Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om atomenergivirksomhet

Atomenergiloven

lov/1972-05-12-28·62 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1973-07-01Sist endret ved lov/2018-06-22-76 fra 2026-01-01, lov/2022-06-17-59
Energirett > Atomenergi
Innhold62 paragrafer

Kapittel I. Definisjoner m.m.

§ 1

(definisjoner)

I denne lov menes med a) atombrensel: spaltbart stoff som består av uran eller plutonium i metallisk form, i legering eller i kjemisk forbindelse, samt annet spaltbart stoff som departementet måtte bestemme; b) radioaktivt produkt: annet radioaktivt stoff (herunder avfall) som er dannet eller blitt radioaktivt ved bestråling i forbindelse med framstilling eller bruk av atombrensel; c) atomsubstans: atombrensel, bortsett fra naturlig uran og utmagret uran, samt radioaktivt produkt, unntatt radioisotoper som brukes til industrielt, kommersielt, jordbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller undervisningsmessig formål eller som er bestemt for og uten videre brukelige til et slikt formål; d) atomreaktor: innretning som inneholder atombrensel under slike forhold at spalting av atomkjerner kan oppstå i den og selv holde seg ved like i kjedereaksjon uten neutrontilførsel fra annen kilde; e) atomanlegg: atomreaktoranlegg; fabrikk for framstilling eller behandling av atomsubstans, fabrikk for separasjon av isotoper i atombrensel, fabrikk for opparbeiding av bestrålt atombrensel, innretning for lagring av atomsubstans, bortsett fra innretning som er bestemt til bare å brukes til midlertidig oppbevaring under transport, anlegg for deponering av atomsubstans, reaktor, fabrikk, innretning eller anlegg av nevnte slag som er under nedlegging, og etter departementets nærmere bestemmelse annen innretning der det fins atombrensel eller radioaktivt produkt; f) anleggstat: den stat som et bestemt atomanlegg ligger i eller – om anlegget ikke ligger på noen stats område – den stat som driver eller har godkjent anlegget; g) innehaver av atomanlegg: den som har konsesjon til å drive anlegget – eller i mangel av konsesjon – den som rår over anlegget eller som departementet har utpekt, eller for så vidt angår anlegg i utlandet, den som anses for innehaver etter lovgivningen i anleggstaten; h) atomskade: skade som faller under § 21 nr. 1 og som skyldes ioniserende stråling som et resultat av radioaktive egenskaper eller en forening av radioaktive og giftige, eksplosive eller andre farlige egenskaper ved i) atombrensel eller radioaktivt produkt i et atomanlegg, ii) annen strålekilde i et atomanlegg, iii) atomsubstans som kommer fra, har opphav i eller er sendt til et atomanlegg; i) atomulykke: en hending som forårsaker atomskade eller en rekke hendinger som har samme opphav og forårsaker atomskade; j) Pariskonvensjonen: den konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som ble inngått i Paris 29 juli 1960 og endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og 12 februar 2004; k) Tilleggskonvensjonen: den konvensjon til utfylling av Pariskonvensjonen som ble inngått i Brussel 31 januar 1963 og endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og 12 februar 2004; l) Wienkonvensjonen: den konvensjon om erstatningsansvar for atomskade som ble inngått i Wien 21 mai 1963, og som med virkning for noen stater er endret ved protokoll 29 september 1997; m) konvensjonsstat: stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen; n) Fellesprotokollen: den fellesprotokoll i tilknytning til Wienkonvensjonen og Pariskonvensjonen som ble inngått i Wien 21 september 1988.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 21referert av 2 →

§ 2

(unntak)

Departementet kan helt eller delvis unnta fra lovens regler visse slag atomanlegg, atombrensel, radioaktive produkter eller atomsubstans som etter dets mening medfører liten fare. Oppstår spørsmål om erstatningsansvar for innehaver av atomanlegg i en annen konvensjonsstat, skal et tilsvarende unntak og dettes omfang bero på reglene i anleggstaten innen rammen av vedkommende konvensjon som også Norge er tilsluttet.

Departementet kan velge at visse anlegg, brensel eller radioaktive stoffer slipper å følge lovens regler dersom faren er liten. Ved erstatningsspørsmål i andre land gjelder reglene i det landet anlegget står i, innenfor rammene av gjeldende konvensjoner.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

1 forskrift →

§ 3

(flere anlegg på samme område)

Departementet kan bestemme at to eller flere atomanlegg som ligger på samme område og har samme innehaver, helt eller delvis skal anses som ett anlegg i forhold til denne lov. Dersom en eller flere innretninger der det fins radioaktivt stoff, er plassert innen anleggsområdet for et atomanlegg eller for flere atomanlegg som utgjør ett og samme anlegg, skal vedkommende innretning anses som en del av atomanlegget. Departementet kan fastsette grensene for et anleggsområde.

Departementet kan bestemme at flere atomanlegg på samme område med samme eier skal regnes som ett anlegg. Innretninger med radioaktivt stoff innenfor anleggsområdet regnes også som en del av anlegget. Departementet kan fastsette grensene for området.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Kapittel II. Konsesjon, løyve, tilsyn m.m.

§ 4

(konsesjon for atomanlegg)

Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. Overføring av atomanlegg eller dets drift til ny eier eller innehaver trenger særskilt konsesjon. Konsesjon til bygging av atomkraftverk bør ikke gis før Stortinget har gitt sitt samtykke. Saken bør forelegges Stortinget når forslag om byggested for atomkraftverk foreligger og innehaver/eierforhold er klarlagt.

Det er forbudt å bygge, eie eller drive atomanlegg uten tillatelse fra Kongen. Tillatelsen gjelder for et bestemt sted og har som regel en tidsbegrensning. Det kreves ny tillatelse hvis anlegget eller driften overføres til en ny eier.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 5 →1 forskrift →

§ 5

(løyve for å inneha atomsubstans m.m.)

Uten løyve av vedkommende departement må ingen fremstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans. Løyve trenges dog ikke i den utstrekning virksomhet som her nevnt omfattes av konsesjon som er gitt etter § 4. Vedkommende departement kan gjøre unntak fra løyvetvangen på nærmere fastsatte vilkår. Løyve kan gis generelt for bestemt eller ubestemt tid, eller for det enkelte tilfelle, og det kan begrenses til en særskilt beføyelse som nevnt i første punktum av paragrafen eller omfatte flere beføyelser under ett. Løyve omfatter ikke rett til å føre stoffet ut av riket, med mindre dette er særskilt angitt. Kongen kan bestemme at det skal gjelde meldeplikt eller løyvetvang for å framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller forøvrig inneha eller anbringe annet atombrensel eller radioaktivt produkt enn atomsubstans. Det samme gjelder andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet.

Det er forbudt å produsere, eie, lagre, frakte eller selge atomsubstans uten tillatelse fra departementet. Tillatelse kreves ikke dersom man har konsesjon etter § 4. Det kan være meldeplikt eller krav om tillatelse for andre radioaktive produkter og materialer.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 4referert av 4 →1 forskrift →

§ 6

(forskrifter)

Kongen kan gi nærmere forskrifter om oppføring og drift av atomanlegg. Kongen kan også gi nærmere forskrifter om fremstilling, behandling, pakking og merking, transport, lagring, omsetting og annen innehaving av atomsubstans eller annet atombrensel eller radioaktivt produkt. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere regler om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes.

Kongen har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan atomanlegg skal bygges og driftes. Det kan også gis regler for håndtering, transport og lagring av radioaktive stoffer, samt krav til interne kontrollsystemer.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 mai 2000 nr. 36 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 12 mai 2000 nr. 432), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 7

(søknad om konsesjon og løyve)

Før konsesjon blir gitt må søkeren legge frem opplysninger om byggested, anleggets formål, art og omfang og en fremstilling av og en vurdering av anleggets sikkerhetsforhold. Før konsesjonen er endelig meddelt, kan det gis tilsagn om godkjennelse av planlagt byggested og av andre sider ved konsesjonssøknaden. Kongen kan gi nærmere forskrifter om de opplysninger som en søknad om konsesjon eller løyve skal inneholde, og om behandlingen av søknaden.

Søkere må gi informasjon om hvor et anlegg skal bygges, hva det skal brukes til, og hvordan sikkerheten er vurdert før konsesjon gis. Det kan gis foreløpige bekreftelser på deler av søknaden før den endelige godkjenningen.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 8

(vilkår for konsesjon og løyve)

Konsesjon og løyve gis på de vilkår som finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten og andre allmenne interesser. Departementet kan endre oppstilte vilkår og sette nye vilkår for konsesjon eller løyve når det finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten eller erstatningsvernet. Dersom de nye vilkårene medfører urimelig endring i de økonomiske forutsetninger for den som har fått konsesjon eller løyve, og de går ut over det som følger av hans plikt til å holde anlegg og utstyr i forskriftsmessig og forsvarlig stand og til å sikre mot skade, kan domstolen tilkjenne ham erstatning av statskassen i den utstrekning som finnes rimelig. Etter søknad fra den som har fått konsesjon eller løyve kan vedkommende departement gjøre de endringer og tilføyelser som det anser forsvarlig.

Sikkerhet og allmenne interesser bestemmer vilkårene for konsesjon og løyve. Departementet kan endre eller legge til nye vilkår av hensyn til sikkerhet eller erstatningsvern. Ved urimelige økonomiske endringer kan domstolen tilkjenne erstatning fra statskassen.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 1 →

§ 9

(tilbakekalling av konsesjon og løyve)

Konsesjon eller løyve kan kalles tilbake når: a) vesentlige forutsetninger viser seg ikke å ha vært til stede, b) vilkår eller pålegg som er oppstilt eller gitt i eller i medhold av loven, blir vesentlig eller gjentatte ganger tilsidesatt, c) anlegget eller virksomheten ikke blir fullført eller utført innen rimelig tid, eller d) hensynet til sikkerheten krever det.

