Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten

Politiregisterforskriften

forskrift/2013-09-20-1097·560 paragrafer·Sist endret 17. oktober 2025·Utforsk grafen
I kraft 2013-09-13Kunngjort 2013-09-20Sist endret ved forskrift/2025-10-17-2056
Hjemmel§ 14Politiregisterloven§ 29Politiregisterloven§ 30Politiregisterloven§ 31Politiregisterloven§ 34Politiregisterloven§ 38Politiregisterloven§ 41Politiregisterloven§ 45Politiregisterloven§ 50Politiregisterloven§ 52Politiregisterloven§ 63Politiregisterloven§ 70Politiregisterloven§ 9Politiregisterloven

Formål

Formålet med politiregisterloven og forskriften er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger. Når behandling av opplysninger nødvendiggjør en avveining mellom hensynet til personvern og hensynet til kriminalitetsbekjempelsen, skal det ved avveiningen foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf. også § 4-2 første ledd.

Innhold560 paragrafer

Del 1. Generelle bestemmelser og behandlingsansvar

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med politiregisterloven og forskriften er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger. Når behandling av opplysninger nødvendiggjør en avveining mellom hensynet til personvern og hensynet til kriminalitetsbekjempelsen, skal det ved avveiningen foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf. også § 4-2 første ledd.

Reglene skal sikre at politiet og påtalemyndigheten kan løse oppgavene sine effektivt. Samtidig skal personvernet beskyttes og det skal være forutsigbart hvordan opplysninger behandles. Det skal gjøres en forholdsmessighetsvurdering når personvern og kriminalitetsbekjempelse må veies mot hverandre.AI

Endret 6. januar 2015 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 4-2

§ 1-2

Definisjoner

I tillegg til definisjonene i politiregisterloven § 2 gjøres det følgende presiseringer: 1) personopplysning: biologisk materiale, som blod, spytt, hår med videre anses som personopplysning dersom materialet er analysert eller på annen måte er identifisert, slik at det kan knyttes til en person. Opplysninger om lokasjonsdata, online-identifikatorer og faktorer knyttet til genetisk informasjon regnes også som personopplysning når de kan knyttes til person. En opplysning anses ikke som personopplysning dersom det må brukes uforholdsmessig mye arbeid, tid eller ressurser for å identifisere personen, og 2) straffesak: omfatter også sivile krav som behandles etter straffeprosesslovens regler fordi de blir fremsatt i forbindelse med en straffesak, herunder krav om erstatning fra gjerningspersonen som følge av lovbruddet. Det samme gjelder krav om erstatning for uberettiget forfølgelse.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som personopplysninger og hva som inkluderes i en straffesak. Biologisk materiale og digitale spor er personopplysninger hvis de kan knyttes til en person. Straffesaker inkluderer også visse sivile erstatningskrav.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 2 første ledd

§ 1-3

Virkeområde

I tillegg til virkeområdet som angitt i politiregisterloven § 3, kommer loven til anvendelse 1) for politisambandsmenn og andre som utfører tjeneste i utlandet for politiet og påtalemyndigheten, ansatte i Politidirektoratet, ansatte og studenter ved Politihøgskolen og personer som gjør tjeneste ved politiet og påtalemyndigheten uten å være tilsatt, 2) for utenlandske tjenestemenn som i henhold til internasjonale avtaler deltar i etterforskning eller annet politimessig arbeid i Norge, 3) når opplysninger behandles delvis til politimessige og delvis til forvaltningsmessige formål ved behandling som nevnt i politiregisterloven § 14, 4) når politiet og påtalemyndigheten behandler opplysninger i medhold av spesiallovgivning så langt ikke annet følger av spesiallovgivningen som regulerer behandlingsmåten, 5) for behandling av supplerende opplysninger som nevnt i SIS-loven § 11, og 6) for behandling av opplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, herunder automatisert eller datamaskinbasert opptak av lyd og bilder som er søkbare.

Denne bestemmelsen bestemmer hvem og hvilke situasjoner reglene i forskriften gjelder for. Den omfatter blant annet politiansatte i og utenfor Norge, studenter ved Politihøgskolen og behandling av opplysninger med elektroniske hjelpemidler.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016

Se ogsåPolitiregisterloven § 3Politiregisterloven § 14SIS-loven § 11referert av 2 →

§ 1-4

Forholdet til internasjonale forpliktelser

Politiregisterloven og forskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av.

Politiregisterloven og denne forskriften skal følges på en måte som er i tråd med internasjonale regler Norge er bundet av.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 2. Behandlingsansvar

§ 2-1

Hvem som har behandlingsansvaret

Med mindre noe annet er særskilt bestemt ligger behandlingsansvaret for behandling av opplysninger hos 1) Riksadvokaten for behandling ved Riksadvokatembetet, 2) Embetslederne for behandling ved statsadvokatembetene, 3) Politimestrene for behandling i politidistriktene, 4) Sysselmesteren for behandling på Svalbard, 5) Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste og lederne for særorganene for behandling i disse organene, 6) Forsvarssjefen for behandling som nevnt i loven § 3 tredje ledd, og 7) (Opphevet)

Bestemmelsen fastslår hvem som er ansvarlig for behandlingen av opplysninger i ulike deler av politiet og tilknyttede organer. Ansvaret er fordelt på ulike ledere avhengig av hvilket organ som behandler opplysningene.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 sep 2021 nr. 2776, 14 juni 2024 nr. 1008 (i kraft 1 juli 2024).

referert av 1 →

§ 2-2

Behandlingsansvarets innhold

Den behandlingsansvarlige har ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks, og at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med gjeldende regelverk.

Den som er ansvarlig for behandlingen av opplysninger, skal sørge for at dette skjer lovlig. Det skal også lages rutiner for å sikre at regelverket følges.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025

referert av 1 →

§ 2-3

Delegering av det daglige behandlingsansvaret

Den behandlingsansvarlige kan delegere det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter.

Den som har det overordnede ansvaret for behandling av personopplysninger, kan gi noen andre ansvaret for det daglige arbeidet med å følge disse pliktene.AI

§ 2-4

Delt behandlingsansvar

Behandlingsansvaret kan deles mellom behandlingsansvarlige som nevnt i § 2-1. Med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften fastsettes delt behandlingsansvar av overordnet organ i form av instruks.

Ansvaret for behandlingen av opplysninger kan deles mellom flere ansvarlige parter. Hvordan dette ansvaret deles, bestemmes vanligvis av et overordnet organ gjennom en instruks.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 2-1

Del 2. Krav til behandlingen av opplysninger

Kapittel 3. Formålsbestemthet

§ 3-1

Behandling av opplysninger til politimessige formål

Opplysninger som er innhentet til et politimessig formål kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom det i lov eller i medhold av lov er bestemt at retten til behandling av opplysninger til politimessige formål er begrenset.

Opplysninger som politiet har samlet inn til et bestemt formål, kan brukes til det samme eller andre politimessige formål. Dette gjelder ikke dersom loven setter begrensninger for slik bruk.AI

§ 3-2

Behandling av opplysninger til andre formål enn politimessige

Opplysninger som er innhentet til politimessige formål kan bare behandles til andre formål dersom det er bestemt i lov eller i medhold av lov, eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.

Informasjon som politiet har samlet inn til politifaglige oppgaver, kan som hovedregel ikke brukes til andre formål. Unntaket er dersom det finnes hjemmel i lov eller hvis det er gitt samtykke.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 6-1

Kapittel 4. Nødvendighetskravet

§ 4-1

Virkeområde for nødvendighetskravet

Nødvendighetskravet gjelder for alle deler av en behandling, jf. politiregisterloven § 2 nr. 2, herunder ved vurderingen av hvilke opplysninger som skal registreres, hvilke personer som skal få tilgang til opplysningene, hvor lenge opplysningene skal oppbevares og hvem opplysningene kan utleveres til.

Nødvendighetskravet gjelder for alle deler av behandlingen av opplysninger i politiregisteret. Dette inkluderer vurderinger om registrering, tilgang, oppbevaring og utlevering av informasjon.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 2 første ledd

§ 4-2

Vurderingen av nødvendighetskravet

Hva som skal anses som nødvendig beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen av hva som er nødvendig skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering, der det blant annet skal legges vekt på formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som skal behandles, om behandlingen gjelder alvorlig eller mindre alvorlig kriminalitet og antallet personer som får tilgang til opplysningene. Nødvendighetskravet for behandling av opplysninger i registre eller behandling som nevnt i politiregisterloven § 14 og i straffesaker, er nærmere regulert i del 7 og 11 i denne forskriften.

Hva som regnes som nødvendig behandling av opplysninger, avgjøres gjennom en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det skal gjøres en avveining der man ser på formålet, type opplysninger, kriminalitetens alvorlighetsgrad og hvem som har tilgang.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Endringshistorikk (2)

Se ogsåPolitiregisterloven § 14referert av 8 →

§ 4-3

Særlig om strengt nødvendig

Dersom det i politiregisterloven eller i denne forskriften stilles krav om at behandlingen må være strengt nødvendig, kan behandling av opplysninger bare finne sted dersom dette er den eneste muligheten til å oppnå formålet med behandlingen eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.

Opplysninger kan bare behandles når det er strengt nødvendig dersom dette er den eneste måten å oppnå formålet på. Et alternativ er at det foreligger et gyldig samtykke.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 6-1referert av 3 →

Kapittel 5. Krav til opplysningens kvalitet

§ 5-1

Krav om tilstrekkelighet og relevans

Kravet om tilstrekkelighet innebærer at opplysningene må være fullstendige, det vil si utfyllende og detaljerte, og at man så vidt mulig unngår at opplysningene gir et misvisende eller uriktig bilde av en person eller situasjon. Opplysninger er relevante når de har tilknytning til formålet og er nødvendige for behandlingen. Dersom formålet med behandlingen også kan oppnås ved å behandle færre og mindre sensitive opplysninger, skal denne fremgangsmåten benyttes.

Opplysninger i politiregisteret skal være fullstendige og detaljerte slik at de ikke gir et feil bilde av en person eller situasjon. Opplysningene må være nødvendige og knyttet til formålet, og man skal bruke så lite sensitiv informasjon som mulig.AI

referert av 1 →

§ 5-2

Kravet til korrekthet og oppdatering

Kravet til korrekthet er oppfylt når opplysningene fremstår som riktige på grunnlag av de opplysningene som foreligger. I referatsituasjoner er kravet til korrekthet oppfylt når opplysningene er en riktig gjengivelse av det som ble sagt. Kravet om oppdaterte opplysninger innebærer at opplysningene også skal være fullstendige, jf. § 5-1 første ledd, etter tidspunktet for registrering.

Opplysninger i politiregisteret skal være korrekte og oppdaterte. Informasjon regnes som riktig hvis den stemmer med det som foreligger, eller er en korrekt gjengivelse av det som ble sagt i et referat. Opplysningene skal også være fullstendige etter at de er registrert.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 5-1

§ 5-3

Behandling av særlige kategorier av personopplysninger

Behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig for formålet med behandlingen. Dette vil blant annet være tilfelle ved etterlysing av en person som har begått kriminalitet, når opplysningen er av vesentlig betydning for hvorfor eller hvordan et lovbrudd ble begått eller antas å bli begått eller når formålet med behandlingen ikke kan oppnås uten at slike opplysninger behandles.

Opplysninger i særlige kategorier kan bare behandles hvis det er strengt nødvendig for formålet. Dette gjelder for eksempel ved etterlysing av personer som har begått kriminalitet, dersom opplysningen er av vesentlig betydning.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021

Se ogsåPolitiregisterloven § 7referert av 2 →

§ 5-4

Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans

Opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 skal enten holdes atskilt fra opplysninger som oppfyller lovens alminnelige vilkår eller merkes særskilt. Før slike opplysninger behandles, skal det foretas en vurdering av om opplysningene er av en slik art at de kan oppfylle kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første ledd nr. 1. Tidsfristen på fire måneder begynner å løpe fra det tidspunktet opplysningen blir registrert. Utlevering av slike opplysninger og behandling av disse i den enkelte straffesak er regulert i henholdsvis § 7-6 og § 26-2 annet ledd.

Opplysninger som ikke oppfyller de vanlige kravene til formål og nødvendighet, skal holdes atskilt eller merkes særskilt. Det skal vurderes om opplysningene kan oppfylle disse kravene før de behandles. Det er en tidsfrist på fire måneder fra opplysningen blir registrert.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 8Politiregisterloven § 4Politiregisterloven § 5Politiregisterloven § 6referert av 2 →

Kapittel 6. Behandling av opplysninger grunnet samtykke

§ 6-1

Samtykke som selvstendig rettsgrunnlag

Med mindre noe annet er særskilt bestemt kan behandling av opplysninger finne sted når den opplysningene gjelder samtykker, selv om politiregisterlovens vilkår ikke er oppfylt. Slik behandling bør likevel ikke finne sted dersom det er grunn til å tro at opplysningene ikke er korrekte eller dersom opplysningene åpenbart ikke er relevante i forhold til et politimessig formål. Dersom samtykke senere trekkes tilbake, kan opplysningene likevel behandles videre dersom de er nødvendige for å oppnå det politimessige formålet de ble brukt til. Utlevering av opplysninger kan uten hinder av bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 5 og 6 finne sted når den opplysningen gjelder samtykker. Slikt samtykke kan likevel ikke danne grunnlag for utlevering av opplysninger i forbindelse med vandelskontroll i henhold til politiregisterloven kapittel 7.

Politiet kan behandle opplysninger hvis personen det gjelder har gitt sitt samtykke, selv om andre lovkrav ikke er oppfylt. Dette gjelder ikke dersom opplysningene er feil eller irrelevante. Samtykke kan også gi grunnlag for utlevering av opplysninger.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Endringshistorikk (4)

referert av 12 →

§ 6-2

Saksbehandlingsregler

Når behandling av opplysninger utelukkende er basert på samtykke, skal den som samtykker informeres om dette og om hvilke konsekvenser behandlingen kan medføre, herunder om betydningen av tilbakekall av samtykke, jf. § 6-1 første ledd tredje punktum. Samtykke skal være frivillig og uttrykkelig. Samtykkeerklæringen skal som hovedregel gis skriftlig og være undertegnet og datert av den som gir samtykke. Dersom dette ikke er mulig, skal den behandlingsansvarlige nedtegne hvem som har gitt samtykke, hvilken behandling det er gitt samtykke til og hva som er årsaken til at samtykket ikke kan gis i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at samtykke foreligger. Opplysninger som behandles utelukkende basert på samtykke skal merkes.

Når politiet behandler opplysninger basert på samtykke, skal personen få informasjon om dette og konsekvensene. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og normalt skriftlig. Opplysningene som behandles på denne måten skal merkes.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 6-1

Del 3. Tilgang, utlevering og taushetsplikt

Kapittel 7. Generelle bestemmelser

§ 7-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene til registrene i forskriften del 11 eller i forskriften del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.

Reglene i dette kapittelet gjelder som hovedregel. Det finnes imidlertid unntak i forskriftens del 11 og i del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 7-2

Forholdet mellom reglene om taushetsplikt og utlevering av opplysninger

Politi og påtalemyndighet kan utlevere opplysninger dersom disse enten ikke omfattes av politiregisterlovens taushetspliktbestemmelser eller dersom vilkårene for unntak fra taushetspliktbestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 er oppfylt. Ved utlevering av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 annet ledd og § 20 må i tillegg vilkårene som der nevnes være oppfylt før utlevering kan finne sted, jf. også forskriften § 7-6 og § 7-5.

Politi og påtalemyndighet kan gi ut opplysninger hvis informasjonen ikke er hemmelig etter loven, eller hvis det finnes lovlig grunn til å gjøre et unntak fra taushetsplikten. Noen typer opplysninger krever at tilleggsvilkår er oppfylt før de kan utleveres.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014

Se ogsåPolitiregisterloven § 8Politiregisterloven § 20Politiregisterforskriften § 7-6Politiregisterforskriften § 7-5

§ 7-3

Noens personlige forhold

Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 er alltid å anse som noens personlige forhold i politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1. Utover dette vil vurderingen av om opplysninger er å anse som «noens personlige forhold» bero på en konkret vurdering av om opplysningene kan røpe forhold som må anses personlig eller beskyttelsesverdig, herunder klientforhold.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som noens personlige forhold i politiregisteret. Enkelte opplysninger er alltid personlige, mens andre vurderes ut fra om de røper beskyttelsesverdige forhold, som for eksempel klientforhold.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021

Se ogsåPolitiregisterloven § 7Politiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 7-4

Særlig om utlevering av opplysninger om gjenstander

For utlevering av opplysninger om gjenstander gjelder politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt bare i den grad opplysningene omfattes av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1, jf. politiregisterloven § 3 femte ledd. Ved vurderingen av om opplysninger om gjenstander er å anse som noens personlige forhold gjelder § 7-3 tilsvarende. Opplysninger om gjenstander som er frastjålet eller på annen måte er gjenstand for lovbrudd eller ble brukt til å begå lovbrudd er som hovedregel ikke å anse som noens personlige forhold.

Reglene om taushetsplikt gjelder i begrenset grad for opplysninger om gjenstander. Ting som er stjålet eller brukt til lovbrudd regnes normalt ikke som personlige forhold.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.

Se ogsåPolitiregisterloven § 23Politiregisterloven § 3Politiregisterforskriften § 7-3

§ 7-5

Særlig om utlevering av ikke-verifiserte opplysninger

Opplysninger skal så vidt mulig søkes verifisert før utlevering. Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. § 4-2, dersom det er nødvendig for å avverge eller forebygge lovbrudd, jf. § 4-2, eller dersom det er nødvendig som ledd i en straffesak, jf. § 4-2. Utlevering av ikke-verifiserte opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd, skal kun skje dersom det er strengt nødvendig av vesentlige samfunns- eller sikkerhetsmessige hensyn, jf. § 4-3. Ved muntlig utlevering av ikke-verifiserte opplysninger kan det i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning unnlates å gjøre oppmerksom på at opplysningene er ikke-verifiserte dersom det er nødvendig for å oppnå formålet med utleveringen. Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 gjelder tilsvarende.

Opplysninger skal som hovedregel bekreftes før de deles. De kan likevel deles uten bekreftelse hvis det er nødvendig for å sjekke opplysningene, forhindre lovbrudd, i en straffesak eller av viktige hensyn til samfunn og sikkerhet.AI

Endret 6. januar 2015 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 4-2Politiregisterforskriften § 4-3referert av 1 →

§ 7-6

Utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans

Utlevering av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig, jf. § 4-3, for å avklare om kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er oppfylt. Slike opplysninger kan ikke utleveres til andre formål enn kontrollen, herunder heller ikke i forbindelse med dokumentinnsyn etter straffeprosesslovens regler.

Opplysninger med tidsbegrenset unntak kan kun utleveres hvis det er strengt nødvendig for å kontrollere at kravene til formål, nødvendighet og relevans er oppfylt. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål, heller ikke ved dokumentinnsyn etter straffeprosessloven.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 8Politiregisterforskriften § 4-3referert av 3 →

Kapittel 8. Tilgang til opplysninger

§ 8-1

Hvem kan gis tilgang (rett til direkte søk)

Tilgang til opplysninger kan kun gis til ansatte i politi, påtalemyndigheten, Politidirektoratet, Justisdepartementet og personer som nevnt i § 1-3 nr. 1 og 2. Tilgang til andre organer enn de som er nevnt i bestemmelsens første ledd kan kun gis dersom det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.

Regelen bestemmer hvem som kan ha direkte tilgang til opplysninger i politiregisteret. Dette gjelder i utgangspunktet kun utvalgte ansatte i politiet, påtalemyndigheten og departementet.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 1-3

§ 8-2

Til hvilke formål tilgang kan gis

Tilgang til opplysninger kan gis til formål som omfattes av politiregisterloven, jf. politiregisterloven § 21 første ledd, når det er nødvendig for 1) behandling av opplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13, 2) behandling av opplysninger i straffesaker, herunder også påtalemessige formål, jf. også politiregisterloven § 5 nr. 1, 3) å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med politiregisterloven og tilhørende forskrift, jf. også § 2-2, 4) drift og administrasjon av informasjonssystemet, 5) opplæring, 6) å utføre oppgaver knyttet til vandelskontroll, jf. kapittel 7 i politiregisterloven, 7) formål som nevnt i politiregisterloven § 32 om statistisk bearbeiding mv., 8) behandling av opplysninger til formål som nevnt i politiregisterloven § 64, og 9) andre formål når det er særskilt bestemt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. I tillegg skal det gis tilgang til overordnet organ i forbindelse med organets klagebehandling, kontroll- og tilsynsvirksomhet uavhengig av eventuelle tilgangsbegrensninger som er fastsatt i denne forskriften. Det samme gjelder for andre tilsynsorganer når det er fastsatt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Bestemmelsen i § 8-4 tredje ledd om bemyndigelse gjelder ikke for tilgang i kontroll- og tilsynsøyemed.

Bestemmelsen fastslår i hvilke tilfeller man kan få tilgang til opplysninger i politiregistre. Dette gjelder blant annet for politimessige formål, straffesaker, opplæring, systemdrift og kontroll av vandel.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 nov 2024 nr. 2786, 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåPolitiregisterloven § 21Politiregisterloven § 2 første leddPolitiregisterloven § 5Politiregisterforskriften § 2-2referert av 10 →

§ 8-3

Vilkår for tilgang

Direkte søk skal kun finne sted dersom det foreligger tjenestemessig behov og det er nødvendig for å oppnå de formål som nevnt i § 8-2. Vilkåret tjenestemessig behov er oppfylt dersom tjenestemannen vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste, enn om vedkommende ikke hadde hatt tilgang til opplysningene.

Politiet kan bare søke direkte i registeret hvis det er et tjenestemessig behov og det er nødvendig for å nå bestemte formål. Behovet er oppfylt hvis informasjonen gjør at tjenestepersonen kan ta bedre beslutninger eller utføre jobben mer effektivt.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2

§ 8-4

Kvalifikasjonskrav og bemyndigelse

Tilgang til opplysninger skal kun gis til personer som har gjennomgått opplæring. Den behandlingsansvarlige utarbeider retningslinjer om de nærmere kvalifikasjonskravene. Tilgang til opplysninger som er undergitt tilgangsbegrensning etter politiregisterloven § 21 annet ledd skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Slik bemyndigelse skal bare gis til kvalifiserte personer som har gjennomgått opplæring. Bemyndigelse gis av riksadvokaten, embetslederen ved statsadvokatembetene, den stedlige politimester, sjefen for det aktuelle særorganet eller forsvarssjefen. De som har gitt bemyndigelse plikter å gi behandlingsansvarlig melding om at en bemyndigelse er trukket tilbake.

Kun personer med opplæring kan få tilgang til opplysninger. Noen opplysninger krever i tillegg en særskilt bemyndigelse. Det er fastsatt hvem som kan gi slike bemyndigelser.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 sep 2021 nr. 2776, 14 juni 2024 nr. 1008 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåPolitiregisterloven § 21referert av 3 →

Kapittel 9. Utlevering av opplysninger

§ 9-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11 og militærpolitiets behandling av opplysninger i forskriften del 12. Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.

Dette kapittelet inneholder de generelle reglene for utlevering av opplysninger. Reglene gjelder med mindre det er bestemt noe annet for spesifikke registre eller for militærpolitiets behandling av opplysninger.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 9-2

Utlevering av opplysninger for å avverge lovbrudd

Ved utlevering av opplysninger i medhold av politiregisterloven § 27 første ledd må politiet inneha konkret og troverdig informasjon som tilsier at et lovbrudd vil bli begått, at utførelsen kommer innen forholdsvis kort tid og at utlevering av opplysningen er nødvendig for å kunne avverge lovbruddet.

Politiet kan utlevere opplysninger for å hindre at et lovbrudd skjer. Dette krever at politiet har konkret og troverdig informasjon om at et lovbrudd vil bli begått innen kort tid, og at utleveringen er nødvendig for å avverge det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåPolitiregisterloven § 27

§ 9-3

Utlevering av opplysninger for å forebygge lovbrudd

Etter politiregisterloven § 27 annet ledd kan det utleveres opplysninger til andre offentlige organer dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd, jf. § 4-2. Ved vurderingen av kravet om nødvendighet skal det legges vekt på om politiet har objektive holdepunkter for at lovbrudd av en viss alvorlighet vil bli begått, og det er grunn til å tro at utlevering av angjeldende opplysning til et annet offentlig organ vil bidra til at lovbruddet ikke vil bli begått. Det kan utleveres opplysninger til private dersom politiet anser det som strengt nødvendig for å forebygge lovbruddet, jf. § 4-3. I medhold av politiregisterloven § 27 fjerde ledd kan det utleveres opplysninger til offentlige organer og institusjoner dersom det er nødvendig for generell forebyggende virksomhet, jf. § 4-2.

Politiet kan gi opplysninger til andre offentlige organer eller private dersom det er nødvendig for å forhindre lovbrudd. Det kreves at det er grunn til å tro at utleveringen bidrar til at lovbruddet ikke skjer.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 27Politiregisterforskriften § 4-2Politiregisterforskriften § 4-3

§ 9-4

Utlevering av opplysninger til politiets andre oppgaver

Etter politiregisterloven § 28 kan politiet utlevere opplysninger dersom det er nødvendig, jf. § 4-2. Med politiets andre oppgaver menes ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13 bokstav a og b.

Politiet kan gi ut opplysninger fra registeret sitt dersom dette er nødvendig for å utføre politiets andre oppgaver. Dette gjelder spesielt for ordenstjenesten og politiets service- og bistandsfunksjoner.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 28Politiregisterforskriften § 4-2Politiregisterloven § 2 første ledd

§ 9-5

Utlevering av opplysninger til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål

Utlevering av opplysninger etter politiregisterloven § 29 kan også finne sted i form av direktetilgang, jf. § 8-2 første ledd nr. 9, når slik tilgang er hjemlet i forskriften til registrene i del 11. Med forvaltningsgjøremål menes for eksempel oppgaver knyttet til passforvaltningen, våpenforvaltningen, førerkortforvaltningen, utlendingsforvaltningen og kontroll med vaktvirksomheten. Med sivile gjøremål menes blant annet namsfogdsvirksomheten. Før opplysninger utleveres skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om politiet som forvaltningsorgan vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.

Opplysninger kan utleveres eller gjøres tilgjengelige for politiets forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål. Før dette skjer, skal det vurderes om opplysningene er nødvendige for å sikre riktige avgjørelser eller en mer effektiv tjeneste.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåPolitiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 8-2Politiregisterforskriften § 4-2referert av 7 →

§ 9-6

Utlevering av opplysninger til andre offentlige organer i deres interesse

I medhold av politiregisterloven § 30 kan det blant annet utleveres opplysninger til: 1) skatteetaten for skatte- og avgiftsmessige formål og folkeregisterformål, og den kommunale skatteoppkreveren i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen og skatteinnkrevingen, 2) toll- og avgiftsetaten for toll- og avgiftsmessige formål, kontrollen med vareførselen og bistand i utlendingskontrollen, 3) virksomheter som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, 4) Statens innkrevingssentral til bruk i innkrevingsvirksomheten og i forbindelse med innhenting og videreformidling av opplysninger til andre namsmyndigheter, 5) tilsynsorganer for å fremme deres oppgaver etter lov og forskrift gitt i medhold av lov, 6) etterretningstjenesten for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål, 7) barnevernsmyndighetene i forbindelse med barnevernstjenestens ivaretakelse av sine oppgaver etter barnevernsloven, 8) arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder NAV i forbindelse med ivaretakelsen av oppgaver etter folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 9) utlendingsmyndighetene, for deres bruk i saker etter utlendingsloven og statsborgerloven, som for eksempel saker om visum, beskyttelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap, tilbakekall, bortvisning, utvisning og frivillig retur, 10) kriminalomsorgen for straffegjennomføringsmessige formål, 11) Nasjonal sikkerhetsmyndighet og klareringsmyndighetene til formål personkontroll, og 12) kommunene i forbindelse med vurdering av om salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger skal gis. Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakerorganet vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene. Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.

Se ogsåPolitiregisterloven § 30Politiregisterforskriften § 4-2referert av 1 →

§ 9-7

Utlevering av opplysninger til private i deres interesse

Etter politiregisterloven § 31 kan det blant annet utleveres opplysninger til: 1) banker og finansinstitusjoner, 2) forsikringsselskaper, 3) arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, 4) bransjeorganisasjoner, 5) private virksomheter som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, 6) vaktselskaper. Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakeren vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om de ikke hadde mottatt opplysningene. Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Med private menes alle som ikke faller innunder begrepet «offentlige organer», herunder personer, private organisasjoner og private selskaper.

Politiet kan gi opplysninger til utvalgte private aktører, som banker, forsikringsselskaper og arbeidsgivere. Det skal gjøres en vurdering av om opplysningene er nødvendige for at mottakeren kan ta en bedre beslutning eller utføre tjenesten sin mer effektivt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 31Politiregisterforskriften § 4-2referert av 1 →

§ 9-8

Utlevering av opplysninger til allmennheten i straffesak

Opplysninger kan utleveres til allmennheten i straffesak i en refererende og nøktern form uten vurderende kommentarer, jf. politiregisterloven § 34, for å 1) medvirke til en saklig og nøktern reportasje og omtale i massemedia om strafforfølgning og behandling av straffesaker, 2) korrigere uriktigheter eller usanne rykter og opplysninger som er egnet til å skade omdømmet til noen person, organisasjon, institusjon, virksomhet mv., eller for å skape nødvendig balanse i en omtale, 3) advare mot fare og for å oppklare lovbrudd, eller 4) fremme alminnelig lovlydighet. Opplysninger som lett kan røpe identitet, herunder navn, skal ikke utleveres med mindre dette er påkrevd ut fra formålet med meddelelsen, eller navnet allerede må antas å være velkjent i forbindelse med saken, eller nærmere identifisering er nødvendig for å unngå at mistanke kan rettes mot uskyldige. Opplysninger om og innholdet i anmeldelser skal ikke utleveres før disse er vurdert og nærmere undersøkt og prøvet. Opplysninger om innholdet i innstillinger til overordnet ledd i påtalemyndigheten skal ikke utleveres før tidligst etter at påtalespørsmålet er avgjort. Opplysninger, herunder meddelelse om påtalevedtak (henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltale) bør ikke utleveres før den eller de anmeldte eller mistenkte har fått underretning om avgjørelsen. Hvorvidt det skal gis kopi av vedtatte forelegg må blant annet bero på hva saken gjelder og hvilke sensitive personopplysninger gjerningsbeskrivelsen inneholder. Det skal vises varsomhet med utlevering av for detaljerte opplysninger om foreløpige siktelser. Det kan utleveres opplysninger om avgjørelser og forføyninger som er truffet, om direktiver som er gitt til politiet om sakens behandling og om administrative forhold i forbindelse med sakens innbringelse for retten.

Se ogsåPolitiregisterloven § 34

§ 9-9

Utlevering av opplysninger til utenlandske myndigheter og organisasjoner

Bestemmelsene om utlevering av opplysninger til utlandet i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder bare i den grad ikke noe annet er bestemt i avtaler mv. som nevnt i politiregisterloven § 22 annet ledd. Adgangen til å utlevere opplysninger i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder også når lovbruddet skal etterforskes, avverges eller forebygges i utlandet. Før opplysninger utleveres i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2. I nødvendighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på hvordan opplysningene vil bli brukt eller behandlet i mottakerlandet. For utlevering av opplysninger til land som ikke har gjennomført direktiv (EU) 2016/680 og til internasjonale organisasjoner gjelder i tillegg bestemmelsene i kapittel 70.

Reglene bestemmer hvordan opplysninger kan utleveres til utenlandske myndigheter og organisasjoner. Det skal gjøres en vurdering av om utleveringen er nødvendig, og hvordan informasjonen vil bli brukt i mottakerlandet.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterforskriften § 4-2

Kapittel 10. Underretningsplikt

§ 10-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet regulerer politiets og påtalemyndighetens plikt til å utlevere opplysninger etter eget tiltak. Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.

Denne regelen fastslår at politiet og påtalemyndigheten plikter å gi ut opplysninger på eget initiativ. Reglene for hvordan dette skal gjennomføres, finnes i kapittel 11.AI

§ 10-2

Underretning til kommunens barnevernstjeneste om etterforsking mot unge personer

Når etterforsking settes i gang mot person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette kommunens barnevernstjeneste. Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes. Kommunens barnevernstjeneste skal i saker som nevnt i første ledd, underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det. Når kommunens barnevernstjeneste har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.

Politiet skal straks varsle barnevernet når de etterforsker personer under 18 år, med mindre saken er bagatellmessig. Barnevernet skal også varsles om avhør og kan be om å uttale seg før det blir avgjort om det skal tas ut tiltale.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (2)
  • 19. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
  • 18. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.

referert av 1 →

§ 10-3

Underretning til kommunens barnevernstjeneste om lovbrudd begått mot barn

Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, skal det straks gis underretning om dette til kommunens barnevernstjeneste. Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for seksuallovbrudd fra en av de nevnte personer. Kommunens barnevernstjeneste skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt hvis det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak overfor barnet eller andre familiemedlemmer og det ikke er utilrådelig å gi slik underretning av hensyn til etterforskingen.

Politiet skal straks varsle barnevernet hvis de mistenker at barn blir mishandlet eller utsatt for seksuallovbrudd av foreldre eller andre de bor sammen med. Barnevernet skal også varsles om bruk av tvangsmidler eller etterforskning dersom det er behov for tiltak i familien.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (2)
  • 19. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
  • 18. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 15 nov 2024 nr. 2786.

referert av 2 →

§ 10-4

Underretning til tingretten om siktelse eller tiltale mot gjenlevende forelder

Dersom gjenlevende forelder siktes eller tiltales for forsettlig å ha voldt den annen forelders død, skal politiet straks underrette tingretten om dette, jf. barneloven § 38 og § 64b.

Politiet skal straks informere tingretten hvis en forelder blir siktet eller tiltalt for med vilje å ha drept den andre forelderen.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåBarnelova § 38

§ 10-5

Underretning til kriminalomsorgens organer

Politiet skal straks av eget tiltak underrette kriminalomsorgen om forhold knyttet til personer som er underlagt kriminalomsorgen og som gjennomfører straff som nevnt i straffegjennomføringsloven § 10 og som gjelder 1) iverksatt etterforsking mot personen, 2) at en person som er under straffegjennomføring har brutt vilkårene for gjennomføringen, og 3) oversikt over straffbare forhold en person tidligere er dømt for i utlandet i forbindelse med overføring til varetekt eller straffegjennomføring.

Politiet plikter å informere kriminalomsorgen om personer som soner straff. Dette gjelder dersom det er startet etterforskning, om vilkår for soningen er brutt, eller om personen har tidligere dommer fra utlandet.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 10

§ 10-6

Underretning til vedkommende offentlige myndighet om etterforsking mot en offentlig tjenestemann m.m

Blir en embetsmann eller en offentlig tjenestemann i tilsvarende høy stilling siktet for et lovbrudd av slik art at det antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som embetsmann eller tjenestemann, skal politiet underrette vedkommendes etatsleder. Antar politiet at det vil kunne bli spørsmål om suspensjon av vedkommende, skal underretning gis allerede når etterforskingen settes i verk. Blir en student ved Politihøgskolen siktet for et lovbrudd, skal politiet underrette skolens ledelse om dette. Underretning skal gis allerede når det iverksettes etterforsking mot studenten, dersom det ved en eventuell domfellelse vil antas å gjøre vedkommende uskikket til polititjeneste. Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune, skal det gis opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg eller uttaking av meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere. Dersom det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale, skal det også gis underretning om sakens avgjørelse.

Politiet skal varsle arbeidsgiver hvis en embetsmann eller høytstående offentlig tjenesteperson blir siktet for lovbrudd som kan påvirke stillingen. Det samme gjelder studenter ved Politihøgskolen. Opplysninger gis også til domstoler og kommuner ved valg av meddommere.AI

Endret 18. oktober 2022 · i kraft 14. oktober 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1750.
§ 10-7

Underretning til offentlig myndighet om etterforsking mot person som driver virksomhet m.m. med offentlig tillatelse

Blir en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse siktet for et lovbrudd som kan få betydning for tillatelsen, skal politiet straks underrette vedkommende offentlige myndighet om dette. Det samme gjelder når virksomheten blir drevet av et foretak og det er en av foretakets ledende ansatte som er siktet for handlingen. Vedkommende offentlige myndighet skal også underrettes når siktede har våpen o.a. hvor det er påkrevd med offentlig tillatelse og hvor siktelsen gjelder en handling som kan få betydning for tillatelsen. I alvorlige tilfeller skal underretning som nevnt gis allerede når etterforsking iverksettes. Det skal gis underretning om sakens avgjørelse.

Politiet skal varsle myndighetene dersom en person eller ledende ansatt i en bedrift med offentlig tillatelse blir siktet for lovbrudd som kan påvirke denne tillatelsen. Dette gjelder også for våpentillatelser. Ved alvorlige saker skal varsel gis når etterforskingen starter, og det skal varsles om utfallet.AI

§ 10-8

Underretning om rettighetstap etter straffeloven § 56 og ekteskapsloven § 89

Når det foreligger endelig dom på tap av rettighet som nevnt i straffeloven § 56 skal det straks gis underretning til den myndighet som rettighetstapet vedrører (foresatt i offentlig tjeneste, vedkommende offentlige bevillingsmyndighet, militær utskrivningsmyndighet, sjøfartsinspektør, formannskap, foretaksregisteret mv.) om domfeltes navn og for øvrig nødvendig personalia, samt om rettighetstapet, dets varighet og fra hvilket tidspunkt det inntrådte. Når retten til ektefellepensjon er bortfalt etter ekteskapsloven § 89, skal det straks gis underretning til pensjonsordningen.

Når en person mister rettigheter som følge av en dom, skal relevante myndigheter varsles umiddelbart. Det samme gjelder ved bortfall av retten til ektefellepensjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 56Ekteskapsloven § 89

§ 10-9

Underretning til militære myndigheter om strafferettslige forføyninger mot militærpersoner

Politiet skal straks gi underretning til forsvaret: 1) når befalingsmann (fastlønnet, vernepliktig eller utskrevet), menig som er i tjeneste eller sivil i tjeneste i forsvaret a) dømmes eller vedtar forelegg (unntatt forenklet forelegg) for et lovbrudd, eller b) pågripes eller tiltales for et lovbrudd eller settes i fengslig forvaring for en ordensforstyrrelse, 2) når straffeforfølgning innstilles mot person som nevnt i nr. 1 såfremt a) avdelingen eller annen kompetent militær myndighet har inngitt anmeldelse mot vedkommende, eller b) det er gitt melding etter nr. 1 bokstav b, 3) når noen som ellers tilhører det militære forsvaret a) dømmes eller vedtar forelegg for overtredelse av den militære straffelov, b) idømmes fengselsstraff for et lovbrudd mot rikets sikkerhet, for et grovere voldslovbrudd eller for overtredelse av narkotikalovgivningen, c) dømmes til forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern, eller d) mister eller gjeninnsettes i retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt. Dersom ikke politiet allerede er i kontakt med en bestemt militær enhet angående saken, sendes underretningen til Vernepliktsverket (VPV). Underretning om dom gis snarest mulig etter at dommen er rettskraftig.

Politiet skal varsle Forsvaret når militært personell blir straffeforfølgt, dømt eller pågrepet for lovbrudd. Det skal også varsles når straffeforfølgning avsluttas i visse tilfeller, eller når personer i Forsvaret dømmes for spesielle lovbrudd.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
§ 10-10

Underretning til militær myndighet om forhold av betydning for utdeling av militært våpen

Politiet skal gi underretning til vedkommende militære myndighet når en tjenestepliktig i forsvaret eller tjenestepliktig eller frivillig til Heimevernet kommer under straffeforfølgning og det avdekkes forhold som gjør det betenkelig at vedkommende har eller kan komme i besittelse av militært våpen. Underretning kan sendes til Vernepliktsverket (VPV), eller for heimevernspersonells vedkommende til vedkommendes HV-distrikt dersom dette er kjent.

