Hopp til innhold
Lov

§ 11-19. Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger

Folketrygdloven·Kapittel 11. Arbeidsavklaringspenger·Sist endret 1. januar 2018

Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger

Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5. Grunnlaget for beregningen skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag. Den pensjonsgivende inntekten etter første ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår regnes ikke med i grunnlaget. Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger blir regulert i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

Utbetalingen av arbeidsavklaringspenger beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt. Man kan bruke enten inntekten fra året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller gjennomsnittet fra de tre siste kalenderårene dersom dette gir et høyere beløp.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2000 nr. 57 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 31 aug. 2001 nr. 1015, endret paragrafnummer fra § 11-16), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 16 juni 2017 nr. 43 (ikr. 1 jan 2018, tidligere § 11-15).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første leddFolketrygdloven § 11-5omtalt i 1 kildereferert av 5

Sammenheng

Se også2
Referert av5
Nevnt i1

Koblinger for § 11-19 i folketrygdloven.

Les hele loven i sammenheng →