Forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 . Formål

Forskriften skal sikre at behandlingen av helseopplysninger i Bivirkningsregisteret foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.

Registeret skal bidra til sikker og effektiv legemiddelbruk, ved at det fortløpende og systematisk registreres, behandles og analyseres bivirkningsmeldinger og fanges opp bivirkningsinformasjon fra legemiddelbruk så tidlig som mulig.

Opplysninger som er registrert i registeret kan også tilgjengeliggjøres for styring, planlegging og kvalitetsforbedring av legemidler og legemiddelbruk og til forskning.

§ 1-2 . Virkeområde

Forskriften gjelder innsamling og annen behandling av bivirkningsinformasjon oppdaget i Norge i Bivirkningsregisteret.

Med bivirkning menes skadelig og utilsiktet virkning av et legemiddel til mennesker. Dette gjelder uavhengig av om legemidlet er brukt i henhold til markedsføringstillatelsen og omfatter også skadelig og utilsiktet virkning ved overdose, feilbruk, misbruk, medisineringsfeil, feildosering, behandling utenfor godkjent bruksområde og yrkeseksponering, jf. legemiddelforskriften § 10-1 bokstav a).

§ 1-3 . Dataansvarlig og databehandler

Statens legemiddelverk er dataansvarlig for innsamling og behandling av opplysninger i Bivirkningsregisteret.

Den dataansvarlige kan inngå avtale med databehandlere om behandling av opplysninger på vegne av den dataansvarlige. Avtalene skal være skriftlige.

Kapittel 2. Opplysninger i registeret

§ 2-1 . Opplysningstyper som kan registreres

Pasientens fødselsnummer eller annen direkte personidentifikator Opplysninger om bivirkningen Opplysninger om det aktuelle legemiddelet og eventuelle andre legemidler pasienten bruker Andre helseopplysninger av betydning.

Ved mistanke om at bivirkninger er overført til barnet under graviditet, amming eller lignende, skal opplysninger om bivirkningen registreres på barnets identitet.

Når bivirkning meldes fra andre enn pasienten selv, skal melders navn, kontaktopplysninger, institusjon, profesjon og helsepersonellnummer i henhold til Helsepersonellregisteret registreres.

Opplysningene kan registreres og behandles uten samtykke fra den registrerte.

§ 2-2 . Rett til å motsette seg behandling av helseopplysninger

Den registrerte kan motsette seg at helseopplysninger gjøres tilgjengelig fra registeret for formål som er nevnt i § 1-1 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke tilgjengeliggjøring av opplysninger uten direkte personidentifiserende kjennetegn i henhold til statens forpliktelser etter EUs legemiddeldirektiv (direktiv 2001/83/EF). Reservasjonsretten etter første punktum gjelder heller ikke tilgjengeliggjøring for sammenstilling etter § 4-2.

Kapittel 3. Innmelding av helseopplysninger

§ 3-1 . Plikt til å melde opplysninger

dødelige eller livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, eller uventede eller nye bivirkninger.

Helsepersonell som gir vaksiner, skal sende bivirkningsmelding til Folkehelseinstituttet ved Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) ved mistanke om bivirkning som nevnt i første ledd knyttet til vaksiner, jf. SYSVAK-registerforskriften § 2-1 fjerde ledd.

Virksomheten der tjenestene ytes har ansvar for at pliktene etter første og andre ledd kan oppfylles og skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette.

§ 3-2 . Konkrete opplysninger, rutiner mv.

Den dataansvarlige fastsetter hvilke konkrete opplysninger etter § 2-1 som skal meldes inn. Den dataansvarlige kan også fastsette tidsfrister og krav om bruk av bestemte klassifikasjonssystemer, kodeverk og standardiserte meldingsformater ved innmeldingen.

Kapittel 4. Tilgjengeliggjøring og annen behandling av helseopplysninger i registeret

§ 4-1 . Vilkår for behandling av helseopplysninger

Helseopplysninger skal behandles i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven, de alminnelige vilkårene i helseregisterloven § 6 og reglene om taushetsplikt i helseregisterloven § 17, jf. helsepersonelloven § 21 flg.

Helseopplysninger i registeret kan bare behandles til formål som fastsatt i § 1-1 med mindre annet følger av lov eller etter samtykke fra den registrerte. Helseopplysninger kan ikke gjøres tilgjengelig for eller brukes i forsikringsøyemed eller av arbeidsgivere selv om den registrerte samtykker.

§ 4-2 . Sammenstilling av opplysninger

Dersom behandlingen oppfyller vilkårene i § 4-1, kan helseopplysninger i registeret sammenstilles med opplysninger i helseregistre som er etablert med hjemmel i helseregisterloven § 8 til § 11, Folkeregisteret og sosioøkonomiske opplysninger i andre offentlige registre. Resultatet av behandlingen skal ikke inneholde større grad av personidentifikasjon enn det som er nødvendig for det aktuelle formålet.

Den registrertes rett til å motsette seg at helseopplysninger tilgjengeliggjøres fra registeret etter § 2-2 gjelder ikke for tilgjengeliggjøring for sammenstilling etter denne bestemmelsen.

Helseopplysninger i helseregistre etter helseregisterloven § 9 bokstav a kan sammenstilles etter første ledd dersom den registrerte samtykker. Det samme gjelder helseopplysninger i helseregistre etter helseregisterloven § 10 dersom den registrerte ikke motsetter seg det.

