Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om Svalbard

Svalbardloven

lov/1925-07-17-11·53 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 1925-08-14Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Innhold53 paragrafer

Kapittel 1. 1ste kapitel. Svalbards forhold til Norge.

Svalbard er en del av kongeriket Norge. Til Svalbard hører Bjørnøya, Vest-Spitsbergen, Nordostlandet, Barents øy, Edge øy, Kong Karls land, Hopen, Prins Karls Forland og alle andre øer, holmer og skjær mellem 10° og 35° lengde øst for Greenwich og mellem 74° og 81° nordlig bredde.

Svalbard er en del av kongeriket Norge. Dette inkluderer en rekke spesifiserte øyer og alle andre landområder innenfor bestemte geografiske koordinater.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
  • 11. juni 2021Endringslov til Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen)
  • 31. mai 2013Endringslov til deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv.
  • 19. juni 2009Endringslov til kommuneloven og svalbardloven

referert av 3

Norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien gjelder for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard, uten når det særskilt er fastsatt.

Norsk sivilrett, strafferett og regler for rettspleie gjelder på Svalbard med mindre annet er bestemt. Andre norske lover gjelder ikke på Svalbard med mindre det er særskilt fastsatt.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (3)

omtalt i 8 kilderreferert av 1

Lovene om offentlige tjenestemenn, om betaling for offentlige forretninger, om mynt, mål og vekt, om tid, om formidling av landsdekkende postsendinger, om elektronisk kommunikasjon, om arbeidervern og om arbeidstvister skal gjelde for Svalbard med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.

En rekke norske lover om blant annet arbeid, kommunikasjon og offentlige tjenester gjelder også på Svalbard. Kongen kan gjøre endringer i disse lovene for å tilpasse dem til lokale forhold.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 4 juli 2003 nr. 83 (ikr. 25 juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879), 26 jan 2007 nr. 4 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 86).
  • Note 1Inkurie: Opphevet, se lov 16 juni 2017 nr. 67 .

omtalt i 3 kilderreferert av 22 forskrifter

Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter om kirke-, skole- og forsorgsvesenet, om den offentlige orden, om utvisning, lege- og sunnhetsvesenet, om bygnings- og brannvesenet, om ildsfarlige gjenstander, om skipsfart, luftfart og annen samferdsel, om turisme, om industrielt rettsvern, om bergverksdrift, saltvannsfiske, fangst av ikke stedegne sjøpattedyr og annen næringsdrift og om oppgaver til den offisielle statistikk. Kongen kan også utferdige forskrift om begrensninger i virksomhet som vil kunne være til skade for forskningsaktivitet i bestemte områder av spesiell verdi for forskningen. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter gitt i medhold av første ledd eller forbud eller påbud gitt i medhold av forskriftene, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 1 år, med mindre forskriften fastsetter lavere straff. Ved overtredelse av regler om fiske og fangst i Svalbards indre farvann og sjøterritorium gjelder lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar §§ 64 annet og fjerde ledd og 65 tilsvarende. Forsøk straffes i slike tilfeller på samme måte som fullbyrdet overtredelse.

Kongen kan lage regler for mange ulike samfunnsområder på Svalbard, inkludert helse, skole og næringsvirksomhet. Det er straffbart å bryte disse reglene. Brudd på regler for fiske og fangst følger egne bestemmelser om forvaltning av marine ressurser.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 1960 nr. 1, 16 juni 1989 nr. 68, 14 juni 1991 nr. 28, 20 juli 1991 nr. 66, 17 apr 1998 nr. 23 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 17 apr 1998 nr. 336), 15 juni 2001 nr. 79 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 28. juni 2002 nr. 648), 21 des 2005 nr. 128, 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåHavressurslova § 64Havressurslova § 65omtalt i 3 kilderreferert av 2055 forskrifter

Kapittel 2. 2net kapitel. Styre og rettspleie.

