Forskrift om endringer i påtaleinstruksen og politiregisterforskriften mv.

I

I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) gjøres følgende endringer:

§ 8-12 skal lyde:

Etter straffeprosessloven § 239 avhøres vitner under 16 år og vitner med psykisk utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse ved tilrettelagte avhør i nærmere angitte saker. For tilrettelagte avhør gjelder reglene i straffeprosessloven § 239 til § 239f og forskrift 24. september 2015 nr. 1098 om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør).

Selv om et avhør av et barn under 16 år ikke gjennomføres som tilrettelagt avhør, bør barnets foreldre, en foresatt eller en annen som barnet har tillit til gis anledning til å være til stede under avhøret. Det gjelder ikke dersom vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det. Er mistenkte i saken en av barnets foreldre eller foresatte, bør det som regel sørges for at det oppnevnes midlertidig verge (setteverge) for å bistå barnet ved avhøret. Det må legges vekt på at avhøret skjer på en hensynsfull måte.

§ 8-13 overskriften skal lyde:

§ 8-13 . Hvem kan være til stede ved avhøret

§ 8-13 annet ledd skal lyde:

Er det oppnevnt bistandsadvokat i medhold av straffeprosessloven § 107a, skal advokaten varsles om tidspunktet for avhør av klienten, og om advokatens rett til å overvære avhøret i henhold til straffeprosessloven § 107c annet ledd og § 239d første ledd.

§ 15-2 overskriften skal lyde:

§ 15-2 . Innholdet i begjæringen om rettslig avhør

§ 15-2 annet ledd oppheves.

§ 17-2 første ledd skal lyde:

den som forfølgningen har vært rettet mot fornærmede som har inngitt anmeldelse, etterlatte i lovbestemt rekkefølge, andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse, vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets saksområde, bistandsadvokat, og forsvarer for den forfølgningen har vært rettet mot som enten er offentlig oppnevnt eller som har informert politiet om at man har påtatt seg forsvareroppdrag i saken.

§ 29-3 første ledd annet punktum skal lyde:

Politiet treffer også avgjørelse om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, jf. § 30-4.

§ 30-1 skal lyde:

Bøter og andre pengekrav til fordel for statskassen innkreves av Statens innkrevingssentral, jf. lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral § 1.

§ 30-2 skal lyde:

Statens innkrevingssentral innkrever erstatning og andre pengekrav tilkjent fornærmede eller andre skadelidte i en offentlig straffesak, dersom den berettigede ønsker det.

Dersom fornærmede eller skadelidte er et næringsdrivende foretak som må antas å ha ressurser til selv å tvangsfullbyrde kravet, skal ansvaret for å begjære utleggstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse av kravet som regel overlates til vedkommende selv. Det samme gjelder offentlige etater når ikke annet er bestemt av departementet.

§ 30-3 annet ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Etter omstendighetene gis også opplysninger om avdragsbetaling, betalingsutsettelse og lignende.

§ 30-4 skal lyde:

Statens innkrevingssentral kan gi betalingsutsettelse og inngå avtale om avdragsvis betaling på visse vilkår, jf. lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral § 8.

Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved utleggstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraff, jf. § 29-3.

Ved bøtesoning der botlagte har betalt en del av boten, skal frihetsstraffen nedsettes forholdsvis, men slik at del av en dag regnes som en hel dag. Tilbys boten betalt etter at soning er påbegynt, avkortes boten forholdsvis, men bare slik at hele soningsdager tas i betraktning. Avgjørelser etter dette ledd treffes av politiet.

§ 30-5 skal lyde:

Dersom det anses nødvendig, bør påtalemyndigheten begjære heftelse i siktedes formuesgjenstander etter reglene i straffeprosessloven § 217 til § 219.

Søker domfelte om ettergivelse av krav på inndragning eller sakskostnader til det offentlige, kan Statens innkrevingssentral, eller departementet når saken er oversendt dit til behandling, beslutte utsettelse med innkreving til søknaden er avgjort. Tilsvarende gjelder ved fremsettelse av klage på avslag.

§ 30-7 skal lyde:

Blir en bot ikke betalt innen den frist som er nevnt i betalingsanmodningen, sendes purring til bøtelagte med betalingsoppfordring og angivelse av ny frist. Ved utstedelse av purrebrevet ilegges gebyr tilsvarende 1/2 gang rettsgebyret som fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Gebyret forfaller til betaling samtidig med boten. Gebyret avrundes til nærmeste ti-krone.

Blir boten ikke betalt innen den frist som er nevnt i purrebrevet, påløper ytterligere gebyr tilsvarende 1 gang rettsgebyret.

Gebyrene tilfaller statskassen.

Ved delinnbetaling fra bøtelagte dekkes bøter før gebyrer.

Dersom boten fullbyrdes ved soning eller faller bort som følge av dødsfall, benådning, foreldelse o.l., bortfaller ubetalte gebyrer.

Når særlige forhold foreligger kan Statens innkrevingssentral ettergi gebyr helt eller delvis. Slike avgjørelser kan ikke påklages.

§ 30-8 skal lyde:

Når erstatnings- og oppreisningskrav er pådømt i straffesak, skal politiet opplyse fornærmede og andre skadelidte som har fått krav pådømt i saken om at Statens innkrevingssentral vil gi nærmere redegjørelse om eventuell innkreving. Politiet kan innhente samtykke til Statens innkrevingssentrals innkreving fra fornærmede. Dersom det i saken er besluttet inndragning av vinning, skal fornærmede og andre skadelidte gjøres kjent med adgangen til å kreve inndragningsbeløpet brukt til dekning av deres erstatningskrav, jf. straffeloven § 75 annet ledd.

Tilsvarende gjelder når betaling av erstatning er satt som vilkår for betinget påtaleunnlatelse.

