Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning ved Fagskulen i Sogn og Fjordane

Kapittel 1. Generelle føresegner

§ 1-1 . Formål og virkeområde

(1) Forskrifta sitt formål er å sikre at rettar blir tekne vare på etter lov 8. juni 2018 nr. 28 om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova) og forskrift 11. juli 2019 nr. 1005 om høgare yrkesfagleg utdanning.

(2) Forskrifta gjeld for personar som søker opptak til studieprogram eller har studierett og status som student ved Fagskulen i Sogn og Fjordane.

(3) Forskrifta regulerer bl.a. forhold knytt til opptak, vurdering av tryggleik og krav om politiattest, avsluttande vurdering, eksamen og sensur, dokumentasjon, disiplinære sanksjonar, annullering av eksamen, klage og klagehandsaming.

(4) Forskrifta har kortnamnet Forskrift for Fagskulen i Sogn og Fjordane.

§ 1-2 . Forhold til anna lovverk

Er vedtak i denne forskrift i strid med lov og/eller forskrift gitt av lovgivar eller NOKUT, gjeld vedtak i lova med forskrifter.

§ 1-3 . Definisjonar, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 2

(1) Emne: Samling av tema som dannar den minste resultatberande eininga som gjev utteljing i form av studiepoeng som det blir gjeve karakter for, og som studenten må bestå for å få vitnemål.

(2) Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse tileigna uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikkje-formell og uformell læring. Formell læring er den vurderinga som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for anna autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål. Ikkje-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbod som ikkje inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikkje først og fremst er meint som strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller liknande.

(3) Realkompetansevurdering: Måling av realkompetansen opp mot kriteria fastsett i gjeldande læreplan eller studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til fagskuleutdanning eller fritak for emne som del av ei fagskuleutdanning.

(4) GSU-liste: Ei oversikt over kva for vidaregåande utdanningar frå land utanfor Norden som gir generell studiekompetanse, med oppføring av tilleggskrav i norsk og engelsk der det er aktuelt.

§ 1-4 . Deltaking i samordna opptak, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 3

Opptak til Fagskulen i Sogn og Fjordane vert organisert gjennom samordna opptak til fagskuleutdanning ved Direktoratet for IKT og fellestenesta i høgare utdanning og forsking (Unit) med unntak av § 2-7 bokstav d.

§ 1-5 . Innhenting og handsaming av personalopplysningar, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 4

(1) Fagskulen i Sogn og Fjordane kan handsame personopplysningar om søkarar og studentar når formålet med handsaminga er å ta i vare den registrerte sine rettar, eller å oppfylle skulen sine plikter etter fagskulelova.

(2) Fagskulen i Sogn og Fjordane kan handsame opplysningar om namn, fødselsnummer, midlertidig fødselsnummer, D-nummer, arbeidserfaring og karakterar frå vidaregåande opplæring, fagskular, universitet og høgskular og fag- og sveinebrev henta frå offentlege styresmakter, offentlege system for vitnemål, statlege, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjonar, når dette er naudsynt for å oppfylle formålet som er nemnt i første ledd. Innhenting av opplysningane kan skje elektronisk.

(3) Fagskulen i Sogn og Fjordane kan handsame opplysningar om helse, sosiale forhold og annan sensitiv informasjon som studenten sjølv har gitt skulen, eller har samtykt til at skulen skal få, når desse opplysningane er naudsynte for formål nemnt i første ledd. Desse avgrensingane i skulen sin tilgang til å handsame opplysningar om helse, sosiale forhold og annan sensitiv informasjon gjeld ikkje for naudsynt handsaming etter fagskulelova § 26.

(4) Fagskulen i Sogn og Fjordane kan fatte vedtak ved heilt eller delvis automatisert sakshandsaming i sine system. Den personen som vedtaket gjeld, kan krevje at vedtaket blir overprøvd manuelt av saksbehandlaren.

(5) Fagskulen i Sogn og Fjordane kan ta i mot og handsame politiattest frå søkaren elektronisk i sine system der det krevst at studenten skal legge frem politiattest, jf. fagskulelova § 27. Politiattest som er skriven og signert digitalt, kan berre leverast i digital form. Søkaren må sjølv innhente og formidle politiattesten til Fagskulen i Sogn og Fjordane.

§ 1-6 . Informasjon til studentane, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 30

Fagskulen i Sogn og Fjordane har plikt til å gi tilstrekkeleg og relevant informasjon om fagskuleutdanninga sitt innhald, medrekna om at studentane vil bli skikkavurdert. Ved studiestart skal fagskulen sørge for at alle studentane får informasjon om reglane for skikkaheit.

§ 1-7 . Studiepoeng, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 39

(1) Det blir gitt 60 studiepoeng for læringsutbytte oppnådd på bakgrunn av eitt års bestått fagskuleutdanning på heiltid. Eitt års fagskuleutdanning på heiltid tilsvarar normalt ti månader.

(2) Er fagskuleutdanninga inndelt i emne, skal kvart emne tildelast studiepoeng etter den relative vektinga det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga. Studiepoeng skal brukast ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskular og i karakterutskrifter for gjennomførte emne frå fagskuleutdanning.

(3) Tal oppnådde studiepoeng skal gå fram av vitnemål eller annan dokumentasjon for fullført fagskuleutdanning.

§ 1-8 . Informasjonsplikt

Fagskulen i Sogn og Fjordane skal rapportere opplysningar som nemnt i fagskulelova § 42 2. ledd til database for statistikk om fagskuleutdanning (DBH-F).

Kapittel 2. Opptak, studentsamskipnad, skulepengar, studierett og progresjon

§ 2-1 . Opptak

§ 2-1-1 . Kvalifisering for opptak, jf. forskrift til høgare yrkesfagleg utdanning § 7

(1) Opptak til fagskuleutdanning krev enten relevant fag- eller sveinebrev eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarande realkompetanse.

(2) Generell studiekompetanse blir regulert av forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning § 2-1, § 2-3 og § 2-4 om opptak på grunnlag av respektiv fullført utdanning og fullført fagskuleutdanning, med mindre noko anna følger av denne forskrifta.

(3) Realkompetansevurdering kan ikkje utførast for opptak til utdanningar der det blir stilt opptakskrav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering.

(4) Styret kan stille spesielle opptakskrav som er relevant for fagskuleutdanninga. Med spesielle opptakskrav meinast bestemte fag, fagbrev, sveinebrev, karakterkrav, poengkrav, opptaksprøvar, arbeidserfaring, autorisasjon, sertifisering eller andre yrkesgodkjenningar. Slike spesielle opptakskrav skal gå fram av studieplanen i samsvar med styrets vedtak.

(5) Styret kan i tillegg stille krav om fullført og bestått fagskuleutdanning til fagskuleutdanningar. Annan fagskuleutdanning kan berre settast som opptakskrav i tilfelle der dei einskilde fagskuleutdanningane er sjølvstendige einingar som bygger på kvarandre og det totale løpet for utdanningane som bygger på kvarandre ikkje overskrid to år. I særlege tilfelle kan det totale utdanningsløpet vere opptil tre år, jf. § 42. Slike spesielle opptakskrav skal gå fram av studieplanen i samsvar med styrets vedtak.

§ 2-1-2 . Generelt om opptak

(1) Etter ordinær søknadsfrist vil søknadsportalen igjen bli opna dersom det er ledige studieplassar. Søknad med dokumentasjon skal registrerast i søknadsportalen for samordna opptak, inkludert eventuelle vedlegg, med fortløpande inntak til ledige studieplassar for søkarar som tilfredsstiller opptakskriteria.

(2) Søknad om opptak til lokalt utlyste studium skal sendast til Fagskulen i Sogn og Fjordane samen med dokumentasjon. Skulen vurderer/godkjenner kompetansen til søkjaren.

§ 2-2 . Søknadsfrist

Årleg søknadsfrist for studium ved fagskulen er 15. april dersom ikkje anna er oppgitt i utlysinga av det aktuelle studiet.

§ 2-3 . Opptakskrav

Fullført og bestått vidaregåande opplæring med fagbrev, sveinebrev eller vitnemål frå relevant yrkesutdanning. Informasjon om kva for kompetansar som gir rett til opptak på den einskilde utdanninga finst i dei einskilde studieplanane. Utan fag- eller sveinebrev vert det krevd minst fem års praksis med tillegg av realkompetanse i fellesfag tilsvarande læreplanane for vg1 og vg2 dersom fordjuping i valt studieline ved fagskulen krev det. Jf. den respektive studieplanen. Ved opptak med bakgrunn i realkompetanse, må søkjaren legge fram dokumentasjon på at dei har realkompetanse tilsvarande dei ordinære opptakskrava og vere fylt 23 år innan opptaksåret. For einskilde studium kan studiekompetanse vere opptaksgrunnlag, jf. dei respektive studieplanane.