På Svalbard skal det være en sysselmester som oppnevnes av Kongen. Sysselmesteren har samme myndighet som en statsforvalter. Sysselmesteren er også politimester og notarius publicus, så lenge det ikke er særskilte tjenestepersoner i disse stillingene. På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.

Kongen oppnevner en sysselmester på Svalbard. Sysselmesteren har samme myndighet som en statsforvalter og fungerer som namsfogd, politimester og notarius publicus.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 2 kilder2 forskrifter

Svalbard hører under den tingrett som Kongen fastsetter.

Svalbard tilhører den tingretten som Kongen bestemmer.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

1 forskrift

Medlemmer og varamedlemmer av Svalbard forliksråd velges av Longyearbyen lokalstyre selv. Sysselmesteren er sekretariat for forliksrådet.

Longyearbyen lokalstyre velger hvem som skal sitte i Svalbard forliksråd. Sysselmesteren fungerer som sekretariat for rådet.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 2 kilder

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Skjønn i ekspropriasjonssaker avgis av tre skjønnsmedlemmer. Overskjønn avgis av fem skjønnsmedlemmer og styres av sysselmesteren eller en ansatt hos Sysselmesteren som oppfyller kravene for å være lagdommer. Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring av en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmedlemmer skal avgi skjønnet. Overskjønn avgis i så fall av fem skjønnsmedlemmer og styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.

Reglene bestemmer hvem som skal avgjøre erstatning og rettigheter i ekspropriasjonssaker på Svalbard. Vanligvis brukes tre eller fem medlemmer, men i spesielt viktige saker kan Kongen oppnevne en skjønnsstyrer.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901, endring endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 2 kilder

På Svalbard velger lokalstyret selv meddommere hvert fjerde år. Valget foregår etter hvert valg til lokalstyret og gjelder for fire år fra 1. mai det påfølgende år. Når rettsmøte skal holdes på Svalbard, skal en av domstolens tjenestemenn ta ut meddommere ved loddtrekning. Skjønnsmedlemmer og rettsvitner oppnevnes av retten. De som opnevnes, plikter å ta imot hvervet. Reise- og kostgodtgjørelse kan tilstås efter regler som Kongen fastsetter.
Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).
På Svalbard kan meldinger om dødsfall etter arveloven § 89 gis til Sysselmesteren.

På Svalbard kan meldinger om dødsfall gis til Sysselmesteren.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 26 juni 1992 nr. 86, tilføyd igjen ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), endret ved lover 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, endring endret ved lov 18 des 2020 nr. 149), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåArveloven § 89omtalt i 1 kilde

Tinglysingsregisteret (grunnboken) for Svalbard er et edb-basert register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. Føringen av grunnboken skjer ved elektronisk databehandling. Forskrifter fastsatt med hjemmel i lov om tinglysing gis anvendelse så langt de passer. Departementet kan gi særskilte forskrifter for grunnboken for Svalbard.

Tinglysingsregisteret på Svalbard er en digital oversikt over dokumenter som gjelder fast eiendom. Registeret føres elektronisk, og det kan gis egne forskrifter for dette registeret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 1997 nr. 21.

Kapittel 3. 3dje kapitel. Særregler om personlige rettsforhold.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Oprettes ektepakt forut for ekteskapet, og vigselmannen påtegner en bevidnelse om tiden, er ektepakten gyldig også overfor tredjemann like fra giftermålet, dersom den blir tinglyst innen ett år.

En ektepakt laget før ekteskapet er gyldig overfor andre personer fra giftermålet når vigselmannen bekrefter tidspunktet og avtalen tinglyses innen ett år.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Mekling mellom ektefeller etter ekteskapsloven kan foretas av Sysselmesteren eller av en vigsler.

Sysselmesteren eller en vigsler kan utføre mekling mellom ektefeller etter ekteskapsloven på Svalbard.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
  • 11. juni 2021Endringslov til Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen)
  • 18. desember 2020Endringslov til arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 nov 1964, 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde

Sysselmesteren gjør også tjeneste som bidragsfoged efter lovene om foreldre og barn.