Politiet skal informere militære myndigheter hvis en person i Forsvaret eller Heimevernet blir straffeforfølgt og det er tvilsomt om personen bør ha militære våpen. Informasjonen kan sendes til Vernepliktsverket eller det aktuelle HV-distriktet.AI

§ 10-11

Underretning til Kripos

Politiet skal sende underretning til Kripos om avgjørelser i straffesaker, om personer, lovbrudd og stjålne gjenstander etter nærmere bestemmelser gitt av sjefen for Kripos.

Politiet plikter å informere Kripos om avgjørelser i straffesaker. De skal også gi beskjed om personer, lovbrudd og gjenstander som er stjålet, etter regler fastsatt av sjefen for Kripos.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014

referert av 1 →

§ 10-12

Underretning om tiltak og straff mot eller ombord i utenlandsk fartøy

Når politiet skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller avhør om bord i utenlandsk fartøy i norsk farvann og skipet fører flagget til en stat som har sluttet overenskomst med Norge om konsulære funksjoner, skal flaggstatens konsul for området – når dette ikke på grunn av sakens presserende karakter viser seg umulig – gis underretning på forhånd slik at han kan være til stede når politiet går om bord. Dersom konsulen ikke har vært til stede, skal politiet snarest gi ham underretning om det som er skjedd. Når politiet ellers vil treffe tiltak som nevnt i første ledd overfor person om bord på utenlandsk skip i norsk farvann, bør vedkommende lands konsul for området underrettes i rimelig tid på forhånd. Har dette ikke kunnet skje, skal konsulen snarest gis underretning om de skritt som tas. Når det ellers foretas tiltak overfor utenlandske fartøyer, herunder oppbringelse eller tilbakeholdelse, skal politiet omgående underrette flaggstatens konsul om det tiltak som er truffet. Tilsvarende underretning skal gis om enhver straff som senere er ilagt. Dersom vedkommende flaggstat ikke har konsulær representasjon i Norge, skal politiet kontakte Utenriksdepartementet.

Politiet skal som hovedregel varsle konsulen for et utenlandsk fartøy før det foretas pågripelser, ransaking eller beslag i norsk farvann. Hvis dette ikke er mulig, skal konsulen varsles i etterkant. Ved manglende konsulær representasjon skal Utenriksdepartementet kontaktes.AI

§ 10-13

Underretning til utlendingsmyndighetene når det foreligger straffbare forhold som kan ha betydning for behandling av sak om beskyttelse eller utlendings oppholdsstatus

Politiet skal informere utlendingsmyndighetene ved kopi av siktelsen når utlending, som har søkt beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28, får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 og søknaden om beskyttelse ikke er endelig avgjort. Når dom eller forelegg er rettskraftig oversendes kopi av dommen eller forelegget, sammen med annen informasjon som er nødvendig for å behandle saken i følgende tilfeller: 1. Utlendingen kan vurderes bortvist, jf. utlendingsloven § 17 eller § 121. 2. Utlendingen kan vurderes utvist, jf. utlendingsloven § 66 til § 68 eller § 122. 3. Utlendingen har søkt permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62, og politiet forbereder saken, jf. utlendingsloven § 65 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 13-3.

Politiet skal informere utlendingsmyndighetene hvis en person som søker beskyttelse blir siktet. De skal også sende kopi av dom eller forelegg dersom forholdet kan føre til bortvisning, utvisning eller påvirke søknad om permanent oppholdstillatelse.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 28 første leddStraffeprosessloven § 82Utlendingsloven § 17 første leddUtlendingsloven § 121

§ 10-14

Underretning til folkeregistermyndighetene

Dersom politiet avdekker falske identiteter plikter de å underrette folkeregistermyndighetene.

Politiet må gi beskjed til folkeregistermyndighetene hvis de oppdager at noen bruker falsk identitet.AI

§ 10-15

Underretning om brann og andre ulykker

Når det settes i verk etterforsking om årsaken til brann og andre ulykker, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd, skal politiet gi underretning til berørte offentlige myndigheter.

Politiet skal varsle relevante offentlige myndigheter når det startes etterforskning av årsaken til brann eller andre ulykker.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 224

§ 10-16

Underretning etter annen lovgivning

Underretningsplikt kan også følge av bestemmelser i andre lover.

Plikten til å varsle eller informere kan også være fastsatt i andre lover enn denne forskriften.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (2)
  • 19. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
  • 18. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.

Kapittel 11. Saksbehandlingsregler og pålegg om taushetsplikt

§ 11-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskrift, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11, bestemmelsene om militærpolitiets behandling av opplysninger i del 12, og bestemmelsene om vandelskontroll i del 8. Saksbehandlingen i forbindelse med utøvelsen av informasjonsplikten ved utlevering etter politiregisterloven § 48, er regulert i § 12-3.

Dette kapittelet inneholder generelle regler for saksbehandling og taushetsplikt. Reglene gjelder med mindre det finnes spesielle unntak i andre deler av forskriften.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 12-3

§ 11-2

Hvem som treffer beslutning om utlevering

Utlevering av opplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige når opplysningene utleveres til 1) utenlandske myndigheter, jf. politiregisterloven § 22, 2) forebyggende virksomhet, jf. politiregisterloven § 27 annet ledd, 3) politiets andre oppgaver, jf. politiregisterloven § 28, 4) politiets forvaltningsvirksomhet mv., jf. politiregisterloven § 29, 5) offentlige organer i deres interesse, jf. politiregisterloven § 30, 6) private i deres interesse, jf. politiregisterloven § 31, eller 7) allmennheten i straffesak, jf. politiregisterloven § 34. Utlevering av opplysninger til forskning besluttes av de myndigheter som nevnt i politiregisterloven § 33 annet ledd. Utlevering eller bruk av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 25, § 26, § 27 første ledd og § 32 kan besluttes av den enkelte tjenestemann.

Bestemmelsen avgjør hvem som har myndighet til å bestemme om opplysninger skal utleveres. Som hovedregel er det den behandlingsansvarlige som tar beslutningen, mens enkelte typer utlevering kan besluttes av den enkelte tjenestemann eller spesifikke myndigheter.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterloven § 27Politiregisterloven § 28Politiregisterloven § 29

§ 11-3

Krav ved utlevering av opplysninger

Når opplysninger utleveres eller på annen måte gjøres tilgjengelig skal det så vidt mulig kontrolleres om opplysningene er korrekte, tilstrekkelige og oppdaterte. Dersom det er tvil vedrørende opplysningens kvalitet skal mottaker av opplysningene så vidt mulig gjøres oppmerksom på dette, herunder hva tvilen består i. Opplysninger skal utleveres skriftlig når de utleveres til 1) utenlandske myndigheter og organisasjoner, jf. politiregisterloven § 22, 2) offentlige organer i deres interesse, jf. politiregisterloven § 30, eller 3) private i deres interesse, jf. politiregisterloven § 31. Kravet om skriftlighet i annet ledd nr. 1 kan fravikes dersom skriftlighet ville hindre formålet med utleveringen. Ved utlevering av opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd nr. 1 kan kravet om skriftlighet fravikes dersom det av tidsmessige eller andre grunner anses hensiktsmessig. Ved vurderingen av om opplysningene skal utleveres skriftlig eller muntlig skal det særlig legges vekt på opplysningens art og hvem som er mottaker, jf. også bestemmelsene i forskriften kapittel 4. Opplysninger kan utleveres muntlig i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning når formålet er å verifisere ikke-verifiserte opplysninger, jf. politiregisterloven § 20, eller å kontrollere ikke kvalitetssikrete opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8.

Opplysninger som utleveres skal så langt som mulig være korrekte, tilstrekkelige og oppdaterte. Mottaker skal få beskjed dersom det er tvil om kvaliteten på opplysningene. Som hovedregel skal utlevering til offentlige organer, private og utenlandske myndigheter skje skriftlig.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. februar 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterloven § 30Politiregisterloven § 31Politiregisterloven § 20referert av 1 →

§ 11-4

Nedtegnelse av opplysninger som utleveres

Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres til 1) utenlandske myndigheter og organisasjoner, jf. politiregisterloven § 22, 2) avvergende og forebyggende virksomhet, jf. politiregisterloven § 27 første og annet ledd, 3) offentlige organer i deres interesse, jf. politiregisterloven § 30, eller 4) private i deres interesse, jf. politiregisterloven § 31. Nedtegnelsen skal i det minste inneholde opplysninger om 1) hvem opplysningene er utlevert til, 2) det rettslige grunnlaget for utleveringen, 3) årsaken til utlevering, herunder om opplysningene ble utlevert etter anmodning eller av eget tiltak, 4) hvilke opplysninger som er utlevert, og 5) opplysningene er ikke-verifiserte eller ikke kvalitetssikret, jf. politiregisterloven § 6 annet ledd og § 8.

Den behandlingsansvarlige må dokumentere hvem som får utlevert opplysninger, hvorfor de får det og hva som er utlevert. Dette gjelder uavhengig av om mottakeren er en privat person, et offentlig organ, en organisasjon eller utenlandske myndigheter.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 570.

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterloven § 27Politiregisterloven § 30Politiregisterloven § 31referert av 1 →

§ 11-5

Saksbehandlingen ved pålegg om taushetsplikt

Pålegg om taushetsplikt i henhold til politiregisterloven § 35 skal alltid gis skriftlig. I pålegget skal det i det minste fremgå 1) hva som er det rettslige grunnlaget for taushetsplikten, 2) hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, og 3) at brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209. Den behandlingsansvarlige skal forvisse seg om at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem det gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

Krav om taushetsplikt skal alltid gis skriftlig. Pålegget må forklare det rettslige grunnlaget, hvilke opplysninger det gjelder og at brudd kan straffes. Den ansvarlige må sikre at de berørte er kjent med reglene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåPolitiregisterloven § 35Straffeloven § 209

Del 4. Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting

Kapittel 12. Informasjonsplikt

§ 12-1

Generelt

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 første ledd er ikke til hinder for at den behandlingsansvarlige kan informere den registrerte om utlevering av opplysninger i andre tilfeller enn de som er nevnt der. Informasjon utenom de lovpålagte tilfellene bør vurderes dersom utlevering av opplysninger til andre formål enn politiregisterloven § 30 og § 31 må antas å medføre ulemper for den registrerte, jf. § 12-2 tredje ledd. Dette gjelder særlig ved utlevering av opplysninger i de tilfellene der politiregisterloven § 27 tredje ledd annet punktum kommer til anvendelse.

Politiet kan gi informasjon til den registrerte om at opplysninger er utlevert, selv i tilfeller der loven ikke pålegger dem å gjøre det. Dette bør vurderes spesielt dersom utleveringen kan medføre ulemper for personen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterloven § 30Politiregisterloven § 31Politiregisterforskriften § 12-2

§ 12-2

Unntak fra informasjonsplikten

Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 kommer til anvendelse dersom den behandlingsansvarlige enten av eget tiltak eller etter anmodning fra andre har plikt til å utlevere opplysninger. Dersom det er tvilsomt om hjemmelsgrunnlaget gir anvisning på en plikt eller en rett til å utlevere opplysninger, kommer unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 ikke til anvendelse. Ved avgjørelsen av om unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 2 kommer til anvendelse skal det foretas samme vurdering som for de tilsvarende unntakene fra innsyn i politiregisterloven § 49 tredje ledd nr. 1, 4 og 5. Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 3 kommer ikke til anvendelse dersom det er grunn til å anta at utlevering av opplysninger vil kunne påføre den registrerte skade eller ulempe av økonomisk eller annen art, eller dersom utlevering av opplysninger vil være krenkende.

Bestemmelsen forklarer når politiet kan unnta visse opplysninger fra å bli gitt ut. Dette gjelder for eksempel når det foreligger en plikt til å utlevere opplysningene, eller når vurderinger knyttet til innsyn i politiregisterloven blir brukt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterloven § 49referert av 1 →

§ 12-3

Saksbehandlingsregler

Informasjonsplikten etter politiregisterloven § 48 første ledd utføres ved at den registrerte gis skriftlig underretning om hvilke opplysninger som vil bli utlevert og til hvem, samt om det rettslige grunnlag for utleveringen. Underretning som nevnt i første ledd bør gis før opplysningene utleveres. I så fall skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på adgangen til å be om utsatt iverksetting av utleveringen og klageadgangen i § 18-1 første ledd nr. 5. Fristen for å be om utsatt iverksetting fastsettes av den behandlingsansvarlige.

Personer som er registrert skal få skriftlig beskjed om hvilke opplysninger som utleveres, hvem som mottar dem og hva som er det rettslige grunnlaget. De skal også informeres om muligheten for å klage og be om at utleveringen utsettes.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 18-1referert av 1 →

Kapittel 13. Innsyn

§ 13-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.

Reglene om innsyn gjelder som hovedregel. Det finnes likevel unntak i forskriftens del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 13-2

Innsynsrettens innhold og omfang

Innsynsretten etter politiregisterloven § 49 annet ledd gir rett til innsyn i opplysninger om seg selv eller gjenstander vedkommende eier. Innsynsretten gjelder uavhengig av om opplysningene er registrert i eller utenfor registre som nevnt i forskriften del 11. Innsynsretten som nevnt i første ledd omfatter ikke opplysninger om andre eller rett til dokumentinnsyn. Innsyn i opplysninger i den enkelte straffesak, herunder opplysninger som behandles som ledd i politiets og påtalemyndighetenes interne saksbehandling i tilknytning til straffesaker, reguleres utelukkende av bestemmelsene om dokumentinnsyn i straffeprosessloven, jf. også kapittel 24 til 26 i forskriften del 7.

Man har rett til å se opplysninger politiet har om en selv eller ting man eier. Dette gjelder uavhengig av hvor opplysningene er lagret. Retten gjelder ikke opplysninger om andre personer eller generell innsyn i dokumenter.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49

§ 13-3

Særlig om innsyn i opplysninger som er utlevert

Politiregisterloven § 49 tredje ledd gir ikke rett til innsyn i de opplysninger som er utlevert, men bare rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert, i hvilken sammenheng opplysningene ble utlevert eller hvilken sak de utleverte opplysningene gjelder.

Man har ikke rett til å se selve opplysningene som politiet har utlevert til andre. Man har derimot rett til å få vite hvilke opplysninger som er gitt ut, i hvilken sammenheng det skjedde, eller hvilken sak det gjelder.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49

Kapittel 14. Retting av opplysninger

§ 14-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.

Denne regelen fastslår at bestemmelsene om retting av opplysninger gjelder generelt. Det finnes likevel unntak i forskriftens del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 14-2

Hvilke feil som kan rettes

Den registrerte kan bare begjære retting av opplysninger om seg selv eller om gjenstander som vedkommende eier. Begjæring om retting eller retting av eget tiltak må være begrunnet i at 1) det er registrert uriktige opplysninger, 2) den registrerte opplysningen er ufullstendig, slik at registreringen fremstår som misvisende, 3) behandlingen av opplysningen ikke er i samsvar med politiregisterloven § 4 til § 8 eller § 64 og § 65, eller 4) vedtak eller beslutning som ligger til grunn for registreringen er endret eller omgjort. Begjæring om retting kan ikke begrunnes med at det hefter feil ved den beslutning eller den avgjørelsen som ligger til grunn for registreringen, som for eksempel avgjørelser som registreres i reaksjonsregisteret. I slike tilfeller skal den som begjærer retting henvises til å benytte seg av de klageregler som gjelder på vedkommende område. Ved vurderingen av om en opplysning er beheftet med feil skal det tas utgangspunkt i forholdene på registreringstidspunktet. Dersom behandlingen av opplysningen opprinnelig var lovlig, men det senere viser seg at vilkårene for behandlingen ikke lenger er oppfylt, skal opplysningen slettes eller sperres i samsvar med politiregisterloven § 50.

Man kan be om at feilaktige eller ufullstendige opplysninger om seg selv eller egne gjenstander blir rettet. Dette gjelder hvis opplysningene er misvisende, behandlet ulovlig eller hvis et vedtak er endret. Man kan ikke bruke denne regelen til å klage på selve beslutningen som førte til registreringen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 4Politiregisterloven § 8Politiregisterloven § 64 første leddPolitiregisterloven § 65referert av 1 →

§ 14-3

Retting av feil etter begjæring eller av eget tiltak

Dersom det er behandlet opplysninger som ikke er i samsvar med politiregisterloven, jf. også § 14-2 annet ledd, skal den behandlingsansvarlige etter begjæring av den registrerte sørge for at opplysningene rettes, suppleres eller oppdateres. Det samme gjelder dersom den behandlingsansvarlige selv eller annen myndighet oppdager feil eller blir gjort oppmerksom på mangelfulle registreringer.

Feil opplysninger i politiets registre skal rettes, utfylles eller oppdateres. Dette skjer enten etter krav fra den det gjelder, eller hvis politiet eller andre myndigheter selv oppdager feilen.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 14-2

§ 14-4

Hvordan uriktige eller mangelfulle opplysninger rettes

Opplysninger kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen ikke kan ha betydning som dokumentasjon og dersom vilkårene for sletting er oppfylt, jf. også § 16-4. Dersom uriktige eller mangelfulle opplysninger suppleres eller oppdateres skal retting skje ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Det samme gjelder dersom uriktige opplysninger kan ha betydning som dokumentasjon. Dersom det er vanskelig å fastslå hvorvidt en opplysning er mangelfull eller uriktig, for eksempel der opplysningen er en vurdering eller en hypotese, bør andre vurderinger eller hypoteser tilføyes i den grad de kommer til uttrykk. Opplysninger som er beheftet med feil som ikke lar seg reparere, som for eksempel at behandlingen av opplysningen ikke er hjemlet i politiregisterloven, skal markeres med angivelse av hva feilen består i.

Reglene bestemmer hvordan feil i politiets registre skal rettes. Som hovedregel skal gamle opplysninger beholdes og suppleres med korrekte data, med mindre de kan erstattes helt. Feil som ikke kan repareres, skal markeres med en forklaring.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Endringshistorikk (2)

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-4referert av 6 →

Kapittel 15. Sperring av opplysninger

§ 15-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med de presiseringer som fremgår av forskriften del 8 om vandelskontroll, del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene om sperring av opplysninger gjelder generelt. Det gjøres visse presiseringer for vandelskontroll, politiets registre og militærpolitiets behandling av opplysninger.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 15-2

Sperring av opplysninger

Sperring av opplysninger innebærer at den fremtidige behandlingen av opplysningene begrenses til visse formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. Sperrede opplysninger kan bare brukes til det eller de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Når en opplysning sperres skal grunnen til at opplysningen ikke ble slettet nedtegnes, jf. også § 15-4 første ledd. Opplysninger som er sperret skal holdes atskilt. Tilgang til opplysninger som er sperret skal begrenses til så få personer som mulig, og bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse, jf. også § 8-4 annet ledd. Når lagring av sperrede opplysninger ikke lenger er nødvendig, skal de slettes etter § 16-5. For opplysninger som er sperret fordi de ikke skal brukes til vandelskontroll, jf. § 15-4 første ledd nr. 2, og opplysninger som er sperret etter § 59-11 første ledd, jf. § 15-4 første ledd nr. 3, gjelder bare første ledd første og annet punktum. For opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 tredje ledd eller etter § 58-10 tredje eller fjerde ledd, gjelder første ledd første og annet punktum og annet ledd.

Sperring av opplysninger betyr at bruken av informasjonen begrenses til bestemte formål. Slike opplysninger skal holdes atskilt, og kun personer med særskilt tillatelse kan ha tilgang til dem. Opplysningene skal slettes når lagring ikke lenger er nødvendig.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2018 nr. 952, 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021), 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 2 første leddPolitiregisterforskriften § 15-4Politiregisterforskriften § 8-4Politiregisterforskriften § 16-5

§ 15-3

Hvilke opplysninger som skal sperres

Opplysninger skal sperres når 1) de ikke lenger er nødvendige for formålet, men kan tjene som dokumentasjon, jf. politiregisterloven § 50 første ledd, 2) de ikke kan rettes og vilkårene i politiregisterloven § 51 annet ledd er oppfylt, eller den behandlingsansvarlige mener at opplysningen kan tjene som dokumentasjon, 3) det i denne forskriften er fastsatt at opplysninger i politiets registre skal sperres, eller 4) det er fastsatt i politiregisterloven § 50 tredje ledd at opplysningene skal sperres. Dersom det er tvil om en opplysning skal sperres eller slettes skal opplysningen sperres.

Denne regelen forklarer når opplysninger i politiets registre skal sperres. Det skjer blant annet når opplysningene ikke lenger er nødvendige, men kan brukes som dokumentasjon. Ved tvil mellom sletting og sperring, skal opplysningen sperres.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. februar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51referert av 1 →

§ 15-4

Videre behandling av sperrede opplysninger

Opplysninger som sperres kan bare brukes til følgende formål: 1) dokumentasjon i den registrertes eller den behandlingsansvarliges interesse, 2) politimessige formål når sperring er begrunnet i at opplysningen ikke skal brukes til vandelskontroll, 3) utarbeidelse av nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter når opplysningene er sperret etter § 59-11, 4) formål som nevnt i politiregisterloven § 50 tredje ledd når opplysningene er sperret etter denne bestemmelsen, 5) til å gi den registrerte innsyn når opplysningene er sperret etter § 58-10 tredje eller fjerde ledd, eller 6) til andre formål dersom sperring er begrunnet i den registrertes interesse og den registrerte samtykker, jf. § 6-1. Sperrede opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet som gjorde at de ikke ble slettet, jf. § 16-5.

Opplysninger som er sperret, kan som hovedregel ikke brukes. Det finnes imidlertid spesifikke unntak for når informasjonen likevel kan behandles, og den skal slettes når den ikke lenger er nødvendig for formålet.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2018 nr. 952, 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021), 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 59-11Politiregisterloven § 50Politiregisterforskriften § 58-10Politiregisterforskriften § 6-1referert av 5 →

Kapittel 16. Sletting av opplysninger

§ 16-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.

Denne regelen fastslår at bestemmelsene om sletting av opplysninger gjelder generelt. Det finnes imidlertid unntak i forskriftens del 11 og del 12.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 16-2

Nærmere om begrepet sletting

Sletting etter politiregisterloven eller denne forskriften innebærer at opplysningen skal fjernes fra registre eller andre systemer. Etter at opplysningene er fjernet fra registrene skal opplysningene 1) behandles i samsvar med arkivlovgivningen, eller 2) tilintetgjøres. Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 skal likevel alltid tilintetgjøres når vilkårene for videre behandling ikke er oppfylt eller etter at fristen i § 8 første ledd er utløpt.

Sletting betyr at opplysninger fjernes fra registre og systemer. Etter dette skal opplysningene enten behandles etter arkivlovgivningen eller bli helt slettet. Enkelte opplysninger skal alltid tilintetgjøres når vilkårene for behandling ikke lenger er oppfylt.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 8referert av 20 →

§ 16-3

Sletting av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet

Opplysninger om personer og gjenstander skal slettes når formålet med behandlingen er oppnådd. Det samme gjelder dersom den registrerte opplysning ikke lenger kan anses nødvendig for å oppnå formålet eller det av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig å oppbevare opplysningen. Sletting etter første ledd skal foretas i tilknytning til at opplysningen behandles eller senest innenfor de særskilte slettefrister som er fastsatt for politiets registre i forskriften del 11. Den behandlingsansvarlige plikter å etablere rutiner for å sikre at behovet for å slette registrerte opplysninger blir jevnlig vurdert.

Opplysninger om personer og gjenstander skal slettes når formålet med behandlingen er oppnådd. De skal også slettes hvis de ikke lenger er nødvendige eller hensiktsmessige å oppbevare. Politiet skal ha rutiner for å vurdere sletting jevnlig.AI

§ 16-4

Sletting av opplysninger som er rettet eller som er mangelfulle

Mangelfulle opplysninger som er rettet etter politiregisterloven § 51 første ledd, jf. også § 14-4, kan bare slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 og 2 dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon eller på annen måte kan antas å kunne påvirke den registrertes legitime interesser. Opplysninger som kan ha slik betydning skal sperres, jf. § 15-3. Første ledd gjelder tilsvarende for mangelfulle opplysninger som ikke kan rettes, jf. § 14-4 fjerde ledd.

Opplysninger som er mangelfulle eller som er rettet kan slettes dersom de åpenbart ikke har betydning som dokumentasjon eller påvirker den registrertes legitime interesser. Opplysninger som har slik betydning skal i stedet sperres.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterforskriften § 14-4Politiregisterforskriften § 16-2Politiregisterforskriften § 15-3referert av 1 →

§ 16-5

Sletting av opplysninger som er sperret

Opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 og § 51 kan slettes når de ikke lenger er nødvendig for formålet som gjorde at opplysningene ikke ble slettet. Når sperrede opplysninger skal slettes etter § 15-4 annet ledd, skal de fjernes fra de registre eller systemer der sperrede opplysninger er lagret. Etter at opplysningene er fjernet skal de slettes i henhold til de regler som gjelder for denne typen opplysninger før de ble sperret, jf. § 16-2 annet ledd.

Opplysninger som er sperret, kan slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet sitt. Når slike opplysninger slettes, skal de fjernes fra registrene og systemene der de er lagret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterforskriften § 15-4Politiregisterforskriften § 16-2referert av 2 →

Kapittel 17. Saksbehandlingsregler for begjæringer om innsyn, retting, sperring og sletting

§ 17-1

Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, herunder særlig i del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.

Saksbehandlingsreglene for innsyn, retting, sperring og sletting gjelder generelt. Det finnes likevel unntak i forskriften, spesielt for politiets registre og militærpolitiets behandling av opplysninger.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 17-2

Begjæring om innsyn

Begjæring om innsyn kan fremsettes av den registrerte eller den som antar å være registrert. Begjæringen skal fremsettes skriftlig eller i samsvar med § 36-2. Bestemmelsene i § 36-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Den som begjærer innsyn må identifisere seg i samsvar med § 36-3, § 36-4 og § 36-5. Begjæringen må angi hvilket register eller hvilken sak det søkes innsyn i. Begjæring om innsyn kan enten fremsettes for den behandlingsansvarlige, den myndighet som har besluttet registrering eller i det politidistrikt hvor vedkommende har sin adresse.

Personer som er eller tror de er registrert i politiets registre, kan be om innsyn. Forespørselen må være skriftlig, inneholde identifikasjon og spesifisere hvilken sak eller hvilket register det gjelder.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 36-2Politiregisterforskriften § 36-3Politiregisterforskriften § 36-4Politiregisterforskriften § 36-5referert av 5 →

§ 17-3

Behandling av innsynsbegjæringer

Begjæring om innsyn avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige i samsvar med politiregisterloven § 49. Er begjæringen fremsatt for den behandlingsansvarlige, skal begjæringen oversendes til den myndighet som har besluttet registrering med anmodning om uttalelse med mindre det er åpenbart at begjæringen kan tas til følge. Er begjæringen fremsatt for den myndighet som har besluttet registrering, skal denne videresende begjæringen til den behandlingsansvarlige med medfølgende uttalelse. Den behandlingsansvarlige avgjør om innsyn gis i form av utskrift eller om det gis et skriftlig utdrag av de registrerte opplysningene. Dersom innsynsbegjæringen ikke tas til følge fordi søkeren ikke er registrert eller fordi unntaksbestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd kommer til anvendelse, skal det alltid gis en alternativ begrunnelse, slik at begrunnelsen ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering som det ikke kan gis innsyn i. Utover dette gjelder saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54.

Reglene bestemmer hvordan politiet skal behandle forespørsler om innsyn i egne opplysninger. Den behandlingsansvarlige bestemmer om man får utlevert en full utskrift eller et utdrag av opplysningene.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54referert av 3 →

§ 17-4

Behandling av begjæringer om retting, sperring og sletting

Begjæring om retting, sperring og sletting skal bare behandles dersom den registrerte tidligere har fått innsyn i eller underretning om den registreringen begjæringen gjelder. Begjæringen skal angi hva feilen består i. Dersom begjæringen om retting, sperring eller sletting ikke etterkommes, skal den registrerte gis underretning om dette med angivelse av begrunnelsen for avslaget. Dersom begjæringen helt eller delvis tas til følge, skal det gis underretning om at opplysningene er sperret eller slettet, eller hvilke rettelser som ble foretatt. I disse tilfellene skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på erstatningsreglene i politiregisterloven § 56. Utover dette gjelder bestemmelsene i § 17-2 annet og fjerde ledd og § 17-3 første, annet og femte ledd tilsvarende.

Krav om retting, sperring eller sletting av opplysninger behandles kun hvis man først har fått innsyn i informasjonen. Begjæringen må forklare hva feilen er. Man skal få beskjed om utfallet, og ved endringer skal man informeres om erstatningsreglene.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018

Se ogsåPolitiregisterloven § 56Politiregisterforskriften § 17-2Politiregisterforskriften § 17-3referert av 2 →

§ 17-5

Avvisning av begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting

Begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting kan avvises dersom den er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger uten at det er foretatt nye registreringer. Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at vilkårene for avvisning etter første ledd er oppfylt.

Krav om innsyn, rettelse, sperring eller sletting kan avvises hvis kravet er helt grunnløst. Det kan også avvises hvis man ber om det samme gjentatte ganger uten at det er kommet nye opplysninger i registeret. Den som behandler saken må kunne dokumentere hvorfor kravet ble avvist.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

referert av 1 →

§ 17-6

Felles saksbehandlingsregler

I forbindelse med avgjørelser som nevnt i § 17-3 til § 17-5 skal den registrerte informeres om sine rettigheter etter politiregisterloven § 55, 57 første ledd og § 59. Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelser som nevnt i § 17-3 til § 17-5. Dersom uriktige opplysninger rettes eller slettes og opplysningene er mottatt fra en offentlig myndighet, skal den behandlingsansvarlige underrette avgiveren av opplysningene om rettingen eller slettingen samt hva feilen besto i.

Den som er registrert skal få informasjon om sine rettigheter ved behandling av forespørsler om innsyn, retting, sperring og sletting. Avgjørelser skal kunne dokumenteres. Hvis feilaktige opplysninger fra en offentlig myndighet rettes eller slettes, skal myndigheten som ga opplysningene varsles.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 17-3Politiregisterforskriften § 17-5Politiregisterloven § 55Politiregisterloven § 57

Del 5. Klage og erstatning

Kapittel 18. Klage

§ 18-1

Gjenstand for klagebehandling

Følgende vedtak av politiet og påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet og tredje ledd påklages til overordnet organ: 1) avgjørelse om innsyn, jf. politiregisterloven § 49, 2) avgjørelse om retting, sletting og sperring, jf. politiregisterloven § 50 og § 51, 3) avgjørelse om erstatning, jf. politiregisterloven § 56, 4) avgjørelse om vandelskontroll, jf. politiregisterloven kapittel 7, og 5) avgjørelse om utlevering av opplysninger dersom det er besluttet utsatt iverksetting i de tilfellene som nevnt i politiregisterloven § 48, 6) avgjørelse om rett til utskrift og utlån av straffesaksdokumenter i en avsluttet straffesak, jf. straffeprosessloven § 28 og forskriften § 27-3. Avgjørelser som er truffet i medhold av politiregisterloven kapittel 4 om informasjonssikkerhet og internkontroll er ikke gjenstand for klagebehandling. Det samme gjelder avgjørelser om krav om erstatning som behandles etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31, jf. politiregisterloven § 56 tredje ledd og forskriften § 19-2 annet ledd. Politiets sikkerhetstjenestes vedtak om avvisning av begjæring om innsyn, jf. § 22-1, kan ikke påklages. Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages. Det samme gjelder for Riksadvokatens avgjørelser. For klageinstansens avvisningsvedtak gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven § 28 tredje ledd annet punktum bokstav a til c tilsvarende.

Bestemmelsen beskriver hvilke vedtak fra politiet og påtalemyndigheten man kan klage på til et overordnet organ. Den lister også opp spesifikke avgjørelser som ikke kan påklages.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 56referert av 5 →

§ 18-2

Særlig om klage på brudd på taushetsplikt, informasjonsplikt mv

Følgende forhold kan bringes inn for overordnet organ med sikte på å få avgjort om bestemmelsene i politiregisterloven er overholdt: 1) brudd på taushetsplikt, jf. politiregisterloven § 22 og kapittel 6 med de særlige behandlingsregler som følger av § 18-8 første ledd fjerde punktum, 2) brudd på informasjonsplikt, jf. politiregisterloven § 48, 3) brudd på bruk av opplysninger som er sperret, jf. politiregisterloven § 52, og 4) brudd på politiets handleplikt, jf. politiregisterloven § 53.

Visse brudd på politiregisterloven kan klages inn til et overordnet organ. Dette gjelder brudd på taushetsplikt, informasjonsplikt, bruk av sperrede opplysninger og politiets handleplikt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterforskriften § 18-8Politiregisterloven § 48Politiregisterloven § 52referert av 3 →

§ 18-3

Hvem som kan klage

Avgjørelser som nevnt i § 18-1 første ledd nr. 1 til 5 kan bare påklages av den registrerte, herunder eieren av en registrert gjenstand, eller den som antar å være registrert. Det samme gjelder for klage som nevnt i § 18-2. Ved vandelskontroll kan likevel mottakeren av vandelsvurdering, politiattest og straffattest påklage avgjørelsen i saker der de gitte opplysningene ikke er i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for vandelskontrollen.

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til å klage på politiets avgjørelser. Som hovedregel er det den registrerte, eieren av en gjenstand eller den som tror de er registrert som kan klage. Ved vandelskontroll kan også mottakeren av attestene klage hvis opplysningene er feil.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 18-1Politiregisterforskriften § 18-2referert av 1 →

§ 18-4

Klageinstans

Med mindre noe annet er bestemt i del 11 skal avgjørelser truffet av 1) politiet påklages til Politidirektoratet, 2) påtalemyndigheten påklages til nærmeste overordnete påtalemyndighet, 3) Politidirektoratet påklages til Justisdepartementet, 4) Politiets sikkerhetstjeneste påklages til Justisdepartementet, og 5) militærpolitiet påklages til Forsvarsdepartementet. Politidirektoratet er klageinstans for klage som gjelder erstatning, uavhengig av om vedtak i første instans ble truffet av politiet eller påtalemyndigheten.

Bestemmelsen forklarer hvem man skal klage til når man er uenig i en avgjørelse. Hvilken instans som mottar klagen avhenger av hvem som tok den opprinnelige beslutningen. Klager på erstatning skal alltid sendes til Politidirektoratet.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1827, 17 sep 2021 nr. 2776.

referert av 1 →

§ 18-5

Forholdet til tilsynsmyndighetens kontroll

Den registrertes adgang til å be tilsynsorganet om kontroll, jf. politiregisterloven § 59 og § 68, begrenses ikke ved at det er fremsatt en klage om samme sak eller ved at klagesaken er avgjort. Begrensningen i § 18-1 annet ledd første punktum gjelder heller ikke for begjæring om kontroll som nevnt i første ledd.

Man kan be tilsynsorganet om kontroll av egne opplysninger selv om man har klaget på saken. Dette gjelder uavhengig av om klagen fortsatt behandles eller om den allerede er avgjort.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 59Politiregisterloven § 68Politiregisterforskriften § 18-1

§ 18-6

Klagefrist, klagens form og innhold mv

I klagesaker som nevnt i § 18-1 gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 til § 32 om klagefrist, fremsettelse av klagen, oversitting av klagefristen, klagens adressat, form og innhold tilsvarende. I klagesaker som nevnt i § 18-2 må klagen være fremsatt senest 1 år etter at det forhold som ligger til grunn for klagen, jf. § 18-2 nr. 1 til 4, har funnet sted. Utover dette gjelder forvaltningsloven § 32, med unntak av bestemmelsens første ledd bokstav d, tilsvarende, likevel slik at det med vedtak her siktes til det forhold som ligger til grunn for klagen.

Bestemmelsen fastsetter reglene for hvordan man klager i saken. Den viser til forvaltningsloven for frister, form og innhold, men setter i visse tilfeller en frist på 1 år etter at forholdet fant sted.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 18-1Forvaltningsloven § 29Forvaltningsloven § 32Politiregisterforskriften § 18-2

§ 18-7

Saksbehandlingsregler for klage som nevnt i § 18-1

I klagesaker som nevnt i § 18-1 skal klagen undergis behandling i samsvar med forvaltningsloven § 33 annet ledd. Dersom den behandlingsansvarlige ikke finner grunn til å endre vedtaket eller til å avvise klagen, sendes klagen videre til klageorganet sammen med sakens dokumenter og medfølgende uttalelse. Kopi av uttalelsen skal sendes til klageren, med mindre bestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd er til hinder for det. I klagesaker som gjelder innsyn har klageren ikke rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter eller medfølgende uttalelse. Det samme gjelder i klagesaker som gjelder at en begjæring om retting, sperring og sletting ikke ble tatt under behandling fordi klageren tidligere ikke har fått innsyn, jf. § 17-4 første ledd. I klagesaker som nevnt i § 18-3 annet ledd gjelder forvaltningsloven § 33 tredje ledd tilsvarende ved at den som er gjenstand for vandelskontroll anses som motpart. For behandling av klagen hos klageorganet gjelder forvaltningsloven § 33 femte ledd og § 34 om klageinstansens kompetanse tilsvarende med unntak av annet ledd tredje punktum. Utover dette gjelder politiregisterloven § 54 tredje ledd og første ledd fjerde og femte punktum i denne bestemmelsen tilsvarende. Forvaltningsloven § 36 og § 42 om sakskostnader og utsatt iverksetting av vedtak gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen forklarer hvordan klager på politiets beslutninger skal behandles. Hvis beslutningen ikke endres, sendes saken videre til et klageorgan. Det er visse begrensninger for innsyn i dokumenter i klagesaker om innsyn eller sletting.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 18-1Forvaltningsloven § 33Politiregisterloven § 49Politiregisterforskriften § 17-4referert av 1 →

§ 18-8

Saksbehandlingsregler for klage som nevnt i § 18-2

I klagesaker som nevnt i § 18-2 skal den behandlingsansvarlige foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger skal den behandlingsansvarlige avvise klagen. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 31 gjelder ikke. Klager som gjelder brudd på taushetsplikt, jf. § 18-2 nr. 1, skal sendes til Spesialenheten for politisaker for vurdering av om det foreligger et straffbart forhold før de tas under behandling, med mindre det er åpenbart at klageren ikke ønsker en strafferettslig forfølgning. Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen ikke er berettiget, skal klagen sendes til klageorganet sammen med den behandlingsansvarliges uttalelse om det forhold som ligger til grunn for klagen. Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen er berettiget, skal klageren gis meddelelse om det. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å sende klagen videre til klageorganet. Utover dette kommer bestemmelser i forvaltningsloven kapittel VI ikke til anvendelse.

Den behandlingsansvarlige skal undersøke klager og enten avvise dem, gi klageren meddelelse hvis klagen er berettiget, eller sende den videre til klageorganet. Klager om brudd på taushetsplikt sendes først til Spesialenheten for politisaker for vurdering av straffbart forhold.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 18-2Forvaltningsloven § 31referert av 1 →

Kapittel 19. Erstatning

§ 19-1

Krav om erstatning

Krav om erstatning kan bare fremsettes av den registrerte eller eieren av en registrert gjenstand som ble påført skade som følge av at opplysninger er behandlet eller brukt i strid med reglene for behandling av opplysninger i politiregisterloven og i denne forskriften. Kravet skal være skriftlig og undertegnet, og fremsettes for den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen av opplysninger som ligger til grunn for erstatningskravet skal ha funnet sted. Den som fremsetter krav om erstatning må dokumentere sammenhengen mellom den lovstridige behandlingen av opplysninger og tapets størrelse. Erstatningskravet må være fremsatt innen det er foreldet, jf. lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.

Personer som er registrert, eller eiere av skadede gjenstander, kan kreve erstatning dersom personopplysninger er behandlet i strid med regelverket. Kravet må sendes skriftlig til den behandlingsansvarlige og dokumentere sammenhengen mellom feilen og tapet.AI

§ 19-2

Saksbehandlingsregler

Krav om erstatning avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen skal ha funnet sted. Når krav fremsettes etter at en person har vært siktet i en straffesak og siktelsen har bakgrunn i den lovstridige behandlingen, gjelder behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31, samtidig som bestemmelsene i politiregisterloven § 56 kommer til anvendelse. Straffeprosessloven § 444 til § 446 og § 448 gjelder ikke for krav om erstatning etter politiregisterloven. Dersom den lovstridige behandlingen har bakgrunn i utveksling av opplysninger i henhold til rettsaktene som nevnt i del 13, skal utenlandsk myndighet gis adgang til å uttale seg før kravet avgjøres av den behandlingsansvarlige eller Politidirektoratet, jf. blant annet § 70-5.