Søkjarar som ikkje har dokumentert fullført og bestått fag- eller sveineprøve innan fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikkje er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskuleutdanning dersom dei kan dokumentere at dei skal gjennomføre fag- eller sveineprøven i løpet av det påfølgande semesteret. Søkjarar som har fått opptak utan bestått fag- eller sveineprøve, kan ikkje reservere studieplassen jf. § 13. Studentar med opptak på visse vilkår som ikkje oppfyller opptakskrava i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten. Studentar som går opp til eksamen i ei utdanning dei har fått opptak til på visse vilkår, får ikkje denne eksamenen godkjent som bestått utan at opptakskravet er oppfylt. Den fagskulen som gir eit vilkårsbunde opptak, skal så langt det er mogleg og rimeleg legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller sveineprøven i vidaregåande opplæring og gjennomføre utdanninga det er gitt vilkårsbunde opptak til. Dersom fagskulen ikkje finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenga opptaket på visse vilkår til neste gong det blir arrangert utsett eksamen i det aktuelle faget i vidaregåande opplæring.

Søkjarar som på grunn av spesielle høve ikkje kan ta eksamen i vidaregåande opplæring, og som derfor ikkje er kvalifisert for opptak til fagskular som er omfatta av denne forskrift, kan få opptak til fagskuleutdanning dersom følgande vilkår er oppfylt: søkjaren består eksamen i eitt eller fleire fag i vidaregåande opplæring i løpet av første semester etter opptak. søkjaren har standpunktkarakteren 2 eller betre i faget. ikkje allereie har avsluttande vurdering i faget. oppfyller fastsette karakterkrav når eksamen er avlagt. Med spesielle høve meinast sjukdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Fagskulen kan gi vilkårsbunde opptak på grunn av andre spesielle høve. Søkjaren som har fått opptak på visse vilkår, kan ikkje få reservert studieplass til seinare opptak. Studentar med opptak på visse vilkår som ikkje oppfyller opptakskrava innan den fastsette fristen, misser studieplassen og studieretten. Studentar som går opp til eksamen i ei utdanning dei har fått opptak til på visse vilkår, får ikkje denne eksamen godkjent som bestått utan at opptakskravet er oppfylt. Den fagskulen som gir eit vilkårsbunde opptak, skal så langt det er mogleg og rimeleg, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsett eksamen i vidaregåande opplæring og gjennomføre utdanninga det er gitt vilkårsbunde opptak til. Dersom fagskulen ikkje finn å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenga opptaket på visse vilkår til neste gong det blir arrangert utsett eksamen i det aktuelle faget i vidaregåande opplæring.

Generell studiekompetanse etter tidlegare ordningar blir regulert i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning § 9-1. Omrekningstabell for søkjarar med vitnemål frå norsk gymnas med bokstavkarakterar blir regulert i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning § 9-2.

§ 2-4 . Spesielle opptakskrav og politiattest

(1) Ved utdanningar der studentane kan komme i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper, er det krav om at det blir lagt fram politiattest jf. § 3-2 i denne forskrifta.

(2) Søkjarar som er tekne opp til studium der det blir kravd politiattest skal, saman med melding om at dei tek imot tilbod om studieplass, stadfeste at dei kjenner regelverket om politiattest, og at dei innan fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommande utdanning jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 19 og § 20.

(3) Maritim fagskuleutdanning: Dokumentert gjennomført grunnleggande tryggleikskurs for sjøfolk jf. STCW regel VI/1 avsnitt A-VI/1.

(4) Søkarar vert gjort merksame på at det frå 1. januar 2018 er helsekrav knytt til rolla som skipsoffiser, jf. forskrift 5. juni 2014 nr. 805 om helseundersøking av arbeidstakarar på norske skip og flyttbare innretningar.

§ 2-5 . Utfyllande reglar om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning

(1) Søkjarar med bestått og fullført vidaregåande opplæring frå dei andre nordiske landa er kvalifiserte for opptak utan tilleggskrav i norsk.

(2) Søkjarar med fullført og bestått treårig vidaregåande opplæring frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskapar i norsk, dersom fagskuleutdanninga ikkje blir tilbydd på eit framandspråk. For fagskuleutdanningar der det blir kravd generell studiekompetanse, må søkjarar dokumentere kunnskapar i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre fagskuleutdanningar avgjer fagskulen i forskrift om søkarar må dokumentere kunnskapar i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

Bestått norsk med 393 timar frå vidaregåande opplæring. Bestått eksamen frå trinn 3 i norsk for utanlandske studentar ved universiteta. Bestått eksamen frå eittårig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar. Skriftleg test i norsk, høgare nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. hausten 2009. Avsluttande prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheiter på minimum nivå B2 i alle delferdigheiter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar (introduksjonsloven) § 19 andre ledd.

(4) For fagskuleutdanningar der søkjarar må dokumentere kunnskapar i norsk på minimum nivå B1, kan desse også dokumenterast med avsluttande prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheiter på minimum nivå B1 i alle delferdigheiter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar (introduksjonsloven) § 19 andre ledd.

Oppnådd diplom frå International Baccalaureate (IB). Oppnådd IB-Certificate med meir enn 20 poeng og bestått i tre fag på lågare nivå («standard level») og tre fag på høgare nivå («higher level»), eller bestått to fag på lågare nivå («standard level») og fire fag på høgare nivå («higher level»). Slike søkjarar kan ikkje ha lågare karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også vere bestått.

(6) Krava til norskkunnskapar gjeld ikkje for søkjarar som skal takast opp til framandspråklege utdanningsprogram og studentar som deltek i internasjonale utvekslingsprogram.

(7) Fagskulen fastset i forskrift om det skal stillast språkkrav i engelsk, og i så fall om søkjarar må dokumentere kunnskapar i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

§ 2-6 . Reservasjon av studieplass, jf. forskrift til høgare yrkesfagleg utdanning § 13

(1) Søkjarar som er tekne opp som studentar ved Fagskulen i Sogn og Fjordane, kan etter søknad få to års utsetjing av studiestart ved sjukdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller tungtvegande grunnar.

(2) Søknad med dokumentasjon skal sendast Fagskulen i Sogn og Fjordane innan tre veker frå tilbodet om studieplass blei motteke.

§ 2-7 . Poengberekning og rangering

Opptak til fagskuleutdanning skjer på grunnlag av kvalifisering og rangering. Rangering skjer ved utrekning av poeng. Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen som kvalifiserer søkjaren for ei fagskuleutdanning og annan dokumentasjon som gir tilleggspoeng, jf. § 15. Søkjar med høg poengsum skal rangerast framfor søkjar med låg poengsum. Søkjar med lik poengsum skal rangerast etter alder. Eldre søkjar går framfor yngre søkjar. Dersom det er ledige studieplassar etter at det ordinære opptaket er gjennomført, kan Fagskulen i Sogn og Fjordane tilby desse studieplassane til kvalifiserte søkjarar. Søknader om opptak til slike ledige studieplassar skal behandlast i den rekkefølga dei blir mottekne, uavhengig av rangeringsreglane. Dersom det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, men fagskulen får ledige studieplassar etter studiestart, skal Fagskulen i Sogn og Fjordane tilby eventuelle ledige studieplassar til søkjarar som står på venteliste. Ti dagar etter studiestart kan kvar fagskule tilby resterande studieplassar til kvalifiserte søkjarar utan omsyn til rangeringsreglane.

Alle fag med talkarakterar som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget skal takast med i berekning av karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnitt av alle talkarakterar med to desimalar, multiplisert med 10. For fag- eller sveinebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, blir søkjaren gitt følgande ekstrapoeng: Eit fag- eller sveinebrev gir 10 poeng. For søkjar med to fagbrev, gir det andre fagbrevet 5 poeng. Dette omfattar også utdanningar som i dag fører til fag- eller sveinebrev, men som i tidlegare struktur blei avslutta med yrkesfagleg eksamen og dokumentert med vitnemål. Kvart fag- eller sveinebrev med resultatet mykje godt bestått gir ytterlegare 5 poeng for det første fag- eller sveinebrevet og 2 poeng for det andre. Relevant yrkespraksis gir 1 poeng pr. 6. månad i 100 prosent stilling. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å gå opp til fag- eller sveineprøve som praksiskandidat gir ikkje poeng. Det kan bli gitt inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis.

(3) Karakterforbetring, jf. forskrift til høgare yrkesfagleg utdanning § 16: Ved berekning av karakterpoeng skal karakterforbetringar erstatte tidlegare karakter(ar) i same fag.

Kvalifiserte søkjarar som ikkje kan poengbereknast, må rangerast etter ei individuell vurdering basert på skjønn. Fagskulen fastset sjølv kriteria for skjønn og disse skal stå i studieplanen. For å få tilbod om opptak blir det kravd likeverdige ferdigheiter og kunnskapar med søkjarar som får tilbod om opptak etter rangering på grunnlag av poengberekning. I vurderinga skal fagskulen legge vekt på dei reelle kvalifikasjonar søkjaren har for studiet, derunder norskkunnskapar.

