Lov

Klima- og miljødepartementet

Lov om miljøvern på Svalbard

Svalbardmiljøloven

lov/2001-06-15-79·106 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2002-07-01Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01

Formål

Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift.

Innhold106 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

(lovens formål)

Loven skal bevare naturen og kulturminnene på Svalbard slik at de forblir så uberørte som mulig. Det er likevel tillatt med bosetting, forskning og næringsvirksomhet så lenge dette skjer på en miljøforsvarlig måte.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

(virkeområde)

Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder loven for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen.

Loven gjelder for landområdene på Svalbard og sjøområdene ut til territorialgrensen, med visse begrensninger fra folkeretten.AI

§ 3

(definisjoner)

I denne lov forstås med a) forurensning: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, samt lys og annen stråling når det blir bestemt av miljøvernmyndigheten, dersom dette kan være til skade eller ulempe for miljøet; b) avfall: løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere, eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Bestemmelsene om skillet mellom avfall og biprodukter, og om når avfall opphører å være avfall, i forurensningsloven § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende c) høsting: jakt, fangst og fiske; d) flora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard; e) fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard; f) kulturminne: alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til. Med kulturmiljøområder menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. g) fast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til grunnen eller til den bestemte lokaliteten; h) løst kulturminne: kulturminne som ikke er fast kulturminne; i) fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard; j) tilreisende: andre personer enn fastboende; k) motorkjøretøy: fremkomstmiddel til bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft; l) motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy, skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft; m) motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy eller motorisert fartøy; n) virksomhet: enkeltstående, gjentatte eller vedvarende tiltak i eller utenfor næring; o) tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller i hvis regning eller interesse den drives.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 9 des 2016 nr. 89.

Se ogsåForurensningsloven § 27referert av 5 →

§ 4

(miljøvernmyndighetene for Svalbard)

Miljøvernmyndighetene for Svalbard er a) Kongen, b) departementet, c) direktoratet etter departementets nærmere bestemmelse, d) Sysselmesteren. Myndighet som i loven er lagt til et underordnet organ, kan utøves av en overordnet miljøvernmyndighet når det anses påkrevd.

Denne bestemmelsen lister opp hvem som er miljøvernmyndigheter på Svalbard. Den slår fast at en overordnet myndighet kan ta over oppgaver som egentlig er lagt til et underordnet organ hvis det er nødvendig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

3 forskrifter →

Kapittel II. Aktsomhetsplikt og prinsipper for myndighetsutøving

§ 5

(aktsomhetsplikt og informasjonsplikt)

Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse. En tiltakshaver skal sørge for at alle som utfører arbeid i virksomheten eller deltar i aktiviteten som virksomheten er ansvarlig for, er kjent med reglene i eller i medhold av denne lov om beskyttelse av Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet for øvrig.

Alle som oppholder seg eller driver virksomhet på Svalbard, må opptre varsomt for å unngå unødig skade på natur og kulturminner. De som leder en aktivitet, skal sørge for at alle som utfører arbeidet kjenner gjeldende miljøregler.AI

§ 6

(prinsipper for myndighetsutøving etter loven)

Ved myndighetsutøving etter denne lov skal retningslinjene i §§ 7-10 legges til grunn. Myndighetene skal særlig påse at myndighetsutøvingen etter loven og etter den enkelte bestemmelse samlet sett er i samsvar med disse retningslinjene.

Myndighetene skal følge bestemte retningslinjer når de tar beslutninger etter denne loven. Det skal passes på at all bruk av loven samlet sett er i tråd med disse retningslinjene.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 7 Svalbardmiljøloven § 10

§ 7

(føre vàr-prinsippet)

Når et forvaltningsorgan mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljø eller kulturminner, skal myndighet etter denne lov utøves med sikte på å unngå mulige skadevirkninger på miljøet.

Hvis myndighetene ikke vet nok om hvordan et tiltak påvirker natur eller kulturminner, skal de handle for å unngå mulige skader på miljøet.AI

referert av 1 →

§ 8

(samlet belastning)

Enhver virksomhet som iverksettes på Svalbard, skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmiljø og kulturminner da vil bli utsatt for.

All virksomhet på Svalbard skal vurderes ut fra hvordan den påvirker naturmiljø og kulturminner totalt sett. Man skal se på den samlede belastningen aktiviteten medfører.AI

§ 9

(miljøpåvirkeren skal betale)

Kostnadene ved å hindre eller begrense skade på natur eller kulturminner skal dekkes av den som er eller ville være årsak til skaden. På samme måte skal kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer dekkes av den som er eller ville være årsak.

Den som forårsaker eller kunne ha forårsaket skade på natur, kulturminner eller forurensning, må selv betale for tiltak som hindrer eller begrenser skaden.AI

§ 10

(miljømessige teknikker og innsatsfaktorer)

I virksomhet på Svalbard skal anvendes den teknikk som gir minst mulig belastning på miljøet, om ikke vesentlige økonomiske hensyn til igangværende virksomhet tilsier at en annen teknikk blir brukt, og dette er forsvarlig etter en samlet miljømessig vurdering. I virksomhet på Svalbard skal kjemiske og bioteknologiske produkter som kan volde skade eller ulempe for miljøet, erstattes med produkter som etter en samlet miljømessig vurdering gir mindre risiko for miljøet, dersom ikke vesentlige økonomiske hensyn til igangværende virksomhet tilsier noe annet.

Virksomheter på Svalbard skal bruke teknikker og produkter som belaster miljøet minst mulig. Det er unntak dersom det er vesentlige økonomiske hensyn til virksomheten, så lenge det er forsvarlig etter en miljøvurdering.AI

referert av 1 →

Kapittel III. Verneområder

§ 11

(overordnet prinsipp)

Det skal være verneområder på Svalbard som a) omfatter variasjonsbredden av naturtyper og landskapsformer, b) bidrar til å sikre områder med særskilte naturhistoriske eller kulturhistoriske verdier, c) beskytter økosystemene på land og i havet, d) bidrar til å opprettholde villmark og uberørt natur.

Svalbard skal ha verneområder som ivaretar ulike naturtyper og landskapsformer. Disse områdene skal beskytte økosystemer i både hav og land, samt sikre naturhistoriske, kulturhistoriske og uberørte naturverdier.AI

§ 12

(forskrifter om verneområder)

Kongen fastsetter det enkelte verneområde, jf §§ 16-19, ved forskrift. I forskriften angis verneområdets grenser, formål og bestemmelser om bruk av området. Kongen kan i forskriften forby eller regulere enhver virksomhet og ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan være egnet til å motvirke formålet med vernet.

Kongen bestemmer hvor det skal være verneområder på Svalbard gjennom forskrifter. Disse forskriftene fastsetter områdets grenser, formål og regler for bruk. Det kan bli innført forbud eller reguleringer av virksomhet og ferdsel for å sikre formålet med vernet.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 16 Svalbardmiljøloven § 19referert av 2 →9 forskrifter →

§ 13

(saksbehandling)

På et tidlig tidspunkt i forberedelsen av forskrift etter § 12 om å opprette, utvide eller oppheve et verneområde, eller om vesentlig endring i vernebestemmelsene for et verneområde, skal Sysselmesteren sikre samarbeid med offentlige myndigheter og organisasjoner mv. som har særlig interesse i vedtaket. Sysselmesteren skal kunngjøre en melding i minst én avis som er alminnelig lest på Svalbard, der det gjøres rede for det påtenkte vernetiltak. Grunneiere og rettighetshavere skal såvidt mulig underrettes skriftlig, og gis en rimelig frist for å komme med synspunkter før verneforslag blir utformet. Under forberedelsen av verneforslag skal følgene for aktuell virksomhet i området klarlegges. Forslaget til forskrift sendes på høring etter reglene i forvaltningsloven § 37. Om varsling av grunneiere og rettighetshavere gjelder reglene i forvaltningsloven § 16. Forslaget skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og i minst én avis som er alminnelig lest på Svalbard, og legges ut til offentlig ettersyn på minst ett lett tilgjengelig sted. Fristen for uttalelse skal være minst to måneder.

Reglene beskriver hvordan Sysselmesteren skal gå frem når det planlegges å opprette, endre eller oppheve verneområder på Svalbard. Det kreves samarbeid med interesserte parter, kunngjøring i aviser og at berørte grunneiere blir varslet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 12 Forvaltningsloven § 37 Forvaltningsloven § 16referert av 1 →

§ 14

(midlertidig vern)

For å hindre skade på verneverdiene kan departementet treffe vedtak om midlertidig vern inntil saken er avgjort. For slike vedtak gjelder ikke reglene i § 13. Vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven av den som har rettslig klageinteresse.

Departementet kan bestemme at et område skal ha midlertidig vern for å hindre skade på verneverdier frem til saken er avgjort. Slike vedtak kan påklages av personer med rettslig klageinteresse.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 13referert av 1 →

§ 15

(kunngjøring av vernevedtak)

Vedtak etter §§ 12 og 14 skal kunngjøres etter reglene i forvaltningsloven § 38, og dessuten i minst én avis som er alminnelig lest på Svalbard. Det skal meddeles grunneiere og rettighetshavere som inngår i verneområdet, etter reglene i forvaltningsloven § 27.

Vedtak om verneområder skal kunngjøres offentlig og i minst én avis som er vanlig lest på Svalbard. Grunneiere og rettighetshavere i området skal også få beskjed.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 12 Svalbardmiljøloven § 14 Forvaltningsloven § 38 Forvaltningsloven § 27 første ledd

§ 16

(nasjonalparker)

Som nasjonalpark kan vernes større uberørte eller i det vesentlige uberørte naturområder, når de kan ha verdi for forskning eller for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted. Landskapet, og i tilfelle havbunnen, med planter, dyreliv og geologiske forekomster skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensning og annen virksomhet, herunder ferdsel, som kan påvirke eller forstyrre naturmiljøet eller kulturminner.