Sysselmesteren har rollen som bidragsfoged på Svalbard i saker som gjelder foreldre og barn.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (4)
  • 11. juni 2021Endringslov til Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen)
  • 18. desember 2020Endringslov til arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)
  • 31. mai 2013Endringslov til deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv.
  • 19. juni 2009Endringslov til kommuneloven og svalbardloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 apr 1981 nr. 7, 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. 4de kapitel. Særregler om eiendomsforholdene.

All grunn, som ikke blir tilkjent nogen til eiendom efter Svalbardtraktaten, er statsgrunn og er som sådan undergitt statens eiendomsrett. Ingen kan vinne hevd på eiendomsrett eller bruksrett til statsgrunn. Rettigheter som staten har over avhendet statsgrunn, kan ikke falle bort ved hevd.

Alt land på Svalbard som ikke er tildelt noen som privat eiendom, tilhører staten. Det er ikke mulig å få eiendoms- eller bruksrett til statens grunn gjennom langvarig bruk.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
  • 11. juni 2021Endringslov til Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen)
  • 31. mai 2013Endringslov til deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 1928 nr. 19.
Over grunn som er tilkjent privat eier efter Svalbardtraktaten, kan statsborgere i de land, som er med på traktaten, erhverve så vel eiendomsrett som bruksrett uten tillatelse. Det samme gjelder lovlig stiftet selskap, som har sitt styre i disse stater. Pantebokføreren kan forlange bevis fra vedkommende myndighet i hjemlandet for at en utlending eller et utenlandsk selskap opfyller disse vilkår.

Statsborgere og selskaper fra landene som er med i Svalbardtraktaten kan kjøpe eller bruke privat grunn på Svalbard uten å søke om tillatelse. Pantebokføreren kan be om dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 1928 nr. 19.
Dersom eieren eller brukeren av fast eiendom på Svalbard ikke bor eller har fast ophold i Norge eller på Svalbard, skal han ha en fullmektig som bor i riket og har fullmakt til å representere ham i alt som angår eiendommen. Det samme gjelder, når eieren eller brukeren er et selskap med styre i utlandet. Fullmakten med fullmektigens navn og stilling skal tinglyses. Er ikke slik fullmakt gitt og tinglyst, kan underdommeren opnevne en fullmektig efter begjæring av en interessert. Opnevnelsen skal tinglyses og gjelder inntil eieren eller brukeren selv tinglyser fullmakt.

Eiere eller brukere av eiendom på Svalbard som ikke bor i Norge eller på Svalbard, må ha en fullmektig i riket. Fullmakten skal tinglyses. Hvis dette ikke er gjort, kan underdommeren oppnevne en fullmektig etter forespørsel fra en interessert.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (2)

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Grunneieren har enerett til jakt og fangst på eiendommen: a) i nærheten av bosteder, hus, magasiner, verksteder og andre bygg som har til formål å nytte ut eiendommen; b) innenfor en avstand av 10 km. fra hovedsætet for virksomheten eller utnyttingen av eiendommen.

Grunneieren har enerett til jakt og fangst i nærheten av bygninger som brukes til å utnytte eiendommen. Denne retten gjelder også innenfor en avstand av 10 km fra hovedsætet for virksomheten på eiendommen.AI

Endret 2. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 79 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 28. juni 2002 nr. 648. Tillatelser gitt med hjemmel i det opphevede annet ledd bortfalt fra samme tid).

referert av 2

Utenfor de områder som er nevnt i § 26, har jægere, fangstmenn, fiskere og egg- og dunsamlere rett til å ha hytter og andre innretninger, som de trenger for sitt ophold og arbeide, når det ikke er til ulempe for grunneieren. De som vil drive videnskapelige undersøkelser, har samme rett utenfor de områder som er nevnt i § 26 a. Tvist om anvendelsen av disse forskrifter avgjøres av Sysselmesteren med endelig virkning.