Søkjar til fagskuleutdanningar som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangerast på grunnlag av både punkt 1 og 2 i denne forskrifta sin § 2-7 og opptaksprøve. Det skal gå fram av studieplanen dersom opptaksprøva skal vere en del av opptaksgrunnlaget og kva for vekt opptaksprøva skal ha.

§ 2-8 . Realkompetansevurdering

(1) Den administrative og faglege leiinga ved fagskulen har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Kompetansen til søkjaren blir vurdert opp mot læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevante programområde. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanane. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil berre gjelde for den utdanninga det er vurdert til.

Søkjar som har fullført vidaregåande opplæring, men i eit anna utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet. Søkjar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Søkjar med utanlandsk utdanning.

(3) Søkjar må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha minst fem års arbeidserfaring som er relevant i høve til utdanninga det blir søkt opptak til.

(4) Rektor fattar vedtak om opptak på bakgrunn av realkompetanse etter innstilling frå avdelingsleiar.

(5) Reglar for annullering av realkompetansevurdering finst i kapittel 7 i denne forskrifta.

(6) Reglar for klage på vedtak om realkompetansevurdering finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 2-9 . Ansvar for opptak

Rektor er ansvarleg for opptak og skal på vegne av styret sørge for at opptaket til fagskuleutdanninga blir gjennomført korrekt. Den faglege og pedagogiske leiinga skal gjennomføre det praktiske opptaket og vurdere realkompetanse. Det er rektor som fattar endeleg vedtak om opptak.

§ 2-10 . Klage på vedtak om opptak

Opptak til fagskulen er eit enkeltvedtak etter reglar i forvaltningslovas § 2 b og kan klagast på etter denne lova § 28 og § 29. Det er fagskulen som fattar vedtak om opptak, og ei eventuell klage skal behandlast av den lokale klagenemnda. Klagen skal sendast til Fagskulen i Sogn og Fjordane. Nærmare reglar om klagehandsaming står i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 2-11 . Godskriving og fritak.

(1) Jf. § 8 i lov om høgare yrkesfagleg utdanning og § 37 i forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning kan studentar som kan dokumentere å ha likeverdige eller tilsvarande emne, med same omfang ved same eller annan institusjon, søkje om å få godskrive deler av tidlegare utdanning. Det blir ikkje gitt dobbel utteljing for det same faginnhaldet. Det tyder til dømes at eit godskrive emne berre gir utteljing på opphaveleg vitnemål. Emne som blir søkt godskrive må omfatte same tal studiepoeng og oppfylle dei faglege krava emnet eller emna det blir søkt om.

(2) Ved godskriving eller overflytting frå annan fagskule må eit eventuelt opptak vurderast særskilt. Det er ein føresetnad at avgjevarskulen har følgt same gjennomføringsplan for utdanninga som den mottakande fagskulen. Skulen kan godkjenne emne som er avslutta med karakter. Disse skal vere bestått og framkomme av karakterutskrift for den einskilde utdanninga.

(3) Spesielt for maritim utdanning: Det kan etter søknad bli gitt godskriving og fritak i emne som inngår i opplæringstilbodet dersom søkjaren tidlegare har bestått sluttvurdering etter plan for skipsoffiserutdanninga i fagskulen, eller dersom vedkommande har gyldig sertifikat som skipsoffiser klasse 4 eller høgare. Det kan ikkje bli gitt fritak for emne underlagt forskrift om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk der eksaminasjonen er eldre enn fem år når studenten ville vore ferdig med si fagskuleutdanning, jf. forskrift om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk § 18-1.

(4) Ein student kan søkje fritak for eitt eller fleire emne på grunnlag av anna dokumentert relevant utdanning og kompetanse eller dokumentert realkompetanse. Fritak skal bygge på ei fagleg vurdering av den heilskaplege kompetansen til søkaren som samla kan gi grunnlag for fritak for deler av fagskuleutdanninga. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baserast på ei fagleg vurdering av søkarens bakgrunn frå arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller anna, dvs. formell, ikkje-formell og uformell kompetanse.

(5) Utgangspunktet for vurderingar om godskriving og fritak skal vere læringsutbyttebeskriving av den aktuelle utdanninga eller det aktuelle emne, og studiepoeng eller andre vurderingar av omfang, nivå og arbeidsbelastning for dei emna eller den kompetansen det blir søkt om godskriving eller fritak for, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 37 første ledd.

(6) Fritak skal bygge på ei fagleg vurdering frå den einskilde fagskulen. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baserast på ei fagleg vurdering av om bakgrunnen til søkjaren, frå arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller anna, dvs. formell, ikkje-formell og uformell kompetanse, samla kan gi grunnlag for fritak for del av fagskuleutdanninga, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 37 andre ledd.

(7) For å skrive ut vitnemål eller annan dokumentasjon for fullført utdanning ved fagskulen, må minst 30 studiepoeng som skal inngå i dokumentasjonen vere avlagt ved Fagskulen i Sogn og Fjordane som siste del av utdanninga, med mindre det føreligg ein særskilt avtale mellom dei gjeldande skulane. Det er normalt den siste fagskulen som har ein student for fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å skrive ut vitnemålet, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 38.

Vitnemål/karakterutskrift/realkompetansevurdering Oversikt over kva for temaa som inngår i emne Oversikt over læringsutbyttebeskrivingar av emne eller studieplan Eventuelt annan relevant dokumentasjon.

(9) Dersom ein student får godkjent søknad om fritak frå eitt emne, skal det framkomme på vitnemålet med referanse til bestått emne ved same eller annan institusjon. Vitnemålet er berre gyldig samen med dokumentasjonen som det blir referert til.

(10) Vedtak om godskriving og fritak skal fattast av rektor etter innstilling frå den faglege/pedagogiske leiinga ved Fagskulen i Sogn og Fjordane.

(11) Vedtak om godskriving og fritak er eit enkeltvedtak jf. forvaltningslova § 2 b og kan klagast på etter denne loven § 28 og § 29. Klagen skal sendast til Fagskulen i Sogn og Fjordane.

(12) Avgjerd om annullering av vedtak om godskriving og fritak finst i kapittel 7 i denne forskrifta.

(13) Avgjerd om klage på vedtak om godskriving og fritak finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 2-12 . Studierett

(1) Studierett er rett knytt til det å vere tatt opp som student ved eit studium eller eit emne, og ha studentstatus. Det gir rett til å følge lukka undervisning, eventuelt praksis, kurs og seminar og til å gå opp til eksamen i samsvar med gjeldande studieplan.

(2) Studieretten er knytt til utdanninga eller emne på den studiestaden studenten har fått opptak til.

Ved opptak til ei utdanning er studenten tildelt studierett lik normert studietid for utdanninga. Ein student som er tatt opp til ei utdanning med mellom eitt og tre års studietid, kan etter avtale om endring i studieplan, få utvida studieretten i inntil eitt år ut over normert studietid. Når studieretten ved ei utdanning er brukt opp etter bokstav a eller b, misser studenten automatisk alle rettar knytt til det å vere tatt opp som student. Studenten må søke nytt opptak for eventuelt å fullføre utdanninga. Studieretten fell automatisk vekk når studieprogrammet er fullført og bestått. Det same gjeld emnestudentar når eksamen er gjennomført. Ein student som har fullført ei utdanning, har rett til å forbetre karakter i inntil eitt år etter at utdanninga er fullført.

§ 2-13 . Studieprogresjon

(1) Ved dei maritime fagskuleutdanningane må studenten ha bestått emne det første året for å ha rett til å gå vidare til emne på andre året. Studenten vil ikkje tape retten til å gå vidare til andre året før fristen for kontinuasjonseksamen har gått ut. Om studenten består kontinuasjonseksamen, blir ikkje retten til å gå vidare tapt.

(2) Ved dei grøne og teknisk faglege fagskuleutdanningane kan studenten berre ha stroke i eitt emne for å kunne gå vidare med utdanninga. Det er ikkje mogleg å utsette eitt emne fullt ut til året etter med mindre det føreligg særskilte grunner. Rektor kan gi dispensasjon til å utsette, eller å ta opp igjen eitt emne, dersom særskilte grunner føreligg etter søknad.

(3) Dei helsefaglege utdanningane er emnestrukturerte, og dei ulike emna bygger på kvarandre. Ein student må ha bestått eitt emne for å kunne fortsette i studiet på det neste. Alle emna og praksis skal vere bestått før studenten kan ta avsluttande eksamen. Rektor kan gi dispensasjon til å utsette, eller ta opp igjen eitt emne, dersom særskilte grunner føreligg etter søknad.

(4) Ved tap av rettar har studenten klagerett. Avgjerd om klage på vedtak om tap av rettar finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 2-14 . Tap av studieretten

(1) Ein student som har brukt alle forsøka i eitt emne, ein eksamen eller praksisperiode utan godkjent resultat (jf. § 5-4 Rett til å gå opp til eksamen) og dermed blir stoppa av progresjonskrav, jf. § 2-13, taper studieretten. Ein student som har tapt studieretten, får først nye forsøk ved eit eventuelt nytt opptak til same utdanning.