§ 30-9 oppheves.

§ 30-10 oppheves.

§ 30-11 oppheves.

§ 30-12 oppheves.

§ 31-1 skal lyde:

Søker en domfelt som er på frifot om benådning for straff, skal det politidistrikt som tidligere har behandlet straffesaken forberede benådningssaken. Gjelder søknaden benådning for flere forhold, skal det politidistrikt som har ansvar for den nyeste straffesaken forberede benådningssaken og innhente relevante opplysninger fra de andre politidistriktene.

Politiet skal påse at benådningssøknaden er undertegnet av søker. Blir søknaden satt fram muntlig, skal den skrives ned, dateres og undertegnes av søker.

Dersom det anses nødvendig, skal søker avhøres for å klarlegge grunnlaget for benådningssøknaden.

Søker skal spesielt oppfordres til å legge fram dokumentasjon for de opplysninger som gis i søknaden eller under avhøret, for eksempel om helse, økonomi, arbeids- og familieforhold. Den som søker om benådning for bøter, skal alltid oppfordres til å legge fram dokumentasjon for økonomiske forhold, (inntekts- og formuesforhold, sosiale stønader, trygdeytelser mv.). Søker skal gjøres kjent med at slik dokumentasjon kan ha avgjørende betydning for benådningssøknadens utfall.

Politiet skal opplyse om hvilken dom eller forelegg søknaden gjelder og vedlegge kopi av disse. Gjelder saken benådning for et forenklet forelegg skal forelegget vedlegges saken sammen med opplysninger om hvilken overtredelse som er begått, når forelegget er ilagt, hvilket politidistrikt som har ilagt forelegget og hvor stor den ilagte boten er. Alle saker skal vedlegges en oppdatert straffattest for søker.

Politiet skal opplyse om søker i tiden fra dommens avsigelse er mistenkt, siktet, domfelt eller har vedtatt forelegg for nye straffbare forhold, eller om det senere er avdekket straffbare forhold som i tid ligger forut for dommen, jf. straffeloven § 82. Kopi av eventuell tilståelse eller vedtatt forelegg i ny sak skal i så fall legges ved dokumentene i benådningssaken. Dersom det har gått lengre tid siden straffen ble ilagt eller idømt, bør det opplyses om grunnen til dette. Politiet skal opplyse om soningstidspunktet er fastsatt eller ikke, og om soningsdatoen hvis denne er fastsatt.

Politiet skal gi supplerende opplysninger om eventuell straffereaksjon mot medskyldige, og om eventuell dom overfor en eller flere av disse er fullbyrdet eller om det er gitt benådning.

I saker hvor politiet tar ut tiltale sender politiet benådningssøknaden, supplerende opplysninger og relevante dokumenter i straffesaken via riksadvokaten til departementet. I andre saker sendes saken via statsadvokaten. De som har saken til behandling skal gi slik uttalelse som saken foranlediger og i alle tilfeller ta stilling til om søknaden anbefales eller ikke.

§ 31-2 skal lyde:

Bestemmelsene i § 31-1 får tilsvarende anvendelse så langt de passer når det søkes om ettergivelse av inndragning eller saksomkostninger. Søknaden inngis til Statens innkrevingssentral, som videresender søknaden vedlagt statusrapport for innkrevingen, til politiet. Politiet skal uttale seg om saken og foreta den nødvendige saksforberedelse i henhold til § 31-1. Saken sendes deretter videre i henhold til § 31-1 åttende ledd.

II

Forskrift 9. august 1991 nr. 543 om gebyr og renter på bøter oppheves.

III

Forskrift 2. oktober 1998 nr. 925 om dommeravhør og observasjon oppheves.

IV

I forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) gjøres følgende endringer:

avvergende og forebyggende virksomhet, jf. politiregisterloven § 27 første og annet ledd,

andre strafferettslige reaksjoner: betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, dom eller vedtatt forelegg med straffutmålingsfrafall, påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 og § 70, overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, overføring til barneverntjenesten, inndragning, tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37f annet ledd,

§ 45-18 annet ledd skal lyde:

Spormateriale kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.

§ 50-4 innledningen skal lyde:

I saknetregisteret skal det uten unødig opphold registreres opplysninger om personer som antas å ha omkommet. Dersom en saknet person ikke har kommet til rette innen senest tre måneder, kan det registreres opplysninger om denne personen. Videre kan det registreres opplysninger om uidentifiserte lik og likdeler. Det kan bare registreres opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende, herunder

§ 55-4 skal lyde:

navn, fødselsdato, fødested, kjønn, statsborgerskap, adresse, aliasnavn, reise- og ID-dokumenter, samt kopier av disse, visumopplysninger, herunder visumnummer og tillatelser, oppholdsstatus, herunder type tillatelse og tillatelsens gyldighetstid, kortnummer, DUF-nummer og D-nummer, inn- og utreiseinformasjon, herunder reiserute, delegasjonsnummer, oppholdssted i Schengen, politidistrikt ved oppholdssted, reisens formål og planlagt hjemreisedato, transportmiddel, kjøretøygruppe, registreringsnummer, merke, type og farge, transportselskap, garantist eller referanse; navn, firma, adresse, telefonnummer, opplysninger om registreringen, politidistrikt, registrert av, grensepasseringstidspunkt, dato og tid, opplysninger om kontrollen, kontrolltype, kontrolltidspunkt og kontrollsted, opplysninger som antas å være relevante for gjennomføring av inn- og utreisekontroll, herunder om godtgjøring av midler til oppholdet, gjenstander, pengesedler, yrke, arbeidsgiver, opplysninger som antas å være relevante for gjennomføring av utlendingskontroll på territoriet, og tiltaksbeskrivelse.

V

Forskriften trer i kraft straks.