En tillatelse til å drive atomvirksomhet kan trekkes tilbake hvis viktige forutsetninger mangler, regler brytes gjentatte ganger, arbeidet ikke blir ferdig i rimelig tid, eller hvis sikkerheten krever det.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 10

(Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål. Direktoratet er innstillende og rådgivende instans for vedkommende departement. Direktoratet skal forberede og avgi innstilling om alle søknader om konsesjon og løyve. Direktoratet skal på eget initiativ treffe de tiltak det finner påkrevd av sikkerhetsmessige grunner. Det påhviler direktoratet å føre kontroll med overholdelse og gjennomføring av alle sikkerhetsmessige forskrifter og vilkår, samt pålegg gitt med hjemmel i denne lov.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det øverste faglige organet for sikkerhetsspørsmål. De gir råd til departementet, behandler søknader om konsesjon og løyve, og fører kontroll med at sikkerhetsregler blir fulgt.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

omtalt i 1 kilde →

§ 11

(oppføring og igangsetting av atomanlegg)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal føre løpende kontroll med oppføringen av atomanlegg. Det skal særlig påse at vilkår og bestemmelser i konsesjonen blir fulgt, og at alle tiltak blir iverksatt som sikkerheten krever, derunder sikkerhetstiltak som er beskrevet i foreløpig godkjente sikkerhetsrapporter. Tiltak beskrevet i sikkerhetsrapporter kan direktoratet endre når ikke hensynet til sikkerheten taler mot det. Før et atomanlegg settes i drift, skal innehaveren ha godkjenning til dette av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Før slik godkjenning gis, skal direktoratet forvisse seg om at: a) anleggets tekniske standard, driftsforskrifter, sikringstiltak og beredskapsplan for uhell er forsvarlig, b) anleggets ledelse og personell har de nødvendige kvalifikasjoner og klare ansvarsområder, c) garanti er stillet i medhold av denne lovs § 35, jfr. § 37, d) alle godkjenninger foreligger fra vedkommende myndigheter i henhold til lovgivningen ellers. I god tid før atomanlegget settes i drift, skal innehaveren legge frem for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet en fullstendig sikkerhetsrapport for anlegget. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan, når det finner det hensiktsmessig for sin bedømmelse av anlegget gi særskilt samtykke til begrenset prøvedrift på de vilkår som finnes påkrevet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kontrollerer bygging av atomanlegg og må godkjenne anlegget før det settes i drift. Det kreves at tekniske løsninger, personell, garantier og andre lovpålagte tillatelser er i orden.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 35Atomenergiloven § 37referert av 3 →

§ 12

(endringer i anleggs- og driftsforhold)

Dersom en innehaver akter å gjennomføre en endring i anleggets konstruksjon, drift eller ledelse som avviker fra det som lå til grunn for godkjenning etter § 11 nr. 2, og som kan ha betydning for sikkerheten, plikter han før endringen settes i verk å legge saken frem for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til godkjenning.

Hvis man skal endre konstruksjonen, driften eller ledelsen i et anlegg på en måte som avviker fra det som ble godkjent, og som kan påvirke sikkerheten, må dette godkjennes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet før endringen skjer.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145), 17 juni 2022 nr. 59 (i kraft 17 juni 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1033).

Se ogsåAtomenergiloven § 11omtalt i 1 kilde →

§ 13

(tilsyn med driften)

Driften av et atomanlegg står under løpende tilsyn av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Direktoratet skal påse at konsesjonsvilkårene blir fulgt, og at kravene i § 11 nr. 2 til enhver tid er oppfylt, og at driften av anlegget (derunder anbringelse av radioaktivt avfall) ligger innenfor driftsforskriftene og for øvrig er forsvarlig. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan gi de pålegg som trengs for å sikre at kravene i nr. 1 ovenfor blir oppfylt. Virksomhet som er pålagt løyvetvang eller meldeplikt i eller i medhold av § 5, står under løpende tilsyn av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for så vidt ikke Kongen bestemmer annet. Det samme gjelder virksomhet som det er gitt forskrifter om etter § 6. Vedkommende myndighet skal påse at forskrifter og løyvevilkår blir fulgt, og at virksomheten ellers drives forsvarlig. Den gir de pålegg som trenges for å sikre dette. Kongen kan gi nærmere regler om tilsynet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fører løpende tilsyn med driften av atomanlegg. De kontrollerer at vilkår, forskrifter og krav til forsvarlig drift følges. Direktoratet kan gi pålegg for å sikre at reglene blir overholdt.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145), 17 juni 2022 nr. 59 (i kraft 17 juni 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1033).

Se ogsåAtomenergiloven § 11Atomenergiloven § 5Atomenergiloven § 6omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 14

(inspeksjon, iverksetting av pålegg m.v.)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan til enhver tid kreve adgang til et atomanlegg og området omkring. Enhver som er knyttet til anlegget plikter, uansett den taushetsplikt han ellers måtte ha, å gi direktoratet alle de opplysninger som det trenger for å utøve tilsynet. Blir et pålegg ikke oppfylt, kan Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kreve tvangsfullbyrdelse hos namsmyndighetene eller politiets bistand. Når det haster, kan direktoratet også etter eget tiltak la nødvendige sikkerhetstiltak foreta på anleggseierens og innehaverens kostnad. Det offentliges krav på dekning for slike utgifter er tvangsgrunnlag for utlegg hos eier og innehaver av vedkommende anlegg. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for tilsynsmyndigheten etter § 13 nr. 3 for virksomhet som er underlagt dens tilsyn.

Direktoratet kan når som helst inspisere atomanlegg og områdene rundt. Ansatte må gi all nødvendig informasjon, selv om de har taushetsplikt. Hvis pålegg ikke følges, kan myndighetene bruke politi eller utføre sikkerhetstiltak som eieren må betale for.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 13

§ 15

(plikt til å sikre mot skade)

Innehaveren av et atomanlegg plikter å holde anlegg og utstyr i forskriftsmessig og forsvarlig stand og å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at det ikke blir voldt skade som følge av radioaktivitet eller andre farlige egenskaper ved atombrensel eller radioaktivt produkt som finnes på anleggets område, eller som fjernes eller slippes ut derfra, eller som er under transport for innehaveren. Likeså plikter innehaveren å treffe nødvendige tiltak for å sikre at anlegget etter nedlegging ikke blir til fare for den allmenne sikkerhet. Tiltakene krever godkjenning av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Innehaveren og andre som får befatning med atombrensel eller radioaktivt produkt, plikter å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at det ikke blir voldt skade som følge av radioaktivitet eller andre farlige egenskaper ved stoffet.

Den som eier et atomanlegg må sørge for at utstyret er trygt og at radioaktive stoffer ikke forårsaker skade. Dette gjelder også ved transport og etter at anlegget er lagt ned. Tiltakene må godkjennes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 16

(melding om driftsforstyrrelser og uhell)

Innehaver av atomanlegg plikter uten opphold å melde fra til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om ethvert uhell og enhver driftsforstyrrelse som kan ha betydning for sikkerheten. Tilsvarende gjelder for den som driver virksomhet som er pålagt løyvetvang eller meldeplikt i eller i medhold av § 5, likevel slik at tilsynsmyndigheten etter § 13 nr. 3 i tilfelle trer i stedet for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Ved ulykke eller hendelse ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans som medfører nær forestående trussel mot folkehelsen eller miljøet, skal Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller det organ som har ansvar for atomulykkeberedskapen sikre at befolkningen straks gis informasjon som gjør det mulig å treffe tiltak for å forebygge eller redusere skade. Dersom det oppstår konflikt mellom informasjonsplikt etter denne bestemmelse og taushetsplikt etter § 53, går informasjonsplikten foran. I slike tilfeller skal taushetsplikten opprettholdes i den utstrekning dette ikke er til hinder for at informasjonsplikten oppfylles. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av meldings- og informasjonsplikten.

De som driver atomanlegg eller lignende virksomhet må straks melde fra om uhell og driftsforstyrrelser som kan påvirke sikkerheten. Ved alvorlige hendelser skal befolkningen informeres raskt slik at skader kan forebygges. Informasjonsplikten til befolkningen er viktigere enn taushetsplikten.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 12 apr 2002 nr. 9 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 12 apr 2002 nr. 356), 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145), 17 juni 2022 nr. 59 (i kraft 17 juni 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1033).

Se ogsåAtomenergiloven § 5Atomenergiloven § 13Atomenergiloven § 53omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 17

(skipsreaktorer m.m.)

Kongen kan gi særskilte forskrifter om atomanlegg som nyttes eller er bestemt til å nyttes i fartøy eller annet transportmiddel, og om slike transportmidlers adgang til og ferdsel på norsk område. Dersom særlige forhold taler for det, kan det i forskriftene gis regler som avviker fra bestemmelsene i denne lov, herunder om tilsyn, konsesjon og kompetent myndighet.

Regjeringen kan lage egne regler for atomanlegg i skip og andre transportmidler. Disse reglene kan også bestemme om slike transportmidler har lov til å være i Norge. Reglene kan i visse tilfeller avvike fra den generelle loven.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Kapittel III. Erstatning og forsikring (atomansvaret).