Krav om erstatning avgjøres først av den ansvarlige der den lovstridige behandlingen skjedde. Ved siktelser i straffesaker gjelder særskilte regler for saksbehandling. Ved utveksling av opplysninger med utlandet skal utenlandsk myndighet få uttale seg før avgjørelsen.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.

Se ogsåPolitiregisterloven § 56Straffeprosessloven § 444Straffeprosessloven § 446Straffeprosessloven § 448referert av 1 →

Del 6. Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Kapittel 20. Generelle bestemmelser

§ 20-1

Virkeområde

Forskriften gjelder for behandling av opplysninger i PST når PST utfører oppgaver som nevnt i § 20-2 med de særbestemmelser som følger av kapitlene i denne delen av forskriften. For behandling av opplysninger i straffesaker kommer bestemmelsene i del 7 i forskriften til anvendelse.

Denne regelen bestemmer hvem og hva forskriften gjelder for. Den gjelder når PST behandler opplysninger i forbindelse med bestemte oppgaver, mens straffesaker følger egne regler i en annen del av forskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 20-2

§ 20-2

Formål med behandling av opplysninger i PST

PST kan behandle opplysninger til formål som nevnt i politiregisterloven § 64, herunder i forbindelse med tjenestens etterretningsvirksomhet. I tillegg kan PST behandle opplysninger når det er hjemlet i annen lovgivning.

PST har lov til å behandle opplysninger for formålene som står i politiregisterloven, inkludert etterretningsvirksomhet. De kan også behandle opplysninger dersom andre lover tillater det.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 64 første leddreferert av 4 →

§ 20-3

Definisjoner

I denne delen av forskriften forstås med 1) overskuddsinformasjon: informasjon som er uten selvstendig interesse for PST, men som kan være av betydning for andre offentlige myndigheter, 2) forebyggende sak: sak som opprettes når det er grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å forebygge. 3) personkontroll: PSTs arbeid med klarering etter politiregisterloven § 67 og kapittel 8 i sikkerhetsloven og forskrift om sikkerhetsklarering og annen klarering kapittel 2.

Bestemmelsen forklarer hva begrepene overskuddsinformasjon, forebyggende sak og personkontroll betyr i denne delen av forskriften. Den definerer hvem som bruker informasjonen og hva formålet med sakene er.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 67

§ 20-4

Behandlingsansvar og daglig ansvar

Sjef PST er behandlingsansvarlig og har ansvaret for at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandlingen skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks. Sjef PST har det daglige ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet. Den lokale politimesteren og sysselmesteren på Svalbard har det daglige ansvaret for behandling av opplysninger i sine distrikter og ansvar for implementering og oppfølging av rutiner for oppfyllelse av kravene til behandling av opplysninger som følger av forskriften. Sjef PST kan delegere daglig ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet.

Sjef PST har det overordnede ansvaret for at opplysninger behandles lovlig. Det daglige ansvaret for dette er fordelt mellom Sjef PST, lokale politimestere og sysselmesteren på Svalbard.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Kapittel 21. Særlige bestemmelser om behandling av opplysninger i PST

§ 21-1

Nødvendighetskriteriet

PST kan behandle opplysninger som er nødvendige for formål nevnt i § 20-2, med følgende presiseringer: 1) Ved trusler mot myndighetspersoner kan det behandles opplysninger som er nødvendige for å ivareta den enkelte myndighetspersons sikkerhet. 2) For å ivareta enkelte personers sikkerhet kan det ved utarbeidelse av trusselvurderinger behandles opplysninger om personer som representerer en særskilt sikkerhetsrisiko og opplysninger om den person som er truet. 3) Etter anmodning fra andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester kan innhenting og annen behandling av opplysninger kun skje når PST har grunnlag for å behandle opplysningene etter politiloven § 17b, § 17c og § 17d første ledd bokstav d, og det er grunn til å tro at opplysningene kan utleveres til det aktuelle land. 4) I forbindelse med akkreditering kan det behandles opplysninger som er av betydning for spørsmålet om akkreditering i en aktuell sak. 5) For å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er utlevert, kan det behandles opplysninger knyttet til hvilken informasjon som er utlevert, hvem som er mottaker av opplysningene samt hvorfor opplysningene utleveres.

PST kan behandle opplysninger som er nødvendige for spesifikke formål. Dette inkluderer sikkerheten til myndighetspersoner og andre personer, akkreditering og utlevering av informasjon til utlandet.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 20-2Politiloven § 17 breferert av 2 →

§ 21-2

Hvem det kan behandles opplysninger om

PST kan behandle opplysninger om personer når dette er nødvendig for formålet med behandlingen, jf. § 20-2 og § 21-1, herunder: 1) Person som det i forebyggende øyemed anses nødvendig å behandle opplysninger om. Dette gjelder selv om personen er under den kriminelle lavalder. 2) Person som har særlig tilknytning til person som er nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, arbeidskolleger, venner eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for Politiets sikkerhetstjenestes mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1. 3) Person som har blitt eller det er grunn til å tro at vil bli utsatt for et lovbrudd eller fremmed etterretning. 4) Person som er kilde eller kontakt. 5) Person som er underlagt undersøkelse med sikte på klarering eller akkreditering. 6) Person som har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1. Opplysninger om personer skal så vidt mulig og der det er relevant merkes med hvilken kategori personen tilhører.

Bestemmelsen forklarer hvem PST kan samle og behandle opplysninger om. Dette gjelder blant annet personer som er nødvendige for forebyggende arbeid, kilder, eller personer som trenger sikkerhetsklarering.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982, 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 20-2Politiregisterforskriften § 21-1Politiregisterforskriften § 6-1referert av 1 →

§ 21-3

Opplysninger som kan behandles

Dersom vilkårene i § 21-1 og § 21-2 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for formål som nevnt i § 20-2, herunder: 1) alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, 2) rolle, 3) kjønn, 4) fødselsnummer, 5) fødested eller statsborgerskap, 6) kontaktopplysninger, herunder teledata, 7) førerkort og passnummer, 8) utlendingsidentifikasjon, 9) signalement, 10) bilde, 11) sivil status, 12) yrke eller arbeidsforhold, 13) økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, 14) kjøretøy eller transportmiddel, 15) straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, 16) måten å operere på (modus operandi), 17) relasjoner eller kontaktpersoner, eller 18) andre foreliggende opplysninger innhentet gjennom PSTs alminnelige virksomhet knyttet til den registrerte. Det kan behandles ikke-verifiserte opplysninger dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Ikke-verifiserte opplysninger skal merkes. For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 gjelder forskriften § 5-3 tilsvarende.

PST kan registrere ulike personopplysninger dersom visse vilkår er oppfylt og opplysningene er nødvendige for formålet. Det er også mulig å behandle opplysninger som ikke er bekreftet, så lenge disse blir merket.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 21-1Politiregisterforskriften § 21-2Politiregisterforskriften § 20-2Politiregisterloven § 7

§ 21-4

Sammenstilling

PST kan sammenstille opplysninger som behandles etter reglene i forskriften del 6 med opplysninger fra registre som er regulert etter politiregisterloven § 14. Behandlingen av opplysningene i sammenstillingen følger reglene i henholdsvis del 6 og 11 i denne forskriften. PST kan også sammenstille opplysninger som behandles etter reglene i forskriften del 6 eller del 11 med opplysninger fra registre PST har tilgang til eller kan få utlevert opplysninger fra og som ikke reguleres av politiregisterloven. For behandlingen av opplysninger innhentet fra slike registre gjelder de alminnelige behandlingsreglene i politiregisterloven.

PST har lov til å slå sammen opplysninger fra ulike registre. Dette gjelder både registre som styres av politiregisterloven og registre som ikke styres av denne loven.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 14

§ 21-5

Særlig om forebyggende sak

Når PST oppretter forebyggende sak kan det behandles opplysninger som har saklig tilknytning til saken. Formålet med den forebyggende saken er å skaffe til veie nødvendige opplysninger og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge straffbare handlinger innenfor PSTs oppgaver etter politiloven § 17b. Opprettelse av forebyggende sak skal godkjennes av Sjef PST eller den denne bemyndiger når saken er opprettet ved Den sentrale enhet. Når saken er opprettet av PST-enhetene i politidistriktene er myndigheten til å godkjenne opprettelsen tillagt politimesteren eller den denne bemyndiger. Forebyggende saker skal i tillegg til kravene i § 22-3 første ledd gjennomgås hvert år. Dersom det ikke foreligger grunn til å opprettholde den forebyggende saken skal den avsluttes. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for avgjørelse om å videreføre den forebyggende saken.

PST kan opprette forebyggende saker for å hindre straffbare handlinger. Slike saker krever godkjenning fra ledelsen og skal vurderes hvert år for å avgjøre om de skal fortsette eller avsluttes.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 22-3Politiloven § 17 breferert av 1 →

§ 21-6

Kontroll av kvalitet, tidsbegrenset unntak

Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante i forhold til formålet. For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 65 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende.

Alle opplysninger skal kontrolleres så snart som mulig. Dette gjøres for å sikre at informasjonen er korrekt, fullstendig og relevant for formålet den brukes til.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 65Politiregisterforskriften § 5-4

§ 21-7

Utlevering av opplysninger

Politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3 gjelder tilsvarende for PST med mindre noe annet følger av sikkerhetsloven med forskrift. Graderte opplysninger og opplysninger mottatt fra samarbeidende tjenester kan bare utleveres etter samtykke fra avgivende myndighet eller tjeneste.

Reglene for utlevering av opplysninger i PST følger i hovedsak politiregisterloven og politiregisterforskriften. Graderte opplysninger eller informasjon fra samarbeidende tjenester krever samtykke fra den som ga opplysningene før de kan utleveres.AI

§ 21-8

Særlig om behandling av åpent tilgjengelig informasjon etter politiregisterloven § 65a

Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 65a skal holdes atskilt. Tilgang til opplysningene skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Det skal ikke gis tilgang til flere personer enn nødvendig. Opplysninger som ikke er tatt i bruk til formål som nevnt i politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 1 til 3, kan ikke utleveres. Opplysninger som inngår i etterretningsvurderinger og analyser, jf. politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 1, skal registreres og behandles i samsvar med reglene i forskriften del 6. Det samme gjelder opplysninger som tas i bruk i forebyggende saker, jf. politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 2. Opplysninger som tas i bruk i etterforskning, jf. politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 3, skal registreres og behandles i samsvar med straffeprosessloven og forskriften del 7. Opplysninger som tas i bruk i saker som nevnt i politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 2 og 3 skal merkes. Bruk av opplysningene skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene og bruken er tillatt eller ikke. Registreringene skal gjennomgås regelmessig med det formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene. Beslutning om utsatt sletting etter politiregisterloven § 65a tredje ledd skal være skriftlig og begrunnet. Opplysninger som ikke er registrert etter tredje ledd skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Åpent tilgjengelig informasjon som PST behandler skal oppbevares separat. Kun personer med særskilt tillatelse får tilgang, og bruken skal logges for å avdekke ulovlig bruk. Opplysninger som ikke er tatt i bruk til bestemte formål, kan ikke utleveres.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåPolitiregisterloven § 3Politiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 65 a

Kapittel 22. Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting

§ 22-1

Informasjonsplikt og innsyn

PST har ingen informasjonsplikt knyttet til den behandling av opplysninger som skjer hos tjenesten, jf. politiregisterloven § 66. Den registrerte har ikke rett til innsyn i behandling av opplysninger om seg selv hos PST, jf. politiregisterloven § 66 første ledd. Verken den registrerte eller andre har rett til innsyn etter offentleglova hos PST, jf. politiregisterloven § 66 annet ledd. Innsyn kan likevel gis dersom behandling av opplysninger beror på samtykke, jf. § 6-1. Innsyn kan i tillegg gis i saksdokumenter i sak om båndlegging utenfor straffesak, jf. politiregisterloven § 66 fjerde ledd. Begjæring om innsyn etter annet ledd skal avvises. For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med klarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.

PST har som hovedregel ingen plikt til å informere om eller gi innsyn i opplysninger de behandler. Det finnes likevel unntak dersom opplysningene bygger på samtykke eller gjelder visse saksdokumenter ved båndlegging. For klareringer gjelder reglene i sikkerhetsloven.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 66Politiregisterforskriften § 6-1referert av 1 →

§ 22-2

Retting og sperring av opplysninger

Opplysninger som er mangelfulle skal rettes. Opplysningene skal rettes ved at de mangelfulle opplysningene markeres og om mulig suppleres med korrekte opplysninger. Dersom opplysninger er beheftet med feil som ikke lar seg rette, skal disse av notoritetshensyn sperres. Dersom PST får kunnskap om at tidligere utleverte opplysninger er uriktige eller mangelfulle, skal mottaker varsles om feilen uten unødig opphold, jf. politiregisterloven § 53.

Opplysninger som er mangelfulle skal rettes eller suppleres med korrekte data. Hvis feil ikke kan rettes, skal opplysningene sperres. PST skal varsle mottakere dersom tidligere utleverte opplysninger er feil eller mangelfulle.AI

Endret 16. desember 2013 · i kraft 13. desember 2013

Se ogsåPolitiregisterloven § 53

§ 22-3

Sletting og sperring av opplysninger

Opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon skal ikke slettes, men skal av notoritetshensyn sperres. Opplysninger behandlet i dokumenter underlagt krav til journalføring og arkivering følger arkivlovas bestemmelser om oppbevaring og kassasjon. Opplysninger som er registrert i PSTs forebyggende virksomhet, utenfor forebyggende sak som nevnt i § 21-5, skal gjennomgås når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Dersom registreringen beholdes utover 5 år skal det fremgå at det er truffet beslutning om dette og hva som er begrunnelsen. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2 dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet. Opplysninger som behandles etter § 65 skal slettes i samsvar med § 16-2 tredje ledd. Ved avslutning av forebyggende sak, jf. § 21-5, skal opplysningene av notoritetshensyn ikke slettes, men sperres. Før opplysningene sperres skal det tas stilling til om enkelte av opplysningene i saken er nødvendige for PSTs øvrige forebyggende virksomhet. I så fall kan saken i sin helhet viderebehandles. Opplysninger som behandles for formål som nevnt i politiloven § 17a skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2 når de ikke lenger er nødvendige for formålet. Behandling av opplysninger i forbindelse med personkontroll følger reglene om oppbevaring og sletting i sikkerhetsloven med forskrift.

Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. Noen opplysninger skal ikke slettes, men sperres for å bevare dokumentasjonen. For visse dokumenter og personkontroll gjelder egne regler i arkivloven og sikkerhetsloven.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021), 15 nov 2024 nr. 2786, 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 21-5Politiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 65Politiloven § 17 areferert av 1 →

Kapittel 23. Informasjonssikkerhet og internkontroll

§ 23-1

Krav til informasjonssikkerhet

Sjef PST er ansvarlig for at det til enhver tid er iverksatt tiltak for nødvendig sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for opplysninger som behandles i PST, i samsvar med bestemmelsene i sikkerhetsloven med tilhørende forskrift og beskyttelsesinstruksen.

Sjefen for PST har ansvaret for at opplysninger i PST er tilstrekkelig sikret. Dette gjelder for å bevare konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i tråd med gjeldende lover og instruksjoner.AI

§ 23-2

Internkontroll

Bestemmelsene i kapittel 39 gjelder tilsvarende for PST så langt de passer.

Reglene om internkontroll fra kapittel 39 i forskriften gjelder også for PST der det er hensiktsmessig.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. november 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).

Del 7. Nærmere om behandling av opplysninger i straffesaker

Kapittel 24. Generelt

§ 24-1

Generelt

Politiregisterloven gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. politiregisterloven § 2 nr. 11, med mindre noe annet fremgår av straffeprosessloven eller denne forskriften. Bestemmelsene for behandling av opplysninger i straffesaker gjelder fra det tidspunkt det er åpnet etterforskning. De gjelder også for behandling av opplysninger som ledd i vurderingen av om det skal åpnes etterforskning, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Politiregisterloven gjelder for opplysninger i straffesaker, med mindre straffeprosessloven eller denne forskriften sier noe annet. Reglene gjelder fra etterforskningen starter, og også når politiet vurderer om det skal åpnes etterforskning.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 2 første leddStraffeprosessloven § 224

§ 24-2

Oversikt over bestemmelser i politiregisterloven som er særskilt utformet med tanke på behandling av opplysninger i straffesaker

For behandling av opplysninger i straffesaker gjelder 1) nødvendighetskravet, jf. politiregisterloven § 5 første ledd nr. 1, slik at det i den enkelte straffesak kan behandles opplysninger i samsvar med reglene i straffeprosessloven, 2) krav til opplysningens kvalitet, jf. politiregisterloven § 6 fjerde ledd, bl.a. at kravet til korrekte opplysninger er oppfylt når opplysningene er gjengitt slik kilden oppga dem, 3) nødvendighetskravet for behandling av særlige kategorier av personopplysninger, jf. politiregisterloven § 7, med unntak av opplysninger gjengitt slik kilden oppga dem, 4) ingen tidsbegrensning for unntak fra kravene om formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 8 annet ledd og 5) innsyn, jf. politiregisterloven § 49 første ledd, slik at dokumentinnsyn reguleres av straffeprosessloven. For behandling av opplysninger som er inntatt i straffesaksdokumenter gjelder i tillegg § 25-2. For behandling av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing gjelder politiregisterloven så langt den passer med de begrensninger som følger av straffeprosessloven og forskrift 9. september 2016 nr. 1047 om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing.

Bestemmelsen forklarer hvordan politiet kan behandle personopplysninger i straffesaker. Den fastslår at opplysninger må være nødvendige og korrekte, og at straffeprosessloven gjelder for innsyn i dokumenter.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 5Politiregisterloven § 6Politiregisterloven § 7Politiregisterloven § 8referert av 1 →

Kapittel 25. Behandling av opplysninger som er inntatt i straffesakens dokumenter

§ 25-1

Straffesakens dokumenter

Begrepet straffesakens dokumenter er sammenfallende med forståelsen av begrepet sakens dokumenter i straffeprosessloven § 242.

Denne bestemmelsen slår fast at begrepet straffesakens dokumenter skal forstås på samme måte som begrepet sakens dokumenter i straffeprosessloven § 242.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 242 første ledd

§ 25-2

Retting, sperring og sletting

Bestemmelsene i politiregisterloven § 50 og § 51 gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter med mindre noe annet er særskilt bestemt. Politiregisterloven § 54 gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter, med unntak av begjæringer om utlån av straffesaksdokumenter i henhold til bestemmelsene i kapittel 27 i forskriften.

Reglene om retting, sperring og sletting gjelder i utgangspunktet ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter. Det samme gjelder for reglene om innsyn, med visse unntak for utlån av dokumentene.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. februar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54referert av 1 →

§ 25-3

Oppbevaring av dokumenter i straffesaker

Dokumenter i straffesaker oppbevares ved politidistriktet på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskningen har vært ledet. Når saken arkiveres, skal personaliarapporten, jf. påtaleinstruksen § 8-15, med utskrift av reaksjonsregisteret, personundersøkelse, jf. påtaleinstruksen kapittel 14, og psykiatriske erklæringer tas ut og arkiveres særskilt. Det samme gjelder for andre dokumenter som inneholder opplysninger av særlig personlig art om siktede. Dokumenter i saker som bare eller hovedsakelig gjelder militærpersons overtredelse av den militære straffelov eller forsvarsloven, arkiveres av stedlig politidistrikt. Dokumenter i private straffesaker oppbevares ved rettens kontor. Dokumentene skal overleveres Arkivverket i henhold til de regler som er fastsatt om dette.

Dokumenter i straffesaker skal oppbevares der saken ble behandlet eller etterforsket. Visse personlige opplysninger skal arkiveres særskilt. Dokumenter i private straffesaker skal oppbevares hos retten.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPåtaleinstruksen § 8-15 første leddreferert av 6 →

§ 25-4

Sperring og sletting av opplysninger fra kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing

Før sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd finner sted, kan opplysninger overføres og brukes til andre formål innenfor rammen av straffeprosessloven § 216i. Politiregisterloven § 50 tredje ledd gjelder også for opplysninger som er overført etter første punktum. Opplysninger som er sperret, skal slettes senest 1 år etter at den siktede eller domfelte er død. I saker med flere mistenkte, siktede eller domfelte skal lengstlevendes død være utgangspunkt for fristberegningen. Reglene om sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd gjelder også for opplysninger som ikke er lesbare.

Opplysninger fra kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing kan brukes til andre formål før de blir sperret. Sperrede opplysninger skal slettes senest 1 år etter at den siktede eller domfelte er død.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. februar 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Straffeprosessloven § 216 i første ledd

Kapittel 26. Behandling av opplysninger utenfor straffesakens dokumenter

§ 26-1

Generelt

Behandling av opplysninger i politiets og påtalemyndighetenes straffesakssystemer og registre til bruk i straffesaker er regulert i del 11 i forskriften. Militærpolitiets sakssystemer og registre er regulert i del 12 i forskriften.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder for behandling av opplysninger i politiets og påtalemyndighetenes systemer. Den skiller mellom regler for vanlige straffesaker og regler for militærpolitiets systemer.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 26-2

Intern saksbehandling i straffesaker

Som ledd i den interne saksbehandlingen i tilknytning til straffesaker kan det behandles opplysninger, herunder også i saksbehandlingsregistre, i samsvar med bestemmelsene som gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. § 24-2 første ledd. For disse registrene gjelder ikke politiregisterloven § 14 om krav om forskriftsregulering av registeret. Det kan blant annet behandles opplysninger som er hentet fra straffesaksdokumenter, opplysninger om aktiviteter under etterforskningen, vurderinger og arbeidshypoteser. Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 og som ikke er gjengitt i referat skal bare behandles i registre som nevnt i første ledd. Slike opplysninger skal markeres eller holdes atskilt fra andre opplysninger.

Politiet kan behandle opplysninger i egne registre for intern saksbehandling i straffesaker. Dette inkluderer informasjon fra dokumenter, aktiviteter under etterforskning, vurderinger og arbeidshypoteser. Enkelte sensitive opplysninger skal holdes atskilt fra andre opplysninger.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 24-2Politiregisterloven § 14Politiregisterloven § 8referert av 2 →

Kapittel 27. Utskrift og utlån av dokumentene i en avsluttet straffesak

§ 27-1

Rett til utskrift av dokumenter i en avsluttet straffesak

Siktede, fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke personaliarapporten og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt. Bestemmelsen gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra annet offentlig organ som organet ikke har innhentet for bruk i straffesaken. Fornærmede og andre kan ikke uten rettslig interesse kreve utskrift av andre dokumenter med personopplysninger som ikke går frem av dom i saken. Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter straffeprosessloven § 28 fjerde ledd, innsyn i domsslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn 5 år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelse fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100 a skal ikke gis. Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes for hvert enkelt dokument. For øvrig kommer bestemmelsene i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd til anvendelse.

Siktede, fornærmede og etterlatte kan be om utskrifter fra straffesaker som er avsluttet. Andre kan få utskrifter dersom de har en rettslig interesse. Det er generelt mulig for hvem som helst å få utskrift av dommer og visse kjennelser.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 25-3Straffeprosessloven § 28 første leddStraffeprosessloven § 100 a første leddreferert av 2 →

§ 27-2

Utlån og gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak

Dokumentene i en avsluttet straffesak kan lånes ut til politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgsmyndighetene til bruk for strafferettspleien. Begjæring fra andre offentlige myndigheter om utlån av dokumentene bør som regel etterkommes når lån av dokumentene anses nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Dokumenter som nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd femte og sjette punktum og § 27-1 annet ledd, skal likevel bare lånes ut når særlige grunner taler for det. Begjæring fra andre om utlån eller gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak kan bare etterkommes dersom vedkommende har saklig grunn for lån eller gjennomsyn av dokumentene. Utlån skal alltid nektes i de tilfeller som er nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd. Personaliarapport og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt, kan bare lånes ut eller overlates til gjennomsyn til den som dokumentene angår eller med hans samtykke. Andre enn advokater og forsikringsselskaper bør normalt bare gis adgang til kontrollert gjennomsyn av dokumentene. For utlån av dokumentene til forskingsformål gjelder reglene i politiregisterloven § 33 og forvaltningsforskriften § 9 om foreleggelse av saken for Rådet for taushetsplikt og forskning så langt de passer. Dokumenter som er lånt ut i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes til det formål som begrunner utlånet. Det kan bare tas kopi av dokumentene i den grad det er nødvendig av hensyn til dette formålet. Ved utlån av dokumentene til advokat kan dokumentene eller kopi av disse bare overlates til advokatens klient når politiet har samtykket. Det kan for øvrig settes de vilkår og begrensninger med hensyn til bruken av utlånte dokumenter som politiet finner nødvendig for å hindre misbruk. Det bør normalt settes frist for tilbakelevering av utlånte dokumenter, og politiet skal påse at fristen overholdes.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåStraffeprosessloven § 28 første leddPolitiregisterforskriften § 27-1Politiregisterforskriften § 25-3Politiregisterloven § 33referert av 2 →

§ 27-3

Behandling av begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter i en avsluttet straffesak

Begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter avgjøres av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor dokumentene oppbevares, se § 25-3 første ledd. Oppbevares dokumentene av militær myndighet, jf. § 25-3 annet ledd, avgjøres spørsmålet av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskingen har vært ledet. I begjæringen skal det opplyses hva de aktuelle dokumentene skal brukes til. Det kan kreves at begjæringen blir nærmere begrunnet. Avslås en begjæring om utskrift etter reglene i § 27-1, kan vedkommende kreve at spørsmålet blir forelagt retten til avgjørelse. I så fall skal politiet sørge for at dette blir gjort. Den som ber om utskrift, kan også påklage avslag på utskrift til overordnet påtalemyndighet, jf. politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18. Reglene i første og annet punktum gjelder ikke dersom utskrift er nektet etter reglene i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd femte punktum første alternativ eller sjette punktum. Politiet skal informere den som har fått avslag på en begjæring om utskrift, om rettighetene som nevnt i leddet her. Avslås en begjæring om utlån eller gjennomsyn etter reglene i § 27-2, skal vedkommende gjøres kjent med at avslaget kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Det samme gjelder dersom det er satt spesielle vilkår eller begrensninger for bruken av utlånte dokumenter.

Reglene bestemmer hvem som avgjør om man kan få utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter i en avsluttet straffesak. Den som ber om dette må opplyse hva dokumentene skal brukes til. Ved avslag kan man i visse tilfeller klage eller få saken avgjort av retten.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 25-3Politiregisterforskriften § 27-1Politiregisterloven § 55Straffeprosessloven § 28 første leddreferert av 1 →

Del 8. Vandelskontroll og akkreditering

Kapittel 28. Generelle bestemmelser og krav om botid ved utstedelse av politiattest for utlendinger mv.

§ 28-1

Generelt om vandelskontroll

Vandelskontroll kan bare foretas i form av utstedelse av politiattest, straffattest eller gjennom vandelsvurdering, jf. politiregisterloven § 36 første ledd. Bestemmelsene om vandelskontroll i politiregisterloven og forskriften kan likevel fravikes dersom det følger av folkerettslige forpliktelser.

Vandelskontroll skal kun skje gjennom utstedelse av politiattest, straffattest eller vandelsvurdering. Reglene kan fravikes dersom folkerettslige forpliktelser krever det.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 36

§ 28-2

Generelt om politiattest

Politiattest kan bare utstedes når det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Med politiattest menes norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre. Politiattest fra andre land kan ikke kreves fremlagt, med mindre slik adgang følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles likevel med norsk politiattest i de tilfeller hvor det er hjemlet krav om botid, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd. Politiattest utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1.

En politiattest kan bare utstedes hvis det er lovlig hjemlet. Den inneholder opplysninger om straff, strafferettslige reaksjoner eller straffeforfølgning for en person eller et firma.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 36

§ 28-3

Definisjoner

I denne delen av forskriften forstås med 1) andre strafferettslige reaksjoner: betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, dom eller vedtatt forelegg med straffutmålingsfrafall, påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 og § 70, overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, overføring til barneverntjenesten, inndragning, tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37f annet ledd, 2) andre tiltak som følge av lovbrudd: personundersøkelse og beslutning om judisiell observasjon i saker hvor det i rettskraftig avgjørelse konstateres straffeskyld, 3) er under straffeforfølgning: verserende saker hvor saken ikke er rettskraftig avgjort, det vil si siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig, 4) mottaker av politiattest: den som kan kreve fremlagt politiattest, 5) bruker: tidligere mottaker av politiattest som kan be om fornyet vandelskontroll, 6) søker: den politiattesten gjelder, og 7) akkreditering: behandling av opplysninger om personer som skal ha kontakt med objekter som krever særskilt beskyttelse.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når det utstedes politiattester for utlendinger. Den definerer hvem som er søker, bruker og mottaker, samt hva som regnes som straffeforfølgning og ulike straffereaksjoner.AI

Endret 6. januar 2015 · i kraft 19. desember 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1827, 3 juni 2016 nr. 570.

Se ogsåStraffeprosessloven § 69Straffeprosessloven § 70Vegtrafikkloven § 33 første leddVegtrafikkloven § 35referert av 6 →

§ 28-4

Krav om botid ved utstedelse av politiattest for utlendinger mv

Krav om botid i Norge som er fastsatt i henhold til politiregisterloven § 36 annet ledd gjelder bare for utlendinger som har oppholdt seg i Norge i kortere tid enn fastsatt botid. Kravet om botid gjelder likevel ikke for 1) EØS-borgere som legger frem politiattest fra hjemlandet sitt, 2) utlendinger fra land utenfor EØS som har opphold i et EØS-land som tilsvarer lengden av kravet om botid, og som legger frem politiattest og bevis på lovlig opphold fra EØS-landet, og 3) utlendinger fra land utenfor EØS med tidligere opphold i Norge, der fraværet fra Norge er så kortvarig at det kan gjennomføres tilfredsstillende vandelskontroll. Det samme gjelder når utlendingen har fått norsk statsborgerskap etter gjenbosetting i Norge. For EØS-borgere regnes tidspunktet for botid fra den dato vedkommende har oppholdt seg i Norge. Dersom det ikke finnes et entydig innreisetidspunkt har EØS-borgeren selv bevisbyrden for å dokumentere at kravet om botid er oppfylt. For tredjelandsborger skal tidspunktet for botid regnes fra den dato vedtak om oppholdstillatelse er registrert hos utlendingsmyndigheten eller fra den dato vedkommende melder om innreise i medhold av utlendingsloven § 19 dersom vedkommende har fått oppholdstillatelse før innreise. Bestemmelsene i annet ledd gjelder med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.

Regelen fastslår når utlendinger må ha bodd i Norge i en viss tid for å få politiattest. Det finnes unntak for EØS-borgere med attest fra hjemlandet, visse personer med opphold i EØS, og utlendinger som nylig har bodd i Norge.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 36Utlendingsloven § 19referert av 2 →

Kapittel 29. Ulike typer politiattest

§ 29-1

Generelt

Hvilken type politiattest som kan utstedes er avhengig av hva som er bestemt i hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest. Dersom det i hjemmelsgrunnlaget ikke gis særskilt anvisning på hvilken type politiattest som kan kreves, skal det utstedes ordinær politiattest. Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov bestemmes at både ordinær og uttømmende politiattest kan være avgrenset og utvidet, jf. også § 29-4 og § 29-5.

Hvilken type politiattest som utstedes avhenger av hva det juridiske grunnlaget sier. Hvis det ikke er spesifisert hvilken type attest som kan kreves, skal det utstedes en ordinær politiattest.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 29-4Politiregisterforskriften § 29-5

§ 29-2

Ordinær politiattest

På ordinær politiattest anmerkes reaksjoner i samsvar med politiregisterloven § 40, med mindre det etter politiregisterloven § 42 er bestemt at det skal anmerkes færre opplysninger.

En ordinær politiattest viser reaksjoner i tråd med politiregisterloven. Det kan i visse tilfeller være bestemt at færre opplysninger skal stå på attestene.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddPolitiregisterloven § 42

§ 29-3

Uttømmende politiattest

På uttømmende politiattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, jf. § 28-3 nr. 1 og 2. Tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40 gjelder ikke, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1. På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes reaksjoner som nevnt i kapittel 30, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a til c. Det samme gjelder dersom det i henhold til politiregisterloven § 42 er bestemt at det skal anmerkes færre opplysninger.

En uttømmende politiattest viser alle straffer og reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret på grunn av lovbrudd. Vanlige tidsbegrensninger for hva som skal stå i attesten gjelder ikke her, med mindre det er gjort spesielle unntak.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-3Politiregisterloven § 40 første leddPolitiregisterloven § 41Politiregisterloven § 42referert av 1 →

§ 29-4

Avgrenset politiattest

På avgrenset politiattest anmerkes bare nærmere bestemte typer lovbrudd i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest. Avgrenset politiattest skal utstedes som ordinær politiattest (avgrenset ordinær politiattest), med mindre det fremgår uttrykkelig av hjemmelsgrunnlaget at politiattesten skal være uttømmende (avgrenset uttømmende politiattest).

En avgrenset politiattest viser kun bestemte typer lovbrudd. Som hovedregel er denne ordinær, med mindre det er bestemt at den skal være uttømmende.AI

referert av 1 →

§ 29-5

Utvidet politiattest

På utvidet politiattest anmerkes verserende saker, jf. § 28-3 nr. 3. Verserende saker kan anmerkes på både ordinær og uttømmende politiattest i samsvar med bestemmelsene i kapittel 31. Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest.

En utvidet politiattest inneholder informasjon om saker som fortsatt er under behandling. Anmeldelser og saker som er henlagt skal ikke stå på attesten.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-3referert av 1 →

Kapittel 30. Forhold som ikke skal anmerkes på uttømmende politiattest og vandelsvurdering

§ 30-1

Konfliktrådsbehandling

Overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal ikke anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter konfliktrådsbehandlingen. Utgangspunktet for beregning av fristen etter første ledd er datoen for godkjent avtale. Fristen avbrytes også dersom vedkommende har en verserende sak, jf. § 28-3 nr. 3. Dersom en verserende sak avsluttes uten at vedkommende ilegges reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff beregnes fristen igjen fra datoen for godkjent avtale. Opplysninger om overføring til konfliktråd som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering, skal slettes i reaksjonsregisteret, jf. også forskriften § 44-13.

Saker som er overført til konfliktråd skal ikke stå på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering hvis det ikke er begått nye lovbrudd som kan gi fengselsstraff innen 2 år. Opplysningene skal slettes fra reaksjonsregisteret når dette kravet er oppfylt.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (2)
  • 19. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften
  • 18. november 2024Endr. i politiregisterforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-3Politiregisterforskriften § 44-13Straffeprosessloven § 71 areferert av 1 →

§ 30-2

Forenklet forelegg

Forenklet forelegg anmerkes ikke på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering.

Forenklet forelegg skal ikke stå på en uttømmende politiattest eller i en vandelsvurdering.AI

§ 30-3

Unge lovbrytere

Uttømmende politiattest og vandelsvurdering skal utstedes i samsvar med bestemmelsene om ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40, dersom ilagt reaksjon gjelder lovbrudd begått før fylte 18 år, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav c. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende 1) er ilagt reaksjon for lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 3 år; 2) er ilagt reaksjon for 5 eller flere lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i inntil 1 år, eller 3 eller flere lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 1 år. Reaksjon anmerkes uansett dersom vedkommende er ilagt reaksjon for til sammen 5 lovbrudd før fylte 18 år uavhengig av lovbruddets øvre strafferamme; 3) er ilagt reaksjon for nytt lovbrudd etter fylte 18 år som ble begått innenfor de fristene reaksjonen skal vises på ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 nr. 5 og 7. Dersom vilkårene i annet ledd nr. 1, 2 eller 3 er oppfylt, skal ilagt reaksjon anmerkes i samsvar med bestemmelsene om uttømmende politiattest i politiregisterloven § 41 nr. 1 første og annet punktum. Fristen som nevnt i annet ledd nr. 3 avbrytes dersom vedkommende har en verserende sak som avsluttes med en rettskraftig avgjørelse som ilegger en reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff. Dersom en verserende sak ikke avsluttes med slik rettskraftig avgjørelse beregnes fristen igjen fra det opprinnelige tidspunktet for beregningen av fristen. Reaksjon som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes i henhold til tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40, skal sperres. Slike opplysninger kan ikke lenger anmerkes på politiattest.

Lovbrudd begått før man fylte 18 år skal som hovedregel følge reglene for ordinær politiattest, selv i en uttømmende attest. Det finnes imidlertid unntak for alvorlige lovbrudd, gjentatte lovbrudd eller nye lovbrudd etter fylte 18 år.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Endringshistorikk (2)

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddPolitiregisterloven § 41referert av 3 →

Kapittel 31. Nærmere om anmerkning av verserende saker

§ 31-1

Generelt

Med verserende saker menes siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig avgjort, jf. § 28-3 nr. 3. Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest. For øvrig anmerkes verserende saker i samsvar med § 31-2 til § 31-4.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som verserende saker, slik som siktelser og tiltaler som ikke er rettskraftig avgjort. Den slår fast at anmeldelser og henlagte saker ikke skal stå på politiattesten.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-3Politiregisterforskriften § 31-2Politiregisterforskriften § 31-4

§ 31-2

Anmerkning av siktelse

Før siktelse anmerkes på politiattest skal saken forelegges ansvarlig påtalemyndighet. Ved vurdering av om siktelse skal anmerkes skal det blant annet legges vekt på hvor gammel saken er, fremdrift i saken og sannsynlighet for videre straffeforfølgning. Påtalemyndighetens beslutning om ikke å anmerke en siktelse skal nedtegnes. Ved anmerking av siktelse på politiattest skal det gis en kort forklaring på hva siktelsen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen.

Siktelser skal vurderes av påtalemyndigheten før de føres opp på en politiattest. Det skal vurderes om saken er gammel, hvordan fremdriften er og om det er sannsynlig at saken fører til straff. En anmerkning skal inneholde en kort forklaring om lovbrudd og tidspunkt.AI

referert av 1 →

§ 31-3

Anmerkning av tiltale mv

Ved anmerkning av tiltale på politiattest skal det fremgå hva tiltalen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen, hvem som har tatt ut tiltale, datoen for tiltale, og om saken er berammet eller når den antas å bli avholdt. Det samme gjelder for ikke vedtatt forelegg, dog slik at fristen for vedtakelse anmerkes.

Når en pågående tiltale eller et forelegg som ikke er vedtatt skal stå på en politiattest, skal spesifikk informasjon om saken inkluderes. Dette gjelder blant annet hva lovbruddet gjelder, tidspunkt og hvem som har tatt ut tiltalen.AI

§ 31-4

Anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig

Ved anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig skal det fremgå hvilken reaksjon som er ilagt, datoen for ileggelsen og om saken er anket eller påklaget.

Når en reaksjon som ikke er rettskraftig blir ført inn i registeret, skal det opplyses om hvilken reaksjon det gjelder. Det skal også stå når den ble gitt og om saken er påklaget eller anket.AI

referert av 1 →

Kapittel 32. Anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest

§ 32-1

Anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest

Utenlandske reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret, jf. § 44-5, skal anmerkes på politiattest i samme utstrekning som reaksjoner ilagt i Norge.

Reaksjoner fra utlandet som er registrert i reaksjonsregisteret, skal stå på politiattesten. Dette gjelder i samme grad som når reaksjonene er gitt i Norge.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 44-5

Kapittel 33. Politiattest i særlige tilfeller og anmerkning av færre opplysninger

§ 33-1

Midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest

Politidirektoratet kan treffe vedtak i henhold til politiregisterloven § 38 tredje ledd etter at saken har blitt forelagt ansvarlig departement for uttalelse. Slikt vedtak skal bare fattes unntaksvis og hvor det på grunn av tidsaspektet ikke fremstår som forsvarlig å avvente et lovvedtak. Vedtaket skal være tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes. Når tidsfristen utløper bortfaller det midlertidige hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest. Vedtak om midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest kan ikke gå ut på vandelskontroll av enkeltpersoner.

