§ Art 6.

(1) Med forbehold for særskilte avtaler mellom de berørte sentralmyndigheter og for bestemmelsene i paragraf (3) i denne artikkel, skal; a) meddelelser til sentralmyndigheten i mottakerstaten skrives på det offisielle språk eller ett av de offisielle språk i mottakerstaten eller vedlegges en oversetting til det språket; b) sentralmyndigheten i mottakerstaten likevel godta meddelelser som er skrevet på engelsk eller fransk eller er vedlagt en oversettelse til ett av disse språk. (2) Meddelelser fra sentralmyndigheten i mottakerstaten, herunder resultater av undersøkelser som er gjort, kan skrives på det offisielle språket eller ett av de offisielle språk i mottakerstaten eller på fransk eller engelsk. (3) Enhver konvensjonstat kan helt eller delvis reservere seg overfor bestemmelsene i paragraf (1) punkt (b) i denne artikkel. Når en konvensjonstat har tatt et slikt forbehold, kan enhver annen konvensjonstat også pårope dette forbehold overfor den staten. (1) Enhver konvensjonstat skal utpeke en sentralmyndighet som skal gis i oppdrag å oppfylle de forpliktelser denne konvensjon pålegger slike sentralmyndigheter. (2) Føderale stater, stater med mer enn ett rettssystem eller stater med autonom territorial organisering skal ha adgang til å utpeke mer enn en sentralmyndighet og til å spesifisere disse myndigheters territoriale fullmakter. Stater som har benyttet seg av denne adgang, skal utpeke den sentralmyndighet som skal ta i mot søknader for videreforsending til den kompetente sentralmyndighet i den staten.