§ 18

(stedlig virkeområde)

Reglene i dette kapittel gjelder for atomskade som oppstår på et geografisk område eller om bord i et skip eller et fly der Pariskonvensjonen får anvendelse etter konvensjonen artikkel 2 bokstav a. Hvis en atomulykke skjer her i riket og innehaveren av et atomanlegg her er ansvarlig for ulykken etter kapitlets regler ellers, kan det også kreves erstatning for atomskade som oppstår i en stat som ikke er konvensjonstat, og som ligger utenfor det området der Pariskonvensjonen får anvendelse etter konvensjonens artikkel 2 bokstav a, eller om bord i et skip eller fly registrert i en slik stat. Kongen kan bestemme a) at reglene i dette kapittel helt eller delvis skal gjelde atomskade oppstått her i riket eller i en annen konvensjonstat eller på det åpne hav, selv om ulykken er skjedd i en stat som ikke er konvensjonstat. Slik bestemmelse kan gjøres betinget av gjensidighet mellom Norge og vedkommende konvensjonstat der atomskaden er oppstått eller der skadelidte hører hjemme, b) at en stat som ikke er konvensjonstat, helt eller delvis skal likestilles med konvensjonstat etter reglene i kapitlet her. Kongen kan videre bestemme at det ikke skal ytes erstatning etter reglene i kapitlet her eller etter andre erstatningsregler for atomskade som er oppstått i en stat som ikke er konvensjonstat, uten for så vidt det etter denne stats lovgivning eller etter overenskomst foreligger gjensidighet. Slik bestemmelse kan Kongen treffe generelt eller med virkning i forhold til nærmere bestemte stater. Uten hinder av bestemmelsene i paragrafen her kan regresskrav gjøres gjeldende mot vedkommende innehaver i samsvar med reglene i § 28.

Reglene om erstatning for atomskade gjelder i områder, på skip eller fly der Pariskonvensjonen gjelder. Ved ulykker i Norge kan det i visse tilfeller kreves erstatning for skader som oppstår i land utenfor konvensjonen. Kongen kan bestemme om reglene skal gjelde for andre stater eller om erstatning skal nektes.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 28referert av 3 →1 forskrift →

§ 19

(innehaverens ansvar for ulykke i atomanlegg)

Innehaveren skal erstatte atomskade voldt ved atomulykke som skjer i innehaverens atomanlegg. Dette gjelder likevel ikke atomskade som utelukkende skyldes deltakelse av atomsubstans som bare midlertidig er oppbevart i anlegget under transport, såfremt en annen innehaver er ansvarlig for skaden etter skriftlig avtale og slikt ansvar er forenlig med reglene i § 22, jf. §§ 24 og 25.

Den som eier eller driver et atomanlegg, må betale erstatning for skader som oppstår ved en atomulykke i anlegget. Det finnes et unntak for skader knyttet til materiale som kun er på anlegget midlertidig under transport, dersom noen andre har tatt på seg ansvaret skriftlig.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 20).

Se ogsåAtomenergiloven § 22 første leddAtomenergiloven § 24Atomenergiloven § 251 forskrift →

§ 20

(objektivt ansvar m.m.)

Innehaveren er ansvarlig selv om han er uten skyld i skaden. Innehaver av atomanlegg her i riket er ikke ansvarlig etter reglene i dette kapittel, dersom atomulykken direkte skyldes krigshandling eller liknende handling under væpnet konflikt, invasjon, borgerkrig eller opprør. Om ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet i tilfelle som nevnt gjelder anleggstatens lovgivning. Erstatning for ikke-økonomisk skade skal bare gis for så vidt anleggets innehaver er ansvarlig for skaden etter reglene i lov 13 juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 3.

Den som eier et atomanlegg er ansvarlig for skader uavhengig av om vedkommende har gjort noe galt. Ansvar bortfaller ved krig, invasjon, borgerkrig eller opprør. Erstatning for ikke-økonomisk skade følger egne regler.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 mai 1973 nr. 26, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 24).

referert av 3 →

§ 21

(tapsposter som omfattes)

Erstatning for atomskade etter reglene i dette kapittel omfatter følgende tapsposter: a) skade på person eller en persons død, b) tap av eller skade på fast eiendom eller løsøre, c) ytterligere økonomisk tap som følge av tap, skade eller død som nevnt i bokstav a eller b, når den som kan kreve erstatning etter bokstav a eller b kan kreve dette etter alminnelige erstatningsrettslige regler, d) kostnader ved rimelige tiltak til utbedring av forringet miljø, med mindre miljøforringelsen er ubetydelig, forutsatt at slike tiltak er eller blir iverksatt av, eller etter vedtak av eller samtykke av en forurensningsmyndighet etter forurensningsloven eller av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, e) tap av inntekt fra en direkte økonomisk interesse i en bruk av eller en fordel av miljøet, med mindre miljøforringelsen er ubetydelig, f) kostnader ved rimelige forebyggende tiltak og tap eller skade som følger av slike tiltak. Reglene i kapitlet her gjelder ikke skade på atomanlegget selv, andre atomanlegg på samme anleggsområde, derunder anlegg under bygging, eller skade på ting som på ulykketiden var på anleggsområdet og ble brukt eller var der for å bli brukt i forbindelse med noen av de nevnte anlegg, jf. likevel § 27 nr. 3. Med den begrensning som følger av § 30 nr. 3, omfatter ansvaret for innehaveren av atomanlegg her i riket også skade som under transport voldes det transportmiddel der den skadevoldende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde. Er innehaveren av anlegg i en annen konvensjonstat ansvarlig for ulykken, avgjøres spørsmålet om hans ansvar for skade på transportmiddelet etter anleggstatens lovgivning.

Bestemmelsen fastslår hvilke typer tap som gir rett til erstatning ved atomskade. Dette inkluderer personskade, død, materielle skader, økonomiske tap og kostnader til miljøtiltak. Skader på selve atomanlegget og utstyr på anleggsområdet dekkes ikke.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 25), 17 juni 2022 nr. 59 (i kraft 17 juni 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1033).

Se ogsåAtomenergiloven § 27Atomenergiloven § 30omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 22

(ansvar i transportforhold)

Skjer en atomulykke under transport (medregnet midlertidig oppbevaring under transport) av atomsubstans fra atomanlegg her i riket eller i annen konvensjonstat, skal innehaveren av dette anlegg erstatte atomskade som skyldes deltakelse av denne substans, for så vidt ikke annet følger av reglene nedenfor i paragrafen her. Skjer ulykken etter at substansen er overtatt av innehaveren av et annet atomanlegg her i riket eller i annen konvensjonstat, har isteden denne innehaver erstatningsplikten, såfremt ikke annet tidspunkt for ansvarets overgang er uttrykkelig bestemt ved skriftlig avtale mellom avsenderen og mottakeren. Var atomsubstansen under transport til og bestemt til bruk i en atomreaktor som er kraftkilde i et transportmiddel, er avsenderen uten ansvar for atomulykke som inntreffer etter det tidspunkt da den lovmessige godkjente innehaver av atomreaktoranlegget i transportmiddelet har overtatt substansen. Sendes atomsubstansen fra en ikke-konvensjonstat til et atomanlegg her i riket eller i annen konvensjonstat med skriftlig samtykke av dette anleggs innehaver, skal denne være ansvarlig for atomulykke som inntreffer under transporten. Sendes atomsubstansen fra et atomreaktoranlegg som er kraftkilde i et transportmiddel til et atomanlegg her i riket eller i annen konvensjonstat, skal mottakeren ha ansvaret for atomulykke som inntreffer etter at han har overtatt substansen. Avsenderen og mottakeren skal begge ha ansvar i samsvar med henholdsvis Pariskonvensjonens og Wienkonvensjonens regler for atomulykke som inntreffer under transport av atomsubstans fra atomanlegg i fremmed stat som har sluttet seg til bare en av disse konvensjoner, til atomanlegg i fremmed stat som har sluttet seg til bare den andre konvensjonen. Er vedkommende atomsubstans på ulykketiden under transport mellom land som ikke er konvensjonstater eller likestilt med slike, og skjer atomulykken på norsk område eller i internasjonalt farvann utenfor norsk område, gjelder alminnelige erstatningsregler. Vedkommende innehaver eller annen person som sendingen skjer på vegne av, er ansvarlig uansett skyld i skaden. Kongen kan gi forskrifter om i hvilke tilfelle og på hvilke vilkår innehavere av atomanlegg her i riket skal eller kan slutte avtale om ansvarets overgang etter paragrafen her (jfr. nr. 1-3).
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 21).

referert av 6 →

§ 23

(innehaverens ansvar i andre tilfelle)

Er skadevoldende atomsubstans på ulykketiden ikke i noe atomanlegg og heller ikke under transport, skal ansvaret for atomskaden ligge hos den innehaver av atomanlegg i en konvensjonstat som på ulykketiden eller senest før ulykken hadde atomsubstansen i sin besittelse, eller som uttrykkelig har påtatt seg ansvaret i skriftlig avtale. Men hadde atomsubstansen vært under transport uten at noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått den i sin besittelse mellom transportens avbrytelse og ulykken, skal skaden erstattes av den innehaver eller annen person som ved transportens avbrytelse var ansvarlig etter reglene i § 22 for atomulykke under transporten. Var atomsubstansen på annen måte sist kommet fra en stat som ikke er konvensjonstat, uten at noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått substansen i sin besittelse før ulykken, gjelder § 22 nr. 5 tilsvarende.

