§ 3-1. Krav til sporbarhet i blodbanker og transfusjonsenheter

Blodbanker og transfusjonsenheter skal sørge for at blod og blodkomponenter som tappes, testes, prosesseres, oppbevares, frigis og/eller distribueres, kan spores fra blodgiver til mottaker og omvendt. For å oppfylle kravet i første ledd, skal det foreligge et system for identifikasjon av hver enkelt tapping av blod og blodkomponenter, slik at de kan spores tilbake til blodgiver, transfusjon og blodmottaker. Systemet skal entydig identifisere hver enkelt blodgivning og blodkomponenttype og følgende data: Data som oppbevares av blodbanker: 1) Identifikasjon av blodbank 2) Identifikasjon av blodgiver 3) Identifikasjon av blodenhet 4) Identifikasjon av hver blodkomponent 5) Dato for tapping (dag/måned/år) 6) Institusjoner som mottar blodenheter eller blodkomponenter, eller endelig bestemmelsessted. Data som oppbevares av transfusjonsenheter og andre institusjoner: 1) Identifikasjon av blodkomponentleverandør 2) Identifikasjon av utlevert blodkomponent 3) Identifikasjon av mottaker som har fått transfundert blod 4) Bekreftelse av endelig bestemmelsessted for ikke transfundert blodenheter 5) Dato for transfusjon eller annen bruk (dag/måned/år) 6) Komponentens lotnummer, hvis det foreligger. Opplysninger som er nødvendige for å sikre full sporbarhet etter denne bestemmelsen, skal oppbevares i minst 30 år.