Artikkel 4. Alminnelige vilkår for bruk av aromaer eller næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper

Bare aromaer eller næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper som oppfyller følgende krav, kan brukes i eller på næringsmidler: a) Ifølge tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon må de ikke utgjøre en risiko for forbrukernes helse. b) Bruken av dem må ikke villede forbrukeren. Aromastoffer under vurdering kan bringes i omsetning og brukes i eller på næringsmidler i påvente av at de føres opp som vurdert aromastoff i del A av unionslisten eller fjernes fra nevnte liste. 1. For å kontrollere at aromastoffa i det registeret som er nemnt i artikkel 3, stettar dei allmenne brukskriteria som er oppførde i vedlegget, skal det innan ti månader etter at registeret er vedteke, og etter framgangsmåten i artikkel 7 vedtakast eit program for vurdering av aromastoffa. I programmet skal det særleg fastleggjast -) kva prioriteringsorden aromastoffa skal granskast i, på bakgrunn av bruken deira, -) fristar, -) kva aromastoff som skal omfattast av vitskapleg samarbeid. 2. Dei som er ansvarlege for marknadsføringa av aromastoffa, skal sende over til Kommisjonen dei opplysningane som er naudsynte for vurderinga, eventuelt på oppmoding frå Kommisjonen. 3. Dersom det etter vurderinga av eit aromastoff syner seg at stoffet ikkje stettar dei allmenne brukskriteria som er oppførde i vedlegget, skal stoffet slettast i registeret etter framgangsmåten i artikkel 7. 1. Minst 200 stoffer skal vurderes årlig, forutsatt at opplysningene nevnt i artikkel 3 nr. 1 eller tilleggsopplysningene nevnt i artikkel 3 nr. 4 framlegges innen de fastsatte tidsfristene. 2. Ifølge SCOOP-oppgave 1.1, fastsatt i vedtak 94/652/EF, skal deltakende medlemsstater -) innarbeide opplysningene om hvert stoff som er framlagt i samsvar med artikkel 3 nr. 1 og 4, i FLAVIS-databasen, -) kontrollere om opplysningene er tilstrekkelig utførlige for vurdering, og underrette Kommisjonen dersom dette ikke er tilfellet, -) utarbeide datablader med en sammenligning og et sammendrag av opplysningene samt en forhåndsvurdering, og -) framlegge disse databladene for SCF. SCOOP-oppgaven skal organiseres slik at kravene i nr. 1 oppfylles. 3. På grunnlag av databladene nevnt i nr. 2 vil SCF vurdere om stoffene oppfyller de alminnelige brukskriteriene. SCF skal kontrollere om opplysningene er fullstendige og skal underrette Kommisjonen dersom dette ikke er tilfellet. Det kan om nødvendig foreslås tiltak for å begrense bruken. Framgangsmåten for vurdering som benyttes, skal følge framgangsmåten som benyttes av JECFA, så langt SCF anser det hensiktsmessig. 4. Kommisjonen eller en medlemsstat kan anmode om en ny vurdering av et stoff som allerede er godkjent og anses å oppfylle de alminnelige brukskriteriene, dersom det framkommer nye data som kan gi et annet resultat. 1. Bruk av røykaromaer i eller på næringsmidler skal godkjennes bare dersom det er tilstrekkelig bevist at -) det ikke medfører noen risiko for menneskers helse, -) det ikke villeder forbrukerne. Det kan knyttes bestemte bruksvilkår til hver godkjenning. 2. Ingen kan markedsføre en røykaroma eller et næringsmiddel som det finnes en røykaroma i eller på, med mindre røykaromaen er en råvare som er godkjent i samsvar med artikkel 6, eller med mindre den er avledet av en slik godkjent råvare, og med mindre bruksvilkårene fastsatt i godkjenningen i samsvar med denne forordning er oppfylt.