Forskrift om gjennomføring av høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften)

Kapittel I. Virkeområde

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder for høsting av viltlevende marine ressurser med unntak av anadrome laksefisk.

Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy i Norges økonomiske sone, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i fiskevernsonen ved Svalbard, i Norges territorialfarvann og på den norske kontinentalsokkelen. For norske fartøy gjelder forskriften også utenfor disse områdene så langt dette ikke strider mot annen stats jurisdiksjon.

Kapittel II. Maskeutforming og maskevidde i trål og snurrevad

§ 2 . Maskeutforming og maskevidde

Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske i forlengelsen og i fiskeposen. Alle maskens sider skal være like lange.

Med maskevidde menes maskens største innvendige åpning målt i strukket maske.

§ 3 . Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse i trål og snurrevad

Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt, og som har den bredden som er fastsatt i § 4 og § 5, lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg. Maskevidden måles ved å måle største innvendige åpning i masken.

Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker, en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra sekkeknuten. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra sekkeknuten. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende, skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Med maskestørrelse menes maskens lengste lengde, lik avstanden mellom midten av to motstående knuter i samme maske. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i maskens lengste retning.

§ 4 . Maskevidde i stormasket trål og snurrevad

Nord for 64° N. Trål: 130 mm. Flytetrål etter uer: 100 mm. Snurrevad: 125 mm Ved høsting med snurrevad er det kun tillatt å bruke fiskepose med kvadratmasker. Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapet skal være oppbygd og montert etter spesifikasjonene i vedlegg 1. Sør for 64° N: Trål og snurrevad: 120 mm. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr kan det ved høsting med trål og ved bruk av seleksjonspanel brukes en fiskepose med maskevidde ned til 90 mm. I trålens undervinger og underbelg kan det brukes mindre maskevidde enn 90 mm. I fiskeposen skal det være innmontert et seleksjonspanel som skal være minimum 3 meter langt og være laget av kvadratmasker med en minste maskevidde på 140 mm eller av diamantmasker med en minste maskevidde på 270 mm. Seleksjonspanelet skal være plassert i overpanelet på fiskeposen ikke lengre frem enn 4 meter fra sekkeknuten. Panelet skal ha lik bredde i hele sin lengde og ha samme bredde som overpanelet i fiskeposen (være festet fra leis til leis). Seleksjonspanel av diamantmasker er kun tillatt ved bruk av 4-panels fiskepose, og panelet skal da være montert med 3 masker i 90 mm til en maske i 270 mm. I Skagerrak, jf. bokstav b, kan det ved høsting av sjøkreps brukes maskevidde ned til 70 mm dersom det samtidig brukes sorteringsrist. Fiskeposen skal være laget av kvadratmasker.

§ 5 . Fiske med småmasket trål og snurrevad

Uten hinder av § 4 kan det brukes følgende maskevidde ved høsting av følgende fiskeslag: 1. Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk Mellom 16 mm og 70 mm 2. Tobis Mindre enn 16 mm 3. Reker 35 mm

Innenfor grunnlinjene i et område øst for Utsira definert ved følgende koordinater:

N 59° 38,554′ Ø 005° 04,355′ (på grunnlinjen) N 59° 33,490′ Ø 005° 08,520′ N 59° 32,799′ Ø 005° 14,460′

og videre fra:

N 59° 16,206′ Ø 005° 31,174′ N 59° 06,999′ Ø 005° 30,407′ N 59° 06,999′ Ø 005° 12,615′ (på grunnlinjen).

Kapittel III. Seleksjon i trål og snurrevad

§ 6 . Seleksjon

Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet.

Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper, forsterkningsnett, fiskelås og fløytkuler dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i § 7, § 8 og § 9.

§ 7 . Slitematte og fløytkuler

Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når disse er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den nederste halvparten av omkretsen av fiskeposen.

Det er tillatt å feste fløytkuler på inn- eller utsiden av fiskeposen for å kompensere for forventet negativ oppdrift. Kulene skal festes med festepunkter i posens lengderetning (N-retning). Det skal være minst 2 meter, målt på strukket lin, mellom hver fløytkule. Hver fløytkule kan være maksimum 11 tommer i diameter.

§ 8 . Rundstropper

Det er tillatt å bruke rundstropper i trål og snurrevad.

Avstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter. Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen rundt samme maskerekke og skal ha minst to festepunkter.

Rundstroppene skal være lengre enn 50 % av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50 % av avstanden mellom festepunktene. Rundstroppene skal måles slik:

[rundstroppens lengde x 100] / [maskestørrelse x antall åpne masker] = % av omkretsen

Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i maskens lengste retning.

Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp som kan være kortere enn 50 % av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra sekkeknuten.

Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50 % av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen.

§ 9 . Forsterkningsnett og fiskelås

Det er tillatt å bruke forsterkningsnett i småmasket trål.

Ved høsting med snurrevad nord for 62° N er det kun tillatt å bruke fiskelås på innsiden i forlengelsen foran fiskeposen. Maskevidden i fiskelåsen kan være mindre enn 130 mm. Lengden på fiskelåsen skal ikke overstige 4 meter. Ved bruk av diamantmasket fiskepose skal bakkant av fiskelåsen være minimum 14 meter foran posens bakkant. Ved bruk av kvadratmasket fiskepose skal fiskelåsen være foran kvadratmaskeseksjonen

§ 10 . Fiskepose og forlengelse i stormasket trål og snurrevad

Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn 36 meter. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen.

§ 11 . Fangstbegrensningssystem i snurrevad

Nord for 62° N er det tillatt å bruke fangstbegrensningssystem i snurrevad dersom det er utformet og innmontert i henhold til vedlegg 2. Fangstbegrensningssystemet skal bestå av minimum to utslippshull og en fiskelås og skal være montert som eneste seksjon mellom snurrevadens belg og fiskepose. Fiskelåsen kan ha mindre maskevidde enn 130 mm.

Ved bruk av fangstbegrensningssystem i kombinasjon med kvadratmasket fiskepose kan posen snøres sammen der det er behov for å begrense størrelsen på fangstene.

§ 12 . Påbud om bruk av sorteringsrist

Ved høsting med stormasket trål nord for 62° N Ved høsting med reketrål Ved høsting av kolmule og øyepål med småmasket trål Ved høsting av sjøkreps i Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b.

Fiskeridirektoratet kan fastsette krav til utforming og innmontering av sorteringsristen.

§ 13 . Redskap som ikke er i bruk

Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for den høstingen fartøyet driver.

Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke kan tas i bruk.

Ved bruk av småmasket redskap, jf. § 5, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet.

Kapittel IV. Begrensninger i bruk av trål og snurrevad

§ 14 . Partråling etter bunnfisk med stormasket trål sør for 62° N

Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til vedkommende salgslag før høstingen tar til. Fartøyene i partrållaget må høste med samme redskap. To fartøy kan da dra trålen ved å være tilkoblet selve trålredskapet i hver sin side. Det er ikke tillatt å bruke tråldører under partråling. Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten pr. landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. Ved innmelding av fangst til vedkommende salgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av kvoteåret.

Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning.