Jegere, fangstfolk, fiskere, egg- og dunsamlere samt forskere har rett til å ha hytter og nødvendige innretninger på Svalbard. Dette gjelder så lenge det ikke er til ulempe for grunneieren og er utenfor bestemte områder. Sysselmesteren avgjør eventuelle tvister.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
  • 11. juni 2021Endringslov til Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen)
  • 18. desember 2020Endringslov til arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)
  • 31. mai 2013Endringslov til deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardloven § 26

Tvungen avståelse av eiendomsrett eller bruksrett over fast eiendom i andre tilfelle enn bergverksordningen hjemler, kan Kongen tillate: 1) når staten eller private vil bygge havn, kai, dokk, vei, transportinnretning, vannledning, kraftoverføring, telegraf eller telefon; 2) når staten ellers trenger grunn til offentlig eller videnskapelig bruk. Eieren og andre rettighetshavere skal få adgang til å uttale sig, før Kongen gir tillatelsen.

Kongen kan tillate at eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom på Svalbard blir tvungent avstått. Dette gjelder for utbygging av infrastruktur eller når staten trenger grunn til offentlig eller vitenskapelig bruk. Eiere skal få uttale seg før avgjørelsen tas.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (2)

Kapittel 5. 5te kapitel. Longyearbyen lokalstyre

Formålet med dette kapitlet er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og med sikte på en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Bestemmelsene i dette kapitlet skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Dette kapitlet gjelder for Longyearbyen lokalstyres virksomhet.

Reglene i dette kapittelet skal sikre et fungerende lokalt folkestyre og en effektiv forvaltning i Longyearbyen. Målet er en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling basert på tillit og høy etikk.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lover 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840), 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

omtalt i 2 kilder

Longyearbyen skal ha et folkevalgt styre (lokalstyret), som er det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyret treffer vedtak på vegne av Longyearbyen lokalstyre, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Longyearbyen lokalstyre er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar.

Longyearbyen skal styres av et folkevalgt lokalstyre som er det øverste organet. Lokalstyret tar beslutninger på vegne av Longyearbyen lokalstyre. Organet er et eget rettssubjekt som kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

omtalt i 2 kilder

Longyearbyen lokalstyre kan drive virksomhet av allmenn interesse som har tilknytning til Longyearbyen, og som ikke ivaretas av staten. Longyearbyen lokalstyre utøver sin myndighet og virksomhet innenfor nasjonale rammer og rammen av norsk svalbardpolitikk. Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Lokalstyret kan selv fastsette gebyr for slike tjenester. Gebyret skal beregnes ut fra prinsippet om selvkost, jf. § 41 bokstav b.

Longyearbyen lokalstyre kan drive virksomhet av allmenn interesse i Longyearbyen som staten ikke gjør. De har ansvar for infrastruktur som ikke tilhører staten eller andre, og kan kreve gebyr basert på selvkost.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

Se ogsåSvalbardloven § 41omtalt i 1 kilde1 forskrift

Forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Longyearbyen lokalstyre skal aktivt informere om sin egen virksomhet og om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av lokalstyret. Longyearbyen lokalstyre skal også legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon.

Longyearbyen lokalstyre skal følge de samme reglene for forvaltning, offentlighet og arkiv som vanlige kommuner. Lokalstyret skal informere aktivt om sin egen virksomhet og sørge for at alle får tilgang til denne informasjonen.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lover 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118), 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

omtalt i 1 kilde

Longyearbyen lokalstyres myndighetsområde er arealplanområdet for Longyearbyen slik dette fastsettes ved forskrift i medhold av lov om miljøvern på Svalbard.

Bestemmelsen fastslår hvilket område Longyearbyen lokalstyre har myndighet over. Dette området er det samme som arealplanområdet for Longyearbyen, slik det er bestemt i en forskrift om miljøvern på Svalbard.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695).

referert av 1

Lokalstyret velges av og blant de stemmeberettigede innbyggere med bostedsadresse i Longyearbyen. Medlemmene i lokalstyret skal velges ved forholdsvalg. Dersom det ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag, holdes valget likevel som et flertallsvalg. Valget gjelder for fire år. Det kan i løpet av perioden holdes suppleringsvalg etter egne regler. Lokalstyret skal ha minst elleve medlemmer, og medlemstallet skal være et oddetall. Endring av medlemstallet vedtas av lokalstyret selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. Departementet gir forskrift om stemmerett, valgbarhet, gjennomføring av valg og suppleringsvalg til lokalstyret.