Politidirektoratet kan i unntakstilfeller vedta at det utstedes politiattest når det haster for mye til å vente på en lovendring. Slike vedtak er tidsbegrenset, kan ikke fornyes og gjelder ikke vandelskontroll av enkeltpersoner.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 38

§ 33-2

Politiattest til bruk i utlandet mv

Ved utstedelse av politiattest til formål som nevnt i politiregisterloven § 38 første ledd, må den som begjærer politiattest godtgjøre behovet for vandelskontrollen.

Den som ber om en politiattest til bruk i utlandet eller lignende formål, må dokumentere hvorfor det er behov for å kontrollere vandelen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 38

§ 33-3

Myndighet til å beslutte anmerkning av færre opplysninger på politiattester

Politidirektoratet kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten, jf. politiregisterloven § 42.

Politidirektoratet kan bestemme at det skal stå færre opplysninger i en politiattest. Dette er mulig så lenge det ikke er i strid med formålet med attestasjonen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 42

Kapittel 34. Politiattest på områder uten lovregulering

§ 34-1

Politiattest til person som skal utføre oppgaver i frivillig organisasjon

Frivillige organisasjoner kan kreve fremleggelse av politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

Frivillige organisasjoner kan kreve politiattest fra personer som skal jobbe for dem, enten de får lønn eller ikke. Dette gjelder dersom oppgavene innebærer et ansvars- eller tillitsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 34-2

Politiattest til person som ansettes ved Det Kongelige Hoff

Det Kongelige Hoff kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest av fysisk person som skal ansettes ved Hoffet.

Det Kongelige Hoff har rett til å be om en uttømmende politiattest fra personer som skal ansettes der.AI

§ 34-3

Politiattest ved tildeling av ordener mv

Det kan utstedes uttømmende politiattest i forbindelse med tildeling av ordener og andre utmerkelser fra H.M. Kongen. Begjæring om slik politiattest kan fremsettes av andre enn den person politiattesten gjelder uten vedkommendes samtykke. Politiattesten sendes direkte til den som har begjært den. Bestemmelsene i dette ledd er ikke til hinder for at den som er gjenstand for vandelskontroll på et senere tidspunkt gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert.

Det kan gis uttømmende politiattest når Kongen skal dele ut ordener og utmerkelser. En slik attest kan bestilles uten samtykke fra personen det gjelder, og sendes direkte til den som bestilte den.AI

§ 34-4

Politiattest til person som skal utføre oppgaver i incestsentre mv

Incestsentre og ressurssentre for voldtatte skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, skal utføre oppgaver for sentrene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.

Incestsentre og ressurssentre for voldtatte skal kreve barneomsorgsattest fra personer som jobber der. Dette gjelder både lønnede og frivillige som har oppgaver med ansvar for mindreårige.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 34-5

Politiattest til vertsfamilie for utvekslingsstudent

Skoler, organisasjoner eller andre institusjoner som administrerer utvekslingsprogram for mindreårige studenter skal kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha omsorgen for den mindreårige utvekslingsstudenten. Det kan også kreves fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av andre som bor hos vertsfamilien. Skoler som administrerer vertsfamilieordning for mindreårige elever i videregående skole skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha hovedansvar for den mindreårige eleven.

De som arrangerer utvekslingsprogrammer for mindreårige, skal kreve utvidet og uttømmende politiattest fra de i vertsfamilien som har omsorgen. Skoler med utvekslingselever i videregående skole skal kreve barneomsorgsattest fra de med hovedansvar i familien.AI

Endret 6. januar 2015 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.

Se ogsåPolitiregisterloven § 41Politiregisterloven § 39

§ 34-6

Politiattest til foretak til bruk i utlandet

Det kan utstedes politiattest til foretak i forbindelse med etablering og drift av virksomhet i utlandet. Det kan utstedes attest som nevnt i politiregisterloven § 41 dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser.

Bedrifter kan få utstedt politiattest når de skal starte eller drive virksomhet i utlandet. Dette gjelder dersom det er nødvendig og relevant etter reglene i det aktuelle landet.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 41

§ 34-7

Politiattest til låsesmeder og alarmmontører

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal tas opp i Foreningen Norske Låsesmeder og ved ansettelse i foreningens medlemsbedrifter. Det samme gjelder personer som skal jobbe som montører av alarmanlegg, samt selgere av alarmanlegg hvor arbeidet medfører befaring av eiendommer eller lokaler der alarmen skal monteres.

Det kan gis uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal bli medlemmer i eller jobbe for bedrifter i Foreningen Norske Låsesmeder. Dette gjelder også for montører og selgere av alarmanlegg som må besøke eiendommer eller lokaler i arbeidet sitt.AI

§ 34-8

Politiattest til personer som er aktuelle for funksjon som honorær konsul

Det kan utstedes uttømmende politiattest til personer som er aktuelle for godkjenning som fremmed lands honorære konsul i Norge.

Det er mulig å få en uttømmende politiattest dersom man er aktuell for godkjenning som honorær konsul for et fremmed land i Norge.AI

§ 34-9

Politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer for offentlige og private virksomheter når det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Det samme gjelder dersom senere endring i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det fremlegges politiattest. I slike tilfeller kan det utstedes politiattest også etter ansettelse.

Personer som skal jobbe med arkiv eller informasjonssikkerhet i offentlig og privat sektor kan bli bedt om å legge frem politiattest. Dette gjelder når det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn, enten ved ansettelse eller ved senere endring i arbeidsoppgaver.AI

§ 34-10

Politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter.

Personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter kan få utstedt utvidet og uttømmende politiattest.AI

§ 34-11

Politiattest til personer som skal ansettes hos kortprodusenter

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som skal produsere pass, førerkort, oppholdskort eller andre offentlig utstedte kort.

Personer som skal jobbe hos produsenter av offentlige kort, som pass og førerkort, kan få utstedt utvidet eller uttømmende politiattest.AI

§ 34-12

Politiattest til personer som skal ansettes i eller ha oppgaver for fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer

Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide eller ha oppgaver i fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

Det kan utstedes barneomsorgsattest til personer som skal jobbe eller ha oppgaver i fritidsklubber eller barne- og ungdomsleirer. Dette gjelder når oppgavene innebærer et ansvars- eller tillitsforhold til mindreårige eller personer med utviklingshemming.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 34-13

Politiattest til personer som skal drive organisert treningsvirksomhet for barn

Personer som skal arbeide med eller ha oppgaver knyttet til trening for barn i virksomheter utenfor frivillige organisasjoner, og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal legge frem barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39. For å kunne gjennomføre vandelskontroll som nevnt i første ledd må virksomheten ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som nærmere beskriver virksomheten.

Personer som skal jobbe med trening for barn i kommersielle virksomheter skal legge frem barneomsorgsattest. Dette gjelder når jobben innebærer tillit eller ansvar for mindreårige eller personer med utviklingshemming. Virksomheten må ha vedtekter og et styrende organ for at kontrollen skal kunne gjennomføres.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 34-14

Politiattest til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- eller mentorordninger for mindreårige

Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- og mentorordninger og som ikke faller inn under leksehjelpsordningen i opplæringslova.

Det kan gis barneomsorgsattest til lærere og veiledere som jobber med leksehjelp eller mentorordninger for mindreårige. Dette gjelder for de som ikke er dekket av leksehjelpsordningen i opplæringslova.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 34-15

Politiattest til personer som skal arbeide forebyggende en-til-en

Kommuner skal kreve fremlagt uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, fra personer som skal arbeide som mentor eller som har tilsvarende oppdrag som innebærer en-til-en-oppfølging av personer som ledd i kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid.

Kommuner skal kreve utvidet og uttømmende politiattest fra personer som jobber som mentor eller i lignende oppdrag. Dette gjelder når arbeidet innebærer en-til-en-oppfølging som en del av kommunens forebyggende arbeid mot kriminalitet.AI

Endret 20. oktober 2025 · i kraft 17. oktober 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2654 (i kraft 1 jan 2022), tilføyd ved forskrift 17 okt 2025 nr. 2056.

Se ogsåPolitiregisterloven § 41

§ 34-16

Politiattest til person som skal utføre oppgaver i kulturinstitusjoner

Offentlige og private kulturinstitusjoner kan kreve fremleggelse av politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 første ledd av personer som skal utføre oppgaver som innebærer et tillitsforhold eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. For å kunne gjennomføre vandelskontroll som nevnt i første ledd må kulturinstitusjonen ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som beskriver institusjonens virksomhet.

Offentlige og private kulturinstitusjoner kan be om politiattest fra personer som skal jobbe med mindreårige eller personer med utviklingshemming. For å gjøre dette må institusjonen ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som beskriver virksomheten.AI

Endret 6. januar 2015 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 34-17

Politiattest til personer som skal ansettes i Eksportfinansiering Norge

Det skal kreves fremleggelse av ordinær politiattest av personer som skal besette stillinger i Eksportfinansiering Norge som styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder eller andre personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt andre personer med nøkkelfunksjoner i Eksportfinansiering Norge.

Personer som skal jobbe i ledelsen eller ha nøkkelfunksjoner i Eksportfinansiering Norge må legge frem en ordinær politiattest.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952, endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
§ 34-18

Politiattest til personer som skal ansettes ved museer mv

Museer som mottar statlig tilskudd eller investeringstilskudd, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotek med samlinger av unik karakter kan kreve fremleggelse av ordinær politiattest jf. politiregisterloven § 40 av personer som skal ansettes fast eller midlertidig for å utføre oppgaver som i kraft av stillingen gir jevnlig tilgang til samlinger eller sensitive opplysninger om forvaltning av samlinger. Det samme gjelder personer som skal utføre slike oppgaver uten å være ansatt.

Museer med statlig støtte, Nasjonalbiblioteket og biblioteker med unike samlinger kan kreve politiattest fra personer som skal jobbe der. Dette gjelder både ansatte og andre som har regelmessig tilgang til samlingene eller sensitiv informasjon om dem.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2020 nr. 1829 (i kraft 26 okt 2020), endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første ledd

Kapittel 35. Fornyet vandelskontroll

§ 35-1

Vilkår for fornyet vandelskontroll

Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted dersom vilkårene for den opprinnelig utstedte politiattest fortsatt er til stede, og dersom brukeren, jf. § 28-3 nr. 5, er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4. Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted for enkeltpersoner og ikke for grupper personer som omfattes av hjemmelen for vandelskontroll.

En ny vandelskontroll kan kun gjennomføres dersom vilkårene fra den første attestasjonen fortsatt gjelder. Personen som mottar kontrollen må være den samme som fikk den opprinnelige attesten. Kontrollen kan kun gjøres for enkeltpersoner.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-3

§ 35-2

Saksbehandlingen ved begjæring om fornyet vandelskontroll

Begjæringen kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Fornyet vandelskontroll kan bare foretas når politiet finner det godtgjort at brukeren er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.

En forespørsel om ny vandelskontroll kan gjøres både skriftlig og muntlig. Politiet må være sikre på at personen som ber om kontrollen er den samme som fikk den første politiattesten.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 28-3

§ 35-3

Opplysninger som kan utleveres ved fornyet vandelskontroll

Det kan bare utleveres opplysninger som de som fremgikk av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige politiattesten. Dette gjelder også dersom det aktuelle hjemmelsgrunnlaget i ettertid ble endret til å omfatte flere forhold som kan vises. Dersom hjemmelsgrunnlaget i ettertid er endret slik at bare færre forhold kan vises, utleveres det opplysninger i henhold til dette fra ikrafttredelse av den aktuelle endringen. Annet og tredje punktum gjelder med mindre noe annet fremgår av det aktuelle hjemmelsgrunnlaget. Dersom det foreligger nye opplysninger som kan utleveres i henhold til første ledd, skal disse utleveres brukeren skriftlig med kopi til den som er gjenstand for fornyet vandelskontroll. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, skal brukeren underrettes skriftlig eller muntlig. Varslingsplikten i første punktum gjelder ikke.

Ved fornyet vandelskontroll kan det kun utleveres opplysninger som var tillatt i den opprinnelige attesten. Nye opplysninger som faller innenfor dette kan utleveres, mens mangel på nye opplysninger kun skal underrettes.AI

Kapittel 36. Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest

§ 36-1

Hvem kan få utstedt politiattest

Det kan bare utstedes politiattest til den som 1) oppfyller vilkår som er oppstilt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov som hjemler krav om politiattest, 2) identifiserer seg på en tilstrekkelig måte ved gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 til § 36-5, og 3) har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon, eller til den som i medhold av lov eller forskrift gitt i medhold av lov avkreves fremleggelse av politiattest til et annet tidspunkt.

En politiattest kan kun utstedes til personer som oppfyller lovbestemte vilkår og kan legitimere seg gyldig. Personen må i tillegg være knyttet til en konkret stilling eller aktivitet, eller loven må kreve attest på et annet tidspunkt.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 36-3Politiregisterforskriften § 36-5

§ 36-2

Begjæring om å få utstedt politiattest

Begjæring om å få utstedt politiattest skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å utstede politiattesten, fortrinnsvis i samsvar med blankett fastsatt av Politidirektoratet. Begjæringen skal dateres og underskrives av søkeren. Begjæringen kan fremsettes ved personlig fremmøte, ved bruk av post eller ved elektroniske kommunikasjonsmidler. Dersom begjæringen fremsettes på annen måte enn ved personlig fremmøte skal det vedlegges kopi av gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 og § 36-5, eller benyttes gyldig legitimasjon som nevnt i § 36-4.

En søknad om politiattest må inneholde nødvendige opplysninger, være datert og signert av søkeren. Søknaden kan leveres personlig, per post eller elektronisk. Ved post eller elektronisk innsending må det legges ved legitimasjon.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 36-3Politiregisterforskriften § 36-5Politiregisterforskriften § 36-4referert av 1 →

§ 36-3

Krav til legitimasjon for fysiske personer

Gyldig legitimasjon for fysisk person er dokumenter som 1) er utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og 2) inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer. For fysisk person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som følger av første ledd inneholde fødselsdato, fødselssted og kjønn.

Reglene fastslår hvilken legitimasjon som er gyldig når man søker om politiattest. Dokumentet må være utstedt av en pålitelig myndighet og inneholde spesifikk personinformasjon som navn, bilde og identifikasjonsnummer.AI

referert av 3 →

§ 36-4

Krav til elektronisk legitimasjon for fysisk personer

Gyldig legitimasjon for fysiske personer er eID-tjeneste som oppfyller kravene til nivå høyt i forskrift 21. november 2019 nr. 1578 om selvdeklarasjon av ordninger for elektronisk identifikasjon § 3 og som er oppført på publisert liste i henhold til § 13 første ledd i nevnte forskrift.

For å bruke elektronisk legitimasjon som fysisk person, må eID-tjenesten være på nivå høyt. Tjenesten må også stå på en offisiell publisert liste.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåSelvdeklarasjonsforskriften § 3Selvdeklarasjonsforskriften § 13referert av 2 →

§ 36-5

Krav til legitimasjon for juridiske personer

Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder. Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, er utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 5 og § 6 annet ledd, og som ikke er eldre enn 3 måneder. Gyldig legitimasjon for juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men i annet offentlig register, er attest eller utskrift fra registeret som gir opplysninger om navn, adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer. Det skal fremgå hvilket offentlig register som kan bekrefte opplysningene.

Regelen bestemmer hva som gjelder som gyldig legitimasjon for bedrifter og organisasjoner når de søker politiattest. Kravet avhenger av hvilket register den juridiske personen er registrert i.AI

Se ogsåEnhetsregisterloven § 5Enhetsregisterloven § 6referert av 3 →

§ 36-6

Utstedelse og forsendelse av politiattest

Politiet skal utstede politiattest snarest mulig og senest 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Politiattesten skal sendes til søkeren. Attesten sendes til søkerens folkeregistrerte adresse eller søkerens digitale postkasse, med mindre særlige grunner foreligger. Er søkeren bosatt i utlandet på søknadstidspunktet, sendes attesten til den adressen søkeren oppgir. Politiattesten kan likevel sendes til andre enn søkeren dersom det foreligger skriftlig samtykke. I disse tilfellene sendes en kopi til søkeren dersom politiattesten utstedes med anmerkning.

Politiet skal utstede politiattest raskt, og senest 14 dager etter at dokumentasjon er mottatt. Attesten sendes vanligvis til søkerens adresse eller digitale postkasse, men kan sendes til andre med skriftlig samtykke.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 15 nov 2024 nr. 2786.

Kapittel 37. Bekjentgjøring av kravet om politiattest og oppbevaring av politiattest

§ 37-1

Bekjentgjøring av kravet om politiattest

Dersom det oppstilles krav om vandel bør annonserte stillinger, virksomheter, aktiviteter eller andre funksjoner bekjentgjøre slikt krav ved at det opplyses hvilken type politiattest som kreves.

Når det kreves vandel for en jobb eller aktivitet, bør det opplyses om dette i annonsen. Det skal da spesifiseres hvilken type politiattest som er nødvendig.AI

§ 37-2

Oppbevaring av politiattest hos mottakeren

Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Politiattester skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tilgang til dem. De kan beholdes så lenge det er nødvendig for formålet, men skal slettes når personen slutter i stillingen. Attester som ikke lenger er nødvendige, skal tilintetgjøres.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2referert av 12 →

Kapittel 38. Vandelsvurdering, straffattest og akkreditering

§ 38-1

Vandelsvurdering

Vandelsvurdering gis til en mottaker som i henhold til lov eller forskrift gitt i medhold av lov har rett til å innhente opplysninger om en person, som er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 2. På vandelsvurdering skal det anmerkes de samme reaksjoner som på uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 og forskriften § 29-3, jf. kapittel 30, med mindre det fremgår av hjemmelsgrunnlaget for vandelsvurderingen at det skal anmerkes færre opplysninger eller opplysninger om verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Bestemmelsene i kapittel 31 gjelder tilsvarende. Den som er gjenstand for vandelsvurdering skal etter begjæring gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert i forbindelse med vandelsvurderingen, jf. politiregisterloven § 49 tredje ledd.

Vandelsvurdering er en sjekk av en persons vandel for personer som skal ha særlige plikter etter loven. Det skal normalt inneholde samme opplysninger som en uttømmende politiattest. Personen det gjelder kan be om innsyn i opplysningene som ble gitt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 36Politiregisterloven § 41Politiregisterforskriften § 29-3Politiregisterloven § 49

§ 38-2

Saksbehandlingsregler for vandelsvurdering

Politiet skal utstede vandelsvurdering på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Vandelsvurderingen sendes til den som har begjært den.

Politiet skal utstede en vandelsvurdering på et fastsatt skjema. Dette skal skje så raskt som mulig, og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Vurderingen sendes til den som ba om den.AI

§ 38-3

Straffattest

Straffattest kan utstedes til bruk i straffesak. På straffattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd. Forenklet forelegg anmerkes ikke. Opplysninger som gjelder foretak kan bare brukes i attest som gjelder foretaket, jf. politiregisterloven § 46 annet ledd.

En straffattest kan utstedes til bruk i straffesaker. Attesten viser alle straffer og reaksjoner som følge av lovbrudd, men forenklet forelegg står ikke på den. Opplysninger om foretak kan kun brukes i attester for selve foretaket.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 46

§ 38-4

Saksbehandlingsregler for straffattest

Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene kan fremsette begjæring om straffattest om navngitt person til bruk i den enkelte straffesak, jf. politiregisterloven § 46 første ledd. Politiet skal utstede straffattest på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Straffattesten sendes til den som har begjært den.

Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene kan be om straffattest for en person til bruk i en straffesak. Politiet skal utstede attesten på et fastsatt skjema så snart dokumentasjonen er mottatt og sende den til den som ba om den.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 46

§ 38-5

Akkreditering

Behandling av opplysninger i forbindelse med akkreditering av person kan foretas når vedkommende skal gis adgang til bestemte områder hvor det av sikkerhetsmessige eller tungtveiende ordensmessige grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eller hvor det av samme grunner er nødvendig med en begrensning i antallet personer som skal ha tilgang til et sted. Ved akkrediteringen kan politiet bare legge vekt på opplysninger som er relevante i forhold til formålet med akkrediteringen. Sak om akkreditering skal forelegges Politiets sikkerhetstjeneste for uttalelse. Akkreditering gis i form av tilbakemelding til sikkerhetsansvarlig for arrangementet mv., og skal bare gi uttrykk for om personen akkrediteres eller ikke. Slik tilbakemelding er ikke gjenstand for klagebehandling etter politiregisterloven § 55. Informasjonsplikten i politiregisterloven § 48 gjelder ikke.

Politiet kan kontrollere personer som skal ha tilgang til områder der sikkerhet eller orden krever det. Ved en slik sjekk kan politiet kun bruke opplysninger som er relevante for formålet. Svaret på om man blir akkreditert kan ikke klages på.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55Politiregisterloven § 48referert av 1 →

Del 9. Internkontroll, informasjonssikkerhet og sporbarhet

Kapittel 39. Internkontroll

§ 39-1

Plikt til internkontroll

Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak (internkontroll) som er nødvendig for å oppfylle kravene i politiregisterloven og bestemmelser gitt i medhold av politiregisterloven. Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av opplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå. Internkontrollen skal dokumenteres, og nivået og omfanget av interkontrollen må tilpasses omfanget av behandlingen og hvilke opplysninger som behandles. Internkontrollen skal bestå av en styrende, gjennomførende og kontrollerende del. Internkontroll for å ivareta krav om informasjonssikkerhet følger av kapittel 40.

Den som er ansvarlig for politiregisteret, må ha et system for internkontroll. Dette innebærer planlagte tiltak, dokumentasjon av rutiner og kunnskap om gjeldende regler. Systemet skal tilpasses mengden og typen opplysninger som behandles.AI

§ 39-2

Internkontroll styrende del

Den behandlingsansvarlige skal fastsette hvordan arbeidet med internkontroll skal gjennomføres, og føre en oversikt over behandlingen av personopplysninger med tilhørende ansvar, organisering og plikter. Den behandlingsansvarlige skal ha oversikt over 1) hvordan politiet og påtalemyndigheten er organisert, 2) hvilke behandlinger som finner sted hos den behandlingsansvarlige, 3) det rettslige grunnlaget for behandlingen, 4) hvem som er behandlingsansvarlig, hvem som har det daglige behandlingsansvaret, eventuelt delegert myndighet, og hvem som er personvernrådgiver, 5) de krav i og i medhold av gjeldende lovgivning som gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, og 6) kategorier av overføringer av opplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner.

Den behandlingsansvarlige skal bestemme hvordan internkontrollen skal utføres. Det skal føres en oversikt over hvordan personopplysninger behandles, hvem som har ansvar for dette, og hvilket lovgrunnlag som ligger til grunn.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

referert av 1 →

§ 39-3

Internkontrollens gjennomførende del

Den behandlingsansvarlige skal ha rutiner for oppfyllelse av sine plikter og de registrertes rettigheter etter det til enhver tid gjeldende regelverk, herunder ha rutiner for 1) oppfyllelse av krav om at opplysninger kun kan behandles når dette er nødvendig for å fremme formålet med behandlingen av opplysningene, jf. politiregisterloven § 5 og § 64, 2) kvalitetskontroll av opplysningene, jf. politiregisterloven § 6, 3) merking av opplysninger der politiregisterloven og forskriften gir anvisning på det, 4) sletting og sperring av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet, jf. politiregisterloven § 50, 5) retting og sperring av opplysninger som har feil eller mangler, jf. politiregisterloven § 51, 6) dokumentasjon for utlevering av opplysninger, 7) innhenting og kontroll av de registrertes samtykke, jf. § 6-1, 8) oppfyllelse av begjæringer om innsyn og informasjon, jf. politiregisterloven § 49 og § 48, 9) oppfyllelse av begjæringer om retting, sperring og sletting, 10) bruk av opplysninger som er sperret, jf. politiregisterloven § 52, og 11) informasjonssikkerhet, jf. politiregisterloven § 15.

Den som er ansvarlig for politiregisteret må ha faste rutiner for å sikre at regelverket følges. Dette inkluderer rutiner for alt fra innsamling og sletting av opplysninger til sikring av informasjon og retting av feil.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 5Politiregisterloven § 64 første leddPolitiregisterloven § 6Politiregisterloven § 50

§ 39-4

Internkontrollens kontrollerende del

Den behandlingsansvarlige skal følge opp at behandlingen av personopplysninger gjennomføres i samsvar med de oppstilte rutinene, og jevnlig kontrollere at rutinene er oppdaterte, hensiktsmessige og i samsvar med politiregisterlovens bestemmelser. Herunder skal den behandlingsansvarlige ha rutiner for 1) avviksbehandling, 2) revisjon av om internkontrollen følges, og 3) regelmessig gjennomgang av internkontrollen.

Den som er ansvarlig for personopplysninger skal passe på at rutinene følges. Rutinene må jevnlig sjekkes for å se om de er oppdaterte, fornuftige og følger loven. Det skal finnes systemer for å håndtere avvik, utføre revisjon og gjennomgå kontrollen.AI

§ 39-5

Internkontroll hos databehandler

Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner den behandlingsansvarlige har oppstilt. Databehandleren skal ha oversikt over 1) kategorier av opplysninger som behandles på vegne av den behandlingsansvarlige, 2) hvis aktuelt, overføring av opplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner, der dette er bestemt av den behandlingsansvarlige, herunder hvilke tredjeland og internasjonale organisasjoner opplysninger er overført til, og 3) tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, jf. forskriften kapittel 40. Dokumentasjon som nevnt i annet ledd skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.

Selskaper som behandler personopplysninger på oppdrag fra andre, må følge oppdragsgiverens rutiner. De skal ha oversikt over hvilke opplysninger som behandles, utsendelser til utlandet og sikkerhetstiltak. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Kapittel 40. Informasjonssikkerhet

§ 40-1

Pålegg om sikring av opplysninger

Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av opplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger i politiets og påtalemyndighetens informasjonssystemer.

Datatilsynet kan pålegge politiet og påtalemyndigheten å sikre opplysningene sine. De kan også bestemme hva som er en akseptabel risiko ved behandlingen av opplysninger i systemene deres.AI

§ 40-2

Sikkerhetsledelse

Den behandlingsansvarlige har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges. Formålet med behandling av opplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål. Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi. Bruk av informasjonssystemene skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat. Resultat fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og -strategi.

Den som er ansvarlig for behandlingen skal sørge for at reglene om informasjonssikkerhet følges. Det skal finnes beskrevne mål og en strategi for sikkerhetsarbeidet. Bruken av systemene skal vurderes jevnlig for å se om sikkerheten er god nok.AI

§ 40-3

Risikovurdering

Det skal føres oversikt over hva slags opplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger. Ved etableringer og endringer som har betydning for informasjonssikkerheten skal risikovurdering gjennomføres for å klarlegge sannsynligheten for, og konsekvenser av sikkerhetsbrudd. Resultat fra risikovurdering skal sammenlignes med fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger. Resultat av risikovurdering skal dokumenteres.

Det skal være oversikt over hvilke opplysninger som behandles. Virksomheten skal vurdere risiko for sikkerhetsbrudd ved etableringer og endringer, og dokumentere resultatene opp mot egne kriterier for akseptabel risiko.AI

§ 40-4

Sikkerhetsrevisjon

Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig. Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonsparter og leverandører. Dersom sikkerhetsrevisjon avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 40-5. Resultat fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.

Det skal jevnlig gjennomføres sikkerhetsrevisjoner av informasjonssystemet. Revisjonen skal vurdere organisering, sikkerhetstiltak, leverandører og kommunikasjonsparter. Resultatene skal dokumenteres, og uforutsett bruk skal behandles som avvik.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 40-5 første ledd

§ 40-5

Avvik

Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og brudd på personopplysningssikkerheten skal behandles som avvik. Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse. Resultat fra avviksbehandling skal dokumenteres. Ved brudd på personopplysningssikkerheten skal den behandlingsansvarlige gi melding til Datatilsynet snarest mulig og senest innen 72 timer etter at den behandlingsansvarlige ble kjent med bruddet på personopplysningssikkerheten, med mindre det er lite trolig at bruddet på personopplysningssikkerheten innebærer en risiko for den registrertes rettigheter og friheter. Dersom melding gis senere enn innen 72 timer, skal det gis en begrunnelse for forsinkelsen. Meldingen skal minst inneholde 1) informasjon om type brudd på personopplysningssikkerheten, 2) om mulig, kategorier av og antall registrerte som berøres, 3) om mulig, kategorier av og antall registreringer av personopplysninger som berøres, 4) personvernrådgivers kontaktinformasjon eller annet kontaktpunkt, 5) sannsynlige konsekvenser av bruddet på personopplysningssikkerheten, og 6) igangsatte eller foreslåtte tiltak for å håndtere bruddet på personopplysningssikkerheten, herunder tiltak for å begrense negative konsekvenser. Dersom det ikke er mulig å gi opplysninger som nevnt i femte ledd innen fristen, skal opplysningene gis så snart som mulig. Ved brudd på personopplysningssikkerheten som kan medføre stor risiko for den registrertes rettigheter og friheter, skal den registrerte informeres uten ugrunnet opphold. Informasjonen til den registrerte skal inneholde en beskrivelse av arten av bruddet på personopplysningssikkerheten og minst informasjonen og tiltakene som nevnt i tredje ledd nr. 4 til 6. Dette gjelder likevel ikke dersom opplysningene som påvirkes av bruddet på personopplysningssikkerheten er underlagt tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer, for eksempel kryptering, det er igangsatt etterfølgende tiltak som reduserer risikoen for negative konsekvenser eller dersom unntakene i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 2 kommer til anvendelse. Dersom det ellers ville være uforholdsmessig arbeidskrevende, kan informasjon til den registrerte gis i form av en offentlig meddelelse eller lignende.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 48referert av 1 →

§ 40-6

Organisering

Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet. Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige. Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås. Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige. Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.

Det skal være klare og dokumenterte regler for hvem som har ansvar og myndighet når informasjonssystemet brukes. Systemet skal settes opp for å sikre informasjonen, og bruk skal følge faste rutiner.AI

§ 40-7

Personell

Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal kun bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk, jf. § 8-4 i forskriften. Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt. All bruk av informasjonssystemet skal registreres.

Ansatte kan bare bruke informasjonssystemet til oppgaver de er pålagt og autorisert for. De må ha nødvendig kunnskap om rutinene for bruk, og all aktivitet i systemet skal logges.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-4

§ 40-8

Taushetsplikt

Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal gjøres kjent med politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger i informasjonssystemet. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Ansatte hos den som er ansvarlig for registeret skal få opplæring i taushetsplikten for opplysninger i systemet. Taushetsplikten gjelder også andre opplysninger som er viktige for informasjonssikkerheten.AI

§ 40-9

Fysisk sikring

Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr benyttet for behandling av opplysninger etter denne forskriften. Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr med betydning for informasjonssikkerheten. Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av opplysninger.

Det skal være tiltak som hindrer uvedkommende i å få tilgang til utstyr som brukes til å behandle opplysninger. Dette gjelder også utstyr som er viktig for informasjonssikkerheten. Utstyret må plasseres slik at miljøet rundt ikke påvirker behandlingen av opplysningene.AI

§ 40-10

Sikring av konfidensialitet

Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i opplysninger i informasjonssystemet. Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten. Opplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig. Lagringsmedium som inneholder opplysninger fra informasjonssystemet, skal merkes slik at behovet for konfidensialitet fremgår. Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.

Det skal være tiltak som hindrer at uvedkommende får se opplysninger i politiets informasjonssystemer. Elektronisk overføring av sensitiv informasjon skal være kryptert eller sikret. Lagringsmedier skal merkes tydelig og tømmes når de ikke lenger er i bruk.AI

§ 40-11

Sikring av tilgjengelighet

Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til opplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig. Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten. Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk. Det skal opprettes kopier av opplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk.

Det skal tas grep for å sikre at nødvendige opplysninger er tilgjengelige. Det skal finnes backup og alternative måter å jobbe på dersom datasystemene ikke fungerer.AI

§ 40-12

Sikring av integritet

Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av opplysninger i informasjonssystemene der integritet er nødvendig. Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten. Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.

Politiet skal ha tiltak som hindrer at uvedkommende endrer opplysninger i systemene deres. Det skal også være sikring mot ødeleggende programvare og endring av annen viktig informasjon.AI

§ 40-13

Sikkerhetstiltak og sporbarhet

Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet, og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk. Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre. Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres. Hver bruk av opplysninger skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringer skal gjennomgås regelmessig med formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene. Registreringer kan bare brukes til formål som nevnt i politiregisterloven § 17 annet ledd og slettes tidligst etter 1 år og senest etter 3 år. Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.

Systemene skal ha sikkerhetstiltak som hindrer og oppdager ulovlig bruk. All bruk av opplysninger skal logges og spores for å kontrollere at søkene er lovlige. Loggene skal slettes etter 1 til 3 år.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 17

§ 40-14

Sikkerhet hos andre virksomheter

Den behandlingsansvarlige skal bare overføre opplysninger elektronisk til kommunikasjonsparter som tilfredsstiller kravene i dette kapittelet. Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak eller annen bruk av informasjonssystemet, på vegne av den behandlingsansvarlige, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet. Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonsparter og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale eller instruks. Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos slike virksomheter, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.

Opplysninger skal kun sendes elektronisk til mottakere som følger fastsatte sikkerhetskrav. Leverandører som bruker systemene skal også oppfylle disse kravene. Det skal foreligge klare avtaler om ansvar, og sikkerhetsstrategien skal kontrolleres jevnlig.AI

§ 40-15

Dokumentasjon

Rutiner for bruk av informasjonssystemene og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres. Dokumentasjon skal lagres i minimum 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave. Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minimum 1 år. Registreringer av alle hendelser med betydning for informasjonssikkerheten skal lagres i minimum 1 år.

Rutiner for informasjonssikkerhet og bruk av systemer skal dokumenteres. Dokumentasjon og registreringer av bruk eller sikkerhetshendelser skal lagres i bestemte tidsperioder.AI

Del 10. Tilsyn og personvernrådgiverordning

Kapittel 41. Konsekvensutredning og forhåndsdrøftinger med tilsynsmyndigheten

§ 41-1

Vurdering av personvernkonsekvenser

Dersom det er trolig at en type behandling, særlig ved bruk av ny teknologi og idet det tas hensyn til behandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i, vil medføre en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, skal den behandlingsansvarlige, før behandlingen iverksettes, foreta en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personopplysningsvernet. Vurderingen skal minst inneholde en generell beskrivelse av de planlagte behandlingsaktivitetene, en vurdering av risikoen for de registrertes rettigheter og friheter, hvilke tiltak som planlegges for å håndtere denne risikoen, garantier, sikkerhetstiltak og mekanismer for å sikre vern av personopplysninger og for å påvise at politiregisterlovgivningen overholdes, idet det tas hensyn til de registrertes og andre berørte personers rettigheter og berettigede rettigheter.

Hvis politiet planlegger en databehandling som kan gi høy risiko for folks rettigheter og friheter, må de først utrede konsekvensene for personvernet. Denne utredningen skal beskrive aktivitetene, vurdere risikoen og forklare hvilke tiltak som skal sikre personopplysningene.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

referert av 1 →

§ 41-2

Forhåndsdrøftinger med Datatilsynet

Den behandlingsansvarlige eller databehandleren skal rådføre seg med Datatilsynet før det iverksettes en behandling når en vurdering av personvernkonsekvenser etter § 41-1 tilsier at behandlingen vil medføre en høy risiko, eller dersom behandlingen på grunn av ny teknologi, nye mekanismer eller prosedyrer innebærer høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter. Plikten etter første ledd gjelder for behandling av personopplysninger i registre, herunder behandling av personopplysninger som nevnt i § 26-2, og sammenstillinger av personopplysninger fra registre som omfattes av forskriften del 11 dersom behandlingen følger reglene som gjelder for kilderegisteret. Den behandlingsansvarlige plikter å fremlegge vurderingen av personvernkonsekvenser etter § 41-1 eller etter anmodning annen informasjon for Datatilsynet, slik at tilsynsmyndigheten kan vurdere risikoen for vernet av den registrertes personopplysninger og tilknyttede garantier samt om behandlingen er i samsvar med gjeldende regelverk.

De som behandler personopplysninger må rådføre seg med Datatilsynet før oppstart dersom behandlingen innebærer høy risiko for de registrerte. Dette gjelder særlig ved bruk av ny teknologi eller nye prosedyrer. Datatilsynet skal få se vurderingen av personvernkonsekvensene.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 41-1Politiregisterforskriften § 26-2referert av 1 →

§ 41-3

Datatilsynets saksbehandling i forbindelse med forhåndsdrøftinger

Dersom Datatilsynet mener at den planlagte behandlingen som nevnt i § 41-2 vil være i strid med politiregisterloven eller denne forskriften, særlig dersom den behandlingsansvarlige ikke i tilstrekkelig grad har identifisert eller redusert risikoen, skal Datatilsynet innen seks uker fra mottak av anmodningen om drøftinger gi den behandlingsansvarlige skriftlige råd. I denne forbindelse kan Datatilsynet benytte seg av de virkemidler som nevnt i politiregisterloven § 60. Fristen som nevnt i første ledd kan forlenges med en måned dersom blant annet behandlingens kompleksitet tilsier det. I så fall skal Datatilsynet senest en måned etter at anmodningen om drøftinger er mottatt underrette den behandlingsansvarlige om fristutsettelsen og hva som er årsaken til det.

Hvis Datatilsynet mener at en planlagt behandling av opplysninger strider mot reglene, skal de gi skriftlige råd. Datatilsynet kan bruke bestemte virkemidler i denne prosessen, og fristen for saksbehandlingen kan i noen tilfeller forlenges.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 41-2Politiregisterloven § 60

Kapittel 42. Datatilsynets tilsyn- og kontrollvirksomhet

§ 42-1

Datatilsynets tilsynskompetanse

Datatilsynet har tilsynskompetanse for all behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, herunder for behandling av opplysninger i den enkelte straffesak, med unntak av opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, jf. politiregisterloven § 58, og politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter straffeprosessloven kapittel 16a, § 216m og § 216o, jf. straffeprosessloven § 216h.

Datatilsynet kontrollerer hvordan politiet og påtalemyndigheten behandler opplysninger. Dette gjelder også for enkelte straffesaker. Enkelte områder, som Politiets sikkerhetstjeneste og spesifikke saker etter straffeprosessloven, er unntatt fra dette tilsynet.AI

Endret 30. april 2019 · i kraft 26. april 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 sep 2016 nr. 1048, 26 april 2019 nr. 546.

Se ogsåPolitiregisterloven § 58Straffeprosessloven § 216 h

§ 42-2

Datatilsynets påleggskompetanse

Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av opplysninger i strid med politiregisterloven og denne forskriften skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven og denne forskriften, med unntak av behandling av opplysninger som nevnt i § 42-3, jf. også politiregisterloven § 60 første ledd. Datatilsynet kan uansett gi pålegg ved behandling av opplysninger i politiets registre som er forskriftsregulert etter politiregisterloven § 14 første ledd, med de unntak som følger av politiregisterloven § 60 første ledd tredje punktum. Dersom Datatilsynets vedtak påklages, jf. politiregisterloven § 60 tredje ledd, skal klagen gis oppsettende virkning.