§ 15 . Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad

Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet diamantmasket knuteløst nett.

En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss. En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske. Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter).

Det er forbudt å høste torsk og hyse pelagisk med trål eller snurrevad. Med pelagisk trål eller snurrevad menes et redskap der ingen av redskapets deler er i berøring med havbunnen under høsting.

Det er forbudt å høste breiflabb med trål og snurrevad.

Det er forbudt å høste uer med trål.

Det er forbudt for fartøy med lasteromsvolum på 500 m 3 eller mer å høste med snurrevad i de områder og perioder det i medhold av § 26 er forbudt å høste med line for havgående linefartøy som har maskinelt egningsutstyr om bord.

Det er forbudt å høste med bomtrål.

Det er forbudt å høste sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b.

§ 16 . Begrensninger i bruk av småmasket trål

59° 30′ N 01° 50,3′ Ø 59° 30′ N 03° 00,0′ Ø 59° 00′ N 03° 00,0′ Ø 59° 00′ N 01° 38,4′ Ø

Fra posisjon nr. 4 langs yttergrensen av Norges økonomiske sone til posisjon nr. 1.

58° 37′ N 03° 44′ Ø 58° 15′ N 04° 19′ Ø 57° 49′ N 05° 48′ Ø 57° 33′ N 05° 02′ Ø 58° 29′ N 03° 02′ Ø

Svenskegrensen–Jærens rev: 60 m Jærens rev til og med Trøndelag fylke: 100 m Nordland, Troms og Finnmark fylker: 170 m

Det er forbudt å høste polartorsk med pelagisk trål.

§ 17 . Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i snurrevad og reketrål

Det er forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear i snurrevad nord for 62° N.

Det er forbudt å bruke rockhopper gear i snurrevad sør for 62° N.

Det er forbudt å bruke rockhopper gear i reketrål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.

Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire, kjetting, eller tau, påtredd skiver, kuler, halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper.

Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire, kjetting, eller tau, påtredd sirkelformede skiver av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens grunntelne er festet.

Kapittel V. Begrensninger i bruk av not, garn, liner, teiner og ruser

§ 18 . Krav til røkting av redskap

Garn, liner, teiner og ruser skal røktes slik at det unngås skade og tap av fangst. Redskapene skal røktes minst en gang pr. uke med mindre annet er bestemt.

Garn og liner som brukes til høsting av torsk, hyse og sei skal røktes daglig.

Garn og liner som brukes til høsting av blåkveite, hvitlange, og brosme skal røktes minst hver andre dag.

Garn og liner som brukes til høsting av breiflabb og kveite skal røktes minst hver tredje dag.

Teiner som brukes til høsting av snøkrabbe skal røktes minst én gang hver tredje uke. Det enkelte fartøy må røkte sine egne teiner. Det er ikke tillatt å røkte teiner som er satt av eller som tilhører andre fartøy. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra kravet om at fartøyene må røkte sine egne teiner dersom det oppstår motorhavari eller andre uforutsette hendelser.

Samleteiner til lagring av kongekrabbe skal røktes minst hver andre dag.

§ 19 . Maskeutforming og maskestørrelse på garn

Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange.

Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor: a. Høsting av torsk nord for 62° N 156 mm b. Høsting av breiflabb 360 mm c. Høsting av kveite 470 mm d. Høsting av rognkjeks 267 mm e. Høsting med bunnsatte garn sør for 62° N: 126 mm f. Høsting av torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Norges økonomiske sone sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr: 148 mm

Maskestørrelsen i annet ledd bokstav e gjelder ikke ved høsting av sild og makrell med bunnsatte sildegarn av multifilament (polyamid) tråd med maskestørrelse mindre enn 64 mm.

Maskestørrelsen på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

§ 20 . Forbud mot høsting av torsk, polartorsk og hyse med not

Det er forbudt å høste torsk, hyse og polartorsk med not.

§ 21 . Forbud mot monofilamentgarn ved høsting av kveite

Det er forbudt å høste kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale.

§ 22 . Begrensninger i bruk av garn ved høsting av breiflabb

Største tillatte garnmengde ved høsting av breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt.

§ 23 . Forbud mot bruk av garn i Skagerrak

Det er forbudt å bruke garn i Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b, på grunnere vann enn 25 meter fra og med 1. juni til og med 15. august. Forbudet gjelder ikke manntallsførte fiskere som høster for omsetning med merkeregistrert fartøy.

§ 24 . Påbud om akustiske pingere ved garnfiske i statistikkområde 00 (Vestfjorden)

Ved høsting for omsetning med garn innenfor statistikkområde 00 (Vestfjorden) er det fra og med 1. januar til og med 30. april påbudt med akustiske pingere på redskapet. Påbudet gjelder ikke for høsting av rognkjeks og kveite.

Akustiske pingere skal festes i flytelinen på garnene. Det skal ikke være større avstand mellom de akustiske pingerne enn 200 meter. Første og siste pinger på en garnlenke skal ikke være mer enn 100 meter fra enden av lenka. Akustiske pingere skal ha et frekvensområde mellom 50 kHz–140 kHz. Signalstyrken for hele varigheten av signalet skal være større enn 145 dB + 5 dB @ 1 m. Signalets lengde skal være større enn 300 millisekunder og ha et intervall mellom signaler på 4–12 sekunder.

§ 25 . Rapportering ved bruk av faststående redskap og fløytline

Fartøy som høster med fastående redskap og fløytline utenfor fjordlinjene nord for 62° N Fartøy som høster med faststående redskap og fløytline utenfor grunnlinjene sør for 62° med unntak av Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b Fartøy som høster kongekrabbe.

Lokalisering av faststående redskap og fløytline ved setting Oppdatert informasjon om lokalisering av redskap skal rapporteres minst en gang hver fjortende dag etter setting. Informasjon eldre enn fjorten dager blir slettet. Oppdatert informasjon om lokalisering av redskap for fartøy som høster snøkrabbe skal rapporteres minst en gang hver tredje uke etter setting. Informasjon eldre enn tre uker blir slettet. Fjerning av redskap ved avslutning av fisket.

Meldingene skal sendes elektronisk på et format som muliggjør automatisk meldingshåndtering.

§ 26 . Grensedragning for havgående linefartøy

Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som høster med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland.

Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra 70° 41,16′ N 021° 30,00′ Ø (4 n mil grense) til 70° 47,52′ N 021° 30,00′ Ø (10 n mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 70° 36,32′ N 020° 00,00′ Ø (10 n mil fra grunnlinjene) til 70° 29,90′ N 020° 00,00′ Ø (4 n mil grense). Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra 70° 05,47′ N 018° 07,43′ Ø (4 n mil grense) til 70° 08,98′ N 017° 52,98′ Ø (10 n mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 69° 35,50′ N 016° 27,45′ Ø (10 n mil fra grunnlinjene) til 69° 29,99′ N 016° 34,76′ Ø (4 n mil grense).

69° 20,00′ N 015° 44,71′ Ø (4 n mil grense) til 69° 20,00′ N 015° 16,59′ Ø (10 n mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 67° 30,00′ N 011° 25,33′ Ø (10 n mil fra grunnlinjene) til 67° 30,00′ N 011° 41,75′ Ø (4 n mil grense).