(2) Vedtak om tap av studierett skal varslast, jf. forvaltningslova § 16. Ved tap av rettar har studenten klagerett. Avgjerd om klage på vedtak om tap av rettar finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 2-15 . Permisjon

Ein student kan søke om permisjon dersom tungtvegande årsaker gjer det nødvendig, til dømes ved sjukdom eller innkalling til førstegongsteneste. Permisjon blir som hovudregel gitt for ein periode på eitt studieår. I ekstraordinære tilfelle kan permisjon bli gitt i ytterlegare eitt år. Ein student som får barn under studiet har rett til permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg for barn. Permisjon ved fødsel gjeld også far, medmor og medfar.

§ 2-16 . Tilknyting til studentsamskipnaden

(1) Det er studentane som gjennom urneavstemming avgjer om Fagskulen i Sogn og Fjordane skal vere tilslutta ein studentsamskipnad.

(2) Fagskulens studentar skal svare semesteravgift til samskipnaden etter gjeldande satsar.

(3) Dersom Fagskulen i Sogn og Fjordane er tilknytt ein studentsamskipnad, skal styret i samarbeid med studentsamskipnaden legge til rette for eit godt og inkluderande læringsmiljø og arbeide for å betre studentvelferda på lærestaden, jf. fagskoleloven § 15.

§ 2-17 . Studieavgift

(1) Det kan tilkomme ei årleg studieavgift til kopiering og utskrift av dokument og ev. læreutstyr.

(2) Det kan tilkomme ei kursavgift for dei som gjennomfører pålagt eller frivillig tilleggskurs, som til dømes tryggleiksopplæring eller forkurs. Kursavgift skal krevjast inn første studieår med betalingsfrist ein månad før gjennomføring av opplæring.

(3) Det kan fastsettast eigenbetaling (eigendel) på studium, jf. fagskoleloven § 29.

(4) Satsane for studieavgift, kursavgift, eigenbetaling (eigendel) m.m. blir fastsett av rektor, og skal kommuniserast til studentane i studiekontrakt.

§ 2-18 . Studentorgan og studentrepresentasjon

(1) Studentane ved ein fagskule kan opprette studentorgan som skal ta vare på deira interesser og fremje deira synspunkt. Studentar ved den einskilde avdelinga ved ein fagskule kan opprette studentorgan på tilsvarande måte.

(2) Styret skal legge forholda til rette slik at studentorgana kan drive sitt arbeid på ein tilfredsstillande måte.

(3) Studentorgana skal høyrast i alle saker som angår studentane.

(4) Studentar skal vere representert i alle kollegiale organ som er tildelt avgjerdsmynde ved ein fagskule.

§ 2-19 . Studentombod

(1) Styret skal sørge for at alle fagskulestudentar har tilgang til eit studentombod.

(2) Studentombodet skal gi fagskulestudentar råd og hjelp i saker knytt til deira studiesituasjon. Studentombodet kan ikkje instruerast i sitt virke. Studentombodet har teieplikt, jf. forvaltningslova § 13 til § 13e.

(3) Tilsetjing på åremål kan nyttast for studentombod. Åremålsperioden kan vere fire til seks år. Ingen kan vere tilsett på åremål etter denne bestemminga i ein samanhengande periode på meir enn tolv år.

§ 2-20 . Læringsmiljø

(1) Styret har det overordna ansvaret for læringsmiljøet til studentane. Styret skal, i samarbeid med studentorgana, legge forholda til rette for eit godt og inkluderande læringsmiljø. Styret skal innanfor sitt ansvarsområde arbeide for å førebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

(2) Styret skal i samarbeid med studentsamskipnaden legge til rette for eit godt og inkluderande læringsmiljø og arbeide for å betre studentvelferd på lærestaden.

at lokala, tilkomstvegar, trapper, m.m. er dimensjonert og innreia for den verksemda som blir drive. at lokala har gode lys- og lydforhold og forsvarleg inneklima og luftkvalitet. at lokala blir vedlikehaldne og er reine og ryddige. at lokala er innreia slik at studentane unngår uheldige fysiske belastningar. at verksemda er planlagt med mål om å unngå skader og ulykker. at tekniske innretningar og utstyr er sikra og blir vedlikehaldne, slik at studentane unngår skader og ulykker. at lokala, tilkomstvegar, sanitæranlegg og tekniske innretningar er utforma på ein slik måte at personar med nedsett funksjonsevne kan studere ved fagskulen. at læringsmiljøet er innretta for studentar av ulike kjønn. at læringsmiljøet er utforma etter prinsippet om universell utforming.

Departementet kan gi forskrift om krava til læringsmiljøet.

(4) Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilte behov har rett til eigna individuell tilrettelegging av lærestad, undervisning, læremidla og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmoglegheiter. Retten gjeld tilrettelegging som ikkje inneber ei byrde som er urimeleg for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderinga skal det leggast særleg vekt på effekten tilrettelegginga har for å fjerne barrierar for desse studentane, kostnadene ved tilrettelegginga og ressursane til institusjonen. Tilrettelegginga skal ikkje føre til ein reduksjon av dei faglege krava som blir stilt i den einskilde utdanninga.

(5) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at krava i tredje ledd er oppfylt. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 gjeld så langt det passer.

Kapittel 3. Politiattest

§ 3-1 . Krav til politiattest

(1) Ved utdanningar der studentar kan komme i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper som del av praksis eller klinisk undervisning, er det krav om at dei legg fram politiattest innan fire veker frå tilbodet om studieplass blei motteke, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 27, forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 19 og § 20, og politiregisterloven § 39. Politiattesten skal vere slik som det går fram av barnevernloven § 6-10, andre ledd. Krav om politiattest skal gjerast kjent for studenten ved opptak til studiet som er omfatta av desse krava, og politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månader på det tidspunktet den blir lagt fram.

(2) Det er styret ved klagenemnda som fattar vedtak om at ein student skal misse retten til å delta i praksis eller klinisk undervisning basert på politiattest og innstilling frå rektor ved fagskulen. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning.

(3) Fornya vandelskontroll kan gjerast i samsvar med politiregisterloven § 43, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 22.

(4) Sjå kapittel 8 om klage og klagehandsaming.

§ 3-2 . Følger av at politiattest ikkje blir lagt fram

(1) Den som ikkje legg fram politiattest i samsvar med reglane i denne forskrifta, har ikkje rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 24.

(2) Det kan gjerast unntak frå første ledd dersom årsaka til at søkjaren eller studenten ikkje legg fram politiattest ligg utanfor vedkommande sin kontroll, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 24.

§ 3-3 . Følger av at studenten ikkje kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning

Studentar som ikkje kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning får ikkje vitnemål for fullført grad eller utdanning, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 25.

§ 3-4 . Handsaming av politiattest med merknad, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 23

(1) Søkjaren eller studenten skal bidra til å opplyse saka ved å legge fram dokumentasjon om forhold som ligg til grunn for merknader på politiattesten. Søkjar eller student som ikkje legg fram slik dokumentasjon, har ikkje rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanninga.

(2) Fagskulen skal snarast mogleg og seinast innan ti dagar etter at all dokumentasjon i saka føreligg, legge fram politiattesten til styret eller den lokale klagenemnda, jf. forskrift til høgare yrkesfagleg utdanning § 23, andre ledd. Med politiattesten skal det følge ei oversikt over innhald og rettleiing i den kliniske undervisninga eller praksisstudiane og ein grunna uttale om studenten bør stengast ute frå deltaking i denne. Studenten skal samstundes få kopi av fagskulens uttale til styret eller nemnda med vedlegg, og få fjorten dagars frist til å uttale seg.

(3) Saka skal behandlast snarast mogleg, og seinast innan fire veker etter at den er motteken av styret eller den lokale klagenemnda. Studenten har ikkje rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudiar før det er fatta vedtak i saka.

(4) Styret eller den lokale klagenemnda skal vurdere om omsynet til pasientar, brukarar, barnehagebarn, elevar eller andre sårbare grupper skal føre til at studenten blir utestengt frå klinisk undervisning eller praksisstudiar.

(5) Styret eller den lokale klagenemnda kan kalle inn studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saka tilfredsstillande opplyst.

(6) Den nasjonale klagenemnda for fagskuleutdanning er klageinstans.

(7) Politiattesten skal oppbevarast i samsvar med politiregisterforskrifta § 37-2.

§ 3-5 . Teieplikt

(1) Den som får kjennskap til teiepliktige opplysningar gjennom ein politiattest har teieplikt, jf. forvaltningslova § 13–§ 13e og politiregisterloven § 47.

(2) Brot på teieplikt kan straffast etter straffeloven § 209 og § 210.

Kapittel 4. Tryggleik

§ 4-1 . Skikkavurdering, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 26

Ei skikkavurdering skal avdekke om studenten har dei nødvendige føresetnadene for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøving kan utgjere fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettane og tryggleiken til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket.