Regelen bestemmer hvem som er ansvarlig for skader forårsaket av atomsubstans når den ikke er i et anlegg eller under transport. Ansvaret ligger normalt hos den innehaveren i en konvensjonstat som sist hadde substansen i sin besittelse, eller den som har avtalt ansvaret skriftlig.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574), 15 juni 2007 nr. 37 som endret ved lov 10 des 2010 nr. 76 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 22).

Se ogsåAtomenergiloven § 22 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 24

(krav om økonomisk interesse ved innehaverens overtakelse av ansvar)

Ansvar etter §§ 22 og 23 går bare over fra en innehaver av et atomanlegg til en annen innehaver dersom den overtakende innehaveren har en direkte økonomisk interesse i den aktuelle atomsubstansen.

Ansvar for et atomanlegg går bare over til en ny innehaver dersom den som overtar har en direkte økonomisk interesse i atomsubstansen.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 22 første leddAtomenergiloven § 23referert av 1 →

§ 25

(fraktførers overtakelse av ansvar)

Kongen kan etter søknad fra en fraktfører eller liknende som utfører transport som omhandlet i § 22, bestemme at søkeren skal være ansvarlig istedenfor innehaveren av et atomanlegg her i riket for atomulykke som måtte skje under transporten. Slik bestemmelse kan ikke treffes uten innehaverens samtykke og ikke uten at det foreligger garantierklæring i samsvar med § 37. Treffes slik bestemmelse, skal det som etter denne lov gjelder for innehaveren, isteden gjelde for søkeren for så vidt angår atomulykke under transporten. Det samme gjelder dersom tilsvarende bestemmelse treffes etter loven i en annen konvensjonstat med hensyn til skade som innehaveren av atomanlegg i den staten ellers skulle være ansvarlig for.

Kongen kan bestemme at transportøren overtar ansvaret for atomulykker under transport i stedet for anleggets innehaver. Dette krever samtykke fra innehaveren og en garantierklæring. Transportøren får da samme rettigheter og plikter som anleggets innehaver.AI

Endret 18. desember 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 som endret ved lov 10 des 2010 nr. 76 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 22 første leddAtomenergiloven § 37referert av 1 →

§ 26

(skadelidtes medvirkning)

Er det fra skadelidtes side forsettlig eller grovt aktløst medvirket til skaden, kan erstatningen lempes.

Hvis den som er skadet har bidratt til skaden med vilje eller ved grov uaktsomhet, kan erstatningen bli satt ned.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 27

(krav mot andre enn innehaveren)

Erstatningskrav for atomskade kan ikke reises mot noen annen enn innehaveren av vedkommende atomanlegg eller dennes forsikringsgiver, eller garantist, såframt innehaveren er ansvarlig etter reglene i dette kapittel eller tilsvarende regler i en annen konvensjonsstat. Dette gjelder selv om kravet mot innehaveren m.v. er falt bort ved foreldelse, jfr. § 34. Er atomskade voldt ved atomulykke under sjøtransport av atomsubstans, gjelder reglene i nr. 1 tilsvarende, såframt innehaveren er ansvarlig for skaden etter Wienkonvensjonen eller en fremmed lovgivning om ansvar for atomskade, forutsatt at denne lovgivning på alle måter er like fordelaktig for skadelidte som reglene i Paris- eller Wienkonvensjonen. Erstatningskrav for atomskade som innehaveren ikke er ansvarlig for etter § 20 nr. 2 eller § 21 nr. 2 eller 3 eller tilsvarende bestemmelser i annen lovgivning eller konvensjon som nevnt foran i nr. 1 eller 2, kan bare gjøres gjeldende mot enkeltperson som selv forsettlig har voldt skaden. For skade på transportmiddel i tilfelle som nevnt i § 21 nr. 3 annet punktum skal likevel dessuten innehaveren – uansett bestemmelse om ansvarsfritakelse i anleggstatens lovgivning – være ansvarlig i samsvar med alminnelige erstatningsregler, når ikke annet er avtalt. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke i den utstrekning de kommer i strid med internasjonal overenskomst på samferdselens område som Norge er tilsluttet. Om dekning av statsmidler gjelder bestemmelsene i §§ 39 til 43.

Krav om erstatning for atomskade kan normalt bare reises mot innehaveren av anlegget, deres forsikringsgiver eller garantist. Unntak gjelder dersom en person med vilje har voldt skaden, eller i spesielle tilfeller ved skade på transportmidler.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1973 nr. 37, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 34Atomenergiloven § 20Atomenergiloven § 21Atomenergiloven § 39referert av 3 →

§ 28

(regress mot innehaver)

Den som er erstatningspliktig her eller i utlandet etter bestemmelser som nevnt i § 27 nr. 4 eller etter lovgivningen i en ikke-konvensjonstat, kan kreve regress hos vedkommende innehaver eller garantist innen den ramme som gjelder for erstatning etter dette kapittel og med de unntak som er nevnt i paragrafen her. Er atomulykken skjedd eller skaden oppstått i en stat som ikke er konvensjonstat, kan regress hos den innehaveren som bortsett fra § 18 ville vært ansvarlig for skaden, bare kreves av noen som har sitt hovedforretningssted her eller i en annen konvensjonstat, eller av folk i dennes tjeneste. Ved transport som omhandlet i § 22 nr. 1 til mottaker i en stat som ikke er konvensjonstat, skal avsenderens ansvar likevel ikke i noe tilfelle gjelde atomulykke som inntreffer etter at atomsubstansen er blitt losset i bestemmelseslandets område fra det transportmiddel som har ført substansen til dette land. Ved transport som omhandlet i § 22 nr. 2 fra avsender i en stat som ikke er konvensjonstat skal mottakerens ansvar ikke gjelde atomulykke som inntreffer før atomsubstansen er blitt lastet på det transportmiddel som skal føre substansen fra avsenderstatens område. Regress som nevnt i paragrafen her kan ikke kreves for så vidt regressøkeren ved avtale med innehaveren uttrykkelig har påtatt seg å dekke skaden eller for øvrig er dekningspliktig overfor denne i henhold til § 33.

Den som har betalt erstatning for en atomulykke, kan i visse tilfeller kreve pengene tilbake fra innehaveren eller garantisten. Dette gjelder også for ulykker i land som ikke er med i konvensjonen, men med visse begrensninger for hvem som kan kreve dette og når ansvaret opphører ved transport.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 27Atomenergiloven § 18Atomenergiloven § 22 første leddAtomenergiloven § 33referert av 2 →

§ 29

(skade som likestilles med atomskade m.m.)

Har noen samtidig lidt både atomskade som medfører rett til erstatning etter kapitlet her, og annen skade, skal hele skaden anses som atomskade etter kapitlet her i den utstrekning de ulike skader ikke med rimelighet lar seg holde ut fra hverandre. Bestemmelsen i første ledd skal ikke gjøre noen endring i det erstatningsansvar som andre enn den ansvarlige innehaver måtte ha etter lovgivningen ellers for skade forårsaket av ioniserende stråling som ikke går inn under reglene i kapitlet her.

Hvis en person blir påført både en atomskade og en annen skade som ikke kan skilles fra hverandre, skal alt regnes som atomskade. Dette påvirker ikke erstatningsansvaret til andre enn den ansvarlige innehaveren for stråleskader som faller utenfor dette kapitlet.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 2 →

§ 30

(ansvarsbegrensning)

Innehaverens samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet begrenset til 700 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle under hensyn til anleggets størrelse og art, omfanget av transport og forholdene ellers fastsette et annet begrensningsbeløp, likevel ikke under 80 millioner euro. Ligger den ansvarlige innehavers atomanlegg i en annen konvensjonstat, gjelder denne stats lovgivning om ansvarsbegrensningen selv om norsk rett for øvrig får anvendelse. Dersom det ved en atomulykke under transport voldes atomskade på det transportmiddel der den skadevoldende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde, skal ansvaret for slik skade ikke føre til at ansvaret for annen atomskade begrenses til et lavere beløp enn 80 millioner euro. Begrensningen i nr. 1-3 foran gjelder ikke renter og sakskostnader. Når erstatning kan kreves for skade som oppstår i en stat som nevnt i Pariskonvensjonen artikkel 2 bokstav a (ii) eller (iv), jf. § 18 nr. 1, kan Kongen fastsette et lavere erstatningsbeløp enn nevnt i paragrafen her, i den utstrekning denne staten ikke på gjensidig grunnlag stiller tilsvarende ytelser til rådighet.

Innehaveren av et atomanlegg har som regel et begrenset økonomisk ansvar for skader etter en atomulykke. Kongen kan i visse tilfeller endre dette beløpet. Begrensningen gjelder ikke for renter og sakskostnader.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 18referert av 7 →

§ 31

(skade voldt av flere anlegg)

Er to eller flere innehavere erstatningspliktige for samme skade, svarer de overfor skadelidte en for alle og alle for en, men hver især bare innen den ansvarsbegrensning som etter § 30 er fastsatt for ham. Er skaden voldt ved atomulykke under transport av atomsubstans mens denne er i ett og samme transportmiddel eller under midlertidig oppbevaring i ett og samme atomanlegg, skal dog innehavernes ansvar til sammen ikke overstige den høyeste ansvarsbegrensning som etter § 30 gjelder for noen enkelt av dem, forutsatt at deres atomanlegg ligger i samme stat eller i stater som er tilsluttet samme konvensjon, Mellom innehaverne innbyrdes fordeles ansvaret under hensyn til hvert anleggs del i skaden og forholdene ellers.

