Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk [brannfarligvareloven]

Brannfarligvareloven (Svalbard)

lov/1971-05-21-47·50 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2015·Utforsk grafen

I kraft 1975-01-01Sist endret ved lov/2015-06-19-65 fra 2015-10-01

Svalbard og biland > Arbeidsforhold Svalbard og biland > Generelt

Innhold50 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige regler.

§ 1

Lovens område

Denne lov gjelder oppbevaring, behandling og transport, herunder lasting og lossing av brannfarlig vare samt handel med slik vare. Unntatt fra loven er brannfarlig vare om bord på skip som går inn under lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) eller under forskrifter fastsatt med hjemmel i nevnte lov. Loven gjelder likevel for lasting og lossing av skip og for stasjonær oppbevaring av brannfarlig vare på skip. For så vidt det er nødvendig av hensyn til Forsvaret eller landets beredskap, kan Kongen bestemme at loven helt eller delvis ikke skal gjelde, eller at det skal gjelde andre regler enn de som er fastsatt i eller i medhold av loven. Departementet kan fastsette at brannfarlig gass som blir oppbevart, behandlet eller transportert under trykk som ikke overstiger et kilopund pr. kvadratcentimeter overtrykk helt eller delvis skal være unntatt fra denne lov. Kongen kan bestemme at virksomhet nevnt i første ledd med væsker og gasser under trykk som ikke er brannfarlig vare også skal omfattes av denne lov. Departementet kan fastsette forskrifter for slik virksomhet, herunder bestemmelser som avviker fra de som er fastsatt i eller i medhold av loven. Det kan i forskriftene fastsettes at det skal betales særskilt avgift til statskassen til dekning av utgifter forbundet med tilsyn fastsatt i medhold av denne bestemmelse. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. For Svalbard gjelder loven med de begrensninger Kongen fastsetter.

Loven regulerer hvordan brannfarlige varer skal oppbevares, behandles, transporteres og omsettes på Svalbard. Noen skip og visse typer gass under lavt trykk kan være unntatt, mens Forsvaret kan få egne regler.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 90, 16 feb 2007 nr. 9 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

5 forskrifter →

§ 2

Brannfarlige varer

Brannfarlig vare er etter denne lov: a) Vare i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt ved høyst + 55° C samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje (brannfarlig væske). b) Gass som etter antennelse kan forbrenne i luft, (brannfarlig gass). c) Annen vare enn nevnt under bokstav a) og b) når Kongen fastsetter at den skal regnes som brannfarlig vare. Som brannfarlig vare etter denne paragrafs første ledd bokstav a eller b regnes ikke vare som går inn under lov om eksplosive varer samt brennevin som kan selges eller skjenkes etter alkohollovens regler. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern skal utarbeide og offentliggjøre en fortegnelse over de brannfarlige varer som til en hver tid vanlig forekommer i handelen. I fortegnelsen skal gis de opplysninger som er av interesse for å vurdere hvordan denne lov skal anvendes på varen.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som brannfarlige varer på Svalbard. Dette inkluderer visse væsker, gasser og andre varer som myndighetene bestemmer. Enkelte varer, som eksplosiver og alkohol, er unntatt fra denne definisjonen.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 14 juni 1974 nr. 39, 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 3 →

§ 3

Fareklasser

Brannfarlige væsker inndeles i følgende fareklasser: Klasse A: Væsker med flammepunkt høyst + 23° C. Klasse B: Væsker med flammepunkt over + 23° C, men ikke over + 55° C. Klasse C: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55° C samt væsker som Kongen i medhold av § 2 første ledd bokstav c) bestemmer skal regnes som brannfarlig vare. Departementet kan ved forskrift fastsette hvordan flammepunktet for en væske skal bestemmes. Oppstår det tvil om hvilken fareklasse en brannfarlig væske skal henføres til, avgjøres spørsmålet av departementet.

Brannfarlige væsker deles inn i tre ulike fareklasser (A, B og C) basert på væskens flammepunkt. Departementet bestemmer hvordan flammepunktet skal måles og avgjør hvilken klasse en væske tilhører dersom det er tvil.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 2

§ 4

Avvikende forskrifter

Finnes en væske som nevnt i § 2 første ledd bokstav a) å være mer eller mindre brannfarlig enn dens flammepunkt angir, kan Kongen fastsette forskrifter for væsken som avviker fra denne lov. Det samme gjelder for gass som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) når dens brannfarlighet tilsier at den bør falle inn under særlige forskrifter. Kongen kan fastsette at bare nærmere angitte bestemmelser i denne lov skal få anvendelse for vare som nevnt under § 2 første ledd bokstav c) og kan for slik vare fastsette forskrifter som avviker fra denne lov.