Store, uberørte naturområder på Svalbard kan vernes som nasjonalparker hvis de er viktige for forskning eller opplevelse av natur og kulturarv. I slike områder er det forbudt med utbygging, forurensning og annen virksomhet som kan skade eller forstyrre naturen og kulturminnene.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →5 forskrifter →

§ 17

(naturreservater)

Som naturreservat kan fredes områder som er uberørt eller tilnærmet uberørt, og a) som inneholder særegne eller sårbare økosystemer, b) som utgjør en spesiell naturtype eller spesielle geologiske forekomster, c) som for øvrig har særlig betydning for flora eller fauna, eller d) som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Et naturreservat kan totalfredes. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Områder på Svalbard som er uberørte eller nesten uberørte kan fredes som naturreservater. Dette gjelder områder med sårbar natur, spesielle geologiske forekomster eller stor naturvitenskapelig verdi. Noen reservater kan totalfredes, og kulturminner kan også vernes der.AI

4 forskrifter →

§ 18

(verneområder for biotoper og geotoper)

Som verneområde for biotoper eller geotoper kan fredes områder som har særlig betydning for flora eller fauna eller som inneholder viktige eller særpregete geologiske forekomster. I slike verneområder skal virksomhet unngås dersom den kan påvirke eller forstyrre floraen eller faunaen eller skade geologiske forekomster i strid med vernevedtakets formål. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i verneområdet.

Områder med viktig natur, dyreliv eller geologi kan fredes som verneområder. I slike områder skal man unngå virksomhet som kan skade naturen eller de geologiske forekomstene.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 19

(kulturmiljøområder)

Som kulturmiljøområde kan fredes et område som har særskilt kulturhistorisk verdi. I kulturmiljøområder skal virksomhet som kan forringe den kulturhistoriske verdi unngås.

Områder med spesiell kulturhistorisk verdi kan fredes som kulturmiljøområder. I slike områder skal man unngå aktiviteter som kan skade eller forringe disse verdiene.AI

referert av 2 →

§ 20

(internasjonal status for verneområder)

Kongen kan ved forskrift gi et verneområde en særskilt status etter en internasjonal konvensjon om vern av natur- eller kulturmiljø. Den virkning som vedkommende konvensjon tillegger en slik status, gjelder også som norsk rett.

Regjeringen kan bestemme at et verneområde på Svalbard skal ha en spesiell status basert på internasjonale avtaler om natur- eller kulturvern. Reglene i disse avtalene skal da også gjelde som norsk lov.AI

§ 21

(skjøtsel av verneområder)

I verneområder opprettet med hjemmel i dette kapittel kan Sysselmesteren foreta skjøtsel som anses nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, og tilrettelegge for opplevelse av natur- og kulturmiljø innenfor rammen av formålet med fredningen. Berører tiltak for skjøtsel eller tilrettelegging privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd.

Sysselmesteren kan utføre nødvendig vedlikehold og skjøtsel i verneområder for å ivareta fredningsformålet. Det kan også legges til rette for opplevelse av natur og kultur. Eiere av privat eiendom skal som hovedregel varsles dersom tiltakene berører deres rettigheter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

7 forskrifter →

§ 22

(dispensasjon fra vernevedtak)

Når vitenskapelige eller særlige grunner for øvrig taler for det, kan miljøvernmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål eller ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. I en dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan miljøvernmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for miljøet, og hvilken vekt det er lagt på dette.

Miljøvernmyndigheten kan i visse tilfeller gi unntak fra et vernevedtak. Dette krever vitenskapelige eller andre særlige grunner, og unntaket må ikke stride mot formålet med vernet eller skade verneverdiene nevneverdig.AI

referert av 2 →7 forskrifter →

Kapittel IV. Flora og fauna

i. Virkeområde

§ 23

(Kapittelets virkeområde)

Reglene i dette kapittel gjelder all flora og fauna på land og i sjøen med unntak av saltvannsfisk og krepsdyr, samt sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Unntaket i første ledd omfatter ikke bestemmelsene i §§ 26 og 27.

Reglene i dette kapittelet gjelder for alle planter og dyr på land og i sjøen på Svalbard. Det er unntak for saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke naturlig hører hjemme på Svalbard.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 26 Svalbardmiljøloven § 27omtalt i 1 kilde →

§ 24

(overordnet prinsipp)

Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting.

Planter og dyr på land og i sjøen på Svalbard skal forvaltes for å bevare naturmangfold, leveområder og villmarksnatur for fremtiden. Det er lov med begrenset og kontrollert høsting innenfor disse rammene.AI

§ 25

(fredningsprinsippet)

All flora og fauna med egg, reir og bo er fredet om ikke annet er fastsatt med hjemmel i denne lov.

Alle planter, dyr, egg, reir og bo på Svalbard er fredet. Det gjelder med mindre det er bestemt noe annet i loven.AI

§ 26

(innførsel av flora eller fauna mv.)

Innførsel av levende eksemplarer av vill flora og fauna som er etablert eller kan etablere seg i vill tilstand på Svalbard kan bare skje i samsvar med tillatelse fra departementet eller forskrift i medhold av annet ledd. Bestemmelsen gjelder også for rogn og egg av slike arter. For å gjennomføre konvensjonen av 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) eller andre internasjonale forpliktelser, eller for øvrig for å bevare naturlig viltlevende arter, kan Kongen gi forskrift om inn- og utførsel, transport, omsetning og oppbevaring eller besittelse av levende eller døde eksemplarer eller deler av slike.

Det er forbudt å ta med levende planter og dyr til Svalbard som kan leve vilt der, med mindre man har tillatelse fra departementet eller det følger en forskrift. Reglene gjelder også for frø og egg, samt import, eksport og besittelse av arter for å bevare naturen.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 27

(utsetting og flytting av organismer mv.)

Uten tillatelse fra miljøvernmyndigheten må ingen a) sette ut flora eller fauna som ikke finnes naturlig på Svalbard fra før, b) flytte stedegne arter av flora eller fauna, eller c) sette i verk kultiveringstiltak for flora eller fauna, herunder sette ut flora eller fauna på land eller i vassdrag, fjorder og sjøområder.

Det er forbudt å flytte på planter og dyr eller sette ut arter som ikke hører hjemme på Svalbard uten tillatelse. Det er også forbudt å gjennomføre kultiveringstiltak for flora og fauna.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 28

(hva florafredningen innebærer)

Ingen må skade eller fjerne flora. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet.

Det er forbudt å skade eller fjerne planter på Svalbard. Unntaket gjelder skader som skjer som følge av lovlig ferdsel eller virksomhet som er godkjent.AI

referert av 1 →

§ 29

(innsamling til vitenskapelig eller privat bruk)

Innsamling av sopp, og av tang og tare til privat bruk, er tillatt. Innsamling av flora til forskning eller undervisning er tillatt dersom det ikke gjør vesentlig inngrep i bestanden på stedet.

Det er lov å plukke sopp, tang og tare til privat bruk. Planter kan samles inn til forskning og undervisning så lenge det ikke skader bestanden på stedet i vesentlig grad.AI

referert av 1 →

§ 30

(hva faunafredningen innebærer)

Ingen må jage, fange, skade eller avlive fauna eller skade egg, reir eller bo, uten hjemmel i reglene i dette kapittel. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade på eller avliving av encellede og virvelløse dyr som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet og bifangst som følge av lovlig fiske. Fra 1. april til 31. august er det forbudt å bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil, eller bruke ubemannede luftfartøy (droner) nærmere et fuglefjell enn 500 meter. Ingen må utsette fauna for bedøvende eller muskellammende preparater uten tillatelse fra Sysselmesteren. Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt. Sysselmesteren kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet.

Det er i utgangspunktet forbudt å jage, fange, skade eller drepe dyr, samt skade egg, reir eller bo på Svalbard. Det er særskilte regler for støy og bruk av droner nær fuglefjell i deler av året, samt forbud mot bruk av gift og bedøvende midler.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025

Endringshistorikk (3)

20. desember 2024Endringslov til svalbardmiljøloven
7. juni 2024Endringslov til svalbardmiljøloven
20. april 2012Endringslov til svalbardmiljøloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941), 20 des 2024 nr. 99 (i kraft 1 jan 2025).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 30 a

(isbjørnbeskyttelse)

Det er forbudt å unødig forstyrre, å lokke til seg eller å forfølge isbjørn. Ingen må ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 300 meter. Fra 1. mars til 30. juni må ingen ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 500 meter. Alle som oppdager isbjørn nærmere enn avstandsgrensen, skal trekke seg unna slik at lovlig avstand overholdes. Avstandsgrensen gjelder ikke i bebodde områder, ved opphold i forskningsstasjoner, hytter, telt eller lignende innretninger. Alle som ferdes eller oppholder seg utenfor bebodd område, med unntak for deltakere i turistvirksomhet, skal ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og ha med egnede midler til å skremme og jage isbjørn. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å kunne avverge et angrep fra isbjørn uten å skade eller avlive dyret. Sysselmesteren kan gi forskrift om sikring mot isbjørnangrep som nevnt i tredje ledd.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), endret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

§ 31

(alminnelige regler om høsting)

Høsting – og sanking av egg og dun – kan bare skje på de arter som departementet har bestemt i forskrift. Høsting av den enkelte art kan bare skje i det tidsrom og omfang som direktoratet fastsetter i forskrift. Det skal ikke fastsettes høstingstid innenfor artens yngle- og hekketid. Sysselmesteren kan likevel gi tillatelse til egg- og dunsanking. Høsting skal skje uten unødig lidelse for viltet og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom. Direktoratet gir forskrift om utøvelse av jakt, fangst og innlandsfiske, herunder om høstingsmåter og høstingsredskaper. Ved vedtak etter paragrafen her skal det legges vekt på at høstingen ikke skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig.

