Hopp til innhold
Lov

§ 23. (innehaverens ansvar i andre tilfelle)

Atomenergiloven·Kapittel III. Erstatning og forsikring (atomansvaret).·Sist endret 1. januar 2022

(innehaverens ansvar i andre tilfelle)

Er skadevoldende atomsubstans på ulykketiden ikke i noe atomanlegg og heller ikke under transport, skal ansvaret for atomskaden ligge hos den innehaver av atomanlegg i en konvensjonstat som på ulykketiden eller senest før ulykken hadde atomsubstansen i sin besittelse, eller som uttrykkelig har påtatt seg ansvaret i skriftlig avtale. Men hadde atomsubstansen vært under transport uten at noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått den i sin besittelse mellom transportens avbrytelse og ulykken, skal skaden erstattes av den innehaver eller annen person som ved transportens avbrytelse var ansvarlig etter reglene i § 22 for atomulykke under transporten. Var atomsubstansen på annen måte sist kommet fra en stat som ikke er konvensjonstat, uten at noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått substansen i sin besittelse før ulykken, gjelder § 22 nr. 5 tilsvarende.

Regelen bestemmer hvem som er ansvarlig for skader forårsaket av atomsubstans når den ikke er i et anlegg eller under transport. Ansvaret ligger normalt hos den innehaveren i en konvensjonstat som sist hadde substansen i sin besittelse, eller den som har avtalt ansvaret skriftlig.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574), 15 juni 2007 nr. 37 som endret ved lov 10 des 2010 nr. 76 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 22).

Se ogsåAtomenergiloven § 22 første leddomtalt i 1 kildereferert av 2

Sammenheng

Se også1
Referert av2
Nevnt i1
Endringshistorikk3

Koblinger for § 23 i atomenergiloven.

Les hele loven i sammenheng →