§ 4-2 . Fagskuleutdanning med skikkavurdering, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 27, § 28 og § 29

Helse, aldring og aktiv omsorg. Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Kreftomsorg og lindrande pleie.

Ein skal gjennomføre løpande skikkavurdering av alle studentar ved fagskuleutdanninga som er omfatta av denne paragrafen sitt første ledd og det skal gjerast gjennom hele fagskuleutdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd. Den skal inngå i ei heilskapsvurdering av studenten sine føresetnader til å kunne fungere i yrket. Dersom det er grunna tvil om ein student er skikka, skal ein i tillegg gjennomføre ei særskilt skikkavurdering.

Ein student er uskikka dersom eitt eller fleire av følgande kriterium er oppfylte:

Studenten viser manglande vilje eller evne til omsorg, forståing, innleving og respekt for born, unge og vaksne i sårbare situasjonar. Studenten viser manglande vilje eller evne til å endre uakseptabel åtferd i samsvar med fagleg rettleiing. Studenten opptrer ikkje i tråd med prosedyrar, kvalitetssystem og regelverk for helse, miljø og tryggleik. Studenten viser trugande eller krenkande åtferd i studiesituasjonen, eller overfor born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar.

§ 4-3 . Skikkavurderingsnemnd, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 31

(1) Styret ved Fagskulen i Sogn og Fjordane skal opprette ei skikkavurderingsnemnd. Fleire fagskular kan gå saman om ei felles skikkavurderingsnemnd.

ein fagleg leiar eller tilsvarande funksjon. to faglærarar. to representantar frå praksisfeltet. to studentrepresentantar. ein ekstern representant med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitskap.

(3) Medlemmane blir oppnemnde for tre år. Studentrepresentantane blir oppnemnde for eitt år. Fagleg leiar for avdeling eller tilsvarande funksjon, er leiar av nemnda.

(4) Minst to tredeler av medlemmene i nemnda skal vere til stade ved sakshandsaminga.

§ 4-4 . Skikkavurderingsansvarleg, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 32

(1) Styret nemner opp ein eller fleire tilsette ved institusjonen som skikkavurderingsansvarlege. Det kan nemnast opp vararepresentant for skikkavurderingsansvarleg.

(2) Skikkavurderingsansvarleg kan vere medlem av skikkavurderingsnemnda.

(3) Skikkavurderingsansvarleg innstiller til skikkavurderingsnemnda.

§ 4-5 . Tvilsmelding, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 33

(1) Ved tvil om ein student er skikka skal det meldast skriftleg til skikkavurderingsansvarleg. Den som leverer tvilsmelding er ikkje part i saka.

(2) Tvilsmeldingar som er tydeleg ugrunna, skal ikkje handsamast av skikkavurderingsansvarleg.

§ 4-6 . Handsaming hos skikkavurderingsansvarleg, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 34

(1) Studenten skal varslast skriftleg om at det føreligg grunna tvil om vedkommande er skikka. Skikkavurderingsansvarleg skal kalle inn studenten til vurderingssamtale og sørge for at saka blir så godt opplyst som mogleg. Studenten skal få tilbod om utvida oppfølging og rettleiing med mindre det er tydeleg at slik oppfølging ikkje er eigna til å hjelpe studenten. Praksisperiodar kan utsettast frå tvilsmelding er motteken til etter at utvida rettleiing er avslutta, eller til saka er avgjort.

(2) Frå vurderingssamtalen skal det lagast skriftleg referat som inneheld ei skildring av saksforholdet og eventuelle planar for utvida oppfølging og rettleiing av studenten.

(3) Dersom utvida oppfølging og rettleiing ikkje medfører den nødvendige endringa og utviklinga hos studenten, skal skikkavurderingsansvarleg fremje saka for skikkavurderingsnemnda.

§ 4-7 . Handsaming i skikkavurderingsnemnda, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 35

(1) Saker som blir fremja for skikkavurderingsnemnda skal følgast av all skriftleg dokumentasjon i saka. Nemnda skal utgreie saka ytterlegare dersom det er nødvendig.

(2) Studenten skal varslast i god tid om tidspunktet for møtet og gjerast kjent med opplysningane i saka. Studenten skal ha høve til å legge fram sine synspunkt for nemnda før møtet.

(3) Nemnda lagar ei innstilling til styret eller klagenemnda ved fagskulen med ei vurdering av om studenten er skikka eller ikkje, om studenten bør bli stengt ute heilt eller delvis frå den aktuelle utdanninga, lengda på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få halde fram med utdanninga. Usemje i nemnda skal bli grunngitt i innstillinga.

§ 4-8 . Handsaming i styret eller klagenemnda til institusjonen og utestengingsperiode, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 36

(1) På bakgrunn av skikkavurderingsnemnda si innstilling fattar styret eller klagenemnda vedtak om at ein student ikkje er skikka. Det skal ikkje skrivast ut vitnemål for den aktuelle utdanninga til ein student som er funnen uskikka.

(2) Dersom ein student som er funnen uskikka skal bli utestengt frå utdanninga, skal det fattast særskilt vedtak om det. Ved kortare utestenging enn fem år kan styret eller klagenemnda stille vilkår som må vere oppfylt før utdanninga kan halde fram.

(3) Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/ho ikkje kan søke eller ta imot plass ved liknande utdanningar ved institusjonar under Fagskoleloven i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanninga skal halde fram etter utestengingsperioden.

Kapittel 5. Vurdering og eksamen

§ 5-1 . Generelt om vurdering

(1) Vurdering blir gjennomført på ein slik måte at skulen på eit mest mogleg sikkert grunnlag kan vurdere i kva for grad studenten har nådd læringsutbyttet som er skildra i studieplanen for utdanninga, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 21. Følgande vurderingsformer kan nyttast ved Fagskulen i Sogn og Fjordane: Skriftleg skuleeksamen Skriftleg, individuell eksamen arrangert i eksamenslokale under tilsyn, med fastsett tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Eksamenslengde i tal timer skal gå fram av studieplanen. Eksamen kan gjennomførast på papir eller digitalt. Munnleg eksamen Munnleg eksamen der studenten blir eksaminerte av minimum to sensorar. Praktisk eksamen Vurderingsform der studenten skal løyse praktiske oppgåver. Eksamen kan bli gitt individuelt eller i grupper og kan inkludere element av skriftleg og/eller munnleg eksaminasjon. Løpande vurdering Vurderingsform med rettleiing undervegs der karakteren blir fastsett på grunnlag av innleveringar som kan etterprøvast, prøvar eller andre produkt som blir samla i en vurderingsmappe. Innhaldet kan samlast over tid og må vere fullført til fastsett frist. Den løpande vurderinga kan byggast opp som ei samla vurderingsmappe eller delast i ei læringsmappe med påfølgande vurderingsmappe. Heimeeksamen Skriftleg eksamen der studentane blir tildelt oppgåve på eit fastsett tidspunkt, og med fastsett frist for innlevering. Heimeeksamen kan vere individuell eller i gruppe. Tal eksamensdagar skal gå fram av studieplanen. Hovudprosjekt Hovudprosjekt er eit eige emne som blir gjennomført mot slutten av studiet. Studentar arbeider med ei problemstilling og leverer ein rapport. Hovudprosjektet blir avslutta med ein munnleg/skriftleg eksamen. Praksis Praksis er ein del av utdanninga som førgår i eit relevant yrkesfelt med rettleiing og avsluttande vurdering.

(2) Vurdering med emnekarakter for kvart emne blir gjort på grunnlag av løpande vurdering og/eller eksamen i emne. For å bestå emnet må arbeidskrava vere bestått/godkjende. Dersom ein student ikkje har oppfylt alle arbeidskrav i eitt eller fleire tema, vil sluttkarakter i emne bli F – ikkje bestått, og studenten har såleis ikkje rett til å gå opp til eksamen. Sjå også § 5-4 Rett til å gå opp til eksamen.

(3) Arbeidskrav i undervisning og praksis skal gå fram av studieplanen.

(4) Det er eit generelt krav om frammøte til undervisninga ved alle utdanningar ved Fagskulen i Sogn og Fjordane. Utfyllande regler er gitt i studieplanane.

(5) Reglar om retten til å klage, klagehandsaming ved avsluttande eksamen, vurdering og sensur, og klage på formelle feil ved eksamen finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

(6) Opplysningar om undervisningsspråk og eksamensspråk skal gå fram av den einskilde studieplanen.

(7) Søknad frå studenten om å få oppgåvesett og/eller høve til å svare på eksamen på eit anna språk enn det som er fastsett i studieplanen, blir avgjort av rektor.

(8) Fagskulen skal sørge for at eksamensoppgåver som er gitt på norsk, føreligg i begge målformer. Dersom alle studentane har ønske om same målform, kan oppgåvene bli gitt i berre denne målforma. Studentane vel målform når dei melder seg til eksamen, eller ved studiestart.