Områdebegrensningene i denne paragrafen gjelder ikke ved høsting med fløytline etter hyse.

§ 27 . Grensedragning for havgående fartøy som høster med krabbeteiner

Det er forbudt for fartøy over 21,5 meter å høste med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland.

I perioden fra og med 1. november til og med 31. mars er det forbudt for fartøy over 21,35 meter å høste med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene i Finnmark.

Nærings- og fiskeridepartementet kan gi midlertidig dispensasjon fra forbudet i første ledd for høsting av taskekrabbe. Slik dispensasjon gjelder ikke for farvannet utenfor Finnmark, og det kan settes andre geografiske begrensninger i den enkelte dispensasjon.

§ 28 . Redskapsbegrensning ved høsting av kongekrabbe, snøkrabbe og reker

Kongekrabbe i kvoteregulert område kan bare høstes med teiner. Hvert fartøy kan høste med inntil 30 teiner. I tillegg kan to teiner som benyttes til forskning brukes. I teiner som er satt ut for fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, skal det være minst fire sirkelformede fluktåpninger med minste indre diameter på 150 mm. Fluktåpningene skal være montert i nedre kant av teinens sidepanel, men ikke høyere enn 10 cm fra bunnrammen.

Ved høsting av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område er det forbudt å høste med teiner med fluktåpning.

Snøkrabbe kan kun høstes med teiner. Hvert fartøy kan høste med maksimalt 9 000 teiner.

Ved høsting av reker med teiner kan det ikke samtidig innenfor statistikkområde 03-24 i Porsangerfjorden og innenfor statistikkområde 03-05 i Tanafjorden brukes mer enn 250 teiner pr. fartøy og pr. person. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter reker med teiner i statistikkområde 03-24 når det i løpet av kalenderåret er beregnet at det er fisket 20 tonn i dette fiskeriet.

§ 29 . Påbud om fluktåpninger for hummer i teiner

I teiner som er satt ut til høsting av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med statistikkområde 00-38, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Rogaland fylke kan manntallsførte fiskere som høster krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy likevel bruke teiner der fluktåpningene er minst 70 mm. I Trøndelag og Nordland fylker med unntak av statistikkområde 00-38 gjelder kravet nevnt i første punktum ikke for manntallsførte fiskere som høster krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy.

Fluktåpningene skal være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet. I teiner med plan bunn skal åpningene plasseres helt nede ved redskapsbunnen. I teiner med sylinderform (tønneform) skal åpningene være helt nede ved redskapets bunn, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapet står ute for fangst

Teiner som er satt ut til høsting av sjøkreps, kongekrabbe, taskekrabbe og annen krabbe unntatt snøkrabbe, skal ha rømmingshull innmontert i samsvar med anvisningene i vedlegg 3. Kravet om rømmingshull i teiner satt ut for fangst av kongekrabbe gjelder fra og med 1. januar 2022. For teiner satt ut for fangst av kongekrabbe med merkeregistrert fartøy gjelder kravet fra og med 1. mars 2022. Kravet om rømmingshull i teiner satt ut for fangst av sjøkreps med fartøy som ikke er merkeregistrert gjelder fra og med 1. januar 2022. Kravet om rømmingshull i teiner satt ut med merkeregistrert fartøy for fangst av sjøkreps, taskekrabbe og annen krabbe unntatt snøkrabbe og kongekrabbe gjelder fra og med 1. juli 2022 sammen med en revidert monteringsanvisning.

§ 30 . Forbud mot bruk av ruser

Det er forbudt å bruke ruser i tidsrommet fra og med 1. mai til og med 30. september.

Forbudet gjelder ikke manntallsførte fiskere som høster med ruser etter torsk med merkeregistrert fartøy for omsetning.

Kapittel VI. Begrensninger ved høsting innenfor fjordlinjene

§ 31 . Begrensninger i bruk av fartøy innenfor fjordlinjene

Det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter største lengde å høste innenfor fjordlinjene som er angitt i vedlegg 4.

Fra N 68° 15,60′ Ø 15° 55,70′ og sørover langs kysten for annen høsting enn etter torsk og etter sei med not Høsting av sei med not nord for Kibergsneset mellom N 70° 17,34′ Ø 31° 03,83′ og N 70° 21,70′ Ø 31° 08,66′, i ytre del av Laksefjorden, i ytre del av Porsangerfjorden og i et område innenfor Sørøya mellom N 70° 58,00′ Ø 24° 32,10′ og N 70° 23,50′ Ø 21° 42,48′ med fartøy under 28 meter største lengde. Høstingen må foregå utenfor linjer som er angitt i vedlegg 5. Fartøyet skal være påmeldt hos Fiskeridirektoratet og kan pålegges særskilte krav til rapportering Høsting med reketrål med fartøy under 19,81 meter største lengde Høsting av kongekrabbe med teiner med fartøy under 21,35 meter største lengde Høsting av sild med not i områder sør for N 70° 40,50′ og vest for Ø 20° 00,00′ med fartøy under 21 meter største lengde Høsting av sild med not i perioden fra og med 1. september til og med 31. mars i statistikkkområde 05, unntatt i Kaldfjorden og Bergsfjorden i Troms slik disse områdene er avgrenset i tredje ledd. Høsting av makrell fra og med Troms og sørover med fartøy under 28 meter største lengde, med unntak av i Ofoten øst for en linje mellom N 68° 24,73′ Ø 16° 00,70′ og N 68° 13,49′ Ø 16° 04,70′. Høsting av andre fiskeslag enn torsk med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad med fartøy under 21 meter største lengde.

Dersom det er nødvendig av hensyn til praktisk gjennomføring av høsting, og det er vurdert som forsvarlig ut fra biologiske og økosystembaserte betraktninger, kan Fiskeridirektoratet i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i første ledd i bestemte fiskerier for bestemte fartøygrupper i bestemte områder for et bestemt tidsrom. Det kan likevel ikke gis adgang til å høste sild med not med fartøy over 21 meter største lengde eller makrell med fartøy over 28 meter største lengde i Kaldfjorden i Troms innenfor en rett linje mellom posisjon N 69° 49,81′ Ø 018° 39,56′ (Klubbeneset) og N 69° 48,29′ Ø 018° 38,37′ (Røsneset) og Bergsfjorden i Troms innenfor linjer trukket mellom følgende posisjoner: På fjordlinjen ved Ø 017° 12,03′ videre sørvestover langs fjordlinjen til Ø 017° 05,00′ og videre til N 69° 24,811′ Ø 017° 08,420′ (Hellandsneset lykt).

§ 32 . Forbud mot bruk av snurrevad innenfor fjordlinjene

Det er forbudt å bruke snurrevad innenfor fjordlinjene som er angitt i vedlegg 4.