Regjeringen kan lage egne regler for visse væsker, gasser og varer dersom deres brannfarlighet avviker fra det normale. Dette betyr at det kan finnes spesialregler som gjelder i stedet for de generelle reglene i loven.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 2

§ 5

Særlige vilkår eller forbud

Når det etter denne lov og forskrifter i medhold av loven blir gitt tillatelse, godkjenning e.l., kan det i tillatelsen eller godkjenningen fastsettes særlige vilkår for å forebygge brann eller eksplosjon med de begrensninger som følger av § 6 tredje ledd. Når oppbevaring eller behandling av brannfarlig vare kan foregå uten tillatelse, kan brannsjefen, når varen etter forholdene på stedet finnes å medføre særlig fare for brann eller eksplosjon, fastsette nærmere vilkår for oppbevaringen eller behandlingen, eller fastsette begrensninger i eller forbud mot slik oppbevaring eller behandling som ellers lovlig kunne skje. Reglene her gjelder tilsvarende for lasting, lossing og midlertidig oppbevaring av brannfarlig vare under annen transport enn nevnt i § 29.

Myndighetene kan sette spesielle krav eller forbud for å hindre brann og eksplosjon. Dette gjelder både når det kreves tillatelse, og i tilfeller der brannsjefen vurderer at oppbevaring eller behandling av varer utgjør en særlig fare.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 27 nov 1992 nr. 115 (ikr. 1 jan 1994).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 6 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 29

§ 6

Om utførelse og montering av beholder, apparat eller annen innretning og om godkjenning

Beholder, apparat eller annen innretning som blir brukt til oppbevaring, behandling, transport av eller handel med brannfarlig vare skal være formålstjenlig og betryggende utført og skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Montering skal være utført fagmessig og betryggende. Departementet kan ved forskrift bestemme at beholder, apparat eller annen innretning til bruk som nevnt i første ledd ikke må selges, utbys til salg eller brukes her i landet med mindre den er godkjent eller med mindre typen av innretning som nevnt er godkjent (typegodkjenning). Godkjenning gis av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller den departementet bestemmer. Produkt som er produsert og kontrollert i overensstemmelse med regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge, anses godkjent i henhold til loven.

Utstyr som brukes til brannfarlige varer skal være trygt laget og vedlikeholdt for å unngå brann eller eksplosjon. Montering skal gjøres fagmessig. Enkelte produkter krever offentlig godkjenning for å kunne selges eller brukes.AI

Noter (3)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 88, 27 nov 1992 nr. 115 (ikr. 1 jan 1994).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.
Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg II .

referert av 4 →4 forskrifter →

§ 7

Undersøkelse av brannfarlig vare, innhenting av prøver o.l

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører eller markedsfører brannfarlig vare eller innretning o.l. som nevnt i § 6, fremlegger representativ prøve av varen eller innretningen, eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere varens eller innretningens egenskaper eller virkninger. Det samme gjelder annen vare enn nevnt i § 2 første ledd bokstav a) og b) når dette er nødvendig for å avgjøre om den skal bringes inn under loven. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll. Kostnadene etter første ledd bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

Myndighetene kan kreve at de som selger eller lager brannfarlige varer leverer prøver eller gjennomfører undersøkelser. Myndighetene kan også gjøre disse undersøkelsene selv. Som hovedregel må den som blir bedt om dette, betale for kostnadene.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 88, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 6 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 2referert av 1 →

§ 8

Varigheten av tillatelse og godkjenning

Tillatelse og godkjenning etter denne lov skal gis skriftlig og gjelder inntil videre dersom varigheten ikke er særskilt fastsatt. En tillatelse faller bort når den ikke blir nyttet innen den frist som måtte være fastsatt eller, dersom frist ikke er fastsatt, innen to år fra den dag tillatelsen blir gitt. Blir gyldig tillatelse ikke lenger nyttet, skal innehaveren sende melding om dette til den myndighet som ga tillatelsen. Tillatelse som ikke blir nyttet, faller bort to år etter opphøret hvis ikke kortere frist er fastsatt i tillatelsen. En tillatelse kan tilbakekalles a) når det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger av vesentlig betydning for tillatelsen, b) når de vilkår som er fastsatt i tillatelsen ikke blir overholdt, c) når den blir nyttet på en måte som er i strid med denne lov eller med vedtak som er gjort med hjemmel i loven, d) når forhold på stedet av sikkerhetsmessig betydning på noe vesentlig punkt har endret seg etter at tillatelsen ble gitt, e) når de sikkerhetsmessige krav som ble stilt, da tillatelsen ble gitt, på noe vesentlig punkt ikke lenger anses for å svare til de krav som bør stilles. En godkjenning kan tilbakekalles på samme vilkår som nevnt i fjerde ledd. Typegodkjenning etter § 6 kan dessuten tilbakekalles dersom typegodkjent innretning ikke blir utført i samsvar med godkjenningen. Når en godkjenning tilbakekalles kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som tilvirker eller markedsfører innretningen tilbakekaller denne fra bruker eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som kunne fått pålegg om slike tiltak. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg. Er innehaver av tillatelse eller godkjenning avgått ved døden eller gått konkurs kan dødsboet eller konkursboet utøve virksomheten inntil ett år fra dødsfallet eller konkursens åpning, dersom ikke kortere varighet er særskilt fastsatt. Boet skal sende vedkommende tilsynsmyndighet melding om at det vil fortsette virksomheten innen en måned fra dødsfallet eller konkursens åpning og plikter å følge de regler som gjelder for virksomheten.