Helseopplysninger i helseregistre etter helseregisterloven § 9 første ledd bokstav b kan sammenstilles etter første ledd dersom sammenstillingen skjer uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserende kjennetegn.

Tilgjengeliggjøring av direkte eller indirekte identifiserbare opplysninger fra sammenstillingen reguleres av forskriftens § 4-3 og helseregisterloven § 20.

§ 4-3 . Tilgjengeliggjøring av direkte eller indirekte identifiserbare helseopplysninger

Den dataansvarlige kan tilgjengeliggjøre helseopplysninger i samsvar med lovreglene om taushetsplikt. Opplysningene kan bare gjøres tilgjengelige dersom det ikke strider mot registerets formål, det er ubetenkelig ut fra etiske hensyn og mottakeren kan godtgjøre at behandlingen oppfyller vilkårene i personvernforordningen artikkel 6 og 9.

Den registrerte har rett til å motsette seg at helseopplysninger gjøres tilgjengelig fra registeret for formål som er nevnt i § 1-1 tredje ledd, jf. § 2-2.

Helseopplysninger sammenstilt med helseregistre etter helseregisterloven § 9 bokstav a kan bare gjøres tilgjengelig etter første ledd dersom den registrerte samtykker. Helseopplysninger sammenstilt med helseregistre etter helseregisterloven § 10 kan tilgjengeliggjøres etter første ledd dersom den registrerte ikke motsetter seg det.

§ 4-4 . Frister for tilgjengeliggjøring av tilrettelagt statistikk og helseopplysninger

Den dataansvarlige skal tilgjengeliggjøre tilrettelagt statistikk og helseopplysninger etter dette kapitlet innen 30 virkedager fra mottak av fullstendig søknad. Dersom tilgjengeliggjøringen krever sammenstilling med opplysninger fra andre registre, skal tilgjengeliggjøringen skje innen 60 virkedager fra mottak av fullstendig søknad. Dersom særlige forhold gjør det umulig å tilgjengeliggjøre innen fristen, kan leveransen utsettes. Den dataansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med informasjon om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når tilgjengeliggjøringen vil skje.

§ 4-5 . Kostnader

Den dataansvarlige kan kreve betaling for tilrettelegging av statistikk og annen behandling av helseopplysninger etter dette kapitlet. Betalingen kan ikke overstige de faktiske utgiftene ved saksbehandlingen av den konkrete søknaden om data, uttrekk og tilrettelegging av data samt tilgjengeliggjøring av data fra registeret.

§ 4-6 . Oversikt over tilgjengeliggjøring av helseopplysninger

Den dataansvarlige skal føre oversikt over tilgjengeliggjøring av helseopplysninger fra registeret. Oversikten skal vise hvem som har fått helseopplysninger, hvem de har fått helseopplysninger om og hjemmelsgrunnlaget for tilgjengeliggjøringene. Oversikten skal oppbevares i minst 10 år etter tilgjengeliggjøringen.

§ 4-7 . Bevaring av bivirkningsopplysninger

Opplysninger i registeret kan oppbevares i ubegrenset tid med mindre annet følger av helseregisterloven § 25 eller annen lovgivning.

Kapittel 5. Informasjonssikkerhet

§ 5-1 . Informasjonssikkerhet

Den dataansvarlige og databehandlere som den dataansvarlige har inngått avtale med, skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. personvernforordningen artikkel 32 og helseregisterloven § 21.

§ 5-2 . Kryptering og tilgang til opplysninger

Fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn skal separeres og lagres kryptert og adskilt fra andre registeropplysninger.

Bare personell som utfører tjenester eller arbeid mot registeret og arbeider under dataansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til identifiserende opplysninger i registeret. Tilgangen kan ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for vedkommendes arbeid.

Bare spesielt autoriserte personer som har behov for det i arbeidet, skal ha tilgang til ukrypterte helseopplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn (fødselsnumre eller annen personidentifikasjon).

Kapittel 6. Ikrafttreden mv.

§ 6-1 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft fra det tidspunktet departementet bestemmer. Departementet kan bestemme at ulike deler av forskriften trer i kraft til ulik tid. Departementet kan herunder bestemme at meldeplikten etter § 3-1 trer i kraft for ulike grupper av helsepersonell til ulik tid.

§ 6-2 . Endringer i andre forskrifter

1. Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften):

§ 10-1 bokstav a) skal lyde: bivirkning: skadelig og utilsiktet virkning av et legemiddel. Dette gjelder uavhengig av om legemidlet er brukt i henhold til markedsføringstillatelsen, og omfatter også overdose, feilbruk, misbruk, medisineringsfeil, feildosering, behandling utenfor godkjent bruksområde og yrkeseksponering.

§ 10-11 oppheves.

2. Fra den tid forskriften trer i kraft skal § 2-1 fjerde ledd i forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) lyde:

dødelige eller livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, eller uventede eller nye bivirkninger.

Folkehelseinstituttet behandler slike meldinger på vegne av Statens legemiddelverk for oppfyllelse av meldeplikten etter bivirkningsregisterforskriften. Hendelser som kan utgjøre kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine, skal meldes på samme måte.

3. Fra den tid forskriften trer i kraft skal ny § 17c i forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen lyde:

Meldeplikten etter forskrift 15. februar 2019 nr. 115 om system for rapportering av bivirkninger av legemidler § 3-1 gjelder for leger og tannleger på Svalbard, jf. helseregisterloven § 4 andre punktum.