Datatilsynet kan beslutte at ulovlig behandling av personopplysninger skal stoppe, eller sette krav for at behandlingen skal bli lovlig. Hvis et slikt vedtak blir påklaget, skal det ha oppsettende virkning.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 42-3Politiregisterloven § 60Politiregisterloven § 14

§ 42-3

Datatilsynets kompetanse til å gi anmerkning

I de tilfellene der Datatilsynet ikke kan gi pålegg, jf. politiregisterloven § 60 første ledd, kan det gis anmerkning. Dette gjelder 1) behandling av opplysninger i den enkelte straffesak, jf. bl.a. forskriften del 7, 2) når den registrerte nektes innsyn, jf. politiregisterloven § 49 tredje ledd, 3) overholdelse av reglene om utlevering, jf. politiregisterloven kapittel 5, 4) overholdelse av reglene om taushetsplikten, jf. politiregisterloven kapittel 6, 5) overholdelse av reglene om vandelskontroll, jf. politiregisterloven kapittel 7. I anmerkningen bør det fremgå hvilke bestemmelser i politiregisterloven eller forskriften behandlingen strider mot og hvordan behandlingen bør innrettes for å komme i samsvar med loven og forskriften. Anmerkningen sendes til den behandlingsansvarlige med gjenpart til behandlingsansvarliges nærmeste overordnete organ, jf. § 18-4. Anmerkning som gjelder behandling der riksadvokaten er behandlingsansvarlig sendes til Justisdepartementet. Den behandlingsansvarlige skal innen 3 uker etter at anmerkning er mottatt underrette Datatilsynet om hvordan anmerkningen er fulgt opp, eller eventuelt meddele at angjeldende behandling ikke anses å være i strid med politiregisterloven og forskriften. Gjenpart av underretningen sendes til organ som nevnt i tredje ledd.

Datatilsynet kan gi en anmerkning i tilfeller der de ikke kan gi pålegg. Dette gjelder blant annet ved brudd på taushetsplikt, regler om innsyn, vandelskontroll og utlevering av opplysninger.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterloven § 60Politiregisterloven § 49Politiregisterforskriften § 18-4referert av 1 →

§ 42-4

Datatilsynets kontroll etter begjæring fra den registrerte

Begjæring om kontroll i henhold til politiregisterloven § 59 skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager. Den registrerte underrettes samtidig om sine rettigheter etter politiregisterloven § 57 annet ledd. Dersom saken ikke kan behandles innen fristen, skal den som har begjært kontroll underrettes om dette med angivelse av når kontrollen kan antas å bli gjennomført. Bestemmelsene i politiregisterloven § 54 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Datatilsynet kan avvise begjæring om kontroll eller kreve gebyr for å behandle begjæringen dersom den er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger uten at det er holdepunkter for at det er foretatt nye registreringer. Datatilsynet har bevisbyrden for at en begjæring er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger. Dersom begjæring om kontroll gjelder opplysninger som det ikke er gitt innsyn i skal Datatilsynets svar utformes i samsvar med § 17-3 fjerde ledd. Begjæring om kontroll som gjelder opplysninger som skal kontrolleres av andre tilsynsorganer enn den som har mottatt begjæringen, skal uten unødig opphold videresendes til rette tilsynsmyndighet. Den registrerte skal underrettes om videresendingen.

Datatilsynet skal svare på forespørsel om kontroll av personopplysninger innen 30 dager. De kan avvise forespørselen eller kreve gebyr dersom den er åpenbart grunnløs eller gjentatt uten ny grunn. Forespørsler kan videresendes til riktig tilsynsmyndighet.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 59Politiregisterloven § 57Politiregisterloven § 54Politiregisterforskriften § 17-3referert av 1 →

§ 42-5

Personvernnemndas klagebehandling

Datatilsynets vedtak om pålegg etter politiregisterloven § 60 første ledd kan påklages av den registrerte og den behandlingsansvarlige. Med vedtak om pålegg menes også vedtak hvor det ikke er gitt et pålegg. Personvernnemnda kan ikke behandle klager over anmerkninger etter politiregisterloven § 60 annet ledd, med unntak av det som følger av tredje ledd. Dersom Personvernnemnda kommer til at Datatilsynet har fattet vedtak om anmerkning i sak hvor Datatilsynet skulle ha fattet vedtak om pålegg, kan Datatilsynets anmerkning likevel klagebehandles. Forvaltningsloven § 29 gjelder tilsvarende for klager over Datatilsynets vedtak etter politiregisterloven § 60 tredje ledd.

Vedtak om pålegg fra Datatilsynet kan påklages til Personvernnemnda av både den registrerte og den behandlingsansvarlige. Dette gjelder også når Datatilsynet har valgt å ikke gi et pålegg.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), tilføyd ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 60Forvaltningsloven § 29

Kapittel 43. Personvernrådgiverordning

§ 43-1

Personvernrådgivernes oppgaver

Personvernrådgiveren skal blant annet utføre følgende oppgaver: 1) bistå andre tjenestemenn for å sikre at bestemmelsene i politiregisterloven og forskriften blir fulgt, 2) påse at behandlingsansvarlig har et system for internkontroll som tilfredsstiller politiregisterloven § 16, jf. forskriften kapittel 39, 3) påpeke brudd på politiregisterloven eller forskriften overfor behandlingsansvarlig, 4) gi råd og veiledning til behandlingsansvarlig om behandling av opplysninger og reglene for dette, 5) bistå de registrerte med å ivareta deres rettigheter etter reglene om behandling av opplysninger, 6) gi Datatilsynet opplysninger dersom tilsynet ber om det, herunder foreta undersøkelser i konkrete saker, og 7) holde seg orientert om utviklingen innen personvern. Den behandlingsansvarlige underretter Datatilsynet om personvernrådgiverens kontaktinformasjon.

Personvernrådgiveren skal sørge for at politiet følger reglene for personvern og behandling av opplysninger. Rådgiveren skal gi veiledning, påpeke lovbrudd og hjelpe personer med å ivareta sine rettigheter.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 16referert av 1 →

Del 11. Politiets registre

Kapittel 44. Reaksjonsregisteret

Generelle bestemmelser

§ 44-1

Formålet

Formålet med reaksjonsregisteret er å ivareta politiets og påtalemyndighetens behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd i forbindelse med forebygging, straffeforfølgning og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.

Reaksjonsregisteret skal gi politiet og påtalemyndigheten informasjon om straffereaksjoner og andre tiltak etter lovbrudd. Dette brukes til forebygging, straffeforfølgning, vandelskontroll og akkreditering.AI

referert av 1 →

§ 44-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for reaksjonsregisteret er politiregisterloven § 9.

Denne bestemmelsen fastslår hvilken lov som gir hjemmel for at reaksjonsregisteret eksisterer.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 9

§ 44-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i reaksjonsregisteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har ansvaret for hvordan opplysninger i reaksjonsregisteret blir behandlet. Ellers gjelder reglene i forskriftens kapittel 2.AI

§ 44-4

Reaksjoner og tiltak som skal registreres

I reaksjonsregisteret skal det registreres opplysninger om fysiske og juridiske personer som er ilagt straff, andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd. Det vil si opplysninger om 1) dom på betinget og ubetinget fengsel, 2) dom på forvaring, eventuelt sikring, 3) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, 4) dom på ungdomsstraff, 5) dom eller vedtatt forelegg på betinget og ubetinget bot, 6) dom på rettighetstap, 7) dom og forelegg på militær arrest 8) betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, 9) påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 og § 70, 10) overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, 11) overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, 12) overføring til barneverntjenesten, 13) inndragning, 14) tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37f annet ledd, 15) dom eller vedtatt forelegg med straffutmålingsfrafall, og 16) personundersøkelse og beslutning om rettspsykiatrisk undersøkelse med eventuelle tilleggserklæringer. Registreringen begrenses til tidspunktet for undersøkelsen eller observasjonen, samt hvilke sakkyndige som har medvirket og resultatet av observasjonen. I tillegg skal det registreres opplysninger om 1) eventuelle særvilkår knyttet til reaksjonen, 2) endring av avgjørelse som nevnt i første ledd, herunder ved benådning eller ved brudd på fastsatte vilkår, 3) fullbyrdelse av reaksjoner, herunder opplysninger om utsettelse, innsetting, overføringer, permisjoner og andre endringer, også om endring i beregning av reaksjonens varighet samt om løslating, og 4) andre reaksjoner som er blitt registrert der i henhold til tidligere ordninger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 15 nov 2024 nr. 2786.

Se ogsåStraffeprosessloven § 69Straffeprosessloven § 70Vegtrafikkloven § 33 første leddVegtrafikkloven § 35referert av 3 →

§ 44-5

Utenlandske reaksjoner og tiltak som kan registreres

Til formål som nevnt i § 44-1 kan det registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 dersom reaksjonene er avsagt overfor norsk statsborger, norsk foretak eller person som arbeider eller oppholder seg i Norge og reaksjonen er ilagt i annet land som Norge har inngått avtale med om meddelelse av slike opplysninger. Det skal registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd avsagt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag når domfelte skal fullbyrde straffen i Norge.

Visse straffereaksjoner fra utlandet kan føres i det norske reaksjonsregisteret. Dette gjelder for norske borgere, bedrifter eller personer i Norge når det finnes avtale om utveksling av opplysninger, samt dommer fra Den internasjonale straffedomstolen i Haag dersom straffen skal sones i Norge.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 44-1Politiregisterforskriften § 44-4 første leddreferert av 1 →

§ 44-6

Tilgang (rett til direkte søk)

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til reaksjonsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5. Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Politiet kan ha direkte tilgang til reaksjonsregisteret når det er nødvendig for å utføre politiets forvaltningsvirksomhet. Dette kommer i tillegg til andre fastsatte formål.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 9-5Politiregisterloven § 21

§ 44-7

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. Utlevering av opplysninger til vandelskontroll følger reglene i politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger i reaksjonsregisteret er underlagt taushetsplikt. Informasjon kan kun utleveres dersom dette er tillatt etter bestemte regler i lov og forskrift.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23

§ 44-8

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Reglene om informasjonsplikt fra politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder også for reaksjonsregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48

§ 44-9

Innsyn

For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes. Opplysningene skal gis muntlig med mindre det foreligger særskilte forhold.

Personer har rett til innsyn i reaksjonsregisteret. En slik forespørsel skal alltid bli imøtekommet, og informasjonen skal som hovedregel gis muntlig.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 17-2

§ 44-10

Retting

Retting av opplysninger i reaksjonsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i reaksjonsregisteret skal rettes. Den henviser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for både selve retting og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 44-11

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15. Opplysninger som er sperret i henhold til § 30-3 femte ledd og § 44-12 kan bare brukes til politimessige formål, jf. § 15-4 første ledd nr. 2. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan opplysninger som er sperret i reaksjonsregisteret skal behandles. Enkelte sperrede opplysninger kan kun brukes til politimessige formål.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterforskriften § 30-3Politiregisterforskriften § 44-12

§ 44-12

Sperring av nærmere bestemte opplysninger

Følgende opplysninger skal sperres: 1) ilagt bot etter 15 år, og 2) annen ilagt reaksjon enn bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 3 år etter 20 år. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende i tidsrommet som nevnt er ilagt ny reaksjon for lovbrudd. Tidsfristen begynner i så fall å løpe fra siste ilagte reaksjon. Bestemmelsene om fristberegning i § 30-3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Visse opplysninger i reaksjonsregisteret skal sperres etter en bestemt tid. Dette gjelder bot og andre reaksjoner for lovbrudd med en viss strafferamme. Sperringen skjer ikke dersom det er ilagt ny reaksjon for lovbrudd i tidsperioden.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 30-3referert av 1 →

§ 44-13

Sletting

Opplysninger skal slettes senest 5 år etter at vedkommende er død. Opplysninger om overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal slettes i henhold til § 30-1 tredje ledd. Når noen blir frifunnet etter gjenåpning, skal opplysninger om reaksjoner og tiltak registrert i henhold til § 44-4 som følge av lovbruddene frifinnelsen gjelder, slettes. Gjelder frifinnelsen bare enkelte av flere forhold idømt felles straff, skal det gjøres en anmerkning i den allerede registrerte reaksjonen. Opplysninger som nevnt i første ledd og annet ledd første punktum skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Opplysninger som nevnt i annet ledd annet punktum skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i reaksjonsregisteret skal slettes senest 5 år etter personens død. Opplysninger om konfliktråd og frifinnelser etter gjenåpning skal også slettes etter bestemte regler. Ved delvis frifinnelse skal det gjøres en anmerkning i registeret.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 15 nov 2024 nr. 2786.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 30-1Politiregisterforskriften § 44-4 første leddPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 54referert av 1 →

§ 44-14

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen slår fast hvilke regler som gjelder når man ønsker å klage på saker knyttet til reaksjonsregisteret. Klageadgangen styres av politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 45. DNA-registeret

Generelle bestemmelser

§ 45-1

Formålet

Det skal føres et DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Formålet med registeret er å bidra til å oppklare kriminalitet ved å legge til rette for sammenligning av DNA-profiler til identifiseringsformål i strafferettspleien. Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i DNA-registeret om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.

Politiet har et DNA-register for å hjelpe til med å oppklare kriminalitet. Registeret brukes til å sammenligne DNA-profiler for å identifisere personer i straffesaker. Det kan også finnes et register for å luke ut personer uten tilknytning til lovbrudd.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
§ 45-2

Definisjoner

I dette kapittel forstås med 1) DNA-profil: resultatet av en DNA-analyse av biologisk materiale fra en person eller spor i identifiseringsøyemed. DNA-profilen uttrykkes ved en kombinasjon av tall, bokstaver og eventuelt symboler. DNA-profiler registrert i DNA-registeret omtales som identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler. 2) identitetsprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 fjerde ledd, jf. politiregisterloven § 12 (besluttet registrert), 3) etterforskningsprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 første ledd (skjellig grunn til mistanke), 4) referanseprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 annet ledd (samtykke), og 5) sporprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet fra for eksempel gjenstander, beslag og på personer.

Bestemmelsen forklarer hva ulike typer DNA-profiler i politiets register er. En DNA-profil er resultatet av en analyse av biologisk materiale som brukes til identifikasjon.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåStraffeprosessloven § 158Politiregisterloven § 12 første ledd

§ 45-4

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret. Kripos og politimestrene har delt behandlingsansvar for prøver, person- og saksopplysninger som sendes analyseinstitusjoner for DNA-analyse. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har ansvaret for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret. Når opplysninger sendes til analyseinstitusjoner for DNA-analyse, deles ansvaret mellom Kripos og politimestrene.AI

§ 45-5

Databehandlere

Databehandler, herunder analyseinstitusjoner, kan ikke behandle opplysninger på annen måte enn det som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller behandling. Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenligne sporprofil med etterforskningsprofilsikret i samme sak. Det samme gjelder sporprofil som ikke er egnet for registrering i DNA-registeret med identitets- eller etterforskningsprofil. Analyseinstitusjonen skal gjennomføre analyse av det materialet som oversendes fra politiet. Oppdraget skal gis skriftlig. Oppdragsgiver er ansvarlig for at vilkårene for innhenting og analyse av materialet er til stede.

De som behandler DNA-opplysninger for politiet, må følge skriftlige avtaler eller instrukser. Analyseinstitusjoner skal analysere materiale politiet sender dem etter skriftlig oppdrag. Politiet er ansvarlig for at lovens vilkår for innhenting og analyse er oppfylt.AI

referert av 1 →

§ 45-6

Opplysninger som kan registreres i DNA-registeret

I DNA-registeret kan det registreres følgende opplysninger: 1. I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler fra personer som nevnt i politiregisterloven § 12 annet ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia. Beslutning om registrering direkte i identitetsregisteret treffes av påtalemyndigheten i politiet. Beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan treffes av Kripos med mindre påtalemyndigheten beslutter at registrering ikke skal skje. 2. I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 tredje ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia. 3. I sporregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 fjerde ledd. Blandingsprofil kan registreres i sporregisteret dersom profilen bare består av uidentifiserte personer. Tilsvarende gjelder dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er død. Dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er den fornærmede eller vitne, skal det innhentes skriftlig samtykke fra vedkommende for å kunne legge blandingen inn i registeret. Dersom den identifiserte allerede er registrert i DNA-registeret eller er mistenkt i saken, kan blandingen beholdes eller registreres uten samtykke. Før sporprofiler registreres i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret. I DNA-registeret kan det også registreres sakskorrespondanse, opplysninger om straffesaken DNA-profilen ble innhentet i og saker profilen treffer i DNA-registeret.

Bestemmelsen beskriver hvilke opplysninger om DNA-profiler som kan lagres i politiets DNA-register. Dette inkluderer personopplysninger i identitets- og etterforskningsregistret, samt ukjente profiler i et sporregister.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterloven § 12 første ledd

§ 45-7

Opplysninger som kan registreres i eliminasjonsregisteret

Ved Kripos føres et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Profiler registrert i eliminasjonsregisteret omtales som eliminasjonsprofiler. Registrering i eliminasjonsregisteret er frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den registrerte.

Kripos har et eliminasjonsregister for personer med kjent identitet som ofte jobber med åsteder og bevismateriale, som politiansatte. Det er frivillig å stå i dette registeret og krever skriftlig samtykke.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 158

§ 45-8

Søk og sammenligning i DNA-registeret

Profiler i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare. DNA-profil fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere. Profiler fra saknede, antatt døde personer kan overføres fra DNA-registeret til saknetregisteret for registrering og søk med henblikk på identifisering.

Profilene i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret kan søkes mot hverandre. DNA fra døde personer kan brukes til å sjekke om de er registrert fra før, og profiler fra saknede personer kan flyttes til saknetregisteret for identifisering.AI

referert av 1 →

§ 45-9

Behandling av identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler

Identitetsprofil og etterforskningsprofil sendes DNA-registeret ved Kripos for registrering og søk fortløpende og uavhengig av om det foreligger spormateriale til analyse. Sporprofil sendes DNA-registeret for registrering og søk fortløpende med mindre det foreligger tilgjengelig referanseprofil i samme sak, jf. § 45-10, og uavhengig av om det foreligger ytterligere spormateriale til analyse i saken. Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenlikne sporprofil med identitets- og etterforskningsprofil, jf. § 45-5 annet ledd.

Identitets- og etterforskningsprofiler sendes til DNA-registeret for registrering og søk. Sporprofiler sendes også dit, med mindre det finnes en referanseprofil i saken. En databehandler kan få lov til å sammenligne ulike typer profiler.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 45-10Politiregisterforskriften § 45-5

§ 45-10

Behandling av referanseprofiler

Innhentede referanseprøver skal sendes til analyse sammen med det øvrige spormaterialet i saken. Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til lovbruddet blir registrert i sporregisteret. Dersom det foreligger referanseprøver i saken skal analyseinstitusjonen sammenlikne disse med sporprofilene før analyseresultatet sendes til Kripos for registrering. Dersom det ikke foreligger referanseprøver i saken skal spormaterialet analyseres og sporprofilen oversendes Kripos straks for registrering i sporregisteret. Referanseprøver som innhentes i ettertid skal sammenlignes med sporprofilene i saken ved analyseinstitusjonen. Dersom disse samsvarer med uidentifiserte profiler som Kripos har mottatt, skal analyseinstitusjonen skriftlig varsle Kripos slik at profilen slettes fra sporregisteret.

Reglene bestemmer hvordan DNA-prøver skal analyseres og registreres. Formålet er å hindre at personer uten tilknytning til et lovbrudd blir registrert i sporregisteret. Hvis en person senere blir identifisert, skal profilen slettes fra registeret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

referert av 1 →

§ 45-11

Tilgang (rett til direkte søk)

Tilgang til opplysninger i DNA-registeret skal kun gis til ansatte i politiet og påtalemyndigheten med tjenestemessig behov. Tilgang til DNA-registerets profildatabase skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i databasen ved tjenestemessig behov.

Kun ansatte i politiet og påtalemyndigheten som trenger det i jobben kan få tilgang til opplysninger i DNA-registeret. Søk i selve profildatabasen er begrenset til et mindre antall personer med særskilt tillatelse.AI

§ 45-12

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger fra DNA-registeret kan ikke utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 med mindre dette skjer til formål som nevnt i politiregisterloven § 22, § 26 og § 33. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra DNA-registeret er underlagt taushetsplikt. Informasjon kan som hovedregel ikke utleveres, med mindre det skjer til spesifiserte formål i politiregisterloven.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterloven § 26Politiregisterloven § 33Politiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 45-13

Informasjonsplikt

Den som blir registrert i identitetsregisteret skal gis underretning om dette uten ugrunnet opphold. Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysninger i § 45-12.

Personer som blir registrert i identitetsregisteret skal få beskjed om dette uten ugrunnet opphold.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 45-12

§ 45-15

Retting

Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 samt forskriften kapittel 14 til anvendelse med unntak av § 14-4 første ledd. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i DNA-registeret som er feil eller mangelfulle skal rettes. Dette skal skje i tråd med gjeldende regler for retting og saksbehandling i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 14-4Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 45-17

Sletting

Opplysninger i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenåpning. For øvrig skal identitetsprofil slettes senest 5 år etter at vedkommende er død eller tidligere dersom fortsatt registrering åpenbart ikke lenger vil være hensiktsmessig. Sletting av identitetsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Opplysninger i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Ved død skal etterforskningsprofil slettes senest etter 5 år. Sletting av etterforskningsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Eliminasjonsprofil skal slettes når referansepersonen trekker samtykket tilbake eller etter at tilsettingsforholdet er avsluttet. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Referanseprofil skal slettes når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Reglene bestemmer når DNA-opplysninger og profiler skal slettes fra politiets registre. Dette skjer blant annet ved frifinnelse, død, tilbaketrekking av samtykke eller når formålet med registreringen er oppnådd.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1827, 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2

§ 45-18

Destruering av biologisk materiale

Biologisk materiale som har vært analysegrunnlag for DNA-profiler skal destrueres så snart registrering av profilen har funnet sted eller formålet med undersøkelsen er oppnådd, jf. straffeprosessloven § 158 annet ledd. Spormateriale kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.

Biologisk materiale som er brukt til å lage DNA-profiler skal slettes når profilen er registrert eller formålet er nådd. Spormateriale kan derimot oppbevares så lenge det anses som hensiktsmessig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 570.

Se ogsåStraffeprosessloven § 158

§ 45-19

Oppbevaring av DNA-profil

DNA-profil kan bare oppbevares hos behandlingsansvarlig og den som foretar DNA-analysen med mindre noe annet er særskilt bestemt.

En DNA-profil kan som hovedregel kun oppbevares av den som er behandlingsansvarlig og den som utfører selve analysen. Unntak fra dette krever særskilt bestemmelse.AI

§ 45-20

Klageadgang

Påtalemyndighetens beslutning om registrering i DNA-registeret og den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Kripos sin beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.

Beslutninger om registrering i DNA-registeret, samt avgjørelser om innsyn, retting, sperring og sletting, kan påklages. Overføring av opplysninger fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan også påklages til overordnet påtalemyndighet.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 46. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret

Generelle bestemmelser

§ 46-1

Formålet

Det skal føres et register for foto og fingeravtrykk som er innhentet i medhold av straffeprosessloven § 160 eller i henhold til samtykke, jf. § 6-1. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Opplysningene behandles for å bidra til sammenligning, gjenkjennelse og identifikasjon av personer for politimessige formål, herunder også til verifisering av identitet. Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i registeret for foto og fingeravtrykk om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.

Politiet har registre for bilder og fingeravtrykk som brukes til å identifisere og gjenkjenne personer i politimessige sammenhenger. Det finnes også et register for å fjerne personer som ikke har noe med et lovbrudd å gjøre.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeprosessloven § 160Politiregisterforskriften § 6-1

§ 46-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret er politiregisterloven § 13.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket lovgrunnlag som gir politiet rett til å ha fotoregister, fingeravtrykkregister og eliminasjonsregister.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 13

§ 46-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har ansvaret for behandlingen av fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret. Andre regler i forskriftens kapittel 2 gjelder i tillegg.AI

§ 46-4

Opplysninger som kan registreres i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret

I fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret kan det registreres opplysninger om 1) fingeravtrykk, både fingre og håndflate, 2) andre kroppsavtrykk, 3) foto, video, 4) tilhørende personalia, og 5) straffesaken foto og fingeravtrykk ble innhentet i og saker disse treffer.

Bestemmelsen forklarer hvilke opplysninger som kan lagres i politiets fotoregister og fingeravtrykkregister. Dette inkluderer biologiske avtrykk, bilder, personopplysninger og informasjon om straffesaker.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021

referert av 2 →

§ 46-5

Hvem kan registreres i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret

I identitetsregisteret skal det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som 1) settes inn til soning av dom på ubetinget frihetsstraff eller forvaring, 2) begjæres varetektsfengslet, 3) overføres til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, og 4) er besluttet utvist. I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som 1) er ilagt en reaksjon som nevnt i § 44-4 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering, 2) på grunn av reglene i straffeloven § 20 ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld, 3) er norsk statsborger eller som arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 29, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, 4) er siktet for lovbrudd i Norge og forholdet overføres en annen stat for straffeforfølgning, 5) begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende eller 6) er besluttet utlevert til annen stat. I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som er mistenkt eller siktet for en handling som kan medføre frihetsstraff. I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak. Før registrering av opplysninger i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan få bilde og fingeravtrykk registrert i politiets registre. Dette gjelder blant annet personer som soner straff, er siktet for alvorlige lovbrudd, er utvist eller er mistenkte i straffesaker.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 46-4Politiregisterforskriften § 44-4 første leddStraffeloven § 20Straffeloven § 29referert av 1 →

§ 46-6

Opplysninger som kan registreres i eliminasjonsregisteret

I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 innhentet etter samtykke av ansatte i politiet og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale.

Eliminasjonsregisteret kan inneholde opplysninger om politiansatte og andre med kjent identitet som ofte er i kontakt med åsteder og bevismateriale. Dette krever samtykke fra personen det gjelder.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 46-4

§ 46-7

Søk i registrene og sammenligning av opplysninger

Opplysninger i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet. Foto og fingeravtrykk fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.

Politiet kan søke på tvers av identitets-, etterforsknings- og sporregisteret. Disse opplysningene kan brukes til å bekrefte hvem en person er. Foto og fingeravtrykk fra døde personer kan brukes til å sjekke om de er registrert i disse registrene.AI

§ 46-8

Særlig om behandling av samtykkeprøver

Opplysninger innhentet etter samtykke kan bare sammenlignes med spor innhentet i samme sak. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.

Opplysninger som er samlet inn med samtykke, kan kun sammenlignes med spor fra den samme saken. Opplysningene kan også brukes til å bekrefte hvem en person er.AI

§ 46-9

Tilgang (rett til direkte søk)

Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for hvem som har rett til direkte søk i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 21

§ 46-10

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret er underlagt taushetsplikt. Informasjon kan kun utleveres dersom dette er tillatt etter bestemte regler i lov og forskrift. Ved bekreftelse av identitet kan opplysningene sendes elektronisk.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23

§ 46-11

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Reglene om informasjonsplikt fra politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder også for fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48

§ 46-12

Innsyn

For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.

Personer kan be om innsyn i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret. Slike forespørsler skal alltid bli innvilget.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 17-2

§ 46-13

Retting

Retting av opplysninger i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen bestemmer hvilke regler som gjelder når opplysninger i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret skal rettes. Den henviser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for både selve retting og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 46-15

Sletting

Foto og fingeravtrykk i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes. For øvrig skal sletting skje senest 5 år etter at vedkommende er død eller tidligere dersom fortsatt registrering åpenbart ikke lenger vil være hensiktsmessig. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Foto og fingeravtrykk i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte får sin sak endelig avgjort på en måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Foto og fingeravtrykk innhentet etter samtykke skal slettes når formålet med undersøkelsen er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Bestemmelsen fastslår når bilder og fingeravtrykk skal slettes fra politiets registre. Dette skjer blant annet ved frifinnelse, død, når en sak er avgjort uten skyld, eller når et samtykke trekkes tilbake.AI

Endret 6. januar 2015 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2

§ 46-16

Klageadgang

Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Avgjørelse om registrering etter straffeprosessloven § 160 tredje punktum kan påklages til Politidirektoratet. Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.

Beslutninger om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Enkelte beslutninger om registrering kan påklages til Politidirektoratet. Andre klager følger reglene i politiregisterloven og forskriftens kapittel 18.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 160Politiregisterloven § 55

Kapittel 47. Kriminaletterretningsregistret

Generelle bestemmelser

§ 47-1

Formålet

Formålet med behandling av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret er 1) å forebygge kriminalitet, 2) å avdekke og stanse lovbrudd, og 3) å ivareta den enkeltes sikkerhet.

Kriminaletterretningsregisteret brukes for å hindre at lovbrudd skjer, oppdage og stoppe pågående kriminalitet, samt for å passe på sikkerheten til enkeltpersoner.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 5 →

§ 47-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for kriminaletterretningsregisteret. Før øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har det juridiske ansvaret for behandlingen av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret. For alt annet gjelder reglene i forskriftens andre kapittel.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
§ 47-4

Hvem kan registreres

Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, kan det registreres opplysninger om personer som 1) det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd, 2) har en særlig tilknytning til personer som nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, venner, arbeidskolleger eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for politiets mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1, 3) er blitt, eller det er sannsynlig vil bli utsatt for lovbrudd, 4) som gir informasjon til politiet, eller 5) har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1. Opplysninger om personer som nevnt i første ledd skal merkes, slik at det fremgår hvilken kategori personer den registrerte tilhører.

Bestemmelsen forklarer hvem politiet kan registrere i kriminaletterretningsregistret. Dette gjelder personer med risiko for å begå lovbrudd, deres nærstående, ofre, informanter eller personer som har gitt samtykke.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 47-1Politiregisterforskriften § 6-1referert av 1 →

§ 47-5

Opplysninger som kan registres

Dersom vilkårene i § 47-4 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, herunder 1) alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, 2) rolle, 3) kjønn, 4) fødselsnummer, 5) fødested og statsborgerskap, 6) kontaktopplysninger, herunder teledata, 7) utlendingsidentifikasjon, 8) signalement, 9) bilde, 10) sivil status, 11) yrke eller arbeidsforhold, 12) økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, 13) kjøretøy eller transportmiddel, 14) straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, 15) måten å operere på (modus operandi), 16) organisasjon, 17) relasjoner eller kontaktpersoner, 18) opplysninger av betydning for politiets sikkerhet ved kontakt med vedkommende, 19) opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd, eller 20) tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd. For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kommer forskriften § 5-3 til anvendelse.

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke typer personopplysninger politiet kan lagre i kriminaletterretningsregistret. Dette gjelder når visse vilkår er oppfylt og informasjonen er nødvendig for å nå registrets formål.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 47-4Politiregisterforskriften § 47-1Politiregisterloven § 7Politiregisterforskriften § 5-3

§ 47-6

Krav til opplysningenes kvalitet

Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante for formålet. Dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen, kan det behandles ikke-verifiserte opplysninger, med mindre politiet vet at opplysningene er feilaktige. Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Resultatet skal anmerkes.

Opplysninger i politiets kriminaletterretningsregister skal kontrolleres for å være korrekte, fullstendige og relevante. Politiet kan behandle usikre opplysninger hvis det er nødvendig, så lenge de ikke vet at informasjonen er feil.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

referert av 1 →

§ 47-7

Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans

For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 8 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende. Opplysninger som behandles uten at kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er avklart, skal merkes.

Det er mulig å behandle opplysninger uten at kravene til formål, nødvendighet og relevans er avklart. Slike opplysninger skal merkes spesielt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 8Politiregisterforskriften § 5-4

§ 47-8

Tilgang (rett til direkte søk)

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til kriminaletterretningsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5. Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Politiet kan få tilgang til kriminaletterretningsregisteret dersom det er nødvendig for å utføre politiets forvaltningsvirksomhet. Det gjelder også tilgang for formålene som er nevnt i forskriftens § 8-2.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 9-5Politiregisterloven § 21

§ 47-9

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47-1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 kan likevel utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3. Skriftlig utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 skal skje i form av notat eller rapportering som gjengir relevante opplysninger. Med unntak av muntlig utlevering som nevnt i § 11-3 fjerde ledd skal utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 2 og 3 skje skriftlig. Utleveringen skal ikke skje i form av direkte utskrift, men ved notat eller rapport hvor det skal fremgå 1) en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, jf. § 47-6, 2) hvorvidt opplysningene er verifisert eller ikke, og 3) tidspunktet for når opplysningene er innhentet. For utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak, jf. politiregisterloven § 8, kommer § 7-6 til anvendelse. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret er underlagt taushetsplikt og kan som hovedregel ikke utleveres. Utlevering er kun tillatt til spesifikke formål eller dersom viktige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige hensyn krever det.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 47-1Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 11-3Politiregisterforskriften § 47-6referert av 1 →

§ 47-10

Informasjonsplikt

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 2 og 3, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 47-9. Ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.

Regelen bestemmer når politiet må informere om utlevering av opplysninger fra kriminaletterretningsregistret. For enkelte formål gjelder ikke plikten til å informere, mens den for andre formål følger gjeldende lov og forskrift.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 17 sep 2021 nr. 2776.

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 47-1Politiregisterforskriften § 47-9

§ 47-11

Innsyn

Begjæring om innsyn avgjøres av Kripos. Innsyn i kriminaletterretningsregisteret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn. Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.

Kripos avgjør om man får innsyn i kriminaletterretningsregisteret. Hvis man får innsyn, skjer dette gjennom et skriftlig utdrag. Man har ikke rett til innsyn i politiets interne vurderinger, planlegging eller opplysninger som kan avsløre hvem som har gitt informasjon til politiet.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 47-12

Retting

Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse med unntak av § 14-4 første ledd. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i kriminaletterretningsregistret som er feil eller mangelfulle skal rettes. Reglene for hvordan dette skal gjøres, og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder, følger av politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 14-4Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 47-13

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen slår fast hvilke regler som gjelder når opplysninger i kriminaletterretningsregistret blir sperret. Den viser til spesifikke saksbehandlingsregler og kapitler i lov og forskrift for hvordan dette skal håndteres.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 47-14

Sletting

Opplysningene skal, med unntak av de tilfellene som nevnt i annet ledd, senest slettes i registeret når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Soning eller forvaring medregnes ikke i femårsfristen. Det samme gjelder dersom vedkommende er etterlyst. Opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Opplysningene kan oppbevares lenger enn 5 år dersom opplysningene gjelder seksuallovbrudd og vilkårene i politiregisterloven § 5, jf. forskriften § 47-1 fortsatt er oppfylt. Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 og som det ikke er grunnlag for å behandle videre skal senest 4 måneder etter at opplysningen ble registrert, slettes i henhold til § 16-2 tredje ledd. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 samt forskriften kapittel 16. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i kriminaletterretningsregistret skal slettes etter 5 år hvis det ikke er kommet nye opplysninger. For visse seksuallovbrudd kan opplysningene lagres lenger. Noen andre typer opplysninger skal slettes etter 4 måneder.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 5Politiregisterforskriften § 47-1Politiregisterloven § 8

§ 47-15

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene om klage i politiregisterloven og i forskriftens kapittel 18 gjelder for kriminaletterretningsregistret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 48. Straffesaksregisteret

Generelle bestemmelser

§ 48-1

Formålet

Formålet med straffesaksregisteret er å bidra til politiets kriminalitetsbekjempelse og til en hensiktsmessig og effektiv behandling av straffesaker.

Straffesaksregisteret skal hjelpe politiet med å bekjempe kriminalitet. Det skal også bidra til at straffesaker behandles på en effektiv og hensiktsmessig måte.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014

referert av 2 →

§ 48-2

Virkeområde

Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighetens straffesaksregister. For behandling av opplysninger i den enkelte straffesak kommer bestemmelsene i forskriften del 7 til anvendelse.

Dette kapittelet gjelder for hvordan opplysninger behandles i straffesaksregisteret til politiet og påtalemyndigheten. For opplysninger i enkeltssaker gjelder reglene i forskriftens del 7.AI

§ 48-3

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for straffesaksregisteret er politiregisterloven § 4.

Denne bestemmelsen fastslår at det er politiregisterloven § 4 som gir det rettslige grunnlaget for straffesaksregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 4

§ 48-4

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for straffesaksregisteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har det overordnede ansvaret for behandlingen av opplysninger i straffesaksregisteret. Andre regler i forskriftens kapittel 2 gjelder også.AI

§ 48-5

Opplysninger som kan registreres

I straffesaksregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 48-1, herunder opplysninger om 1) det anmeldte forhold, 2) gjerningsdato, 3) gjerningssted, 4) navn, 5) personalia for involverte personer, 6) involvert gods, 7) modus, 8) ansvarlige for behandling av straffesaken, 9) status for etterforskningen, 10) ekspedisjoner, og 11) saksavgjørelser.

Bestemmelsen beskriver hvilken type informasjon som kan lagres i straffesaksregisteret. Dette inkluderer detaljer om selve hendelsen, de involverte personene og hvordan saken ble avgjort.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 48-1

§ 48-6

Tilgang (rett til direkte søk)

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til straffesaksregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5. Det kan gis tilgang til ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet i den utstrekning det er nødvendig i forbindelse med statistikk eller analysearbeid, eller i forbindelse med videreutviklingen av straffesaksregisteret. Opplysninger som behandles i forbindelse med straffesak som ikke ender med straff eller andre strafferettslige reaksjoner skal etter 3 år undergis særskilt tilgangsbegrensning. Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Bestemmelsen regulerer hvem som kan søke i straffesaksregisteret. Tilgang gis når det er nødvendig for politiets forvaltningsvirksomhet, sivile gjøremål eller utvalgte ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet til statistikk og analyse. Opplysninger i saker uten straffereaksjon skal etter 3 år ha særskilt tilgangsbegrensning.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 9-5Politiregisterloven § 21

§ 48-7

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger kan utleveres dersom det følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger. Utlevering av opplysninger til vandelskontroll følger politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra straffesaksregisteret er underlagt taushetsplikt. Utlevering av informasjon kan skje dersom det er hjemmel i lov eller forskrift. Skriftlig utlevering skal skje som notat eller rapport, ikke som direkte utskrift fra registeret.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23

§ 48-8

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Reglene om informasjonsplikt i politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder også for straffesaksregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48

§ 48-9

Innsyn

Innsyn i straffesaksregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Begjæring om innsyn i straffesaksregisteret skal angi det forhold den antatte registreringen bygger på. Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.

Denne regelen bestemmer hvordan man får innsyn i straffesaksregisteret. Den slår fast at man må opplyse om hva den registrerte saken gjelder når man ber om innsyn.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 48-10

Retting

Retting av opplysninger i straffesaksregisteret skal foretas i henhold til politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14, men likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Feil opplysninger i straffesaksregisteret kan rettes. Ved slike rettinger er det ikke krav om at opplysningene skal merkes.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 48-11

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i straffesaksregisteret skal behandles etter bestemte regler i forskriften og loven. Dette gjelder både selve behandlingen og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 48-12

Sletting

Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendig for formål som nevnt i § 48-1, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinning av arkiverte saker. Sletting av opplysninger i straffesaksregisteret skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i straffesaksregisteret skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. Kjerneinformasjon som gjør det mulig å finne arkiverte saker, slettes imidlertid ikke.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 48-1Politiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 54

§ 48-13

Klageadgang

Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet hvor registrering er besluttet. Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.

Beslutninger om innsyn, retting og sletting i straffesaksregisteret kan påklages. Klagen sendes til den overordnede påtalemyndigheten der registreringen ble bestemt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 49. Personidentitet- og politiopplysningsregisteret

Generelle bestemmelser

§ 49-1

Formålet

Formålet med behandlingen er å sikre at behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak og gi oversikt over tiltak som er rettet mot personen eller foretaket til bruk i kriminalitetsbekjempelsen og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.

Regelen sikrer at opplysninger om saker, reaksjoner og identitet knyttes til riktig person eller firma. Dette gir oversikt over tiltak i kriminalitetsbekjempelsen og brukes ved vandelskontroll og akkreditering.AI

referert av 1 →

§ 49-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for personidentitet- og politiopplysningsregisteret er politiregisterloven § 4 og § 9.