Noter (2)

EndringEndret ved lover 14 juni 1974 nr. 39, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 6referert av 1 →

§ 9

Melding om at innretning m.v. for brannfarlig vare kan tas i bruk

Oppbevaring, behandling eller transport som det er gitt tillatelse til etter §§ 21, 22, 27, 28 eller 29 og handel som er meldt etter § 34, må ikke påbegynnes før tilsynsmyndighetene har inspisert beholder, ledning eller annen innretning med tilbehør til bruk for brannfarlig vare i den tillatte virksomhet, og ved skriftlig melding har godkjent at den kan tas i bruk. Ved handel gjelder det samme utsalgsstedet. Med samtykke av den myndighet som har gitt tillatelsen, kan prøvedrift for så vidt gjelder behandling og transport foretas uten hinder av reglene i første ledd.

Virksomheter som håndterer brannfarlige varer kan ikke starte opp før tilsynsmyndighetene har inspisert anlegget og gitt skriftlig godkjenning. Det er mulig å ha prøvedrift for behandling og transport dersom myndighetene samtykker til dette.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 22 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 27 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 28referert av 2 →

§ 10

Særskilt ansvarshavende for opplag og virksomhet

Ved opplag eller annen virksomhet som det er gitt tillatelse til etter §§ 21, 22, 27, 28 eller 29, og ved utsalgssted for motorbrensel (bensinstasjon), skal en person være utpekt til å påse at oppbevaringen eller virksomheten foregår på lovlig måte. Denne ansvarshavende skal være fortrolig med egenskapene hos de brannfarlige varer det gjelder og med sluknings- og andre sikkerhetsinnretninger på stedet eller i virksomheten. Ansvarshavende for virksomhet som tillates etter § 27 eller § 28 skal være fortrolig med behandling som der nevnt og ansvarshavende for virksomhet tillatt etter § 29 med rørledningens og utstyrets konstruksjon og virkemåte. Den som har tillatelse som nevnt i første ledd og innehaver av utsalgssted for motorbrensel, skal sende skriftlig melding til kommunestyret om hvem som til enhver tid er ansvarshavende. Departementet kan fastsette at det skal være ansvarshavende også ved annet utsalgssted enn bensinstasjon og at melding skal sendes etter reglene i annet ledd.

Visse virksomheter som håndterer brannfarlige varer og bensinstasjoner må ha en utpekt ansvarlig person. Denne personen skal sørge for at alt foregår lovlig og ha kunnskap om varene og sikkerhetsutstyret. Kommunestyret skal få skriftlig beskjed om hvem som er ansvarlig.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 22 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 27 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 28

§ 11

Merking av beholder

Tank som går inn under reglene i § 30 samt annen større beholder som blir brukt til transport av brannfarlig vare, skal være tydelig merket. Tilsvarende gjelder også annen beholder som inneholder brannfarlig gass eller brannfarlig væske av klasse A eller B og som blir transportert eller omsatt i handel. Departementet kan gi forskrifter om hvordan merkingen skal være, og om merkeplikt også for beholdere som ikke er nevnt i første og annet punktum. Er beholderen emballert, gjelder reglene i første ledd også emballasjen.

Beholdere og tanker som brukes til transport, salg eller oppbevaring av brannfarlige varer, gasser og væsker skal være tydelig merket. Dette gjelder også for emballasjen rundt beholderen.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 303 forskrifter →

§ 11 a

Sikkerhetsdatablad og stoffregister

Departementet kan gi forskrifter om krav til utarbeidelse av sikkerhetsdatablad og stoffregister for opplysninger om egenskaper og sikkerhetstiltak for de stoffer og produkter som omfattes av denne lov.

Noter (2)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 88, endret ved lov 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

§ 12

Oppslag om fare

Hvor brannfarlig vare forekommer i større mengder, skal det med mindre det åpenbart må anses unødvendig, være oppslag som gir opplysning om faren for brann eller eksplosjon. Oppslag skal anbringes slik at det er lett synlig og i et tilstrekkelig antall.

Der det finnes mye brannfarlig vare, skal det være skilt som informerer om fare for brann eller eksplosjon. Skiltene skal være lett synlige og det skal være nok av dem.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

§ 13

Åpen ild og røyking

Røyking og bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt innenfor anlegg, på område eller i rom hvor brannfarlig vare forekommer under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan oppstå. Oppslag herom skal i nødvendig utstrekning finnes på passende steder. Kommunestyret kan gi tillatelse til å fravike forbudet for enkelt anledning. Kommunestyret kan likeledes gi slik tillatelse inntil videre når det har gitt tillatelse til virksomheten etter §§ 21, 27, 28 og 29 eller har gitt godkjenning etter § 9 første ledd siste punktum. I andre tilfelle kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern gi tillatelse til å fravike forbudet.

Det er forbudt å røyke eller bruke åpen ild der brannfarlige varer kan føre til brann eller eksplosjon. Informasjon om dette skal være synlig. Kommunestyret eller Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan gi tillatelse til unntak.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 27 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 28 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 29

§ 14

Forsiktighet for å forebygge brann eller eksplosjon

Enhver som har befatning med brannfarlig vare, skal iaktta nødvendig forsiktighet for å forebygge fare for brann eller eksplosjon. Departementet gir nærmere regler om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i og i medhold av denne lov overholdes.