Dersom det er fastsatt spesifikke unntak for fartøy under 11 meter største lengde i medhold av årlig forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N. Høsting av flyndre og lysing med fartøy under 11 meter største lengde i tidsrommet fra og med 1. juni til og med 31. desember. Ved høsting av flyndre skal maskevidden i fiskeposen være minst 170 mm. Høsting av hyse med fartøy under 11 meter største lengde i tidsrommet fra og med 1. juli til og med 30. september. Snurrevaden må ha innmontert artsseperasjonssystem i henhold til vedlegg 6. Maskevidden i den kvadratmaskede delen skal ikke overstige 200 mm. Maskevidden i ledepanelene tilhørende systemet kan være mindre enn 130 mm. Underdelen skal være åpent i bakkant under fiske slik at torsk og annen bifangst fritt slippes ut. Det er tillatt å ha inntil 10 % bifangst av torsk i vekt i de enkelte fangster og ved landing dersom bifangsten kan avregnes fartøyets kvote eller ferskfiskordningen. Til og med 31. desember 2022 for fartøy under 11 meter største lengde og 4,5 meter største bredde, som i tillegg har lasteromstørrelse under 20 m 3 , og hvor dette er dokumentert overfor Fiskeridirektoratet, med mindre det gjelder forbud mot høsting med snurrevad i medhold av lokal reguleringsforskrift. Det er ikke adgang til å bruke snurrevad som er større enn en 120 maskers not (talt opp langs ene vingen) à 300 mm maskevidde (helmasker), med kuletelne og grunntelne ikke lengre enn 90 meter fra vingespiss til vingespiss, med total omkrets i åpningen ikke større enn 90 meter målt på strukket maske og maksimal taulengde ikke mer enn 880 meter (4 kveiler à 220 meter).

§ 33 . Krokbegrensning ved høsting innenfor fjordlinjene

Det er forbudt å høste med bunnline med mer enn 5000 kroker pr. døgn innenfor fjordlinjene.

I følgende områder i tidsrommet fra og med 1. november til og med 30. april gjelder forbudet innenfor rette linjer mellom angitte posisjoner istedenfor fjordlinjene: a. Varangerfjorden: N 70° 05,98′ Ø 029° 23,07′ N 69° 54,08′ Ø 029° 56,47′ N 69° 52,65′ Ø 030° 10,51′ b. Tanafjorden: N 70° 50,94′ Ø 028° 44,65′ N 70° 54,00′ Ø 028° 29,05′ c. Laksefjorden: N 70° 53,53′ Ø 027° 19,27′ N 70° 50,00′ Ø 027° 17,48′ N 70° 51,44′ Ø 026° 39,78′ d. Porsangerfjorden: N 70° 49,50′ Ø 026° 16,65′ N 70° 58,32′ Ø 025° 48,03′ e. Havøysund–Sørøya: N 70° 54,10′ Ø 024° 33,25′ N 70° 53,37′ Ø 024° 14,79′ N 70° 44,86′ Ø 023° 40,49′ N 70° 46,86′ Ø 023° 29,90′ f. Hasvik–Silda: N 70° 30,31′ Ø 022° 41,31′ N 70° 19,78′ Ø 021° 56,98′ N 70° 20,89′ Ø 021° 48,69′

Dersom fartøyet høster med bunnline både innenfor og utenfor forbudsområdet etter første og annet ledd, skal det totale antall kroker ikke overstige 5000.

Kapittel VII. Samfiske og samføring av pelagiske fangster

§ 34 . Krav til fartøy som skal drive samfiske

To notfartøy under 15 meter største lengde kan samarbeide om gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst av norsk vårgytende sild, makrell, sild i Nordsjøen og Skagerrak og brisling. Dette gjelder uten hinder av bestemmelser om kvoteutnyttelse og overføring av fangst mellom fartøy. Begge notfartøyene i samfiskelaget må være til stede under hele samfisket. Samfisket er avsluttet når fangsten er låssatt, dvs. sikret i pose/lås, og innmeldt til Norges Sildesalgslag. Ved samføring av låssatt fangst må begge notfartøyene være tilstede til fangsten er tatt om bord i det fartøyet som skal føre fangsten. Begge notfartøyene i samfiskelaget må delta aktivt under selve fangstoperasjonen, enten ved å sette not, ved å slepe fartøyet som setter not eller ved å sikre fangst i pose/lås.

Begge notfartøyene må til enhver tid være egnet, bemannet og utstyrt for samfiske og låssetting. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra deltakerforskriftens krav til egnethet, bemanning og utstyr under gjennomføringen av samfisket.

Notfartøy som skal drive samfiske etter norsk vårgytende sild, må begge tilhøre enten lukket gruppe og ha hjemmelslengde under 15 meter eller åpen gruppe. Unntak fra kravene til hjemmelslengde og største lengde gjelder for fartøy i lukket gruppe hvor eier av notfartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i årene 2008, 2009 eller 2010. Unntaket gjelder også for eiere av fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde over 15 som drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i 2014 eller tidligere. Videre gjelder unntak fra krav til lengde dersom ingen av fartøyene i samfiskelaget er egnet til å drive direktehåving av sild.

Notfartøy som skal drive samfiske etter makrell, må begge tilhøre lukket gruppe.

Notfartøy som skal drive samfiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak, må begge tilhøre enten lukket eller åpen gruppe.

Fartøy som har drevet selvstendig fiske i et kalenderår, kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote hver gang fartøyet skal drive samfiske.

§ 35 . Begrensning i kvantum av norsk vårgytende sild og sild i Nordsjøen og Skagerrak som kan samfiskes

Ved høsting av norsk vårgytende sild kan et samfiskelag lande et kvantum tilsvarende summen av inntil 2 x 12,52 kvotefaktorer.

Ved høsting av sild i Nordsjøen og Skagerrak kan et samfiskelag lande et kvantum tilsvarende summen av inntil 2 x 15 kvotefaktorer.

Kvantum utover dette må det enkelte fartøyet høste og lande alene.

§ 36 . Krav til påmelding og antall fartøy i et samfiskelag

Fartøy som skal drive samfiske må før samfisket starter være skriftlig påmeldt som samfiskelag til Norges Sildesalgslag. Et samfiskelag kan være påmeldt til samfiske på en eller flere arter. Påmeldingen som samfiskelag er gyldig i et kalenderår. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende.

Påmeldingen skal inneholde alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende og i hvilket fiskeri det skal drives samfiske.

Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag pr. kalenderår. Denne begrensningen gjelder pr. art. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning eller dersom et av fartøyene i samfiskelaget har forlist eller havarert og dette har medført vesentlig driftsavbrudd. Nytt fartøy i samfiskelaget må meldes til Norges Sildesalgslag før samfisket kan starte.

§ 37 . Krav til låssetting og innmelding av fangsten

All samfisket fangst skal låssettes.

Fangsten er låssatt når den er sikret i merd/pose. Fisk som holdes i snurpenot på siden av fartøyet er ikke ansett som låssatt.

Straks fangsten er låssatt skal fisker melde den inn til Norges Sildesalgslag. Dette gjelder uavhengig av om fangsten skal meldes til auksjon eller lagres i låset. Låssted med tilhørende koordinater (geografisk posisjon) og kommune skal angis i innmeldingen. Samfiskeoperasjonen er avsluttet når fangsten er låssatt og innmeldt til Norges Sildsalgslag.