§ 5-2 . Karakterskala, jf. forskrift til høgare yrkesfagleg utdanning § 40

Bokmål Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikkje de faglege minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk Symbol Nemning Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klårt ut. Studenten har svært gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. B Mykje god Mykje god prestasjon. Studenten har mykje gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. C God Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten har gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. D Nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten har nokså gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. E Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. F Ikkje bestått Prestasjon som ikkje tilfredsstiller minimumskrava. Studenten har ikkje bestått på grunn av vesentlege manglar når det gjeld faglege kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Engelsk Symbol Description General, qualitative, non-subject specific description of the assessment valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent knowledge, skills and general competence. B Very Good A very good performance. The candidate demonstrates very good knowledge, skills and general competence. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates good knowledge, skills and general competence. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of knowledge, skills and general competence. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate meets the minimum criteria and demonstrates a very limited degree of knowledge, skills and general competence. F Failed A performance that does not meet the minimum criteria. The candidate has failed because of an absence of knowledge, skills and general competence in the subject.

(1) I det einskilde emnet kan det nyttast vurderingsuttrykket «bestått – ikkje bestått». Kva for emne dette gjeld kjem fram av studieplanen. Karakterskalaen bestått/ikkje bestått er eit sjølvstendig vurderingsuttrykk utan samanheng med gradert skala (A–F).

(2) I det einskilde emnet som er knytt til dei maritime konvensjonsemna kan det vere nytta vurderingsuttrykket «passed – not passed». Kva for emnar dette gjeld kjem fram av studieplanen. Karakterskalaen passed/not passed er eit sjølvstendig vurderingsuttrykk utan samanheng med gradert skala (A–F).

§ 5-3 . Grunngjeving for karakterfastsetting

(1) Ein student har rett til grunngjeving av karakterfastsetting. Ved munnleg eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheiter må krav om grunngjeving framsettast straks etter at karakteren er kunngjort. Dersom karakteren blir kunngjort elektronisk, må krav om grunngjeving framsettast innan ein veke. Ved anna kunngjering må krav om grunngjeving framsettast innan tre veker frå karakteren blei kunngjort, eller då det var rimeleg at kandidaten fekk kjennskap til karakteren, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22.

(2) Grunngjeving skal normalt vere gitt innan to veker etter at studenten har framsett krav om det. I grunngjevinga skal det gjerast greie for dei generelle prinsippa som ligg til grunn for vurderinga og for vurderinga av prestasjonen til studenten. Dersom det er gitt skriftlege retningslinjer for vurderinga, skal desse vere tilgjengelege for studentane etter at karakteren er fastsett, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22.

(3) Om studenten har framsett krav om grunngjeving innan fristen, vil studenten kunne sette fram klage innan tre veker etter å ha mottatt grunngjevinga for karakterfastsettinga. Studenten blir oppmoda til å be om grunngjeving før klage blir framsett, men det er ikkje eit krav. Sjå kapittel 8 om klage og klagehandsaming.

§ 5-4 . Rett til å gå opp til eksamen

(1) Studentar som er tatt opp til eit emne eller eit studium ved fagskulen har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøvar som høyrer til studiet eller emnet dersom semesteravgifta er betalt innan forfall. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved fagskulen. I kvart emne er det fastsett særskilte arbeidskrav som prøvar, innleveringar eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må vere fullført før eksamen kan gjennomførast. Nærmare opplysningar om dette blir gitt i studieplanen. Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrav som er fastsett i studieplanen, har ikkje rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet.

(2) Studentar som følger normalt studieår, blir automatisk meldt opp til eksamen. Frist for å melde seg av eksamen er tre veker før eksamensdato. Dette gjeld også studentar som har meldt seg opp til ny eller utsett eksamen. Gyldig fråværsårsak er sjukdom eller sterke velferdsgrunnar, og desse skal dokumenterast. Dokumentasjonen skal leverast/vere poststempla så raskt som mogleg og seinast innan tre yrkedagar etter eksamen.

trekker seg etter frist for å melde seg av. ikkje møter på eksamen. ikkje leverer svar. møter på eksamen og trekker seg under eksamen.

(4) Fagskulen ved rektor kan gi dispensasjon for eit fjerde forsøk i spesielle tilfelle etter søknad frå studenten. Når ein student har tatt eksamen på nytt, gjeld den beste karakteren.

(5) Det er mogleg å gjennomføre praksisperiode ein gang til om denne ikkje er bestått ved første forsøk. Vedtak om ikkje bestått praksisperiode er eit enkeltvedtak, og studenten har klagerett. Sjå kapittel 8 om korleis gå fram ved klage.

(6) Når ein student ikkje fullfører studiet/emnet innan normert studietid og det i mellomtida er gjort vesentlege endringar i studieplanen, gjeld retten til å fullføre etter den opphavelege studieplanen i eitt år etter at endringa blei gjort gjeldande.

§ 5-5 . Detaljar om eksamensordninga og løpande vurdering i det einskilde studiet og emnet

(1) Gjennomføring av eksamenar og løpande vurdering: Fagskulen i Sogn og Fjordane skal ha ein prosedyre for utvikling, handtering og oppbevaring av eksamensoppgåver med sensorrettleiing, gjennomføring av eksamen og handtering av svar. Det kan utviklast eigne rutinar for skulestadane i tillegg, dersom lokale forhold krev det.

Ved vurdering av munnleg eksamen, eksamen i kunstnariske, praktiske og estetiske emne som etter sin art ikkje let seg etterprøve, eller løpande vurdering, kan ordningar for ekstern evaluering vere ein, eller ein kombinasjon av følgande:

Ekstern deltaking ved utforming av eksamensoppgåver og sensorrettleiing. Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av eit tilfeldig utval kandidatar. Ekstern evaluering av alle vurderingsordningane som inngår i fag- eller studieplanen.

§ 5-6 . Reglar for eksamen og løpande vurdering for det einskilde tilbodet

(1) Dei einskilde studieplanane regulerer gjennomføring av eksamenar og omfattar bl.a. eventuelle tilleggsvilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt, og vilkår for tilgang til ny praksisperiode som ikkje er fastsett i lov eller forskrift.

(2) Studieplanane skal også skildre den løpande vurderinga, og kva for element som inngår i karakteren på vitnemålet.

§ 5-7 . Eksamen under særlege vilkår

(1) Studentar som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen, må framsette søknad om dette til rektor, snarast og seinast tre veker før eksamen. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Rektor fattar vedtak på bakgrunn av vedlagt dokumentasjon. jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 15.

(2) Søknaden må innehalde dokumentasjon frå sakkyndig instans (til dømes lege, logoped, psykolog) og skildring av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkast for kvar eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordninga er av permanent karakter, kan det gjerast unntak.

(3) Særordningar kan vere spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemiddel og/eller utvida tid til eksamen, eller i spesielle tilfelle alternativ eksamensform. Særordningar kan til dømes vere eige eksamenslokale, bruk av pc, skrivehjelp, munnleg eksamen i staden for skriftleg, høgtlesing av oppgåvene, høgtlesing av svar for korrektur, innlesing av svar med digital lagring, spesialstol, spesialbord, ekstra pausar med høve til å kvile, ammepausar.

(4) Studentar med dokumenterte lærevanskar, eller studentar med anna morsmål enn norsk, kan etter eige ønske få lagt ved eksamenssvar ein anonymisert attest som stadfester dette.

(5) Ved skriftleg eksamen med tilsyn kan det bli gitt utvida tid med inntil 25 % av normal eksamenstid med inntil 1 time.

(6) Særordningane skal likevel vere slik at eksamenssvar/presentasjonen blir vurdert etter vanlege faglege kriterium.

(7) Reglar om klage på vedtak om særskilt tilrettelegging ved eksamen finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 5-8 . Løpande vurdering, eksamen og sensur

(1) Eksamen full sensur: Rektor nemner opp ein sentral sensor og faglærar som gjennomfører sensur av eksamenssvar ved ordinær eksamen etter innstilling frå fagleg pedagogisk leder. Dersom faglærar og ekstern sensor er usamde om karakteren, avgjer ekstern sensor karakteren, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 21.

Full sensur inneber at intern og ekstern sensor rettar alle svara på det einskilde emnet. Avgrensa sensur. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgåvene og sensorrettleiing. Intern sensor kan gjere all sensurering. Dokumentasjon på at ekstern sensor har godkjent eksamensoppgåvene og sensorrettleiing skal vere skriftleg frå ekstern sensor. Dokumentasjon skal leggast ved eksamensoppgåvene når dei blir levert til eksamensadministrasjonen. Utval inneber at ekstern sensor sensurerer eit utval svar. Det kan til dømes vere 30 av 200 svar som blir sende til ekstern sensor, medan alle svar blir sensurert av intern sensor. Vurderinga til ekstern sensor blir brukt som kalibrering av vurderinga til intern sensor.