Alle som jobber med brannfarlige varer må være forsiktige for å unngå brann eller eksplosjon. Departementet bestemmer reglene for hvordan man skal kontrollere at lovkravene blir fulgt.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 27 juli 1990 nr. 52.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

1 forskrift →

Kapittel 2. Oppbevaring.

§ 15

Beholder

Beholder med tilbehør for oppbevaring av brannfarlig vare skal være utført i samsvar med forskrifter fastsatt av departementet. Unntatt fra reglene i dette kapittel er fast drivstoffbeholder med innhold for transportmiddel eller bevegelig arbeidsredskap. Tilsvarende gjelder fast drivstoffbeholder med innhold for stasjonær motor når beholderens volum ikke overstiger 100 liter.

Beholdere for brannfarlige varer skal følge departementets forskrifter. Det finnes unntak for fastmonterte drivstoffbeholdere til transportmiddel, bevegelig arbeidsredskap og stasjonære motorer under 100 liter.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

1 forskrift →

§ 16

Rom og åpen lagerplass

Rom som blir brukt til oppbevaring av brannfarlig vare, skal være utført og innredet slik at det has betryggende sikkerhet for at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Blir brannfarlig vare oppbevart på åpen lagerplass, skal nødvendige tiltak treffes for å hindre at det oppstår slik særlig fare for omgivelsene.

Rom som brukes til oppbevaring av brannfarlige varer må være bygget og innredet slik at det er trygt mot brann og eksplosjon. Ved lagring på åpne plasser skal det tas tiltak for å hindre fare for omgivelsene.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 1 →

§ 17

Plassering av beholder

Beholder som inneholder brannfarlig vare, må ikke være plassert slik at den blir utsatt for oppvarming eller noe annet som kan medføre særlig fare for brann eller eksplosjon. I bygning skal beholder være plassert slik at den ikke medføre særlig fare.

Beholdere med brannfarlige varer skal ikke plasseres slik at de utsettes for oppvarming eller andre ting som kan føre til brann eller eksplosjon. I bygninger skal beholderen plasseres trygt.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 1 →

§ 18

Tiltak for å hindre spill eller lekkasje

Det skal treffes nødvendige tiltak for å hindre at det oppstår fare for brann eller eksplosjon ved spill eller lekkasje. Fast beholder over jord for oppbevaring av brannfarlig væske av klasse A i større mengde enn 3.000 liter skal være omgitt av tett og solid oppsamlekum. Den myndighet som gir tillatelse til oppbevaring, kan i stedet for oppsamlekum tillate en annen betryggende ordning. Er beholderen på 3.000 liter eller mindre, skal det treffes de tiltak som den myndighet som gir tillatelse til oppbevaring, anser påkrevd for å hindre at det ved lekkasje oppstår fare for brann- eller eksplosjonsskade. Myndighet som gir tillatelse til oppbevaring, av brannfarlig væske av klasse B og C i fast beholder over jord, kan bestemme at det skal være oppsamlekum eller innretning for bortledning, eller at det skal treffes andre tiltak som på betryggende måte kan hindre at det ved lekkasje oppstår fare for brann- eller eksplosjonsskade. Anlegg i fjell skal være sikret på betryggende måte for å hindre at den brannfarlige væske renner ut av anlegget. Beholder under jord skal, når forholdene tilsier det, være særskilt sikret mot lekkasje.

Det skal gjøres tiltak for å hindre brann eller eksplosjon ved spill og lekkasje av brannfarlige væsker. Krav til oppsamlingskummer og sikring varierer etter mengde, væskeklasse og om beholderen er over eller under jord, eller i fjell.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

§ 19

Avstand til omkringliggende bebyggelse m.v

Blir brannfarlig vare oppbevart i slik mengde at det kreves tillatelse etter § 21 eller § 22, jfr. § 20, skal det anlegg eller den lagerplass der oppbevaringen skjer, være omgitt av et sikringsfelt (sikkerhetssone). Er det innen samme anlegg eller lagerplass flere faste beholdere, skal de ligge i betryggende avstand. I den utstrekning det anses nødvendig, skal branngater være anlagt. Det skal likeledes i nødvendig utstrekning sørges for at brannvernets kjøretøyer kan komme fram. Anlegg eller lagerplass skal, hvis forholdene gjør det nødvendig, være innhegnet på hensiktsmessig måte. Ved vurdering av sikringsfelt, avstander og behovet for branngater og innhegning som nevnt i de foregående ledd, skal det tas hensyn til arten og mengden av de brannfarlige varer som blir oppbevart, til anleggets utførelse, til sikkerhetstiltakene for øvrig, til beskaffenheten av brannvernet og til andre særlige forhold.