Lokalstyret i Longyearbyen velges av innbyggere med adresse der. Valget skjer vanligvis ved forholdsvalg og varer i fire år. Lokalstyret skal bestå av et oddetall med medlemmer, minimum elleve.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lover 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), 16 mars 2007 nr. 12, 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

omtalt i 1 kildereferert av 12 forskrifter

Folkevalgte organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter bestemmelser om slike organer i andre lover. Folkevalgte organer etter denne loven er a) lokalstyret b) administrasjonsutvalget c) utvalg, inkludert kontrollutvalget d) arbeidsutvalg e) lokalstyrekomiteer f) folkevalgte organer hjemlet i særlov. Folkevalgte organer som nevnt i andre ledd bokstav a, b, c og e skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der. Med folkevalgte menes i dette kapitlet medlemmer av lokalstyret og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet organ i Longyearbyen lokalstyre etter § 35 a.

Bestemmelsen fastslår hvilke folkevalgte organer som skal opprettes i Longyearbyen lokalstyre. Den definerer hvem som regnes som folkevalgte og hvilke navn disse organene skal ha.AI

Endret 2. juni 2023
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

Se ogsåSvalbardloven § 35 aomtalt i 1 kildereferert av 1

Andre organer i Longyearbyen lokalstyre skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven. Andre organer i Longyearbyen lokalstyre etter denne loven er a) partssammensatte utvalg b) styret for en institusjon c) styret for et lokalstyreforetak d) ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom og arbeidsutvalg for dette. For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 35.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402), endret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåSvalbardloven § 35referert av 1

Kommuneloven § 5-3 tredje ledd om intern delegering og § 5-4 om delegering til andre rettssubjekter gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyret velger selv et administrasjonsutvalg med minst fem medlemmer. Kommuneloven § 5-6 andre til femte ledd om formannskap og fylkesutvalg gjelder tilsvarende for valg av medlemmer og administrasjonsutvalgets virksomhet. Lokalstyret kan selv opprette utvalg for lokale formål eller for deler av Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. Kommuneloven § 5-7 andre til femte ledd om utvalg gjelder tilsvarende for valg av medlemmer og utvalgenes virksomhet. Kommuneloven §§ 5-9, 5-10, 5-11, 5-13 og 5-14 om kommunestyrekomiteer, styret for institusjon, partssammensatte utvalg, reglement for folkevalgte organer og reglement for delegering og innstilling gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre skal selv velge et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Kommuneloven § 5-12 tredje til syvende ledd gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402), endret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåKommuneloven § 5-3Kommuneloven § 5-4Kommuneloven § 5-6Kommuneloven § 5-7

Lokalstyret velger selv en leder og en nestleder blant administrasjonsutvalgets medlemmer. De som skal velges, må før valget ha samtykket til å stille til valg. Lokalstyrelederen og nestlederen velges for hele valgperioden. Kommuneloven § 6-1 og § 6-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre velger sin egen leder og nestleder fra medlemmene i administrasjonsutvalget. Personene må ha takket ja til å stille til valg, og de velges for hele valgperioden.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

Se ogsåKommuneloven § 6-1Kommuneloven § 6-2omtalt i 1 kilde

Kommuneloven kapittel 7 om valg til folkevalgte organer og kapittel 8 om rettigheter og plikter for folkevalgte gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre, med unntak av §§ 7-2 og 7-3 og med den tilpasningen som følger av andre ledd. Det konstituerende møtet etter kommuneloven § 7-1 første ledd skal holdes innen seks uker etter at valgoppgjøret er avsluttet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 10 sep 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

