Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om fordringshavernes dekningsrett

Dekningsloven

lov/1984-06-08-59·99 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 1986-01-01Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Konkurs, gjeld og pant > DekningsrettKonkurs, gjeld og pant > Gjeldsforhandling. Konkurs
Innhold99 paragrafer

Kapittel 1. Innledning.

§ 1-1

Fristdagen ved gjeldsforhandling

Fristdagen ved gjeldsforhandling er dagen da begjæringen om åpning av gjeldsforhandling kom inn til tingretten. Blir behandlingen av en konkursbegjæring utsatt i henhold til lov om gjeldsforhandling og konkurs § 16 første ledd, er fristdagen likevel dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten. Det samme gjelder hvor begjæring om åpning av gjeldsforhandling ble fremsatt senest tre uker etter at en begjæring om åpning av konkurs ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet.

Fristdagen er hovedsakelig den dagen tingretten mottok begjæringen om åpning av gjeldsforhandling. Det finnes også regler for når fristdagen er knyttet til en tidligere konkursbegjæring.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåKonkursloven § 16 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 1-2

Fristdagen ved konkurs

Fristdagen ved konkurs er dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten. Fristdagen er likevel dagen da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til retten, såfremt 1) konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at en tidligere begjæring om gjeldsforhandling ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet, 2) gjeldsforhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 57, 3) konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at gjeldsforhandlingen ble rettskraftig innstilt eller avsluttet, 4) skyldneren dør under gjeldsforhandlingen. Dagen for skyldnerens død er fristdagen når konkurs er åpnet i skyldnerens dødsbo, og det ikke er på det rene at skyldneren var solvent da han døde, med mindre reglene i annet eller fjerde ledd fører til at fristdagen kommer tidligere. Dagen da en tidligere begjæring om åpning av konkurs kom inn til retten, er fristdagen når konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at den tidligere begjæring ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet, med mindre reglene i annet ledd fører til at fristdagen kommer tidligere; disse regler gjelder tilsvarende hvor konkurs er åpnet i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 57.

Bestemmelsen forklarer hvilken dato som regnes som fristdagen når en konkurs åpnes. Som hovedregel er dette dagen da begjæringen om konkurs kom inn til tingretten, men i visse tilfeller kan fristdagen være knyttet til tidligere begjæringer, gjeldsforhandlinger eller skyldnerens død.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåKonkursloven § 57omtalt i 5 kilder →referert av 5 →

§ 1-3

Fristdagen i andre tilfelle

Fristdagen ved offentlig skifte av insolvent dødsbo er dagen for skyldnerens død. Var det åpnet gjeldsforhandling, og skyldneren døde før gjeldsforhandlingen var innstilt eller avsluttet, får likevel reglene i § 1-1 anvendelse. Fristdagen ved tvangsoppløsning etter konkurslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-15, jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av allmennaksjeloven § 16-15, jf § 16-18, er dagen da kunngjøring som nevnt i aksjeloven § 16-16 annet ledd eller allmennaksjeloven § 16-16 annet ledd for vedkommende selskap ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Det samme gjelder ved tvangsoppløsning av samvirkeforetak i medhold av samvirkeloven § 141, jf § 144. Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-14, jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16-14, jf § 16-18, er dagen da tingretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen. Det samme gjelder ved avvikling av samvirkeforetak i medhold av samvirkeloven § 140, jf § 144.

Bestemmelsen fastslår hvilken dag som regnes som fristdag i ulike situasjoner. Dette gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, tvangsoppløsning av selskaper og samvirkeforetak, samt ved avvikling av disse.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 mars 1992 nr. 27, 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999), 25 jan 2002 nr. 2 (ikr. 15 feb 2002 iflg. res. 25 jan 2002 nr. 65), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 18 feb 2005 nr. 10 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 18 feb 2005 nr. 148), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 1-1Aksjeloven § 16-15Aksjeloven § 16-18Aksjeloven § 16-16omtalt i 1 kilde →

§ 1-4

Tidspunktet for åpning av bobehandlingen m v

Med tidspunktet for åpning av gjeldsforhandling forstås det tidspunkt da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til tingretten. Med tidspunktet for åpning av forhandling om tvangsakkord forstås det tidspunkt da begjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord kom inn til tingretten. Med tidspunktet for konkursåpningen forstås det tidspunkt da kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt. Med tidspunktet for åpning av offentlig skifte av insolvent dødsbo forstås tidspunktet for skyldnerens død. Med tidspunktet for åpning av bobehandlingen forstås for gjeldsforhandling det tidspunkt som er nevnt i første ledd, for forhandling om tvangsakkord det tidspunkt som er nevnt i annet ledd, for konkurs det tidspunkt som er nevnt i tredje ledd, og for offentlig skifte av insolvent dødsbo det tidspunkt som er nevnt i fjerde ledd. Med en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling forstås en gjeldsforhandling hvor fristdagen i en etterfølgende konkurs bestemmes av reglene i § 1-2 annet ledd.

Bestemmelsen forklarer når ulike typer bobehandlinger regnes for å ha startet. Tidspunktet avhenger av om det er snakk om gjeldsforhandling, tvangsakkord, konkurs eller skifte av dødsbo.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 1-2omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 1-5

Skyldnerens nærstående

Som innbyrdes nærstående anses i denne lov: 1) ektefeller, ugifte samboende, forlovede, slektninger i opp- og nedstigende linje, søsken, de nevnte personers ektefeller og andre som står hverandre personlig særlig nær (personlig nærstående), 2) en virksomhet og en person, dersom personen eller noen av vedkommendes personlig nærstående alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, og 3) to virksomheter, dersom den ene virksomhet alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av den andre virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, eller dersom begge er nærstående til samme person eller virksomhet.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nærstående i denne loven. Dette inkluderer familiemedlemmer, personer med spesielle bånd, samt sammenhenger mellom personer og virksomheter basert på eierskap, inntekt eller ledelse.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 1-6

Lovens virkeområde

Reglene i kapitlene 3 og 4 gjelder kreditorbeslag så vel ved utlegg som ved gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo, når ikke annet er bestemt. Reglene i kapitlene 6 til 8 gjelder under gjeldsforhandling og konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, når ikke annet er bestemt. Offentlig skifte av insolvent dødsbo følger reglene for konkursbehandling for så vidt gjelder kapittel 7, likevel slik at § 7-11 ikke gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo. Virkeområdet for kapitlene 2, 5 og 9 fremgår av henholdsvis § 2-1, § 5-1 og § 9-1.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke deler av loven som gjelder i ulike situasjoner, som ved utlegg, konkurs og gjeldsforhandling. Den bestemmer også hvordan regler for konkurs skal brukes ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 7-11 første leddDekningsloven § 2-1Dekningsloven § 5-1Dekningsloven § 9-1

Del 1. Gjenstanden for fordringshavernes beslagsrett.

Kapittel 2. Alminnelige regler.

§ 2-1

Kapitlets virkeområde m m

Bestemmelsene i §§ 2-2, 2-3, 2-4 og 2-9 gjelder ved kreditorbeslag så vel ved utlegg som ved gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo. Bestemmelsene i §§ 2-5 til 2-8 gjelder ved utlegg. § 2-5 gjelder også ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo. § 2-10 gjelder ved tvangssalg så vel etter kreditorbeslag som ved realisasjon av annen sikkerhetsrett. Bestemmelsene i §§ 2-11 til 2-14 gjelder ved konkurs. For bolig og vanlig innbo kan unntaksretten også gjøres gjeldende av skyldnerens ektefelle og av barn som skyldneren forsørger. Er skyldneren død, kan disse personer også gjøre unntaksretten gjeldende for andre formuesgoder.

Reglene i dette kapittelet bestemmer når ulike bestemmelser kommer til bruk ved utlegg, konkurs, gjeldsforhandling og skifte av dødsbo. Ektefelle og barn kan i visse tilfeller kreve unntak for bolig og innbo, eller andre verdier dersom skyldneren er død.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 2-2Dekningsloven § 2-3 første leddDekningsloven § 2-4Dekningsloven § 2-9referert av 1 →

§ 2-2

Hovedregel om beslagsretten

Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

Hovedregelen er at de som har krav på penger fra en skyldner, kan få dekning fra alt skyldneren eier på tidspunktet for beslag. Dette gjelder alle verdier som kan selges eller gjøres om til penger.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2-3

Beslagsfrihet for personlige eiendeler

Fordringshaverne har ikke rett til dekning i følgende eiendeler: a) klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand samt innbo, utstyr og lignende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, alt for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem; b) redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller til sin utdanning, likevel ikke utover en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Varer eller materialer beregnet på salg eller bearbeidelse omfattes ikke av disse regler; c) ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller noen av dennes husstand, dersom verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om tingene ble tvangssolgt. Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt under første ledd bokstav b, unntas selv om den samlede verdi overstiger to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Fordringshaverne har heller ikke rett til dekning i erstatning etter skadeforsikring for eiendeler som omfattes av reglene i første eller annet ledd og som skal skaffes igjen. Når beslagsfriheten for en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller dennes husstand. Er det ikke adgang til å gjøre gjeldende beslagsfrihet for en ting etter første ledd bokstav a og b på grunn av tingenes verdi, skal skyldneren av det som tingen utbringer, få utbetalt så mye som finnes rimelig for at skyldneren kan skaffe seg en annen ting som trengs til samme formål. På begjæring kan bestemmes at skyldneren før tingen settes ut av dennes besittelse eller innen en fastsatt frist får disponere en annen ting til samme formål eller får forskudd på beløp som nevnt i første punktum.

referert av 4 →

§ 2-4

Beslagsfrihet for stipendier, offentlige bidrag o l

Fordringshaverne har ikke rett til dekning i a) stipend eller lignende bidrag til fremme av kulturelt, vitenskapelig eller humanitært formål, b) bidrag som offentlig organ eller institusjon med allmennyttig formål har gitt skyldneren til fremme av et særskilt formål. Reglene gjelder ikke bidrag som har karakter av personlig lønn. Når det som bidraget er gitt til er utført, kan dekning tas uten hinder av reglene i denne paragraf, likevel slik at utlegg ikke kan tas i krav på bidrag som ikke er betalt, og heller ikke i umiddelbar forbindelse med utbetalingen. Første punktum er ikke til hinder for at utlegg tas i slik fordring når det er gått minst en måned siden den forfalt og det har vært mulig å få betaling.

Visse stipendier og offentlige bidrag til kulturelle, vitenskapelige eller humanitære formål kan ikke brukes til å betale gjeld. Dette gjelder ikke bidrag som er personlig lønn. Etter at formålet er utført, kan pengene i noen tilfeller brukes til dekning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 83.

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 2-5

Beslagsfrihet for penger m.m

Beslag kan ikke tas i skyldnerens penger, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler skyldneren. Ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo treffes avgjørelsen om beslagsfrihet av bostyreren.

Penger, bankinnskudd og varer som er nødvendige for å forsørge seg selv og husstanden kan ikke tas i beslag. Dette gjelder frem til neste lønning eller inntekt kommer, men normalt ikke for mer enn to måneder. Underholdsplikten til skyldneren skal tas med i vurderingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86 (tidligere § 2-6), 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

referert av 5 →

§ 2-6

Utvidet adgang til utlegg i særlige tilfeller

Reglene i §§ 2-3 til 2-5 kan fravikes i den utstrekning det finnes rimelig, når utlegg søkes for: a) krav på erstatning eller oppreising for skade som skyldneren har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller regresskrav på grunn av slik skade; b) krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt; c) krav på skatt og offentlig avgift, samt ansvar for slike krav eller tilsvarende trekk. For krav på kjøpesummen for en ting eller for krav som er sikret ved pant eller tilbakeholdsrett i tingen, kan utlegg tas i tingen uten hinder av bestemmelsene i § 2-3. Utlegg i bidrag som nevnt i § 2-4 kan tas for gjeld som er pådratt til fremme av det formål bidraget er bevilget for. Utlegg i henhold til reglene i denne paragraf kan tas selv om det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs i skyldnerens bo.