Lås som oppankres eller fortøyes til land skal merkes på forsvarlig måte med minimum én blåse fra hvert deltakende fartøy i samfiskelaget.

Samfiskelaget plikter å føre tilsyn med at den låssatte fangsten håndteres og oppbevares i tråd med bestemmelsene om fangst av fisk som skal holdes levende.

§ 38 . Landing og samføring av samfisket og låssatt fangst

Landing av låssatt fangst kan skje ved opptak fra lås i sjøen til godkjent førings-/kjøperfartøy. Den låssatte fangsten kan også tas opp og føres i land av ett eller begge fartøyene i samfiskelaget (samføring). Ved samføring skal samfiskelaget snarest mulig melde fra til Norges Sildesalgslag om tidspunktet for opptak fra lås, kvantumet som skal samføres og landingssted.

Kapittel VIII. Forbud mot å høste bestemte arter til bestemte tider

§ 39 . Fredningstid for kveite, breiflabb og uer

Det er forbudt å høste kveite sør for 62° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. Det er forbudt å høste kveite med andre redskaper enn krok nord for 62° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars.

Det er forbudt å høste breiflabb med garn nord for 64° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 20. mai. I området mellom 62° N og 64° N gjelder forbudet i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 20. mai.

Det er forbudt å høste uer med konvensjonelle redskaper nord for 62° N. Forbudet gjelder ikke fartøy med største lengde under 15 meter som høster med juksa i tidsrommet fra og med 1. juni til og med 31. august.

§ 40 . Forbudsområde for kveite

N 66° 03′ Ø 006° 54′ N 66° 00′ Ø 008° 00′ N 65° 44′ Ø 008° 11′ N 65° 22′ Ø 007° 39′ N 65° 04′ Ø 006° 20′ N 65° 30′ Ø 005° 51′.

Kapittel IX. Bifangst

§ 41 . Bifangst ved høsting med stormasket trål og snurrevad

Ved høsting med stormasket trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 fjerde ledd tillatt å ha inntil 30 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

§ 42 . Bifangst ved høsting med småmasket trål og snurrevad

Ved høsting av kolmule og øyepål sør for 64° N er det tillatt å ha inntil 20 % bifangst i vekt av andre arter i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst i vekt av andre arter i de enkelte fangster og ved landing

Ved høsting av vassild er det tillatt å ha inntil 5 % bifangst av andre arter i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Det er tillatt å ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur.

Ved høsting av sild med snurrevad sør for 64° N er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst i vekt av andre arter i de enkelte fangster og ved landing.

Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere regler om prøvetaking og beregning av bifangst.

§ 43 . Bifangst ved høsting med reketrål

Ved høsting av reker med trål sør for 62° N er det tillatt å ha fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved høsting utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen ikke overstige 15 % i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

15 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, og 10 % bifangst av torsk i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men mindre annet er bestemt i årlig reguleringsforskrift for torsk i Nordsjøen og Skagerrak.

§ 44 . Bifangst ved høsting med andre konvensjonelle redskap enn snurrevad

Ved høsting med andre konvensjonelle redskap enn snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 39 tillatt å ha inntil 10 % bifangst av uer. Fartøy med største lengde under 21 meter som høster med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad kan likevel ha inntil 30 % bifangst av uer i tidsrommet fra og med 1. august til og med 31. desember. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl 00.00 til søndag klokken 24.00. For fartøy som ikke lander flere ganger pr. uke regnes bifangsten i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved høsting med garn er det uten hinder av forbudet i § 39 tillatt å ha inntil 5 % av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved høsting med garn er det uten hinder av forbudene i § 21 og § 39 tillatt å ha inntil 1 % bifangst av kveite. Bifangsten regnes i rund vekt basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars.

Ved høsting av reker med teiner i fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann er det forbudt å ha bifangst av snøkrabbe. All bifangst skal gjenutsettes.

§ 45 . Stenging av områder for å begrense bifangst

For å begrense bifangst av hyse, uer og sei kan Fiskeridirektoratet forby høsting av vassild i visse områder nord for 62° N for en periode på inntil 14 dager, dersom bifangst av disse artene til sammen overstiger 1000 kg i de enkelte fangster. Deretter gjenåpnes området automatisk.

For å begrense bifangst av torsk kan Fiskeridirektoratets regionkontor forby høsting av lodde i visse områder nord for 62° N dersom bifangst av torsk overstiger 35 kg torsk pr. 100 tonn lodde.

Kapittel X. Minstemål og tiltak for å begrense fangst av fisk under minstemål

§ 46 . Måling av fisk

Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

Pigghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik.

Sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til bakre kant av midterste svømmelapp.

Reker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen.

Taskekrabbe og snøkrabbe skal måles over skallets største bredde.

Kongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet.

Haneskjell og stort kamskjell skal måles over skallets lengste lengde.

§ 47 . Minstemål

Det er forbudt å høste fisk mindre enn: 1. Blåkveite 45 cm 2. Breiflabb ved høsting med garn 60 cm 3. Brisling innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene 10 cm 4. Glassvar 25 cm 5. Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker 6,5 cm 6. Hvitting 32 cm 7. Hyse a. Nord for 62° N 40 cm b. Sør for 62° N 32 cm 8. Kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø 13 cm 9. Kveite 80 cm 10. Lodde a. Nord for 62° N 11 cm b. I fiskerisonen ved Jan Mayen 12 cm 11. Lomre 25 cm 12. Lysing 30 cm 13. Makrell 30 cm 14. Makrellstørje 115 cm og 30 kg 15. Pigghå 70 cm 16. Piggvar 30 cm 17. Reke ( pandalus borealis ) a. Nord for 62° N 6 cm b. Sør for 62° N 6,5 cm 18. Rødspette 29 cm 19. Sandflyndre 23 cm 20. Sei a. Nord for 62° N 45 cm b. Sør for 62° N 40 cm c. Sei med not i. Nord for 68° 30′ N 42 cm ii. Mellom 68° 30′ N og 62° N 40 cm I området mellom 66° 33′ N og 62° N gjelder likevel et minstemål på 35 cm inntil Fiskeridirektoratet har beregnet oppfisket 3 000 tonn sei i dette området i det enkelte reguleringsår iii. Sør for 62° N innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene 32 cm 21. Sild a. Nord for 62° N 25 cm b. Sør for 62° N 20 cm c. Tronheimsfjordsild 23 cm 22. Sjøkreps 13 cm 23. Skrubbe 20 cm 24. Slettvar 30 cm 25. Smørflyndre 28 cm 26. Snøkrabbe 9,5 cm 27. Stort kamskjell 10 cm 28. Taskekrabbe 13 cm 29. Taskekrabbe på kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige 11 cm 30. Tobis 10 cm 31. Torsk a. Nord for 62° N 44 cm b. Sør for 62° N 40 cm 32. Uer a. Utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene 30 cm b. Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene 32 cm 33. Vassild 27 cm 34. Ål a. Gulål 40 cm b. Blankål 37 cm

§ 48 . Unntak fra minstemålbestemmelsene

Sei og makrell som ikke skal omsettes Makrell som høstes med garn og krokredskaper Notfanget makrell som låssettes og anvendes til konsumformål Makrell i Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b, som anvendes til konsumformål eller agn.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålet for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

§ 49 . Innblanding av fisk under minstemål

Det er tillatt å ha inntil 10 % av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster. Dette gjelder ikke kveite.