Se ogsåKommuneloven § 7-1 første leddreferert av 1

Denne bestemmelsen gjelder ved valg til a) utvalg, inkludert kontrollutvalg og partssammensatte utvalg b) styret for en institusjon c) styret for et lokalstyreforetak d) folkevalgte organer hjemlet i en særlov. En person er valgbar og plikter å ta imot valg hvis følgende vilkår er oppfylt: a) Han eller hun har stemmerett ved lokalstyrevalg. b) Han eller hun er innført i befolkningsregisteret som bosatt i Longyearbyen på valgtidspunktet. c) Han eller hun har skriftlig samtykket til å stille til valg. Personer som ikke har nådd stemmerettsalderen, men som for øvrig fyller vilkårene for valgbarhet og stemmerett, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

referert av 1

Utelukket fra valg til organer nevnt i § 36 b er a) sysselmesteren og assisterende sysselmester b) administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre og dennes stedfortreder c) sektorsjefer og ledere på tilsvarende nivå d) sekretærer for lokalstyret e) den som har ansvaret for regnskapsfunksjonen i Longyearbyen lokalstyre f) den som foretar revisjonen i Longyearbyen lokalstyre g) ansatte i sekretariatet i kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer av kontrollutvalget kan ikke velges som a) leder eller nestleder for lokalstyret b) medlem eller varamedlem av administrasjonsutvalget c) medlem eller varamedlem av et folkevalgt organ med beslutningsmyndighet d) medlem eller varamedlem av en lokalstyrekomité. Den som er ansvarlig for regnskapet i et lokalstyreforetak, er ikke valgbar til styret i foretaket. En kandidat ved lokalstyrevalget er ikke valgbar til stemmestyret, jf. forskrift 14. mai 2007 nr. 506 om lokalstyrevalg § 7-4 første ledd. En kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er likevel valgbar hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåForskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen § 7-4Svalbardloven § 36 b

Kommuneloven §§ 11-2 til 11-13 om saksbehandlingen i folkevalgte organer gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre. For styret i et lokalstyreforetak gjelder bare § 11-3 andre og tredje ledd og §§ 11-4 til 11-7, 11-10 og 11-11.

Reglene i kommuneloven om hvordan folkevalgte organer behandler saker gjelder for Longyearbyen lokalstyre. For styret i et lokalstyreforetak gjelder kun utvalgte deler av disse reglene.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

Se ogsåKommuneloven § 11-2Kommuneloven § 11-13 første leddKommuneloven § 11-3omtalt i 2 kilder

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Lokalstyret ansetter selv en administrasjonssjef, som skal være leder av Longyearbyen lokalstyres administrasjon. Kommuneloven kapittel 13 om administrasjonen gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre ansetter sin egen administrasjonssjef. Denne personen skal lede administrasjonen. Reglene om administrasjon i kommuneloven gjelder også her.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lover 16 mars 2007 nr. 12, 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402).

omtalt i 2 kilder

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kommuneloven kapittel 14 om økonomiforvaltning gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre, med unntak av §§ 14-8 og 14-17 første ledd andre punktum. Økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapene, årsberetningene og saksdokumentene fra det innstillende organet skal sendes departementet til orientering. Kommuneloven kapittel 16 om kommunenes og fylkeskommunenes rapportering til staten gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre skal følge de samme reglene for økonomiforvaltning og rapportering til staten som kommuner gjør. Enkelte dokumenter om økonomi og budsjett skal sendes til departementet for orientering.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lov 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 674).

Se ogsåKommuneloven § 14-8Kommuneloven § 14-17omtalt i 2 kilder

Følgende kapitler i kommuneloven gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre a) kapittel 9 om kommunale foretak b) kapittel 15 om selvkost c) kapittel 21 om representasjon av begge kjønn i styret av aksjeselskaper d) kapittel 22 om kommunestyrets kontrollansvar e) kapittel 23 om kontrollutvalg f) kapittel 24 om revisjon g) kapittel 25 om internkontroll h) kapittel 26 om eierstyring i) kapittel 27 om lovlighetskontroll j) kapittel 28 om statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse (ROBEK) k) kapittel 29 om utlegg og konkurs l) kapittel 30 om statlig tilsyn.