Bestemmelsen forklarer hvilket lovgrunnlag som ligger til grunn for personidentitet- og politiopplysningsregisteret. Det rettslige grunnlaget er gitt i politiregisterloven.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 4Politiregisterloven § 9

§ 49-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har det juridiske ansvaret for hvordan opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret blir behandlet.AI

§ 49-4

Opplysninger som kan registreres

Til formål som nevnt i § 49-1 kan det registreres person- og foretaksopplysninger og politiopplysninger, herunder: Person- og foretaksopplysninger 1) navn, oppnavn og aliasnavn, 2) fødselsnummer og kjønn, 3) statsborgerskap, fødested og fødeland, 4) adresse- og kontaktinformasjon mv., 5) andre ID-er, som for eksempel referanse til utlendingssak, utenlandsk ID, fiktive og misbrukte identiteter, 6) signalement; herunder utseende og særkjenne, 7) informasjon om registrert biometri (foto, DNA, fingeravtrykk med mer), 8) øvrige opplysninger fra personaliarapporten i den grad det anses nødvendig, jf. påtaleinstruksen § 8-15, jf. politiregisterloven § 5, 9) foretaksinformasjon. Politiopplysninger 1) melding om anmeldelse mot person eller foretak 2) tiltak som gir den registrerte status som siktet i straffesak, jf. straffeprosessloven § 82 første ledd 3) opplysning om at person er etterlyst 4) opplysning om at det er gjennomført bekymringssamtale 5) rettskraftig avgjørelse av straffesaken 6) tidspunkt, varighet og lokasjon i forbindelse med pågripelse 7) tidspunkt, varighet og lokasjon i forbindelse med varetekt 8) beregnet varetektsfradrag 9) informasjon om utvisning, bortvisning, utlevering og uttransportering, herunder opplysninger om varetekt etter forvaltningsvedtak om utvisning 10) informasjon om besøks- og oppholdsforbud, og om personer som skal beskyttes ved ilagt forbud 11) melding om bøtesoning av forenklede forelegg 12) informasjon om hvorvidt vedkommende har våpen 13) informasjon om personer som er mistenkt eller siktet i samme sak. Det kan også registreres tilsvarende tiltak iverksatt i utlandet rettet mot norsk statsborger eller utenlandsk borger som arbeider eller oppholder seg i Norge.

Bestemmelsen beskriver hvilke typer personopplysninger og politiopplysninger som kan lagres i politiets register. Dette inkluderer alt fra navn og utseende til informasjon om straffesaker, pågripelser og besøksforbud.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 49-1Påtaleinstruksen § 8-15 første leddPolitiregisterloven § 5Straffeprosessloven § 82

§ 49-5

Tilgang (rett til direkte søk)

Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for hvem som har rett til å søke direkte i personidentitets- og politiopplysningsregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 21

§ 49-6

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra registeret er underlagt taushetsplikt. Informasjon kan kun utleveres dersom det er hjemmel for dette i lov eller forskrift. Identitet kan bekreftes gjennom elektronisk overføring.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23

§ 49-7

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Reglene om informasjonsplikt i politiregisterloven og denne forskriftens kapittel 12 gjelder også for dette registeret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48

§ 49-8

Innsyn

Innsyn i personidentitet- og politiopplysningsregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når man ber om innsyn i personidentitets- og politiopplysningsregisteret. Den viser til spesifikke regler i politiregisterloven og forskriften for både selve innsynet og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 49-9

Retting

Retting av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret skal rettes. Den viser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for både selve rettingen og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 49-10

Sperring

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.

Bestemmelsen fastslår hvilke saksbehandlingsregler som gjelder ved sperring av opplysninger i registeret. Den viser til at spesifikke regler i lov og forskrift skal følges når opplysninger blir sperret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 54Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51

§ 49-11

Sletting

Opplysninger skal slettes samtidig med at opplysninger slettes i det registeret vedkommende er registrert. Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.

Opplysninger i dette registeret skal slettes når de tilsvarende opplysningene slettes i registeret der personen er registrert. Slettingen skal skje i tråd med gjeldende regler i forskriftens § 16-2 annet ledd nr. 1.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2

§ 49-12

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriftens kapittel 18 gjelder for dette registeret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 50. Saknetregisteret

Generelle bestemmelser

§ 50-1

Formålet

Formålet med saknetregisteret er å ivareta politiets oppgaver med hensyn til å identifisere saknede personer.

Saknetregisteret brukes av politiet for å kunne identifisere personer som er saknet.AI

§ 50-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for saknetregisteret er politiregisterloven § 4.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket lovverk som gir politiet rett til å ha et register over saknede personer.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 4

§ 50-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for saknetregisteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har ansvaret for behandlingen av opplysningene i saknetregisteret. Andre regler i forskriften kapittel 2 gjelder også for dette registeret.AI

§ 50-4

Opplysninger som kan registreres

I saknetregisteret skal det uten unødig opphold registreres opplysninger om personer som antas å ha omkommet. Dersom en saknet person ikke har kommet til rette innen senest tre måneder, kan det registreres opplysninger om denne personen. Videre kan det registreres opplysninger om uidentifiserte lik og likdeler. Det kan bare registreres opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende, herunder 1) generelle opplysninger om den saknede og omstendigheter rundt forsvinningen, 2) generelle opplysninger om liket, likundersøkelsen og funnstedet, 3) opplysninger om personens bekledning, smykker og eiendeler mv., 4) opplysninger om personens ytre fysikk, for eksempel høyde, vekt, hår og øyenfarge, tatoveringer, arr, føflekker, fingeravtrykk mv., 5) opplysninger om personens helse innhentet fra helsepersonell/helseinstitusjon, for eksempel om medisinbruk, sykdommer, implantater, operasjoner mv., 6) DNA-opplysninger, jf. § 50-5, 7) odontologiske opplysninger, herunder tannlegejournaler, røntgenbilder, annet bildemateriell og modeller, og 8) øvrige opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende.

Saknetregisteret brukes til å registrere personer som antas å ha omkommet, eller personer som har vært saknet i minst tre måneder. Registeret kan også inneholde opplysninger om uidentifiserte lik og likdeler. Formålet er å samle informasjon som kan bidra til å identifisere vedkommende.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 570.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 50-5

§ 50-5

Nærmere om behandling av DNA-opplysninger

Kripos kan føre et register tilknyttet saknetregisteret som inneholder DNA-profilene til uidentifiserte lik eller likdeler og DNA-profiler av saknede og dennes pårørende etter samtykke. Den pårørende kan samtykke, jf. § 6-1, til å avgi biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse dersom dette kan bidra til å identifisere den saknede. DNA-profiler i saknetregister er gjensidig søkbare. DNA-profil fra pårørende og saknede kan utelukkende søkes mot DNA-profiler i saknetregisteret. DNA-profil fra lik og likdeler kan søkes mot DNA-registeret, jf. § 45-8 annet ledd.

Kripos kan ha et register med DNA-profiler fra uidentifiserte lik, saknede personer og deres pårørende. Pårørende kan gi samtykke til DNA-analyse for å bidra til å identifisere en saknet person.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 6-1Politiregisterforskriften § 45-8referert av 1 →

§ 50-6

Tilgang (rett til direkte søk)

Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse. Når saknet person kommer til rette skal opplysningene underlegges særskilt tilgangsbegrensning.

Reglene om tilgang til saknetregisteret følger loven og forskriften. Når en saknet person er funnet, skal det settes begrensninger for hvem som har tilgang til opplysningene.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 21

§ 50-7

Utlevering

Utlevering av opplysninger kan bare skje til identifiseringsformål. Utover dette gjelder politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3.

Opplysninger fra saknetregisteret kan kun utleveres for å identifisere en person. Andre utleveringer må følge reglene i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

§ 50-8

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Reglene om informasjonsplikt fra politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder også for saknetregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48

§ 50-10

Retting

Retting av opplysninger i saknetregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i saknetregisteret skal rettes. Den henviser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for hvordan dette skal gjøres.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 50-11

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i saknetregisteret skal behandles etter bestemte regler i forskriften og loven. Dette gjelder både selve behandlingen og saksbehandlingen av opplysningene.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 50-12

Sletting

Ved identifikasjon av lik skal opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 senest 5 år etter at vedkommende er identifisert, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinnelse av arkivert sak. Når saknet person kommer til rette, skal opplysningene slettes senest 5 år etter at vedkommende er kommet til rette, og det ikke er foretatt nye registreringer på vedkommende. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i saknetregisteret skal slettes senest 5 år etter at en person er identifisert som død, eller 5 år etter at en saknet person har kommet til rette. Noen opplysninger som trengs for å finne igjen arkivert sak, kan beholdes.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 50-13

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Reglene om klage for saknetregisteret følger bestemmelsene i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 51. Etterlysningsregistre

Generelle bestemmelser

§ 51-1

Formålet

Formålet med etterlysningsregistre er å formidle informasjon om nasjonale etterlysninger i politiet og sikre notoritet om hvilke personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst i forbindelse med straffeforfølgning eller ved politiets øvrige oppgaver.

Etterlysningsregistre brukes til å dele informasjon i politiet om personer og gjenstander som er etterlyst. Dette gjøres i forbindelse med straffesaker eller andre politioppgaver.AI

§ 51-2

Virkeområde

Dette kapittel gjelder for nasjonale etterlysninger.

Dette kapittelet i forskriften gjelder for nasjonale etterlysninger.AI

§ 51-3

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for etterlysningsregistre er politiregisterloven § 4.

Denne bestemmelsen slår fast at politiregisterloven § 4 er det rettslige grunnlaget for etterlysningsregistre.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 4

§ 51-4

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale etterlysningsregistre. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har det juridiske ansvaret for behandlingen av de sentrale etterlysningsregistrene. For øvrig gjelder reglene i forskriftens kapittel 2.AI

§ 51-5

Hvilke opplysninger registreres

I etterlysningsregistre kan det blant annet registreres opplysninger om 1) person, herunder personalia, foto og øvrige signalementsopplysninger, aliaser og misbrukte identiteter, 2) kjøretøy, 3) kjennemerke, 4) båt eller båtmotor, 5) dokumenter, både blankodokumenter og utstedte ID-dokumenter, herunder bl.a. pass, visumetiketter, oppholdstillatelser, førerkort, vognkort og registreringsbevis, 6) pengesedler, 7) våpen, 8) luftfartøy, 9) industrielt verktøy, 10) containere og 11) andre gjenstander. I tillegg kan relevant informasjon fra saksdokumentene, etterlysningsgrunn, tiltak og resultatet av etterlysningen registreres.

Bestemmelsen beskriver hvilke typer informasjon og gjenstander som kan føres inn i politiets etterlysningsregistre. Dette inkluderer opplysninger om personer, ulike transportmidler, dokumenter og andre ting.AI

§ 51-6

Tilgang (rett til direkte søk)

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til etterlysningsregistre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5. Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Regelen bestemmer hvem som kan søke direkte i politiets etterlysningsregistre. Tilgang gis når det er nødvendig for politiets forvaltningsvirksomhet eller for andre spesifiserte formål.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 9-5Politiregisterloven § 21

§ 51-7

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3. Opplysninger om for eksempel etterlyste kjøretøy, båter og båtmotorer som er stjålet eller underslått kan gjøres samlet tilgjengelig for allmennheten dersom det sikres at opplysningene til enhver tid er oppdaterte og korrekte. Beslutning om utlevering fra etterlysningsregistrene treffes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger i etterlysningsregistre er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Informasjon om stjålne eller underslåtte kjøretøy, båter og båtmotorer kan imidlertid gjøres tilgjengelig for alle hvis opplysningene er korrekte og oppdaterte.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 51-8

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse. Utlevering som nevnt i § 51-7 annet ledd omfattes likevel ikke av informasjonsplikten.

Reglene om informasjonsplikt fra politiregisterloven og forskriftens kapittel 12 gjelder for etterlysningsregistre. Unntaket er utlevering etter § 51-7 annet ledd, som ikke utløser informasjonsplikt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 51-7

§ 51-9

Innsyn

Innsyn i etterlysningsregistre gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Reglene for hvem som kan se opplysninger i etterlysningsregistrene følger politiregisterloven og politiregisterforskriften. Det samme gjelder for hvordan slike forespørsler skal behandles.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 51-10

Retting

Retting av opplysninger i etterlysningsregistrene skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i etterlysningsregistrene skal rettes. Den viser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for både selve retting og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 51-11

Sperring

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Bestemmelsen fastslår hvilke saksbehandlingsregler som gjelder når opplysninger i etterlysningsregistre blir sperret. Den viser videre til spesifikke regler i politiregisterloven og forskriften for hvordan dette skal utføres og behandles.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 54Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51

§ 51-12

Sletting

Opplysningene skal slettes når formålet med etterlysningen er oppnådd eller når etterlysningen av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig, som for eksempel at lovbruddet vedkommende er etterlyst for er foreldet. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i etterlysningsregistre skal slettes når formålet med etterlysningen er nådd. De skal også slettes dersom etterlysningen ikke lenger er hensiktsmessig, for eksempel hvis lovbruddet er foreldet.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 51-13

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Reglene om klage i politiregisterloven og denne forskriften gjelder også for etterlysningsregistre.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 52. Hvitvaskingsregisteret

Generelle bestemmelser

§ 52-1

Formålet

Formålet med behandling av opplysninger i hvitvaskingsregisteret (ASK) er å bidra til å bekjempe hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet gjennom å ivareta ØKOKRIM ved Enhet for finansiell etterretning (EFE) sine oppgaver med: 1) registrering, mottak og systematisering av informasjon som EFE mottar og innhenter i henhold til hvitvaskingsloven og forskrifter fastsatt i medhold av hvitvaskingsloven, 2) registering, mottak og systematisering av informasjon som knytter seg til mistanke om hvitvasking, tilknyttet straffbar virksomhet og terrorfinansiering og som EFE mottar og innhenter fra andre enn rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven, 3) systematisering, bearbeiding og sammenstilling av mottatt og innhentet informasjon med annen relevant og tilgjengelig informasjon med sikte på uttak og prioriteringer for nærmere analyse (strategisk analyse), 4) systematisering, bearbeiding og sammenstilling av mottatt og innhentet informasjon med annen relevant og tilgjengelig informasjon med sikte på analyse (operativ analyse), og 5) formidling av informasjon til relevante mottakere nasjonalt og internasjonalt.

Hvitvaskingsregisteret (ASK) brukes for å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. Registeret brukes til å samle inn, systematisere og analysere informasjon, samt dele denne informasjonen med mottakere i Norge og utlandet.AI

Endret 30. april 2019 · i kraft 26. april 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

referert av 1 →

§ 52-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for ASK er politiregisterloven § 4, jf. også lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 26 og § 34.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke lover som gir det rettslige grunnlaget for hvitvaskingsregisteret (ASK).AI

Endret 30. april 2019 · i kraft 26. april 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 april 2019 nr. 546.

Se ogsåPolitiregisterloven § 4Hvitvaskingsloven § 26Hvitvaskingsloven § 34

§ 52-3

Behandlingsansvar

ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for opplysninger i ASK.

ØKOKRIM har ansvaret for behandlingen av opplysninger i hvitvaskingsregisteret (ASK).AI

§ 52-4

Opplysninger som kan lagres

I ASK kan det registreres opplysninger som innrapporteres til ØKOKRIM ved enhet for finansiell etterretning i henhold til hvitvaskingsloven § 26. Videre kan følgende kategorier informasjon registreres: 1) informasjon som knytter seg til mistanke om hvitvasking, terrorfinansiering eller tilknyttet straffbar virksomhet som EFE mottar fra andre enn rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven, 2) informasjon som EFE innhenter som ledd i nærmere analyse av mottatt informasjon, eller 3) informasjon som inngår i utenlandske finansielle etterretningsenheters forespørsler om informasjon fra EFE (requester) til bruk i deres virksomhet. Blant annet kan det registreres opplysninger om 1) hendelser og forhold som begrunner mistanken, 2) hvilke straffbare forhold mistanken antas å være knyttet til, 3) kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser på konto, 4) transaksjonsinformasjon, herunder opplysninger om transaksjonens art, størrelse, hvorvidt transaksjonen er gjennomført, til hvem midlene skal overføres og midlenes opprinnelse, 5) alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, 6) rolle, 7) kjønn, 8) fødsels- og identifikasjonsnummer, 9) fødested og statsborgerskap, 10) adresseinformasjon, herunder bo- og oppholdsinformasjon og elektronisk kontaktinformasjon, 11) signalement, 12) bilde, 13) sivil status, 14) yrke eller arbeidsforhold, 15) økonomiske forhold og foretaksopplysninger, 16) kjøretøy eller transportmidler, 17) straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, 18) måten å operere på (modus operandi), og 19) relasjoner og kontaktpersoner. Ikke-verifiserte opplysninger kan lagres når det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysninger som innrapporteres av rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven § 26 og som mottas av utenlandske finansielle etterretningsenheter registreres og lagres i den form de er kommet inn, jf. § 52-1 nr. 1 og 2.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 april 2019 nr. 546 (endring gjelder fjerde ledd, ikke tredje som angitt i ledetekst, Lovdatas anm.)

Se ogsåHvitvaskingsloven § 26Politiregisterforskriften § 52-1

§ 52-5

Tilgang (rett til direkte søk)

ØKOKRIMs ledelse og ansatte i EFE skal ha tilgang til ASK. I tillegg kan andre ansatte i ØKOKRIM som har et tjenestemessig behov, gis tilgang etter skriftlig tillatelse fra behandlingsansvarlig. ØKOKRIM utarbeider nærmere retningslinjer om ytterligere tilgangsbegrensninger, tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, krav til opplæring mv.

Ledelsen og ansatte i EFE ved ØKOKRIM har rett til direkte søk i ASK. Andre ansatte i ØKOKRIM kan få tilgang dersom de har et tjenestemessig behov og får skriftlig tillatelse.AI

referert av 1 →

§ 52-6

Taushetsplikt og utlevering

Politiregisterloven kapittel 5 og 6 gjelder med følgende begrensninger: 1) Til andre deler av politiet enn de som har tilgang etter § 52-5 kan det bare utleveres opplysninger til bruk i politiets virksomhet med å bekjempe hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet. 2) Til andre offentlige organer kan det bare utleveres opplysninger i følgende tilfeller: a) som ledd i bekjempelse av hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet, herunder i) i henhold til politiregisterloven § 26 og § 27 ii) når det er nødvendig for å innhente informasjon til EFEs analysearbeid eller iii) når EFE etter nærmere analyse har kommet til at det bør undersøkes nærmere om det har forekommet straffbare forhold innenfor det respektive organets ansvarsområde, eller b) når utlevering er særlig hjemlet i hvitvaskingsloven § 34. 3) Utlevering av opplysninger til utlandet kan bare skje til samarbeidende utenlandske finansielle etterretningsenheter (FIUs) til bruk i deres arbeid. Ved muntlig utlevering av opplysninger fra ASK får § 11-4 anvendelse. Skriftlig utlevering av opplysninger fra ASK skal ikke skje ved utskrift eller kopi av lagrede dokumenter, men ved skriftlig rapport med bearbeidet informasjon og som angir hvorvidt opplysningene er verifiserte eller ikke. Utlevering besluttes av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert myndighet til å foreta beslutning om at opplysninger skal utleveres. Uavhengig av begrensningene i denne bestemmelsen kan opplysninger fra ASK som kan få betydning for relevante tilsynsmyndigheters tilsyn med rapporteringspliktiges overholdelse av hvitvaskingslovens forpliktelser, utleveres til relevante tilsynsmyndigheter når disse kan få betydning for deres tilsynsvirksomhet. For utlevering etter fjerde ledd gjelder ingen formkrav. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 26 april 2019 nr. 546, 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 52-5Politiregisterloven § 26Politiregisterloven § 27Hvitvaskingsloven § 34

§ 52-7

Informasjonsplikt

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse.

Regelen om informasjonsplikt fra politiregisterloven gjelder ikke for hvitvaskingsregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48

§ 52-8

Innsyn

Begjæring om innsyn avgjøres av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert ansvar for å avgjøre spørsmål om innsyn. Dersom begjæringen tas til følge, gis innsyn i form av et skriftlig utdrag over hvilke faktiske opplysninger som er registrert om vedkommende. Det gis ikke innsyn i rapporteringspliktiges eller andres vurdering og/eller beskrivelse av de forhold som begrunner mistanken. Utover dette kommer politiregisterloven § 49 og § 54 og forskriften kapittel 13 og 17 til anvendelse.

Den som er ansvarlig for registeret avgjør om man får innsyn. Ved positivt svar får man et skriftlig utdrag av faktiske opplysninger. Man får ikke se vurderinger eller beskrivelser av forhold som begrunner mistanke.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 52-9

Retting

Retting av opplysninger i ASK skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i hvitvaskingsregisteret skal rettes. Den henviser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for hvordan dette skal gjøres.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 52-10

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i hvitvaskingsregisteret, skal behandles etter bestemte regler i forskriften og loven. Dette gjelder både selve behandlingen av opplysningene og saksbehandlingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 52-11

Sletting

Alle opplysninger som registreres i ASK slettes i tråd med bestemmelsene i hvitvaskingsloven § 34. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i hvitvaskingsregisteret (ASK) skal slettes etter reglene i hvitvaskingsloven. Sletting skal skje i tråd med bestemte saksbehandlingsregler i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 april 2019 nr. 546, 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåHvitvaskingsloven § 34Politiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51

§ 52-12

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Reglene om klage i politiregisterloven § 55 og kapittel 18 i forskriften gjelder for hvitvaskingsregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

§ 52-14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 52-15

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 53. Politioperative registre og lydlogg

Generelle bestemmelser

§ 53-1

Formålet med politioperative registre

Formålet med politioperative registre er å 1) bidra til en forsvarlig planlegging og gjennomføring av polititjenesten, herunder å ivareta politiansattes sikkerhet, 2) sikre notoritet om alle vesentlige forhold og opplysninger vedrørende ordning, planlegging og utførelse av polititjenesten, og 3) bidra til utøvelse av politiets ordenshåndhevelse, forvaltningsoppgaver og kriminalitetsbekjempende virksomhet.

Politioperative registre brukes for å planlegge og gjennomføre politiets arbeid på en trygg måte. De skal sikre dokumentasjon av viktige forhold og hjelpe politiet med lov og orden, forvaltning og bekjempelse av kriminalitet.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 2 →

§ 53-2

Formålet med lydlogg

Formålet med lydloggen er å sikre notoritet om kommunikasjon med operasjonssentralen for å 1) bidra til forsvarlig oppfølging av aktuelle hendelser og henvendelser til politiet, og 2) danne grunnlag som bevis i straffesak eller annen undersøkelsessak.

Lydloggen skal sikre at kommunikasjon med operasjonssentralen blir dokumentert. Dette gjøres for å sikre forsvarlig oppfølging av hendelser og for at opptakene kan brukes som bevis i straffesaker eller andre undersøkelser.AI

referert av 1 →

§ 53-3

Definisjoner

I dette kapittel forstås med: 1) politioperative registre: registre som anvendes for å administrere polititjenesten på vedkommende sted, og 2) lydlogg: automatisert og fortløpende opptak av samtaler på telefon og annet sambandsutstyr.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med politioperative registre og lydlogg. Politioperative registre brukes til å styre polititjenesten lokalt, mens lydlogg er automatiske opptak av samtaler via telefon og sambandsutstyr.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
§ 53-5

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 53-1 og behandling av opplysninger i lydlogg. Politimesteren er behandlingsansvarlig for lokale registre med formål som nevnt i § 53-1 på sitt tjenestested. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Bestemmelsen fordeler ansvaret for hvem som styrer politiets registre og lydlogg. Kripos har ansvaret for sentrale registre, mens politimesteren har ansvaret for lokale registre på sitt tjenestested.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 53-1

§ 53-6

Opplysninger som kan registreres

I politioperative registre kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-1, herunder opplysninger 1) om aktuelle hendelser, nødmeldinger og andre henvendelser til- og kommunikasjon med og i politiet, 2) av betydning for, planlegging og gjennomføring av den operative polititjenesten, 3) knyttet til oppfølging av en hendelse, henvendelse eller oppdrag, eller 4) av betydning for å ivareta den enkeltes sikkerhet. Politiet skal ha lydlogg tilknyttet radio- og telefoniutstyr ved politiets operasjonssentraler. Innkomne telefonhenvendelser til politiets sentralbord kan lydlogges når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-2.

Politiet kan lagre opplysninger i operative registre dersom dette er nødvendig for politiets arbeid. Dette inkluderer informasjon om hendelser, nødmeldinger og sikkerhet. Operasjonssentralene skal i tillegg ha lydlogg for radio- og telefoniutstyr.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 53-1Politiregisterforskriften § 53-2

§ 53-7

Tilgang (rett til direkte søk)

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politioperative registre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. § 9-5, jf. politiregisterloven § 29. Lydlogg skal kun være tilgjengelig for den behandlingsansvarlige eller den han bemyndiger.

Politiet kan få tilgang til operative registre når det er nødvendig for forvaltningsarbeid og sivile oppgaver. Tilgang til lydlogg er begrenset til den behandlingsansvarlige eller personer denne gir fullmakt til.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2Politiregisterforskriften § 9-5Politiregisterloven § 29

§ 53-8

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger fra politioperative registre kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger. Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse. Opplysninger om personer i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23 første ledd.

Opplysninger fra politioperative registre er underlagt taushetsplikt. Informasjon kan utleveres etter bestemte regler, men skriftlig utlevering skal skje som notat eller rapport og ikke som direkte utskrift fra registeret.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 30Politiregisterloven § 31Politiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 53-9

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgang til å utlevere opplysninger i § 53-8 første ledd.

Reglene om plikt til å gi informasjon fra politiregisterloven gjelder ikke for politioperative registre og lydlogg. Dette er i tråd med begrensningene for utlevering av opplysninger i samme forskrift.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 53-8

§ 53-10

Innsyn i politioperative registre

Innsyn i politioperative registre gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon. Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.

Man har rett til innsyn i egne opplysninger i politiets operative registre. Dette gjelder ikke for politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon, eller opplysninger som kan avsløre hvem som har gitt informasjon til politiet.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterloven § 49

§ 53-11

Innsyn i lydlogg

Innsyn i lydlogg kan bare gis i tilfeller som nevnt i § 53-15 annet ledd.

Det er strenge regler for hvem som kan få se eller høre på lydlogg. Innsyn er kun tillatt i de spesifikke tilfellene som er beskrevet i forskriftens bestemmelse om innsyn.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 53-15

§ 53-12

Begjæring om innsyn

I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperative registre og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i. Innsyn i politioperative registre skal ikke gis ved direkte utskrift fra registrene, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i. Innsyn i lydlogg skal som hovedregel ikke gis i form av kopi av lydlogg, men i form av utskrift eller adgang til å lytte til lydloggen hos politiet.

Søknad om innsyn i politiets operative registre og lydlogg må spesifisere tid, sted og hendelse. Innsyn i registre gis som notat eller rapport, mens innsyn i lydlogg vanligvis skjer via utskrift eller ved lytting hos politiet.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
§ 53-13

Retting

Retting av opplysninger i politioperative registre skal foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan feilaktige opplysninger i politioperative registre skal rettes. Det er ikke krav om at opplysningene som rettes skal merkes spesielt.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 14-4Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 53-15

Sletting

Sletting av opplysninger i politioperative registre skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Opplysninger i lydlogg skal slettes automatisk, jf. § 16-2 annet ledd nr. 2, etter 90 dager med mindre det foreligger en anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter som tilsier at lydloggen vil få betydning som bevis i straffesak eller annen form for dokumentasjon. Beslutning om fortsatt behandling treffes av den behandlingsansvarlige. Bestemmelsen i § 15-4 annet ledd gjelder tilsvarende. Utover dette kommer politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16 til anvendelse. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i politioperative registre skal slettes etter bestemte regler. Lydlogg slettes automatisk etter 90 dager, med mindre informasjonen er nødvendig som bevis i en straffesak eller annen dokumentasjon.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterforskriften § 15-4Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51referert av 2 →

§ 53-16

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Reglene om klage i politiregisterloven og i forskriftens kapittel 18 gjelder også for politioperative registre og lydlogg.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 54. Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest

Generelle bestemmelser

§ 54-1

Formålet

Formålet med arrestjournalen er å 1) bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved politiets innbringelser og bruk av politiarrest, og 2) sikre notoritet om innbringelser, arrestopphold, arrestantens eiendeler og politiets oppgaveløsning. Formålet med lyd og bildeopptak i politiets arrester er å ivareta arrestantenes liv og helse.

Arrestjournalen skal sikre at politiets arbeid med arrestanter gjøres på en forsvarlig måte og at det finnes dokumentasjon på oppholdet og eiendeler. Lyd- og bildeopptak i arresten skal brukes for å passe på liv og helse til de som er arrestert.AI

referert av 1 →

§ 54-2

Definisjoner

I dette kapittel forstås med 1) arrestjournal: system som anvendes for å administrere politiets oppgaveløsing ved innbringelser og bruk av politiarrest, og 2) arresterte: personer som er pågrepet i medhold av straffeprosessloven eller utlendingsloven eller innbrakt etter politiloven.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med arrestjournal og hvem som regnes som arresterte. En arrestjournal er systemet politiet bruker for å styre arbeidet med innbringelser og bruk av arrest.AI

§ 54-4

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for arrestjournal og behandling av opptak av lyd og bilde. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
§ 54-5

Opplysninger som kan registreres

I politiets arrestjournal kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 54-1, herunder opplysninger om den arresterte, arrestantens eiendeler, grunnlaget for frihetsberøvelsen, andre involverte i saken, samt arrestoppholdet og politiets oppgaveløsning. Opptak av lyd og bilde i celle i politiarrest kan kun finne sted når det er begrunnet i hensynet til arrestantens liv og helse, likevel slik at opptak av lyd og bilde alltid skal benyttes overfor arrestanter som nevnt i politiloven § 9 og § 12.

Politiet kan føre journal over hvem som er i arresten, deres eiendeler og grunnen til arrestasjonen. Lyd- og bildeopptak i celler er kun tillatt av hensyn til liv og helse, men skal alltid brukes for visse grupper arrestanter.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 54-1Politiloven § 9Politiloven § 12 første ledd

§ 54-6

Tilgang (rett til direkte søk)

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til arrestjournalen i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5. Ut over dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8. Opptak av lyd og bilde i arrest som lagres utover en måned, jf. § 54-12 tredje ledd, skal undergis særskilt tilgangsbegrensning.

Bestemmelsen regulerer hvem som har tilgang til arrestjournalen og opptak av lyd og bilde fra arresten. Tilgang kan gis når det er nødvendig for politiets forvaltningsvirksomhet. Opptak som lagres i mer enn en måned skal ha særskilt tilgangsbegrensning.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 8-2Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 9-5Politiregisterloven § 21

§ 54-7

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger kan utleveres i henhold politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31, likevel slik at utlevering kan skje til Kriminalomsorgen, jf. § 9-6 første ledd nr. 10. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger. Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra arrestjournalen er underlagt taushetsplikt. Informasjon kan utleveres etter bestemte regler, blant annet til Kriminalomsorgen. Skriftlig utlevering skal skje som notat eller rapport, ikke som direkte utskrift fra registeret.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 30Politiregisterloven § 31Politiregisterforskriften § 9-6 første leddPolitiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 54-8

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse med unntak av ved utlevering av opplysninger til Kriminalomsorgen, jf. § 54-7 første ledd.

Reglene om informasjonsplikt i politiregisterloven gjelder ikke her. Unntaket er når opplysninger utleveres til Kriminalomsorgen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 54-7

§ 54-9

Innsyn

Innsyn i arrestjournalen gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Reglene for hvem som kan få se arrestjournalen følger bestemte bestemmelser i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49

§ 54-10

Retting

Retting av opplysninger i arrestjournalen skal alltid foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen fastslår hvordan feil i arrestjournalen skal rettes. Det er ikke krav om at opplysningene som rettes skal merkes spesielt. Andre generelle regler i politiregisterloven og forskriften gjelder også.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 14-4Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 54-11

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i politiet skal behandles etter bestemte regler i forskriften og loven. Dette gjelder også for saksbehandlingen av slike opplysninger.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 54-12

Sletting

Opplysninger i arrestjournalen skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Opplysninger skal uansett slettes senest 5 år etter registreringen og det ikke senere er foretatt nye registreringer på vedkommende. Sletting av opplysninger i arrestjournalen skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Opptak av lyd og bilde i politiarrest skal slettes etter en måned med mindre det foreligger anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter tilsier at opptakene vil være av betydning som bevis i straffesak. Fortsatt lagring kan også skje dersom arrestanten klager på arrestoppholdet og samtykker til fortsatt lagring. Beslutning om fortsatt lagring treffes av den behandlingsansvarlige. Når formålet med den videre behandlingen er oppnådd, skal lyd- og bildeopptakene slettes. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i arrestjournalen skal slettes senest 5 år etter siste registrering. Lyd- og bildeopptak fra arresten slettes normalt etter en måned, med mindre de trengs som bevis eller ved klage.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 54referert av 2 →

§ 54-13

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen slår fast at reglene for klage i politiregisterloven og i forskriftens kapittel 18 gjelder for arrestjournaler og opptak av lyd og bilde i politiarrest.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 55. (Opphevet)

§ 55-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 55-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 56. Politiets utlendingsregister

Generelle bestemmelser

§ 56-1

Formålet

Formålet med politiets utlendingsregister er å 1) bidra til politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, 2) bidra til en effektiv løsning av politiets oppgaver etter utlendingsloven, 3) bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved politiets utlendingsinternat, og 4) sikre notoritet om forhold i nr. 2 og 3.

Politiet har et eget register for utlendinger. Dette brukes for å bekjempe kriminalitet, løse oppgaver etter utlendingsloven og sørge for forsvarlig drift av utlendingsinternat.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

referert av 1 →

§ 56-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for politiets utlendingsregister er politiregisterloven § 4, jf. forskriften § 1-3 nr. 3, utlendingsloven § 107 syvende ledd og utlendingsinternatforskriften § 14.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke lover og forskrifter som gir politiet lov til å ha et utlendingsregister.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterloven § 4Politiregisterforskriften § 1-3Utlendingsloven § 107 første leddUtlendingsinternatforskriften § 14

§ 56-3

Behandlingsansvar

Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister. Bestemmelsene i forskriften kapittel 2 kommer til anvendelse.

Politiets utlendingsenhet har det juridiske ansvaret for behandlingen av opplysninger i politiets utlendingsregister. Reglene i forskriftens kapittel 2 gjelder for dette registeret.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
§ 56-4

Opplysninger som kan registreres

I politiets utlendingsregister kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 56-1, knyttet til 1) asylregistrering, 2) identitetsfastsettelse, 3) iverksetting av vedtak, 4) tvangsmidler, og 5) opphold ved utlendingsinternatet.

Politiet kan lagre opplysninger i utlendingsregisteret dersom informasjonen er nødvendig for spesifikke formål. Dette gjelder blant annet asylregistrering, identitetsfastsettelse, tvangsmidler og opphold på utlendingsinternat.AI

Endret 8. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 56-1referert av 2 →

§ 56-5

Tilgang (rett til direkte søk)

Behandling av opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Sjefen for Politiets utlendingsenhet fastsetter nærmere bestemmelser om tilgangsnivå. I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politiets utlendingsregister i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5. Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Enkelte opplysninger i politiets utlendingsregister har strenge regler for hvem som får se dem. Sjefen for Politiets utlendingsenhet bestemmer hvem som har tilgang. Registeret kan brukes til politiets forvaltningsvirksomhet og andre lovlige formål.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 56-4Politiregisterforskriften § 8-2Politiregisterloven § 29Politiregisterforskriften § 9-5

§ 56-6

Utlevering

Utlevering av opplysninger fra politiets utlendingsregister kan i tillegg til slik adgang som følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften kapittel 9, skje til hjemlandets myndigheter for å få verifisert utlendingens identitet eller for å få utstedt nødvendig reisedokument i forkant av en uttransportering, jf. politiregisterloven § 22 første ledd. Når politiet i egenskap av utlendingsmyndighet formidler opplysninger til utlendingsmyndighetene er dette ikke å anse som utlevering som nevnt i politiregisterloven § 30. Slik formidling kan skje ved elektronisk overføring.

Opplysninger fra politiets utlendingsregister kan gis til hjemlandets myndigheter for å bekrefte identitet eller få utstedt reisedokument før utsendelse. Opplysninger som sendes mellom utlendingsmyndigheter regnes ikke som utlevering og kan sendes elektronisk.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterloven § 22Politiregisterloven § 30referert av 1 →

§ 56-7

Informasjonsplikt

Informasjonsplikten gjelder ikke ved formidling av opplysninger som nevnt i § 56-6 annet ledd. Utover dette gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.

Denne regelen bestemmer når politiet ikke trenger å informere om at opplysninger blir formidlet. Ellers følges de generelle reglene for informasjonsplikt i politiregisterloven og forskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 56-6Politiregisterloven § 48

§ 56-8

Innsyn

Innsyn i politiets utlendingsregister gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Reglene bestemmer hvem som kan få se opplysninger i politiets utlendingsregister. Retten til innsyn i egne opplysninger gjelder ikke for politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 56-9

Retting

Retting av opplysninger i politiets utlendingsregister skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen fastslår hvilke lover og regler som gjelder når opplysninger i politiets utlendingsregister skal rettes.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 56-11

Sletting

Opplysninger i politiets utlendingsregister skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51, jf. forskriften kapittel 16. Opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal slettes senest 3 år etter registreringen. Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i politiets utlendingsregister skal slettes etter bestemte regler. Enkelte opplysninger skal slettes senest 3 år etter at de ble registrert.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterforskriften § 56-4Politiregisterforskriften § 16-2referert av 1 →

§ 56-12

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene for klage i politiregisterloven § 55 og kapittel 18 i forskriften gjelder for politiets utlendingsregister.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 57. Informantregisteret

Generelle bestemmelser

§ 57-1

Formålet

Formålet med informantregisteret er å forebygge og etterforske kriminalitet, jf. politiregisterloven § 4, samt å sikre krav til opplysningenes kvalitet, jf. politiregisterloven § 6 tredje ledd. Informantregisteret skal gi en nasjonal oversikt over informanter.

Informantregisteret skal gi en nasjonal oversikt over informanter. Formålet er å forebygge og etterforske kriminalitet, samt å sikre at opplysningene i registeret holder god kvalitet.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 4Politiregisterloven § 6referert av 1 →

§ 57-2

Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for informantregisteret er politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav d.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket lovgrunnlag som ligger til grunn for politiet sitt register over informanter.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 5

§ 57-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for det sentrale informantregisteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Kripos har ansvaret for behandlingen av det sentrale informantregisteret. Andre regler i forskriftens kapittel 2 gjelder også for dette registeret.AI

§ 57-4

Opplysninger som kan registreres

I informantregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 57-1, herunder om 1) fødselsnummer, 2) etternavn, 3) fornavn, 4) aliasnavn, 5) kjønn, 6) bopel, 7) status, 8) geografisk virkeområde, 9) nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, 10) etnisk miljø, 11) omgangskrets eller miljø, 12) kriminalitetskategori, og 13) kommunikasjon med informanten.

Bestemmelsen beskriver hvilke typer opplysninger politiet kan lagre i informantregisteret. Dette gjelder informasjon som er nødvendig for å oppnå registerets formål.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 57-1

§ 57-5

Tilgang (rett til direkte søk)

Tilgang til opplysninger i informantregisteret skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i registeret ved tjenestemessig behov. Tilgang til opplysninger om informantens reelle identitet skal underlegges særskilt tilgangsbegrensning, jf. politiregisterloven § 21 annet ledd. Tilgang til informantregisteret gis av den behandlingsansvarlige. Den behandlingsansvarlige utarbeider nærmere retningslinjer om tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, opplæring mv.

Kun et lite antall personer med særskilt tillatelse og tjenestemessig behov kan søke i informantregisteret. Opplysninger om hvem informanten faktisk er, er underlagt strengere begrensninger. Den behandlingsansvarlige bestemmer hvem som får tilgang og lager retningslinjer for dette.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 21

§ 57-6

Taushetsplikt og utlevering

Det skal ikke utleveres opplysninger fra informantregisteret med mindre vedkommende samtykker, jf. § 6-1. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger i informantregisteret er underlagt taushetsplikt. Informasjon fra registeret kan ikke utleveres uten at personen det gjelder samtykker.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 6-1Politiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 57-7

Informasjonsplikt

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 57-6.