Ved høsting med garn er det tillatt å ha inntil 5 % breiflabb under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av vassild er det tillatt å ha inntil 20 % vassild under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62° N er det tillatt å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved høsting av hyse med line i statistikkområde 03 (Øst-Finnmark) er det tillatt å ha til sammen 20 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av sei med not i området mellom 62° N og 66° 33′ N er det når minstemålet på notfisket sei er 40 cm, tillatt å ha inntil 30 % sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved høsting av sei med not nord for 66° 33' N er det tillatt å ha inntil 20 % sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av blåkveite nord for 62° N er det tillatt å ha 15 % blåkveite under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av uer nord for 62° N er det tillatt å ha inntil 15 % uer under minstemål i antall i de enkelte fangster.

8 eksemplarer torsk under minstemål 20 eksemplarer hyse under minstemål 3 eksemplarer blåkveite under minstemål 3 eksemplarer uer ( Sebastes norvegicis , Sebastes mentella og Sebastes viviparus ) under 32 cm.

Ved høsting av lodde nord for 62° N er det pr. tonn lodde tillatt å ha inntil 300 eksemplarer av hver av artene torsk, hyse, blåkveite og sild under minstemål.

Ved høsting av norsk vårgytende sild er det tillatt å ha inntil 20 % norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av reker og sjøkreps sør for 62° N er det tillatt å ha inntil 15 % av den enkelte av disse artene i antall i de enkelte fangster.

Ved høsting av kystbrisling sør for 62° N er det tillatt å ha inntil 20 % brisling under minstemål regnet i vekt.

§ 50 . Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål

Forby høsting i visse områder nord for 62° N dersom innblanding av reker, torsk, hyse, sei, blåkveite og uer under minstemål overskrider det som fremgår av § 49 fjerde til åttende ledd Forby høsting med trål og snurrevad i visse områder sør for 62° dersom det ved fiske med stormasket trål eller snurrevad er større innblanding enn til sammen 15 % torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål i antall i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 14 dager, hvoretter det gjenåpnes automatisk. Størrelsen på området kan være inntil 500 kvadratnautiske mil utenfor Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b, og inntil 250 kvadratnautiske mil i Skagerrak. Innenfor det stengte området kan det likevel fiskes med: reketrål dersom sorteringsrist er installert i trålen og oppsamlingspose ikke er påmontert pelagisk trål etter makrell, hestmakrell eller sild andre konvensjonelle redskap enn snurrevad. Forby høsting av reker i visse områder sør for 62° N utenfor Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b dersom det ved høsting av reker er større innblanding enn 15 % reke under minstemål i antall i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 14 dager, hvoretter det gjenåpnes automatisk. Størrelsen på området kan være inntil 500 kvadratnautiske mil utenfor Skagerrak, jf. § 4 nr. 2 bokstav b, og inntil 250 kvadratnautiske mil i Skagerrak. Fiskeridirektoratet kan tillate høsting innenfor det stengte området dersom det er innmontert seleksjonssystemer for utsortering av reker under minstemål. Forby høsting av tobis i visse områder dersom det ved høsting av tobis er større innblanding enn 10 % tobis under minstemål i antall i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 7 dager, hvoretter området gjenåpnes automatisk. Forby høsting av tobis i visse områder, dersom innblanding av andre arter under minstemål til sammen overstiger 20 stk. pr. 100 kg i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 7 dager, hvoretter området gjenåpnes automatisk.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan forby høsting av lodde i visse områder nord for 62° N dersom innblanding av lodde, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål overskrider det som fremgår av § 49 første og niende ledd.

Kapittel XI. Forbud mot utkast og oppmaling

§ 51 . Ilandføringsplikt

Levedyktig fisk høstet i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. Lovlig høstet fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blåkveite Blålange Blåsteinbit Breiflabb Brisling Brosme Brudefisk ( beryx ) Dolkfisk Flekkpagell Flekksteinbit Flyndre Glassvar Glatthodefisk Gråsteinbit Hai unntatt brugde, håbrann og håkjerring Havabbor Hestmakrell Hyse Hvitting Isgalt Kolmule Kongekrabbe Kveite Lange Lodde Lyr Lysing Makrell Makrellstørje Morider Orange Roughy Piggvar Polartorsk Reke ( Pandalus borealis ) Rognkjeks Sardin Sei Sild Sjøkreps Skate Skjellbrosme Skolest Slettvar Slirefisk Strømsild Tobis Torsk Tunger Uer Vassild Vrakfisk Øyepål Ål Ved høsting med reketrål nord for 62° N når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal. For kolmule og øyepål ved høsting med reketrål sør for 62° N. Fangst av kveite over 2 meter. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. Påbudet gjelder uavhengig av om kveiten er levedyktig eller død eller dødende.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby opptak av fangst.

§ 52 . Slipping av fangst i notfisket etter makrell

I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten når det er fare for neddreping, jf. § 51 første ledd bokstav c. På selve noten skal det være påmontert en markeringsblåse ved 7/8 av notens lengde. Med «notens lengde» forstås lengden fra notøre til notøre. Punktet 7/8 av notens lengde skal merkes med en hvit blåse med en omkrets på minimum 40 tommer. Blåsen skal festes på flåen og være godt synlig og egnet til å reflektere lys.

Ved eventuell slipping av fangst må noten være klargjort for slipping når markeringsblåsen tas om bord. Noten skal da ha en tilstrekkelig stor utslippsåpning til at makrell kan svømme fritt ut. En påbegynt slippeoperasjon kan avsluttes også etter at markeringsblåsen er tatt om bord ved at noten lukkes. Noten kan da ikke åpnes igjen.

§ 53 . Oppmaling av torsk, hyse, sei og kystbrisling

Det er forbudt å høste eller lande torsk, hyse, sei og kystbrisling til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr.

Vedkommende salgslag kan dispensere fra oppmalingsforbudet.

§ 54 . Forbud mot avsilingsrist, renner o.a. som kan brukes som sorteringsutstyr for sild, makrell og tobis

Ved høsting av sild, makrell og tobis er det ikke tillatt å ha rister i avsilingskassen eller i renner fra avsilingskassen (avsilingsanlegget) som kan brukes som sorteringsutstyr.

Rister som er nødvendige om bord for avsiling av vann fra fisk (hele avsilingsanlegget) kan ikke ha større åpning mellom spilene enn 10 mm. Ved høsting av tobis kan ikke åpningen mellom spilene være større enn 5 mm. Spilene må være fastsveiset og ikke stillbare. Avsilingsrister for avsiling av vann fra fisk skal sveises fast til avsilingskassen.