Bestemmelsen fastslår at flere av reglene i kommuneloven også gjelder for Longyearbyen lokalstyre. Dette inkluderer regler om blant annet kontroll, revisjon, internkontroll og statlig tilsyn.AI

Endret 25. august 2023 · i kraft 25. august 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lover 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 28 okt 2019 iflg. vedtak 21 okt 2019 nr. 1402, gjelder § 41 første ledd bokstav a, c–f, h, i og l), 24 mai 2019 nr. 17 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 674, gjelder bokstav b, j og k), 24 mai 2019 nr. 17 (i kraft 25 aug 2023 iflg. res. 25 aug 2023 nr. 1356, gjelder bokstav g, se endringslov for overgangsbestemmelse).

omtalt i 2 kilderreferert av 1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 6. 6te kapitel. Forskjellige bestemmelser.

Kongen kan fastsette at personer og selskaper fra stater som står utenfor Svalbardtraktaten skal kunne erhverve bergverksrettigheter, eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom på Svalbard helt eller delvis på samme vilkår som om de hørte hjemme i traktatstatene.

Regjeringen kan bestemme at personer og selskaper fra land utenfor Svalbardtraktaten kan få kjøpe eiendom eller få rettigheter til gruvedrift på Svalbard. Dette kan skje på samme vilkår som for land som er med i traktaten.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695, tidligere § 29).
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695, tidligere § 30).
  • Note 1Ved res. 7 aug 1925 er loven satt ikr. fra den dag da øygruppen Svalbard offisielt overtas av Norge, dvs. 14 aug 1925.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket land tilhører Svalbard?

Svalbard er en del av kongeriket Norge. Dette inkluderer en rekke spesifiserte øyer og alle andre landområder innenfor bestemte geografiske koordinater.

Åpne § 1
Gjelder norske strafferegler på Svalbard?

Norsk sivilrett, strafferett og regler for rettspleie gjelder på Svalbard med mindre annet er bestemt. Andre norske lover gjelder ikke på Svalbard med mindre det er særskilt fastsatt.

Åpne § 2
Gjelder norske lover om arbeid på Svalbard?

En rekke norske lover om blant annet arbeid, kommunikasjon og offentlige tjenester gjelder også på Svalbard. Kongen kan gjøre endringer i disse lovene for å tilpasse dem til lokale forhold.

Åpne § 3
Hvem kan lage forskrifter for skole og helse på Svalbard?

Kongen kan lage regler for mange ulike samfunnsområder på Svalbard, inkludert helse, skole og næringsvirksomhet. Det er straffbart å bryte disse reglene. Brudd på regler for fiske og fangst følger egne bestemmelser om forvaltning av marine ressurser.

Åpne § 4
Hvem oppnevner sysselmesteren på Svalbard?

Kongen oppnevner en sysselmester på Svalbard. Sysselmesteren har samme myndighet som en statsforvalter og fungerer som namsfogd, politimester og notarius publicus.

Åpne § 5
Hvem bestemmer hvilken lagmannsrett som gjelder for Svalbard?

Kongen bestemmer hvilken lagmannsrett som skal fungere som lagmannsrett for Svalbard.

Åpne § 6
Hvilken tingrett gjelder for Svalbard?

Svalbard tilhører den tingretten som Kongen bestemmer.

Åpne § 7
Hvem velger medlemmene i Svalbard forliksråd?

Longyearbyen lokalstyre velger hvem som skal sitte i Svalbard forliksråd. Sysselmesteren fungerer som sekretariat for rådet.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2023

  3. 2021

  4. 2020

  5. 2019

  6. 2017

  7. 2013

  8. 2009

  9. 2007

  10. 2006

  11. 2005

  12. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Vis alle 18 kilder

Forskrifter med hjemmel i denne loven

68 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Svalbardloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.