Det er kun lov å høste arter, egg og dun som er bestemt i forskrift. Høsting må skje innenfor fastsatte tidsrom og omfang, og uten unødig lidelse for dyrene. Tiltakene skal ikke påvirke bestandene nevneverdig.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 32

(retten til høsting)

Enhver har rett til å høste fauna og til å sanke egg og dun i samsvar med reglene i og i medhold av § 31, om ikke annet følger av paragrafen her eller lov om Svalbard § 26. Høsting kan bare foretas av den som har løst kort (jaktkort, fiskekort). Ingen kan ha jaktkort før fylte 16 år. Departementet kan gi nærmere forskrift om kort og avgift for kort og felling, om opplæring og prøve som vilkår for jaktkort, om adgang til å delta i jakt og fangst i opplæringsøyemed, og om andre vilkår for høsting. Departementet kan for bestemte arter gi forskrift om at bare fastboende skal ha rett til høsting, eller at høsting bare kan skje med Sysselmesterens tillatelse. Innenfor rammen av forskrifter etter §§ 31 og 32 kan Sysselmesteren gi nærmere lokale reguleringer ved forskrift. I en tillatelse kan det settes vilkår, herunder om hvilke områder eller tidsrom tillatelsen skal gjelde for, hvilken mengde som kan høstes, og hva slags høstingsmåter eller redskaper som kan brukes. Sysselmesteren kan gi overvintrende fangstfolk med tilhold i fangsthytte enerett til høsting innenfor et avgrenset område og tidsrom. Før slik enerett blir gitt, skal Sysselmesteren kunngjøre adgangen til å søke om enerett innen en angitt frist. I vedtak om enerett angis hvilke arter eneretten omfatter. Det kan settes vilkår, herunder om utføring av oppgaver med tilsyn, jf. kapittel VIII, og opplæring. Departementet kan gi forskrift om tildeling av fangstområder med enerett til høsting og fastsette særregler for høsting for fangstmenn som nevnt i paragrafen her om hvilke tidsrom høstingen kan foregå, hvilken mengde som kan høstes og høstingsmåter. Sysselmesteren kan pålegge rapportering og innsamling i forbindelse med tillatelser til høsting. Ved manglende oppfølging av slike pålegg kan Sysselmesteren nekte tilsvarende tillatelse kommende sesong.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 31 Svalbardloven § 26referert av 2 →

§ 33

(rett til avliving for å beskytte person eller eiendom)

Fauna kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en akutt fare for en persons liv eller helse eller for betydelig materiell skade. Avliving eller forsøk på avliving skal snarest meldes til Sysselmesteren. Virvelløse dyr og encellede dyr som er til skade eller plage, samt smågnagere, kan avlives. Forbudet i § 30 siste ledd gjelder ikke for avliving av smågnagere.

Det er lov å avlive dyr på Svalbard for å fjerne akutt fare for menneskers liv, helse eller for å hindre store materielle skader. Smågnagere, virvelløse dyr og encellede dyr som er til plage eller skade kan også avlives. Slike hendelser skal meldes til Sysselmesteren.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 30referert av 2 →

§ 34

(avliving etter særskilt tillatelse)

Sysselmesteren kan gi tillatelse til å avlive dyr som tar opphold ved faste eller midlertidige bosettinger, og som medfører fare for skade på person eller betydelig materiell skade. Avliving i medhold av slik tillatelse kan bare skje dersom det i rimelig utstrekning er forsøkt andre tiltak for å avverge skade.

Sysselmesteren kan gi lov til å avlive dyr som oppholder seg ved bosetninger hvis dyrene utgjør en fare for personer eller kan gjøre stor materiell skade. Andre tiltak for å avverge skade må være forsøkt i rimelig utstrekning først.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 2 →

§ 35

(hunder)

I områder åpne for alminnelig ferdsel må hunder følges på forsvarlig måte når de løper løs. Sysselmesteren, eller den departementet bemyndiger, kan gi forskrift om båndtvang for hund.

Hunder som løper løs i områder åpne for alminnelig ferdsel, må følges på en forsvarlig måte. Det kan gis forskrifter om båndtvang for hund.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 36

(preparering av fauna mv.)

Departementet kan gi forskrift om preparering av fauna og om preparanter og deres virksomhet.

Departementet har myndighet til å lage regler for hvordan dyr skal prepareres. De kan også lage regler for hvem som kan jobbe som preparanter og hvordan denne virksomheten skal drives.AI

§ 37

(unntak)

Selv om det ikke kan gis tillatelse til et tiltak etter dette kapittel, kan Sysselmesteren gjøre unntak fra bestemmelsene i kapitlet for vitenskapelige formål eller når andre helt særlige grunner foreligger.

Sysselmesteren kan gi unntak fra reglene om flora og fauna. Dette kan skje hvis tiltaket er for vitenskapelige formål eller hvis det finnes andre helt særlige grunner.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 2 →

Kapittel V. Kulturminner

§ 38

(overordnet prinsipp)

Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas som en del av Svalbards kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljøforvaltning.

Kulturminnene på Svalbard skal beskyttes og tas vare på. Dette er for å bevare øyas kulturarv og identitet som en del av miljøforvaltningen.AI

§ 39

(fredete kulturminner)

Automatisk fredet er: a) faste kulturminner fra tiden før 1946; b) løse kulturminner fra tiden før 1946, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse, utgraving eller på annen måte. Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn. Med til et fast automatisk fredet kulturminne hører en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant, i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmesteren fastsetter en annen avgrensning. Løse kulturminner regnes som faste når de er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. § 3 bokstav g. Direktoratet kan ved vedtak frede kulturminner fra tiden etter 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner, mv.). Når særlige grunner tilsier det, kan også løst inventar og gjenstander medtas. I slike tilfeller må gjenstandene spesifiseres. Direktoratet kan ved vedtak frede området rundt et vedtaksfredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er automatisk fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning av bestemte kulturminner.

Kulturminner fra før 1946 på Svalbard er automatisk fredet. Dette gjelder både faste og løse gjenstander, samt graver og visse skjelettrester uavhengig av alder. Direktoratet kan også vedta fredning av nyere kulturminner med særskilt verdi.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 3 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 40

(midlertidig fredningsvedtak)

Når særlige grunner foreligger, kan Sysselmesteren treffe vedtak om midlertidig fredning av faste eller løse kulturminner og områder som nevnt i § 39 fjerde og femte ledd, inntil spørsmålet om fredning er endelig avgjort.

Sysselmesteren kan beslutte at kulturminner og områder skal være midlertidig fredet. Dette gjelder når det er spesielle grunner for det, og varer frem til spørsmålet om fredning er endelig avgjort.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 39omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 41

(saksbehandling ved fredningsvedtak)

Vedtak etter §§ 39 og 40 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket skal tinglyses og kunngjøres slik Sysselmesteren finner passende.

Vedtak om fredning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Slike vedtak skal tinglyses og gjøres kjent på den måten Sysselmesteren finner passende.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 39 Svalbardmiljøloven § 40

§ 42

(innholdet av automatisk fredning)

Med mindre annet er fastsatt i medhold av denne loven må ingen skade, grave ut, flytte, fjerne, forandre, tildekke, skjule eller skjemme et automatisk fredet kulturminne med sikringssone, eller sette i gang tiltak som kan medføre fare for at slikt skjer. Uten etter tillatelse fra Sysselmesteren må ingen sette opp telt eller brenne bål i sikringssonen. Telting på frossen og snødekket mark er likevel tillatt i sikringssonen. Sysselmesteren kan regulere, herunder forby, ferdsel innenfor sikringssonen, som alene eller over tid kan motvirke formålet med vernet.

Det er forbudt å skade, flytte eller endre automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Det kreves tillatelse for å brenne bål eller telte i sikringssonen, men telting på frossen og snødekket mark er lov. Sysselmesteren kan begrense eller forby ferdsel i disse sonene.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 43

(eiendomsrett for fredete løse kulturminner)

Fredete løse kulturminner er statens eiendom når det synes klart at det ikke er rimelig mulighet til å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier. Direktoratet kan overlate kulturminnet helt eller delvis til finneren.

Løse kulturminner som er fredet, tilhører staten dersom det ikke er mulig å finne ut hvem som eier dem. Direktoratet kan velge å gi hele eller deler av kulturminnet til den som fant det.AI

§ 44

(dispensasjon og tiltakshaverens særlige plikter for å beskytte kulturminner)

Når en virksomhet planlegges, skal tiltakshaveren på egen kostnad undersøke om virksomheten vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 42. Direktoratet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på automatisk fredete kulturminner i strid med § 42, skal Sysselmesteren varsles i henhold til § 62 annet ledd og arbeidet stanses. Direktoratet avgjør snarest mulig om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Funn som kommer frem ved undersøkelser og utgraving eller under virksomheten, skal dokumenteres og konserveres på tiltakshaverens regning, om ikke annet blir bestemt etter § 98. Funn skal avleveres innen ett år, om ikke Sysselmesteren forlenger fristen. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller det fredete området.

Den som planlegger en virksomhet må selv betale for å undersøke om tiltaket påvirker fredete kulturminner. Hvis man finner kulturminner underveis i arbeidet, må man stoppe arbeidet og varsle Sysselmesteren. Funn skal dokumenteres, bevares og leveres på tiltakshaverens regning.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 42 Svalbardmiljøloven § 62 Svalbardmiljøloven § 98omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 45

(undersøkelser, skjøtsel og vedlikehold)

Direktoratet har rett til å søke etter, grave frem, granske og dokumentere automatisk fredete kulturminner og kan gi tillatelse til at andre gjennomfører slike tiltak. Kulturminnet skal bringes tilbake til den stand det var før tiltaket, om ikke direktoratet fastsetter annet. Sysselmesteren kan ta opp løse kulturminner og treffe nødvendige tiltak for å ta vare på dem. Sysselmesteren kan vedlikeholde, gjerde inn og iverksette tiltak for å anskueliggjøre faste fredete kulturminner, herunder rydde området omkring, blant annet for å unngå skade på mennesker og dyr. Slike tiltak kan også treffes i sikringssonen. Tiltak ut over vedlikehold, slik som istandsetting, restaurering, gjenoppbygging og flytting, krever dispensasjon etter § 44. Før det treffes tiltak om et fast kulturminne, skal eieren eller rettighetshaveren varsles og få anledning til å uttale seg etter reglene i forvaltningsloven § 16. Gjelder tiltaket et fast kulturminne som er i bruk, kan det bare settes i verk med samtykke fra eieren eller brukeren, om ikke tiltaket er nødvendig for å hindre forfall. Er det fare for forfall, kan direktoratet pålegge eieren eller brukeren å gjennomføre tiltak for å motvirke dette.