Dersom det brukes perforerte plater i avsilingskassen kan avsilingshullene ikke være over 10 mm i diameter. Ved høsting av tobis kan ikke avsilingshullene være over 5 mm i diameter.

Det er ikke tillatt å ha om bord rister eller utstyr som kan brukes i avsilingsanlegget, med større spileavstand eller hulldiameter enn beskrevet i første ledd. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare.

§ 55 . Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan brukes til utkast av fisk

Det er forbudt å ha ombord og å nytte innretninger og utstyr som kan brukes til oppmaling og utkast av fisk, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet.

Ved høsting av sild, makrell og lodde er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord.

Forbudet i annet ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord. Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk kan kastes eller føres tilbake i sjøen.

Ved høsting av reker sør for 62° N er det ikke tillatt å ha sollebrett i sollemaskinene som kan brukes til utkast av reker. Det nederste sollebrettet skal ikke ha en større åpning mellom spilene enn 7,5 mm. Sollemaskiner med tilhørende innretninger må ikke være montert slik at frasortert reke kan kastes eller føres tilbake i sjøen.

Kapittel XII. Begrensninger i fiske i visse områder

§ 56 . Tids- og områdebegrenset trålforbud

Jennegga–Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 68° 50′ N 13° 50′ Ø (ved territorialgrensen) 69° 09′ N 13° 37′ Ø 69° 33′ N 15° 32′ Ø 70° 00′ N 16° 28′ Ø 70° 00′ N 17° 28′ Ø (ved territorialgrensen) i tidsrommet fra og med 20. oktober til og med 20. mars. På Storegga avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 63° 00′ N 05° 15′ Ø 63° 00′ N 04° 53′ Ø 63° 27′ N 05° 24′ Ø 63° 27′ N 05° 48′ Ø. Forbudet gjelder hele året og bare for fartøy større enn 35 meter største lengde. Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet for enkelte fartøy når særlige grunner tilsier det.

§ 57 . Iverksettelse av reguleringer for å unngå redskapskonflikter og sikre havdeling

Når det på grunn av store ansamlinger av fartøy eller av andre grunner oppstår fare for redskapskollisjoner, eller når det er behov for å gi fartøy med ulike redskap driftsmuligheter innenfor et område, kan Fiskeridirektoratet eller Kystvakten iverksette midlertidige reguleringer i nærmere avgrensede områder.

Slike reguleringer kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fartøy med faststående redskap selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for landing av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold mv.

Melding om vedtak om regulering, fastsetting av forbud eller endring av forbud skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen blir iverksatt.

Reguleringer iverksatt av Kystvakten skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektoratet.

§ 58 . Forbud mot høsting i områder i Fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann

Innenfor 20 nautiske mil fra grunnlinjene rundt Bjørnøya. Innenfor 15 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra Sørkapp til 77° 30′ N. Innenfor 20 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen nord for 77° 30′ N og vest for 14° Ø.

§ 59 . Forbud mot å høste norsk vårgytende sild

Det er forbudt å høste norsk vårgytende sild nordøst for en rett linje fra 72° 10,46′ nord, 10° 18,42′ øst til Darupskjæret 70° 40,5′ nord, 21° 59,1′ øst.

Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen i medhold av den årlige deltakerforskriften Fartøy med en største lengde under 21,35 meter eller lasteromsvolum under 150 m 3 . Fiskeridirektoratet region Nord kan dispensere fra forbudet for fartøy som er på eller over 21,35 meter største lengde men som har et lasteromsvolum under 150 m 3 .

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket nevnt i annet ledd, innskrenke eller utvide perioden for høsting og stenge hele eller deler av området for høsting.

Kapittel XIII. Adgang til å høste med trål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland

§ 60 . Adgang til å høste med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene

Fartøy med tillatelse til å høste norsk vårgytende sild med trål etter forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-20, kan høste norsk vårgytende sild med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.

Fartøy med loddetråltillatelse etter konsesjonsforskriften § 2-22 og fartøy med adgang til å delta i fisket etter lodde i medhold av deltakerforskriften, kan høste lodde med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.

§ 61 . Adgang til å høste med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene

Fartøy under 34 meter største lengde kan høste vassild og kolmule med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil sør for 67° 10′ N.

§ 62 . Adgang til å høste med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene

I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å høste med stormasket bunntrål for fartøy med en bruttotonnasje inntil 1200. Fangsten skal landes for bearbeidelse ved anlegg i Norge i fersk, frosset eller saltet tilstand. Fangsten kan ikke være filetert.

Kapittel XIV. Kalibreringsdokumenter og lasteromsteninger

§ 63 . Kalibreringsdokument

Fartøy med isvannstanker eller RSW-tanker som til sammen rommer 70 kubikkmeter eller mer, skal ha dokumenter om bord som viser kalibrering av tankene i kubikkmeter med 10 centimeters intervaller. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentplikten.

Dokumentene skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. For utenlandske fartøy skal dokumentene være godkjent av kompetent maritim myndighet i vedkommende land.

Dokumentplikten i første og annet ledd gjelder ikke fartøy med isvann- eller RSW-tanker som til sammen rommer mindre enn 70 kubikkmeter.

§ 64 . Lasteromstegninger

Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter, samt rørsystem som er egnet til å transportere fisk og biprodukter av fisk. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde.

Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte.

For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert.

§ 65 . Stuingsplan

Fartøy som oppbevarer fisk i fryst tilstand og har samlet lagringskapasitet på 500 m 3 eller over, skal føre en stuingsplan.

Produsert fangst må stues og merkes på en slik måte at samme art og produktkategori kan identifiseres når de er stuet i ulike deler av fryserommet. Stuingsplanen må angi plassering av de ulike produktene i fryserommet, i tillegg til produktvekt i kilo. Stuingsplanen skal oppdateres daglig og skal minimum omfatte til og med foregående døgn (00:00 til 23:59 UTC). Fortløpende stuingsplaner for inneværende tur skal oppbevares og kunne forevises på forespørsel.

Kapittel XV. Merking av høsteredskaper og oppbevaringsanordniger

§ 66 . Krav til merking

Redskap som står i sjøen skal ha minst ett vak (blåse, flyt eller dobbe) som er tydelig merket med fartøyets registreringsmerke. Dersom det ikke brukes registreringspliktig fartøy, skal redskapet være merket med eierens navn og adresse. Dersom det brukes flere vak, skal samtlige vak være merket som beskrevet.

Det er ikke tillatt å bruke redskap som ikke har vak. Vaket og merket på vaket skal være godt synlig.

Sanketeiner og samleposer som er satt for å oppbevare viltlevande marine ressurser i sjø skal være merket på tilsvarende måte. Not eller merd som brukes til låssetting skal være merket med minst to vak.

Ved høsting av snøkrabbe med teiner skal teinen i hver ende av teinelenken være merket med fartøyets registreringsmerke. Merking utføres ved å feste en merket garnring på teinen. Det er ikke nødvendig å bruke vak.