I visse spesialtilfeller kan det tas utlegg i eiendeler som normalt er beskyttet. Dette gjelder blant annet ved krav om erstatning for grove skader, forsørgelsesplikt og skatt. Slike utlegg kan skje selv om det er åpnet konkurs eller gjeldsforhandling.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86 (tidligere § 2-8). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 2-3 første leddDekningsloven § 2-5Dekningsloven § 2-4referert av 2 →

§ 2-7

Utlegg i lønnskrav mv

Utlegg kan tas i form av utleggstrekk i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Kongen kan i forskrift fastsette satser for beregningen av det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Kongen kan i forskrift dessuten angi hvordan utleggstrekk kan fastsettes. Videre kan Kongen i forskrift gi regler om beregning og gjennomføring av utleggstrekk i lotter og parter. Første ledd gjelder tilsvarende for: a) annet vederlag for personlig arbeid, herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, oppfinnelser m.m., b) pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler eller har sikret sine ansatte eller deres etterlatte ved eller uten fradrag i lønnen, c) annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd, d) underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv, e) pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende; f) erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger, g) midler innsamlet offentlig til skyldneren, h) æresgaver som består i penger. Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan trekk tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Skyldneren kan samtykke til en høyere trekkprosent. Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a til d, kan utlegg i lønnskrav mv. ikke tas dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem.

Kreditorer kan trekke penger direkte fra lønn, pensjon og andre ytelser for å få betalt gjeld. Det skal likevel settes til side nok penger til at personen og husstanden kan leve rimelig. For selvstendig næringsdrivende er det egne regler for hvor mye som kan trekkes.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 1990 nr. 28, 26 juni 1992 nr. 86, 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 14 mai 2014 nr. 17 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 723), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2023 nr. 111 (i kraft 8 april 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 488), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, endring endret ved lov 22 des 2025 nr. 124).
  • Note 1Lovdatas anmerkning: Paragrafen ble endret ved innkrevingsloven 1. januar 2026, men merk at lovendringene om utlegg kommer til gradvis anvendelse i saker om utlegg iflg. res. 10. juni 2025 nr. 967 og delegeringsvedtak 10 juni 2025 nr. 968 . Se tidligere historisk versjon datert 8. april 2024 for paragrafen slik den lød før endringene.

Se ogsåDekningsloven § 2-8omtalt i 26 kilder →referert av 20 →4 forskrifter →

§ 2-8

Prioriteten for krav i utleggstrekk

Dersom flere krav mot samme skyldner skal dekkes ved utleggstrekk, deltar alle kravene i det samme trekket. Dersom trekket ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, har kravene prioritet som følger: a) krav fra den bidragsberettigede som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt, b) krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, c) krav på bøter, d) krav på skatt, offentlig avgift, statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven § 10, e) andre krav. Fortrinnsretten etter første ledd bokstav a til d gjelder tilsvarende for krav som bygger på ansvar for slike krav samt for renter, kostnader og gebyrer som angitt i trekkbeslutningen. Er det besluttet dekning ved trekk for krav som bygger på ansvar for trekk, har kravet prioritet etter arten av det kravet som har best prioritet i det opprinnelige trekket så lenge dette ikke er dekket. Dersom de krav som ikke kan dekkes samtidig er likt prioritert etter første og annet ledd, dekkes kravene forholdsmessig ut fra kravenes størrelse. Ved beregningen legges til grunn et kravs størrelse på det tidspunkt det ble besluttet trekk for kravet tillagt renter, gebyrer og kostnader som var påløpt på det tidspunktet. For krav som nevnt i første ledd bokstav a, c og d og krav som nevnt i annet ledd som knytter seg til slike krav, kan Kongen ved forskrift fastsette en annen fordeling enn den som følger av tredje ledd.

Når flere krav skal betales gjennom utleggstrekk, bestemmer loven hvem som får pengene først. Krav knyttet til forsørgelse, straffbare handlinger, bøter og skatt har prioritet over andre krav. Hvis flere krav er likt prioritert, fordeles pengene forholdsmessig.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 26 juni 1992 nr. 86, endret ved lover 17 juni 2022 nr. 57 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 23 sep 2022 nr. 1635), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a).
  • Note 1Lovdatas anmerkning: Paragrafen ble endret ved innkrevingsloven 1. januar 2026, men merk at lovendringene om utlegg kommer til gradvis anvendelse i saker om utlegg iflg. res. 10. juni 2025 nr. 967 og delegeringsvedtak 10 juni 2025 nr. 968 . Se tidligere historisk versjon datert 8. april 2024 for paragrafen slik den lød før endringene.

Se ogsåVoldserstatningsloven § 11Forskotteringsloven § 10omtalt i 7 kilder →referert av 20 →3 forskrifter →

§ 2-9

Avkall på beslagsfriheten

De rettigheter som §§ 2-3 til 2-7 gir skyldneren, kan skyldneren ikke gi avkall på før namsmyndigheten har varslet skyldneren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 eller innkrevingsloven § 25 eller konkurs blir åpnet. Gir skyldneren etter dette tidspunkt slikt avkall, skal namsmyndigheten eller tingretten påse at dette ikke kommer i strid med tilbørlig hensyn til ektefelle og barn eller offentlige interesser.

Reglene om hva som ikke kan tas i beslag kan man ikke gi avkall på før man har fått varsel fra namsmyndigheten eller konkurs er åpnet. Etter dette tidspunktet skal det passes på at et avkall ikke går utover barn, ektefelle eller offentlige interesser.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, endring endret ved lov 22 des 2025 nr. 124).

Se ogsåDekningsloven § 2-3 første leddDekningsloven § 2-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6Innkrevingsloven § 25referert av 1 →

§ 2-10

Tvangsdekning som truer skyldnerens rett til bolig

Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk av fast eiendom, borettslagsandel eller leierett i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre at skyldneren taper retten til nødvendig bolig for seg eller sin familie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav. Ved konkurs kan retten fastsette en frist for å sette fram begjæring om erstatningsbolig. Ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7. Bestemmelse som nevnt i første ledd kan ikke treffes dersom skyldneren eller skyldnerens familie har unnlatt å gjøre hva vedkommende evner for å skaffe annen bolig, eller dersom tvangsdekning er begjært for inndriving av husleie eller annet vederlag som skal betales for retten til boligen. Bestemmelse som nevnt kan heller ikke treffes ved tvangsdekning som er begjært for å inndrive renter eller ordinært forfalte avdrag på lån sikret ved pant i eiendommen, borettslagsandelen, leieretten eller atkomstdokumentet. Søkes mer enn ordinært forfalte beløp inndrevet, gjelder det samme dersom det ekstraordinære forfall beror på at vilkår for pantelånet er misligholdt ved vesentlig forsømmelse av eiendommens vedlikehold eller av plikt til å holde den tilstrekkelig brannforsikret. Adgangen til å påberope bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke frafalles på forhånd.

Tingretten kan beslutte at et tvangssalg av bolig bare kan skje dersom personen som skylder penger får en annen bolig som oppfyller rimelige krav. Denne retten gjelder ikke hvis personen ikke har forsøkt å skaffe bolig selv, eller hvis tvangssalget skyldes manglende betaling av husleie, renter eller vanlige avdrag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 603).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-7referert av 3 →

§ 2-11

Skyldnerens lønnsinntekter m.m. under konkurs

Inntekter av den art som er nevnt i § 2-7 og som tilfaller skyldneren under konkursen, kan etter fradrag for forskuddstrekk trekkes inn i bomassen i den utstrekning de overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og dennes husstand. § 2-7 første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Avgjørelse etter første ledd treffes av retten ved kjennelse. I avgjørelsen utpeker retten den trekkpliktige. Retten gir Innkrevingsmyndigheten underretning om avgjørelsen. Den gjennomføres på samme måte som en beslutning om at et krav skal dekkes ved utleggstrekk. Retten gir Innkrevingsmyndigheten beskjed om endringer i avgjørelsen og når trekket skal avsluttes. Når retten har truffet avgjørelse etter første ledd, skal dividendefordringer som tidligere har blitt besluttet dekket ved utleggstrekk, ikke motta dekning av trekket så lenge konkursen varer. Krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a som skal dekkes ved utleggstrekk, har likevel prioritet foran boet. Dersom det er rom for det i skyldnerens inntekter, kan en namsmyndighet i en sak om utlegg for andre fordringer enn dividendefordringer fastsette at trekket skal være høyere enn retten har satt det til. Forhøyelsen tilkommer de nye kravene med innbyrdes prioritet som fastsatt i § 2-8. Det samme som for andre fordringer enn dividendefordringer gjelder også for krav som nevnt i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a.

Under en konkurs kan lønnsinntekter trekkes inn til boet dersom pengene overstiger det som trengs til underhold for skyldneren og husstanden. Retten avgjør gjennom en kjennelse hvor mye som skal trekkes og hvem som skal utføre trekket.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåDekningsloven § 2-7Dekningsloven § 2-8omtalt i 1 kilde →referert av 8 →3 forskrifter →

§ 2-12

Arv og gave som tilfaller skyldneren under konkurs m v

Arv og gave som tilfaller skyldneren i den tid konkursbehandlingen pågår, går inn i bomassen når ikke annet bestemmes av retten eller følger av annen gyldig bestemmelse. Skyldneren kan avslå å motta gaver, gi avslag på falt arv og gi avslag på andel i den annen ektefelles rådighetsdel i det ekteskapelig felleseie også i den tid konkursbehandlingen pågår.

Arv og gaver som mottas under en konkurs skal som hovedregel gå til boet for å betale gjeld. Personen som er konkurs kan likevel velge å takke nei til gaver, arv eller sin del av ektefellens rådighetsdel.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
§ 2-13

Skyldnerens øvrige erverv under konkurs

Hva skyldneren for øvrig erverver mens konkursbehandlingen pågår, går inn i bomassen når ikke retten bestemmer annet.

Alt som skyldneren tjener eller får eierskap til mens konkursbehandlingen pågår, skal i utgangspunktet tilhøre boet. Retten kan imidlertid bestemme noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 1 →

§ 2-14

Beslutning om avkall på boets rett etter §§ 2-11 til 2-13

Når man under bobehandlingen har fått tilfredsstillende oversikt over boets stilling, og fordringshaverne har fått anledning til å uttale seg, kan retten ved kjennelse beslutte at skyldnerens erverv for den gjenstående del av bobehandlingen ikke skal gå inn i boet. Avgjørelsen kan begrenses til bare å gjelde bestemte angitte erverv.

Retten kan bestemme at penger eller verdier som skyldneren tjener etter et visst tidspunkt, ikke skal brukes til å betale kreditorene. Dette kan gjelde alt skyldneren tjener, eller bare bestemte typer inntekter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåDekningsloven § 2-11Dekningsloven § 2-13referert av 1 →

Kapittel 3. Private beslagsforbud.

§ 3-1

Private beslagsforbud – eldre gjeld

Den som ved testament eller på annen måte treffer bestemmelse om overdragelse av et formuesgode uten vederlag, kan senest ved overdragelsen ta forbehold om at det ikke ved utlegg eller konkurs skal kunne søkes dekning i formuesgodet for gjeld som erververen har pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført. Skal erververen ved overtagelse av pantegjeld eller på annen måte yte delvis vederlag, men slik at vederlaget ikke utgjør mer enn en halvdel av formuesgodets verdi på overdragelsestiden, kan forbehold som nevnt i første ledd tas for den forholdsmessige andel av formuesgodet som det ikke skal ytes vederlag for. I tilfelle av kreditorforfølgning kan hele formuesgodet selges, men kreditorene kan ikke kreve dekning av den del av utbyttet som svarer til den beslagsfrie del. Avhenderen kan bestemme at avkastningen av formuesgodet skal være beslagfri i samme utstrekning som selve formuesgodet. Beslagsfrihet kan likevel ikke betinges for avkastning som helt eller delvis skyldes erververens personlige arbeidsinnsats.

En person som gir bort noe gratis kan bestemme at det ikke skal kunne tas utlegg i dette for gammel gjeld som mottakeren allerede har. Dette gjelder også ved delvis betaling, og kan eventuelt inkludere avkastning fra det som er gitt.AI

Endret 17. juni 2022

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 3-2

Privat beslagsforbud – fremtidig gjeld

Forbehold som nevnt i § 3-1 kan tas også med hensyn til gjeld som erververen pådrar seg etter at overdragelsen er blitt gjennomført, såfremt det i forbindelse med forbeholdet bestemmes at erververen ikke skal ha adgang til å gjøre seg nytte av formuesgodet ved salg eller pantsettelse eller på lignende måte. Selv om det er tatt forbehold som nevnt i første ledd, kan dekning søkes i formuesgodet for gjeld som har direkte sammenheng med drift, vedlikehold eller utbedring av formuesgodet, og for skatter og avgifter vedrørende det. Det samme gjelder krav på erstatning eller oppreising for skade som erververen har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt eller regresskrav på grunn av slik skade når kravet er oppstått etter at overdragelsen er blitt gjennomført.