(3) Løpande vurdering: Ved prøver, bedømming av oppgåver eller anna arbeid der resultatet inngår i vitnemålet eller vert rekna inn i karakter for utdanninga, er det faglærar(ar) som gjennomfører vurdering og fastset emnekarakter.

(4) Fagleg pedagogisk leiar innstiller til rektor oppnemning av sensorar for tilboda både for løpande vurdering og eksamen. Forslaget til oppnemninga kan basere seg på ei samarbeidsavtale med andre institusjonar.

(5) Ekstern sensor skal ikkje vere tilsett i heil- eller deltidsstilling ved Fagskulen i Sogn og Fjordane i det gjeldande semesteret. Engasjerte foreleser eller seminarhaldarar blir rekna som interne den tida dei mottar lønn frå fagskulen. Rektor kan gjere unntak frå dette ved kortvarige engasjement i tilknyting til eit anna studietilbod.

(6) Ein ekstern sensor må ha fagleg kompetanse som kvalifiserer som lærar i det fagområdet vedkommande skal vere sensor i. Ekstern sensor kan i særlege tilfelle vere kvalifisert for å foreta sensur innanfor eit bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.

(7) Eksamensplanen for fagskulen skal vere tilgjengeleg tre månader før eksamen skal gjennomførast. Fagskulen i Sogn og Fjordane kommuniserer eksamensplanen i skulens kvalitetssystem og med URL til planen på skulens heimeside. I tillegg har fagskulens faglege og pedagogiske leiarar eit særleg ansvar for å sikre at studentane får informasjon om kor eksamensplanen er å finne.

(8) Jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 21, tredje ledd, skal sensur føreligge innan tre veker dersom ikkje særlege årsaker gjer det nødvendig å bruke meir tid. Styret kan gjere unntak for einskildeksamenar og fastsette lenger frist om det ikkje er mogleg å skaffe tilstrekkeleg med kvalifiserte sensorar som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre veker.

(9) Ved ny sensur, jf. § 22 og § 23 i lov om høgare utdanning, skal det nemnast opp éin ekstern sensor. Karakteren kan endrast til fordel eller ulempe for den som klager. Om ein karakter er fastsett på bakgrunn av både skriftleg og munnleg prøve, og karakteren blir endra etter ny sensur av den skriftlege delen, skal det gjennomførast ny munnleg prøve for å fastsette endeleg karakter.

§ 5-9 . Juks og forsøk på juks

(1) Det blir vurdert som juks om ein student nyttar ulovlege hjelpemiddel under eksamen eller prøve, eller på andre måtar handlar i strid med eksamensreglement eller reglar om bruk av kjelder bestemt av fagskulen. Om det under eksamenar eller prøver med tilsyn oppstår situasjonar som gjer at ein student kan mistenkast for juks, skal studenten straks gjerast merksam på at forholda vil bli rapportert til administrasjonen ved fagskulen for vidare handsaming. Eksamensreglement og reglar for bruk av kjelder finst i fagskulen sitt kvalitetssystem.

(2) Studenten skal ha høve til å velje om han/ho ønsker å avbryte eller fortsetje eksamen. Det same gjeld for studentar som har hjelpt andre til juks. Studentar som har juksa eller forsøkt å jukse, vil få eksamen eller prøve annullert. Det er den lokale klagenemnda som fattar vedtak om annullering på grunn av juks eller forsøk på juks, og eventuelle disiplinære sanksjonar.

§ 5-10 . Dokumentasjon

(1) Vitnemål blir skrive ut til studentar som har fullført og bestått heile fagskuleutdanninga – minimum 30 studiepoeng (½ år) og maksimum 120 studiepoeng (2 år).

(2) Normalt er det den siste fagskulen som har ein student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å skrive ut vitnemålet.

(3) For at fagskulen skal kunne skrive ut vitnemål, eventuelt annan dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoenga som skal inngå i berekningsgrunnlaget vere avlagt ved fagskulen. Det er normalt den siste fagskulen som har ein student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å skrive ut vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskular kan det avtalast særskilte ordningar for å skrive ut vitnemål mellom dei fagskulane det gjeld.

(4) Vitnemålet skal underskrivast av rektor, eller den rektor har gitt fullmakt.

(5) Skolen skrive ut berre eitt vitnemål pr. studium. Ei avgift blir pålagt ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat). Storleiken på avgifta blir fastsett av styret for Fagskulen i Sogn og Fjordane.

Gradsnemning: Fagskulegrad (30–90 studiepoeng) eller høgare fagskulegrad (120 studiepoeng), jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 41. Det overordna læringsutbyttet. Emne og eventuell praksis. Kvalifikasjonsnivået som er oppnådd (nivå 5 i NKR og fagskole 1 eller fagskole 2). Karaktersystemet som er nytta (A–F eller bestått/ikkje bestått). Tal studiepoeng. Karakter/karakterar.

(7) Tittel og omtale av hovudprosjektet eller fordjupingsemne skal stå på vitnemålet.

(8) Ein student som ikkje har fullført, eller som har fullført men ikkje bestått heile utdanninga, kan be om ei karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emne og eksamenar.

(9) Ved dei maritime fagskuleutdanningane skal vitnemål skrivast på engelsk.

§ 5-11 . Gjennomføring av eksamen etter avbrote studium

Ein student som har brote av ordinært studieprogram og kjem tilbake ved eit seinare høve for å fullføre utdanninga, må inngå skriftleg avtale med fagskulen om kva for eksamenar som skal gjennomførast.

Kapittel 6. Disiplinære sanksjonar

§ 6-1 . Generelt

(1) Vedtak om disiplinære sanksjoner etter lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 25 og § 43 blir fatta av den lokale klagenemnda. Studenten skal ha høve til å forklare seg før vedtak blir fatta.

(2) Vedtak om disiplinære sanksjonar kan klagast på til Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning kapittel 7.

(3) Reglar om klagehandsaming finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 6-2 . Utestenging og bortvising

(1) Ein student som trass skriftleg varsel frå fagskulen, gjentatte gongar opptrer på ein måte som verker grovt forstyrrande for arbeidet til andre studentar, eller for verksemda ved fagskulen elles, kan etter vedtak i lokal klagenemnd visast vekk frå fagskulen i inntil eitt år. Med bortvising meinast at studenten ikkje kan delta i undervisningsaktivitetar eller opphalde seg på skulen sitt område i bortvisningsperioden. Dersom ein student på tross av skriftleg varsel frå fagskulen ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan lokal klagenemnd vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år. Med utestenging meiner ein her å misse retten til å fullføre studiet, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 25.

(2) Den lokale klagenemnda kan vedta at ein student som har skapt fare for liv eller helse, eller har opptredd grovt usømmeleg overfor nokon som studenten har møtt i samband med undervisning eller praksisopplæring, skal bli utestengt frå fagskuleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudiar og fråtatt retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskulen i inntil tre år. Det same gjeld dersom ein student har brote lovfesta teieplikt, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 25.

(3) Den lokale klagenemnda kan vedta at ein student som har nytta eit falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller anna form for ureieleg framferd, eller som har juksa eller forsøkt å jukse, skal stengast ute frå all utdanning ved fagskulen og bli fråteken retten til å gå opp til eksamen ved fagskulen i inntil eitt år. Tilsvarande gjeld for ein student som forsetteleg har medverka til juks, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 25.

(4) Eit vedtak om å utvise eller stenge ute ein student kan berre treffast med minst to tredels fleirtal i den lokale klagenemnda. Ein student har rett til å uttale seg før det blir treft vedtak i ei sak om bortvising og utestenging. Vedtaket er eit enkeltvedtak og kan klagast på til Nasjonalt klageorgan for fagskuleutdanning. Reglar om klage på vedtak om bortvising og utestenging finst i kapittel 8 i denne forskrifta.

(5) Rektor ved fagskulen kan fatte vedtak om bortvising dersom avgjersla i saka ikkje kan vente til den lokale klagenemnda kan kome samen til møte, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 25 og § 12.

§ 6-3 . Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet

(1) Studentar og tilsette skal, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 43, første ledd, ikkje nytte klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet under undervisning eller tilsvarande, inkludert turar, ekspedisjonar og liknande.

(2) Ein student som trass skriftleg varsel har nytta klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet i strid med første ledd i denne paragraf, kan visast vekk i inntil eitt år. Vedtak om bortvising kan fattast av rektor eller den rektor gir mynde til. Vedtaket er eit enkeltvedtak, og studentane kan klage til den lokale klagenemnda for Fagskulen i Sogn og Fjordane, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 43. Sjå kapittel 8 i denne forskrifta om korleis ei klage skal fremjast.

(3) Dersom ein student på trass av skriftleg varsel frå fagskulen ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan den lokale klagenemnda vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år. Med utestenging meiner ein her å misse retten til å fullføre studiet. Vedtaket er eit enkeltvedtak, og studenten kan klage til Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 25. Sjå kapittel 8 i denne forskrifta om korleis ei klage skal fremjast.