Reglene om plikt til å gi informasjon fra politiregisterloven gjelder ikke for informantregisteret. Dette henger sammen med begrensningene for utlevering av opplysninger i dette registeret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 57-6

§ 57-8

Innsyn

Innsyn i informantregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for å få innsyn i informantregisteret. Den viser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for både innsyn og saksbehandling.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 57-9

Retting

Retting av opplysninger i informantregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i informantregisteret skal rettes. Den viser til spesifikke regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften for hvordan dette skal gjøres og behandles.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 57-10

Sperring

Opplysninger skal sperres i samsvar med politiregisterloven § 50, § 51 og forskriften kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i informantregisteret skal sperres etter bestemte regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften. Reglene for saksbehandling ved sperring følger også loven og forskriften.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 57-12

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Reglene om klage i politiregisterloven og denne forskriften gjelder også for informantregisteret.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 58. Bekymringssamtaler

Generelle bestemmelser

§ 58-2

Virkeområde

Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i forbindelse med politiets gjennomføring av bekymringssamtaler, jf. politiloven § 13 fjerde ledd og § 2 nr. 2.

Denne bestemmelsen bestemmer at kapittelet gjelder hvordan politiet skal behandle opplysninger når de gjennomfører bekymringssamtaler.AI

Se ogsåPolitiloven § 13Politiloven § 2

§ 58-4

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig.

Kripos har det overordnede ansvaret for behandlingen av opplysninger i forbindelse med bekymringssamtaler.AI

§ 58-5

Opplysninger som kan behandles

I forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtaler kan det behandles opplysninger som er nødvendig for formål som nevnt i § 58-1, herunder 1) tid og sted for pålegg om eller invitasjon til samtale og resultatet av denne, 2) hvem som var til stede under samtalen og inviterte som ikke møtte, 3) den mindreåriges og foresattes personalia, navn, fødselsnummer, kjønn, fødeland eller statsborgerskap, sivilstand, 4) kontaktopplysninger, 5) opplysninger gitt i samtalen om familiens livssituasjon, herunder skole, fritidsaktiviteter, arbeidsforhold, økonomisk situasjon, 6) opplysninger gitt i samtalen om lovbrudd eller uønsket atferd og mulig bakgrunn for lovbruddsatferd, 7) opplysninger om personer som har særlig tilknytning til mindreårig som nevnt i nr. 3, og 8) oppfølgingstiltak. For opplysninger som nevnt i første ledd nr. 7 må i tillegg vilkårene i politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav b være oppfylt.

Bestemmelsen beskriver hvilke opplysninger politiet kan behandle i forbindelse med bekymringssamtaler. Dette inkluderer praktisk informasjon om samtalen, personopplysninger om den mindreårige og foresatte, samt informasjon om livssituasjon og atferd.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 58-1Politiregisterloven § 5

§ 58-6

Tilgang (rett til direkte søk)

Behandling av opplysninger fra bekymringssamtalen skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Referatet fra bekymringssamtalen skal kun være tilgjengelig for et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse. Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opplysninger fra bekymringssamtaler har strenge regler for hvem som får se dem. Kun personer med en spesiell tillatelse har tilgang til referatet fra samtalen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 21

§ 58-7

Taushetsplikt og utlevering

Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale kan utleveres 1) når underretningsplikt følger av § 10-2 og § 10-3, samt i andre tilfeller hvor det foreligger lovbestemt opplysningsplikt for politiet, og 2) til forskning, jf. politiregisterloven § 33. Skriftlig utlevering etter første ledd nr. 1 skal skje i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra bekymringssamtaler er i utgangspunktet hemmelige. De kan likevel deles ut dersom politiet har en lovbestemt plikt til å gi informasjonen videre, eller hvis det er til forskning.AI

Endret 19. november 2024 · i kraft 15. november 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022), 15 nov 2024 nr. 2786.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 10-2Politiregisterforskriften § 10-3Politiregisterloven § 33Politiregisterloven § 23

§ 58-8

Innsyn

Den registrerte har ubetinget rett til innsyn i referatet fra bekymringssamtalen. For øvrig gis innsyn i registrerte opplysninger i tilknytning til bekymringssamtalen i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Den som er registrert har alltid rett til å se referatet fra en bekymringssamtale. Andre opplysninger gis innsyn i etter gjeldende regler, men interne vurderinger, planlegging og kommunikasjon i politiet er unntatt.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54referert av 1 →

§ 58-9

Retting

Retting av opplysninger fra bekymringssamtaler skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår at det er spesifikke regler for hvordan man retter opplysninger som stammer fra bekymringssamtaler. Det henvises til politiregisterloven og politiregisterforskriften for saksbehandling og selve retting av opplysningene.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 58-10

Sperring

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale skal sperres etter 5 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden. Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale hvor barn og foresatte ikke er pålagt møteplikt etter politiloven § 13 fjerde ledd, og hvor det ikke har vært behov for iverksetting av tiltak, skal sperres etter 1 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden. Opplysninger som er sperret etter tredje eller fjerde ledd kan bare brukes for å gi den registrerte innsyn, jf. § 58-8.

Opplysninger fra bekymringssamtaler skal sperres etter en viss tid dersom det ikke har skjedd nye registreringer. Sperrede opplysninger kan i utgangspunktet kun brukes til å gi den registrerte innsyn.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54Politiloven § 13referert av 2 →

§ 58-11

Sletting

Sperrede opplysninger skal slettes senest 15 år etter at den registrerte fylte 18 år. Opplysninger skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Begjæringer om sletting skal etterkommes.

Opplysninger om bekymringssamtaler som er sperret, skal slettes senest 15 år etter at personen fylte 18 år. Krav om sletting skal etterkommes.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 54referert av 1 →

§ 58-12

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Reglene om klage i politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder også for bekymringssamtaler.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 59. Register for Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter ved ØKOKRIM

Generelle bestemmelser

§ 59-1

Formålet

Formålet med behandling av opplysninger i registeret er å utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter for å forebygge, bekjempe, avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Registeret brukes til å lage nasjonale vurderinger av trusler og risiko. Målet er å forebygge, bekjempe, avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

referert av 4 →

§ 59-3

Behandlingsansvar

Sjef ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for registeret. For øvrig kommer bestemmelsene i forskriften kapittel 2 til anvendelse.

Sjefen for ØKOKRIM har det overordnede ansvaret for registeret til Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Andre regler i forskriftens kapittel 2 gjelder også for dette registeret.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
§ 59-4

Personopplysninger

Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 59-1, kan blant annet følgende personopplysninger behandles: 1) Alle navn, oppnavn eller alias, 2) kjønn, signalement, bilde, sivil status, fødested, statsborgerskap og visum, fødselsnummer, utlendingsidentifikasjon, identifikasjonsnummer og -kort, samt misbrukt eller fiktiv identitet og tilknyttet virksomhet, 3) adresseinformasjon, herunder elektronisk kontaktinformasjon og elektroniske profiler på Internett, 4) relasjoner eller kontaktpersoner, 5) at noen har blitt, kan bli, eller indikasjon for å bli, utsatt for økonomisk kriminalitet, 6) rolle, 7) måten å operere på (modus operandi), 8) utdanning, kvalifikasjoner, lisenser, godkjenninger, sertifikater mv., 9) nåværende og tidligere ansettelsesforhold, yrker og verv, kundeforhold, 10) bevegelsesmønstre og grensepasseringer, inn- og utreise og opphold til inn- og utland, herunder om registrering, identitet, internatopphold, utvisning og grensekontroll, 11) personer som gir opplysninger til senteret, 12) anmeldelser, administrative og strafferettslige tvangsmidler og sanksjoner, reaksjonsfullbyrdelse, 13) fast eiendom og tilknyttede eierforhold, rettigheter, 14) motorvogn eller annet transportmiddel, identifikasjonsnummer, historikk og bruk, 15) annet løsøre og informasjon om inn- og utførsel over landegrensene, 16) oppdrag, kontrakter og avtaleforhold, 17) opplysninger mottatt fra andre offentlige organer.

Bestemmelsen beskriver hvilke typer personopplysninger som kan behandles av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter ved ØKOKRIM når det er nødvendig for å oppnå senterets formål.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 59-1referert av 1 →

§ 59-5

Økonomiske forhold og virksomhetsopplysninger

Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 59-1, kan det blant annet behandles opplysninger om følgende økonomiske forhold og virksomheter, jf. også § 59-4: 1) Navn og organisasjonsnummer eller annen virksomhetsidentifikasjon, 2) hendelser, eierskap, roller, tilknytninger til andre fysiske eller juridiske personer, overdragelse og omstrukturering, 3) transaksjoner og betalingsopplysninger, bankkonti, verdipapirer, andre typer finanskonti og kontodisponent, 4) budsjett- og regnskapsopplysninger, skatteoppgjør og ligningsopplysninger, grunnlagsdata, tredjepartsdata, innkreving og administrasjon, samt gebyr- og avgiftsopplysninger, 5) stønader, ytelser, trygder, pensjon, ytelser etter forsikringsavtaleloven og andre subsidie- tilskudds- og støtteordninger, lønns- og trekkoppgaver, refusjoner, 6) opplysninger om konkurs- og bobehandling.

Politiet kan behandle ulike opplysninger om økonomi og virksomhet når det er nødvendig for å oppnå bestemte formål. Dette inkluderer informasjon om alt fra eierskap og bankkontoer til skatt, trygd og konkurs.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 59-1Politiregisterforskriften § 59-4

§ 59-6

Tilgang

Den behandlingsansvarlige skal påse at det kun er personer som gjør tjeneste ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter som skal ha tilgang til registeret.
Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
§ 59-7

Taushetsplikt og utlevering

Det skal ikke utleveres opplysninger fra registeret, med mindre det skjer i form av nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter, jf. § 59-1. Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. politiregisterloven § 20 annet ledd. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger fra registeret er underlagt taushetsplikt og skal som hovedregel ikke utleveres. Unntak gjelder for nasjonale trussel- og risikovurderinger, etterretningsprodukter og tilfeller der utlevering er nødvendig for å bekrefte opplysninger.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952, endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 59-1Politiregisterloven § 20Politiregisterloven § 23referert av 1 →

§ 59-8

Informasjonsplikt

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningen om adgangen til å utlevere opplysningen i § 59-7.

Reglene om plikt til å gi informasjon fra politiregisterloven og forskriftens kapittel 12 gjelder ikke for dette registeret. Dette skyldes begrensninger i utlevering av opplysninger.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterloven § 48Politiregisterforskriften § 59-7

§ 59-9

Innsyn

Innsyn i registeret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i senterets interne vurderinger og planlegging. Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.

Personer har rett til innsyn i registeret, og dette gis som et skriftlig utdrag. Retten til innsyn gjelder ikke opplysninger om senterets interne vurderinger og planlegging.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 59-10

Retting

Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51, forskriften § 17-4 og kapittel 14 til anvendelse, med unntak av § 14-4 første ledd.

Opplysninger som er feil eller mangelfulle skal rettes. Rettingen skal skje i samsvar med bestemte regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 14-4Politiregisterloven § 51Politiregisterforskriften § 17-4

§ 59-11

Sperring

Opplysninger som behandles i registeret skal sperres for å sikre at personopplysninger bare kan brukes i NTAES til formål som nevnt i § 59-1, jf. § 15-4 første ledd nr. 3. Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i registeret skal sperres for å sikre at de kun brukes til bestemte formål. Behandlingen av sperrede opplysninger følger fastsatte saksbehandlingsregler og lovbestemmelser.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 59-1Politiregisterforskriften § 15-4Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51referert av 2 →

§ 59-12

Sletting

Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, og senest etter 3 år fra det tidspunkt opplysningene ble registrert. Den behandlingsansvarlige kan beslutte fortsatt registrering for inntil 3 år av gangen dersom opplysningene fortsatt er nødvendig for formålet med registreringen. Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 samt forskriften kapittel 16. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i registeret skal slettes når de ikke lenger er nødvendige, og senest etter 3 år. Det kan tas beslutning om å beholde opplysningene i inntil 3 år av gangen dersom de fortsatt er nødvendige for formålet.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952, endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 16-2Politiregisterloven § 50Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 59-13

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse. Politidirektoratet er klageinstans.

Det er mulig å klage på saken i henhold til reglene i politiregisterloven og politiregisterforskriften. Politidirektoratet er organet som behandler slike klager.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.

Se ogsåPolitiregisterloven § 55

Kapittel 60. PNR-registeret

Generelle bestemmelser

§ 60-1

Formålet

Formålet med behandling av opplysninger i passasjerlisteregisteret (PNR-registeret) er å bidra til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 3 ved at PNR-enheten: 1) behandler PNR-opplysninger som er overført fra luftfartsselskaper 2) utleverer opplysningene eller resultatet av behandlingene av disse i samsvar med § 60-9.

PNR-registeret brukes for å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet. Dette skjer ved at PNR-enheten behandler og utleverer opplysninger fra luftfartsselskaper.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 60-4referert av 4 →

§ 60-3

Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for opplysninger i PNR-registeret.

Kripos har det juridiske ansvaret for opplysningene som lagres i PNR-registeret.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
§ 60-4

Definisjoner

I dette kapittel forstås med: 1) passasjerliste eller PNR: en liste over den enkelte passasjers reise, som omfatter alle nødvendige opplysninger for at reservasjoner kan behandles og kontrolleres av luftfartsselskapet som foretar reservasjonen og av deltagende luftfartsselskaper for hver reise, som reserveres av eller på vegne av en person 2) terrorhandlinger: lovbrudd som rammes av straffeloven kapittel 18 3) alvorlig kriminalitet: lovbrudd med strafferamme på fengsel i 3 år eller mer 4) maskere PNR-opplysninger: å avidentifisere de opplysningskategoriene som er egnet til å direkte identifisere den registrerte 5) avmaskerte PNR-opplysninger: fullstendige opplysninger som tidligere har vært avidentifiserte gjennom maskering 6) kompetente myndigheter: politiet, Politiets sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheten, Tolletaten og Etterretningstjenesten 7) luftfartsselskap: transportvirksomhet med gyldig tillatelse eller lignende til å drive passasjertrafikk i lufta, og som samler inn og behandler PNR-opplysninger i et elektronisk system.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i reglene om PNR-registeret. Den definerer blant annet hva som regnes som en passasjerliste, alvorlig kriminalitet og hvem som er kompetente myndigheter.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

referert av 5 →

§ 60-5

Opplysningskategorier som kan registreres

Følgende passasjeropplysninger som er innsamlet av luftfartsselskaper kan registreres: 1) PNR-nummer 2) Dato for reservasjon/utstedelse av billett, 3) Planlagt(e) reisedato(er) 4) Navn 5) Adresse og kontaktopplysninger (telefonnummer, e-postadresse) 6) Betalingsopplysninger, herunder faktureringsadresse 7) Fullstendig reiseplan for en konkret passasjerliste 8) Opplysninger om bonusprogrammer 9) Reisebyrå/reiseagent 10) Reisestatus for passasjerer, herunder bekreftelser, innsjekkingsstatus, opplysninger om «no-show» og «go-show» 11) Oppsplittede/oppdelte PNR-opplysninger 12) Opplysninger om mindreårige under 18 år som reiser alene, 13) Billettopplysninger, herunder billettnummer, dato for utstedelse av billetten og enkeltbilletter, automatisk billettprisangivelse («automated ticket fare quote») 14) Setenummer og andre seteopplysninger 15) Opplysninger om felles rutenummer («code sharing») 16) Bagasjeopplysninger 17) Navn på og antall medreisende på passasjerlisten 18) Opplysninger som innhentes i henhold til API-direktivet 19) Endringer som er gjort av opplysninger angitt i punkt 1 til 18. I tillegg kan det registreres behandlinger som nevnt i forskriften § 60-6 første ledd nr. 1 til 3.

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke passasjeropplysninger fra luftfartsselskaper som kan registreres i PNR-registeret. Dette inkluderer blant annet personalia, reiseplaner, betalingsinformasjon og bagasjeopplysninger.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 60-6referert av 2 →

§ 60-6

Nærmere om behandlingen av PNR-opplysninger

PNR-enheten kan bare behandle PNR-opplysninger 1) for å gjennomføre vurderinger av passasjerer før deres planlagte ankomst eller avreise for å identifisere personer som kan være involvert i kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3 2) for å sammenholde PNR-opplysninger ved vurderingen som nevnt i nr. 1 med opplysninger fra registre som er relevante for å oppnå formål som nevnt i § 60-1, dersom dette er i samsvar med regelverket for de aktuelle registrene 3) i enkelttilfeller for å besvare en tilstrekkelig begrunnet anmodning fra kompetente myndigheter for å bekjempe kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3 4) for å analysere PNR-opplysninger med sikte på å ajourføre eller fastsette nye kriterier som nevnt i tredje ledd. Alle treff som følge av automatisk behandling av PNR-opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 skal gjennomgås før de utleveres til kompetente myndigheter. Vurderinger som nevnt i første ledd nr. 1 skal foretas etter forhåndsfastsatte kriterier utarbeidet av PNR-enheten. Kriteriene skal være målrettede, konkrete og forholdsmessige. Kriteriene skal ikke baseres på særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7.

PNR-enheten kan bruke passasjeropplysninger for å identifisere personer involvert i kriminalitet før ankomst eller avreise. Opplysningene kan sammenholdes med andre registre og brukes til å utvikle nye søkekriterier. Alle automatiske treff skal kontrolleres manuelt før de utleveres.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 7Politiregisterforskriften § 60-4Politiregisterforskriften § 60-1referert av 4 →

§ 60-7

Forbud mot behandling av særlige kategorier av personopplysninger

I PNR-registeret kan det ikke behandles særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7.

Det er forbudt å lagre og behandle sensitive personopplysninger i PNR-registeret.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 7

§ 60-8

Tilgang (rett til direkte søk)

Behandlingsansvarlig og personer som tjenestegjør i PNR-enheten har tilgang til PNR-registeret.

Bestemmelsen fastslår hvem som har lov til å søke direkte i PNR-registeret. Dette gjelder den behandlingsansvarlige og personer som jobber i PNR-enheten.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
§ 60-9

Taushetsplikt og utlevering

Utlevering av PNR-opplysninger kan kun skje på vilkår som nevnt i § 60-10, § 60-11 og § 60-12. PNR-opplysninger kan utleveres til: 1) kompetente norske myndigheter 2) PNR-enheter i land tilsluttet PNR-direktivet 3) kompetente myndigheter i land tilsluttet PNR-direktivet 4) Europol 5) tredjeland. Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.

Opplysninger i PNR-registeret er underlagt taushetsplikt. Informasjonen kan bare utleveres til utvalgte norske myndigheter, Europol, tredjeland eller myndigheter i land som er med i PNR-direktivet.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23Politiregisterforskriften § 60-10Politiregisterforskriften § 60-11Politiregisterforskriften § 60-12

§ 60-10

Vilkår for utlevering

Utlevering av PNR-opplysninger kan kun skje i enkelttilfeller etter anmodning, jf. § 60-6 første ledd nr. 3, eller i enkelttilfeller etter behandling som nevnt i § 60-6 annet ledd, til de formål som er nevnt i § 60-1. Ved utleveringen skal mottakeren av opplysningene underrettes om formålsbegrensningen i § 60-1. Formålsbegrensningen er ikke til hinder for at opplysningene behandles av rettshåndhevende myndigheter, dersom det under gjennomføring av tiltak som er foranlediget av mottatte PNR-opplysninger, oppdages andre lovbrudd enn kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3. Utlevering til kompetente myndigheter i andre land kan kun skje i saker hvor det haster og bare ved begrunnet anmodning. En kopi av anmodningen skal i slike tilfeller sendes det anmodende lands PNR-enhet.

PNR-opplysninger kan utleveres i enkelttilfeller til bestemte formål. Mottakeren må få beskjed om at opplysningene er begrenset til disse formålene. Utlevering til andre land krever begrunnet anmodning og at saken haster.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 60-6Politiregisterforskriften § 60-1Politiregisterforskriften § 60-4referert av 2 →

§ 60-11

Særlig om utlevering av avmaskerte PNR-opplysninger

Avmaskerte PNR-opplysninger, jf. § 60-4 nr. 5, kan kun utleveres etter anmodning som nevnt i § 60-6 første ledd nr. 3, når det er: 1) rimelig grunn til å anta at det er nødvendig for å oppnå de formål som er nevnt i § 60-1, og 2) godkjent av overordnet påtalemyndighet. Den behandlingsansvarlige skal underrette ansvarlig personvernrådgiver om utleveringen.

Avmaskerte PNR-opplysninger kan bare utleveres hvis det er rimelig grunn til å anta at det er nødvendig for bestemte formål. Utleveringen må være godkjent av overordnet påtalemyndighet, og personvernrådgiver skal informeres.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 60-4Politiregisterforskriften § 60-6Politiregisterforskriften § 60-1referert av 1 →

§ 60-12

Utlevering til tredjeland

Utlevering av opplysninger til tredjeland kan skje til formål som nevnt i § 60-1 på vilkår av at mottakerlandet samtykker til at overføring av opplysningene til annet tredjeland kun kan skje når det er strengt nødvendig til de formål som nevnt i § 60-1 og med forutgående samtykke fra medlemslandet hvor opplysningene er innhentet fra. Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en konkret og reell trussel i forbindelse med kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3 mot et medlemsland eller et tredjeland, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er overføringen uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd tillatt. I slike tilfeller plikter PNR-enheten å underrette avgiverlandet hvor opplysningene er innhentet fra uten unødig opphold. PNR-enheten underretter ansvarlig personvernrådgiver om samtlige utleveringer av PNR-opplysninger til tredjeland. Utover dette kommer kapittel 70 til anvendelse.

Opplysninger i PNR-registeret kan utleveres til land utenfor EU/EØS. Mottakerlandet må normalt samtykke i at videre overføring til andre land krever godkjenning fra landet opplysningene kommer fra. Ved akutt fare for kriminalitet kan opplysninger sendes uten forhåndssamtykke.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 60-1Politiregisterforskriften § 60-4referert av 1 →

§ 60-14

Innsyn

Innsyn i PNR-registeret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Reglene for hvordan man får innsyn i PNR-registeret følger politiregisterloven og politiregisterforskriften. Det samme gjelder for hvordan saken skal behandles.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 49Politiregisterloven § 54

§ 60-15

Retting

Retting av opplysninger i PNR-registeret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når opplysninger i PNR-registeret skal rettes. Den henviser til spesifikke regler i politiregisterloven og forskriften for hvordan dette skal gjøres og behandles.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 60-16

Avidentifisering og maskering

Opplysninger som nevnt i § 60-5 første ledd skal seks måneder etter mottakelsen avidentifiseres ved at opplysningskategoriene i nr. 4, 5, 6, 12, 17 og 18 maskeres. Etter at opplysningene er avidentifisert kan de maskerte opplysningene kun behandles i de tilfellene der en kompetent myndighet har anmodet om utlevering av opplysningene, jf. § 60-10 første ledd.

Visse opplysninger i PNR-registeret skal maskeres seks måneder etter at de er mottatt. Etter dette kan de maskerte opplysningene kun behandles dersom en kompetent myndighet har bedt om utlevering av dem.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 60-5Politiregisterforskriften § 60-10

§ 60-17

Sletting

PNR-opplysninger som nevnt i § 60-5 første ledd skal slettes fem år etter at opplysningene ble registrert. Resultatet av behandling som nevnt i § 60-6 første ledd nr. 1 og 2 skal slettes når det ikke lenger er nødvendig for å underrette kompetente myndigheter eller andre medlemsstaters PNR-enheter om et treff. Resultatet av en automatisk behandling, jf. § 60-6 første ledd nr. 1 og 2, som etter en individuell og manuell gjennomgang ikke fører til utlevering, skal slettes etter politiregisterloven § 50 og senest når opplysningene som ligger til grunn for resultatet skal slettes etter første ledd. Dersom PNR-enheten mottar PNR-opplysninger som faller inn under politiregisterloven § 7, skal disse straks slettes. Politiregisterloven § 51 og saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Sletting skal skje i henhold til § 16-2 annet ledd nr. 2.

Denne bestemmelsen fastslår når opplysninger i PNR-registeret skal slettes. Det gjelder regler for sletting av generelle opplysninger, resultater fra analyser og ulovlige opplysninger.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 50Politiregisterloven § 7Politiregisterloven § 51Politiregisterloven § 54

§ 60-19

Informasjonssikkerhet, internkontroll og sporbarhet

Politiregisterloven § 15, § 16, § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse. Det skal oppbevares dokumentasjon om: 1) navn og kontaktopplysninger på organisasjonen og personalet i PNR-enheten som behandler PNR-opplysningene, og de forskjellige nivåer av tillatelse 2) anmodninger mottatt av kompetente myndigheter og andre medlemsstaters PNR-enheter 3) alle anmodninger om utleveringer av PNR-opplysninger til et tredjeland. Opplysninger om bruk av systemet skal registreres og oppbevares i tre år.

Reglene for informasjonssikkerhet, internkontroll og sporbarhet i PNR-registeret følger spesifikke lover og forskrifter. Det skal dokumenteres hvem som behandler opplysningene, samt anmodninger fra myndigheter, andre medlemsstater og tredjeland. Brukslogger skal lagres i tre år.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterloven § 15Politiregisterloven § 16Politiregisterloven § 17

§ 60-20

Personvernrådgiver i PNR-enheten

Det skal utpekes en personvernrådgiver som er ansvarlig for å føre tilsyn med behandlingen av PNR-opplysninger og for å gjennomføre relevante beskyttelsesforanstaltninger. Personvernrådgiveren skal ha tilgang til alle opplysninger som PNR-enheten behandler. Utover dette skal personvernrådgiveren utføre de oppgaver som er nevnt i forskriften § 43-1, herunder kan personvernrådgiveren forelegge spørsmål om behandlingens lovlighet for Datatilsynet.

PNR-enheten skal ha en personvernrådgiver. Denne personen skal føre tilsyn med behandlingen av opplysninger, sørge for beskyttelsestiltak og ha tilgang til alle opplysninger i enheten.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 43-1

Del 12. Særlige bestemmelser for militærpolitiets behandling av opplysninger til politimessige formål

Kapittel 68. Generelle bestemmelser

§ 68-1

Generelt

Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for militærpolitiets behandling av opplysninger til politimessige formål med de særregler som fremgår av del 12.

Reglene i denne forskriften gjelder når militærpolitiet behandler opplysninger til politimessige formål. Det finnes enkelte særregler i del 12.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 68-2

Hvem kan gis tilgang (rett til direkte søk)

Tilgang til opplysninger i militærpolitiets sakssystemer og registre kan kun gis til tilsatte og tjenestepliktige i Forsvaret, Forsvarsdepartementet og tjenestepersoner i påtalemyndigheten.

Bestemmelsen fastslår hvem som har lov til å søke direkte etter opplysninger i militærpolitiets registre og sakssystemer. Dette er begrenset til utvalgte ansatte i Forsvaret, Forsvarsdepartementet og påtalemyndigheten.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 68-4

Utlevering av opplysninger

Ved utlevering av opplysninger gjelder reglene om taushetsplikt i politiregisterloven kapittel 6, men likevel slik at § 29 også gjelder for andre avdelinger i Forsvaret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av forvaltningsvirksomhet i Forsvaret. Ved utlevering av opplysninger i straffesaker gjelder politiregisterloven § 33 annet ledd etter at den militære straffesaken er overført til påtalemyndigheten.

Reglene om taushetsplikt gjelder når opplysninger utleveres. Enkelte regler for taushetsplikt gjelder også for andre avdelinger i Forsvaret når det er nødvendig for deres forvaltningsvirksomhet. I straffesaker gjelder egne regler etter at saken er overført til påtalemyndigheten.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.

Se ogsåPolitiregisterloven § 29Politiregisterloven § 33

Kapittel 69. Militærpolitiets registre

§ 69-1

Militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister

Militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister inneholder opplysninger om reaksjoner og straffesaksgang. Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister. For registerets opplysninger om reaksjoner gjelder bestemmelsene i kapittel 44 så langt det passer med følgende presiseringer: 1) Formålet med reaksjonsregisteret er å ivareta militærpolitiets og den militære påtalemyndighetens behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd i forbindelse med forebygging og straffeforfølgning. I tillegg skal registeret ivareta militærpolitiets behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som en følge av lovbrudd. 2) Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i reaksjonsregisteret. For registerets opplysninger om straffesaksgang gjelder bestemmelsene i kapittel 48 så langt det passer med følgende presiseringer: 1) Formålet med straffesaksregisteret er å bidra til militærpolitiets kriminalitetsbekjempelse, og til en hensiktsmessig og effektiv behandling av militære straffesaker. 2) Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i straffesaksregisteret.

Militærpolitiet har registre over straffesaker og reaksjoner ved lovbrudd. Registrene skal brukes til kriminalitetsbekjempelse, forebygging og effektiv behandling av militære straffesaker. Forsvarssjefen har ansvaret for opplysningene i disse registrene.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 69-2

Militærpolitiets vaktjournal og lydlogg

Bestemmelsene i kapittel 53 gjelder så langt det passer, men slik at Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets vaktjournal og lydlogg.

Reglene i kapittel 53 gjelder for militærpolitiets vaktjournal og lydlogg. Forsvarssjefen har det overordnede ansvaret for behandlingen av opplysningene i disse registrene.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 69-3

Personidentitet- og militærpolitiopplysningsregisteret

Bestemmelsene i kapittel 49 gjelder så langt det passer, men slik at Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i personidentitet- og militærpolitiopplysningsregisteret.

Reglene i kapittel 49 gjelder for personidentitets- og militærpolitiopplysningsregisteret. Forsvarssjefen har det juridiske ansvaret for opplysningene i dette registeret.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 69-4

Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i militær arrest

Bestemmelsene i kapittel 54 gjelder så langt det passer, med følgende presiseringer: 1) Formålet med arrestjournalen er å bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved militærpolitiets innbringelser og bruk av militær arrest, arrest som refselsesmiddel og foreløpig arrest. Arrestjournalen skal også sikre notoritet om innbringelser, arrestopphold, arrestantens eiendeler og militærpolitiets oppgaveløsning. 2) I dette kapittel skal arresterte forstås som: personer som er pågrepet i medhold av straffeprosessloven eller utlendingsloven eller innbrakt eller satt i foreløpig arrest etter lov om politimyndighet i det militære forsvar eller som avtjener arrest ilagt som refselsesmiddel etter disiplinærloven. 3) Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i arrestjournal og behandling av opptak av lyd og bilde i militær arrest.

Reglene beskriver hvordan militærpolitiet skal føre arrestjournal og håndtere lyd- og bildeopptak ved militær arrest. Journalen skal dokumentere innbringelser, opphold og eiendeler for å sikre forsvarlig oppgaveløsning. Forsvarssjefen har ansvaret for behandlingen av disse opplysningene.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
§ 69-5

Militærpolitiets kriminaletterretningsregister

Bestemmelsene i kapittel 47 gjelder så langt det passer, med følgende presiseringer: 1) Formålet med militærpolitiets kriminaletterretningsregister er å forbygge, avdekke og stanse kriminalitet i Forsvaret eller som kan være til hinder for Forsvarets virksomhet. 2) Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets kriminaletterretningsregister. 3) Begjæring om innsyn avgjøres av den behandlingsansvarlige eller den som er delegert det daglige behandlingsansvaret.

Militærpolitiets kriminaletterretningsregister brukes for å forebygge, avdekke og stanse kriminalitet i Forsvaret eller kriminalitet som hindrer Forsvarets virksomhet. Forsvarssjefen har ansvaret for opplysningene, og avgjør eller delegerer hvem som får innsyn i registeret.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.

Del 13. Behandling av opplysninger i henhold til internasjonale rettsakter

Kapittel 70. Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/680 av 27. april 2016 om fysiske personers vern i forbindelse med kompetente myndigheters behandling av personopplysninger med sikte på å forebygge, etterforske, avsløre eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige sanksjoner og om fri utveksling av slike opplysninger, og opphevelse av Rådets rammebeslutning 2008/977/JIS – kapittel V Overføring av personopplysninger til tredjestater eller internasjonale organisasjoner

IGenerelle bestemmelser ved utlevering av personopplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner

§ 70-1

Formål

I dette kapittelet gjennomføres kapittel V i direktiv (EU) 2016/680 av 27. april 2016.

Dette kapittelet i forskriften gjennomfører reglene i et EU-direktiv. Direktivet handler om vern av personopplysninger når myndigheter behandler data for å forebygge eller etterforske straffbare handlinger.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
§ 70-2

Definisjoner

I dette kapittel forstås med: 1) medlemsland: stater som er forpliktet etter dette direktivet, 2) tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter dette direktivet.

Denne bestemmelsen forklarer hva som menes med medlemsland og tredjeland i forbindelse med overføring av personopplysninger. Et medlemsland er en stat som er forpliktet av det nevnte direktivet, mens et tredjeland er en stat som ikke er det.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
§ 70-3

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet får virkning ved utlevering av personopplysninger fra Norge til tredjeland og internasjonale organisasjoner. Kapittelet berører ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.

Reglene i dette kapittelet gjelder når personopplysninger sendes fra Norge til land utenfor EØS eller til internasjonale organisasjoner. Reglene gjelder ikke for saker som Politiets sikkerhetstjeneste behandler.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
§ 70-4

Forholdet til tidligere inngåtte avtaler

Dette kapitlet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med tredjeland eller avtaler inngått med internasjonale organisasjoner, og som var gjeldende før 6. mai 2016. Ved anvendelse av avtaler som nevnt i første ledd, skal personopplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland utleveres til tredjeland eller internasjonale organisasjoner i samsvar med § 70-6 første ledd nr. 3.

Reglene i dette kapitlet gjelder ikke for avtaler Norge inngikk med andre land eller internasjonale organisasjoner før 6. mai 2016. Opplysninger fra andre medlemsland skal utleveres i tråd med spesifikke regler når slike eldre avtaler brukes.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 70-6 første ledd

§ 70-5

Behandling av erstatningssaker

I saker om krav om erstatning som følge av utlevering av personopplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner, gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.

Regelen bestemmer at det er politiregisterloven § 56 som gjelder når noen krever erstatning fordi personopplysninger har blitt utlevert til land utenfor Norge eller til internasjonale organisasjoner.AI

Endret 20. september 2021 · i kraft 17. september 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterloven § 56referert av 1 →

IIUtlevering av personopplysninger fra norsk politimyndighet

§ 70-6

Generelle prinsipper for utlevering av opplysninger

Personopplysninger kan kun utleveres til tredjeland eller internasjonale organisasjoner dersom 1) det er nødvendig for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder for å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet, 2) den myndighet i tredjelandet eller i det internasjonale organ som mottar opplysningene, har ansvaret for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet, 3) det medlemsland der opplysningene er innhentet fra har gitt sitt samtykke til utleveringen i samsvar med sin nasjonale lovgivning, 4) kommisjonen har truffet avgjørelse om tilstrekkelig beskyttelsesnivå, jf. § 70-7, det foreligger en tilstrekkelig grad av beskyttelse for den aktuelle behandling av opplysningene, jf. § 70-8, eller det foreligger særlige unntak som nevnt i § 70-9, og 5) den myndighet som foretok den opprinnelige utleveringen, eller en annen myndighet i samme medlemsstat, ved videre utlevering til et annet tredjeland eller en annen internasjonal organisasjon, gir tillatelse til den videre utleveringen, etter å ha vurdert alle relevante faktorer, herunder lovbruddets alvorlighet, formålet med den opprinnelige utleveringen og sluttmottakers beskyttelsesnivå. Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en overhengende og alvorlig trussel mot et medlemslands eller et tredjelands offentlige sikkerhet eller mot et medlemslands vesentlige interesser, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er utlevering uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd nr. 3 tillatt. Den myndighet som har ansvaret for å gi samtykke, skal underrettes omgående.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 70-7Politiregisterforskriften § 70-8Politiregisterforskriften § 70-9referert av 2 →

§ 70-7

Utlevering av opplysninger etter EU-kommisjonens beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå

Opplysninger kan utleveres til tredjeland og internasjonale organisasjoner dersom EU-kommisjonen har fattet avgjørelse om tilstrekkelig beskyttelsesnivå i medhold av direktiv (EU) 2016/680 artikkel 36.

Opplysninger kan utleveres til internasjonale organisasjoner og land utenfor EU dersom EU-kommisjonen har bestemt at disse har et tilstrekkelig beskyttelsesnivå.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

referert av 3 →

§ 70-8

Utlevering av opplysninger ved tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer

Uten en beslutning som nevnt i § 70-7 kan opplysninger utleveres dersom 1) det er etablert tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer i bindende avtale/instrument, eller 2) den behandlingsansvarlige har vurdert alle forhold rundt utleveringen og funnet at tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer er til stede. Tilsynsmyndigheten skal informeres om kategorier av utleveringer som er begrunnet i forhold som nevnt i første ledd nr. 2.

Opplysninger kan utleveres til tredjestater eller internasjonale organisasjoner dersom det finnes bindende avtaler med gode beskyttelsesmekanismer. Alternativt kan den behandlingsansvarlige vurdere at slike mekanismer er til stede. Tilsynsmyndigheten skal informeres ved slike utleveringer.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 70-7referert av 2 →

§ 70-9

Utlevering dersom særlige unntak kommer til anvendelse

Opplysninger kan utleveres selv om vilkårene i § 70-7 og 70-8 ikke er oppfylt, dersom utleveringen er nødvendig for å 1) beskytte den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser, 2) sikre den registrertes legitime interesser, 3) å avverge en overhengende og alvorlig trussel mot et medlemslands eller et tredjelands offentlige sikkerhet, 4) forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder for å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet i enkelttilfeller, eller 5) etablere, utøve eller forsvare et rettslig krav relatert til formål som nevnt i nr. 4 i enkelttilfeller. Utlevering etter nr. 4 og 5 skal ikke skje dersom hensynet til den registrertes grunnleggende rettigheter og friheter veier tyngre enn de offentlige hensyn som begrunner utleveringen.

Personopplysninger kan utleveres til tredjestater eller internasjonale organisasjoner i spesielle tilfeller, for eksempel for å redde liv eller bekjempe kriminalitet. Ved utlevering for å etterforske lovbrudd må man vurdere om personens grunnleggende rettigheter veier tyngre enn de offentlige hensynene.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 70-7Politiregisterforskriften § 70-8referert av 1 →

§ 70-10

Utlevering til mottakere etablert i tredjeland

Utlevering til mottakere i tredjeland som ikke er kompetente myndigheter etter § 70-6 første ledd nr. 2 kan skje i enkelttilfeller dersom 1) utleveringen er strengt nødvendig for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder for å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet, 2) den registrertes rettigheter og friheter ikke veier tyngre enn de offentlige interesser som nødvendiggjør utleveringen, 3) utlevering til en kompetent myndighet ikke er effektivt eller hensiktsmessig, særlig fordi utlevering ikke kan skje i tide, 4) kompetent myndighet i tredjelandet informeres uten ugrunnet opphold med mindre det ikke er effektivt eller hensiktsmessig, og 5) mottaker informeres om til hvilke formål opplysningene utelukkende kan behandles for. Tilsynsmyndigheten skal informeres om utlevering av opplysninger etter denne bestemmelsen.

Personopplysninger kan i enkelttilfeller utleveres til mottakere i land utenfor EØS som ikke er myndigheter. Dette krever at utleveringen er strengt nødvendig for å bekjempe lovbrudd og at samfunnsinteressene veier tyngre enn den enkeltes rettigheter.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 70-6 første ledd

§ 70-11

Saksbehandling ved utlevering av personopplysninger

Utlevering av personopplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Personopplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til, årsaken til at de utleveres og dato og tidspunkt for utleveringen. Dersom opplysningene er ikke-verifiserte, skal dette så vidt mulig fremgå særskilt. Nedtegnelser som nevnt i første ledd skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.

Den som er ansvarlig for opplysningene, bestemmer om de skal leveres ut. Utleveringen skal helst skje skriftlig, og det skal føres logg over hva som er utlevert, til hvem og hvorfor. Det skal også fremgå om opplysningene ikke er bekreftet.AI

Endret 30. april 2018 · i kraft 6. mai 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).

Kapittel 71. Den europeiske unions råds direktiv (EU) 2023/977 10. mai 2023 om utveksling av informasjon mellom rettshåndhevende myndigheter

IGenerelle bestemmelser ved utveksling av opplysninger

§ 71-1

Formål

I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets direktiv om utvekslingen av opplysninger mellom medlemslandenes rettshåndhevende myndigheter, som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.