Myndighetene kan undersøke, dokumentere og vedlikeholde fredete kulturminner på Svalbard. Enkelte tiltak krever varsel eller samtykke fra eier. Ved fare for forfall kan eieren pålegges å utbedre forholdene.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 44 Forvaltningsloven § 16omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 46

(utførsel og tilbakeføring av kulturminner)

Ingen må utføre fra Svalbard fredete kulturminner som er funnet eller har sin opprinnelse på Svalbard. Forbudet i første ledd gjelder ikke når det i eller i medhold av forskrift er bestemt at funnmaterialet permanent eller midlertidig skal oppbevares utenfor Svalbard. I særlige tilfeller kan direktoratet gi tillatelse til utførsel. Bestemmelsene i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, for så vidt gjelder innføring og tilbakeføring av ulovlig utførte kulturgjenstander §§ 23a – 23f, får anvendelse for Svalbard så langt de passer.

Det er forbudt å ta med fredede kulturminner fra Svalbard ut av øygruppen. Det finnes unntak dersom det er bestemt i forskrift eller hvis direktoratet gir særskilt tillatelse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434).

referert av 1 →

Kapittel VI. Arealplanlegging i planområdene

§ 47

(kapitlets virkeområde og formål)

Reglene i dette kapittel gjelder for de områdene som Kongen fastsetter i forskrift (planområdene). Planlegging etter dette kapittel skal legge til rette for samordning av de ulike interessene som knytter seg til arealdisponering og utforming av bebyggelsen i planområdene. Det skal gi grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging, og bidra til å fremme estetiske hensyn.

Reglene gjelder for områder som Kongen bestemmer i forskrift. Formålet er å samordne ulike interesser ved bruk av areal og bebyggelse, samt fremme estetiske hensyn, ressursvern og utbygging.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 48

(ansvaret for utarbeiding av arealplan)

Grunneieren eller den departementet bemyndiger er planansvarlig i det enkelte planområde, og skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet.

Grunneieren eller en person utpekt av departementet har ansvaret for arealplanlegging i et planområde. Den ansvarlige skal sørge for at det foregår kontinuerlig planlegging for hvordan arealene skal brukes og vernes.AI

referert av 1 →

§ 49

(arealplanens innhold)

Hvert planområde skal ha en arealplan med utfyllende bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig arealbruk for hele planområdet. Detaljeringsgrad kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. Planen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre formålet med reglene i dette kapittel. Arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hvert fjerde år vurdere om revisjon bør foretas. Planen skal i nødvendig utstrekning kartfeste: 1) Byggeområder, om nødvendig med nærmere angivelse av hva slags bebyggelse 2) Hytteområder 3) Kulturminne-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon 4) Områder for råstoffutvinning 5) Forskningsområder 6) Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet 7) Spesialområder, herunder fareområder 8) Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon 9) Områder som er vernet i medhold av lovens kapittel III. Det kan fastsettes flere formål innenfor samme område. Planen skal inneholde en planbeskrivelse som redegjør for hvordan hensynet til miljø (herunder naturmiljø, kulturminner og estetikk) og lokalsamfunn (herunder sikkerhet og barns behov) blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger for miljøet utenfor planområdet, skal redegjørelsen også omfatte dette. Til planen kan det gis a) utfyllende bestemmelser, som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen; b) utfyllende retningslinjer, som angir føringer for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved vedtak etter dette kapittel og §§ 57-58.

Alle planområder på Svalbard skal ha en arealplan som viser nåværende og fremtidig bruk av land og vann. Planen skal beskrive hvordan miljøet og lokalsamfunnet ivaretas, og kan inneholde bindende regler for bruk og utforming av områdene.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 57 Svalbardmiljøloven § 58

§ 50

(utarbeiding av arealplanen)

Den planansvarlige skal sørge for å tilpasse planarbeidet til forholdene i det enkelte planområde. I hvert planområde kan det være et fast rådgivende utvalg for plansaker som gir uttalelser til foreslåtte planer. Grunneier og organer med oppgaver som gjelder ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller sosial og kulturell utvikling innen planområdet, har rett til å delta i planarbeidet. Slike organer skal etter anmodning fra den planansvarlige delta i det rådgivende utvalg for plansaker. Ved oppstart av planarbeidet skal planansvarlig kunngjøre at planarbeidet blir satt i gang og for øvrig gjøre planarbeidet offentlig kjent på en hensiktsmessig måte. Ved utarbeidelse eller revisjon av hele arealplanen eller delplaner skal planansvarlig utarbeide et planprogram som klargjør hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlige interesser i planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Endelig planprogram skal kunngjøres av planansvarlig, slik at rammene og forutsetningene kan bli gjenstand for offentlig debatt. Utkast til plan skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes til uttalelse hos berørte organer og organisasjoner mv. som har særlige interesser i planarbeidet. Det kan settes en frist for uttalelse som må være minst 30 dager. Statlige myndigheter kan reise innsigelse mot planutkastet når det gjelder forhold innenfor deres ansvarsområde. Departementet kan fastsette hvilke organer som kan reise innsigelse.

Reglene bestemmer hvordan arealplaner på Svalbard skal utarbeides. Planarbeidet skal tilpasses det enkelte område, og det skal være åpne prosesser der berørte parter kan uttale seg. Statlige myndigheter kan fremme innsigelser mot planutkastet.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 51

(private forslag)

Grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte kan fremme planforslag for den planansvarlige. Den planansvarlige skal snarest mulig behandle forslaget. Dersom den planansvarlige ikke finner grunn til å gå videre med forslaget, skal forslagsstilleren underrettes skriftlig. Forslagsstilleren kan kreve å få planspørsmålet lagt frem for det faste utvalg for plansaker der slikt utvalg finnes. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyr for behandling av private planforslag.

Private personer og grunneiere kan sende inn forslag til arealplanlegging. Den ansvarlige skal behandle forslaget raskt og gi skriftlig beskjed dersom det ikke blir fulgt opp. Det kan kreves at saken legges frem for et fast utvalg for plansaker.AI

Endret 7. juni 2024

Endringshistorikk (2)

7. juni 2024Endringslov til svalbardmiljøloven
11. juni 2021Endringslov til svalbardmiljøloven (tungoljeforbod m.m.)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 75 (ikr. 1 jan 2022), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 4 kilder →1 forskrift →

§ 52

(vedtakelse av planen)

Den planansvarlige legger etter høringen i samsvar med § 50 et ferdigbehandlet forslag til plan frem for Sysselmesteren eller den departementet bestemmer. Sysselmesteren eller den departementet bestemmer, kan treffe vedtak om å godkjenne planen når det ikke foreligger innsigelser, eller det er tatt hensyn til innsigelsene. Vedtak om godkjenning skal treffes senest en måned etter at et fullstendig plandokument er mottatt, om ikke særlige forhold foreligger. I så fall skal den planansvarlige underrettes skriftlig innen utløpet av fristen med opplysning om når vedtak vil være truffet. Godkjent plan sendes departementet til orientering. Foreligger det innsigelser som det ikke er tatt hensyn til i planen, kan Sysselmesteren megle i saken. Dersom megling ikke fører til en løsning, sendes saken til departementet. Departementet kan gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Vedtak etter denne paragraf skal begrunnes etter forvaltningsloven §§ 24-25. Det kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Dersom departementet treffer vedtak i medhold av tredje ledd kan vedtaket likevel ikke påklages. Den planansvarlige skal sørge for å kunngjøre godkjent plan på hensiktsmessig måte i lokalsamfunnet.

Denne regelen forklarer hvordan arealplaner på Svalbard blir vedtatt og godkjent. Den beskriver prosessen for godkjenning, håndtering av innsigelser og hvem som kan klage på vedtaket.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 50 Forvaltningsloven § 24

§ 53

(arealplanens virkninger)

Ny virksomhet, herunder konstruksjoner, bygg, anlegg, riving, graving, fylling, masseuttak og annen ressursutnytting, samt fradeling av eiendom til slike formål, skal være i samsvar med arealbruk og bestemmelser fastlagt i godkjent plan. Fredning i medhold av kapittel III-V går foran planen.

Alle nye bygg, anlegg og utnyttelse av ressurser må følge gjeldende arealplan. Fredning av områder har forrang over planen.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 54

(midlertidig forbud mot virksomhet og fradeling)

Finner Sysselmesteren eller den departementet bestemmer, at det innenfor et delområde må utarbeides en endret eller mer detaljert plan, kan vedkommende bestemme at virksomhet og fradeling som nevnt i § 53 ikke kan settes i gang før planen er godkjent. Forbudet kan ikke vare lenger enn ett år. Departementet kan i særlige tilfelle forlenge fristen.

Sysselmesteren eller departementet kan innføre et midlertidig forbud mot ny virksomhet og fradeling i et område hvis det må lages en ny eller mer detaljert plan. Forbudet varer normalt i opptil ett år, men departementet kan i spesielle tilfeller forlenge dette.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 53referert av 2 →

§ 55

(statlig arealplan)

Når gjennomføring av viktige utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet selv utarbeide og vedta en arealplan etter reglene i dette kapittel.

Departementet kan selv lage og vedta en arealplan. Dette gjelder når det er nødvendig for viktige utbygginger, anlegg, vernetiltak eller av andre samfunnsmessige hensyn.AI

Kapittel VII. Virksomhet med konsekvenser for miljøet

i. Generelle regler

§ 56

(lokalisering av bosetting og næringsvirksomhet)

Bosetting og næringsvirksomhet skal som hovedregel lokaliseres til planområdene, jf § 47, og slik at miljøulempene blir minst mulig.