Lagring av store mengder brannfarlige varer krever et sikringsfelt. Det skal være god avstand mellom beholdere, og det skal være lagt til rette for branngater og tilkomst for brannvesenet. Behovet for gjerder og avstander avhenger av varene, anlegget og sikkerhetstiltakene.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 22 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 20referert av 1 →

§ 20

Oppbevaring uten særskilt tillatelse

Departementet fastsetter i forskrift i hvilken grad brannfarlige varer kan oppbevares uten særskilt tillatelse. I forskriftene kan det fastsettes at oppbevaringen skal meldes til kommunestyret eller Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det kan videre fastsettes at brannfarlig vare ikke må oppbevares i bygning som tjener som bolig eller oppholdssted for mennesker eller dyr eller at oppbevaring i slik bygning bare kan finne sted etter tillatelse fra kommunestyret. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som tjener som rømningsvei under brann slik som korridorer, trapper eller portrom. Kommunestyret kan gjøre unntak fra dette. Unntatt fra reglene i annet ledd annet punktum og tredje ledd første punktum er brannfarlig væske av klasse B og C som oppbevares i brenselbeholder til forskriftsmessig fast montert og godkjent varmeapparat.

Reglene bestemmer når brannfarlige varer kan oppbevares uten tillatelse. Det er generelt forbudt å lagre slike varer i rømningsveier eller i boliger og oppholdssted, med visse unntak.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88, 11 des 1998 nr. 71 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 11 des 1998 nr. 1191).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 3 →1 forskrift →

§ 21

Oppbevaring med tillatelse fra kommunestyret

Tillatelse til oppbevaring av brannfarlig vare utover det som kan oppbevares etter forskrift som nevnt i § 20 første ledd, gis av kommunestyret med mindre departementet ved forskrift har bestemt noe annet. Søknad om tillatelse skal være skriftlig og inneholde de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta standpunkt til om tillatelse kan gis. Departementet kan gi nærmere forskrifter om søknaden og om søknadens behandling.

Kommunestyret gir tillatelse til oppbevaring av brannfarlige varer som overstiger grensene i forskriften, med mindre departementet har bestemt noe annet. Søknad om dette skal sendes skriftlig og inneholde nødvendig informasjon.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 11 des 1998 nr. 71 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 11 des 1998 nr. 1191).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 20referert av 8 →1 forskrift →

§ 22

Oppbevaring med tillatelse fra departementet

Tillatelse til oppbevaring som ikke kan gis av kommunestyret, gis av departementet. Før tillatelse gis, skal søknaden legges fram for kommunestyret. Reglene i § 21 annet ledd gjelder tilsvarende.

Departementet gir tillatelse til oppbevaring som kommunestyret ikke kan godkjenne. Søknaden skal legges fram for kommunestyret før departementet gir tillatelse.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21referert av 3 →

Kapittel 3. Behandling.

§ 23

Hva det forstås med behandling

Med behandling forstås i denne lov: 1) Tilvirkning, bearbeiding, forbruk eller annen bruk av brannfarlig vare. 2) Fylling eller tapping av brannfarlig vare til eller fra beholder, apparat eller annen innretning.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som behandling av brannfarlige varer. Det omfatter bruk, bearbeiding, tilvirkning og det å fylle eller tappe varer til og fra beholdere og apparater.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

1 forskrift →

§ 24

Fyllingsgrense for beholder

Beholder må ikke fylles med mer brannfarlig vare enn hva den måtte være bestemt for.

En beholder skal ikke fylles med mer brannfarlig vare enn det beholderen er laget for.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

§ 25

Rom, bygning og annet anlegg

Rom, bygning eller annet anlegg der brannfarlig vare blir behandlet, skal være utført og innredet slik at det ikke oppstår særlig fare for brann eller eksplosjon.

Lokaler og bygg der man håndterer brannfarlige varer skal være bygget og innredet på en måte som hindrer brann eller eksplosjon.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

§ 26

Avstand til omkringliggende bebyggelse m.v

For bygning eller annet anlegg der brannfarlig vare i større mengde blir behandlet, gjelder bestemmelsene i § 19 tilsvarende.

Reglene om avstand til bebyggelse gjelder også for bygninger eller anlegg der det behandles større mengder brannfarlige varer.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 19

§ 27

Tillatelse til tilvirkning og bearbeiding

Den som vil tilvirke eller bearbeide brannfarlig vare og den som vil bruke slik vare til tilvirkning eller bearbeiding av annen vare, må ha tillatelse. For søknad herom, gjelder § 21 annet ledd tilsvarende. Tillatelse etter første ledd gis av kommunestyret, men av departementet etter at søknaden er forelagt kommunestyret, hvis tilvirkningen og bearbeidingen omfatter brannfarlig vare utover det som kan oppbevares uten tillatelse etter forskrift som nevnt i § 20 første ledd. Departementet kan i forskrift unnta behandling som nevnt i første ledd fra kravet om tillatelse. I forskriftene kan departementet bestemme at melding om behandling skal gis til kommunestyret eller Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Det kreves tillatelse for å produsere, bearbeide eller bruke brannfarlige varer i produksjon. Tillatelsen gis normalt av kommunestyret, men i visse tilfeller av departementet. Enkelte typer behandling kan bli unntatt fra kravet om tillatelse gjennom forskrift.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88, 11 des 1998 nr. 71 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 11 des 1998 nr. 1191).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 20referert av 4 →