En ny eier kan få forbud mot at en gjenstand blir tatt i utpant for gjeld som oppstår etter at gjenstanden ble overdratt. Dette gjelder hvis eieren ikke kan selge eller pantsette gjenstanden. Unntaket er gjeld knyttet til drift, skatter, avgifter eller visse erstatningskrav.AI

Se ogsåDekningsloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 3-3

Rettsvern

Ved beslagsforbud i fast eiendom eller andre registrerbare formuesgoder må beslagsforbudet og i tilfelle som nevnt i § 3-2 også rådighetsinnskrenkingen tinglyses i grunnboken eller registreres i tilsvarende register. Ved beslagsforbud i andre formuesgoder må en spesifisert liste over disse tinglyses i løsøreregisteret. Rådigheten over penger, verdipapirer og enkle fordringer som er beheftet med beslagsforbud, må dessuten overføres til en tillitsmann, jf § 3-4. Penger og verdipapirer må overleveres til tillitsmannen; når det gjelder enkle fordringer, må skyldneren etter disse underrettes om at rådigheten over fordringene er gått over til tillitsmannen. Beslagsforbud fastsatt ved testament har rettsvern inntil boet er overtatt til privat skifte og under offentlig skiftebehandling, selv om reglene i første og annet ledd ikke er fulgt. For øvrig får de alminnelige rettsvernsregler for overdragelse av vedkommende formuesgode tilsvarende anvendelse.

For at et beslagsforbud skal være gyldig mot andre, må det tinglyses eller registreres i riktig register. Penger og verdipapirer skal overføres til en tillitsmann. For beslagsforbud i testament gjelder egne regler for rettsvern.AI

Se ogsåDekningsloven § 3-2Dekningsloven § 3-4omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 3-4

Tillitsmann ved beslagsforbud

Når en overdrager tar forbehold som nevnt i § 3-1 eller § 3-2, skal han oppnevne en bank, en advokat eller etter nærmere regler statsforvalteren som tillitsmann. Har overdrageren ikke oppnevnt noen tillitsmann, skal Stiftelsestilsynet foreta oppnevnelsen etter anmodning av erververen. Det samme gjelder hvor den oppnevnte tillitsmann er blitt hindret i å utføre vervet eller ønsker seg fritatt fra det, eller ikke utfører det på forsvarlig måte; i så fall kan også tillitsmannen be Stiftelsestilsynet om å foreta oppnevning av ny tillitsmann, hvis ikke overdrageren bestemmer annet. Tillitsmannen skal forvalte de beslagsfrie penger og verdipapirer som er overlevert til ham, og føre tilsyn med de beslagsfrie eiendeler i erververens besittelse. Tillitsmannen skal herunder vareta erververens tarv, men samtidig se til at erververen ikke ved hjelp av beslagsforbudet søker å unndra andre midler fra sine kreditorer. Kongen kan gi nærmere regler om statsforvalterens adgang og plikt til å være tillitsmann og om tillitsmannens forvaltning av beslagsfrie midler, derunder om den godtgjøring som tillitsmannen har krav på.

Den som gir fra seg eiendeler med beslagsforbud, skal utnevne en tillitsmann. Tillitsmannen skal passe på verdiene og sørge for at beslagsforbudet ikke brukes til å skjule midler fra kreditorer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1608), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåDekningsloven § 3-1Dekningsloven § 3-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3-5

Omdannelse

Bestemmelse som overdrageren har gitt for disponeringen av de beslagsfrie eiendeler, kan etter søknad fra overdrageren, erververen eller tillitsmannen endres eller oppheves etter reglene i lov om stiftelser.

Bestemmelser om hvordan beslagsfrie eiendeler skal brukes, kan endres eller oppheves. Dette kan skje etter søknad fra den som overdro eiendelene, den som mottok dem, eller tillitsmannen, etter reglene i stiftelsesloven.AI

§ 3-6

Ombytting av beslagsfrie eiendeler

Når ikke annet følger av overdragerens bestemmelser, kan tillitsmannen samtykke i at beslagsfrie eiendeler blir avhendet, og i at det blir innkjøpt nye eiendeler for beslagsfrie midler. Beslagsfriheten går over på vederlaget eller de nye eiendeler under forutsetning av at reglene i § 3-3 blir fulgt. Ny tinglysing i løsøreregisteret er likevel ikke nødvendig, men tillitsmannen skal føre en nøyaktig fortegnelse over de eiendeler som til enhver tid omfattes av forbudet.

En tillitsmann kan godta at eiendeler som er beskyttet mot beslag blir solgt, så lenge det kjøpes inn nye ting for pengene. Beskyttelsen følger da de nye tingene eller pengene fra salget. Tillitsmannen må føre en nøyaktig oversikt over disse eiendelene.AI

Se ogsåDekningsloven § 3-3

§ 3-7

Utbetalinger til erververen

Når ikke annet følger av overdragerens bestemmelse, utbetales beslagsfri avkastning av eiendeler som forvaltes av tillitsmannen, til erververen på den måte og til den tid tillitsmannen finner hensiktsmessig. Når avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke erververens nødvendige utgifter, kan det gis samtykke til utbetaling av de øvrige beslagsfrie midler, når ikke annet følger av overdragerens bestemmelse. Slikt samtykke gis av statsforvalteren dersom statsforvalteren er tillitsmann, og ellers av Stiftelsestilsynet. Beløp som utbetales erververen er bare beslagsfrie etter reglene i §§ 2-5 og 2-11.

Beslagsfri avkastning fra eiendeler forvaltes av en tillitsmann og utbetales til erververen. Dersom avkastningen ikke dekker nødvendige utgifter, kan det gis samtykke til utbetaling av andre beslagsfrie midler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 apr 2004 nr. 18 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1665), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1608), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåDekningsloven § 2-5Dekningsloven § 2-11omtalt i 1 kilde →

§ 3-8

Forholdet til forvaltningsloven. Omgjøring

Forvaltningsloven får ikke anvendelse på tillitsmannen. Tillitsmannens avgjørelser kan omgjøres av Stiftelsestilsynet når særlige grunner taler for det. En avgjørelse kan ikke omgjøres for så vidt den har etablert en rett for tredjeperson. Stiftelsestilsynets avgjørelser kan ikke påklages. Forvaltningsloven gjelder likevel for statsforvalteren som tillitsmann. For vedtak truffet av statsforvalteren er Stiftelsestilsynet klageinstans.

Forvaltningsloven gjelder ikke for tillitsmannen, men gjelder hvis statsforvalteren er tillitsmann. Stiftelsestilsynet kan omgjøre tillitsmannens avgjørelser ved særlige grunner, med mindre avgjørelsen ga en rett til en tredjeperson.AI

Endret 17. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1608), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →

§ 3-9

Sperring av erstatningsbeløp ol

Etter anmodning fra skyldneren kan Stiftelsestilsynet beslutte at beløp som nevnt i § 2-7 annet ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til skyldneren. Slik anmodning kan fremsettes også etter at utbetaling har funnet sted. Etter at anmodningen er fremsatt og inntil den er avgjort, kan beslag som er tatt i beløpet, ikke fullbyrdes. Beslag som er tatt i beløpet, taper sin virkning for så vidt som det blir gjort vedtak om beslagsfrihet. Reglene i dette ledd gjelder likevel ikke beslag som er tatt tidligere enn en måned før anmodning om beslagsfrihet er fremsatt. Dersom det blir gjort vedtak om beslagsfrihet, kan Stiftelsestilsynet treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av midlene. Reglene i dette kapittel får tilsvarende anvendelse. Vedtak om beslagsfrihet og bestemmelser om forvaltningen kan senere endres etter anmodning fra skyldneren eller etter Stiftelsestilsynets eget tiltak. Oppheves beslagsfriheten, kan frigivelse av pengene til skyldneren først skje en måned etter at underretning om opphevelse er gitt til de av skyldnerens fordringshavere som har meldt sine krav til Stiftelsestilsynet.

Stiftelsestilsynet kan bestemme at visse erstatningsbeløp skal være beslagsfrie, selv etter at de er utbetalt til skyldneren. Hvis beslagsfrihet blir vedtatt, faller tidligere beslag bort, med visse unntak for eldre beslag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1608).

Se ogsåDekningsloven § 2-7referert av 1 →

§ 3-10

Løsningsrett til fordel for skyldnerens nærstående

Dersom et formuesgode ved avhendelse blir påheftet en forkjøps-, gjenkjøps- eller annen løsningsrett til fordel for erververens nærstående, og løsningssummen er fastsatt til mindre enn tre firedeler av formuesgodets omsetningsverdi på løsningstiden, får reglene i dette kapittel, unntatt § 3-1 annet ledd, tilsvarende anvendelse. Den løsningsberettigede kan likevel uten hinder av reglene i første punktum benytte løsningsretten under tvangsfullbyrdelse mot å betale en løsningssum som minst tilsvarer tre firedeler av formuesgodets omsetningsverdi på løsningstiden, forutsatt at de alminnelige rettsvernsregler er fulgt.

Regler om beslagsforbud gjelder hvis en nærstående får en løsningsrett til en pris som er lavere enn tre firedeler av markedsverdien. Personen kan likevel bruke retten ved tvangssalg dersom det betales minst tre firedeler av markedsverdien og rettsvernsreglene er fulgt.AI

Endret 17. juni 2022

Se ogsåDekningsloven § 3-1

Kapittel 4. Beslagsretten i selskapsforhold.

§ 4-1

Selskaper som omfattes av kapitlet

Reglene i dette kapittel gjelder ansvarlige selskaper og kommandittselskaper etter selskapsloven og partrederier etter sjøloven § 101 første ledd.

Dette kapittelet gjelder for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og partrederier.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1985 nr. 83, 24 juni 1994 nr. 39.

Se ogsåSjøloven § 101

§ 4-2

Fortrinnsrett til selskapsmidlene

Selskapets fordringshavere har fortrinnsrett til dekning av selskapsmidlene. Særskilt gjeldsforhandling og konkurs kan åpnes i selskapets bo.

De som selskapet skylder penger, har førsteprioritet til å få dekket kravene sine fra selskapets midler. Det kan åpnes særskilt gjeldsforhandling eller konkurs for selskapets bo.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 4-3

De særlige fordringshaveres dekningsrett

Et selskapsmedlems særlige fordringshavere kan bare kreve dekning i det som medlemmet har rett til å kreve av selskapet som andel i overskudd og i den andel medlemmet kan kreve ved oppløsning av selskapet eller når medlemmet blir utløst av de andre medlemmer. Dersom et medlems bo er kommet under insolvensbehandling, kan boet straks kreve andelen innløst etter reglene i selskapsloven. Tilsvarende rett har et medlems særlige fordringshavere som har utlegg i medlemmets selskapsandel, så langt det trengs for å dekke fordringshaverens krav.

Kreditorer som kun har krav mot ett selskapsmedlem, kan som hovedregel bare ta ut penger fra medlemmets del av overskuddet eller ved utløsning og oppløsning. Ved insolvensbehandling eller utlegg kan det kreves at medlemmets andel løses ut for å dekke kravene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 1985 nr. 83.
§ 4-4

Omstøtelse

Reglene i kapittel 5 gjelder tilsvarende for disposisjoner mellom selskapet og dets medlemmer.

Reglene om omstøtelse gjelder også for avtaler og overføringer som skjer mellom et selskap og selskapets medlemmer.AI

§ 4-5

Dividenderett i medlemmenes særbo

I medlemmenes særbo kan selskapets fordringshavere bare kreve dividende av sine opprinnelige tilgodehavender fratrukket den dividende som de kan kreve i selskapets bo. I forholdet mellom medlemmenes særbo gjelder reglene i §§ 8-7 flg.

Kreditorer som har krav mot både et selskap og dets medlemmer, kan kreve betaling fra medlemmenes private bo. Beløpet som utbetales herfra, skal reduseres med det kreditoren allerede kan kreve i selskapets bo.AI

Se ogsåDekningsloven § 8-7

Kapittel 5. Omstøtelse.

§ 5-1

I hvilke bo omstøtelse kan skje

Reglene i dette kapittel gjelder ved forhandling om tvangsakkord, ved konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.