Bebyggelse og næringsvirksomhet skal normalt plasseres innenfor planområdene. Plasseringen skal skje på en måte som gjør at belastningen på miljøet blir minst mulig.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 47

§ 57

(krav om tillatelse utenfor planområder og i planområder uten godkjent plan)

Det trengs tillatelse fra miljøvernmyndigheten for Svalbard til følgende tiltak utenfor planområder og i planområder uten godkjent plan: a) terrenginngrep; b) virksomhet som kan volde forurensning; c) hoteller, pensjonater og andre overnattingssteder for allmennheten; d) virksomhet som kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne i strid med § 42, jf. § 44; e) annen virksomhet som kan belaste miljøet på Svalbard når departementet har gitt forskrift om det; f) endringer i eksisterende anlegg eller bruken av det dersom den forandrer anleggets karakter eller virkninger for naturmiljøet; g) innretninger eller anlegg som ikke er fast forbundet med grunnen og som kan virke inn på landskapet. Tillatelse etter denne paragraf må foreligge før virksomheten påbegynnes. Søknaden skal redegjøre for hvilken betydning virksomheten kan få for miljøet. Departementet kan gi forskrift om at søknader skal sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn. Den som legger frem nærmere opplysninger om en planlagt virksomhet, kan kreve at Sysselmesteren avgjør om virksomheten vil kreve tillatelse etter denne paragraf. Sysselmesteren tar stilling til hvilke opplysninger som må legges frem for å kunne treffe en slik avgjørelse.

Det kreves tillatelse fra miljøvernmyndigheten på Svalbard for visse tiltak som skjer utenfor planområder eller i områder uten godkjent plan. Tillatelsen må være på plass før virksomheten starter.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 42 Svalbardmiljøloven § 44omtalt i 1 kilde →referert av 19 →

§ 58

(virksomhet i planområder med godkjent plan)

Før det settes i gang virksomhet eller fradeling i planområder med godkjent plan, skal tiltakshaveren gi melding til den planansvarlige og Sysselmesteren eller den departementet bestemmer. Meldingen skal gi tilstrekkelige opplysninger til å vise om virksomheten eller fradelingen er i samsvar med planen. Igangsetting kan skje tre uker etter at meldingen er mottatt, hvis ikke a) virksomheten er i strid med planen, b) Sysselmesteren har fastsatt midlertidig forbud etter § 54, eller c) det kreves tillatelse etter tredje ledd. Før igangsetting kreves det likevel tillatelse av Sysselmesteren, selv om virksomheten er i samsvar med godkjent arealplan, hvis a) planen ikke har utfyllende bestemmelser om størrelse eller utførelse som virksomheten holder seg innenfor, b) virksomheten kan virke skjemmende eller volde forurensning ut over planens utfyllende bestemmelser om forurensning fra bolig, fritidshus eller forretning, c) virksomheten kan få virkning for fredete kulturminner eller naturmiljøet utenom planområdet, jf. § 44, eller d) virksomheten kan ha betydelig og langvarig virkning for miljøet. Er virksomheten i strid med planen, kan den ikke igangsettes uten at planen blir endret. Sysselmesteren kan likevel gi tillatelse til virksomhet som er i strid med utfyllende bestemmelser til planen.

Den som vil starte en virksomhet i et område med godkjent plan, må sende melding om dette. Arbeidet kan i noen tilfeller starte etter tre uker, men i andre tilfeller kreves det først en tillatelse fra Sysselmesteren.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 54 Svalbardmiljøloven § 44omtalt i 3 kilder →referert av 20 →

§ 59

(særskilt konsekvensutredning)

Tiltakshaveren skal få utarbeidet konsekvensutredning for virksomhet som trenger tillatelse etter loven her og som a) kan få mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, eller b) kan få betydelig og langvarig virkning for miljø og samfunn i et planområde. Konsekvensutredningen skal belyse tiltakets virkninger på miljøet som grunnlag for vurdering og avgjørelse av søknaden. Sysselmesteren kan bestemme at konsekvensutredningen også skal omfatte virkningene for lokal bosetting og for annen lovlig virksomhet. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av et utredningsprogram godkjent av Sysselmesteren. Den som planlegger tiltak som nevnt i første ledd, skal sende Sysselmesteren forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram tidligst mulig. Er det sendt inn søknad etter §§ 57 – 58 uten forhåndsmelding, kan Sysselmesteren avvise søknaden. Departementet kan gi forskrift om konsekvensutredning, herunder om hvilke virksomheter som må konsekvensutredes. Sysselmesteren avgjør om en virksomhet går inn under første ledd og kan treffe vedtak om at det for en bestemt virksomhet er unødvendig å utarbeide konsekvensutredning.

Visse tiltak som krever tillatelse må ha en konsekvensutredning hvis de kan påvirke naturmiljøet eller samfunnet i betydelig grad. Utredningen skal vise hvordan tiltaket påvirker miljøet for at søknaden kan vurderes.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 57 Svalbardmiljøloven § 58omtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 60

(bruk av særskilt konsekvensutredning)

Tiltakshaverens søknad skal utarbeides sammen med konsekvensutredningen og vise hvordan konsekvensutredningen er lagt til grunn. Sysselmesteren sender søknad og konsekvensutredning på høring. Dersom det i utredningen eller på annen måte avdekkes nye forhold som kan ha vesentlig betydning for virksomhetens virkninger for miljøet, kan Sysselmesteren kreve tilleggsutredninger. Det kan ikke gis tillatelse før Sysselmesteren har godkjent at plikten til å utarbeide konsekvensutredning er oppfylt. Hvis virksomheten ikke er påbegynt innen fem år etter at tillatelsen ble gitt, må det utarbeides ny konsekvensutredning etter § 59 om ikke Sysselmesteren fritar for dette.

Søknader om virksomhet skal sendes sammen med en konsekvensutredning som Sysselmesteren sender på høring. Sysselmesteren kan kreve tilleggsutredninger og må godkjenne utredningen før tillatelse gis. Hvis virksomheten ikke starter innen fem år, må det som regel lages ny utredning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 59

§ 61

(avgjørelse av søknaden)

I begrunnelsen for vedtaket skal det angis hvordan en særskilt konsekvensutredning etter § 59 med innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning de har hatt for avgjørelsen. I en tillatelse bør det settes vilkår som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene i denne lov. Det kan herunder gis vilkår om sikkerhetsstillelse for kostnader til opprydding, jf § 64. Er det utarbeidet en konsekvensutredning etter § 59, skal det normalt settes vilkår etter § 62. Det gis underretning etter reglene i forvaltningsloven § 27 til alle som har uttalt seg til søknaden eller konsekvensutredningen.

Når det tas en avgjørelse i en søknad, skal det forklares hvordan konsekvensutredningen og innkomne uttalelser er vurdert. Det kan settes vilkår i tillatelsen, blant annet om sikkerhet for opprydningskostnader. De som har uttalt seg, skal få beskjed om vedtaket.AI

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 59 Svalbardmiljøloven § 64 første ledd Svalbardmiljøloven § 62 Forvaltningsloven § 27 første leddreferert av 1 →

§ 62

(overvåking og tiltak mot uforutsette virkninger)

Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår i tillatelsen gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking av miljøet for å a) vurdere virkninger av pågående virksomhet, herunder verifisering av forutsette virkninger, og b) legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger kan bli oppdaget på et tidlig tidspunkt. Dersom det under virksomheten avdekkes uforutsette virkninger, skal Sysselmesteren varsles uten opphold.

Den som driver en virksomhet skal overvåke miljøet for å se hva aktiviteten påvirker og oppdage uforutsette virkninger tidlig. Sysselmesteren skal varsles med en gang dersom det oppdages uforutsette virkninger.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 3 →

§ 63

(endring, omgjøring og bortfall av tillatelse)

Sysselmesteren kan endre eller trekke tilbake en tillatelse etter denne lov eller vilkårene for den, dersom a) det er nødvendig for å hindre uforutsette skadevirkninger for miljøet; b) de skadevirkninger som virksomheten har for miljøet, kan minskes uten uforholdsmessig kostnad for tiltakshaveren; c) det er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg med hensyn til Svalbard; d) ny teknologi gjør det mulig å redusere miljøulempene vesentlig; e) tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer; f) tjenestemenn med tilsynsmyndighet blir nektet adgang til virksomhetsområdet; g) det ikke blir stilt sikkerhet for opprydding når det er krevd etter §§ 61 eller 64. Omgjøring kan i alle tilfelle skje når det er gått ti år siden vedtaket. Sysselmesteren kan lempe på begrensninger og vilkår i en tillatelse dersom erfaring viser at det kan skje uten skadevirkninger av noen betydning for miljøet. En tillatelse som ikke er benyttet, bortfaller fem år etter at den ble gitt.

Sysselmesteren kan endre eller trekke tilbake tillatelser for å beskytte miljøet eller ved lovbrudd. Tillatelser kan også endres etter ti år, eller falle bort dersom de ikke er brukt på fem år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 61 Svalbardmiljøloven § 64 første ledd

§ 64

(opprydding)

Hvis en virksomhet blir nedlagt eller stanser, skal tiltakshaveren gjøre det som er nødvendig for å motvirke fare for skade på miljøet. Kan virksomheten medføre skade på miljøet etter nedleggingen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Sysselmesteren. Sysselmesteren kan gi pålegg om tiltak for å motvirke fare for skade på miljøet, herunder om behandling av forurenset grunn og beskyttelse av fauna, og om at det skal utarbeides en plan for oppfyllelse av pliktene etter leddet her. Når en virksomhet eller deler av den opphører, skal tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området skal så vidt praktisk mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende. Sysselmesteren kan a) gi pålegg om hvilke tiltak som skal utføres etter annet ledd, herunder om behandling av forurenset grunn, og om at det skal utarbeides en plan for oppfyllelse av pliktene etter annet ledd b) kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved opprydding og tilbakeføring etter annet ledd c) gi fritak fra oppryddings- og tilbakeføringsplikten etter annet ledd. Når et lokalsamfunn i et planområde skal avvikles eller fraflyttes i det vesentlige, skal den planansvarlige gi Sysselmesteren melding så tidlig som mulig. Den planansvarlige, eller den Sysselmesteren bestemmer, skal utarbeide plan som nevnt i første ledd tredje punktum og tredje ledd bokstav a. Pliktene etter paragrafen her gjelder i tillegg til eventuelle plikter som følger av tillatelser etter §§ 57 eller 58. Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter §§ 57 eller 58 etter at den har vært stanset i mer enn to år, skal gi melding om dette til Sysselmesteren. Sysselmesteren avgjør om det må søkes om ny tillatelse før virksomheten igangsettes. Etterlatte kjøretøy, skip, fly, andre fartøyer og lignende skal fjernes av eieren.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 57 Svalbardmiljøloven § 58referert av 3 →

§ 65

(alminnelige regler om forurensning)

Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at dette er lovlig etter loven her. Når det kan oppstå fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten som faren skriver seg fra, sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Miljøvernmyndigheten eller den departementet bemyndiger kan gi pålegg om slike tiltak. Er det inntrådt forurensning, skal den ansvarlige treffe tiltak etter reglene i § 93.