§ 28

Tillatelse til omtapping

Omtapping (fordeling) fra beholder for brannfarlig gass til annen beholder må ikke foretas uten tillatelse. Omtapping fra beholder for brannfarlig væske av klasse A større enn 300 liter til annen beholder må ikke foretas uten tillatelse. Reglene i foregående punktum gjelder ikke når omtapping foregår i samband med tilvirkning eller bearbeiding som er unntatt fra kravet om tillatelse etter reglene i § 27 tredje ledd. For søknader om tillatelse til omtapping gjelder § 21 annet ledd tilsvarende. Tillatelser til omtapping gis som i § 27 annet ledd bestemt. Departementet kan i forskrifter fastsette andre regler for omtapping enn nevnt i de foregående ledd.

Det kreves tillatelse for å flytte brannfarlig gass fra én beholder til en annen. Det kreves også tillatelse for å flytte brannfarlige væsker i klasse A dersom beholderen er større enn 300 liter, med visse unntak ved tilvirkning eller bearbeiding.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 27 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 21referert av 3 →

Kapittel 4. Transport.

§ 29

Tillatelse til transport i rørledning

Den som fra havn, opplag eller annet anlegg vil transportere brannfarlig vare i rørledning til mottaking utenfor anleggets område, må ha tillatelse. Tillatelse gis av departementet, som skal forelegge søknaden for kommunestyret i de kommuner som blir berørt av transporten. Departementet kan bestemme at tillatelser til kortere lokal transport skal gis av brannsjefen. Reglene i § 21 annet ledd gjelder tilsvarende.

Det kreves tillatelse for å transportere brannfarlige varer i rørledninger fra et anlegg til en mottaker utenfor anleggets område. Tillatelsen gis normalt av departementet, men brannsjefen kan gi tillatelse til kortere lokal transport.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 21referert av 4 →

§ 30

Tankbil m.v

Tankbil, tilhenger og annet kjøretøy med fast montert tank for transport av brannfarlig vare og bil eller annet kjøretøy med løstank som blir brukt til slik transport, skal være utført og utstyrt i samsvar med forskrifter fastsatt av departementet. Kjøretøyet må ikke brukes til transport som nevnt uten å være kontrollert og godkjent. Kontrollen skal gjentas så ofte det er nødvendig. Departementet kan i forskrifter bestemme at fører av kjøretøy som nevnt i første ledd skal være godkjent. Kontroll og godkjenning som nevnt i de foregående ledd foretas av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller av den departementet bestemmer. Bevis for godkjenning av kjøretøy og i tilfelle av fører, skal bringes med når kjøretøyet brukes til transport av brannfarlig vare og skal forevises når representanten for tilsynsmyndighetene krever det.

Kjøretøy med tank som brukes til transport av brannfarlig vare må være utført og utstyrt etter bestemte forskrifter. Kjøretøyet skal være kontrollert og godkjent før det kan brukes. Bevis for godkjenning må tas med og vises frem ved kontroll.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 2 →

§ 31

Transport i beholder

Brannfarlig vare som blir transportert i annen beholder enn tank nevnt i § 30, skal holdes betryggende innelukket i beholderen. Likeledes skal beholder som har inneholdt brannfarlig vare, holdes lukket på betryggende måte under transport om den ikke er rengjort.

Brannfarlige varer som transporteres i beholdere som ikke er tanker, skal være forsvarlig lukket. Det samme gjelder beholdere som har inneholdt slike varer, med mindre de er rengjort.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 30

§ 32

Forskrifter om transport

Departementet fastsetter de forskrifter som for øvrig er nødvendige for betryggende transport av brannfarlig vare, derunder om lasting og lossing og midlertidig i oppbevaring under transport. Departementet kan i forskriftene begrense de mengder brannfarlig vare som kan tas med i transportmiddel bestemt for offentlig personbefordring eller det kan helt forby slik transport. Forskrifter som nevnt i første ledd gjelder også transport til og fra riket, med mindre annet er bestemt eller følger av internasjonal overenskomst som Norge er bundet til å følge. For så vidt det er nødvendig for gjennomføringen av slik overenskomst, kan det ved forskrifter gjøres unntak fra denne lov.

Departementet bestemmer reglene for sikker transport, lasting, lossing og oppbevaring av brannfarlige varer. Det kan settes grenser for eller forbys transport av slike varer i offentlig transport. Reglene gjelder også for transport til og fra riket.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

3 forskrifter →

Kapittel 5. Handel.

§ 33

Utsalgssted

Utsalgssted hvor brannfarlig vare blir forhandlet, skal være utført og innredet slik at det ikke oppstår særlig fare for brann eller eksplosjon.

Butikker og andre steder som selger brannfarlige varer må være bygget og innredet på en måte som hindrer brann eller eksplosjon.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

1 forskrift →

§ 34

Melding om utsalgssted

Departementet kan i forskrift bestemme at den som fra utsalgssted vil drive handel med brannfarlig vare, må melde fra til kommunestyret, jfr. § 9 første ledd.