Reglene om omstøtelse gjelder når det forhandles om tvangsakkord, ved konkurs, eller ved offentlig skifte av et dødsbo som er insolvent.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-2

Gaver

Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. Formue som en ektefelle får ved skifte av ekteskapelig felleseie, anses som gave for så vidt han eller hun har fått overført formue fra den annen ektefelles rådighetsdel som han eller hun ikke har krav på etter loven. Det samme gjelder dersom ektefellene har opprettet ektepakt om hel eller delvis opphevelse av formuesfellesskapet, og dette har ført til en formuesforskyvning fra skyldnerens rådighetsdel til den annen ektefelles særeie. Unntatt fra omstøtelse etter denne paragraf er leilighetsgaver og liknende gaver og stønader som er av rimelig omfang hensett til forholdene da gaven eller stønaden ble ydet.

Gaver gitt av en person med gjeld kan i visse tilfeller kreves tilbakeført, kalt omstøtelse. Reglene varierer avhengig av hvem gaven ble gitt til og når den ble gitt. Små gaver av rimelig omfang er unntatt.AI

Endret 17. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 4 juli 1991 nr. 47.

referert av 2 →

§ 5-3

Vedtak i foretaksorganer om ansvarsfrihet m.m

Vedtak i foretaksorganer om ansvarsfrihet eller om at erstatningskrav ikke skal reises, binder ikke foretakets konkursbo dersom foretaket må antas å ha vært insolvent da vedtaket ble truffet eller konkurs ble åpnet innen ett år etter vedtaket. Erstatningssøksmål må likevel være reist innen ett år etter konkursåpningen dersom slikt vedtak er fattet.

Beslutninger om ansvarsfrihet eller at erstatningskrav ikke skal reises, gjelder ikke for konkursboet hvis foretaket sannsynligvis var insolvent da vedtaket ble tatt, eller hvis konkurs ble åpnet innen ett år etterpå.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).
§ 5-3a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-4

Urimelig lønnsutbetaling m.m. til nærstående

Reglene i § 5-2 om omstøtelse av gaver gjelder tilsvarende for a) utbetalinger til nærstående av lønn, annet arbeidsvederlag eller pensjon, for så vidt angår beløp som åpenbart overstiger det som må anses rimelig under hensyn til det utførte arbeid, virksomhetens inntekter eller forholdene ellers; b) vederlag til nærstående for kjøp, leie eller tjenester, for så vidt angår beløp som åpenbart overstiger det som uavhengige avtaleparter ville ha avtalt.

Utbetalinger av lønn, pensjon eller vederlag til nærstående kan omstøtes dersom beløpet er åpenbart urimelig høyt. Dette gjelder både for utført arbeid og for kjøp, leie eller tjenester.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

Se ogsåDekningsloven § 5-2

§ 5-5

Ekstraordinær betaling

Betaling av gjeld som skyldneren har foretatt senere enn tre måneder før fristdagen, kan omstøtes hvis betalingen er foretatt med usedvanlige betalingsmidler, før normal betalingstid eller med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne, forutsatt at betalingen etter forholdene allikevel ikke fremtrådte som ordinær. Er betaling som nevnt i første ledd skjedd til skyldnerens nærstående, kan den også omstøtes når den er foretatt tidligere, men senere enn to år før fristdagen dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da betalingen skjedde. Betaling som nevnt i første ledd til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er foretatt senere enn to år før fristdagen. Som betaling anses også pantsettelse og overdragelse i sikringsøyemed av enkle fordringer.

Betalinger gjort til kreditorer kan i visse tilfeller omgjøres hvis de var usedvanlige eller svekket skyldnerens evne til å betale. For nærstående, ektefelle eller samboere gjelder egne regler for hvor langt tilbake i tid slike betalinger kan omstøtes.AI

§ 5-6

Motregning

Motregning med en fordring på skyldneren som er ervervet fra tredjeperson ved overdragelse eller utlegg senere enn tre måneder før fristdagen, kan omstøtes i den utstrekning motregningen er skjedd med en fordring som skyldneren hadde da den annen ervervet sin fordring. Det samme gjelder uten hensyn til tidspunktet for ervervelsen, dersom erververen på dette tidspunkt visste eller burde vite at skyldneren var insolvent. Motregning med en fordring på skyldneren kan omstøtes når den er skjedd senere enn tre måneder før fristdagen, eller på et tidspunkt da fordringshaveren visste eller burde vite at skyldneren var insolvent, og motregning under bobehandlingen ville være utelukket etter § 8-1 annet ledd. Tilsvarende gjelder ved motregning med en etterprioritert fordring på skyldneren dersom motregning under bobehandlingen ville være utelukket etter § 8-4.

Regelen bestemmer når det er mulig å omgjøre en motregning av krav mot en skyldner. Dette gjelder særlig hvis kravet er kjøpt fra andre kort tid før fristdagen, eller hvis den som motregnet visste at skyldneren var insolvent.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

Se ogsåDekningsloven § 8-1Dekningsloven § 8-4

§ 5-7

Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld

Pantsettelse eller annen sikkerhetsstillelse som skyldneren har foretatt senere enn tre måneder før fristdagen, kan omstøtes dersom: a) pantet eller sikkerheten er stilt for gjeld som skyldneren har pådratt seg før sikkerhetsretten ble avtalt, eller b) rettsvernet ikke ble brakt i orden uten unødig opphold etter at gjelden ble pådratt. Første ledd gjelder tilsvarende når sikkerhet til skyldnerens nærstående er stilt tidligere, men senere enn to år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da sikkerhet ble stilt. Er sikkerhetsrett som nevnt i første ledd gitt til fordel for skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede, kan den omstøtes dersom rettsvernet er brakt i orden senere enn to år før fristdagen.

Sikkerhet stilt for gammel gjeld kan i visse tilfeller gjøres ugyldig hvis det skjedde kort tid før en fristdag. Det gjelder spesielt dersom sikkerheten ble gitt for gjeld som allerede eksisterte, eller hvis rettsvernet ikke ble ordnet raskt nok.AI

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 5-8

Utlegg

Panterett stiftet ved utlegg hos skyldneren senere enn tre måneder før fristdagen har ingen rettsvirkning overfor boet. Utlegg som skyldnerens nærstående har ervervet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, har ingen rettsvirkning overfor boet, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da utlegget ble gitt. Denne regel gjelder likevel ikke utlegg for forfalt underholdsbidrag til noen som på utleggstiden eller senere ikke har tilhørt skyldnerens husstand.

Visse utlegg kan bli kjent ugyldige dersom de ble tatt i tiden før en konkurs eller lignende fristdag. Dette gjelder særlig utlegg tatt kort tid før fristdagen, eller utlegg til nærstående personer under visse vilkår.AI

referert av 2 →

§ 5-9

Omstøtelse hvor den annen part ikke har vært i god tro

Disposisjoner som på en utilbørlig måte begunstiger en fordringshaver på de øvriges bekostning eller unndrar skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne eller forøker skyldnerens gjeld til skade for dem, kan omstøtes dersom skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen, og den annen part kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig. Disposisjoner som er fullbyrdet tidligere enn ti år før fristdagen, kan ikke omstøtes.

Handlinger som gir en kreditor en urettmessig fordel på bekostning av andre, eller som skjuler verdier for å unngå betaling, kan omgjøres. Dette gjelder hvis skyldners økonomi var svak og motparten visste eller burde visst om dette.AI

referert av 1 →

§ 5-10

Beregning av omstøtelsesfristen ved tinglysing m v

Ved anvendelse av reglene i dette kapittel anses en disposisjon som først oppnår ordinært rettsvern ved tinglysing eller annen sikringsakt, ikke for foretatt før slik sikringsakt er iverksatt. Tilsvarende gjelder for rettsstiftelse ved utlegg.

Når man skal beregne fristen for omstøtelse, regnes en handling som utført først når den er tinglyst eller sikret på annen måte. Det samme gjelder for rettigheter som oppstår ved utlegg.AI

§ 5-11

Virkningen av omstøtelse etter §§ 5-2 til 5-8

Dersom vilkårene for omstøtelse etter §§ 5-2 til 5-8 foreligger, kan boet kreve at den annen part fralegger seg den berikelse han har oppnådd ved den omstøtelige disposisjon. Boet kan likevel ikke kreve tilbakeført det utbytte som den annen part i god tro har vunnet av den mottatte ytelse før kravet om omstøtelse ble gjort gjeldende ved søksmål. Dersom det mottatte helt eller delvis er gått tapt, kan mulig ansvar overfor boet nedsettes eller eventuelt helt falle bort etter regelen i § 5-12 annet ledd første punktum. Når noen av partene krever det, skal oppgjøret skje ved at hver leverer tilbake det mottatte, for så vidt dette er i behold og tilbakelevering kan skje uten urimelig verdispille, idet den nødvendige utligning skjer ved betaling fra en av sidene. Har den annen part overdratt det mottatte til en tredjeperson som kjente eller burde kjenne de forhold ved den annen parts rettserverv som kunne føre til omstøtelse, gjelder første og annet ledd tilsvarende overfor tredjeperson. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for så vidt annet følger av vedkommende bestemmelse om omstøtelse.

Boet kan kreve at en part gir fra seg det man har tjent på en avtale som kan omstøtes. Verdier som er vunnet i god tro før et søksmål, eller som har gått tapt, kan i visse tilfeller holdes utenfor kravet. Oppgjøret skjer normalt ved at hver part leverer tilbake det de har mottatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

Se ogsåDekningsloven § 5-2Dekningsloven § 5-8Dekningsloven § 5-12referert av 1 →

§ 5-12

Virkningen av omstøtelse etter § 5-9

Foreligger vilkårene for omstøtelse etter § 5-9, kan boet kreve at den annen part erstatter boet det tap det er blitt tilføyd ved den omstøtelige disposisjon. Dersom boet forlanger det, skal oppgjøret skje ved at hver av partene leverer tilbake det mottatte, for så vidt dette er i behold og tilbakelevering kan skje uten urimelig verdispille. Boet kan da også kreve at den annen part erstatter ytterligere tap som boet er blitt tilføyd ved den omstøtelige disposisjonen. Dersom den annen part bare har vist uaktsomhet, kan dennes ansvar overfor boet nedsettes eller eventuelt helt falle bort, såfremt betaling av full erstatning under hensyn til den annen parts forhold ville være urimelig byrdefull eller det for øvrig er særlige grunner til det. Den annen part kan likevel ikke stilles gunstigere enn vedkommende ville vært stilt etter § 5-11. Har den annen part overdratt det mottatte til en tredjeperson som kjente eller burde kjenne de forhold ved den annen parts rettserverv som kunne føre til omstøtelse, gjelder første og annet ledd tilsvarende overfor tredjeperson.

Hvis en handling kan omstøtes, kan boet kreve erstatning for tapet. Partene kan måtte levere tilbake det de har mottatt. Ansvar for erstatning kan i noen tilfeller settes ned eller bortfalle ved uaktsomhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

Se ogsåDekningsloven § 5-9Dekningsloven § 5-11referert av 2 →

§ 5-13

Virkningen av omstøtelse for skyldnerens medansvarlige

Når tredjeperson har kausjonert eller stilt sikkerhet for gjeld som skyldneren har betalt, kan fordringshaveren eller boet kreve kausjonsansvaret eller sikkerhetsretten gjenopprettet, dersom: a) skyldnerens betaling er omstøtelig etter reglene foran i dette kapittel, og b) tredjeperson, da denne fikk vite om betalingen, visste eller burde vite at skyldneren var insolvent. Kan sikkerheten ikke skaffes, skal tredjeperson erstatte det beløp som sikkerheten må antas å ville ha innbrakt. Ved betaling av veksel eller sjekk gjelder reglene i § 5-14.

Hvis en person har stilt sikkerhet eller kausjon for gjeld som skyldneren har betalt, kan denne sikkerheten gjenopprettes dersom betalingen kan omstøtes. Dette gjelder hvis den som stilte sikkerheten visste eller burde vite at skyldneren var insolvent.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887).

Se ogsåDekningsloven § 5-14omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-14

Betaling av veksel eller sjekk

Har skyldneren betalt veksel eller sjekk, kan omstøtelse ikke skje overfor den som ved å nekte å motta betalingen ville miste sin rett til å fordre vekselen eller sjekken dekket av andre, med mindre det blir bevist at dekning ikke kunne vært oppnådd hos disse. Derimot plikter den som ville ha båret det endelige tap hvis betalingen ikke hadde skjedd, å betale erstatning under samme vilkår som for omstøtelse dersom betalingen hadde skjedd til ham som fordringshaver.