Det er forbudt å gjøre ting som kan føre til forurensning på Svalbard, med mindre det er lovlig. Den som er ansvarlig for virksomheten må iverksette tiltak for å hindre forurensning, og kan få pålegg om dette fra myndighetene.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 93omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 66

(miljøgifter)

Ingen må slippe ut miljøgifter i miljøet. Spor av miljøgifter i vanlige utslipp fra husholdning, tjenesteyting eller annen aktivitet som medfører utslipp av tilsvarende omfang omfattes ikke av forbudet. Departementet kan på nærmere betingelser gjøre unntak fra første ledd for eksisterende næringsvirksomhet. Dersom forbudet medfører utilsiktede konsekvenser for ny næringsvirksomhet, som er funnet miljømessig forsvarlig på Svalbard, kan departementet også om nødvendig gjøre unntak for slik virksomhet. Departementet kan bestemme at visse produkter som inneholder miljøgifter ikke må innføres eller brukes på Svalbard.

Det er forbudt å slippe ut miljøgifter på Svalbard. Forbudet gjelder ikke små mengder fra vanlig husholdning eller lignende aktiviteter. Departementet kan gi unntak for visse typer næringsvirksomhet og forby spesifikke produkter.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 67

(utslipp fra skip)

Ingen må slippe ut avfall i sjøen fra skip eller annet fartøy. Utslipp av rent matavfall fra småbåter eller av sanitært avløpsvann i åpen sjø, er likevel tillatt.

Det er forbudt å slippe ut avfall i sjøen fra skip og fartøy. Det er likevel lov med utslipp av rent matavfall fra småbåter og sanitært avløpsvann i åpen sjø.AI

referert av 1 →

§ 68

(dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale)

Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale fra skip eller annet fartøy er forbudt. Forbudet omfatter ikke forbrenning av avfall som oppstår som følge av skipets vanlige drift og som er tillatt i henhold til forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften). Sysselmesteren kan gi tillatelse i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Det er forbudt å dumpe eller brenne avfall og annet materiale fra skip og fartøy. Enkelte typer forbrenning knyttet til skipets vanlige drift er tillatt. Sysselmesteren kan gi særskilt tillatelse til dumping.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 69

(tilknytningsplikt til avløpsanlegg og driftsansvar)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger, kan gi pålegg om at bygninger i et planområde skal knyttes til avløpsanlegg. Departementet kan fastsette hvem som skal ha plikt til å drive avløpsanlegg med tilknyttede ledninger.

Sysselmesteren eller andre bemyndigede kan kreve at bygninger i et planområde kobles til avløpsanlegg. Departementet kan bestemme hvem som har ansvaret for å drive anleggene og ledningene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 1 →

§ 70

(akutt forurensning – beredskap og varsling)

Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal ha nødvendig beredskap og har plikt til å aksjonere for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning. Departementet kan pålegge den ansvarlige for virksomheten å legge fram beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplanen. Med akutt forurensning forstås forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter loven her. Inntrer det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige straks varsle Sysselmesteren. Også andre har plikt til å varsle, om det ikke åpenbart er unødvendig. Den som har beredskaps- og aksjonsplikt etter denne bestemmelsen, skal etter pålegg av den som har ansvar for den statlige beredskapen bistå med utstyr og personell ved en aksjon mot akutt forurensning. Departementet kan gi forskrift om hvem som er beredskaps- og aksjonspliktig, beredskaps- og aksjonspliktens omfang og om avgift for offentlig beredskap.

De som driver virksomhet som kan føre til plutselig og ulovlig forurensning, må ha beredskap og handle for å stoppe skaden. Sysselmesteren skal varsles straks ved akutt forurensning eller fare for dette. Ansvarlige kan bli pålagt å stille med utstyr og personell ved aksjoner.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 71

(avfall)

Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene. Sysselmesteren kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet. I planområdene må avfall bare tømmes eller etterlates på sted som er særskilt innrettet for det. Oppbevaring av avfall må skje slik at det ikke kan bli spredd. Ingen må innføre avfall til Svalbard. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om a) tiltak for å redusere avfallsmengden, b) innlevering, innsamling, mottak, transport, sortering og behandling av avfall, c) at visse slag avfall skal gjenvinnes eller fraktes bort med sikte på gjenvinning, d) at avfall skal fraktes bort for behandling andre steder. Kostnadene ved tiltak etter tredje ledd skal bæres av den som eier eller har gitt opphav til avfallet. Sysselmesteren kan gi pålegg om å utarbeide en plan for håndtering og reduksjon av avfall i de planområder som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette hvem som skal være ansvarlig for felles innsamling og disponering av avfall i planområdet.

Det er forbudt å etterlate avfall utenfor planområdene og å ta med avfall til Svalbard. Inne i planområdene skal avfall kastes på anviste steder og oppbevares slik at det ikke sprer seg.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →4 forskrifter →

§ 72

(avløps- og avfallsgebyr mv.)

Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyrer og årlige avgifter for tilknytning til avløpsanlegg og for innsamling og disponering av avfall. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen. Departementet kan gi forskrift om avfallsavgift på varer som omsettes på Svalbard, og om hel eller delvis tilbakebetaling av avgiften ved retur av emballasje.

Myndighetene kan fastsette gebyrer og avgifter for avløp og avfall på Svalbard. Gebyrene skal dekke kostnadene til anlegg og drift, men ikke være høyere enn disse. Det kan også innføres avgift på varer med mulighet for pengene tilbake ved retur av emballasje.AI

5 forskrifter →

§ 73

(alminnelige regler om ferdsel i naturen)

Allmennhetens rett til ferdsel gjelder også på Svalbard, med de begrensninger som følger av loven her. All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv.

Alle har rett til å ferdes i naturen på Svalbard. Dette må skje på en måte som ikke skader naturmiljøet, kulturminner eller forstyrrer mennesker og dyr, og uten at det etterlates søppel.AI

referert av 3 →

§ 74

(forbud mot særlig belastende ferdselsformer)

Sysselmesteren kan forby ferdselsformer eller fremkomstmidler som volder særlig belastning på naturmiljøet. For motorisert ferdsel gjelder §§ 79 flg.

Sysselmesteren har rett til å forby måter å ferdes på eller transportmidler som skader naturen spesielt mye. For motorisert ferdsel gjelder egne regler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 79

§ 75

(ferdselsrestriksjoner i særlige områder)

Sysselmesteren kan utenom verneområdene forby eller regulere ferdsel i avgrensete områder i hele eller deler av året når dette anses nødvendig for å beskytte naturmiljø, kulturminner, drikkevannsforsyning eller vitenskapelige undersøkelser.

Sysselmesteren kan forby eller styre hvor folk ferdes i bestemte områder utenfor verneområdene. Dette kan gjøres i hele eller deler av året for å beskytte natur, kulturminner, drikkevann eller forskning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

§ 76

(leiropphold)

Sysselmesteren kan gi forskrift for leiropphold. I forskriften kan det fastsettes at det kreves tillatelse fra Sysselmesteren til leir over en viss varighet eller størrelse.

Sysselmesteren kan lage regler for opphold i leir. Reglene kan kreve at man må ha tillatelse dersom leiren er over en bestemt størrelse eller varer i en viss tid.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 77

(utrykning og tilsyn)

Gjennomføring av politioppgaver, samt utrykning for brann- og redningstjeneste, kan om nødvendig skje uten hinder av reglene i loven her. Sysselmesteren kan utføre nødvendig tilsyn uten hinder av reglene i loven her.

Politiet, brann- og redningstjenesten kan ved utrykning se bort fra reglene i denne loven hvis det er nødvendig. Sysselmesteren kan også gjennomføre nødvendig tilsyn uten at lovens regler hindrer dette.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 78

(miljøavgift for tilreisende)

Kongen kan gi forskrift om at den som besøker Svalbard, skal betale en miljøavgift. Miljøavgiften kan ikke pålegges fastboende. Miljøavgiften går inn i Svalbards miljøvernfond.

Besøkende på Svalbard kan bli pålagt å betale en miljøavgift. Denne avgiften gjelder ikke for fastboende, og pengene går til Svalbards miljøvernfond.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 79

(alminnelige regler om motorferdsel)

Motorferdsel skal reguleres ut fra et samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å verne om Svalbards naturmiljø. Motorferdsel utenom opparbeidet vei eller plass er forbudt om ikke annet er fastsatt i loven her eller i medhold av loven.

Motorferdsel på Svalbard skal reguleres for å beskytte naturmiljøet. Det er forbudt å bruke motorferdsel utenfor opparbeidede veier eller plasser, med mindre det er gitt særskilt lovliggjøring.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 80

(motorferdsel i terrenget på barmark)

Motorferdsel i terrenget på bar eller tint mark kan bare finne sted a) i særskilte traseer eller til bestemte formål fastsatt av departementet i forskrift; b) når særlige hensyn foreligger og Sysselmesteren har gitt tillatelse.