Departementet kan bestemme at det skal sendes melding til kommunestyret dersom man skal selge brannfarlige varer fra et utsalgssted.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 9referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 6. Tilsyn. Forskrifter. Klage.

§ 35

Tilsynsmyndighetene

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og kommunestyret fører tilsyn med at reglene i denne lov og vedtak i medhold av loven blir overholdt. For enkelt leilighet og i særlige tilfelle kan departementet anta andre sakkyndige til å føre tilsyn som nevnt i første ledd. Sjefen for Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern utnevnes av Kongen. De øvrige tjenestemenn tilsettes av departementet. Kommunestyrets gjøremål kan kommunestyret delegere til en kommunal nemnd eller brannsjefen, jfr. lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. § 6. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om tilsynsmyndighetenes virksomhet og om forholdet og arbeidsfordelingen mellom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og kommunestyret, samt om forholdet til andre tilsynsmyndigheter. For Forsvaret og for transport med jernbane, fly eller annet transportmiddel, kan Kongen fastsette hvorledes tilsynet skal ordnes.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og kommunestyret kontrollerer at reglene i loven og vedtak blir fulgt. Andre sakkyndige kan i visse tilfeller utpekes til å føre tilsyn. Det er egne regler for hvordan tilsynet skal organiseres for Forsvaret og transport.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 5 juni 1987 nr. 26, 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 2 →1 forskrift →

§ 36

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 37

Forskrifter, enkeltvedtak og rettleiing

Når intet annet er sagt i denne lov, fastsetter departementet de forskrifter som er nødvendige for gjennomføring og utfylling av reglene i loven. Departementet kan, når særlige grunner foreligger, dispensere fra reglene i denne lov eller i forskrift. Departementets myndighet og gjøremål etter loven kan delegeres til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Departementet kan også gi kommunestyret fullmakt til å meddele dispensasjoner. Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks. Dispensasjoner og pålegg skal gis skriftlig. Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.

Departementet lager forskrifter for loven og kan gi dispensasjon fra reglene. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg og treffe vedtak for å følge opp loven. Ved fare kan virksomheter stanses, og pålegg som ikke blir fulgt kan føre til stans i driften.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85 11 juni 1993 nr. 88, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

12 forskrifter →

§ 38

Klage

Klageinstans for vedtak etter loven med forskrifter og vedtekter er: 1) Kommunestyret for så vidt avgjørelsen er truffet av brannvesenets eller feiervesenets tjenestemenn. 2) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for så vidt avgjørelsen er truffet av kommunestyret. Dersom kommunestyret har delegert sin myndighet til en kommunal nemnd, eller brannsjefen, er Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern klageinstans for vedkommende vedtak. 3) Departementet for så vidt avgjørelsen er truffet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til dersom man er uenig i et vedtak etter loven. Hvem som behandler klagen avhenger av hvem som tok den opprinnelige avgjørelsen.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 14 juni 1974 nr. 39, 5 juni 1987 nr. 26, 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

§ 39

Stedlige undersøkelser og opplysninger. Kontakt med og rapport til arbeidsgivere og arbeidstakere

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn etter loven. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven § 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant for arbeidsgiver og verneombud. Sakkyndige likestilles med tilsynsmyndighetene, jf. § 35 annet ledd. Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov, skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Opplysninger som nevnt i annet ledd, kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Arbeidsgiver eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med kontrollen settes i fare. Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen. Kopi av rapporten skal sendes arbeidstakernes vernerepresentant.

Tilsynsmyndigheten har rett til å gå inn på nødvendige steder og kreve nødvendige opplysninger for å utføre tilsyn. Arbeidsgiver kan være til stede under kontrollen, men dette kan begrenses i visse tilfeller. Virksomheten skal som hovedregel få en skriftlig rapport etter kontrollen.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 14 juni 1974 nr. 39, 11 juni 1993 nr. 88, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåForvaltningsloven § 15 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 35referert av 1 →

§ 40

Inspeksjonsbok

Tilsynsmyndighetene kan kreve at bedrift hvor brannfarlig vare forekommer, skal holde inspeksjonsbok. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan boken skal innrettes, føres og oppbevares.

Myndighetene kan kreve at bedrifter som håndterer brannfarlige varer må ha en inspeksjonsbok. Departementet bestemmer reglene for hvordan denne boken skal settes opp, brukes og oppbevares.AI

Noter (1)

Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 1 →

§ 41

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 42

Tjenestemenns forhold til bedrifter under tilsyn

Tjenestemenn i Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og i brannvesenet må ikke for egen eller andres regning drive eller ha betydelig økonomisk interesse i eller være tilsatt i bedrift som er underlagt deres tilsyn etter denne lov. De må heller ikke ta imot oppdrag fra slik bedrift mot godtgjøring. Når det skjønnes å være uten skade for tjenesten, kan departementet gjøre unntak fra forbudet. Medlem av kommunestyre kan ikke ta del i undersøkelser eller tilsynsvirksomhet når det gjelder bedrift som han selv driver, har betydelig økonomisk interesse i eller er tilsatt i.