Betaling av veksel eller sjekk kan i utgangspunktet ikke omstøtes overfor den som ville mistet retten til dekning ved å nekte betaling. Den som ville båret det endelige tapet, må i slike tilfeller betale erstatning.AI

referert av 1 →

§ 5-15

Frist for gjennomføring av omstøtelse

Boets rett til å kreve omstøtelse foreldes ett år fra åpning av konkurs eller forhandling om tvangsakkord. Fristen beregnes fra åpningen av forhandling om tvangsakkord også hvor forhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med konkursloven § 57. Rett til omstøtelse foreldes likevel tidligst seks måneder fra det tidspunkt da boet eller gjeldsnemnda fikk eller burde ha fått kjennskap til de omstendigheter som ligger til grunn for kravet om omstøtelse, begrenset til 10 år fra åpning av konkurs eller forhandling om tvangsakkord. Medkontrahentens rett etter § 5-13 første ledd foreldes seks måneder regnet fra det tidspunkt da medkontrahenten fikk kjennskap til at omstøtelse ville bli gjort gjeldende mot vedkommende. Reglene i første ledd gjelder ikke når boet gjør omstøtelse gjeldende som innsigelse mot anmeldt fordring eller annet krav mot boet.

Reglene bestemmer tidsfristene for når et konkursbo kan kreve at tidligere avtaler eller betalinger skal ugjøres. Det er også regler for når medkontrahenter kan kreve rettigheter etter at en omstøtelse er varslet.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåKonkursloven § 57Dekningsloven § 5-13omtalt i 2 kilder →

Del 2. Kreditorfellesskapet ved insolvensbehandling av bo.

Kapittel 6. Fordringshavernes dividenderett.

§ 6-1

Dividendefordringer

Dividende kan bare kreves av fordringer på skyldneren som er oppstått før åpningen av bobehandlingen.

Kun krav som oppsto før bobehandlingen startet, gir rett til utbetaling (dividende) fra boet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).
§ 6-2

Uforfalte og betingede fordringer

At en fordring ved åpningen av bobehandlingen er uforfalt eller knyttet til en betingelse som ennå ikke er inntrådt, utelukker ikke at den anerkjennes som en dividendefordring. For ikke rentebærende fordringer svares mellomrente for tiden fra åpning av bobehandlingen til den dag da fordringen, uten hensyn til insolvensen, ville ha forfalt. Kongen fastsetter mellomrentens størrelse.

Krav som ennå ikke har forfalt eller som er knyttet til en betingelse, kan likevel godkjennes som krav i et oppgjør. For krav uten renter betales det mellomrente fra bobehandlingen starter til kravet normalt ville ha forfalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 6-3

Regressfordringer

En regressfordring mot skyldneren i anledning innfrielsen av en hovedfordring anses i forhold til boet for å være oppstått samtidig med hovedfordringen.

En regressfordring mot skyldneren regnes som oppstått på samme tid som den hovedfordringen den er knyttet til. Dette gjelder når man ser på fordringen i forhold til boet.AI

§ 6-4

Alle fordringer omgjøres til pengefordringer

Alle fordringer mot skyldneren som går ut på annet enn penger, og som skal dekkes som dividendefordringer, blir omregnet til pengefordringer etter verdiforholdene på fristdagen. Er fordringen oppstått etter fristdagen, blir verdiforholdene ved åpningen av bobehandlingen lagt til grunn.

Krav mot en skyldner som ikke gjelder penger, blir gjort om til pengebeløp. Verdien fastsettes ut fra forholdene på fristdagen eller ved starten av bobehandlingen.AI

referert av 1 →

§ 6-5

Fordringer i fremmed mynt

Når ikke fordringshaveren har krav på at kursen på en tidligere dag blir lagt til grunn, skal fordringer i fremmed mynt omregnes til norsk mynt etter kursen på fristdagen. § 6-4 annet punktum gjelder tilsvarende.

Fordringer i fremmed valuta skal regnes om til norske kroner etter kursen på fristdagen. Dette gjelder med mindre det er avtalt eller bestemt at kursen fra en tidligere dag skal brukes.AI

Se ogsåDekningsloven § 6-4

§ 6-6

Konkursskyldnerens ansvar for restgjelden

En konkursskyldner hefter fortsatt for den del av gjelden som ikke dekkes av den utbetalte dividende.

En person som går konkurs, er fortsatt ansvarlig for den delen av gjelden som ikke blir betalt gjennom utbetalingene i konkursboet.AI

§ 6-7

Utlegg for dividendefordringer

Når ikke annet er bestemt, kan dividendefordring så lenge konkursbehandlingen varer ikke kreves dekket ved utlegg i midler som tilhører skyldneren, men som ikke blir trukket inn i boet.

Kreditorer kan som hovedregel ikke ta utlegg i eiendeler som tilhører skyldneren, men som ikke er en del av konkursboet, for å få dekket sine krav på dividende mens konkursbehandlingen pågår.AI

Kapittel 7. Skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser

§ 7-1

Kapitlets virkeområde

Reglene i dette kapittel kommer bare til anvendelse når ikke annet følger av andre lovbestemmelser eller vedkommende rettsforholds egenart. Reglene i §§ 7-2 til 7-9 kommer heller ikke til anvendelse når annet følger av §§ 7-10 flg.

Reglene i dette kapittelet gjelder med mindre andre lover eller sakenes natur tilsier noe annet. Enkelte av reglene gjelder heller ikke hvis bestemte andre bestemmelser i loven sier det.AI

Se ogsåDekningsloven § 7-2Dekningsloven § 7-9Dekningsloven § 7-10

§ 7-2

Retten til å holde tilbake egen ytelse

Viser det seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale i rett tid, kan den annen part holde sin ytelse tilbake, eller når ytelsen er avsendt fra leveringsstedet, hindre at den blir overgitt til skyldneren eller dennes bo inntil sikkerhet blir stilt for motytelsen. Dette gjelder selv om tidspunktet for skyldnerens ytelse ikke er kommet.

Hvis en part ikke har penger til å betale for sin del av en avtale, kan den andre parten vente med å levere sin vare eller tjeneste. Man kan også stoppe en levering som allerede er sendt, frem til det blir gitt sikkerhet for betalingen.AI

referert av 2 →

§ 7-3

Konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler

Kommer skyldnerens bo under konkursbehandling, har konkursboet rett til å tre inn i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren har sluttet. Konkursboet kan velge om det vil tre inn i en avtale, selv om avtalen har løpt videre etter åpningen av en forutgående gjeldsforhandling. Den annen part kan kreve at konkursboet uten ugrunnet opphold tar stilling til om det vil benytte sin rett. Bestemmelsene i foregående ledd griper ikke inn i den annen parts rett til å påberope insolvensen som opphørsgrunn etter avtalens art. Avtalebestemmelse som gir den annen part en videre adgang til å heve på grunn av skyldnerens insolvens, er ikke bindende for boet.

Når en person eller bedrift går konkurs, kan konkursboet velge om det vil fortsette avtaler der begge parter har plikter. Den andre parten i avtalen kan kreve svar på om boet vil fortsette avtalen. Enkelte avtaler kan likevel avsluttes på grunn av konkursen.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 10 kilder →referert av 5 →

§ 7-3a

Skyldnerens avtaler ved åpning av gjeldsforhandling

Skyldnerens avtaler løper videre etter åpning av gjeldsforhandling. Åpningen gir ikke i seg selv den annen part rett til å heve avtalen med skyldneren. Bestemmelsene i § 7-3 annet ledd gjelder likevel tilsvarende. Har skyldneren misligholdt en avtale om leie av fast eiendom, kan avtalen bare heves dersom begjæring om fravikelse er mottatt hos namsfogden eller tingretten før åpningen av gjeldsforhandlingen.

Avtaler fortsetter å gjelde selv om gjeldsforhandlinger starter. Det gir vanligvis ikke motparten rett til å heve avtalen. For leieavtaler av eiendom kreves det at begjæring om fravikelse er mottatt før forhandlingene åpnet for at avtalen kan heves ved mislighold.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 7-3referert av 1 →

§ 7-4

Virkningen av at konkursboet trer inn

Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. Den annen parts fordring dekkes som massefordring. Er avtalen ved konkursåpningen delvis oppfylt, kan konkursboet kreve å tre inn i avtalen bare for den uoppfylte dels vedkommende. Dette gjelder likevel ikke dersom den annen parts eller skyldnerens ytelse etter avtalen er udelelig eller på grunn av sammenhengen mellom de enkelte deler må betraktes som en enhet. Gjelder avtalen en løpende ytelse til skyldneren, blir konkursboet ved sin inntreden bare forpliktet til å utrede vederlaget for tiden fra konkursåpningen som massefordring.

Når konkursboet overtar en avtale, overtar det også rettighetene og pliktene i avtalen. Krav fra motparten blir da behandlet som en massefordring. Boet kan i noen tilfeller velge å bare overta den delen av avtalen som ikke er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 7-4a

Virkningen av at avtalen løper videre under gjeldsforhandling

Skyldneren er under gjeldsforhandlingen fortsatt forpliktet og berettiget på avtalens vilkår. Skal skyldnerens avtaler omfattes av gjeldsforhandlingen, må den annen part meddeles dette senest ved utsendelsen av forslaget til gjeldsordning. Bestemmelsene i § 7-4 annet og tredje ledd gjelder uansett tilsvarende, slik at den annen parts vederlagskrav ved gjeldsforhandlingens åpning omfattes av gjeldsordningen.

Under gjeldsforhandling gjelder avtalene fortsatt som normalt. For at en avtale skal bli en del av gjeldsforhandlingen, må motparten få beskjed om dette senest når forslaget til gjeldsordning sendes ut.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 7-4

§ 7-5

Plikt til å oppfylle eller stille sikkerhet

Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, eller skal en avtale løpe videre etter åpning av gjeldsforhandling, og er tiden for hel eller delvis oppfyllelse fra den annen parts side kommet, kan den annen part kreve at en tilsvarende del av avtalen oppfylles eller dersom henstand er gitt, at det stilles sikkerhet for slik oppfyllelse. Samme rett har den annen part som har levert en ytelse, dersom ytelsen kunne vært krevd tilbake om konkursboet ikke var trådt inn i avtalen, eller dersom avtalen løper videre etter åpning av gjeldsforhandling. Sikkerhet kan ikke kreves stilt for den del av motytelsen som den annen part allerede har oppnådd rettsvern for. Angår avtalen en løpende ytelse til skyldneren, og skal vederlaget leveres etterskuddsvis for en periode om gangen, skal sikkerheten til enhver tid dekke den først forfalte termin for så vidt denne gjelder tiden etter åpning av konkurs eller gjeldsforhandling. Finner retten at en sikkerhetsstillelse etter reglene i de foregående ledd ikke gir den annen part tilstrekkelig beskyttelse, kan den bestemme at det skal stilles sikkerhet også før den annen parts oppfyllelsestid er kommet eller i videre omfang enn nevnt. Avtaler som skyldneren og den annen avtalepart har truffet om plikt til å stille sikkerhet, kan settes til side av retten dersom de er urimelig tyngende for konkursboet eller skyldneren under gjeldsforhandling.

Hvis et konkursbo eller en person under gjeldsforhandling fortsetter en avtale, kan motparten kreve at avtalen oppfylles eller at det stilles sikkerhet. Retten kan i visse tilfeller bestemme at sikkerhet skal stilles tidligere eller i større omfang.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 7-6

Ekstraordinær oppsigelsesadgang

Selv om avtalen løper videre etter åpning av gjeldsforhandling, kan skyldneren, uansett avtalens bestemmelser om oppsigelse, si opp avtalen med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel. Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, kan det, uansett avtalens bestemmelser om oppsigelse, si opp avtalen med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel. Sies avtalen opp før det etter denne er adgang til det, kan den annen part kreve det tap vedkommende derved lider, dekket som dividendefordring. Ekstraordinær oppsigelse etter første ledd griper ikke inn i den annen parts rett i den utstrekning den er beskyttet ved tinglysing eller på annen tilsvarende måte.