Hvis flere anlegg har forårsaket samme skade, er de solidarisk ansvarlige overfor den skadelidte innenfor sine ansvarsbegrensninger. Ved ulykker under transport eller midlertidig oppbevaring gjelder det samlede ansvaret den høyeste ansvarsbegrensningen til én av innehaverne, under visse vilkår om statstilhørighet.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 30referert av 4 →

§ 32

(fordeling av krav som overstiger begrensningsbeløpet)

Dersom det begrensede ansvarsbeløp etter § 30, jfr. § 31 ikke rekker til å gi alle skadelidte full dekning, nedsettes erstatningen med tilhørende renter forholdsmessig. Nedsettingen må godkjennes ved kjennelse av tingretten. Departementet kan bestemme at erstatning for skade på person inntil et av departementet fastsatt beløp pr. person, skal gis fortrinnsvis dekning av ansvarsbeløpet. Er det etter inntruffet atomulykke grunn til å frykte for at de samlede skader vil overstige ansvarsbeløpet etter § 30, jfr. § 31, skal den ansvarlige innehaver og hans forsikringsgiver eller garantist snarest mulig sørge for at departementet får skriftlig melding om det sammen med nærmere opplysninger om skadenes omfang. Departementet kan i slikt tilfelle bestemme at det inntil videre skal utbetales til de skadelidte en så stor del av deres erstatningskrav som det etter anmeldte krav skjønnes å være dekning for, eller bare en så stor del som det er dekning for etter avsetning av en reserve til dekning av mulige senere krav. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av reglene i paragrafen her. Når Kongen ikke har bestemt annet, gjelder bestemmelsene i arveloven kapittel 17 avsnitt V tilsvarende så langt de passer for tingrettens avgjørelser etter denne paragraf. Bestemmelsene i §§ 44 og 45 om stedlig myndighetsområde gjelder tilsvarende for tingretten. Kongen kan bestemme at en sak skal høre under norsk tingrett når vedkommende atomanlegg ligger her i riket, uansett om søksmål om ansvaret ellers hører under norsk domsmyndighet.

Hvis erstatningsbeløpet ikke er nok til å dekke alle krav, skal erstatningen og rentene reduseres forholdsmessig etter godkjenning fra tingretten. Departementet kan prioritere personskader og bestemme delvise utbetalinger dersom det er fare for at kostnadene overstiger ansvarsbeløpet.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 30Atomenergiloven § 31Atomenergiloven § 44 første leddAtomenergiloven § 45omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 33

(regress fra innehaver)

Innehaver som er ansvarlig etter kapitlet her eller tilsvarende regler i en annen konvensjonsstat, har ikke rett til å søke regress hos andre for dette ansvar, med mindre vedkommende a) ved avtale uttrykkelig har påtatt seg å dekke skaden, eller b) er en enkeltperson som selv har voldt skaden forsettlig, eller c) er ansvarlig for ioniserende stråling som nevnt i § 29 nr. 2, eller d) er en medansvarlig innehaver (jfr. § 31 nr. 2).

Den som er ansvarlig for atomskader kan som hovedregel ikke kreve pengene tilbake fra andre. Det finnes imidlertid unntak hvis det foreligger en avtale, dersom en person har voldt skaden med vilje, eller i visse andre spesifiserte tilfeller.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 29Atomenergiloven § 31referert av 2 →

§ 34

(foreldelse)

Selv om et erstatnings- eller regresskrav mot en innehaver eller dennes garantist ikke er foreldet tidligere etter alminnelige foreldelsesregler, faller det iallfall bort dersom det ikke er anerkjent eller gjort gjeldende ved rettslig skritt a) innen 30 år etter vedkommende atomulykke dersom det gjelder skade på person eller en persons død, eller b) innen 10 år etter vedkommende atomulykke for annen atomskade enn nevnt i bokstav a. Foreldelsesloven § 9 nr. 2 gjelder ikke. Er det etter konvensjon domsmyndighet for erstatningskravet i flere konvensjonstater (jf. § 44), bevares kravet også såfremt a) det foretas rettslig skritt til inntale av kravet i en slik fremmed konvensjonstat innen de der gjeldende frister og før domsmyndigheten måtte være lagt utelukkende til et annet land ved beslutning av Det europeiske atomenergitribunal, eller på annen konvensjonsbestemt måte, eller b) det settes fram rettidig begjæring til rette myndighet i en konvensjonstat om å innlede skritt for å få truffet avgjørelse om domsmyndighet i samsvar med Pariskonvensjonen. Blir domsmyndigheten lagt til Norge ved avgjørelse som nevnt under bokstav a eller b foran, faller virkningen av den rettidige påtale eller begjæring bort, dersom ikke kravet deretter blir gjort gjeldende her i riket innen den frist som måtte bli fastsatt av nevnte internasjonale domstol eller på annen konvensjonsbestemt måte, eller – om noen slik frist ikke blir fastsatt – innen seks måneder etter avgjørelsen. Paragrafen her gjelder ikke statens regressrett mot innehavere i medhold av § 39 nr. 2 bokstav b eller § 43.

Denne regelen fastsetter tidsfrister for når man ikke lenger kan kreve erstatning etter en atomulykke. Krav om erstatning for personskade eller død faller bort etter 30 år, mens andre atomskader faller bort etter 10 år.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåForeldelsesloven § 9Atomenergiloven § 44 første leddAtomenergiloven § 39Atomenergiloven § 43referert av 2 →

§ 35

(forsikring eller annen garanti)

Til dekning av ansvar for atomskade etter dette kapittel eller tilsvarende bestemmelser i annen konvensjonstat skal innehaveren av ethvert atomanlegg her i riket tegne og holde i kraft slik forsikring eller stille slik annen sikkerhet som departementet finner å kunne godkjenne. Departementet kan likevel godta forsikring eller annen sikkerhet som er begrenset til et bestemt beløp pr. anlegg for en viss termin, og således ikke fullt ut dekker maksimumsansvaret for hver mulig atomulykke (jfr. § 30), forutsatt at beløpet er minst 20 pst. høyere enn maksimumsansvaret for hver enkelt ulykke. Dersom inntruffet skade antas å ha medført at forsikringen eller sikkerheten er blitt lavere enn maksimumsansvaret pr. ulykke, skal departementet tilbakekalle godkjenningen inntil forsikringen eller sikkerheten er brakt opp i det opprinnelige beløp. Departementet kan godta særskilt forsikring eller annen sikkerhet til dekning av ansvar for atomulykker som måtte inntreffe under transport. Innehaveren plikter i tide å innhente departementets beslutning om når forsikring eller sikkerhet skal tre i kraft. Departementet avgjør med bindende virkning for innehaveren hvor lenge han etter loven skal opprettholde forsikring eller sikkerhet.

De som eier atomanlegg i Norge må ha forsikring eller annen sikkerhet for å dekke eventuelle atomskader. Departementet godkjenner hvilken sikkerhet som brukes og bestemmer hvor lenge denne skal opprettholdes.AI

Endret 17. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 30referert av 5 →

§ 36

(fritak for staten; sikkerhet i form av statsgaranti)

Plikt til å stille sikkerhet påhviler ikke staten. Når allmenne interesser taler for det, kan Kongen ved statsgaranti, innen den ramme og på de vilkår Stortinget måtte fastsette, stille sikkerhet som nevnt i § 35 til fordel for en innehaver.

Staten trenger ikke å stille sikkerhet for atomansvar. Hvis allmenne interesser taler for det, kan Kongen gi en statsgaranti som sikkerhet for en innehaver innenfor rammer fastsatt av Stortinget.AI

Endret 17. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 35

§ 37

(garantierklæring)

Forsikrings- eller sikkerhetsgiveren (garantisten) skal hos vedkommende myndighet legge ned en garantierklæring til fordel for mulige skadelidte og i slik form og av slikt innhold som departementet fastsetter. Enhver garantierklæring skal stadfeste bl.a. følgende vilkår som gjelder for garantien inntil den måtte bli avløst av ny godkjent garanti: a) Skadelidte har rett til å holde seg direkte til garantisten uansett forholdet mellom garantist og den ansvarlige innehaver. b) Garantien gjelder uten tidsgrense og uansett om atomanlegget skifter eier eller innehaver. En transportgaranti kan likevel begrenses til transportens varighet. Også for øvrig kan departementet i særlige tilfelle godkjenne en tidsbegrenset garanti. c) Garantien kan bare sies opp eller på annen måte settes ut av kraft etter minst 2 måneders skriftlig forhåndsvarsel til vedkommende myndighet. For så vidt angår atomulykke som inntreffer under transport påbegynt innen varselet kom fram, gjelder dog garantien videre så lenge transporten pågår. d) For skade voldt ved atomulykke som inntreffer mens garantien står ved makt, kan skadelidte holde seg til denne også etter at den er brakt til opphør. Når og så snart erstatningskrav kan gjøres gjeldende her i riket etter dette kapittel, gjelder reglene i bokstavene a-d under nr. 1 uten videre tilsvarende med virkning for kravet, uansett om fremmed lovgivning ellers legges til grunn for forholdet mellom garantisten og innehaveren, og selv om den ansvarlige innehavers anlegg ligger i utlandet.