Personer som fører tilsyn med brannfarlige varer på Svalbard kan ikke ha økonomiske interesser i eller jobbe for bedriftene de kontrollerer. De kan heller ikke ta betalt for oppdrag fra disse bedriftene. Kommunestyremedlemmer kan ikke delta i tilsyn med egne bedrifter.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 14 juni 1974 nr. 39, 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 1 →

§ 43

Avgiftsplikt

Kongen kan bestemme at bedrifter som er underlagt tilsyn etter denne lov skal betale avgift til dekning av utgiftene ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Nærmere forskrifter om avgifter etter første ledd fastsettes av Kongen. Avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.

Bedrifter som er underlagt tilsyn kan bli pålagt å betale avgift for å dekke utgiftene til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det er Kongen som bestemmer om slike avgifter skal innføres og hvordan de skal fungere.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 88, 16 juni 1994 nr. 16, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →3 forskrifter →

Kapittel 7. Straffeansvar, forelegg, tvangsfullbyrdelse.

§ 44

Straffeansvar

Den som forsettlig eller aktløst overtrer denne lov eller forskrifter, pålegg, forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i medhold av loven, straffes med bøter eller med fengsel inntil tre måneder, for så vidt ikke forholdet rammes av strengere straffebud. Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

Det er straffbart å bryte reglene i denne loven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Det er også straffbart å hindre offentlige undersøkelser eller ikke gi nødvendige opplysninger ved tilsyn.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 45

Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Myndighetene kan pålegge en løpende eller engangsbot dersom et pålegg ikke blir gjennomført innen fristen. Boten løper til pålegget er oppfylt, men Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan velge å slette boten.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 1 →

§ 46

Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot. Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forelegg kan ikke påklages.

Tilsynsmyndigheten kan gi et forelegg til personer som ikke følger pålegg eller forbud innen fristen. Hvis man ikke saksøker det offentlige innen 30 dager, gjelder forelegget som en rettskraftig dom.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

referert av 1 →

§ 46 a

Tvangsfullbyrdelse

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.

Noter (2)

EndringTilføyd ved lov 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-14

Kapittel 8. Overgangsbestemmelser. Ikrafttreden. Oppheving av andre lover.

§ 47

Overgangsbestemmelser

– – – 2) Tillatelser til oppbevaring av brannfarlig væske og tillatelser vedrørende beholderes størrelse og innretning som er gitt etter lov 3 mai 1871 ang. Behandling af ildsfarlige Gjenstande §§ 16 og 17 blir fortsatt gjeldende. Det samme gjelder godkjenning og tillatelse som er gitt etter forskrifter om lagring og forhandling av kalciumkarbid og fremstilling av acetylengass m.v., fastsatt ved kongelig resolusjon 4 juni 1910, godkjenning gitt etter forskrifter angående beholdere med komprimert acetylen (dissousgass), fastsatt 18 mars 1920, samt godkjenning og tillatelse som er gitt etter forskrifter for lagring, transport og bruk av lette, kondenserte kullvannstoffer, fastsatt 20 april 1953. Reglene i denne lovs § 8 annet ledd, tredje ledd annet punktum, fjerde ledd og femte ledd første punktum, får anvendelse på tillatelse og godkjenning som er gitt før lovens ikrafttreden. – – – 4) Forskrifter og andre alminnelige bestemmelser om brannfarlig væske gitt med hjemmel i lov 3 mai 1871 ang. Behandling af ildsfarlige Gjenstande, gjelder inntil videre i den utstrekning de ikke strider mot denne lov eller mot bestemmelser gitt i medhold av loven. Det samme gjelder forskrifter om lagring og forhandling av kalciumkarbid og fremstilling av acetylengass m.v., fastsatt ved kongelig resolusjon av 4 juni 1910, samt forskrifter angående beholdere med komprimert acetylen (dissousgass), fastsatt 18 mars 1920. – – –

Eldre tillatelser og godkjenninger for brannfarlige væsker og gasser fra tidligere lover og forskrifter er fortsatt gyldige. Gamle forskrifter gjelder også så lenge de ikke er i konflikt med den nye loven eller dens bestemmelser.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 11 juni 1993 nr. 88.
Note 1Loven gjelder bare for Svalbard.

Se ogsåBrannfarligvareloven (Svalbard) § 16 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 17 Brannfarligvareloven (Svalbard) § 8 første ledd

§ 48

Ikrafttreden. Oppheving og endring av andre lover

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan fastsettes særskilt tidspunkt for lovens ikrafttreden på Svalbard. Fra samme tid oppheves: – – – Fra samme tid gjøres følgende endringer – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det kan være et eget tidspunkt for når loven trer i kraft på Svalbard. Samtidig som loven begynner å gjelde, blir andre lover opphevet eller endret.AI

Noter (2)

Note 1Loven trådte ikr. 1 jan 1975 iflg. res. 6 des 1974.
Note 2Ved res. 30 okt 1987 nr. 840 er loven med forskrifter, retningslinjer m.v. gitt i medhold av loven, satt ikr. for Svalbard fra 1 jan 1988, med endringer i medhold av lovens § 1 , siste ledd. – Se lov 17 juli 1925 nr. 11 § 1 (2).

1 forskrift →