En person i gjeldsforhandling eller et konkursbo kan si opp avtaler selv om avtalen sier noe annet. Det må gis sedvanemessig varsel, eller tre måneders varsel hvis det ikke finnes sedvane. Rettigheter beskyttet ved tinglysing påvirkes ikke.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 7-6 a

Ekstraordinær oppsigelse m.m. under rekonstruksjonsforhandling

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 7-7

Den annen parts hevingsrett

Dersom konkursboet ikke trer inn i skyldnerens avtale, eller ikke oppfyller eller stiller sikkerhet etter § 7-5, kan den annen part heve avtalen. Samme rett til heving har den annen part dersom skyldneren under gjeldsforhandling ikke oppfyller eller stiller sikkerhet etter § 7-5. Mislighold fra skyldnerens side som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen, kan den annen part også gjøre gjeldende som hevingsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende avtale. Har den annen part før åpning av gjeldsforhandling eller konkurs helt eller delvis levert sin ytelse, kan vedkommende for den leverte del bare heve dersom det er tatt gyldig forbehold om tilbakeføring av ytelsen eller dersom ytelsen var en pengeytelse. Den annen part har bare krav på dividende av pengeytelse som skal tilbakeføres på grunn av heving.

Motparten kan heve avtalen dersom konkursboet ikke overtar avtalen eller ikke oppfyller forpliktelsene. Heving kan også skje ved mislighold som ikke skyldes insolvens. Ved leverte ytelser kan heving bare skje for penger eller ved gyldig forbehold.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 7-5

§ 7-8

Den annen parts erstatningskrav

Dersom en avtale faller bort eller blir hevet som følge av at det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs, kan den annen part kreve sitt tap ved at avtalen ikke blir riktig oppfylt dekket som dividendefordring.

Hvis en avtale opphører eller heves fordi det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs, kan den andre parten kreve erstatning for tapet sitt. Dette kravet skal behandles som en dividendefordring.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 7-9

Tilbakeleveringsplikt

Er den annen parts ytelser overgitt til konkursboet etter boåpningen, skal boet levere ytelsen tilbake dersom det ikke trer inn i avtalen etter de foranstående regler. Er den annen parts ytelse overgitt til skyldneren etter åpning av gjeldsforhandling, skal skyldneren levere ytelsen tilbake, foreta kontraktsmessig oppgjør eller stille sikkerhet for slikt oppgjør.

Hvis en part har levert noe til et konkursbo eller en skyldner etter at gjeldsforhandlinger eller konkurs har startet, skal dette leveres tilbake dersom boet ikke overtar avtalen. Skyldneren kan alternativt betale for seg eller stille sikkerhet for oppgjøret.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

referert av 2 →

§ 7-10

Avtale om leie av fast eiendom ved konkurs

Konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i avtaler om leie av fast eiendom som skyldneren har inngått i forbindelse med sin ervervsvirksomhet, dersom skyldneren har tiltrådt bruken før åpningen av bobehandlingen. Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest fire uker etter åpningen erklærer at det ikke vil tre inn og stiller det leiede til utleierens rådighet innen fristen. For øvrig gjelder § 7-6 første ledd annet punktum tilsvarende. Selv om konkursboet erklærer ikke å ville tre inn, må det utrede leien som masseforpliktelse for så vidt angår tiden fra åpningen av bobehandlingen inntil erklæringen kommer frem til utleieren, eller inntil det senere tidspunkt da det leiede blir stilt til utleierens rådighet. Dersom det på eiendommen er eiendeler som inngår i konkursbeslaget, anses ikke det leiede stilt til rådighet før eiendelene enten er fjernet eller abandonert. For øvrig gjelder § 7-6 annet ledd tilsvarende. At skyldneren har misligholdt sin plikt til å betale leie, gir ikke utleieren rett til å kreve fravikelse, med mindre begjæring om fravikelse er mottatt hos namsfogden eller tingretten før åpningen av bobehandlingen. En avtalebestemmelse om at en leieavtale ikke kan overføres sammen med overføring av den virksomhet som drives i lokalet, er ikke bindende for konkursboet.

Konkursboet overtar automatisk leieavtaler for næringseiendom som skyldneren allerede var i bruk av. Boet kan velge å ikke overta avtalen innen fire uker. Utleier kan ikke kreve utflytting på grunn av manglende leiebetaling med mindre kravet ble sendt før bobehandlingen startet.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 23 apr 2004 nr. 18 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1665), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDekningsloven § 7-6referert av 1 →

§ 7-11

Arbeidsavtalers stilling ved konkurs

Konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet. Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest tre uker etter konkursåpningen erklærer at det ikke vil tre inn i arbeidsavtalen. Slik erklæring skal være skriftlig og kan gis samlet for alle arbeidstakere ved skriv til tillitsvalgte eller ved oppslag på arbeidsplassen. Erklæringen skal også opplyse om arbeidstakerens rettigheter og plikter i forbindelse med konkursen. Arbeidstakeren plikter å stå til disposisjon for konkursboet i perioden før konkursboet har tatt stilling til spørsmålet om inntreden i arbeidsavtalen. Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. Fordring på lønn og annen godtgjørelse utredes som massefordring fra og med konkursåpningen. Arbeidstakeren kan likevel si opp avtalen med en måneds varsel. Boet kan med en måneds varsel tre ut av arbeidsavtalen. Dersom boet trer ut av arbeidsavtalen, består avtalen frem til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. Vederlaget utredes da som dividendefordring fra utløpet av en måned etter at boet ga varsel om det ville tre ut av arbeidsavtalen. Har arbeidstakeren utført arbeid for konkursboet i denne perioden, dekkes vederlaget likevel som massefordring. Dersom konkursboet ikke trer inn i arbeidsavtalen, består avtalen frem til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. Vederlaget utredes som dividendefordring fra og med konkursåpningen. Vederlag for arbeid som er utført for konkursboet etter konkursåpningen, dekkes likevel som massefordring. Arbeidstakeren har rett til å ta annet arbeid en måned etter at boet ga varsel som nevnt i annet ledd fjerde punktum om at det ville tre ut av arbeidsavtalen, og i oppsigelsestiden etter tredje ledd. Arbeidstakeren skal tidligst mulig varsle boet om tiltredelse i et nytt arbeidsforhold. Annen inntekt arbeidstakeren har hatt i samme tidsrom går til fradrag i dividendefordringen i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt i skyldnerens tjeneste. Har arbeidstakeren ikke fått annet arbeid, kan dividende bare kreves dersom arbeidstakeren innen 14 dager har meldt seg hos Arbeids- og velferdsetaten som arbeidssøker, forutsatt at vedkommende har hatt mulighet til det. Dividende kan ikke kreves dersom arbeidstakeren ikke tar imot tilbud om passende arbeid. Det svares ikke arbeidsgiveravgift av dividendebetalinger vedrørende lønn og annen godtgjørelse etter arbeidsavtalen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), endret ved lover 21 juni 2002 nr. 24 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 577), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 1 →

§ 7-12

Avtaler om produksjonsavgift

Har skyldneren forpliktet seg til å betale avgift (royalty) av sin produksjon, kan avgiftskravet for produksjon som er blitt påbegynt før åpningen av bobehandlingen og hvor det er foretatt investeringer av betydning, bare gjøres gjeldende som dividendekrav, selv om produksjonen blir fullført eller det produserte solgt av konkursboet eller skyldneren etter åpning av gjeldsforhandling. Konkursboet eller skyldneren må likevel betale fullt ut så meget av avgiften som svarer til den medvirkning den annen part har ydet etter åpningen av konkursen eller gjeldsforhandlingen.

Krav om produksjonsavgift for arbeid påbegynt før en bobehandling startet, regnes som et dividendekrav dersom det er gjort betydelige investeringer. Full betaling gis kun for bidrag som er ytt etter at bobehandlingen startet.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 7-13

Gaver

Retten etter et gaveløfte faller bort dersom giveren åpner gjeldsforhandling eller går konkurs, og gaven ikke er fullbyrdet før åpningen av bobehandlingen. Dersom en fullbyrdet gave blir omstøtt, kan det ikke kreves dividende av gavens verdi.

Et løfte om en gave bortfaller dersom giveren går konkurs eller åpner gjeldsforhandling før gaven er gitt. Hvis en gave som allerede er gitt blir omstøtt, kan man ikke kreve utbetaling for gavens verdi.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 7-14

Avtaler om rett til å tre inn i langsiktige kraftavtaler m.m

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder avtaler om kjøp av kraft der kjøperen driver kraftintensiv, industriell virksomhet som nærmere fastsatt i forskrift gitt av Kongen, og avtalen har en løpetid på syv år eller mer. Avtale om at den som ved kraftavtalens inngåelse har garantert overfor selgeren for kjøperens oppfyllelse av en kraftavtale som nevnt i første ledd, ved mislighold skal kunne tre inn i kraftavtalen, overdra kjøperens kontraktsposisjon til en ny kjøper eller innløse avtalen hos selgeren, kan uten særskilt rettsvernsakt gjøres gjeldende overfor kjøperens bo, enkeltforfølgende kreditorer og senere rettsstiftelser i kjøperens kontraktsposisjon. Slik avtale må inngås senest samtidig med inngåelsen av kraftavtalen. Overskudd etter at garantistens regresskrav med renter og omkostninger er dekket, tilfaller kraftkjøperen, dennes bo eller innehavere av andre rettigheter i kjøpers kontraktsposisjon. Annet ledd gjelder tilsvarende der en garantistiller ved inngåelsen av en kraftavtale som nevnt i første ledd har garantert overfor en långiver for en låneavtale inngått av kjøperen for å forskuddsbetale hele eller deler av vederlaget etter kraftavtalen.

Regelen gjelder langsiktige kraftavtaler for kraftintensiv industri. Den gir en garantist rett til å ta over avtalen, overdra den til andre eller innløse den ved mislighold, uten at dette krever særskilt rettsvern.AI

Endret 14. januar 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 jan 2011 nr. 2 (ikr. 11 feb 2011 iflg. res. 11 feb 2011 nr. 132).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 8. Fordringshavere med særskilt dekningsadgang.

§ 8-1

Motregning. Hovedregel

Den som ved åpningen av bobehandlingen har en fordring på skyldneren som kan meldes i boet, kan benytte den til motregning med dens fulle beløp overfor en fordring som da tilkommer skyldneren, men som inngår i boet. Motregning kan ikke skje dersom motregning på grunn av fordringenes beskaffenhet ville være utelukket selv om skyldneren var solvent. At motfordringen opprinnelig gikk ut på annet enn penger, eller at motfordringen forfaller senere enn skyldnerens fordring, utelukker likevel ikke motregning. Motregning kan imidlertid ikke kreves når skyldnerens fordring var forfalt før boåpningen, mens motfordringen først forfaller etter dette tidspunkt. Er etter foranstående regler motregning utelukket på ett stadium av insolvensbehandlingen, kan motregning heller ikke skje på et senere tidspunkt.

Hvis du har et krav mot en person som går gjennom bobehandling, og denne personen samtidig har et krav mot deg, kan dere i mange tilfeller motregne disse kravene mot hverandre. Det er visse begrensninger for når dette er lovlig.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 8-2

Motregning med krav som har tilhørt tredjeperson

En fordring på skyldneren som er ervervet fra tredjeperson ved overdragelse eller utlegg senere enn tre måneder før fristdagen, kan ikke benyttes til motregning overfor en fordring som skyldneren hadde da den annen ervervet sin fordring. Det samme gjelder uten hensyn til tidspunktet for ervervelsen, dersom erververen på dette tidspunkt visste eller burde vite at skyldneren var insolvent. Overdras en fordring på en insolvent skyldner slik at erververen får rett til motregning, kan boet kreve det tap som motregningen medfører, erstattet av overdrageren, dersom denne ved overdragelsen visste eller burde vite at skyldneren var insolvent og at erververen var i gjeld til skyldneren.

Regelen begrenser når man kan motregne krav som er kjøpt eller tatt utlegg i fra andre. Det er også regler for når den som overfører et krav må erstatte tap for boet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).
§ 8-3

Motregning hvor fordringshaveren har satt seg i gjeld til skyldneren for å kunne motregne

Motregning kan ikke skje når fordringshaveren har satt seg i gjeld til skyldneren under slike forhold at gjeldsstiftelsen i forbindelse med motregningen må sidestilles med en omstøtelig betaling.

Det er ikke lov å motregne gjeld hvis man bevisst har skaffet seg gjeld hos skyldneren for å kunne gjøre dette. Dette gjelder når måten gjelden ble opprettet på kan sammenlignes med en betaling som kan omstøtes.AI

§ 8-4

Etterprioritert motfordring

Etterprioriterte fordringer kan ikke benyttes til motregning, med mindre de vanlige fordringer blir dekket fullt ut eller hovedfordring og motfordring springer ut av samme rettsforhold.