Den som stiller garanti for atomskader må levere en erklæring til myndighetene. Denne skal sikre at skadelidte kan kreve erstatning direkte fra garantisten, også selv om anlegget bytter eier eller garantien opphører.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 2 →

§ 38

(garantisertifikat for transport)

Når atomsubstans sendes til eller fra utlandet (derunder gjennomfart her i riket), skal den innehaver som er ansvarlig etter dette kapitel, gi fraktføreren et sertifikat utstedt av eller på vegne av den forsikringsgiver eller annen garantist som har stilt sikkerhet til dekning av ansvaret. Fraktføreren må ikke begynne transporten her i riket før han har fått sertifikatet. Dette skal inneholde a) navn og adresse på den ansvarlige innehaver og opplysning om det stoff og den transport sikkerheten gjelder, samt om sikkerhetens beløp, art og varighet, og b) en erklæring fra den myndighet departementet bestemmer (eller i tilfelle fra vedkommende myndighet i utlandet), om at den nevnte person er innehaver i Paris- eller Wienkonvensjonens forstand. Den som utsteder sertifikat eller på hvis vegne det er utstedt, svarer for at sertifikatet riktig angir den ansvarlige innehavers navn og adresse og sikkerhetens beløp, art og varighet. Departementet kan gi nærmere regler om sertifikatets form.

Ved transport av atomsubstans til eller fra utlandet må ansvarlig innehaver gi fraktføreren et garantisertifikat. Transporten kan ikke starte i Norge før dette sertifikatet er mottatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 39

(statsansvar for at innehaverens ansvar blir oppfylt)

Innen grensen av ansvarsbeløpet etter § 30 nr. 1, jf. nr. 3, 4 og 5, innestår staten for at det ansvar for atomulykker blir oppfylt som innehavere av atomanlegg her i riket har etter dette kapittel eller tilsvarende regler i annen konvensjonstat. Dette gjelder likevel ikke mulig ansvar for atomulykke som nevnt i § 20 nr. 2. For utlegg etter nr. 1 i denne paragraf kan staten bare kreve regress a) hos noen som er regressansvarlig overfor vedkommende innehaver etter reglene i § 33, b) hos innehaveren selv dersom denne har forsømt sin plikt til å tegne og holde i kraft forsikring eller å stille annen sikkerhet etter reglene i § 35, eller dersom sikkerheten har sviktet, eller c) hos vedkommende garantist for så vidt denne hefter for skaden.

Staten garanterer at erstatningsansvar for atomulykker blir betalt dersom innehaveren av et atomanlegg ikke kan gjøre det. Dette gjelder opp til en bestemt beløpsgrense. Staten kan i visse tilfeller kreve pengene tilbake fra innehaveren, en garantist eller andre ansvarlige.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 30Atomenergiloven § 20Atomenergiloven § 33Atomenergiloven § 35referert av 4 →

§ 40

(tilleggsytelser av statsmidler etter tilleggskonvensjonen)

I den utstrekning erstatningskrav mot innehaver av atomanlegg til fredelige formål som ligger i Norge eller annen stat tilsluttet Tilleggskonvensjonen, ikke kan fyldestgjøres på grunn av ansvarsbegrensningen etter § 30, jfr. § 31, men for øvrig kan gjøres – og i tide er gjort – gjeldende mot innehaveren eller dennes garantist i samsvar med reglene i kapitlet her, skal kravene dekkes av statsmidler, innen de grenser § 41 setter, såfremt kravene gjelder atomskade oppstått a) innenfor territoriet til Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, b) i eller over havområder utenfor territorialfarvannet til Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, men ikke medregnet andre staters territorialfarvann, og bare dersom skaden har rammet i) en statsborger i Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, eller ii) om bord i eller på et skip som fører flagget til en av disse statene, eller iii) om bord i eller på et luftfartøy registrert i en av disse statene, eller iv) i eller på en kunstig øy, installasjon eller byggverk under en slik stats jurisdiksjon, c) innenfor eller over den eksklusive økonomiske sone eller kontinentalsokkelen til Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, i forbindelse med utnytting eller utforskning av naturressurser som er der. Ansvaret for den norske stat etter paragrafen her gjelder bare dersom norske domstoler har domsmyndighet for krav mot innehaveren eller dennes garantist etter § 44, og denne domsmyndigheten bygger på Pariskonvensjonen artikkel 13. Med statsborger likestilles i paragrafen her staten selv, dens administrative inndelinger eller enheter samt offentlig eller privat selskap, forening, stiftelse, interessentskap eller enhver annen sammenslutning som har sitt sete eller for øvrig hører hjemme i slik stat. Med norsk eller dansk statsborger likestilles også person som hører hjemme henholdsvis her eller i Danmark. Med statsborger i annen konvensjonstat likestilles i tilfelle person som etter denne stats lovgivning anses hjemmehørende der og etter bestemmelse av dens regjering skal likestilles når det gjelder rett til erstatning etter Tilleggskonvensjonen. Uansett om innehaveren er ansvarlig, kan krav i tilfelle atomulykke som nevnt i § 20 nr. 2 eller skade som nevnt i § 21 nr. 2 og 3 ikke kreves dekket av statsmidler etter paragrafen her. Regresskrav etter reglene i § 28 nr. 1, jfr. nr. 3, kan kreves dekket i den utstrekning det grunner seg på innfridd erstatningskrav som går inn under paragrafen her, forutsatt at ikke annet følger av avtale med den ansvarlige innehaver eller med staten. Kongen kan bestemme at innehaveren eller i tilfelle dennes garantist i samsvar med nærmere regler skal forestå skadeoppgjøret også for tilleggsytelsene.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 30Atomenergiloven § 31Atomenergiloven § 41Atomenergiloven § 44 første leddreferert av 3 →

§ 41

(begrensning av tilleggsytelser m.m.)

De sammenlagte erstatningssummer som kan kreves utbetalt for atomskader som følge av en og samme atomulykke, dels fra den eller de ansvarlige innehavere etter kapitlets regler, dels av statsmidler etter § 40, skal ikke overstige 1,5 milliarder euro, eller det høyere beløp som måtte følge av tilleggskonvensjonen artikkel 12 bis. I tillegg kommer renter og sakskostnader. Er slik overenskomst om dekning av statsmidler som nevnt i Tilleggskonvensjonens artikkel 15 inngått mellom konvensjonstat som der nevnt og en annen stat, og overenskomsten omfatter atomulykke som går inn under § 40, skal også erstatninger i henhold til slik overenskomst regnes med i begrensningsbeløpet etter nr. 1. Dersom begrensningsbeløpet etter nr. 1, jfr. nr. 2, ikke rekker til å gi alle krav full dekning, nedsettes erstatningene med tilhørende renter forholdsmessig. Reglene i § 32 gjelder tilsvarende.

Det er en øvre grense for hvor mye man totalt kan få utbetalt i erstatning for skader etter én og samme atomulykke. Hvis summen av alle krav er høyere enn denne grensen, blir erstatningene redusert forholdsmessig. Renter og sakskostnader kommer i tillegg til beløpsgrensen.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 40 første leddAtomenergiloven § 32referert av 3 →

§ 42

(statsansvar for visse senskader)

Erstatningsansvar som er bortfalt på grunn av 10 års eller 30 års fristene i § 34 eller tilsvarende regler i annen konvensjonstat, skal dekkes av staten når kravet gjelder personskade oppstått her i riket ved atomulykke som en innehaver av atomanlegg her var ansvarlig for, såfremt det er unnskyldelig at kravet ikke i tide ble gjort gjeldende mot innehaveren eller dennes garantist. For å bevares må kravet gjøres gjeldende ved rettslig skritt mot vedkommende departement før innehaverens ansvar ville ha vært foreldet etter alminnelige norske foreldelsesregler, og senest innen 50 år etter atomulykken. Dersom andre krav etter samme ulykke ikke har fått full dekning på grunn av begrensningsreglene i § 32 eller i tilfelle § 41 eller etter tilsvarende regler i annen konvensjonstat, nedsettes erstatningen av statsmidler etter paragrafen her i samme forhold. Kongen kan bestemme at erstatning på nærmere angitte vilkår skal ytes etter paragrafen her, selv om atomskaden er oppstått utenfor riket.

Staten kan dekke erstatning for personskader etter atomulykker dersom kravet mot anleggets innehaver er foreldet, forutsatt at det er unnskyldelig at kravet ikke ble fremmet i tide. Kravet må fremmes rettslig mot departementet innen visse tidsfrister.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 34Atomenergiloven § 32Atomenergiloven § 41referert av 2 →

§ 43

(statens regressrett)

Om ikke annet er særskilt bestemt i medhold av dette kapittel eller overenskomst med fremmed stat, kan staten for utlegg etter §§ 40 til 42 bare kreve regress hos enkeltperson som selv måtte ha voldt skaden forsettlig, hos den som måtte være ansvarlig for ioniserende stråling som nevnt i § 29 nr. 2, eller i henhold til avtale hos noen som uttrykkelig har påtatt seg å dekke skaden. Tilsvarende gjelder om regress for ytelser som ellers er gitt i medhold av Tilleggskonvensjonens bestemmelser i anledning atomulykke som innehaver av atomanlegg her i riket eller i annen konvensjonstat har ansvaret for etter lovgivningen i noen slik stat.

Staten kan normalt bare kreve pengene tilbake fra personer som har voldt skaden med vilje, fra den som er ansvarlig for strålingen, eller fra noen som har avtalt å dekke skaden.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 44).