Det er i utgangspunktet forbudt med motorferdsel i terrenget på bar eller tint mark på Svalbard. Unntak gjelder for traseer og formål fastsatt i forskrift, eller dersom Sysselmesteren har gitt tillatelse på grunn av særlige hensyn.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 81

(motorferdsel i terrenget på snødekt og frossen mark)

Motorferdsel i terrenget på snødekt og frossen mark samt på islagte vassdrag og sjøområder kan tillates a) i områder og traseer fastsatt av departementet i forskrift; b) for bestemte formål fastsatt av departementet i forskrift; c) når særlige grunner foreligger og Sysselmesteren etter søknad har gitt tillatelse. Det skal fastsettes forskrift etter første ledd bokstav a der fastboende sikres en mer omfattende adgang til motorferdsel enn tilreisende. Begrensninger i fastboendes motorferdsel må være begrunnet i miljøvernbehov knyttet til Svalbard, eller i behovet for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel.

Motorferdsel i terrenget på snø, frossen mark, islagte vassdrag og sjøområder er som hovedregel forbudt, men kan tillates gjennom forskrifter eller særskilt tillatelse fra Sysselmesteren. Fastboende skal ha større rett til motorferdsel enn tilreisende.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 82

(motorferdsel i vassdrag og sjø)

Motorferdsel i vassdrag er bare lovlig med tillatelse fra Sysselmesteren. Motorferdsel til sjøs kan skje i samsvar med § 73 når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Motorferdsel med vannscooter er ikke tillatt. Departementet kan gi forskrift om forbud mot bruk av bestemte typer farkoster. Sysselmesteren kan gi forskrifter om motorferdsel til sjøs, blant annet for å fastsette seilingsleder eller områder hvor det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger og bestemmelser om oppankring og ilandstigning. Forskriften kan skille mellom ferdsel til forskjellige formål.

Det kreves tillatelse fra Sysselmesteren for motorferdsel i vassdrag, og bruk av vannscooter er forbudt. Motorferdsel til sjøs er i utgangspunktet tillatt, men kan begrenses gjennom forskrifter om blant annet fart, seilingsleder og områder.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 1. januar 2022

Endringshistorikk (2)

11. juni 2021Endringslov til svalbardmiljøloven (tungoljeforbod m.m.)
20. april 2012Endringslov til svalbardmiljøloven

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 73omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 82 a

(krav til drivstoff for motorferdsel i sjø)

Skip som anløper territorialfarvannet rundt Svalbard, skal ikke bruke eller ha om bord petroleumsbasert drivstoff med høyere viskositet, tetthet eller stivnepunkt enn tillatt for marin gassolje. Marin gassolje, med angivelse av viskositet, tetthet og stivnepunkt, defineres nærmere i forskrift gitt av departementet.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 75 (ikr. 1 jan 2022, se endringsloven del II for overgangsregel).

referert av 1 →

§ 83

(bruk av luftfartøyer)

Motorferdsel i luften kan skje i samsvar med § 73 når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Luftfartøy må ikke lande på skip eller på land eller vann utenom landingsplass som har konsesjon eller er godkjent etter luftfartsloven. Sysselmesteren kan etter søknad gjøre unntak fra første punktum. Ingen må fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Departementet kan gi forskrift om minstehøyder for luftfartøy og om forbud mot bruk av luftfartøy til turistformål.

Reglene bestemmer hvor luftfartøy kan lande og hvor nær dyr man kan fly på Svalbard. Det er i utgangspunktet forbudt å lande utenom godkjente landingsplasser, men Sysselmesteren kan gi unntak. Det er forbudt å fly for nær store ansamlinger av fugl og pattedyr.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 73omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 84

(enkelttillatelser til motorferdsel)

Når Sysselmesteren avgjør søknader om tillatelse til motorferdsel, skal det legges vekt på formålet med søknaden, hvilken risiko for miljøulemper som den omsøkte ferdsel kan ha, og målet om en begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse gitt, skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er vurdert. Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og kan begrenses til å gjelde bestemte tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til miljøet tilsier det.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

§ 85

(rett til å eie eller leie hytter)

Fritidshytter kan bare eies eller leies av a) den som er eller har vært fastboende på Svalbard, b) sammenslutninger som har sitt hovedsete på Svalbard, og som har ansatte eller medlemmer som i hovedsak er fastboende. Ingen kan eie eller leie mer enn to fritidshytter. Sysselmesteren kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene i denne paragraf.

Det er bare personer som er eller har vært fastboende på Svalbard, eller svalbardbaserte organisasjoner med fastboende ansatte eller medlemmer, som kan eie eller leie fritidshytter. Man kan maksimalt eie eller leie to hytter. Sysselmesteren kan gjøre unntak i særlige tilfeller.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

referert av 1 →

§ 86

(vedlikehold av hytter)

Fritidshytter og deres nærområder skal holdes ved like, slik at de ikke skjemmer landskapet eller volder fare for mennesker eller dyr.

Fritidshytter og områdene rundt dem skal vedlikeholdes. Dette er for å unngå at landskapet blir stygt eller at det oppstår fare for mennesker og dyr.AI

referert av 1 →

Kapittel VIII. Tilsyn

§ 87

(miljøvernmyndighetenes tilsyn)

Miljøvernmyndighetene eller den departementet bemyndiger fører tilsyn med miljøtilstanden og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier og med minst mulig belastning for miljøet. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet med loven her.

Miljøvernmyndighetene kontrollerer at naturen på Svalbard tas vare på og at lovene blir fulgt. Tilsynet skal være effektivt og skade miljøet minst mulig. Det gis også veiledning og informasjon for å nå lovens mål.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →1 forskrift →

§ 88

(internkontroll mv.)

For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her blir overholdt, eller for å fremme en høyere miljøstandard ellers, kan departementet gi forskrift om a) internkontroll og internkontrollsystemer, b) deltakelse i internasjonale ordninger for sertifisering, miljøstyring og miljørevisjon.

Departementet kan lage regler for hvordan man skal kontrollere at miljøkrav følges. Det kan også gis regler om deltakelse i internasjonale systemer for miljøstyring og sertifisering.AI

2 forskrifter →

§ 89

(opplysningsplikt)

Den som har eller foretar seg noe som kan påvirke miljøet på Svalbard, plikter etter pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger, og uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger trenger for å utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kreve at opplysninger gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum.

De som gjør ting som kan påvirke miljøet på Svalbard, må gi nødvendige opplysninger hvis Sysselmesteren eller departementet ber om det. Dette gjelder selv om det finnes taushetsplikt. I visse tilfeller kan det også kreves opplysninger fra folk som jobber for den ansvarlige.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 90

(granskning)

Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter loven, skal Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger ha uhindret adgang til eiendom der det foregår virksomhet som kan påvirke miljøet, eller der miljøet kan antas å være påvirket. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan også kreve å få lagt frem og granske dokumenter og elektronisk lagret materiale eller annet materiale som kan ha betydning for gjøremål etter loven. Ved inspeksjon av virksomhet skal Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse, om ikke formålet med inspeksjonen dermed blir forhindret eller vesentlig vanskeliggjort.

Sysselmesteren eller bemyndigede personer har rett til å gå inn på eiendommer og granske dokumenter for å kontrollere miljøpåvirkning. Ved inspeksjon skal ledelsen i virksomheten normalt kontaktes først.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 91

(pålegg om undersøkelse)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak pålegge en tiltakshaver som påvirker eller som det er grunn til å tro kan påvirke miljøet, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller andre tiltak for å a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten har påvirket eller kan påvirke miljøet, b) klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådte miljøendringer som virksomheten har forårsaket, c) klarlegge hvordan gjenoppretting av miljøet kan skje.

Sysselmesteren eller andre myndigheter kan pålegge den som driver en virksomhet å gjennomføre eller betale for undersøkelser. Dette gjelder for å finne ut hvordan miljøet påvirkes, hva årsaken til miljøendringer er, eller hvordan miljøet kan gjenopprettes.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 1 kilde →

§ 92

(gebyr for saksbehandling og kontroll)

Departementet kan gi forskrift om gebyr for kontrolltiltak som miljøvernmyndighetene utfører i medhold av dette kapittel, og for behandling av tillatelser, dispensasjoner m.m. etter denne lov eller forskrift fastsatt i medhold av loven. Gebyrene settes slik at de samlet ikke antas å overstige kostnadene ved kontrollordningen eller saksbehandlingen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Myndighetene kan bestemme at det skal betales gebyr for saksbehandling og kontrolltiltak etter loven. Gebyrene skal ikke være høyere enn kostnadene ved arbeidet. Ubetalte gebyrer kan kreves inn med tvang.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel IX. Håndheving og sanksjoner

§ 93

(gjenoppretting)

Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og – om mulig – gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger. Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling ville være særlig urimelig. Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet.

Den som bryter miljøreglene på Svalbard, må stoppe ytterligere skade og forsøke å tilbakestille miljøet. Noen tiltak krever godkjenning fra myndighetene. Plikten bortfaller dersom det vil være særlig urimelig.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 94

(eiendomsrett til flora og fauna håndtert i strid med loven mv.)

Flora og fauna som er innsamlet, fanget eller avlivet i strid med loven her, eller avlivet med hjemmel i §§ 33 første ledd og 34, tas hånd om av Sysselmesteren. Det samme gjelder fallvilt, deler av fallvilt og dyr som er avlivet av dyrevernhensyn og fauna felt i samband med forskning. Ordningen etter første og annet punktum kan gjøres gjeldende ved forelegg eller dom etter straffeprosesslovens regler for inndragning. Sysselmesteren avgjør hvordan slik flora og fauna skal disponeres. Verdien av flora og fauna som nevnt i første ledd, tilfaller Svalbards miljøvernfond. Sysselmesteren kan kreve erstatning for verdien dersom Sysselmesteren ikke får tilgang til flora og fauna etter dette ledd.