Krav som er etterprioriterte kan som hovedregel ikke brukes til motregning. Unntaket er hvis de vanlige kravene er fullt ut betalt, eller hvis kravene kommer fra samme rettsforhold.AI

referert av 1 →

§ 8-5

Betinget motfordring

Er en motfordring som ellers kunne benyttes til motregning, betinget, må fordringshaveren ved forfall betale sin gjeld til boet dersom betingelsen da ikke er inntrådt. Inntrer betingelsen før boet blir opptatt til slutning, kan fordringshaveren som massefordring kreve utbetalt et så stort beløp at fordringshaveren blir stilt som om motregning hadde funnet sted. Er det når boet opptas til slutning usikkert om eller når betingelsen vil inntreffe, gjelder § 133 første ledd i lov om gjeldsforhandling og konkurs tilsvarende.

Hvis et krav som kan motregnes er betinget, må gjelden til boet betales ved forfall dersom betingelsen ikke er oppfylt. Inntreffer betingelsen før boet avsluttes, kan man kreve utbetalt et beløp som tilsvarer at motregning hadde skjedd.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-6

Erstatning for tapt motregningsrett

Overdrar boet en fordring slik at en fordringshaver mister retten til å motregne, skal boet erstatte det tap han derved lider.

Hvis boet overfører en fordring slik at en kreditor mister retten til å motregne, må boet betale erstatning for dette tapet.AI

§ 8-7

Dividenderetten ved solidaransvar

Dersom flere skyldnere hefter solidarisk, nedsettes fordringshaverens rett til dividende i en skyldners bo ikke ved: 1) avdrag fra en medskyldner som hadde rett til å søke det betalte tilbake fra skyldneren, 2) avdrag ved dividende fra en medskyldners bo, 3) avdrag som fordringshaveren har mottatt fra en medskyldner senere enn tre måneder før fristdagen. Avdraget nedsetter likevel fordringshaverens rett til dividende i det omfang medskyldneren har fått dekket sin regressfordring hos skyldneren, forutsatt at dekningen ikke blir omstøtt. Reglene i denne paragraf gir ikke fordringshaveren rett til i alt å få utbetalt mer enn det høyeste beløp fordringshaveren kan kreve dividende av i en enkelt skyldners bo, heri ikke medregnet mulig dividende etter § 9-7 nr. 1.

Når flere personer er ansvarlige for samme gjeld sammen, påvirker ikke visse betalinger fra medskyldnere retten til utbetaling fra boet til én av skyldnerne. Det er likevel begrensninger for hvor mye man totalt kan få utbetalt.AI

Se ogsåDekningsloven § 9-7referert av 2 →

§ 8-8

Regress mellom solidarskyldnernes bo

Dersom summen av de dividender fordringshaveren kan kreve i de solidarisk forpliktede skyldneres bo, overstiger det beløp fordringshaveren i alt har krav på, skal det overskytende fordeles mellom skyldnerne eller deres bo, slik at de beløp hver enkelt endelig blir belastet med, så vidt mulig svarer til det vedkommende skulle ha båret etter rettsforholdene mellom dem. For øvrig kan det ikke gjøres gjeldende noen regress mot boene.

Hvis en kreditor får utbetalt mer enn det totale kravet fra flere personer som hefter sammen, skal det overskytende fordeles mellom dem. Fordelingen skal så langt som mulig følge de gjeldende rettsforholdene mellom skyldnerne.AI

referert av 2 →

§ 8-9

Dividenderetten hvor så vel hovedfordring som regressfordring anmeldes samtidig

Når en fordring og fordring på regress fra en medforpliktet for samme fordring anmeldes i et bo, skal dividenden beregnes felles for begge fordringer. Den regressberettigede kan bare kreve den del av dividenden som blir tilbake etter at den felles fordringshaver har fått det som tilkommer ham. Har flere medskyldnere slik dividenderett, skal overskuddet etter at den felles fordringshaver har fått full betaling, fordeles mellom dem etter prinsippet i § 8-8.

Når både en hovedfordring og et krav om regress anmeldes i et bo, beregnes utbetalingen felles. Den som har krav på regress får bare utbetalt det som er igjen etter at den opprinnelige fordringshaveren har fått sitt.AI

Se ogsåDekningsloven § 8-8

§ 8-10

Motregning med og sikkerhet for regressfordring

Har en medskyldner sikkerhet i skyldnerens eiendeler for sin regressfordring, og hovedfordringen anmeldes i boet, nedsettes medskyldnerens rett til å benytte sikkerheten med det beløp som utbetales fordringshaveren som dividende av den del av hovedfordringen som svarer til den sikrede del av regressfordringen. Reglene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvor medskyldneren har adgang til dekning ved motregning.

Hvis en medskyldner har sikkerhet eller rett til motregning for et krav, reduseres denne retten med det beløpet medskyldneren får utbetalt som dividende fra boet.AI

§ 8-11

Den innfriende solidarskyldners dividenderett

En skyldner som senere enn tre måneder før fristdagen har innfridd fordringen, har samme dividenderett i en solidarisk medforpliktet skyldners bo som fordringshaveren ville ha hatt, om fordringshaveren ikke hadde fått betaling.

En person som har betalt en felles gjeld for andre, kan overta retten til utbetalinger fra den andre skyldnerens bo. Dette gjelder dersom betalingen skjedde senere enn tre måneder før fristdagen.AI

§ 8-12

Dividendefordelingen mellom innfriende solidarskyldnere

Har flere skyldnere sammen innfridd fordringen, skal den dividende som de kan kreve i de medforpliktedes bo, fordeles mellom dem etter prinsippet i § 8-8.

Når flere personer sammen har betalt en gjeld, skal pengene de får tilbake fra de andre skyldnerne fordeles etter bestemte prinsipper.AI

Se ogsåDekningsloven § 8-8referert av 1 →

§ 8-13

Dividenderetten når fordringshaveren har panterett eller annen sikkerhetsrett i tredjepersons eiendeler

§§ 8-7 til 8-12 får tilsvarende anvendelse i tilfeller der fordringshaveren har panterett eller annen sikkerhetsrett i eiendeler som på fristdagen tilhører tredjeperson.

Reglene for utbetaling av utbytte gjelder også når en kreditor har pant eller annen sikkerhet i ting som tilhører en annen person på fristdagen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

Se ogsåDekningsloven § 8-7Dekningsloven § 8-12

§ 8-14

Dividenderetten når fordringshaveren har panterett i skyldnerens eiendeler

Når fordringshaveren har panterett som boet må respektere, i eiendeler som på fristdagen tilhører skyldneren, kan dividende bare kreves av den del av fordringen som ikke dekkes av pantet. Er pantet overført til panthaver etter konkursloven § 117c, kan dividende bare kreves av den del av fordringen som overstiger den beregnede verdien på overføringstidspunktet. Dersom det ved dividendebetalingen ikke er brakt på det rene hvor stor del av fordringen som vil bli dekket av pantet, skal det, når panthaveren har anmeldt fordringen, foreløpig avsettes dividende av det som overstiger den del av fordringen som det er åpenbart at pantet vil gi dekning for. Hvis fordringshaveren også har panterett i eiendeler som tilhører skyldneren, men som boet ikke kan ha rett til å søke dekning i, gjelder panteloven § 1-12 annet ledd tilsvarende.

En kreditor med pant i skyldners eiendeler kan bare få utbetalt dividende for den delen av kravet som ikke dekkes av pantet. Hvis verdien av pantet er usikker, kan det foreløpig settes til side dividende for det som overstiger den åpenbare verdien av pantet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).

Se ogsåKonkursloven § 117cPanteloven § 1-12referert av 2 →

§ 8-15

Boets rett til å kreve skyldnerens pantebeheftede eiendeler tvangssolgt gjennom namsmyndighetene med utslettende virkning for udekkede pantheftelser

Boet har rett til når som helst å kreve boets pantbeheftede eiendeler solgt gjennom namsmyndighetene med utslettende virkning for udekkede pantheftelser. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6 jf § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6 jf § 11-20 om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke i dette tilfelle. Uten samtykke av de rettighetshavere i pantet som i tilfelle vil bli berørt, kan salg som nevnt i første ledd likevel ikke gjennomføres når det viser seg at boet ikke vil få noen andel av salgsutbyttet, og når dessuten panthaverne enten ikke har rett til dividende i boet eller uttrykkelig har frafalt denne rett, eller når det er på det rene at boet ikke vil kunne gi noen dividende til panthaverne. Første punktum gjelder ikke dersom boet krever tvangssalg for å inndrive lovbestemt pant etter panteloven § 6-4. Reglene i denne paragraf gjelder under konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.

Boet kan kreve at ting med pant i seg blir solgt tvangsmessig via namsmyndighetene. Salget kan slette pant som ikke blir dekket av pengene. Slike salg kan i visse tilfeller ikke skje uten samtykke fra panthaverne.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 23 apr 2004 nr. 18 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1665).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-16Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20Tvangsfullbyrdelsesloven § 12-6referert av 2 →

§ 8-16

Utløsning av panthavere i skyldnerens eiendeler

En fordringshaver som har panterett i skyldnerens eiendeler, og som har tatt skritt til å inndrive sin fordring, plikter når som helst å la seg utløse helt eller delvis av boet. Utløsning eller annen betaling fra boets side gir ikke etterfølgende panthavere opptrinnsrett.

En kreditor med pant i eiendelene til en skyldner må godta at boet betaler for å løse ut pantet. Slik betaling gir ikke andre panthavere rett til å kreve betaling i stedet.AI

referert av 1 →

§ 8-17

Tilbakeholdsrett og annen sikkerhetsrett

Når fordringshaveren har tilbakeholdsrett eller annen sikkerhetsrett som boet må respektere, i eiendeler som på fristdagen tilhører skyldneren, gjelder §§ 8-14 til 8-16 tilsvarende.

Reglene for fordringshavere med særskilt dekningsadgang gjelder også for personer med tilbakeholdsrett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler på fristdagen.AI

Se ogsåDekningsloven § 8-14Dekningsloven § 8-16

Kapittel 9. Rekkefølgen for dekning av fordringer. (Prioritetsreglene).

§ 9-1

Kapitlets gyldighetsområde

Reglene i dette kapittel gjelder under konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.

Reglene i dette kapittelet bestemmer rekkefølgen for hvem som får betalt først ved konkurs eller når et dødsbo som ikke kan betale gjelden sin blir skiftet offentlig.AI

referert av 1 →

§ 9-2

Massefordringer og dermed likestilte fordringer

Foran all annen gjeld skal dekkes rimelige omkostninger ved skyldnerens begravelse. Ved konkurs gjelder dette når dødsfallet har funnet sted før konkursåpningen. Etter fordringer som nevnt i første ledd skal følgende fordringer dekkes foran annen gjeld: 1) omkostningene ved bobehandlingen, derunder rimelige omkostninger påført en rekvirent i forbindelse med begjæring om rådighetsforbud før konkurs dersom begjæringen er tatt til følge, og rimelige omkostninger i forbindelse med begjæring om åpning av konkurs, når ikke begjæringen er avgjort eller tilbakekalt før konkursåpningen, 2) andre forpliktelser påført skyldnerens bo under bobehandlingen. I den utstrekning det er midler til det, dekkes dessuten: 1) omkostningene ved en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller et offentlig skifte av skyldnerens dødsbo; 2) andre forpliktelser påført skyldnerens bo med gjeldsnemndas tillatelse under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller med rettens samtykke under offentlig dødsboskifte; 3) fordringer som nevnt i § 9-4 påført skyldnerens bo under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller under offentlig dødsboskifte, og fordringer som til slik tid er oppstått ved forbrukerkjøp eller andre avtaler med forbruker under fortsatt drift av skyldnerens forretning.