§ 67 . Krav til merking av teiner og ruser i rekreasjonsfiske

Teiner og ruser som er satt i sjøen fra fartøy som ikke er merkeregistrert eller fra land, skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Merket skal være lett synlig på redskapen. Dersom flere redskaper er satt i lenke, gjelder kravet om merking hvert enkelt redskap i lenken. Sanke- og samleteiner som står i sjøen for oppbevaring av skalldyr fanget i rekreasjonsfiske skal være merket på samme måte.

Merking skal ikke foretas på de deler av en teine som er beregnet for å flyte opp til overflaten etter en tid i sjøen (flyteelement).

Kravet til merking av teiner og ruser i bestemmelsen her gjelder i tillegg til kravet til merking av vak i § 66.

§ 68 . Spesielle merkebestemmelser utenfor grunnlinjene

Om dagen skal redskapet i hver ende ha bøyestang forsynt med raderreflektor eller flagg. Etter solnedgang skal det i hver ende av redskapet være bøye med refleksmidler (jf. bokstav f) og stang forsynt med lys (jf. bokstav g) slik at endebøyene angir redskapets posisjon og utstrekning. Om dagen skal den vestre (halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye ha to flagg, det ene over det annet. Avstanden mellom flaggene skal være minst 25 cm. Radarreflektor kan brukes i stedet for det øverste flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha to lys. Avstanden mellom lysene skal være minst 50 cm. Om dagen skal den østre (halve kompassirkelen fra nord gjennom øst til og inkludert syd) endebøye ha ett flagg. Raderreflektor kan brukes i stedet for flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha ett lys. Avstanden mellom merkebøyene på et faststående redskap skal ikke overstige 1 nautisk mil. Redskap med lengde over 1 nautisk mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Etter solnedgang kan en slik bøye likevel være uten lys, så lenge avstanden fra lys til redskapet ikke overstiger 2 nautiske mil. Avstanden mellom merkebøyene på et drivende redskap skal ikke overstige 2 nautiske mil. Redskap med lengde over 2 nautiske mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Drivende garnlenker med lengde over 1 nautisk mil skal mellom merkebøyene ha en eller flere blåser med en lysreflekterende farge som er godt synlig. Gjør bunnens beskaffenhet og/eller strømmens styrke det umulig å ha bøye i hver ende av redskapet, skal redskapets lengde fra endebøyen ikke overstige 1 nautisk mil. Bokstavene b og c gjelder tilsvarende, ettersom redskapet står i øst-eller vest-retning av endebøyen. Når et drivende redskap er festet i et fiskefartøy er det ikke nødvendig med en merkebøye i denne enden. Stangen på merkebøyene skal være minst 2 meter høy over vannlinjen. Vak, bøyesteng eller toppmerke skal forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retniinger. Lyset på bøyestangen skal være gult og synlig i en avstand av minst 2 nautiske mil i god siktbarhet og mørke. Det kan brukes lys som er tent hele tiden med samme styrke (fastlys), eller blinklys. På samme bøye kan det ikke brukes både fastlys og blinklys. Blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Brukes to blinklys på samme merkebøye, skal disse være synkronisert, slik at de blinker i takt.

Kapittel XVI. Tap av redskap og orden på høstingsfelt

§ 69 . Rapportering og fjerning av tapte redskap

Den som mister eller må kutte redskap har plikt til å sokne etter redskapene. Dette gjelder også deler av redskap, herunder trålvaier.

Fartøyets navn og kallesignal Redskapstype Redskapsmengde Tidspunkt for tap av redskap Posisjon for tap av redskap.

Funn av tapte redskap skal rapporteres til Kystvakten.

Meldingene skal sendes elektronisk på et format som muliggjør automatisk meldingshåndtering.

§ 70 . Vikeplikt

Den som høster med drivende redskap eller redskap som slepes, har vikeplikt for faststående redskap.

Det er forbudt å ankre på område hvor drivgarn eller fløytliner er utsatt og i drift.

Fartøy som ikke har redskap ute, skal på oppfordring flytte dersom det ligger i veien for fiskere som har begynt å fiske eller går i gang med å sette ut sine redskap.

Forankret fartøy som er til hinder for notkast, skal på oppfordring flytte så fremt annen brukbar ankerplass finnes i nærheten.

§ 71 . Høsting med krokredskap

Høsting med krokredskap må skje i betryggende avstand fra utestående not, lås og merd og ikke nærmere enn 100 meter.

§ 72 . Snurpenotfiske

Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord slik at fartøyet svinger (runder noten) til styrbord.

§ 73 . Lokale reguleringer

Havdeling og trygg avstand mellom ulike redskapsgrupper Utplassering og merking av redskaper Tidspunkt for utseiling og liknende Melde- og oppgaveplikt til Fiskeridirektoratet for å delta i høsting i slike område.

Lokale organisasjoner har forslagsrett ved fastsetting av lokale forskrifter.

Kapittel XVII. Bemyndigelse, overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse

§ 74 . Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan endre forskriften og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av høsting.

§ 75 . Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelser om rapportering eller bestemmelser i kapittel VII, VIII eller XVI i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova § 59, økonomiske soneloven § 7a og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.

§ 76 . Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, straffes etter havressurslova § 61, § 62 og § 64 økonomiske soneloven § 8, Svalbardloven § 4 og dyrevelferdsloven § 37.

§ 77 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Samtidig oppheves forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fiske i sjøen, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard, forskrift 21. september 1994 nr. 882 forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og forskrift 3. september 1998 nr. 859 om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone.

Vedlegg 1a. Spesifikasjoner for utforming og montering av kvadratmaskepose for snurrevad. For fartøy over/under 15 meter

For å lese vedlegg 1a se her: (pdf)

Vedlegg 1b. Nedskalert kvadratmaskepose for snurrevad. For fartøy under 15 m

For å lese vedlegg 1b se her: (pdf)

Vedlegg 1c. Snurrevadpose med kvadratiske masker

For å lese vedlegg 1c se her: (pdf)

Vedlegg 2a. Beskrivelse av fangstbegrensningssystem for snurrevad

For å lese vedlegg 2a se her: (pdf)

Vedlegg 2b. Fangstbegrensningssystem for snurrevad

For å lese vedlegg 2b se her: (pdf)

Vedlegg 2c. Fangstutslipp og fiskelås for snurrevad

For å lese vedlegg 2c se her: (pdf)

Vedlegg 3a. Monteringsbeskrivelse for teiner i fiske etter kongekrabbe

For å lese vedlegg 3a se her: (pdf)

Vedlegg 3b. Monteringsbeskrivelse for teiner i fiske etter sjøkreps

For å lese vedlegg 3b se her: (pdf)

Vedlegg 3c. Monteringsbeskrivelse for hummer- og krabbeteiner

For å lese vedlegg 3c se her: (pdf)

Vedlegg 4. Områdebegrensninger

For å lese vedlegg 4 se her: (pdf)

Vedlegg 5. Linjer innenfor fjordlinjene

For å lese vedlegg 5 se her: (pdf)

Vedlegg 6. Seksjon med horisontalt skillepanel – artseleksjon torsk – hyse

For å lese vedlegg 6 se her: (pdf)