Planter og dyr som er samlet inn eller drept i strid med loven, skal tas hånd om av Sysselmesteren. Sysselmesteren bestemmer hvordan dette skal brukes, og verdien tilfaller Svalbards miljøvernfond.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 33 Svalbardmiljøloven § 34omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 95

(erstatning)

Den som volder miljøskade ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, plikter å betale erstatning uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av miljøskaden. Den som indirekte har medvirket til miljøskade (ved å levere varer eller tjenester, foreta kontroll eller tilsyn eller på annen måte), er likevel bare ansvarlig så langt det er utvist forsett eller uaktsomhet. Ansvaret etter første ledd omfatter også a) økonomisk tap fordi miljøskaden hindrer eller vanskeliggjør utøving av allemannsrett i næring, b) kostnader til eller tap ved rimelige tiltak for å hindre eller avbøte miljøskade eller gjenopprette miljøtilstanden, c) kostnader som noen har hatt ved å rydde opp avfall som ble etterlatt i strid med § 71. Sysselmesteren kan pålegge den som ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov har voldt ikke ubetydelig miljøskade, å betale miljøerstatning til Svalbards miljøvernfond. Miljøerstatningens størrelse fastsettes ut fra de påvirkede miljøverdiers betydning, miljøskadens omfang og varighet, overtrederens skyld, øvrige sanksjoner pålagt overtrederen og omstendighetene for øvrig. Sysselmesterens vedtak om miljøerstatning etter tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Erstatningskravet kan også tas opp i straffesak. Blir erstatningskravet bragt inn for retten i straffesak, i sivilt søksmål eller ved klage over utleggsforretning, kan retten prøve erstatningskravet fullt ut. Vedtaket kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Underretning om vedtaket skal gi opplysning om reglene i leddet her. Paragrafen her gjelder så langt ikke annet følger av internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet med virkning for Svalbard.

Den som forårsaker miljøskade ved lovbrudd på Svalbard, må betale erstatning for det økonomiske tapet uavhengig av skyld. Sysselmesteren kan også pålegge betaling av miljøerstatning til Svalbards miljøvernfond ved ikke ubetydelig miljøskade.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 71referert av 1 →

§ 96

(tvangsmulkt)

For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger fastsette tvangsmulkt til Svalbards miljøvernfond. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner da å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting som er fastsatt av Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller annen sammenslutning, en stiftelse eller et offentlig organ, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges dette. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap.

Myndighetene kan pålegge tvangsmulkt for å sikre at miljøreglene på Svalbard blir fulgt. Mulkten løper vanligvis fra en frist for retting er utløpt, men kan i noen tilfeller fastsettes på forhånd. Pengene går til Svalbards miljøvernfond.AI

Endret 25. april 2025

Endringshistorikk (3)

25. april 2025Innkrevingsloven
7. juni 2024Endringslov til svalbardmiljøloven
20. april 2012Endringslov til svalbardmiljøloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 96 a

(overtredelsesgebyr)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer a) bestemmelsene i §§ 16 annet ledd, 18 annet ledd, 19 andre punktum, 26 første ledd, 27, 28 første ledd, 29, 30, 30 a første og annet ledd, 31 første til tredje ledd, 32 annet ledd, 33, 35, 42 første og annet ledd, 44 første og tredje ledd, 46 første ledd, 53 første ledd, 57 første og annet ledd, 58 første ledd, 62, 64 første, annet og fjerde ledd, 65, 66 første ledd, 67, 68, 70 første til tredje ledd, 71 første og annet ledd, 73 annet ledd, 79 annet ledd, 80, 81, 82 første og tredje ledd, 82 a, 83 annet og tredje ledd, 85 første og annet ledd, 86, 93 første ledd og 94. b) vilkår eller plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i §§ 22 første ledd, 26 første ledd, 27, 30 femte og sjette ledd, 31 annet ledd annet punktum, 32 tredje til femte ledd, 34, 37, 44 annet ledd, 45 første og fjerde ledd, 46 tredje ledd, 54, 57 første ledd, 58 tredje og fjerde ledd, 66 tredje ledd, 69, 71 første og femte ledd, 80 første ledd bokstav b, 81 første ledd bokstav c, 82 første ledd, 83 annet ledd, 85 tredje ledd og 93 tredje ledd. I forskrift som gis i medhold av loven her, kan departementet fastsette at den som overtrer forskriften eller vilkår eller plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Domstolene kan prøve størrelsen på overtredelsesgebyret. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen opphører. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr betales til Svalbards miljøvernfond. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om fastsettelse av overtredelsesgebyr, herunder gebyrets størrelse.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), endret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 16 Svalbardmiljøloven § 18 Svalbardmiljøloven § 19 Svalbardmiljøloven § 26referert av 1 →

§ 97

(direkte gjennomføring)

Blir plikter som følger av loven eller vedtak i medhold av loven ikke etterlevd, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger selv sørge for nødvendige tiltak for å få plikten overholdt. Før dette skjer, skal den ansvarlige gis varsel med en kort frist for selv å gjennomføre tiltakene. Varsel kan unnlates dersom tiltakene haster av hensyn til miljøet, eller det er uvisst hvem som er ansvarlig. Ved iverksetting av tiltak etter første ledd kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan om nødvendig bestemme at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade også på andres eiendom. Staten innestår for vederlaget. Utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Hvis plikter etter loven eller vedtak ikke følges, kan Sysselmesteren eller andre bemyndigede iverksette tiltak for å rette opp i dette. Den ansvarlige skal normalt varsles først, men utgifter til tiltakene kan kreves dekket av den ansvarlige.AI

Endret 7. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 98

(Svalbards miljøvernfond)

Svalbards miljøvernfond består av midler innkrevd i medhold av §§ 32 annet ledd, 78, 94, 95 tredje ledd, 96 og 96 a. Fondets midler kan bare brukes til tiltak på Svalbard som har til formål å beskytte miljøet. Det kan brukes til a) undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaker til miljøpåvirkning og miljøvirkninger av virksomhet, b) gjenoppretting av miljøtilstanden, c) tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning av kulturminner så langt dette ikke kan ventes dekket av den ansvarlige, d) informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak. Departementet oppnevner styre for fondet og kan gi regler om hvordan det skal disponeres. Avgjørelser om tildeling fra fondet regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Svalbards miljøvernfond består av penger som er samlet inn etter loven. Midlene kan kun brukes til miljøverntiltak på Svalbard, som overvåking, gjenoppretting, kulturminnepleie og opplæring.AI

Endret 20. april 2012

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332).

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 32 første ledd Svalbardmiljøloven § 78 Svalbardmiljøloven § 94 Svalbardmiljøloven § 95omtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 99

(straff)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i denne lov eller i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 5 år anvendes.

Det er straffbart å bryte reglene i svalbardmiljøloven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Straffen kan være bøter eller fengsel, og straffen kan bli strengere dersom det er fare for betydelig miljøskade eller andre skjerpende omstendigheter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 21 juni 2019 nr. 54 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 786), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

omtalt i 15 kilder →referert av 7 →

Kapittel X. Avsluttende bestemmelser

§ 100

(utfyllende forskrifter)

Kongen kan gi utfyllende forskrifter til gjennomføring av loven.

Kongen har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal gjennomføres i praksis.AI

2 forskrifter →

§ 101

(ikrafttreden)

Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid.

Loven begynner å gjelde når Kongen bestemmer det. Kongen kan også bestemme at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2002 iflg. res. 28. juni 2002 nr. 648 .

§ 102

(overgangsbestemmelser)

Forskrifter gitt i medhold av lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som vil ha hjemmel i loven her, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet.

Gamle forskrifter gitt etter lov om Svalbard fra 1925 gjelder fortsatt. Dette gjelder så lenge de har hjemmel i den nye loven, med mindre Kongen bestemmer noe annet.AI

§ 103

(endringer i andre lover)

– – –

Denne bestemmelsen handler om endringer i andre lover.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med Svalbardmiljøloven?

Åpne § 1

Hvor gjelder denne loven?

Loven gjelder for landområdene på Svalbard og sjøområdene ut til territorialgrensen, med visse begrensninger fra folkeretten.

Åpne § 2

Hvem er miljøvernmyndighetene for Svalbard?

Åpne § 4

Hva kreves av meg når jeg oppholder meg på Svalbard?

Åpne § 5

Hva skal myndighetene legge til grunn når de utøver myndighet etter loven?

Myndighetene skal følge bestemte retningslinjer når de tar beslutninger etter denne loven. Det skal passes på at all bruk av loven samlet sett er i tråd med disse retningslinjene.

Åpne § 6

Hva skjer hvis det mangler kunnskap om hvordan et tiltak påvirker naturmiljøet?

Hvis myndighetene ikke vet nok om hvordan et tiltak påvirker natur eller kulturminner, skal de handle for å unngå mulige skader på miljøet.

Åpne § 7

Hva skal det legges vekt på når man vurderer virksomhet på Svalbard?

All virksomhet på Svalbard skal vurderes ut fra hvordan den påvirker naturmiljø og kulturminner totalt sett. Man skal se på den samlede belastningen aktiviteten medfører.

Åpne § 8

Hvem skal betale for å begrense skade på naturen?

Den som forårsaker eller kunne ha forårsaket skade på natur, kulturminner eller forurensning, må selv betale for tiltak som hindrer eller begrenser skaden.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 25. april 2025Innkrevingsloven1 §§ endret: § 96Finansdepartementet
2024
- 20. desember 2024i kraft 1. januar 2025Endringslov til svalbardmiljøloven1 §§ endret: § 30Klima- og miljødepartementet
- 7. juni 2024Endringslov til svalbardmiljøloven10 §§ endretKlima- og miljødepartementet
2021
- 11. juni 2021i kraft 1. januar 2022Endringslov til svalbardmiljøloven (tungoljeforbod m.m.)2 §§ endret: § 51, § 82Klima- og miljødepartementet
2012
- 20. april 2012Endringslov til svalbardmiljøloven32 §§ endretMiljøverndepartementet