Kapittel 7. Annullering

§ 7-1 . Annullering av vedtak om opptak, godskriving, fritak eller realkompetansevurdering

(1) Den lokale klagenemnda kan annullere vedtak om opptak, godkjent realkompetanse, godskriving og/eller fritak til ei fagskuleutdanning ved Fagskulen i Sogn og Fjordane dersom ein student er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falske vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 24.

(2) Høvet til å annullere blir ikkje forelda, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 24.

(3) Studenten kan klage på vedtak om annullering til Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning, jf. kapittel 8 i denne forskrifta.

§ 7-2 . Annullering av eksamen

(1) Den lokale klagenemnda kan annullere eksamen/emnekarakter om studenten har juksa eller er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falske vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 24. Høvet til å annullere blir ikkje forelda. Sjå § 6-2 tredje ledd, i denne forskrifta for høve til disiplinære sanksjonar i samband med annullering på dette grunnlaget.

(2) Etter avgjersle om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift leverast tilbake til fagskulen. Om vitnemål eller karakterutskrift ikkje blir levert tilbake til skulen i rett tid kan skulen krevje hjelp frå namsmannen i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdingsloven kapittel 13. Dannar vitnemålet grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving skal fagskulen gi melding om annullering til vedkommande styresmakt.

(3) Annullering av eksamen er eit enkeltvedtak, og studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning. Sjå kapittel 8 for korleis ein går fram ved klage og kva for rettar studenten har ved disiplinære sanksjonar.

Kapittel 8. Klage og klagehandsaming

§ 8-1 . Klageinstans

(1) Ved klage på karakterfastsetting blir det gitt ny sensur eller ny vurdering. Sjå også § 5-3 om grunngjeving for karakterfastsetting, § 5-3 tredje ledd om klage på karakterfastsetting.

Leiar med personleg varamedlem. Eitt medlem med fagskuleadministrativ kompetanse med personleg varamedlem. Eitt medlem som er fagskulelærar med personleg varamedlem. To studentar med personleg varamedlem.

Formelle feil ved eksamen (som til dømes feil ved oppgåveteksten, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensur). Eksamen under særskilte vilkår. Opptak. Fritak eller godskriving av emne. Tap av rettar, jf. § 2-14 og § 4-2.

(4) Vedtak i den lokale klagenemndas som gjeld fagskulens enkeltvedtak kan ikkje klagast på, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 20.

Annullering av eksamen. Utestenging og bortvising. Om utestenging etter vurdering av om studenten er skikka. Tap av rettar som følge av merknader i politiattest.

(6) Vedtak i den nasjonale klagenemnda kan ikkje klagast på, jf. forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning § 45 fjerde ledd.

§ 8-2 . Framgangsmåte og fristar

(1) Studenten må sende klaga seinast tre veker etter at vedtaket, eller karakter er gjort kjent, eller studenten burde ha gjort seg kjent med vedtaket. Studenten skal få svar på klagen seinast innan tre veker. Dersom klagehandsaminga tek lenger tid, skal klagaren underrettast om det skriftleg. Klagen skal vere skriftleg og sendast til fagskulen sitt postmottak (e-post eller brev) ved rektor.

(2) Rektor skal i saker der fagskulen har fatta vedtak i første instans vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket. Dersom rektor ikkje finn grunn til å oppheve vedtaket, sender rektor klagen til handsaming i den lokale klagenemnda.

(3) Klage over formelle feil ved eksamen må sendast innan tre veker etter at studenten er, eller burde gjort seg, kjent med dei forholda som gir grunnlag for klage.

Kven som klager (namn og adresse). Vedtak/forhold det blir klaga over. Kva klagen gjeld. Dato og underskrift/er.

§ 8-3 . Klage på løpande vurdering

(1) Dersom det er gitt skriftlege retningslinjer for bedømminga, skal desse vere tilgjengelege for studentane etter at karakteren er fastsett, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 tredje ledd.

(2) Ein student kan klage skriftleg over karakteren innan tre veker etter at emnekarakteren er kunngjort. Ny sensur skal då gjennomførast. Er det framsett krav om grunngjeving eller klage over formelle feil, går klagefristen etter denne paragrafen frå studenten har fått grunngjevinga eller endeleg avgjerd av klagen føreligg, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 fjerde ledd.

(3) Det er berre mogleg å klage på sluttvurderinga av den løpande vurderinga og ikkje på enkelståande prøver og innleveringar tilbake i tid. Studenten har rett på grunngjeving for karakterfastsetting.

(4) Ved klage på løpande vurdering skal det gjennomførast ei ny vurdering av ein ekstern sensor oppnemnt av rektor etter innstilling frå fagleg pedagogisk leiar. Ekstern sensor skal ha tilgang til det vurderingsgrunnlaget som er definert i studieplanen. Ved klage på endeleg karakter skal ekstern sensor ikkje få kjennskap til emnekarakteren eller karakterar på einskildelementa i den løpande vurderinga som ligg til grunn for emnekarakteren.

(5) Endring kan gjerast både til fordel og ulempe for klagaren. Dersom ein karakter er fastsett på grunnlag av både skriftleg, praktisk og munnleg prøve, og karakteren blir endra etter ny sensur av den skriftlege delen, skal det haldast ny praktisk og/eller munnleg prøve for å få fastsett endeleg karakter.

(6) Karakterfastsetting ved ny sensur etter denne paragrafen er endeleg og kan ikkje klagast på, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 sjette ledd.

§ 8-4 . Klage på eksamen

(1) Dersom det er gitt skriftlege retningslinjer for bedømminga, skal desse vere tilgjengelege for studentane etter at karakteren er fastsett, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 tredje ledd.

(2) Ein student kan klage skriftleg over karakteren innan tre veker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensur skal då gjennomførast. Ved ny sensur skal sensorane ikkje få kjennskap til opphaveleg karakter, sensors grunngjeving for denne eller studentens grunngjeving for klagen. Er det framsett krav om grunngjeving eller klage over formelle feil, går klagefristen etter denne paragrafen frå studenten har fått grunngjevinga eller endeleg avgjer av klagen føreligg, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 fjerde ledd.

(3) Bedømming av munnleg prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller liknande som etter sin art ikkje let seg etterprøve, kan ikkje klagast på, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 femte ledd.

(4) Karakterfastsetting ved ny sensur etter denne paragrafen er endeleg og kan ikkje klagast på, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 sjette ledd.

§ 8-5 . Klage over formelle feil ved eksamen, prøve eller liknande

(1) Ein student som har vore oppe til eksamen, prøve eller anna arbeid som blir vurdert med karakter, kan klage over formelle feil innan tre veker etter at studenten er, eller burde vere, kjent med forholdet som grunna klagen. Slik klage skal rettast til lokal klagenemnd for Fagskulen i Sogn og Fjordane, jf. lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 23 første ledd.

(2) Sensurvedtaket skal opphevast dersom det er gjort feil som kan ha hatt betyding for studentens prestasjon eller bedømminga av denne. Ny sensur skal gjennomførast dersom feilen kan rettast opp ved ny sensur av innleverte arbeid. I motsett fall skal det haldast ny eksamen, prøve eller liknande med nye sensorar. Karakterfastsetting ved ny sensur etter paragrafen her kan klagast på etter reglene i lov om høgare yrkesfagleg utdanning § 22 og § 23 andre ledd.

(3) Dersom ein student har kravd grunngjeving for eller klaga over karakterfastsettinga, går klagefristen frå studenten har fått grunngjevinga, eller til klagen på karakterfastsettinga er endeleg avgjort.

Den lokal klagenemnda for Fagskulen i Sogn og Fjordane er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne paragrafen.

(5) Klage skal svarast seinast innan tre veker. Dersom klagehandsaminga tek lenger tid, skal den som klager bli underretta om det skriftleg.

Namnet og adressa til klagaren. Vedtaket det blir klaga over. Kva klagen gjeld med grunngiving. Angi den endringa som ønskast. Dato og underskrift(er).

§ 8-6 . Klage på disiplinære sanksjonar

Ved alvorlege forhold, som til dømes vedtak om juks, erstatningsansvar, bortvising eller utestenging, skal studenten ha høve til å forklare seg før det blir gitt innstilling til vedtaksstyresmaktene. Studenten skal ha grunngiving når det er fatta eit vedtak.

Kapittel 9. Avsluttande reglar

§ 9-1 . Mindre endringar i forskrifta

Styret ved Fagskulen i Sogn og Fjordane har rett til å gjere mindre endringar i denne forskrifta slik at den er i tråd med gjeldande lover og tilhøyrande forskrifter, og krav som er framsett av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), Sjøfartsdirektoratet eller andre nasjonale og internasjonale reglar.

§ 9-2 . Ikraftsetjing

(1) Denne forskrifta trer i kraft frå 1. januar 2020.

(2) Samstundes blir forskrift 7. september 2017 nr. 1449 om opptak, gjennomføring av studium, eksamen og klagereglar for Fagskulen i Sogn og Fjordane oppheva.