Regelen bestemmer hvilke krav som skal betales først når en skyldner ikke kan gjøre opp for seg. Rimelige utgifter til begravelse har høyeste prioritet, etterfulgt av kostnader ved bobehandling og visse andre forpliktelser.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 9-4omtalt i 14 kilder →referert av 9 →

§ 9-3

Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse

Etter de fordringer som er nevnt i § 9-2, skal følgende fordringer dekkes: 1) Fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, unntatt: a) vederlag som tillitsmann når skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse, b) vederlag til arbeidstaker som har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent, c) vederlag til arbeidstaker som har vært daglig leder, d) vederlag til arbeidstaker som har vært styremedlem, unntatt arbeidstakernes valgte representanter. Unntakene etter bokstavene b-d omfatter vederlag som er opptjent mens arbeidstakeren var i slik posisjon. Vederlag etter bokstav b og d kan likevel gis fortrinnsrett dersom arbeidstakeren sannsynliggjør at han ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften i virksomheten. Når staten har dekket krav på vederlag som nevnt i bokstav c og d etter den statlige lønnsgarantiordningen, jf. lønnsgarantiloven § 1 fjerde ledd nr. 1, eller krav som nevnt i lønnsgarantiloven § 1 fjerde ledd nr. 2, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett. Fordringens forfallstid må ikke ligge lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. Fortrinnsretten er begrenset til lønn i seks måneder. For fordring på annet vederlag enn fast lønn er fortrinnsretten begrenset til det seksdobbelte av det arbeidstakeren gjennomsnittlig har opptjent pr. måned i det siste året før fristdagen eller i den del av dette som arbeidstakeren har vært i skyldnerens tjeneste. Reglene i annet og tredje punktum gjelder likevel ikke for opptjent sluttoppgjør for akkordarbeid. Fortrinnsretten omfatter ikke lønn og annet arbeidsvederlag for oppsigelsestid utover de oppsigelsesfrister som følger av arbeidsmiljøloven § 15-3 første til fjerde ledd, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale som er inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen. Fortrinnsretten omfatter bare det som overstiger annen inntekt som fordringshaveren har hatt i samme tidsrom, i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt i skyldnerens tjeneste. Utbetalte dagpenger under arbeidsløyse etter folketrygdloven kapittel 4 regnes i denne forbindelse ikke som annen inntekt. Offentlig myndighet kan kreve utbetalte dagpenger tilbakebetalt av boet med samme fortrinnsrett som kravet de trer i stedet for. 2) Fordring på opptjent feriegodtgjøring for inntil 30 måneder som tilkommer arbeidstaker som ikke omfattes av nr 1 a-d. Fordringen må ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen, med mindre fordringens forfallstid ikke ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. Feriegodtgjøring av fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag dekkes bare i den utstrekning fordringen har prioritet etter nr. 1 annet, fjerde og femte ledd. For feriegodtgjøring av fordring på lønn og annet arbeidsvederlag opptjent etter fristdagen, må fordringen også ha prioritet etter nr. 1 tredje ledd annet punktum. 3) Fordring på arbeidsgiver på pensjon og på erstatning for tap av arbeidsvederlag. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende likevel slik at det til sammen bare kan dekkes fordringer etter nr. 1 og 3 for inntil seks måneder. 4) Fordring på underholdsbidrag til ektefelle eller barn som gjelder de siste seks måneder før fristdagen. 5) Fordring etter lovgivningens bestemmelser om ansvar for trekk av underholdsbidrag til ektefelle eller barn, når forfallstiden for innbetaling av beløpet ikke ligger lenger tilbake enn seks måneder før fristdagen. 6) Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger vedrørende krav som har fortrinnsrett etter nr. 1 til 5. Fordringer som nevnt i første ledd, har fortrinnsrett selv om forfallstiden ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen dersom fordringshaveren uten ugrunnet opphold: 1) har søkt fordringen inndrevet, men ikke har nådd å skaffe seg utlegg som boet må respektere, eller 2) har tatt skritt som nevnt i konkursloven § 63 for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksomhet, men ikke innen fire måneder etter forfallstid har nådd å fremsette konkursbegjæring som blir tatt til følge. De fordringer som har fortrinnsrett etter denne paragraf, har innbyrdes lik rett.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 1988 nr. 21, 10 apr 1992 nr. 42, 15 mai 1998 nr. 27 (ikr. 1 jan 1999), 21 juni 2002 nr. 24 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 577), 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609, etter sin ordlyd, formentlig ved en inkurie, tilføyer endringsloven et fjerde ledd, her er det satt som første ledd nr. 1 fjerde ledd), 21 des 2005 nr. 120 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1604), 14 des 2012 nr. 80 (ikr. 1 jan 2013, se endringslovens VIII), 19 des 2014 nr. 74.

Se ogsåDekningsloven § 9-2Lønnsgarantiloven § 1 første leddArbeidsmiljøloven § 15-3 første leddKonkursloven § 63referert av 14 →

§ 9-4

Fortrinnsberettigede fordringer av annen klasse

Etter de fordringer som er nevnt i §§ 9-2 og 9-3 skal følgende fordringer dekkes: 1) fordring på skatt til stat eller kommune av formue eller inntekt; 2) fordring etter lovgivningens bestemmelser om ansvar for skattetrekk; 3) fordring på merverdiavgift; 4) fordring på trygdeavgift til folketrygden. Fordringenes ordinære forfallstid må likevel ikke ligge lenger tilbake enn seks måneder før fristdagen. For forskuddsskatt for personlige skattytere, jf. skattebetalingsloven kapitlene 5 og 6, er fristen to år. For forskuddsskatt for upersonlige skattytere, jf. skattebetalingsloven kapittel 6, er fristen ett år. Fortrinnsretten omfatter ikke skatt som er eller kunne vært fastsatt ved endring av skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven kapittel 12. De fordringer som har fortrinnsrett etter denne paragraf, har innbyrdes lik rett. For å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19 kan departementet i forskrift gjøre midlertidig unntak fra fortrinnsretten etter denne paragrafen. Unntak kan gjøres helt eller delvis, herunder begrenses til rekonstruksjon etter midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.

Bestemmelsen fastslår hvilke skatte- og avgiftskrav som skal betales etter visse andre prioriteter. Det gjelder krav om skatt, merverdiavgift og trygdeavgift. Fordringene i denne klassen har lik rett innbyrdes.AI

Endret 28. juni 2002 · i kraft 28. juni 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 des 1988 nr. 97, 17 des 1993 nr. 122, 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 28 juni 2002 nr. 51, 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 7 mai 2020 nr. 38 (ikr. 11 mai 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 947), 30 april 2021 nr. 28 (ikr. 15 mai 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1334).

Se ogsåDekningsloven § 9-2Dekningsloven § 9-3 første leddomtalt i 10 kilder →referert av 10 →2 forskrifter →

§ 9-5

Fortrinnsrett ved overdragelse av fordringer

Når en fortrinnsberettiget fordring går over til en ny fordringshaver, følger fortrinnsretten med. Beløp som er trukket i fordring med fortrinnsrett etter § 9-3 og som gjelder fordring som nevnt i § 9-4, har likevel bare fortrinnsrett etter § 9-4. Reglene i foregående punktum gjelder ikke trekk som boet foretar. Ved innfrielse av fortrinnsberettigede fordringer går fortrinnsretten over på det regresskrav som innfrieren måtte få.

Hvis en fordring med fortrinnsrett blir overdratt til en ny eier, følger denne retten med. Ved innfrielse av slike fordringer går fortrinnsretten over på det regresskravet som den som betalte får.AI

Se ogsåDekningsloven § 9-3 første leddDekningsloven § 9-4

§ 9-7

Etterprioriterte fordringer

Etter alle andre fordringer skal følgende fordringer dekkes i nedennevnte rekkefølge, idet fordringer nevnt under samme nummer har innbyrdes lik rett: 1) a) Rente som etter åpning av bobehandlingen påløper på fordring som nevnt i §§ 9-3, 9-4 og 9-6. Utregningen skjer etter samme rentefot for alle krav. Renten fastsettes av Kongen. b) Fordringer som nevnt i § 6-2 annet ledd. c) Den del av en fordring som tilsvarer en tilsagt rabatt i tilfelle hvor vilkårene for å oppnå rabatt ikke er oppfylt. For kontantrabatt gjelder dette bare den del av rabatten som overstiger 2 pst. av fordringens beløp. 2) Fordring som etter avtale skal stå tilbake for de øvrige fordringshaverne, når ikke annet følger av avtalen. 3) Fordring som av annen grunn enn nevnt i denne paragraf skal stå tilbake for de øvrige fordringshavere. 4) a) Fordring på tilleggsskatt pålagt som følge av uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og annen skatte- eller avgiftsfordring av tilsvarende art. b) Tvangsmulkt fastsatt med hjemmel i lov, straffebot, disiplinærbot, konvensjonalbot i den utstrekning den ikke er erstatning for lidt tap, samt inndragning. 5) Fordring ifølge gaveløfte.

Bestemmelsen fastsetter hvilke krav som skal betales sist ved en bobehandling. Den lister opp ulike typer krav, som renter etter oppstart, visse skattekrav og bøter, og bestemmer hvilken rekkefølge disse skal dekkes i.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåDekningsloven § 9-3 første leddDekningsloven § 9-4Dekningsloven § 9-6Dekningsloven § 6-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er fristdagen ved gjeldsforhandling?

Fristdagen er hovedsakelig den dagen tingretten mottok begjæringen om åpning av gjeldsforhandling. Det finnes også regler for når fristdagen er knyttet til en tidligere konkursbegjæring.

Åpne § 1-1
Hva er fristdagen ved en konkurs?

Bestemmelsen forklarer hvilken dato som regnes som fristdagen når en konkurs åpnes. Som hovedregel er dette dagen da begjæringen om konkurs kom inn til tingretten, men i visse tilfeller kan fristdagen være knyttet til tidligere begjæringer, gjeldsforhandlinger eller skyldnerens død.

Åpne § 1-2
Hva er fristdagen ved offentlig skifte av insolvent dødsbo?

Bestemmelsen fastslår hvilken dag som regnes som fristdag i ulike situasjoner. Dette gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, tvangsoppløsning av selskaper og samvirkeforetak, samt ved avvikling av disse.

Åpne § 1-3
Når regnes en konkurs som åpnet?

Bestemmelsen forklarer når ulike typer bobehandlinger regnes for å ha startet. Tidspunktet avhenger av om det er snakk om gjeldsforhandling, tvangsakkord, konkurs eller skifte av dødsbo.

Åpne § 1-4
Hvem regnes som nærstående personer?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nærstående i denne loven. Dette inkluderer familiemedlemmer, personer med spesielle bånd, samt sammenhenger mellom personer og virksomheter basert på eierskap, inntekt eller ledelse.

Åpne § 1-5
Hvilke situasjoner gjelder reglene i kapittel 3 og 4 for?

Denne bestemmelsen forklarer hvilke deler av loven som gjelder i ulike situasjoner, som ved utlegg, konkurs og gjeldsforhandling. Den bestemmer også hvordan regler for konkurs skal brukes ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo.

Åpne § 1-6
Hvem kan kreve unntak for bolig og vanlig innbo?

Reglene i dette kapittelet bestemmer når ulike bestemmelser kommer til bruk ved utlegg, konkurs, gjeldsforhandling og skifte av dødsbo. Ektefelle og barn kan i visse tilfeller kreve unntak for bolig og innbo, eller andre verdier dersom skyldneren er død.

Åpne § 2-1
Hvilke ting kan kreditorer ta for å få betalt?

Hovedregelen er at de som har krav på penger fra en skyldner, kan få dekning fra alt skyldneren eier på tidspunktet for beslag. Dette gjelder alle verdier som kan selges eller gjøres om til penger.

Åpne § 2-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2011

  6. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 55 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)

Stortinget · 1. juni 2026

Innst. 294 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2026

Innst. 310 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2022

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Vis alle 23 kilder
Innst. 166 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i vergemålsloven m.m.

Stortinget · 16. februar 2016

Lovvedtak 13 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i folketrygdlova og einskilde andre lover

Stortinget · 8. desember 2014

Innst. 81 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon)

Stortinget · 4. desember 2014

Lovvedtak 30 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover �

Stortinget · 10. desember 2012

Innst. 127 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2012)

Stortinget · 4. desember 2012

Innst. 4 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker

Stortinget · 20. november 2012

Innst. 4 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2012 – lovendringer

Stortinget · 18. november 2011

Innst. 430 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv.

Stortinget · 10. juni 2011

Innst. 4 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer

Stortinget · 19. november 2010

Innst. 351 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 11. juni 2010

Lovvedtak 60 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Stortinget · 8. juni 2010

Innst. 311 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 3. juni 2010

Lovvedtak 41 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova)

Stortinget · 11. mars 2010

Innst. 176 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 4. mars 2010

Innst. 4 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 20. november 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

11 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Dekningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.