Hopp til innhold
Lov

§ 42. (statsansvar for visse senskader)

Atomenergiloven·Kapittel III. Erstatning og forsikring (atomansvaret).·Sist endret 1. januar 2022

(statsansvar for visse senskader)

Erstatningsansvar som er bortfalt på grunn av 10 års eller 30 års fristene i § 34 eller tilsvarende regler i annen konvensjonstat, skal dekkes av staten når kravet gjelder personskade oppstått her i riket ved atomulykke som en innehaver av atomanlegg her var ansvarlig for, såfremt det er unnskyldelig at kravet ikke i tide ble gjort gjeldende mot innehaveren eller dennes garantist. For å bevares må kravet gjøres gjeldende ved rettslig skritt mot vedkommende departement før innehaverens ansvar ville ha vært foreldet etter alminnelige norske foreldelsesregler, og senest innen 50 år etter atomulykken. Dersom andre krav etter samme ulykke ikke har fått full dekning på grunn av begrensningsreglene i § 32 eller i tilfelle § 41 eller etter tilsvarende regler i annen konvensjonstat, nedsettes erstatningen av statsmidler etter paragrafen her i samme forhold. Kongen kan bestemme at erstatning på nærmere angitte vilkår skal ytes etter paragrafen her, selv om atomskaden er oppstått utenfor riket.

Staten kan dekke erstatning for personskader etter atomulykker dersom kravet mot anleggets innehaver er foreldet, forutsatt at det er unnskyldelig at kravet ikke ble fremmet i tide. Kravet må fremmes rettslig mot departementet innen visse tidsfrister.AI

Endret 17. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).

Se ogsåAtomenergiloven § 34Atomenergiloven § 32Atomenergiloven § 41referert av 2

Sammenheng

Se også3
Referert av2
Endringshistorikk2

Koblinger for § 42 i atomenergiloven.

Les hele loven i sammenheng →