§ 2-10. Tvangsdekning som truer skyldnerens rett til bolig

Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk av fast eiendom, borettslagsandel eller leierett i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre at skyldneren taper retten til nødvendig bolig for seg eller sin familie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav. Ved konkurs kan retten fastsette en frist for å sette fram begjæring om erstatningsbolig. Ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7. Bestemmelse som nevnt i første ledd kan ikke treffes dersom skyldneren eller skyldnerens familie har unnlatt å gjøre hva vedkommende evner for å skaffe annen bolig, eller dersom tvangsdekning er begjært for inndriving av husleie eller annet vederlag som skal betales for retten til boligen. Bestemmelse som nevnt kan heller ikke treffes ved tvangsdekning som er begjært for å inndrive renter eller ordinært forfalte avdrag på lån sikret ved pant i eiendommen, borettslagsandelen, leieretten eller atkomstdokumentet. Søkes mer enn ordinært forfalte beløp inndrevet, gjelder det samme dersom det ekstraordinære forfall beror på at vilkår for pantelånet er misligholdt ved vesentlig forsømmelse av eiendommens vedlikehold eller av plikt til å holde den tilstrekkelig brannforsikret. Adgangen til å påberope bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke frafalles på forhånd.