Dette kapittelet sørger for at EUs regler om utveksling av informasjon mellom politimyndigheter i ulike land blir fulgt. Det gjelder for de reglene som ikke allerede er dekket av politiregisterloven.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
§ 71-2

Definisjoner

I dette kapittel forstås med: 1) medlemsland: stater som er forpliktet etter direktivet, 2) tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter direktivet, 3) ansvarlig myndighet: politimyndighet eller annen myndighet som etter norsk lovgivning har til oppgave å avdekke, forebygge og etterforske lovbrudd og kriminell aktivitet, utøve myndighet og anvende tvangsmidler i forbindelse med denne typen oppgaver, og 4) hastesak: anmodning om utlevering av opplysninger hvor det samtidig er bedt om hastebehandling.

Denne bestemmelsen forklarer hva begrepene medlemsland, tredjeland, ansvarlig myndighet og hastesak betyr i dette kapittelet. Den definerer hvem som kan regnes som myndighet med oppgave å etterforske lovbrudd og hva som kjennetegner en hastesak.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).

referert av 1 →

§ 71-3

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved etterforskning og kriminaletterretning. Kapittelet gjelder ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.

Reglene i dette kapittelet gjelder når politiet og påtalemyndigheten utveksler informasjon i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning. Reglene gjelder ikke for saker som Politiets sikkerhetstjeneste behandler.AI

§ 71-4

Forholdet til andre avtaler

Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med andre medlemsland, med tredjeland, eller med EU, om gjensidig bistand til rettsanmodninger eller gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser i straffesaker. Kapittelet berører heller ikke eventuelle begrensninger fastsatt av et tredjeland når det gjelder videre utlevering av opplysninger som politiet har mottatt fra tredjeland.

Reglene i dette kapittelet gjelder ikke dersom Norge har andre avtaler med EU, andre land eller medlemsland om gjensidig bistand eller anerkjennelse av rettsavgjørelser i straffesaker. Begrensninger fra andre land om videre utlevering av informasjon gjelder også fortsatt.AI

§ 71-5

Informasjonskanal og språkvalg

Politiet skal som hovedregel benytte de sentrale kontaktpunktene ved utveksling av opplysninger etter dette kapittelet. Det sentrale kontaktpunkt i Norge er Kripos. Dersom anmodning om utlevering av opplysninger fremsettes av annen ansvarlig myndighet, jr. § 71-2 nr. 3, gjelder direktivet artikkel 4 nr. 1 tredje ledd og nr. 2 tilsvarende. Politiet skal bruke det arbeidsspråk som den valgte informasjonskanalen selv bruker. Når anmodning om utlevering av opplysninger sendes direkte til ansvarlig myndighet i et annet medlemsland gjelder artikkel 8 i direktivet.

Politiet skal normalt bruke sentrale kontaktpunkter, der Kripos er det norske punktet, når de utveksler opplysninger. De skal bruke det språket som gjelder for den valgte kanalen.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 71-2

§ 71-6

Behandling av erstatningssaker

I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.

Bestemmelsen slår fast at reglene i politiregisterloven § 56 gjelder for saker som handler om krav om erstatning etter utveksling av personopplysninger mellom medlemsland.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 56

IIUtlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet

§ 71-7

Generelle bestemmelser

Politiet sørger for at opplysninger utleveres til ansvarlig myndighet i medlemslandene i samsvar med bestemmelsene i romertall II. Utlevering skjer etter anmodning fra medlemslandets ansvarlige myndighet, jf. direktivet artikkel 2 nr. 1. De bestemmelser i romertall II som pålegger politiet en plikt til å utlevere opplysninger gjelder ikke for opplysninger som 1) er innhentet ved bruk av tvangsmidler etter straffeprosessloven fjerde del, eller 2) skal brukes som bevis i en straffesak. Opplysninger som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, kan likevel utleveres til medlemsland med de begrensninger som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Politiet kan ikke fastsette andre begrensninger i utvekslingen av opplysninger enn de begrensninger som allerede gjelder mellom norske myndigheter.

Politiet kan utlevere opplysninger til ansvarlige myndigheter i EU-medlemsland etter forespørsel. Det er visse begrensninger for opplysninger som er innhentet med tvangsmidler eller skal brukes som bevis i straffesaker.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
§ 71-8

Tidsfrister og saksbehandlingsregler for utlevering av opplysninger

Anmodninger om utlevering av opplysninger fra andre medlemsland besvares innenfor de fristene og i henhold til de saksbehandlingsreglene som følger av artikkel 5 i direktivet.

Bestemmelsen slår fast at forespørsler om utlevering av opplysninger fra andre EU-land skal behandles etter reglene i direktivets artikkel 5. Dette gjelder både for tidsfrister og hvordan saken skal behandles.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
§ 71-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 71-10

Utleveringer som krever avgjørelse fra annen myndighet

Forhindres politiet i å utlevere opplysninger til et medlemsland på grunn av et lovbestemt krav om avgjørelse fra norsk domstol eller forvaltningsorgan som kan gi politiet den nødvendige tilgang, skal politiet uten unødig opphold på medlemslandets vegne fremsette begjæring om tilgang. I avgjørelsen av politiets begjæring på vegne av medlemslandet, skal ikke domstolen eller forvaltningsorganet anvende de unntak som følger av § 71-12 første ledd.

Hvis politiet trenger godkjennelse fra en domstol eller forvaltningsorgan for å gi opplysninger til et EU-land, skal politiet be om dette på vegne av landet. Den myndigheten som avgjør forespørselen skal ikke bruke unntakene i § 71-12 første ledd.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 71-12

§ 71-11

Krav om samtykke fra opprinnelseslandet

Opplysninger som politiet har mottatt fra et annet medlemsland eller tredjeland, kan bare utleveres til andre medlemsland dersom opprinnelseslandet har samtykket.

Politiet kan ikke gi informasjon fra et annet land videre til et nytt land uten at landet som opprinnelig ga informasjonen har sagt ja.AI

§ 71-12

Avslag på anmodninger om utlevering av opplysninger

Politiet kan avslå anmodninger om utlevering av opplysninger dersom vilkårene i direktiv artikkel 6 nr. 1 er oppfylt og i henhold til saksbehandlingsreglene i artikkel 6 nr. 2 til 4.

Politiet kan gi avslag på forespørsler om å få utlevert opplysninger. Dette kan skje dersom bestemte vilkår og saksbehandlingsregler i et EU-direktiv er oppfylt.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).

referert av 1 →

§ 71-13

Utlevering av opplysninger av eget tiltak

Utlevering av opplysninger av eget tiltak skjer i samsvar med vilkårene i direktiv artikkel 7 nr. 1 og 2 og i henhold til saksbehandlingsreglene i artikkel 7 nr. 3 og 4.

Bestemmelsen fastslår at utlevering av opplysninger på eget initiativ skal skje etter reglene i et spesifikt EU-direktiv. Dette gjelder både vilkårene for utlevering og hvordan saken skal behandles.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
§ 71-14

Fastsetting av vilkår ved bruken av opplysningene

Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene. Politiet kan også be medlemslandet rapportere tilbake om utfallet av den etterforskning eller etterretningsoperasjon som politiet har utlevert opplysninger til.

Politiet kan sette krav til hvordan et annet EU/EØS-land bruker opplysninger som deles med dem. Politiet kan også be om å få vite resultatet av etterforskningen eller etterretningsoperasjonen.AI

§ 71-15

Saksbehandling ved utlevering av opplysninger

Utlevering av opplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt.

Den behandlingsansvarlige bestemmer hvem som får utlevert opplysninger. Det skal føres protokoll over hva som utleveres, til hvem og hvorfor. Det skal komme tydelig frem om opplysningene ikke er verifisert.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).

IIIAnmodning om utlevering av opplysninger og behandling av opplysninger som er mottatt av et medlemsland

§ 71-16

Anmodning om opplysninger fra annet medlemsland

Politiet kan i saker som gjelder avdekking, forebygging eller etterforskning av et lovbrudd be et medlemsland utlevere opplysninger i samsvar med bestemmelsene i direktivet artikkel 4 nr. 3 til 6.

Politiet kan be andre EU-medlemsland om å få utlevert opplysninger. Dette gjelder i saker som handler om å avdekke, forebygge eller etterforske lovbrudd.AI

Endret 6. desember 2024 · i kraft 12. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
§ 71-17

Taushetsplikt

For opplysninger som er mottatt fra andre medlemsland gjelder bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 tilsvarende, med mindre noe annet er bestemt av avgivende medlemsland.

Opplysninger som er mottatt fra andre EU-medlemsland er underlagt taushetsplikt. Reglene i politiregisterloven kapittel 6 gjelder, med mindre det sendende landet har bestemt noe annet.AI

§ 71-18

Krav om samtykke

Politiet skal innhente samtykke før opplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland føres som bevis i en straffesak. Slikt samtykke er likevel ikke nødvendig dersom medlemslandet allerede ved utvekslingen av opplysningene ga samtykke til bruk som nevnt.

Politiet må ha samtykke fra et annet EU-land før opplysninger fra dette landet kan brukes som bevis i en straffesak. Dette gjelder ikke dersom landet allerede ga samtykke da opplysningene ble sendt.AI

§ 71-19

Saksbehandling

Når et medlemsland fastsetter begrensninger ved utleveringen av opplysninger, skal politiet nedtegne begrensningene straks opplysningene er mottatt. Er de mottatte opplysninger ikke-verifiserte, skal også dette nedtegnes. Må politiet av hensyn til kontroll av overordnet myndighet eller Datatilsynets kontroll med politi og påtalemyndighet gjøre unntak fra de begrensninger som medlemslandet fastsatte, skal medlemslandet uttale seg, og medlemslandets interesser og syn skal oppfylles så langt som mulig.

Politiet må registrere begrensninger og manglende verifisering av opplysninger mottatt fra andre EU-land. Hvis politiet må bryte slike begrensninger for kontrollformål, skal det aktuelle landet få uttale seg.AI

Kapittel 72. Avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615 /JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, og rådsbeslutning 2008/616 /JIS om gjennomføring av beslutning 2008/615 /JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet (Prümavtalen)

IGenerelle bestemmelser ved utveksling av opplysninger

§ 72-1

Formål

I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets beslutning om intensivering av det grenseoverskridende samarbeid, om bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet som følger av vår avtale med EU om tilknytning til Prüm-beslutningene og som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.

Dette kapittelet innfører regler fra en avtale med EU som skal styrke samarbeidet over landegrensene. Målet er å bekjempe terrorisme og kriminalitet som foregår på tvers av landegrenser.AI

§ 72-2

Definisjoner

I dette kapittel forstås med: 1) medlemsland: stater som er forpliktet etter Prümavtalen, 2) tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter Prümavtalen, 3) elektronisk søk: en direkte adgang til en elektronisk database i et annet organ hvor resultatet av søket fremgår helt elektronisk, og 4) det norske DNA-registeret: identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret.

Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i kapittelet om Prümavtalen. Den forklarer hvem som regnes som medlemsland og tredjeland, hva et elektronisk søk er, og hva det norske DNA-registeret består av.AI

§ 72-3

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved forebygging og etterforskning av lovbrudd, jf. Prüm-beslutningen artikkel 1 bokstav a til c, som gjelder: 1) vilkår og prosedyrer ved elektronisk overføring av DNA-profiler, fingeravtrykksopplysninger og opplysninger fra nasjonale motorvognregistre, 2) vilkår ved utveksling av opplysninger i ved store arrangementer av et grenseoverskridende omfang, og 3) vilkår for utveksling av opplysninger med henblikk på forebygging av terrorlovbrudd.

Reglene bestemmer hvordan politiet og påtalemyndigheten kan utveksle opplysninger for å forebygge og etterforske lovbrudd. Dette gjelder blant annet DNA, fingeravtrykk, kjøretøyregister og terrorbekjempelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
§ 72-4

Forholdet til andre avtaler

Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med tredjeland. Kapittelet berører heller ikke bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med medlemsland om grenseoverskridende samarbeid mellom myndigheter som er ansvarlig for å forebygge og etterforske lovbrudd, dersom avtalen eller ordningen 1) ikke er uforenlig med Prümavtalens formål, og 2) hadde trådt i kraft senest ved vedtagelse den 26. november 2009 av Avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS mv.

Reglene i dette kapittelet påvirker ikke Norges avtaler med land utenfor EU. De påvirker heller ikke tidligere avtaler om samarbeid mot lovbrudd med medlemsland, så lenge avtalene ikke strider mot formålet med Prümavtalen og var i kraft innen 26. november 2009.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
§ 72-5

Nasjonalt kontaktpunkt

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til Prümavtalen.

Kripos er det norske kontaktpunktet når opplysninger skal utveksles etter Prümavtalen. Dette gjelder samarbeid om bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet.AI

§ 72-6

Behandling av erstatningssaker

I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.

Reglene i politiregisterloven § 56 gjelder for krav om erstatning når personopplysninger er utvekslet mellom medlemsland.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 56

A

§ 72-7

Elektronisk søkeadgang til DNA-register

Medlemslandene sikres tilgang til det norske DNA-registeret ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Adgangen til elektroniske søk omfatter identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret. Medlemslandene skal ikke gis tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til direkte å identifisere den registrerte. Medlemslandet varsles elektronisk om utfallet av søket, dvs. om 1) referansenummeret til DNA-profil i det norske registeret, dersom dette er identisk med verdiene til den DNA-profil som lå til grunn for søket, eller 2) melding om at verdiene til den DNA-profil som lå til grunn for søket, ikke var identisk med noen av DNA-profilene i det norske registeret.

Medlemsland kan søke elektronisk i det norske DNA-registeret for å se om det er treff eller ikke-treff. Søkene kan gjøres i identitets- og etterforskningsregisteret samt sporregisteret. Landene får ikke opplysninger som direkte identifiserer den registrerte.AI

referert av 1 →

§ 72-8

Elektronisk søk av uidentifiserte DNA-profiler

Etter godkjenning fra det norske kontaktpunkt, sikres adgang til å foreta elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler, mot DNA-profilene i det norske DNA-registeret. Etter sammenligningen mot det norske DNA-registeret gir politiet varsel som nevnt i § 72-7 annet ledd.

Regelen tillater elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler mot det norske DNA-registeret. Dette krever godkjenning fra det norske kontaktpunktet, og politiet skal gi varsel etter at sammenligningen er utført.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 72-7

B

§ 72-9

Elektronisk søkeadgang til fingeravtrykkregister

Medlemslandene sikres tilgang til det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Medlemslandene skal ikke ha noen direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte. Norsk nasjonalt kontaktpunkt skal bekrefte om de fingeravtrykk som det ble søkt med, er identisk med fingeravtrykk som er registrert i det norske fingeravtrykkregisteret. For dette formålet skal referansedata utveksles elektronisk.

Medlemsland i EU kan søke elektronisk i det norske fingeravtrykkregisteret for å se om det er treff. De får ikke direkte tilgang til personopplysninger, og norske myndigheter må bekrefte om fingeravtrykkene er identiske.AI

C

§ 72-10

Utlevering av opplysninger ved større arrangementer

Politiet utleverer nødvendige personopplysninger eller andre opplysninger for å avverge eller forebygge lovbrudd og for å sikre den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med et grenseoverskridende preg. Personopplysninger kan likevel bare utleveres dersom rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte vil begå lovbrudd under arrangementet eller at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet. Det kan foretas utlevering både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.

Politiet kan utlevere opplysninger for å forebygge lovbrudd og sikre orden ved store arrangementer med et grenseoverskridende preg. Opplysninger om personer kan kun utleveres dersom det er grunn til å tro at personen vil begå lovbrudd eller utgjør en fare.AI

D

§ 72-11

Utlevering av opplysninger for å forebygge terrorlovbrudd

Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. annet ledd, kan politiet utlevere navn, fødselsdato og fødested, og en beskrivelse av de forhold som utgjør grunnlaget for utleveringen av opplysningene. Som terrorlovbrudd regnes straffbare forhold som nevnt i Den europeiske unions råds rammebeslutning av 13. juni 2002 (beslutning 2002/475/JIS), om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 3. Det kan utleveres både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak. Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene.

Politiet kan utlevere navn, fødselsdato og fødested på personer dersom det er grunn til å tro at de vil begå terrorlovbrudd. Opplysningene kan gis på forespørsel fra andre land eller på eget initiativ, og det kan stilles vilkår for bruken av informasjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

referert av 1 →

A

§ 72-12

Elektronisk søk i andre medlemslands DNA-registre

Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands DNA-registre. Ved søk i andre medlemslands DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.

Politiet kan søke elektronisk i DNA-registrene til andre medlemsland for å etterforske straffbare forhold. Slike søk skal følge reglene i politiregisterloven.AI

referert av 1 →

§ 72-13

Elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler

Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektronisk sammenligning av DNA-profiler som politiet ikke har vært i stand til å identifisere (sporregisteret), mot DNA-profilene i andre medlemslands registre. Sammenligning som nevnt kan foretas når politiet og det aktuelle medlemsland gjensidig har godkjent dette.

Politiet kan sammenligne ukjente DNA-profiler fra sporregistret med DNA-profiler i andre medlemslands registre for å etterforske straffbare forhold. Dette krever gjensidig godkjenning mellom politiet og det aktuelle landet.AI

referert av 1 →

§ 72-14

Utlevering av ytterligere personopplysninger etter treff

Dersom det ved elektroniske søk etter § 72-12 og § 72-13 kan konstateres at to DNA-profiler stemmer overens, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedataene.

Hvis et elektronisk søk viser at to DNA-profiler er like, er det lovene i det landet hvor informasjonen befinner seg som avgjør om flere personopplysninger kan utleveres.AI

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 72-12Politiregisterforskriften § 72-13

B

§ 72-15

Elektronisk søk i andre medlemslands fingeravtrykkregistre

Med formål å etterforske og forebygge straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands fingeravtrykkregistre. Ved elektroniske søk i andre lands fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven. Dersom det konstateres at to fingeravtrykksopplysninger stemmer overens med hverandre, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedata.

Politiet kan i enkeltsaker søke elektronisk i andre medlemslands registre over fingeravtrykk for å forebygge og etterforske straffbare forhold. Politiregisterloven gjelder for slike søk, mens lovene i det aktuelle medlemslandet bestemmer hvordan utlevering av flere personopplysninger skal skje.AI

C

§ 72-16

Anmodning om opplysninger og personopplysninger ved store arrangementer

Med formål å forebygge lovbrudd og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med en grenseoverskridende dimensjon, kan politiet anmode andre medlemsland om utlevert opplysninger, herunder personopplysninger. Det skal bare anmodes om personopplysninger når rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.

Politiet kan be andre medlemsland om opplysninger og personopplysninger for å forebygge lovbrudd og sikre offentlig orden ved store arrangementer med en grenseoverskridende dimensjon. Personopplysninger kan bare etterspørres dersom det er grunn til å tro at personen utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

D

§ 72-17

Anmodning om opplysninger for å forebygge terrorlovbrudd

Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. § 72-11 annet ledd, kan politiet anmode om at annet medlemsland utleverer opplysninger om etternavn, fornavn, fødselsdato og fødested. Anmodningen skal inneholde en beskrivelse av de omstendigheter som har gitt grunnlag for å etterspørre opplysningene.

Politiet kan be andre medlemsland om navn, fødselsdato og fødested på en person hvis det er grunn til å tro at personen vil begå terrorlovbrudd. Forespørselen må inneholde en beskrivelse av hvorfor opplysningene etterspørres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 72-11

§ 72-18

Begrensninger i utvekslingen mellom nasjonale myndighetsorganer

Personopplysninger som politiet har mottatt fra annet medlemsland skal kun behandles av de myndigheter som har ansvar for etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll i straffesaker. Utlevering av personopplysninger til organ som ikke har de nevnte oppgaver som sitt ansvarsområde, må kun skje etter forutgående samtykke fra medlemslandet personopplysningene kommer fra.

Opplysninger politiet får fra andre medlemsland kan bare brukes av myndigheter som jobber med straffesaker. For at andre organer skal få se opplysningene, må landet som sendte informasjonen først gi sitt samtykke.AI

§ 72-19

Informasjon etter anmodning fra det utleverende land

Etter anmodning skal politiet informere det utleverende land om behandlingen av opplysningene, og resultatet av behandlingen.

Politiet skal gi informasjon til landet som har utlevert en person dersom dette landet ber om det. Informasjonen skal gjelde hvordan opplysningene er behandlet og hva resultatet ble.AI

Kapittel 73. (Opphevet)

§ 73-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 73-15

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 74. Avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

IFormål, definisjoner og virkeområde

§ 74-1

Formål

I dette kapittelet gjennomføres de bestemmelser i avtale mellom Kongeriket Norges regjering og De forente staters regjering om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet (PCSC-avtalen) som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven eller politiregisterforskriften.

Denne bestemmelsen sørger for at avtalen mellom Norge og USA om samarbeid mot alvorlig kriminalitet blir fulgt. Den utfyller eksisterende regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
§ 74-2

Definisjoner

I dette kapittel forstås med: 1) [DNA-profiler: Bokstav- eller tallkode som representerer et antall kjennetegn som gjør det mulig å identifisere den ikke-kodede delen av en analysert DNA-prøve fra et menneske, det vil si den særskilte kjemiske formen på ulike DNA-loci.] 2) Referansedata: En DNA-profil med tilhørende referanse (DNA-referansedata) eller opptatte fingeravtrykk med tilhørende referanse (fingeravtrykksreferansedata). Referansedata må ikke inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere den registrerte direkte. Referansedata som ikke kan spores tilbake til en enkelt person (ikke-sporbare data), skal kunne identifiseres som dét. 3) Alvorlig kriminalitet: Handlinger som i henhold til partenes nasjonale lovgivning straffes med frihetsberøvelse med en øvre strafferamme på mer enn ett år eller med en strengere straff, og som er oppført i § 74-16.

Bestemmelsen definerer hva som menes med DNA-profiler, referansedata og alvorlig kriminalitet i forbindelse med samarbeid mellom Norge og USA. Alvorlig kriminalitet er handlinger med en øvre strafferamme på mer enn ett år eller strengere straff.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017, men nr. 1 trer i kraft senere jf. endringsforskriftens romertall II.)

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 74-16 første ledd

§ 74-3

Virkeområde og formålsbegrensning

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger med De forente stater ved forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet, jf. PCSC-avtalen art. 1. Retten til å foreta direkte søk i henhold til dette kapittelet skal kun benyttes for å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet, når det foreligger særlige forhold som gir grunn til å undersøke om en eller flere registrerte vil begå eller har begått alvorlig kriminalitet.

Reglene bestemmer hvordan norsk politi og påtalemyndighet kan utveksle informasjon med USA for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Direkte søk kan kun gjøres når det er særlig grunn til å tro at noen har begått eller vil begå alvorlig kriminalitet.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
§ 74-5

Forholdet til andre avtaler

Dette kapittelet berører ikke bestemmelser om adgang til informasjonsutveksling mellom Norge og De forente stater fastsatt i traktater eller andre overenskomster, i forbindelse med praktisk samarbeid om rettshåndheving eller i intern rett.

Reglene i dette kapittelet påvirker ikke andre avtaler om utveksling av informasjon mellom Norge og USA. Dette gjelder både traktater, andre avtaler og interne lover om rettshåndheving.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
§ 74-6

Nasjonalt kontaktpunkt

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til PCSC-avtalen.

Kripos er det utpekte norske kontaktpunktet for utveksling av opplysninger etter PCSC-avtalen. Avtalen gjelder samarbeid mellom Norge og USA for å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

IIUtlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet

§ 74-7

Fingeravtrykksopplysninger

Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet gis De forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne fingeravtrykk. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Søk kan bare foretas i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte. Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at fingeravtrykkene samsvarer, skal Kripos innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene. Kripos kan ved behov foreta ytterligere analyser for å bekrefte at fingeravtrykkene samsvarer.

USA har tilgang til å søke i det norske fingeravtrykkregisteret for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet. De kan sammenligne fingeravtrykk, men får ikke direkte tilgang til personopplysninger. Ved treff skal Kripos utlevere ytterligere opplysninger om personen.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 2 →

§ 74-8

[DNA-profiler

Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet gis De forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske DNA-register, jf. kapittel 45, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne DNA-profiler. Søk kan foretas bare i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til å identifisere den registrerte. Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at DNA-profilene samsvarer, skal Kripos utlevere elektronisk referansedataene som hører til profilen det er funnet samsvar med. Dersom det ikke foreligger samsvar, skal det gis elektronisk melding om dette. Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning skal Kripos utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene.] Ikke i kraft.

USA kan søke i det norske DNA-registeret for å etterforske alvorlig kriminalitet. De kan sammenligne profiler i enkelttilfeller, men får ikke direkte tilgang til personopplysninger som identifiserer personen.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft senere iflg endringsforskriftens II).

referert av 1 →

§ 74-9

Utlevering av personopplysninger og andre opplysninger for å forebygge alvorlig kriminalitet

Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning kan Kripos utlevere opplysninger som nevnt i annet ledd, dersom særlige forhold gir grunn til å tro at den registrerte a) vil begå eller har begått terrorhandlinger eller lovbrudd forbundet med terrorisme, en terrorgruppe eller en terrorsammenslutning, slik disse lovbruddene er definert i norsk lov b) gjennomgår eller har gjennomgått trening i den hensikt å begå lovbrudd som nevnt i bokstav a, eller c) vil begå eller har begått et alvorlig lovbrudd eller deltar i en organisert kriminell gruppe eller sammenslutning i strid med norsk lov. Opplysningene som utleveres kan omfatte etternavn, fornavn, tidligere navn, andre navn, dekknavn, alternativ staving av navn, kjønn, fødselsdato og fødested, nåværende og tidligere nasjonalitet, passnummer, nummer på annet legitimasjonsdokument, fingeravtrykk samt en beskrivelse av eventuelle tidligere dommer eller av de forhold som ligger til grunn for antakelsen i første ledd. I tillegg kan det utleveres andre opplysninger enn personopplysninger i tilknytning til lovbruddene angitt i første ledd.

Kripos kan utlevere personopplysninger og andre opplysninger dersom det er grunn til å tro at en person har begått eller vil begå terrorhandlinger, alvorlige lovbrudd, eller er med i en organisert kriminell gruppe.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

§ 74-10

Fastsettelse av særlige vilkår for utlevering av opplysninger etter § 74-7 til § 74-9

Kripos kan i samsvar med norsk lov fastsette vilkår for utlevering av opplysninger som nevnt i §§ 74-7 til 74-9. Vilkårene kan ikke gå ut på generelle begrensninger i De forente staters rettslige standarder for behandling av personopplysninger

Kripos kan fastsette spesielle vilkår for utlevering av opplysninger i samarbeid med USA. Disse vilkårene kan ikke innebære generelle begrensninger i de rettslige standardene USA har for behandling av personopplysninger.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 74-7Politiregisterforskriften § 74-9

IIIInnhenting av opplysninger fra De forente stater

§ 74-11

Elektronisk søk i fingeravtrykkregistre

Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet innenfor avtalens virkeområde kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i De forente staters fingeravtrykkregistre. Ved elektroniske søk i referansedata i De forente staters fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.

Kripos kan i enkelte saker søke elektronisk i amerikanske fingeravtrykkregistre. Dette er tillatt for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet som faller innenfor en bestemt avtale.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

§ 74-12

[Elektronisk søk i DNA-registre

Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i De forente staters DNA-registre. Ved elektroniske søk i referansedata i De forente staters DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.] Ikke i kraft.

Kripos kan i enkeltsaker gjøre elektroniske søk i DNA-registrene til USA for å etterforske alvorlig kriminalitet. Slike søk skal følge reglene i politiregisterloven.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft senere iflg endringsforskriftens II).

referert av 1 →

IVBehandling av opplysninger som skal utleveres eller er mottatt etter dette kapittel

§ 74-13

Formålsbegrensninger ved behandling av opplysninger

Opplysninger mottatt fra De forente stater i forbindelse med søk etter § 74-7 og § 74-8 kan kun behandles: a) for å kunne foreta en sammenlikning, b) for å gi elektronisk tilbakemelding på søket c) for å foreta registrering etter § 74-15 d) for formålene nevnt i annet ledd bokstav b og c. Opplysninger mottatt fra De forente stater som tilbakemelding ved søk etter § 74-11 og § 74-12, herunder informasjon om treff eller ikke treff, kan kun behandles a) for å fastslå om de sammenliknede DNA-profilene eller fingeravtrykkene samsvarer, b) for å utarbeide og fremme en tilleggsanmodning om bistand i samsvar med nasjonal lovgivning, herunder bestemmelsene om rettslig bistand, dersom opplysningene samsvarer, c) for registrering som norsk lov krever eller tillater. Øvrige opplysninger mottatt etter dette kapittel kan behandles: a) for etterforskning i straffesaker b) for å avverge en alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet c) i retts- eller forvaltningssaker som ikke er av strafferettslig art, men som er direkte forbundet med etterforskning som nevnt i bokstav a d) etter samtykke fra den registrerte e) for alle andre formål, dersom De forente stater har gitt samtykke til det på forhånd.

Bestemmelsen setter grenser for hva politiet kan bruke opplysninger de mottar fra USA til. Opplysningene kan kun brukes til spesifiserte formål som sammenlikning, etterforskning av straffesaker eller for å avverge alvorlige trusler.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 74-7Politiregisterforskriften § 74-8Politiregisterforskriften § 74-15Politiregisterforskriften § 74-11

§ 74-14

Særlige behandlingsregler og informasjonsplikt

På anmodning fra De forente stater plikter Kripos eller den behandlingsansvarlige å rette, slette eller sperre opplysninger som er innhentet eller behandlet i strid med dette kapittel, eller hvor utleveringen til Norge er i strid med De forente staters interne rett. Opplysninger mottatt etter dette kapittel skal ikke utleveres til tredjestater, internasjonale organer eller private parter uten samtykke fra De forente stater. Nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal foretas. Kripos skal på anmodning uten unødig opphold underrette kontaktpunktet i De forente stater om behandlingen av oversendte opplysninger og hvilket resultat som er oppnådd. Dersom De forente stater i et konkret tilfelle har fastsatt særlige vilkår for bruk av opplysningene, skal Kripos på anmodning underrette De forente stater om hvordan opplysningene er brukt.

Kripos og behandlingsansvarlige må rette, slette eller sperre opplysninger fra USA dersom de er i strid med reglene eller amerikansk lov. Opplysningene kan ikke deles med andre uten samtykke fra USA. Kripos skal informere USA om hvordan opplysningene er behandlet og brukt.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
§ 74-15

Dokumentasjonsplikt

Kripos skal føre et register over sending og mottak av opplysninger etter dette kapittel. Registeret skal omfatte: a) informasjon om hvilke opplysninger som er oversendt b) datoen opplysningene ble oversendt c) navn på mottaker av opplysningene dersom de oversendes til andre enheter enn Kripos. De registrerte opplysninger om sending og mottak skal oppbevares i to år. De skal deretter slettes.

Kripos må føre et register over alle opplysninger som sendes og mottas i forbindelse med samarbeidet med USA. Registeret skal inneholde hva som er sendt, når det skjedde og hvem som mottok det. Opplysningene skal slettes etter to år.AI

Endret 9. juni 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

VHandlinger som faller inn under dette kapittelets virkeområde

§ 74-16

Handlinger som faller inn under dette kapittelets virkeområde

Forbrytelser som faller inn under denne avtales virkeområde, omfatter følgende lovbrudd i tillegg til forbund om å begå slike lovbrudd, deltaking i en organisert kriminell gruppe i strid med nasjonal lovgivning eller forsøk på å begå slike lovbrudd, når de er straffebelagt: 1) Forbrytelser mot mennesker: folkemord, tortur, overlagt, forsettlig eller uaktsomt drap og tilsvarende lovbrudd; menneskehandel; ufrivillig trelldom; voldtekt og andre sedelighetsforbrytelser, herunder fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn og voldtektsforsøk; vold som begås i den hensikt å forårsake alvorlig skade, eller som resulterer i slik skade; bortføring; gisseltaking; drift eller ledelse av en prostitusjonsvirksomhet. 2) Forbrytelser mot staten: terrorhandlinger (herunder lovbrudd fastsatt i FNs konvensjoner til bekjempelse av terrorisme, gi materiell støtte til terrorister, gi materiell støtte til terrororganisasjoner, motta eller sørge for militærlignende opplæring fra utenlandske terrororganisasjoner); brudd på FN-resolusjoner om frysing av formuesgoder og forbud mot transaksjoner med personer som bryter internasjonale bestemmelser om våpenhandel; forbudte transaksjoner med biologiske, kjemiske eller nukleære materialer; sabotasje; spionasje (herunder dataspionasje og økonomisk spionasje); menneskesmugling, hindring av rettsforfølgning, mened eller medvirkning til mened; falsk forklaring; trusler. 3) Våpenkriminalitet: lovbrudd knyttet til skytevåpen, herunder men ikke begrenset til ulovlig handel med slike våpen; lovbrudd knyttet til ødeleggelsesmidler eller sprengstoff; bære skjult våpen med det forsett å bruke våpenet; bruk eller ulovlig besittelse av biologiske, kjernefysiske, kjemiske eller andre masseødeleggelsesvåpen; produksjon, overføring eller besittelse av spredere for radiologiske stoffer. 4) Tyveri/bedrageri: innbruddstyveri, ran, væpnet ran; pengeutpressing; innbrudd; bestikkelser; underslag; utpressing; hvitvasking av penger; organisert kriminalitet; forsøk på å heve ugyldige sjekker; ulike former for bedrageri (forfalskninger, utstedelse av falske dokumenter, bedrageri, svikaktig og ulovlig bruk av dokumenter, herunder men ikke begrenset til kredittkort og pass); skatteunndragelser; ulike former for tyveri; smugling av varer; ulovlig omsetning av tyvegods og falskmyntneri eller forfalskning av varer. 5) Alvorlige forbrytelser med kontrollerte stoffer: omsetning av eller handel med narkotiske, kontrollerte og psykotrope stoffer eller marihuana; besittelse av eller besittelse i den hensikt å selge narkotiske, kontrollerte og psykotrope stoffer eller marihuana, med unntak av mindre kvanta som ikke anses som en alvorlig forseelse etter intern rett. 6) Forbrytelser mot eiendom, miljø, personvern og datakriminalitet: ildspåsettelse; bombeattentat; skadeverk; sjørøveri på det åpne hav; miljøkriminalitet; grove personvernbrudd, herunder ulovlig tilgang til databaser; og datakriminalitet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

Kapittel 75. Åpne kapitler

Del 14. Ikrafttredelse og overgangsregler

Kapittel 85. Ikrafttredelse

§ 85-1

Delt ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Kapittel 45 trer i kraft 27. september 2013 med virkning fra 13. september 2013. Kapittel 72 trer i kraft 26. april 2019.

Denne bestemmelsen bestemmer når ulike deler av forskriften begynner å gjelde. Ulike kapitler trådte i kraft på forskjellige datoer.AI

Endret 30. april 2019 · i kraft 26. april 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1450, 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 74-1), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 26 april 2019 nr. 546.

Kapittel 86. Overgangsregler

§ 86-1

Anvendelsen av politiregisterloven § 50 tredje ledd på ikke lesbare opplysninger

Ikke lesbare opplysninger som er innhentet i saker som er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelsesbeslutning før 1. februar 2021, skal også følge reglene om sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd.

Opplysninger som ikke kan leses, og som ble samlet inn i saker som ble avgjort eller henlagt før 1. februar 2021, skal følge reglene om sperring.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. februar 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-1), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), tilføyd ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 50

§ 86-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 86-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 86-4

Anvendelsen av § 30-3 om unge lovbrytere

Bestemmelsene i § 30-3 om hvilke forhold som ikke kan anmerkes på uttømmende politiattest og vandelsvurdering gis tilbakevirkende kraft og får anvendelse for alle politiattester og vandelsvurderinger som utstedes etter ikrafttredelsen, uavhengig av når vilkårene for at forholdet ikke skal anmerkes ble oppfylt.

Reglene om hva som ikke skal stå på politiattest og vandelsvurdering for unge lovbrytere gjelder også for hendelser som skjedde før reglene kom. Dette gjelder for alle attester og vurderinger som utstedes etter at reglene trådte i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-4).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 30-3

§ 86-5

Beregning av tidsavgrensede slettefrister

Følgende frister for sletting av opplysninger løper fra 1. juli 2014: 1) Fristen i § 53-15 annet ledd for sletting av opplysninger i lydlogg 2) Fristen i § 54-12 første ledd annet punktum for sletting av opplysninger i arrestjournal 3) Fristen i § 56-11 første ledd annen setning for sletting av opplysninger i politiets utlendingsregister 4) Fristen i § 58-11 første og annet ledd for sletting av opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtaler.

Bestemmelsen fastslår at tidsfrister for sletting av opplysninger i lydlogg, arrestjournal, utlendingsregisteret og bekymringssamtaler løper fra 1. juli 2014.AI

Endret 23. juni 2014 · i kraft 1. juli 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1450, 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-5).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 53-15Politiregisterforskriften § 54-12Politiregisterforskriften § 56-11Politiregisterforskriften § 58-11

§ 86-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 86-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 86-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med reglene for politiets registre?

Reglene skal sikre at politiet og påtalemyndigheten kan løse oppgavene sine effektivt. Samtidig skal personvernet beskyttes og det skal være forutsigbart hvordan opplysninger behandles. Det skal gjøres en forholdsmessighetsvurdering når personvern og kriminalitetsbekjempelse må veies mot hverandre.

Åpne § 1-1
Regnes blod og spytt som personopplysninger?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som personopplysninger og hva som inkluderes i en straffesak. Biologisk materiale og digitale spor er personopplysninger hvis de kan knyttes til en person. Straffesaker inkluderer også visse sivile erstatningskrav.

Åpne § 1-2
Gjelder reglene for politifolk som jobber i utlandet?

Denne bestemmelsen bestemmer hvem og hvilke situasjoner reglene i forskriften gjelder for. Den omfatter blant annet politiansatte i og utenfor Norge, studenter ved Politihøgskolen og behandling av opplysninger med elektroniske hjelpemidler.

Åpne § 1-3
Skal internasjonale regler tas hensyn til når loven brukes?

Politiregisterloven og denne forskriften skal følges på en måte som er i tråd med internasjonale regler Norge er bundet av.

Åpne § 1-4
Hvem har ansvaret for opplysninger i politidistriktene?

Bestemmelsen fastslår hvem som er ansvarlig for behandlingen av opplysninger i ulike deler av politiet og tilknyttede organer. Ansvaret er fordelt på ulike ledere avhengig av hvilket organ som behandler opplysningene.

Åpne § 2-1
Hvem har ansvaret for at opplysninger behandles lovlig?

Den som er ansvarlig for behandlingen av opplysninger, skal sørge for at dette skjer lovlig. Det skal også lages rutiner for å sikre at regelverket følges.

Åpne § 2-2
Kan det daglige ansvaret for personopplysninger gis videre til andre?

Den som har det overordnede ansvaret for behandling av personopplysninger, kan gi noen andre ansvaret for det daglige arbeidet med å følge disse pliktene.

Åpne § 2-3
Kan ansvaret for behandlingen deles mellom flere?

Ansvaret for behandlingen av opplysninger kan deles mellom flere ansvarlige parter. Hvordan dette ansvaret deles, bestemmes vanligvis av et overordnet organ gjennom en instruks.

Åpne § 2-4

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2022

  4. 2021

  5. 2020

  6. 2019

    • 30. april 2019i kraft 26. april 2019Endr. i politiregisterforskriften7 §§ endret: § 42-1, § 52-1, § 52-2, § 52-11, § 52-14, § 52-15, § 85-1Justis- og beredskapsdepartementet

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2013

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 337 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 85 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. januar 2026

Innst. 329 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 21. mai 2024

Innst. 164 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 31. januar 2023

Innst. 400 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 24. mai 2022

Innst. 108 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 18. januar 2022

Innst. 237 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 16. april 2020

Innst. 132 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 17. desember 2019

Vis alle 15 kilder
Innst. 326 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Innst. 148 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 29. januar 2019

Innst. 144 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 27. februar 2018

Innst. 405 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2015

Stortinget · 7. juni 2016

Innst. 371 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2014

Stortinget · 9. juni 2015

Innst. 314 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 2. juni 2015

Innst. 293 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2013

Stortinget · 12. juni 2014

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.