Se ogsåAtomenergiloven § 40 første leddAtomenergiloven § 42Atomenergiloven § 29referert av 3 →

§ 44

(norsk domsmyndighet)

Søksmål om en innehavers eller dennes garantists ansvar for atomskade etter kapitlet her hører under norsk domstol: a) når atomulykken er skjedd helt eller delvis innenfor norsk territorium, b) når atomulykken er skjedd helt eller delvis i norsk økonomisk sone, uten også å ha skjedd innenfor territoriet til en konvensjonstat, c) når vedkommende atomanlegg ligger her i riket og ulykken er skjedd utenfor noen konvensjonstats territorium, eksklusive økonomiske sone eller annet område som er notifisert til OECDs generalsekretær etter Pariskonvensjonens artikkel 13 bokstav b, d) når vedkommende atomanlegg ligger her i riket og ulykkesstedet ikke kan fastslås med sikkerhet, og e) i tilfeller som nevnt i § 22 nr. 5, jf. § 23, hvis en atomulykke skjer helt eller delvis på norsk territorium eller i internasjonalt farvann utenfor norsk territorium. Søksmål om krav mot en innehaver eller dennes garantist etter § 27 nr. 3 annet punktum, § 31 nr. 2, § 39 nr. 2 eller § 43 kan dessuten reises i Norge når det er verneting her etter alminnelige prosessregler. Når Kongen treffer bestemmelse etter § 18 nr. 3, kan Kongen også fastsette særlige regler om norsk domsmyndighet. Søksmål om ansvaret kan likevel ikke reises eller fortsettes ved norsk domstol etter paragrafen her, dersom a) Det europeiske atomenergitribunal beslutter at et annet lands domsmyndighet gjelder, eller b) Kongen for å etterkomme bestemmelser om domsmyndighet i overenskomst med fremmed stat beslutter at saken ikke skal høre under norsk domsmyndighet. Vedkommende departement kan av eget tiltak eller etter begjæring av en interessert forelegge for den nevnte internasjonale domstol spørsmålet om i hvilken stat søksmål skal reises. For å etterkomme bestemmelser om domsmyndighet m.m. i overenskomst med fremmed stat eller for å få gjort gjeldende krav mot innehaver her i riket eller dennes garantist i samsvar med reglene i kapitlet her, kan Kongen beslutte at søksmål om ansvar for atomulykke skal høre under norsk domsmyndighet også i tilfelle hvor dette ikke følger av eller i medhold av reglene i nr. 1 til 3 foran.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 45).

Se ogsåAtomenergiloven § 22 første leddAtomenergiloven § 23Atomenergiloven § 27Atomenergiloven § 31referert av 4 →

§ 45

(lokalt verneting her i riket)

Søksmål som etter § 44 hører under norsk domsmyndighet, kan bare reises i den rettskrets her i riket der atomulykken skjedde, når ikke annet er sagt nedenfor i paragrafen her. Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål bare reises i den rettskrets der vedkommende atomanlegg her i riket ligger, eller – når saken gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet – i samsvar med tvisteloven § 4-3 annet ledd. Kan søksmål om ansvar for samme atomulykke etter reglene foran reises i mer enn en rettskrets, fastsetter vedkommende departement hvor vernetinget skal være. Søksmål som nevnt i § 44 nr. 2 kan likevel reises i enhver rettskrets der det er verneting for saken etter alminnelige prosessregler. Etter søknad kan departementet også fastsette vernetinget dersom det ikke kan bringes på det rene i hvilken rettskrets søksmål skal reises etter reglene foran. Domstollovens kap. 2 får anvendelse. Søksmål mot staten etter §§ 39 til 42 skal reises i samme rettskrets der det etter reglene foran i paragrafen her er verneting for søksmål mot innehaveren i anledning samme atomulykke.

Bestemmelsen bestemmer hvilken domstol som skal behandle søksmål etter en atomulykke. Hovedregelen er at saken skal gå i den rettskretsen der ulykken skjedde eller der anlegget ligger.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145, tidligere § 46).

Se ogsåAtomenergiloven § 44 første leddTvisteloven § 4-3Atomenergiloven § 39Atomenergiloven § 42referert av 1 →

§ 46

(representasjon på vegne av skadelidte mv.)

En stat kan fremme krav om erstatning for atomskade på vegne av egne statsborgere eller personer som er bosatt eller har opphold på sitt territorium, og som har samtykket i dette. En person som har fått overdratt til seg et krav om erstatning for atomskade eller som har fullmakt fra den skadelidte til å fremme kravet, kan fremme dette.

En stat kan kreve erstatning for atomskade på vegne av egne borgere eller personer i landet, dersom disse har samtykket. Personer som har fått overført et krav eller har fullmakt, kan også kreve erstatning.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 47

(anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer)

Dom mot en innehaver eller hans garantist i sak om ansvar for atomskade skal ha bindende virkning og kunne fullbyrdes her i riket innenfor rammen av ansvarsbegrensningen etter § 30, jfr. 31, såfremt dommen med hjemmel i Pariskonvensjonen eller Wienkonvensjonen er avsagt av domstol i en konvensjonstat og kan fullbyrdes der. Dette gjelder ikke dom som bare har foreløpig tvangskraft. Fullbyrdelsen skjer etter tvangsfullbyrdelseslovens regler uten annen prøving av sakens realitet enn vedkommende konvensjon tillater. Begjæring om fullbyrdelse av utenlandsk dom inngis til vedkommende tingrett sammen med a) en bekreftet utskrift av dommen, b) en erklæring fra myndighetene i domstollandet om at dommen gjelder erstatning for atomskade etter konvensjonens regler og at dommen kan fullbyrdes i domstollandet, og c) en autorisert oversettelse til norsk av dokument som er avfattet på annet fremmed språk enn dansk eller svensk. Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for rettsforlik som har doms virkning.

Dommer fra utlandet om erstatning for atomskade kan i visse tilfeller være bindende og tvangsfullbyrdes i Norge. Dette gjelder for dommer fra stater som er med i Pariskonvensjonen eller Wienkonvensjonen, så lenge dommen kan fullbyrdes i det landet den ble avsagt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 30

§ 48

(skipsreaktor m.m.)

Hvor ikke annet uttrykkelig er sagt, omfatter reglene i kapitlet her ikke atomreaktor som er bestanddel av et fartøy eller annet transportmiddel og som nyttes eller er bestemt til å nyttes som kraftkilde. Kongen kan gjøre kapitlets regler med nødvendige lempninger helt eller delvis gjeldende for slike atomreaktorer. Han kan også fastsette regler som helt eller delvis bygger på internasjonal overenskomst, selv om Norge ikke har sluttet seg til vedkommende overenskomst. Innehaverens ansvar kan i alle tilfelle begrenses til det beløp Kongen fastsetter. Bestemmelse etter leddet her kan treffes generelt eller med virkning bare for ett bestemt fartøy eller annet transportmiddel.

Reglene om erstatning og forsikring gjelder i utgangspunktet ikke for atomreaktorer som brukes som kraftkilde i skip eller andre transportmidler. Regjeringen kan likevel bestemme at reglene skal gjelde for slike reaktorer, og kan sette grenser for ansvaret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 49

(offentlig sikringstiltak)

Kongen kan bestemme at regionale helseforetak og kommunale og fylkeskommunale myndigheter i det område et atomanlegg er eller blir oppført, eller i fareområdet omkring, skal samarbeide med innehaveren om sikringstiltak til vern for befolkningen i området. Etter nærmere regler som Kongen gir, bør det utarbeides en plan for sikrings- og hjelpetiltak i ulykkestilfelle, herunder om nødvendig også tvungen evakuering.

Myndighetene kan pålegge helseforetak og kommunale myndigheter å samarbeide med innehaveren av et atomanlegg om sikring av befolkningen. Det kan utarbeides planer for hjelpetiltak ved ulykker, noe som også kan innebære tvungen evakuering.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 50

(registrering m.m. av skader)

Når det er inntruffet en atomulykke, kan departementet påby at alle personer som har vært i fareområdet på ulykkestiden, skal melde fra til kommunelegen eller politiet herom innen en fastsatt frist og gi de opplysninger som kreves for registrering av skader og skademuligheter, samt fremstille seg til legeundersøkelse etter nærmere innkalling eller kunngjøring fra helsemyndighetene.

Ved en atomulykke kan departementet pålegge folk i fareområdet å melde fra til politiet eller kommunelegen. Man kan bli pålagt å gi opplysninger om skader og møte til legeundersøkelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 juni 1987 nr. 70, 15 juli 1994 nr. 53 (ikr. 1 jan 1995), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 2 →

§ 51

(kontroll med fredelig utnytting av atomenergi)

Kongen kan gi de forskrifter som trengs for å sikre og føre kontroll med at atomanlegg, utstyr for atomanlegg, atombrensel, radioaktivt produkt og andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet, bare blir benyttet til fredelige og ikke-eksplosive formål. Norske inspektører skal i kontrolløyemed ha adgang til atomanlegg og til andre steder der materiale og utstyr som nevnt finnes eller antas å finnes. Inspektørene har rett til å få de opplysninger de finner nødvendige for å kunne fastslå om slikt anlegg, utstyr eller materiale bare nyttes til fredelige og ikke-eksplosive formål. I den utstrekning det følger av avtale om internasjonal sikkerhetskontroll som Norge er tilsluttet, skal også utenlandske inspektører ha slik rett til opplysninger og, ledsaget av norske inspektører eller bemyndigete personer, ha adgang til atomanlegg m m i samsvar med annet punktum.

Reglene skal sikre at atomenergi og utstyr kun brukes til fredelige formål. Norske og utenlandske inspektører har rett til innsyn og tilgang til anlegg og utstyr for å kontrollere dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 3 →1 forskrift →

§ 52

(forkjøps- og rekvisisjonsrett)

Når det trenges for å sikre tilførsel til offentlig behov, kan staten mot erstatning rekvirere atombrensel og radioaktive produkter. For så vidt stoffet trenges i kontrolløyemed, kan det rekvireres uten erstatning.

