiltaket. Det forutsettes at tiltaket ikke innebærer et ansettelsesforhold. Ved fravær fra tiltaket på grunn av barns eller barnepassers sykdom gjelder forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-9 annet ledd annet punktum.

2. Endringene trer i kraft 1. januar 2002.

IV

1. I forskrift av 23. juni 2000 nr. 682 om tilskudd av lengre varighet for personer med redusert arbeidsevne som følge av lidelser med variabelt forløp gjøres følgende endringer:

Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:

Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 23. juni 2000 med hjemmel i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting § 15, § 16 og § 17 og lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 58A bokstav c.

§ 3 og § 4 skal lyde:

§ 3. Innhold

Tiltaksdeltaker skal utføre ordinære oppgaver i en privat eller offentlig virksomhet. Dersom det er behov for å prøve ut tiltaksdeltakers funksjonsevne kan deltakeren tilsettes midlertidig i inntil ett år, jf. arbeidsmiljøloven § 58A bokstav c. Deretter må deltakeren gis fast stilling.

§ 4. Oppfølging

Aetat skal sørge for nødvendig oppfølging av tiltaksdeltakeren.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Aetat skal i sin vurdering bl.a. legge vekt på tiltaksdeltakers yteevne som skal være dokumentert, og på arbeidsgivers kostnader til oppfølging og tilrettelegging.

2. Endringene trer i kraft 1. januar 2002.

V

1. I forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om ytelser under yrkesrettet attføring gjøres følgende endringer:

Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:

Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 11. september 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 11-7, § 11-8, § 11-9, § 11-11, § 11-13, § 11-14, § 11-19 og § 22-10.

§ 5-1 skal lyde:

Anvisning og utbetaling skjer som hovedregel etterskuddsvis.

Nytt kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6. Samordning

§ 6-1. Samordning med ytelser hjemlet i eller i medhold av sysselsettingsloven

Lovens § 11-19 første punktum kommer ikke til anvendelse når medlemmet mottar ytelser hjemlet i eller i medhold av sysselsettingsloven.

Nåværende kapittel 6 blir nytt kapittel 7.

Nåværende § 6-1 blir ny § 7-1.

2. Endringene trer i kraft 1. januar 2002.