Staten kan ta over atombrensel og radioaktive produkter hvis det er nødvendig for offentlige behov. Som regel skal eieren få erstatning, men hvis materialet trengs for kontroll, skjer det uten betaling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
§ 53

(taushetsplikt)

Med de begrensninger som følger av denne lov plikter enhver å bevare taushet om det vedkommende i stillings medfør etter loven får kjennskap til om a) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, eller b) detaljerte beskrivelser av atomanlegg, og detaljerte opplysninger om tiltak for fysisk beskyttelse av atomanlegg eller atomsubstans, og detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans, som om de ble kjent, ville kunne skade sikkerheten ved atomanlegg, øke faren for tyveri eller ulovlig spredning av nukleært materiale eller teknologi, eller øke faren for sabotasje, terrorhandlinger eller spionasje. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Vedkommende kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf, i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13-13 f så langt de passer. Taushetsplikten etter første ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret eller som følger av internasjonale forpliktelser. Opplysninger om utslipp og fare for utslipp skal være offentlige.

Personer som får kjennskap til visse opplysninger gjennom jobben sin, har taushetsplikt om tekniske løsninger, forretningsforhold og sikkerhet ved atomanlegg. Plikten gjelder også etter at jobben er avsluttet. Opplysninger om utslipp og fare for utslipp skal derimot være offentlige.AI

Endret 18. desember 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997 iflg. res. 10 okt 1997 nr. 1088), 12 apr 2002 nr. 9 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 12 apr 2002 nr. 356), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåForvaltningsloven § 13referert av 6 →

§ 54

(forskrifter til utfylling av loven)

Kongen kan gi nærmere forskrifter til utfylling av loven.

Kongen har myndighet til å fastsette utfyllende regler for hvordan loven skal brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

referert av 3 →1 forskrift →

§ 55

(straffebestemmelser)

Med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler straffes den a) som forsettlig eller aktløst overtrer noen bestemmelse gitt i eller i medhold av kap. II eller §§ 50, 51, 53 eller 54, eller b) som i strid med denne lovs regler unnlater å tegne eller holde i kraft forsikring eller oppfylle pålegg om annen sikkerhet etter § 35.

Brudd på visse regler i atomenergiloven kan straffes med bøter, fengsel eller begge deler. Dette gjelder både bevisste brudd, uaktsomhet eller manglende forsikring og sikkerhet.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 50Atomenergiloven § 51Atomenergiloven § 53Atomenergiloven § 54omtalt i 1 kilde →

§ 55 a

(overtredelsesgebyr)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 4, 5, 11 til 16, 50, 51, 53 og 54, overtredelsesgebyr. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av §§ 5, 6, 16 tredje ledd, 17, 51 og 54 når det er fastsatt i forskrift at overtredelsen kan medføre slik sanksjon. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på vilkår fastsatt i vedtak gitt med hjemmel i §§ 8, 11 nr. 2, 13 nr. 2 og 14. Departementet kan gi forskrift om hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges. Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om utmåling og betaling av overtredelsesgebyret, herunder om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin adgang til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 3 år. Fristen regnes fra tidspunktet overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 76 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 21 nov 2025 nr. 2305, endring endret ved lover 20 des 2018 nr. 113, 20 juni 2025 nr. 70).

Se ogsåAtomenergiloven § 4Atomenergiloven § 5Atomenergiloven § 11Atomenergiloven § 16referert av 1 →

§ 56

(inndragning)

Atombrensel og radioaktivt produkt som noen har hatt befatning med i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av kap. II eller §§ 51 eller 54, kan ved dom inndras hos den skyldige eller den han har handlet på vegne av, uten at straffesak behøver å være reist eller kunne reises mot noen.

Atombrensel og radioaktive produkter som er håndtert ulovlig, kan tas fra den skyldige eller den vedkommende har handlet for. Dette kan skje ved dom, selv om det ikke er reist straffesak mot noen.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 51Atomenergiloven § 54

§ 56 a

(tvangsmulkt)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan treffe vedtak om tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt for å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir etterlevd. Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for overtredelse av bestemmelsene i loven eller vedtak gitt i medhold av loven. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse er oppdaget og begynner å løpe når den ansvarlige oversitter fastsatt frist for retting av forholdet. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd og løper da fra overtredelsen tar til. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 76 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 28 sep 2018 nr. 1482), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 80.
§ 57

(gebyr og avgift)

For behandling av konsesjonssøknad skal det betales et behandlingsgebyr. Gebyret skal innsendes sammen med konsesjonssøknaden eller terminvis etter departementets bestemmelse. For tilsyn foretatt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i forbindelse med oppføring og drift av atomanlegg, skal det betales en tilsynsavgift. Gebyr og avgift fastsettes av Kongen.

Det skal betales et gebyr for å få behandlet en søknad om konsesjon. Det skal også betales en avgift for tilsyn med bygging og drift av atomanlegg. Beløpene fastsettes av Kongen.AI

Endret 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 142, 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

1 forskrift →

§ 57 a

Klageinstans

Departementet er klageinstans ved klage på vedtak fattet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet etter denne loven.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), endret ved lov 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060).
§ 58

(ikrafttredelse m.m.)

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Paragrafene 40 og 41 kan settes i kraft fra et senere tidspunkt enn loven ellers. Loven gjelder også på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland, med mindre Kongen bestemmer noe annet. Kongen kan fastsette endringer som de stedlige forhold måtte gjøre påkrevet. – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Noen spesifikke paragrafer kan tre i kraft senere enn resten av loven. Reglene gjelder også for Svalbard, Jan Mayen og norske biland, med mindre Kongen bestemmer noe annet.AI

Noter (3)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).
  • Note 1Fra 1 juli 1973 iflg. res. 25 mai 1973.
  • Note 2Fra 4 des 1974 iflg. Justisdepartementets bestemmelse i medhold av res. 25 mai 1973.

Se ogsåAtomenergiloven § 40 første leddAtomenergiloven § 41

§ 59

(endringer i andre lover)

Denne bestemmelsen gir hjemmel for å gjøre endringer i andre lover.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan noen anlegg få slippe å følge reglene i loven?

Departementet kan velge at visse anlegg, brensel eller radioaktive stoffer slipper å følge lovens regler dersom faren er liten. Ved erstatningsspørsmål i andre land gjelder reglene i det landet anlegget står i, innenfor rammene av gjeldende konvensjoner.

Åpne § 2
Kan flere anlegg på samme område regnes som ett anlegg?

Departementet kan bestemme at flere atomanlegg på samme område med samme eier skal regnes som ett anlegg. Innretninger med radioaktivt stoff innenfor anleggsområdet regnes også som en del av anlegget. Departementet kan fastsette grensene for området.

Åpne § 3
Hva kreves for å kunne bygge eller drive et atomanlegg?

Det er forbudt å bygge, eie eller drive atomanlegg uten tillatelse fra Kongen. Tillatelsen gjelder for et bestemt sted og har som regel en tidsbegrensning. Det kreves ny tillatelse hvis anlegget eller driften overføres til en ny eier.

Åpne § 4
Trengs det tillatelse for å frakte eller lagre atomsubstans?

Det er forbudt å produsere, eie, lagre, frakte eller selge atomsubstans uten tillatelse fra departementet. Tillatelse kreves ikke dersom man har konsesjon etter § 4. Det kan være meldeplikt eller krav om tillatelse for andre radioaktive produkter og materialer.

Åpne § 5
Hvem kan lage forskrifter for drift av atomanlegg?

Kongen har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan atomanlegg skal bygges og driftes. Det kan også gis regler for håndtering, transport og lagring av radioaktive stoffer, samt krav til interne kontrollsystemer.

Åpne § 6
Hva må en søknad om konsesjon inneholde?

Søkere må gi informasjon om hvor et anlegg skal bygges, hva det skal brukes til, og hvordan sikkerheten er vurdert før konsesjon gis. Det kan gis foreløpige bekreftelser på deler av søknaden før den endelige godkjenningen.

Åpne § 7
Hva legges til grunn for vilkårene når man gir konsesjon eller løyve?

Sikkerhet og allmenne interesser bestemmer vilkårene for konsesjon og løyve. Departementet kan endre eller legge til nye vilkår av hensyn til sikkerhet eller erstatningsvern. Ved urimelige økonomiske endringer kan domstolen tilkjenne erstatning fra statskassen.

Åpne § 8
Kan en tillatelse til atomvirksomhet trekkes tilbake hvis sikkerheten krever det?

En tillatelse til å drive atomvirksomhet kan trekkes tilbake hvis viktige forutsetninger mangler, regler brytes gjentatte ganger, arbeidet ikke blir ferdig i rimelig tid, eller hvis sikkerheten krever det.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2020

  3. 2018

  4. 2015

  5. 2007

  6. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 8 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 12. desember 2025

Innst. 398 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 22. mai 2025

Innst. 8 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. desember 2024

Innst. 8 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 7. desember 2023

Innst. 8 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 9. desember 2022

Innst. 308 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2022

Innst. 8 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 10. desember 2021

Innst. 8 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. desember 2020

Vis alle 24 kilder
Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 326 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 26. mai 2020

Innst. 8 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 28. november 2019

Innst. 8 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 4. desember 2018

Innst. 94 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Innst. 353 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Innst. 8 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 6. desember 2017

Innst. 8 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 8. desember 2016

Innst. 8 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 4. desember 2015

Innst. 8 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 4. desember 2014

Innst. 8 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 4. desember 2013

Innst. 8 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 5. desember 2012

Innst. 8 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 7. desember 2011

Innst. 8 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 8. desember 2010

Innst. 57 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeprosessloven mv.

Stortinget · 9. november 2010

Innst. 8 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Stortinget · 8. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

7 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Atomenergiloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.